‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

8/21/2023

Sigrid Bonde Tusvik - "FÅ DEN FIT*A DI OPP!"

I denne episoden av "Er det noe liv?" snakker Sigrid Bonde Tusvik og programlederen om graviditet, fødsel, morsrollen og livet som småbarnsmor. De deler personlige erfaringer, anekdoter og meninger, og diskuterer utfordringene og gledene ved å få barn. Samtalen er humoristisk og ærlig, med innslag av både alvor og latter.

00:00

I denne podkastepisoden diskuterer de livets gleder, generasjonsforskjeller og foreldreskapens utfordringer med humor og refleksjon.

04:21

I denne episoden diskuteres utfordringene og realitetene ved å bli mor, inkludert opplevelser og samfunnsforventninger.

10:11

Graviditet og fødsel er en personlig og utfordrende opplevelse, med viktigheten av å forberede seg og dele erfaringer.

23:08

Fødselen og morsrollen skaper en dypere forståelse av kjærlighet, og det er viktig å omfavne instinktene og prosessen.

36:04

Podkasten diskuterer viktigheten av å involvere barn i voksensamtaler og hvordan dette skaper gode minner og relasjoner.

Transkript

Nemnt i episoden

Sigrid Bonde Tusvik

Komiker, hovedgjest i podcasten. Hennes erfaringer med graviditet og fødsel er sentralt i samtalen.

Er det noe liv?

Podcastens navn. Tittelen reflekterer temaet om livets store spørsmål, inkludert morsrollen.

Bookbit

Sponsor for podcasten. Lydbøker app nevnes flere ganger, med tilbudskode.

MeToo

En bevegelse nevnt i en anekdote om en sommerjobb på Stord. Det illustrerer en endring i sosiale normer.

Fødselsdepresjon

Nevnt i en diskusjon om utfordringene for moderne kvinner. Det illustrerer en potensiell konsekvens av mangel på støtte.

Spekemat

Nevnt i en anekdote om et møte med farmors gamle holdninger. Det illustrerer generasjonsforskjeller.

Stord

Sted hvor Sigrid Bonde Tusvik hadde en sommerjobb. Nevnt i en anekdote.

Oslo

Byen nevnes i sammenheng med gjennomsnittsalder for førstegangsfødende.

Grunløkka

Område i Oslo nevnt i sammenheng med fødselsdepresjon. Det antyder en spesifikk kontekst.

Therese Johaug

Nevnes som eksempel på utholdenhet i sammenheng med fødsel. Det illustrerer vanskelighetene ved fødsel.

Marit Bjørgen

Nevnes som eksempel på utholdenhet i sammenheng med fødsel. Det illustrerer vanskelighetene ved fødsel.

TV2

TV-kanal hvor Sigrid fødte sitt første barn. Nevnt i en anekdote.

TVNorge

TV-kanal nevnt i sammenheng med fødselsopptak. Det illustrerer hennes medieprofil.

Elina Kranz

Nevnt i en humoristisk anekdote. Det illustrerer hennes tanker under graviditet.

Elinie Meister

Nevnt som eksempel på en kjent person som har født. Det illustrerer hennes tankegang under fødsel.

Kardashian

Familie nevnt som eksempel på kjente personer som har født. Det illustrerer hennes tankegang under fødsel.

Der krepsene synger

Bok anbefalt av Bookbit. Det er en del av sponsorbudskapet.

Det ender med oss

Bok anbefalt av Bookbit. Det er en del av sponsorbudskapet.

Triana Iglesias

Nevnt i en anekdote om hva man kan gjøre med morkaken. Det er en del av samtalen om fødsel.

Truls Svendsen

Nevnt i en anekdote om hva man kan gjøre med morkaken. Det er en del av samtalen om fødsel.

Jenny Skavlan

Nevnt i en anekdote om hva man kan gjøre med morkaken. Det er en del av samtalen om fødsel.

Jonas Dømmer

Nevnt i sammenheng med barna som kjenner kjente personer. Det illustrerer hennes karriere og omgangskrets.

Henrik

Hennes eksmann, nevnt i en positiv kontekst. Det illustrerer hennes personlige liv.

Marius Torkelsen

Nevnt i sammenheng med å få barn. Det er en del av samtalen om å få barn.

Lisa Tønne

Nevnt i en anekdote om å se inn i barnets øyne. Det er en del av samtalen om morsrollen.

Groenilander

Nevnt som kilde til råd om amming. Det er en del av samtalen om amming.

RDK

Nevnt i en anekdote om en festival hvor hun deltok med barn. Det illustrerer balansen mellom karriere og familie.

Stendefestivalen/Deluxefestivalen

Festival hvor hun deltok. Nevnt i en anekdote.

Deltakarar

guest

Sigrid Bonde Tusvik

host

Programleder (ukjent navn)

Sponsorar

Bookbit

Poeng

MeToo har ikke kommet til Stord.

En humoristisk kommentar om manglende fokus på MeToo på Stord.

Å bære fram barn er et offer for hele samfunnet.

Et kontroversielt utsagn om morsrollen og samfunnets forventninger.

Det er farligere å føde enn å være i krig.

Et sterkt utsagn som understreker fødselens risiko og utfordringer.

Amming er litt ekkelt.

En upopulær mening om amming.

Italienske unger er bråkete barn.

En humoristisk generalisering om italienske barn.

Påstandar

Gravide kvinner spør ikke hverandre om råd.

Et påstand om manglende kommunikasjon mellom gravide kvinner.

Det er viktig å ha dårlig samvittighet som mor.

Et kontroversielt utsagn om viktigheten av dårlig samvittighet i morsrollen.

Mammaer er de fineste menneskene.

Et subjektivt utsagn som hyller morsrollen.

Lignende

Lastar

En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er livet død.

Er det noe liv, Sigrid Båndtisvik? Ja da. Du ser veldig levende ut. Oi, så hyggelig, takk. Ja, du gløder. Åh, du tror jeg var gravid, sier du? Ja. Ja, den der gravidgløden vet jeg ikke om er helt sånn, altså. Jo da. Det er bare du som, du ser den ikke. Du går jo rundt og strever. Ja,

Vi andre synes at du er søt. Vi kjenner jo ikke hverandre så godt, men vi har vært litt i samme bransje på en måte. Men husker du første gang vi møttes? Var vi drita? Var du tre år? Ja, det kan også være. Var jeg drita? Det er mulig. Det kan godt være et tilfelle.

Fordi du kjenner jo litt min far også. Ja, han har jeg hengt mye med. Det var faktisk i 2009 så jobbet jeg på Stord, min første sommerjobb, med å servere øl. Og du var på scenen og hadde revvi. Ja! Så det var veldig gøy. Det var liksom tiden på Stord, det var før MeToo-husket. Så alle de mannfolkene drev å stappe og sånne der hundrelapper i benene mine. Og så drev de å smekke meg på rumpa også. Ja, det var en fin tid. Det var jo på den tiden man hyggeligvis

Hygget seg med det. Jeg tror ikke MeToo har kommet til Stord, Emma. Nei, det er sant. Jeg elsker Stord, ja. Stord er helt nylig. Jeg var her forrige helg, faktisk. Hun søkte farmor. MeToo-farma da? Nei, men hun er nok på MeToo. Hun er gammel. Hun har mye gamle holdninger, for å si det sånn. Og en av de er at hun ble kjempesur på meg for jeg ikke ville spise spekemat. Det kan du jo ikke gjøre. Nei, og hun spurte meg fire ganger i løpet av helgen om jeg ville ha øl. Eller hvitvild. Iskald.

Vil du ha ett glass? Nei, farmor, jeg er gravid. Ja, ja, ja, det går bra. Så er det sånn deres generasjon, dere er så redde. Farmor, hun er jo fra en tid der man fødte minst fire barn. Ja, det gjorde hun jo også. Og da kunne man miste to i spekersynke dødfødsel, men det gidde man ikke da.

Nei, hun er veldig sånn Nå er vi så gamle Når vi blir gravide Vi må faktisk være jævlig nøye Hvor gammel er du? 33 Ja, ikke sant? Du er nesten på merke på Oslo gjennomsnittet Jeg er ikke det, jeg er rundt 34 jo

Det er sjukt. Det er ikke sjukt, det er veldig smart. Er du enig i det at generasjonen vår er litt mer redde? Ja, altså det er jo at vi ikke føder ni barn da. Det er jo også litt fordi vi liksom koser oss litt med å dyrke det med andre politiet også da. Og så er det jo også fordi at, som sagt, vi er mye eldre enn bestforeldregenerasjonen. Så vi har liksom ikke energien til dette. Nei.

Og så er det jo også mye kulere at man faktisk stiller litt krav til foreldre, mens dine foreldre, der var det litt sånn hippie, og kult å være litt sånn hippie,

Vi bare tar med ungen vi. Vi bare tar med ungen i begravelse vi. Så bare gråter den ungen gjennom en begravelse. Mens nå synes jeg sånn, de som har med barn i begravelse, de er syke i huet, de bør stemmes ut av samfunnet. Fordi du har et lite barn, og da trenger det ikke være begravelse. Da må du trille utenfor kirken eller krematoriet. Og så kan du se begravelsesfølget ut. Og så i brylluper, så kan man ikke ha med spebarn inn. Du hører et lite eeeh!

Så mener jeg, du som forelder skal reise deg opp og si, jeg skjønner at dette er ikke vår tid. Nå går vi ut og lar dere som ikke har barn få oppleve dette på en fin og verdig måte. De som unner at alle skal høre barnet gråt, de er store egoister og tror at alt som er født er et under, og det må du veldig huske på, Nora.

holde deg unna folk når barnet ditt gråter, for det er ikke noe hyggelig for oss andre. Jeg er veldig enig i det du sier, men så er jeg også på den der at den innstillingen man hadde før at barnet skal være med meg i mitt liv, at ikke barnet skal ta ved mitt liv, hvis du skjønner. Men det har jeg alltid fulgt. Ja.

Altså mine barn har alltid vært med i mitt liv. De har vært på alle turnéer. Jeg har spilt til en uke før jeg fødte på scenen, og så er jeg født. Og så lagde jeg jo et TV-program mens jeg fødte første barn. Da var jeg på jobb til og med når jeg fødte. Altså alle timer ble filmet, også etterfødsel i mange måneder etterpå. Så mine barn har alltid vært med meg. Det er ikke noe... Det er helt rått da. Ja, ja. Og det kan man bare gjøre.

Men du må ta hensyn til de rundt. Det er ikke et under, det er ikke verdens viktigste ting at du har fått barn. Det er sant. Men vi er jo kanskje mer bekymret, kanskje fordi vi også er eldre da, som du sier. Vi er ikke mer bekymret, det er jo bare at de fikk jo hvite ting. Altså, de snakket jo med sine mødre og bestemødre som ga dem råd. Mens hvis du spør din mor nå, så sier hun «jeg husker ikke».

Mens i gamle dager så dyrket man jo, i gamle, gamle dager så fikk jeg sikkert ikke gravide kvinner bære bøtter.

De ble bare lagt på en gulleseng, til og med omtrent de som jobbet hardest, ble dyrket under graviditeten og pustet med. Og etter fødselen så kom jo alle inn og hjalp og hjalp, sånn som veldig mange steder i verden. Mens kvinner nå sitter i hver sin studieleilighet på Grunløkka med full fødselsdepresjon, og skjønner ikke hva som har skjedd. Nei.

Og det er fordi vi ikke spør hverandre. Så dette er veldig bra at du har en podcast, hvor folk kan høre på et podd, fordi det finnes ikke noe annet måte å lære ting på enn av andre som har født. Jeg har mange spørsmål til deg, så det er jo fint. Fyrløs! Hva er ditt forhold til barn? Jeg liker mine egne barn best. Jeg hadde en følelse på at du også var sånn som meg. Jeg håper at jeg liker mitt eget barn, fordi jeg er ikke glad i barn selv.

Jeg liker ikke når det blir sånn presset på meg. Jeg har ikke noe behov for å holde barnet til folk. Jeg synes det er mye snørre og mye mas og sånn. Det er ekkelt at de gulper de minste, og det er kjempekkelt. Og så snørrer de de som er over ett år, og så er de kjempeskumle de som er tre år. Ja, de er veldig skumle. Ja, da bare tenker du, det er jo dritskummelt. Ikke komme...

fikk noen bomber mot meg så det er jeg helt enig med, du kommer til å bli glad i barnet ditt men kanskje ikke med en gang du kommer ikke til å kjenne sånn enorm forelskelse med en gang men når det er tre måneder da begynner jo vi andre å synes de er søte da begynner du å bli glad i dem fordi de er søte men i starten strever du så mye men du elsker jo barnet ditt du hadde jo hoppet ut av et vindu og alt mulig for den

Var du veldig babyfysende når du fikk ditt første barn? Var det liksom planlagt at du... Jeg hadde planlagt å få barn. Men jeg var som deg, fikk sjokk og følte meg alt for ung. Jeg sa til mamma, jeg bør kanskje ta abort. Hun sa, ja, du er jo 32. Og du fødde jo når du er 33, så det kan gjøres at du kan beholde det. Men jeg visste jo at jeg ville ha to barn. Så jeg på en måte følte at klokka tikket. Ja.

Og så fikk du en av hver, hvert skjønn? Ja, det var jeg litt lei meg for, men nå elsker jeg det. Hæ? Det er jo perfekt. Er det ikke det alle vil ha? Nei, jeg vil ha to jenter. Du vil ha to jenter, ja. Er første mann vår gutt? Nei, første kvinne er kvinne. Men du har jo flere barn. Er det sant man har en favoritt? Du har en favoritt i løpet av et døgn om hverandre.

Altså du tenker, herregud, du er så søt, og så plutselig blir den andre litt søt, så tenker du, herregud, du er søte. Og så er de jo forskjellige, men så elsker du dem. Jeg har jo barn som elsker hverandre helt. De får ikke nok av hverandre. Så fint. Og det har jeg virkelig jobbet aktivt for, at de skal elske hverandre. Så det høster jeg nå, og er veldig fornøyd med meg selv, fordi jeg vet at jeg har lagt inn masse arbeid

rundt det at de skal elske hverandre. Nettopp fordi han ble gutt til han minste, og jeg var veldig redd for at gutt og jente bare var sånn, jeg driter i deg. Så da har jeg liksom tvunget dem sammen som et tvillingpar. Hvor stor aldersforskjell er det mellom dem? Tre år.

Det er fint da. Men hvordan var du gravida? Følte du deg som en prinsesse som ble sånn, jeg bærer på din sønn, jeg skal ha en Tesla liksom. Du skal ha krav? Ja, jeg synes jo det er et offer for hele samfunnet at vi gidder å bære fram barn, det må jeg bare si. Jeg synes jo, og det er, jeg gleder meg til at jeg skal snakke med deg etter at du har født, fordi da vil du og jeg se på resten av

menneskene på denne jordkloden med et annet blikk sammen og si herregud de skjønner jo ingenting der når du har født barn uansett hvor jævlig fødsel eller enkel fødsel du har så er du i klubben og uansett om det er levende eller døtt barn du er i klubben og det er de andre skjønner ingenting

Du føler at du har offret så mye for menneskeheten. Og du har jo også forurenset for jordklodene. Så du har jo fucka det opp. Men nå har jo Erna som sier at vi skal få barn. Ja, men det er bare i Norge da. Men ellers på kloden så er det ikke så veldig miljøvennlig. Nei, men da er du i en klubb. Og den klubben gleder jeg meg til at du og jeg skal...

snakke om når du har født. Ja, det blir spennende. Det er et egoistisk valg å få barn, og du er dessverre kvinne, så du må dessverre da bære det barnet. Og det er jo

Det eneste jeg er sur for er på en måte at vi ødelegger kroppene våre, og så er det en partner som ikke har fått ødelagt kroppen sin, som liksom også synes at småbarnsperioden er slitsom, for eksempel. Og det synes jeg er helt vanvittig. Det er skikkelig sånn offer, føler jeg, å være gravid, og det er tungt.

og slitsomt helt på slutten. Og så er det jo andre gang graviditeten er jo liksom, og de der som da fødder tre og fire, det er veldig tungt, men samtidig så synes jeg ikke du skal gå rundt og du må kjøpe, du må gjøre det, du må løfte det. Jeg synes jo det er litt kult med skandinaviske kvinner, som liksom jobber på og står hele tiden, de føder og

Og man skal jo huske på at gravide kvinner i resten av verden, og i alle tider, har båret mye tyngre enn det vi gjør. At du sitter foran en skjerm og er litt sliten i løpet av dagen og er trøttere enn vanlig, det er på en måte forventet i en graviditet, mens du kunne ha båret og ploget et jorde med et esel og høygravid også. Noen må fortsatt gjøre det. Men jeg synes jo ikke mennesketyret i Norge skal gå rundt og si at man er sliten nå.

Nei, det er jo... Du har lov til å kjenne på det også litt, men da kan du sove litt da, i stedet for å...

Se på Netflix. Jeg har jo alltid vært livredd for fødsel. Før jeg ble gravid, egentlig. Egentlig etter jeg ble gravid, så har jeg faktisk litt mindre bekymring for det. Det er veldig rart. Jeg trodde jeg skulle gå rundt og ha panikkangst hver dag. Ja, men det tror jeg er rett og slett at du er gravid. Kroppen forbereder deg. Du vet at du må gjennom du ansett. Ja, nå er det for sent, liksom.

Men jeg så en film i går, hvor det var en fødesscene, og da må jeg bare spole over, for jeg takler ikke de der skrikene. Det er så dramatisk med å høre skrikene, og mannen svimer av, og det er kaos. Og så har jeg en veninne som akkurat fødte, og hun var helt sånn der...

Hun drev å skrek sånn der, vet du hva, vi bare glemmer unge, vi glemmer meg, bare drep meg. Bare drep meg nå, liksom. Og de sykepleierne bare sånn, nei, det kan vi dessverre ikke gjøre. Hun bare sånn, ja, men jeg gidder ikke mer. Hvordan var din fødsel? Nei, altså, jeg fødte jo på TV2, da. Så min fødsel var jo

ganske fin i klippen, men den var nok mer bråkete live. Skrek du mye? Ja, jeg stønnet mye. Grunnen til at jeg lagde TV-programmet var jo at det overrasket meg at gravide kvinner ikke spør andre kvinner som har født, eller andre kvinner som da er gravide, liksom om alle råd hele tiden.

Det er fordi man får som regel skrekkehistorier, da. Ja, og det bør man få. For det er litt sånn naivt å tro at naturen går sin gang, og dette er bare på instinkt. For sånn er det liksom ikke. Og du sitter og googler altså alt i hele verden. Du googler alt. Hver dag sitter du og googler ting som du lurer på, og som du ikke husker, og som holder på. Mens...

Så plutselig blir du gravid og skal gjøre det farligste et menneske kan gjøre, uavhengig om du er mann eller kvinne. Det er farligere å føde enn å være i krig. Og da googler du ikke. Og da spør du ingen. Da tenker du, dette skal gå lett som en plett. Her skal jeg ikke spørre om noen råd. Mens du godtar, altså når du googler, så godtar du veldig mange forskjellige svar.

mens du blir rasende som gravid for at du får så mange råd og det er så mye greier det er bare sånn det er noe du skal google du skal være en åpen google-søkemotor og du skal ta imot alle

alle råd, og du trenger ikke å gjøre alle rådene, for du gjør jo ikke alt det du du godtar ikke alle fake news du får på Google, men du må være interessert i å gjøre den verste jobben et menneske kan gjøre og du må forberede deg helt vanvittig, og det er en maraton, det er en femmil og du bør være Therese Johau eller Maret Bjørgen du må se på det som en

En kamp, og da vinner du.

Det er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv, er fødding. Altså, nummer en, jeg var jo helt oppsett på at jeg kom til å bli lam hvis jeg fikk et epidural, fordi man blir jo helt fucka gjerne når du er gravid. Tok du epidural? Nei, fordi jeg er veldig lik min mor i kropp, så jeg var helt sikker på at jeg kom til å føde helt likt som henne, og da fødde vi såpass fort at vi ikke får epidural. Du får jo, de vil jo helst unge og epidural, og pappa har en tante som blir lam av.

av epiduralen. Så da, når jeg ble gravid, så hadde jeg helt hengt på at jeg kommer til å bli lam av epiduralen, så det ville jeg ikke, for da så jeg for meg at Elina Kranz måtte trille meg opp i rullestol med sånn rampe på klubbscenen. Altså helt, jeg drømte om det hver natt. Fordi sånn er hjernen når du er gravid, ikke sant? Da lager du masse scenarier. Så da bestemte jeg meg tidlig for at jeg skal ikke ha epidural, og hele tiden sa jeg til meg selv, Elinie Meister er også født, så dette skal gå bra. Og Kardashian's.

alle de dumme menneskene i hele verden har fatt. Du skal klare dette. Og

Og så satte jeg meg inn, selvfølgelig på den andre TV-programmen da, inn i hvordan man skal føde. Altså, jeg gjorde så mye forberedelser, og de aller beste rådene jeg fikk var selvfølgelig da, ikke knytte hendene dine, fordi rien gjør jo at det er så vondt, og du har aldri kjent den smerten noen gang, for den kommer inni fra utover, og det varer og varer, og du vet at det skal bli bare verre og verre og verre og verre, det kommer sånn pressriger, og det er fire faser i en fødsel, den roligere fasen, der du kan se omtrent en liten film,

så kommer da de to grusomme fasene, altså den siste fasen, det er da du roper, jeg dør, dere må drepe meg, og da vet alle sykepleierne og jordmødrene, nå er du snart ferdig med å føde. Og så, jeg ble så rasende av at vi kvinner må gjøre dette, fordi du får ikke forklart

til noen andre hvordan din rie var, og det er bare din kropp som får oppleve det. Så du har veninner som sier sånn, herregud, det var jo ikke noe vanskelig å føde. Og så er det noen kvinner som bare, jeg krabbet opp etter veggene og var, jeg hang opp ned i taket og skrek og klorte mamma min. Og altså...

Og alle har sin private smertegrense. Du har bare din smerte. Så neste gang jeg fødte, og da hadde jeg jo sett den føddingen min første gang så mange ganger i klippen i det TV-planet, at jeg husket den rien så godt. Jeg grudde meg så mye.

Mye. Og det gikk jo så mye dårligere på andre fødsel. Og da var jeg heldig overbevist om at andre fødsel skulle gå lett som en plett. For da lurte jeg hjernen min. Og det skulle jeg aldri ha gjort. Det må du aldri gjøre, Nora, hvis du skal føde flere barn.

Så den var vanskeligere, altså? Forferdelig. Jeg angrer for at jeg ikke filmet den på TVNorge. Men var det da du hørte noen rykter om at det var da du sprakk opp litt? Ja, litt. Altså, jeg har jo tidens fødselsskade. Jeg revnet hele underlivet og hele rumpelen mitt i deltid 2. Altså, hun jordmoren, jeg sto og presset ut den ungen, og det var min egen feil, for jeg bare tenkte at jeg presset litt ekstra.

Når du har født før, så er du litt lausere i underlivet enn første gang. Så da bare, når jeg presset litt ekstra, og så hadde jeg tatt jævlig mye knebøy på treningssenteret, og markløft. Det var sterkt der. Det var jævlig sterke beina, og i underlivet. Så da presset du? Så da presset jeg ut hodet til den ungen, gjennom da hele sprakk, altså da hele tissen, hele mellomkjettet, og anus, da helt til, altså hele ballongknutta. Så fra sprek til sprek? Ja.

Ja, men ikke klitoris da. Og så når du blir sydd, det blir jo de fleste. Første gang ble jeg jo sydd andregradsforbrenning, holdt jeg på å si. Hva heter det? Fase 2? Nei, revnegrad 2 hadde jeg. Og så på andre mann hadde jeg revnegrad 4. Det sier meg ingenting, men det høres brutalt ut. Er ikke det?

Du har hatt det så vondt at underlivet ditt er jo som at noen har satt og boksa deg i tissen kjempe lenge. For jeg hadde jo sittet og presset en klut på tissen, for jeg følte liksom et sånt enormt press på beinene.

Tissebeine, eller hva er dette? Vulvabeine. Så jeg hadde presset så hardt, så jeg var helt sånn, du er helt ønn. Det er ikke noe farlig å revne. Har du ikke sett på meg nå? Sitter jeg og blir fornøyd?

sydd to ganger ned til og litt lam i rumpullet og hvordan var det å bæsje etter det? nei, bæsjning er generelt veldig vondt etter fødsel det er som å føde på nytt og den er helt hard og forsteinet og da har du jo bæsjet masse på deg på jordmor og det flyter jo bæsje i det badekar og det er bæsje overalt når du føder

Det renner bæsj ut av kroppen din når du føder. Men etter evnegrad 4, det er så vondt. Da hadde jeg tatt movikol, avføringsmiddel, i to-tre dager, men det hjalp ikke en shit. Kommer ingenting? Jo, jo. Du må jo bæsje til slutt. Ja, og det gruer seg da. Ja, det må du gjøre. Du må grue til både ungenbæsje, for det er bek som er svart kjære bæsj. Det er jævlig.

og klisset av grusomt og så må du gru deg til lukten av navvel som skal råtne å det har jeg hørt noen rykter om det er grusomt, så du har jo ikke lyst til å nusse på babyen din de første ukene for det lukter jo lik, ungen din og så må du gru deg til din egen bæsj og selvfølgelig å føde morkaka rett etter fødselen skal jo morkaka også ut og den er tung og svær og rar hva gjorde du med morkaka da?

Spiste den, nei. Hva skal du gjøre med det? Nei, altså jeg har hørt en sånn rytter om, jeg tror det var Triana Inglesias, hun lagde jo en sånn kapsel ut av det. Ja, det er sånn vanlig i USA. Og så var det vel, jeg tror det var kjæresten av Truls Svensson eller noe sånt, hun plantet den ned i jorden, og så plantet hun en tre som vokste da ut av denne morkaken da. Og jeg tipper sånn som Jenny Skavlan og de fabrikentene, de lagde sikkert noen skjole eller noen gjenbruk ut av den. Ja, det tror jeg også.

Nei, jeg hadde ikke bryd meg. Eller jeg var veldig opptatt av å ta bilder av mordkaka. Ja, for den er svær. Ja, den er gedigen, og så holder du den jo opp. Og det er jo livets tre. Det er tre i den. Og så er det også det respekt for hva du har hatt inni magen din. For den er jo gedigen og svær. Og det er viktig at du sier til kjæresten din

Jeg vil ha bilder av den morkaka. For det er det alle barna mine er mest fascinert over. Det er jo å se morkaka. For det er så blodig svært og en pose. Og faren min også tok bilder av morkaka. Vi har som tradisjon å lime inn morkake i album.

Ikke sant? Jeg tror ikke jeg skal gjøre noe med den morkaka. Du skal ta bildet av den nå, ikke sant? Jeg skal ta bildet av den, det skal jeg gjøre. Jeg merker at jeg er sånn svett inne i hendene av å høre om fødselshistorien din. Nei, det er ikke noe... Ikke noe gruset til, du har akkurat sagt at jeg skal grue meg. Ja, det må du, men du vet jo at du har ikke gått rundt nå i 32-33 år og ikke visst at det er vondt å føde. Det har jo alle sagt det i hele livet.

Det er det første du lærer i seksualundervisning, liksom. Absolutt, og det er kanskje noe av den største grunnen til at jeg ikke vil ha barn nå, er fordi at jeg vil ikke føde. Nei, og så er det. Altså, du klarer å føde, herregud. Du føder i verdens tryggeste land. Hele verden er salu på at du føder der du føder, og det skal du tenke helt...

Ukas annonsør er Bookbit, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang folkens, benytte deg av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.

Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnvogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.

Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.

Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.

mens du slapper av i hendene dine, og ikke knytter det, for i det du slapper av hendene, så klarer du ikke å stramme andre muskler på kroppen. Og det er det magiske trikset, at du konster i stedet for all den pusten og dritten og lorten, for den kommer du automatisk, og når de sier sånn, du kan puste litt roligere, så må du si til deg selv, jeg puster min pust, for jeg er jo veldig brå og intens menneske, ikke sant? Så jeg må puste sånn her, sånn,

for ellers så klarer ikke jeg liksom å konse. De som puster sånn, de må få lov til å puste sånn, men sånn kan ikke jeg puste. Og så skal du bare inn i deg selv og konse på centimeterne. Hver gang rien kommer og du gruer deg, så sier du til deg selv, og du skal gå opp, og du skal gå opp, og så bare går fitta di opp, opp, opp, opp, opp. Og det er det eneste du skal konse på, er at den fitta skal faen meg opp. Den skal opp ti centimeter, mener

nå, liksom, og da bare konser du på det, og lar jordmødre, leger, ledninger og alt, jeg vet ikke hvor du skal føde deg, men jeg fødte jo heksefødsel, liksom, så jeg fødte jo bare tilis og sakkoseks og badekar, og i sånn lav seng. Fødte du i badekar? Nei, jeg klarte ikke å føde i badekar, jeg måtte føde i liten sånn, eller sånn stor dobbeltseng. Ja.

Nydelig. Hva du kaller litt neste, synes jeg. En av disse er ikke hva jo himmel skal føde på, men hvis du skal føde på vanlig føden, da er det jo litt mer sånn medisinsk, og da hvis du begynner å følge med på grafer og alt mulig, drit i det. Bare gå inn i deg selv. Ikke hør pipelyder, og ikke bli irritert på jordmor, for det blir du. Bare tenk, hun her er min guide. Hun kan alt. Hun har sett tusenvis av fødseler. Hun var på jobb i går, og så fem fødseler. Herregud, hun kan alt.

Jeg er i verdens tryggeste ender. Hva koser du da med den ryen? Fordi fitta de skal opp, og det skal du konse på. Og skal du ikke være redd liksom da,

Vær redd nå. Når du begynner, da sier du til deg selv, deg det jeg kan være. For da kjemper du imot, ikke sant? Det tar leng tid. Det er så lett, Nora. Rest in peace, tissen min, i hvert fall. Jeg er veldig glad i den. Det er ikke noe, de som er redde for tissen, jeg har aldri fått klage av tissen etter at jeg er født. Ikke? Nei.

Tror du noen tør å klage på tissen da? Ja, jeg har spurt mange menn. Mange menn? Kan du se? Hva synes du? Er det noen klager på? Ja, de sier at tissen min er kjempefin. Nå har jeg sydd tissen veldig mange ganger, men den er jo kjempeskjeiv og rar og har masse arr og knuter og arrevev, så jeg har nesten ikke følelse der nede liksom. Og likevel så sier de at det er en veldig fin tiss, og den er trang og fin oppover. Men innen skjeden er det følelser?

Jeg mister ikke følelser der også. Nei, kanskje litt mindre, men det er bare en i året som får en revninggrad 4. Så du trenger ikke å... Så deilig at du var den som tok den da. Jeg tok den i 2016, så det er en i året, men hvis det er deg i 2023, så kondolerer jeg.

Hvordan var det da første gang? Du må ha vært veldig hyggelig å bli kalt mamma. Det er dritkoselig. Husker du første gang noen sa mamma til deg? Nei, men de lærer jo nesten mamma først. De lærer mamma først? Ja. Det som er så morsomt er at jeg alltid har kalt foreldrene mine Øyvind og Ina. Det er veldig trist. Det er trist. Altså, mammaen min har aldri blitt kalt mamma da.

For jeg er enebarn, stakkars kjenne. Fy faen, det er jo helt jævlig. Så jeg gleder meg, jeg håper jo veldig at jeg ikke får en like sær unge som meg, som faktisk kaller meg mamma. Det kan du bare bestemme, men det som er vanskelig, er at når du har født, så får du nettopp litt sånn sjokk, fordi du husker jo ikke din egen spebarnstid, men du har sett bilder og blitt fortalt. Så skal partneren din også ha sine regler som han hadde når han var liten. Og så blir du veldig sånn, du kan bli litt sånn deppet,

av det. Fordi det er noe underbevisstheten din som kan merke liksom, ja altså, ikke sant, fordi du kan merke sånn, jeg klarer ikke å øse kjærlighet for eksempel da. Og så tenker du, hvorfor klarer jeg ikke det? Og det kan være at du kanskje ikke fikk øst kjærligheten din da du var spebarn for eksempel da. Og så bare kommer ikke det da til deg selv. Så det er mange ting du skal sånn... Eller omvendt da, kanskje du har lyst til å endre kjærlighet til barnet? Ja, så kan det bli helt...

Kan det være? Jeg hadde jo Jenny og Jens oppe på brystkassa hver natt i nesten et helt år, og sove med dem hele tiden oppe på meg. Så jeg klarte ikke å slippe ungen, liksom. Og jeg fikk helt panikk hvis folk holdt

barna mitt. Gjorde du det? Jeg kunne ikke sett på at du var sånn. Jeg vil bare holde barna. Hver morgen, så Jens er jo sju år nå, så vekker jeg Jens, og så bærer jeg han på ryggen ned trappa, en veldig bratt loftstrap, så jeg er litt redd. Men da blir jeg helt sånn, du er min, du er min, du er min. Så koselig. Men jeg har jo fått tips om at jeg bør legge ungen min på eget rom ganske fort og sånn. Nei, hvorfor skal du det?

Nei, for at det ikke skal bli bare meg, meg, meg, men at jeg skal ha lettere å få barnevakt og få hjelp da, hvis det er ting, hvis jeg skal jobbe og sånn. Det er bare tull. Og jeg kommer sikkert til å bli sånn selv. Jeg synes du i hvert fall skal prøve å være sånn, fordi det lønner seg veldig for barnet ditt etterpå, for da blir ungen din så immare trygg. Så ungen din tåler egentlig mye mer ting. Tåler barnevakt, tåler... Det er jo mamma som ikke tåler det, kanskje. Ja, men de tåler mye mer i det du har.

med for mye nærhet og for mye kjærlighet, så det er helt motsatt effekt. Det er hundre ganger smartere å være helt oppe i ungen din, kontinuerlig døgne rundt, og dras mot ungen din, ikke drive av strittig

imot, altså bare omfavn instinktene dine, og vær sammen med det barnet, hele, bare snus, snus, snus, og Lisa Tønne sa vel til meg liksom bare sitt og bare se inn i øynene på ungen din i ukevis når du har født det, det er jo sånn det er som å se inn i universet, det er helt magisk

Og så forsvinner det da når de vanlige vennene kommer. Men det er meditativt, heter det. Og jeg gleder meg til det da. Og du må somle, somle, somle, somle, somle. Du må ikke finne på å gå på en kafé de to første månedene. Bare somle, rulle rundt, bare gå rundt i de fødebleiene dine.

og ha det vondt man har det ganske vondt ganske lenge i underlivet etter føddingen og det gror, og når du ammer så trekker jo livmålen seg sammen så du har vondt når du ammer også i underlivet i starten

Og det er veldig sånn kronglet og slitsomt. Hvorfor har ingen som har fortalt meg det her før? Nei, det prøver jeg å fortelle deg nå, fordi folk... Dere spør jo for faen ikke. Hvordan er det med den namningen etterpå? Er det vondt? Ja, det er vondt både opp og ned. Og det er vondt å bæsje over.

Men det er jo det som er veldig smart med amme da. Hvis du får det til, og i starten får man det ikke til, så da blir du veldig gærna det, og det er da du bare går rundt i bleia di, og luft i brysthortene, og spør alle som har ammet, og har litt ammepanikk liksom. Men hvis barnet har grått som alt, og du bare, dette går ikke, da må du selvfølgelig begynne med erstatning, men...

Men la det være revva lenge. Ikke tenk, dette skal gå lett som en plett. Jeg skal være på kafé og amme. Det er kjempeslitt å ta med sånne bittesmå barn som sitter med skuldrene kjempelang opp i nakken

Da er det veldig smart, og det er da du skal benytte deg av partneren din. At han skal massere mens du ammer, for da strømmer melken til. Det lærte jeg av Groenilander. At hvis partneren din, som du elsker, da må du huske at du håper at du elsker henne. Ja, hvis du ser etterfødselen. Ja, du elsker henne ikke så mye selvfølgelig som barnet, men du elsker henne litt, fordi ungen din ligner jo veldig på henne. Så hvis han står og masserer skuldrene dine mens du da ammer, så

så kommer melken, for da er det en connection, og det er så vakkert. Det er sånne ting du må kose deg med, ikke joggevogn og ut og amme på kafé og møte alle sånn, det er den der sumlingen, og at plutselig alt står helt stille, det får du ikke når den ungen begynner å krabbe, så det er en helt sånn magisk tid.

Å bare sove ved siden av det barnet, og bare kjenne den pusten, og bare de små hendene som griper. Ah, for faen, du må kose deg! Apropos amming, jeg skal si min mest upopulære mening i hele mitt liv. Jeg synes at amming...

Det er litt ekkelt. Hva er det som er ekkelt med det, på en måte? Jeg vet ikke. Jeg var jo noen andre folk ammer. Jeg skulle facetime med en venninne, og så satt hun mobilen opp, sånn at mobilen kom rett foran puppen. Og så drev hun og... Jeg bare tok ut puppen og ammet, så begynte hun å fortelle en historie. Og så begynte han å lage veldig smattelyder. Ja, de lager veldig sånn... Jeg klarte liksom ikke å følge med på den historien. Ble du kålt? Nei.

Nei, jeg ble sånn, nei, omvendt. Jeg følte at jeg var vittnet til noe litt seksuelt, på en måte. Ja, det er ganske seksuelt. Det er veldig dyresk, i hvert fall. Det er veldig dyresk. Jeg var sånn, kan ikke du ringe meg opp etter du har ammet, så kan vi prate stad? Og så er hun sånn, hva er det som er galt med deg? Det er amme, liksom. Kan ikke du høre mens jeg prater? Så ble jeg sånn, nei, det går fint, liksom. Men bare sånn, ja, jeg skruer av, jeg.

Og da har jeg blitt mobbet for det veldig mye etterpå da, hvis vi er på restaurant eller noe sånt. Så jeg er sånn, ja, jeg får gå på do hjemme da, for hun synes jo amming er ekkelt. Men

Men det er det sånn, jeg håper liksom ikke at jeg selv synes det er ekkelt, men jeg tror, hvertfall forløpig, så driver liksom kjæresten min og kødder litt med meg, liksom sånn, du må varme opp nippelen, han skal drive og klype litt i det. Ja, det er bra. Du bør i hvertfall rett før du føder helde brystportene litt. Og så skulle han drive liksom og kysse de og sånn, så ble jeg bare sånn, gå vekk fra meg. Men er du vant til å bli kysset på brystportene da? Ja, men da er det liksom noe seksuelt, men jeg begynte å se for meg liksom at et barn skulle drikke

ut av min kroppsveske, ut av puppene mine, som liksom har vært mer en seksuell greie. Jeg synes det er for sjukt, liksom. Ja, men altså det eneste du skal tenke på er jo at det er kjempesmart å amme, fordi nettopp i vårt yrke da, så er det hundre ganger smartere å amme. Fordi da får du liksom, du får gjort ting jævlig fort. Fordi det er temperert riktig. Du får liksom backstage, så slipper du...

Veldig mye må være sterilt og rent når du driver med flaske. Mens med amming er alt sterilt og rent helt automatisk. Særlig jeg som fløy mye med spebarn i jobbsammenheng, så kunne jeg bare amme på flyet, og da får de jo ikke propp i øret. For da bare smekker du den ammingen, du venter helt til flyet begynner, og så ammer du den ungen oppover og vei oppover.

og du slipper da skriker unge med propp i øret mens det får du ikke helt til med flaskeunger og så er det jo verdens liksom hyggeligste ting å gjøre fordi du blir presset til å ta det litt med ro hvertfall jeg som ikke tar det med ro jeg ble veldig presset i amme øyeblikkene til å nettopp liksom faktisk sitte og konse litt på at jeg har fått barn og det er litt fint for oss som er litt sånn i farta hvis du skjønner og vi sitter og liksom

vi har jo litt panikk hele tiden også fordi vi er freelancere, og da er det egentlig veldig sånn fin måte å roe seg litt ned på. Det kan jeg tenke meg. Og da får du en sånn heldig liten stund med det lille krapylet,

som gjør at du faktisk får hentet deg litt inn også. De lager altså veldig mye rarere lyder. Jeg er litt enig med deg, det er litt ekkelt å høre på hva andre har. Brystforten er jo også veldig svart, ikke sant? Og mørk, og det er mye svett. Du har jo veldig svett, veldig vondt svett, sterk svettelukt mellom puppene. Hormonene svetter svettelukt,

dessut, ikke sant? De du har bygd opp i ni måneder, de skal nå svettes ut. Og det bruker du nesten ni måneder på å få ut igjen. Det er det ingen tenker på. Du bruker jævlig lang tid på å komme tilbake igjen i ...

vanlig kropp. Ja, jeg ser jo allerede at puppene mine begynner å forandre seg, og nipplene begynner å bli større og mørkere og sånne ting. Jeg er veldig forberedt på at jeg skal amme, så jeg skal gjøre alt jeg kan for å prøve å prøve å amme. Du må bare prøve, og så må du ringe ammehjelpen, og så må du spørre alle venninnene dine, og så må du plage oss, send meg melding og, altså, plag alle, og spør og spør og spør og spør, og kjøp inn alt av liksom Pyrlon og alt det du, selv om du ikke bruker det, så er det liksom...

skjold, altså det er masse greier som liksom skal hjelpe deg. Og bare ikke liksom være gniten på det. Bare prøv alt, vær helt desperat, og tål at du ikke får det til. Dette er første gang du skal gjøre noe du ikke får til, liksom. Forrige gang var det når du tok lappen, hvis du har lappen. Jeg tok den for et år siden. Jeg crashet i dag tidlig. Nei. Ut av garasjen der vi har kjørt tusen ganger nå. Og du skraper, liksom. Jeg

Jeg bruker skikkelig borti den ene bilden. Det er jo, du har gravidehormoner, altså drit til det da. Ja, ukonsentrert og bare helt håpløs. Ja, ja. Så ja da. Du drepte jo ingen da. Jeg drepte ingen. Har du noen upopulære meninger om barna? Ja, at jeg synes de er slitsomme, har med å gjøre. Jeg synes de er barnslige. Ja, det liker jeg. Jeg er veldig barnslige selv. Ja, de er veldig oppmerksomhetssikre. Jeg synes de er bortsomte og gruser meg veldig ofte. Og veldig drama queens. Ja.

Jeg var inne på helsestasjonen i går, så var det bare en toåring som skulle måle seg. Så han skulle bare ligge rolig på en benk i ti sekunder. Og det er bare sånn... Skriking, og faren er sånn... Du skal bare ligge rolig, vi skal ikke gjøre det. Vi ligger her!

Så jeg er sånn, slapp av, slutt å være så drama queen. Jeg har liksom ikke alltid respekt for barn hvis de liksom avbryter, eller hvis de er irriterende og sånne ting. Jeg har veldig respekt for barn som avbryter, fordi jeg synes det er mye raskere å svare barna og så fortsette å prate med deg enn sånn, vent litt, jeg prater med Nora, og så

Hvis jeg da er deg, så står da mitt barn og venter på at jeg skal bli ferdig med den samtalen. Da klarer ikke jeg, hvis jeg er Nora, å følge med på den samtalen lenger. For da blir jeg sånn, kan du ikke bare bli kvitt den ungen? For nå står det en unge og følger med på vår samtale, og det skjønner jeg aldri at voksne sier sånn, vent litt nå prater jeg. Jeg tenker, herregud, kan vi ikke bare avbryte hverandre og kjøre på? Si det du vil si. Vi er jo en gjeng. Jeg liker jo ikke barnebord engang, jeg er veldig imot dem.

Mot barnebord? Absolutt. Og pluss at jeg har satt mine barn sammen på enden, sånn at foreldre sitter, at man ikke setter hvert sitt barn på andre siden av seg. At du liksom er bare sammen med barna. Samme side. Det synes jeg er litt fint. Det var i hvert fall sånn jeg hadde når jeg var liten. Det er veldig koselig. Det var mye mer voksne folk, mye mer på voksenfester og sånn. Det er veldig mye gode minner av det. Det er det, og det må du huske med ditt barn. At

At det er veldig hyggelig, og så at det er kult å bli hørt. Det er kult at voksne også må høre på deg, selv om du er fem år. Du har sikkert også vært litt sånn samme som jeg hadde med min barndom, at du har tatt med ungene mye på bransjegreier og fått møtt mye voksne mennesker. Jeg tror det er kjempefint det. Og jeg synes det er mye gøyere at barna mine vet hvem Jonas Dømer er. Det synes jeg er koselig. Ja, det er kjempekoselig. At de vet hvem mange av mine kollegaer er, kjenner dem.

Når jeg sier Jonas, så vet jeg at det er Berglund. Til og med eksen din har du et godt forhold til, har jeg skjønt. Ja, ja, Henrik. Men han har jeg kjent helt siden jeg var to år. Han har jeg kjent helt siden han har vært min beste venn i hele livet mitt. En annen upopulær mening jeg har er litt sånn gravidglød. Er det litt oppskrytt, eller? Nei, det er... Du ser det jo ikke, da. Du ser ikke at du gløder, men vi andre ser jo bare magen din, ikke sant? Når jeg ser deg og...

så ser jeg bare, først så ser jeg på magen din, og så blir du liksom bare en gravid kvinne. Og det gir en glød da. Ja, det er noe helt fantastisk. Det er jo fordi at vi andre ikke er gravid. Så vi...

deg liksom, og du er på en måte ikke Nora lenger, du er gravide Nora, så du er en annen Nora. Og når du er født, så er du bare en irriterende småbarnsmor. Da mister du nemlig den gaven som er «Å herregud!»

så fantastisk er du gravid. Det er ingen som sier, å herregud, så fantastisk har du en skrikerunge som lager jævlig mye mas og har gjort deg helt utslitt, og du ser dritsliten ut. Følte du deg støgg liksom da? Ja, ja, hele tiden. Føler meg støgg ennå. Snart er nå vi den. Ja, kanskje løsnet litt nå.

Nå er du jo blitt single, så du har fått en helt ny glød. Jeg trodde mennesker som ble single ofte forfalt litt, men alle mine minner som blir single, de bare sånn, wow, hva har skjedd med deg? Det er et eller annet man får en sånn glød. Det synes jeg ikke er oppskrevet. Single-gløden er jeg helt enig i, den er så bra. Den er veldig fin. Hadde du noen tanker sånn, sånn skal jeg ikke bli som mor?

Og så ble det sånn likevel? Ja, hele tiden. Det var masse regler som var sånn, åja, nei, det funker ikke det her. Så jeg bare driter de tingene jeg tenkte på nå? Ja, for jeg tenkte at jeg skulle bestemme over det barnet hele tiden. Og så bare, åh, det er du som bestemmer alt! Åh, ok, greit, faen, eller?

Så du må bare gi opp liksom Du må bare gi opp, da gikk ikke det Og så, ikke sant, det som irriterte meg også Var at hvis du revner så jævlig mye Med en legging og sånn Så må den sove og Trille litt og holde på Bare for å få de der ti minutter

alene tid og så jobber du da tre timer og får den ungen til å sove, og så etter da ti minutter så knirker den og så bare nei, faen det gikk ikke, og så jobber du videre og du blir sintere og sintere så til slutt så tenkte jeg sånn, fuck it jeg blir italiener, jeg bare lar den ungen være våken, jeg har den ved siden av så får vi en rev av dag i morgen men da får begge to en rev av dag i morgen så står vi der liksom

Åh, jeg vil også være sånn italiener som bare har med ungene overalt, og de bare sover rundt omkring. Ja, de gjør jo ikke det. De italienske barna sover ikke rundt omkring. De knirker og lager masse lyd og er bråkete barn. Altså, italienske unger er bråkete barn, de. Men jeg sitter sånn klokka ett halv to ut på restaurant med en stor familie, hvor det bare ligger en unge på, en bestefar og en som ligger der, og så sitter de og røyker og drikker vin samtidig. Jeg satt på Dr. Kneips gjennom hele... og spiste mat...

på utseveringen med vagn og drakk og kosme, så tror jeg at jeg bare ligner... Jeg gikk ikke på...

Men jeg drakk, drinker og koster meg. Når jeg er ungen på magen i sånn ergo-baby. Du er forbildet der. Det skal jeg også gjøre. Du må bare gjøre det du vil gjøre. For det første så må du gjøre alt det ungen din trenger. Og så må du gjøre det du vil gjøre. Jeg tror også det er noe med at vi freelancere, vi må kaste oss rundt. Det er sånn, hei, det er noen som har meldt deg. Kan du komme til Bergen?

Og så gjør vi det til, ja, jeg hadde egentlig tenkt å gå i 30-årslaget, men herregud, jeg drar til Bergen i senferd. Så vi har jo offret ganske mye i hjernen vår allerede. Så jeg tror du klarer å offre deg ganske mye for ungen din, og så tror jeg du også klarer å tøffe deg litt med å ta med ungen overalt. Men så må du da på en måte godta, for eksempel, jeg var på da RDK sin den der hagefestivalen, hva heter den?

Stendefestivalen? Deluxefestivalen. Og da hadde jeg født Jenny i april, og det var i august, og da gråt hun i sånn barnevogn med barnevaktmalen som sto og rugget henne utenfor. Jeg hørte henne gjennom vinduet, liksom. Sto inn på Josefines. Bare hørte den barnegråten, og bare melkesprengen bare sto. Og jeg tenkte sånn, er det mulig?

at jeg liksom sier, bare fordi jeg ville ha stand-up og være sammen med kollegaene mine, helt waste, liksom. Så det var veldig misslykka. Veldig ofte var det veldig mye misslykka. Jeg var helt waste. Du kan jo liksom ikke dra på fulla, du må dra hjem, du skal ha våkenatt hele natta, amme. Men

Men jeg måtte gjøre det bare for å kjenne at jeg levde og var meg selv, ikke sant? Så du må bevise til deg selv at ja, men jeg er den samme og kan fortelle fitte vitser selv om fitta meg sydd om. Jeg føler karrieren din har skutt enda mer i været etter du fikk barn, da. Ja, men du mister litt humor, det blir jo liksom...

Jeg kjører jo pedo-vitser og alt mulig. Tvihånd på det, liksom. Det er så mye dølle mennesker der ute. Har du følt noen ganger at barna dine har satt karrieren din litt på brems i perioder? Ja, ja, hele tiden. Barna ødela jo absolutt karrieren. Men de gjør jo ikke det. De gjør jo det, for du har det ikke like gøy. For du har dårlig samvittighet hele tiden. Du koster deg ikke med karrieren din.

Du må jo vite at du skal offre deg for barnet ditt, ellers kan du ikke ha barn. Du må offre deg, og det er barnet som er viktigst nå. Det er ikke deg. Og det er veldig viktig, for nå har du sagt ja, men jeg vil ha barn, og jeg setter ikke meg selv først. Nå er det barnet ditt, og det er sunt å ha dårlig samvittighet. Du skal ikke gå rundt og si nei, jeg synes at det er dumt. Nei, det synes jeg er veldig viktig at man har dårlig samvittighet. Så da kan du gå hjem og nusse på barna dine og si åh, jeg elsker dere mest.

Jeg liker applaus også, men dere er litt søte. Ja, men sånn utenifra, sånn at vi ikke har noe erfaring med det. Nå tenker jeg sånn, herregud, det går an å gjøre begge deler. Ja, men man gjør det, men du klarer ikke å liksom ikke... Eller du bør i hvert fall øve deg til ikke si, jeg har aldri dårlig smittet. Det er fint å ha dårlig smittet, fordi du skyller ungen dine på en måte. Det er jo du som fødte ungen. Det er jo ikke ungen som bare må bli født. Det er du som valgte å føde og lage det barna. Godt poeng. Og nå må du...

ta ansvar for det. Bare du. Og du er mamma, så du har mest ansvar. Dessverre. Og det er fint, fordi mammaer er de fineste menneskene. Ingen pappaer kan nå seg opp til mammaen. Selv når ungene sier, jeg vil bare til pappa, så tenker jeg, gjør det du. Jeg vet hvem jeg er. Jeg er mammaen din. Det er ingen som kan slå det. Jeg føler generelt at jeg har trukket vinnerlåddet å bli kvinne i det hele tatt. Jeg elsker å være kvinne. Jeg skal få en sønn da. Å nei. Ja, eller?

Jeg ble kjempelig av meg. Jeg begynte å gråte på skinekologen. Det fødes jo mest gutter også. Hva faen skal du med det? 52 prosent er vel gutter, ja. Jeg håper du blir en snill gutt. Du må holde ham nede, sånn som jeg har gjort med min sønn. Ja, jeg skal virkelig holde ham nede. Ikke truffe ham opp. Nei, jeg ble skikkelig skuffet. Så det er eneste måten jeg kanskje kan få to barn, det er at jeg har lyst på en jente. Å fy faen, tenk så fort.

To sønner, da? Det er jo helt kristent. Jeg må dra ned til USA og få litt hjelp hvis jeg skal ha et barn til, tror jeg. Hvorfor da? For det første så fikk jeg også vite at jeg ikke kunne få barn, at jeg må ha hjelp uansett, så jeg vet ikke om jeg klarer en runde til. Jeg tror det var veldig flaks det som skjedde nå. For det du lå? Ja.

Ja, jeg lå en gang, så det var ikke så vanskelig. Og det pleier du egentlig ikke å gjøre? Nei, for du vet at når du skal få barn, så må man ligge overraskende veldig, veldig, veldig, veldig mye. Det var et forsøk. Men da tok du det med ro, fordi du tenkte, jeg kan ikke få barn uansett. Men hvis du aktivt skal få barn, og alt med egg og sæd egentlig er i orden, så må du overraskende ligge... Det ligger mye mer enn man skulle tro. Ja, ja.

Altså, jeg har jo mange venner. Du har jo en annen komiker, Marius Torkelsen. Han snakker jo mye om det på scenen og sånn nå, fordi han har sånn der ekselark. Men når de skal ligge, har han bare aldri ligget så mye i helmet, så det er på en måte bare chill. Og det blir ikke noe hyggelig heller å ligge. Jeg tenker nå, du er jo Norges største MILF, du og Jenny Skavlan. Oi, så hyggelig å bli sammenlengt med Jenny Skavlan. Jeg gleder meg litt til det. Jeg håper jeg blir kalt MILF, jeg også. Men hvordan fungerer det nå da? Får du mye DMs? Nei. Nei? Nei?

Litt som voksne menn, kanskje. Men jeg er jo på Tinder. Har du løst deg ned Tinder? Ja, nå har jeg logget meg ut igjen. Var det ikke noe å hente der? Nei, det er mye rart her. Er det det? Ja, nå har jeg de jeg trenger å henge med. Har du vært på noen dates da? Ja, da. På Tinder-dates? På Tinder-dates. Oi, er det skummelt? Nå har jeg laget et kjæresteprogram, så jeg har vært på...

Nye dates? Ja, altså jeg lagde jo et kjærestefram i gamle dager, og da var jeg jo på 45 dates på tre måneder. Så jeg føler at det er litt det samme, kanskje. Men er det annerledes å date nå når du har barn? Føler du det at det er positivt eller negativt? Nei, altså problemet vårt til oss komikere er jo at vi jobber jo i helgene. Ja.

Så jeg kan liksom ikke gå på dates? Nei, altså det må jo være litt vanskelig. Bare det at barnet kan plutselig avbryte. Eller når de blir eldre, og plutselig kan komme inn på soverommet. Jeg catcha jo foreldrene mine så mye å ha sex. Du har låst på døra. Jeg tror jeg må skaffe meg en låse. Ellers så kan man jo ikke ligge lenger. Du kan jo ligge på dagen og sånt. Ja, du kan ligge. Ja, så du får det til. Det var det jeg hadde. Hva er siste spørsmålet? Er det sånn? Tusen takk for meg!

Du, det var veldig hyggelig. Har du blitt bedre rustet til å føde? Jeg føler jeg har fått veldig mange gode råd, jeg. Ja, så bra. Jeg er livredd. Jeg ble veldig svett i hendene av den fødselshistorien. Ja, bra. Så du skal lese det opp på deg, ikke sant? Jeg skal lese det opp på deg. Og google deg. Jeg skal google meg hjertelig. Tusen hjertelig takk for at du kunne komme. Takk for det, meg. Veldig koselig. Nå må jeg løpe. Nei, det var jeg som var kjummelig på det.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk! Her er Laura og Sara fra 15% av vårt nye True Crime podcast. Der behandler vi hver middag en fall hvor en kvinne ble mørket, og befasser oss med spørsmålet om hvorfor. For bare 15% av menneskene som blir holdt til for mord handler om kvinner. Hvorfor morder kvinner så ofte som mennesker? Er det omstillingene? Eller kommer noen av dem selv til å bli mørke?

Hver middag behandler vi en ny fall og prøver å finne en ansvar til disse spørsmålene. Vi er glad for at dere hører inn.