Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Første reality-opgave. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren... Ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play.
Fartumappen gir deg oversikt og trygghet.
Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte? Velkommen til podkasten Gjernesterk. I dag er det en litt spesial episode. Vi har rett og slett en innspilling fra vår første live-podkast.
som vi gjennomførte i august, i anledning av en ledersamling med DSD, det stavangerske dampskipsselskap, som investerer i ulike selskaper, ulike næringer, med å gå inn og utvikle de selskapene, og selvfølgelig menneskene som er der. Og
Det ledes i dag av Anita Krohn-Tråset, som jo har lang erfaring fra ledelse og mange interessante betraktninger rundt det.
Så vær så god. Her er vår første live-podcast-innspilling. Vår tema er blant annet stress, dette med gode og dårlige vaner. Og vi får også med oss Anita Krohn-Tråset som kommer med sine betraktninger rundt lederrollen.
Veldig hyggelig å være her. Du interesserte oss jo litt, vi skal bare kjapt ta det. Vi begynte å jobbe sammen fordi vi fant at vi hadde cirka samme holdning til dette med fysiotetet og motion, som var veldig lik det jeg har fra min far, blant annet Johan Kangestad, som du har jobbet litt med. Og så startet vi podkasten. Som man gitt å si, jeg er tidligere provsyklist. Bodde i Frankrike i seks år og syklet sammen med Thor Husov der. Du er tidligere maratonløper og har blitt forfatt.
Fastlege. Falsk som jeg skal ikke ta hele vekken, det er noe du vil legge til. Nei, kort. Ole Petter heter jeg. Jeg er utdannet lege, ferdig for lenge siden, 1996. Har en doktorat i neurobiologi, altså hvordan hjernen vår fungerer. Og har vært spesielt opptatt av denne sammenhengen mellom det å ivareta seg selv, søvn, fysisk akvitet, kosthold, og hvordan vi ikke bare påvirker kroppen, men også hjernen og hjernens funksjoner.
Ja, 7500 fallskjermhopp, det er jo litt utenfor normalen kanskje. Løp maraton, NM-guld på maraton, det er min idrettsbakgrunn. Er det ikke narkosmessig spark også?
Nei, verdensmester i sparkjøring. Jeg har vært interessert. Jeg har jobbet som fastlege i 15 år, og har også nærmere 15 års ledererfaring. Jeg har vært i privatsektor, høyskolesektor. Så jeg har litt lederjobbing bak meg også. Sammen følger vi opp 3-4 tusen mennesker på nettopp fysiotetet og motion rundt omkring på ulike arbeidsplasser. Det er derfor vi har avbildet på en
Oljerigg ute på Ymefeltet, som vi har vært noen turer ut for å snakke med de ansatte der, om dette med gode vaner relatert til å ta vare på seg selv. Men dette her er vår første live-podcast. Podcasten vår har vi holdt på med en stund, som sagt. Vi har 25 000 lytter i uka, så det er hyggelig. Vi er blitt invitert for å snakke om...
Særlig stress og det å håndtere stress, vaner relatert til det. Og da er det jo interessant å ha med deg, Ole Petter, i og med at du har forsket på hjernen. Så er det hva skjer egentlig når vi stresser? Hva skjer når vi tar tak i tida vår? Skaper disse vanene? Skjer det ting oppe i hjernen når vi etablerer gode eller dårlige vaner? Men først og fremst, Ole Petter, stress...
Det er noe man snakker om at vi må prøve å unngå. Vi må prøve å lage en hverdag uten stress. Men er det så lurt da? Nei, stress er jo egentlig et overlevelsesverktøy. Viktigste grunn til at vi sitter her som art i dag er jo fordi vi har denne stressresponsen.
Du kan tenke deg på savannen. Du skulle fange et vilt dyr, fange din egen mat, skulle flykte for å finne den. Da setter en gang nervessystemet. Det nervessystemet som gjør at pulsen går opp, du sender mer blod til muskulaturen din, gjør deg i stand til å yte maksimalt fysisk, men også mentalt. Så når du blir akutt stresset,
så får du bedre konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, du blir mer kreativ, du lærer bedre. Så utgangspunktet er jo stress veldig bra for oss. Det gjør at vi settes i stand til å prestere maksimalt, både fysisk, det er ikke så mange som trenger lenge på jobben, for de fleste av oss sitter bare av minst åtte timer hver dag, men vi må i hvert fall prestere kognitivt og mentalt, og det hjelper stressresponsen oss til.
Men så er det en fin balanse. Hvis det er noen av dere som har vært med i idrettskonkurranser eller drevet aktivt med idrett, så vet vi at det å være akkurat passende nervøs, for nervositet er en stressrespons, det er bra. Det gjør at du yter maksimalt og yter bedre enn du ellers ville gjort. Ikke være noe nervøs i det hele tatt, da er ikke kroppen satt i modus til å prestere maksimalt. Men blir du for nervøs, for mye stress, så funker det motsatt. Da presterer du dårligere.
Poenget mitt er at det akutte stresset som vi opplever, det er viktig for oss. Det gjør at vi presterer bedre. Litt utenfor komfortzonen, der lærer vi bedre. Vi får tilgjort. Ja, men vi blir mer effektive. Men det er det kroniske stresset som er problemet. Det er når du er stresset 24 timer i døgnet.
Vi er jo ikke lenger fysisk stresset. Veldig få av oss er veldig fysisk slitne etter en arbeidsdag. Men mange av oss er under høyt mentalt stress hele tiden. Det er definitivt ikke bra for oss. Det hemmer jo alle hjernes funksjoner. Du husker dårligere, du lærer dårligere, du blir mindre kreativ.
Du er dårligere i stand til å ta gode avgjørelser. Og så er det ikke bra for kroppen heller. Det øker blodtrykk og dårligere blodsukkerregulering og kolesterolnivå. Det øker risikoen for å bli syk. Så det er fysiske konsekvenser av å være mentalt stresset over lang tid. Eller negativt mentalt stress fører også de fysiske konsekvenser. Jeg tror du knapt kan finne en eneste sykdom, ja.
av de sykdommene som rammer oss, som ikke er knyttet opp mot høyt kronisk stressnivå over tid. Hjertekarsykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag, depresjon, demens, diabetes type 2, jeg kan fortsette. Så godt som alle sykdommene vi kjenner til. Det er det kroniske stresset vi må prøve å håndtere.
Det er disse kortisolverdiene som... Ja, dette kan vi måle. Vi kan måle graden av stress. Det ene er jo hva man subjektivt opplever. Eller hvor subjektivt man opplever stresset. Men vi kan også måle det objektivt. Ta målet fra målet spytt. Og så kan vi se på mengden av et stresshormon som heter kortisol. Så det jeg jobber mye med, det er jo... Folk sier, jeg skulle ønske jeg ikke hadde noe stress i hverdagen.
For det første er stress bra, vi trenger det, og det er utopi å fjerne det. Fordi alle fleste i en jobb, spesielt som leder, så er hverdagen stressende. Og du kan gjøre noen grep selvfølgelig, så det blir håndterlig. Jeg tror det beste vi kan gjøre, det er å jobbe med å bli mer motstandsdyktige. Altså hvordan takler dette stresset bedre? At det faktisk hjelper oss i stedet for at det blir en fiende i hverdagen.
Og det er det vi snakker mye om. Hva gjør man da? Ja, og det var jo litt som et eksempel som vi snakket om i går, at jeg har vært hos en avdeling hvor det var høyt stressnivå, og skulle de komme og snakke til meg om motivasjon, mens jeg sa til dem at dere er jo motiverte, dere jobber jo her. Jeg kan ikke gjøre det med motivasjonen deres. Hvis dere ikke er motiverte, så må dere slutte. Det er jo frivillig å jobbe her, sa jeg. Så det var det vi var enige i. Men det var jo dette med stresset, og at det var negativ stemning der. De var sliten, de var lei, de hadde begynt å snakke sammen i miljøet om at
alle var slitne, alle var stresset, det kokte, og de ble sykemeldt. Selv lederen var sykemeldt. Og som jeg sa, ja, men sånn er det jo bare nå, og så må man jo drive med politikk i forhold til dette her med arbeidsplassning og sånne ting, men sånn er jo realiteten nå. Hvordan håndterer dere det akkurat nå? Hva gjør vi for å takle det stresset? Hva gjør vi for å være motståndsdyktige i den fasen vi er nå? Og det var jo det vi da snakket om. Da var det jo blant annet en som sa, ja, jeg
Jeg liker å jogge. Det merker jeg fungerer bra. Hvorfor er emosjon bra, relatert til stress? Av alle de tingene vi vet vi kan påvirke, og som øker motstandsdyktigheten vår mot stress, altså gjør oss bedre egnet til å takle stress, så er bevegelse i en suveren særklasse.
Og det er ikke bare noe vi tror, det har vi forsket en del på. For eksempel hvis du har gjort noen studier med en gruppe ledere, flinke, dyktige ledere, mye stress i hverdagen, så vi måler basisnivå av stress hos dem, måler disse kortisolene. Og så deler vi de inn i, og her snakker vi om ledere som da er
er som befolkningen generelt, en majoritet av dem er relativt inaktive. De beveger seg ikke veldig mye. Og så deler vi de to grupper. Den ene gruppen skal fortsette å leve på samme måte. Det er veldig mange som har lyst til å være i denne gruppa. Og den andre gruppa, den skal da begynne å bevege seg litt mer. Det er ikke voldsomme greier, men vi snakker tre ganger i uka, halvtime hver gang, med en eller annen aktivitet som gjør at du får i pulsen. Ikke mer enn det. Nei.
90 minutter i uka. Og så tester vi dem med forskjellige oppgaver hvor de blir stresset. Dette er validerte forskningsverktøy som vil stresse Gud og hver mann. De skal ta vanskelige avgjørelser i en stressende situasjon, og så måler vi stresshormonen, og så måler vi deres subjektive opplevelse av stress. Det vi ser er at de som har begynt å bevege seg,
og som beveger seg en del, de takler stresset mye bedre. De har lavere stressrespons, de måler mindre kortisol. Det er noe en ting. Hvem bryr seg om det da? Jo, for når vi ser, de takler også stresset bedre, de klarer å holde hodet kaldt, ta bedre avgjørelser, de har lavere blodtrykkstigning, det påvirker absolutt alle disse
disse fysiologiske og mentale egenskapene i positiv retning. Litt bevegelse er det beste verktøy vi har for å takle
stresset bedre. I tillegg til at det motvirker de negative effektene fra stress, ikke sant? Ja. Som høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå og alt dette her, som stress fører med seg. Så det er veldig bra. Sånn har man det jo litt som man er stresset av da. Da er det tøft, det er stressende, mange blir slitne, mister motivasjonen. Du har denne hjernen som du snakket om her, Ole Petter, hva som skjer med stress, men du
Men det med fysioterapi er jo spennende, for det er ikke bare en følelse, det er noe som skjer oppe i hjernen rent fysisk når du er ute i fysioterapi. Vi vet at blodsirkulasjonen øker, det påvirker hjerte, muskler, ledd, lunger og så videre. Men hjernen påvirkes også av å gå ut og motionere gåsenter, joggsenter. Så det er...
egentlig en form for stressmestring, det da, og sette av tid til det. Ja, absolutt. Jeg tror alle vet, det er jo barnelærdom, at det å bevege seg, det er bra for kroppen. Styrker skelettmusklene, senker kolesterol og blodtrykk.
om det er risiko for sykdom. I dag, og hele tiden i slutten av 1990-tallet, begynte vi å ta i bruk avansert medisinsteknologi, hvor du kan gjennomlyse hjernen hos levende mennesker. Funksjonelle MR-maskiner og PET-scannere. Det vi så da, var at det organet i kroppen vår som påvirkes klart mest i positiv retning når vi beveger oss, det er hjernen vår. Hjernen vår er faktisk helt avhengig av regelmessig bevegelse for å fungere optimalt.
Og det ene er stressmestring, men det er mye annet også. Konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, kreativitet. Tenk deg det egenskapet dere må ha hver eneste dag. Og så er det så lite som skal til. Vi har snakket om det at skal du få bedre oksygenopptak og løpe fort eller sykle fort, gå fort i bilken på ski, så må du putte ned masse, masse timer med arbeid. Vi har gjort noen studier som viser at hvis du beveger deg i fire minutter,
Da snakker vi om å gå i trapper, en rask spasertur, en sykkeltur til jobben. Fire minutter, så kan vi måle bedre konsentrasjon
oppmerksomhet, kreativitet, læring, stressmestring og humøren helt timet på. Derfor er jo fysisk postering veldig viktig i skolen, blant annet. Jeg pleier å si det til folk som jobber, at dere husker sikkert drøykepausen. Denne uskrevne regelen i arbeidsmiljøloven, hvor du kunne gå ut og ta deg en sigarett en gang i timen, fem minutter, den må vi ta tilbake.
Men vi behøver ikke røyke, altså, men gjør noe annet. Ja, hehehehe.
Det gjorde du i stedet, så det var veldig bra. Ta en fem minutter hver time, gjør noe annet enn å sitte foran datamaskinen. Jeg tipper det er det de aller fleste av dere gjør. Beveg deg, gå litt i trappe, gjør noen enkle øvelser. Du trenger to kvadratmeter med plass. De fem minutter du investerer i litt bevegelse, du kan ha på deg tights eller joggesko, de gjør at du presterer bedre.
En hel time etterpå. Du blir mer effektiv, mer konstruksjon, oppmerksomhet, hukommelse, humør.
Så er det bare å følge seg til. Det er ikke så mye som skal til. Fysioterapi er jo kjempeinteressant, det er jo veldig konkret og enkelt, men det er likevel vanskelig om vi kommer litt tilbake til det her med vaner. Men så er det jo sånn, i de tøffe periodene, tilbake til den avdelingen jeg var og snakket om med de som var så stresset og slitne og lei og ikke motivert, hva er de andre effektene av, negative effektene av høyt stressnivå over tid? En ting er det fysiske, men det påvirker jo da også
Det påvirker dette her med blodsukker. Du får mer lyst på dårlig mat, blant annet. Det er jo litt interessant. Alt dette her baller jo bare på seg og blir en ond sirkel som har veldig dårlig effekt på helsa vår, også rent fysisk. Men hvilke andre tips vil du da si som...
fastlege? Når det kommer en veldig stresset person, hva skal de, i stedet for å gi de sykemelde de, eller gi de medisiner, hvilke andre råd ville du gi vedkommende for å på en måte ta noe tak i egen hverdag da? Hvilke spørsmål ville du stilt? Ja, det er jo kanskje litt vanskelig å gi et veldig enkelt og generelt svar, men
Så jeg får jo veldig mange som kommer til meg, som de sier jo ikke det at jeg er veldig stresset, men det de kommer til meg, den vanligste kontaktårsaken til en fastlege nå, altså pasienter som kommer, før så var det vondt i ryggen, vondt i nakken, musarm og så videre, nå er det lavt energinivå.
Det er den vanligste kontaktårsaken i allmenn praksis. Menn og kvinner har forskjellige begreper. Noen sier at de har møtt veggen. Noen sier at de er litt lav på energi. Batteriet er halva. De bruker metaforer på dette. Veldig mange av dem har en forventning om at når de kommer til fastlegen, så skal vi ta noen blodprøver.
Og så skal vi finne et svar med to streker under det svaret. Du mangler vitamin eller mineral, kanskje har jeg lavt stoffskifte. De leter etter en fysisk årsak til disse plagene med lavt energinivå. Ja, det er jo deilig å ha det svaret, ikke sant? Og så gjør vi jo alle disse undersøkelsene. Vi tar blodprøver, vi sjekker litt sånn i øst og vest. Og så ender vi jo i 99 prosent av tilfellene opp med at diagnosen er ikke lavt stoffskifte. Diagnosen er ikke mangel på jern eller D-vitamin.
Diagnosen er livet.
Ukas annonsør er HelloFresh. Mats, du og jeg har jo blitt veldig glad i disse matkassene vi får, som gjør det litt enklere. Du får faktisk frigjort en del tid, så du får trent litt ekstra. Det synes jeg er veldig fint. Slipper å bruke masse energi på hva man skal handle i butikken. Her dumper det ned. Supergod og sunn mat rett på dørterskeren hos oss. Hva sier du?
Jo, jeg sier at det er veldig bra. Og barna, jeg har jo sagt det før også, at nå er barna mine 12 og 14, men hos oss da så har det blitt en vane at det er barna som lager HelloFresh middagen, for de kommer hjem litt før fra skolen, og i og med at de er
på treninger og sånne ting, og vi kom hjem gjerne litt sent fra jobb, så har de begynt å ta ansvaret nå med å lage maten, og det sier noe om hvor enkelt det er. Og så er jo de også stolte, så de dekker jo på, de serverer det som en sånn restaurantopplevelse, at vi foreldre kommer hjem og går på restaurant, og så spiser vi. Det er jo
Det er så hyggelig. Så det er veldig bra. Og så er det jo denne varierte maten som jeg er litt opptatt av. Barn skal få litt flere smaksreferanser og prøve litt nye ting. Og for oss foreldre så er det jo... Jeg har snakket med min kone Marita om det. Det er ikke lett å være kreativ. Hun spør meg liksom, hva vil du ha til middag i dag, Mads?
og sier, nei, jeg vet ikke, bare bestem du. Og så sier man, det er jo ikke så lett for meg å bestemme hver gang, og vi må jo prøve å finne på noe nytt, men det får vi jo med her da først. Da har vi jo et tsunami av ulike retter vi kan velge i. For eksempel sticky tofu og stekte grønnsaker, dette er da familieretter, meksikansk kylling og balsam.
bulgurbowl, for eksempel. Eller sesampanneskylling. Det er sånne typer retter som... Ja, men kjære kone, jeg skal i dag, synes jeg vi skal ha en rask vietnamesisk-inspirert taco. Det er ikke noe det bare disker og...
Så takk til HelloFresh. Ja, det er helt fantastisk. Og den gode nyheten, det er at med rabattkoden STERK så kan du få opp til 1779 kroner i rabatt på dine første 6 matkasser hvis du går inn på hellofresh.no Så gå til hellofresh.no bruk rabattkoden STERK og du får da disse 1779 i rabatt samt gratis frakt på dine 6 første matkasser.
hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda. Du kan også bruke koden hvis du har vært HelloFresh-kunde for mer enn 12 måneder siden. Bon appetit! Bon appetit!
Rett og slett at vi er under en kronisk høy belastning. Og det er ikke bare på jobben, det er jo en viktig del av livene våre, men det er jo alt andre også. Og i dag så lever jo de aller fleste av oss i en hverdag hvor vi skal være så jævlig flinke til alt. Altså vi skal være gode på alle livets arenaer. Det er mer og mer fokus på å være selvstendig, være flink. Vi skal være gode på jobb.
Vi skal være gode partnere. Vi skal se bra ut. Vi skal ha masse følgere på Insta og Snapchat. Legge ut bilder. Vi skal holde oss i god fysisk form. Vi legger lista så høyt at vi er litt dømt å mistrykkes. Så det var langt svar, men jeg tror noe av det aller første vi må gjøre er å prøve å kartlegge...
det totale belastningen vår å gjøre noen vurderinger, er det verdt det? Kanskje skal man gi litt med fanen på noen av livets arenaer alt bør ikke være perfekt godt er bra nok, det er det ene men bare sånne andre ting da for eksempel, hva bruker vi tida på?
stressmestring, altså det er jo noe med å ta kontroll på tida og vi snakket jo om en utøver i stad som brukte veldig mye tid hvor du hadde blitt kontaktet av manager og spurt om de kunne hjelpe vedkommende for han brukte alt for mye tid på skjerm blant annet som jo går ut over søvn som jo da påvirker dagen etter for eksempel ja da, men alle først prøver å kartlegge det totale stressnivået du har i livet ditt, ikke bare jobb men alle andre mulige elementer også
Se om det er noe du kan gjøre med det. Bevege deg, det har vi snakket om. Det er kanskje det aller viktigste stressreducerende verktøyet vi har. Det er jo slagårer, det er jo sosialt i bevegelses. Det er jo kjempebra. Det er ikke trening, jeg sier ikke trening, jeg sier bevegelse. Søvn. Søvn er mye viktigere enn det vi har trodd. Vi har alltid visst at det er viktig å sove. Vet dere hvor mange timer vi trenger som voksne? I snitt, per natt. I timer.
8 timer. Rekk opp hånda de som i snitt får 8 timer hver natt. Ja, det er noen her som er ganske gode. I snitt så sover vi 1,5 timer mindre enn vårt biologiske behov. Og det organet som påvirkes aller mest negativt av, det er hjernen vår. Det tror jeg de aller fleste også vet på et intuitivt nivå. Farnette med veldig dårlig søvn. Hvordan er humøret ditt da? Konsentrasjonen din, oppmerksomheten din, evnen til å lære, ta vanskelige avgjørelser, blir dårlig. Så søvn
Vi prioriterer. Den viktigste grunnen til at folk sover for lite, det er ikke fordi vi ikke får sove. Det er noen som sliter med det også, men de aller fleste nedprioriterer søvn. De er revet på å lytte til kroppens signaler når det gjelder søvn. Og så kan vi sammenligne det med et annet basalbehov vi har. For søvn er jo et basalbehov, på like linje med å spise. Faktisk så kan vi overleve lenger uten mat enn uten søvn.
Og når det gjelder sult, som er jo signalet på at vi trenger energi, det er vi ekstremt gode til å lytte til. Kanskje litt for gode. Men når det gjelder søvn, hva gjør vi da? Nei, da tar vi en kaffe eller finner på noe eller et eller annet for å holde oss våkne. Så vi må sove mer.
Da er vi inne på to av de viktigste tingene. Bevegelse, søvn. Hva har det Margaret Thatcher sa? Sleep is for wimps. Hun sov angivelig fire timer hver natt. Nå har hun fått alzheimers demens. Vi vet ikke om det er tilfeldig, men...
Det er ikke bare det at hjernes funksjoner svekkes når vi sover for lite, men alle mulige fysiske sykdommer også øker man sannsynligheten for. Alt hører sammen. Poenget er i hvert fall at vi har gjort noen studier der hvor vi ser hva om du sover 6,5 timer per natt versus 8 timer per natt. 8 timer er snitt av det vi trenger. Så ser vi jo at vi får 30% lavere kronisk stressrespons på dagtid hvis vi får den ekstra halvannen timen med søvn.
Allermest effektivt er hvis du får den på natta, men du kan ta en cowboystrekk i løpet av dagen også. Det funker det også. Men få litt mer søvn. Da blir vi mer kreative, takler stress bedre. Det funker bedre. Så er det det siste. Jeg pleier å si det er tre trinserakett for stressmestring. Det ene er bevegelse. Søvn nummer to. Og nummer tre, hva kan det være da? Det er jo en del ting, men med fare for å virke litt kjedelig og korrekt. Drikke litt mindre, kanskje. Ja.
Det er kjedelig ut, men det var ikke det jeg skulle si. Det er sosiale relasjoner. Og investere i det sosiale også på arbeidsplassen. Og det er veldig gøy. Ha gode relasjoner til menneskene rundt deg, det er noe av det aller mest beskyttende og som demper stressresponsen.
Gi hverandre en klem. Ja, absolutt. Snakk sammen. Fysiske møter. Nå er det jo blitt en hverdag hvor det er mer og mer vanlig å jobbe digitalt. Og det kan være praktisk og funke bra det også, men det vil aldri erstatte de der fysiske møtene vi har med hverandre. Som er viktig for å dempe stressresponsen. Ja, så sosiale er kjempeviktig. Alkohol, ja, det er litt sånn tveget. Der viser det seg at litt alkohol
kan være bra for stressresponsen, men ikke være full hver dag. Det er definitivt ikke bra for stressresponsen. Men så er vi litt usikre på om de resultatene når vi ser at litt alkohol kan være bra, så er vi usikre på om det er alkoholen. Fordi de aller færreste sitter jo alene og drikker, de sitter gjerne i en sosial setting. Så vi tror kanskje det er den sosiale settingen som egentlig er ansvarlig for stressreduksjonen, ikke alkoholen. Og du liker gjerne kunne drukket et glass melk. Ja.
Jeg tenkte vi skulle snakke litt om, i og med at det er ledere her, og ledelse er jo toppidrett. Anita, er du på en kunde du kommet opp og snakket litt med oss? Det er en lederstol, og i det hele tatt hadde det vært hyggelig, fordi det der med litt idrettsmetaforer, man snakker om 24-timers utøveren, det er jo en liten dyd innenfor toppidretten.
24 timer i sluttøveren. Men så har jo norsk toppidrett, de er jo såpass smarte at de også har dette som et arenamodell. At du kan ikke bare være 24 timer på, du må også ha andre arener i livet som du også har det bra. Men vi snakket jo litt sammen i går, Anita. Og først til deg, du har jo lang erfaring som leder i næringslivet. Har du kjent på stresset? Absolutt.
Men jeg har aldri møtt den berømte veggen, på en måte. Jeg har nok hatt veldig mange rundt meg som har vært bekymret og tenkt at den farten hun har nå, det kommer til å ikke gå bra. Men
Alt må jo defineres ut fra en kontekst, så vi er jo forskjellige. Jeg er ikke så fysisk aktiv og trent, men jeg er mentalt trent. Det vet ikke jeg hva som egentlig er forskjellen på det, men jeg har god erfaring i å takle
ulike situasjoner og jo mer erfaring jeg får, jo mindre farlig er det jo lettere er det å løse og så er det noe med det at jeg løser det jo aldri alene jeg synes aldri det er ensomt å sitte opp på toppen og være sjef og synes at det er slitsomt det er i så fall et personlig valg hvis du vil være alene som leder så har du så stor tilgang på kompetanse, kolleger gode råd øhm
Så det er vel kanskje den tredje dimensjonen da, de relasjonene, at jeg får også energi og overskudd av å stå i krevende situasjoner, fordi jeg står sammen med andre. Så det er en slags medisin kanskje? Ja, og det er jo litt av det vi tror er effekten av dette å ha gode sosiale relasjoner på jobb og sånn, er at man kan diskutere disse litt vanskelige tingene. Når man står i en situasjon hvor man er veldig stresset, kan dele det litt med noen andre også.
leser man litt av bilden av seg selv og deler det litt med andre faktisk. Det er veldig bra for stressresponsen. Ja, og også dette her med å få perspektiv, fordi det er veldig lett å tenke sort-hvitt og definere en situasjon ut fra dine synsvinkler, men det da å diskutere med noen som du tenker kanskje ikke er relevant i diskusjonen, jeg synes ofte de samtalene er de viktigste. Ja.
Det kan være å be min far om råd som han egentlig ikke har noen relasjon til, men det er nettopp det hans refleksjoner som bringer inn noe annet til meg da.
Men du er jo veldig nysgjerrig da, når du stiller spørsmål til andre om råd. Er ikke det litt av nøkkaren da, spørre folk om råd? Er det ikke lov å, også som leder, spørre de andre ledergruppene om råd, kollegaene sine under seg om råd, og være litt sårbar og ikke skulle være den som ordner absolutt alt hele tiden?
Det er det som ledelsesforskerne på vårt felt snakker om. De kaller det for post-heroic leadership. Så den måten du beskrev å lede på nå, den er litt 1980. Men den er jo fortsatt i høyeste grad til stede, både i offentlig sektor og i privat næringsliv.
Det er jo ikke nødvendigvis det å be om råd, men verdien av å reflektere, forberede seg, bruke noen minutter, sette seg ned og stille spørsmål. Ting er så komplekst, det går så fort.
så ofte så finner vi jo de svarene ved at vi har noen smarte hoder rundt som stiller spørsmål og vinklinger som vi ikke har tenkt på selv. Det er kanskje det jeg synes er mest verdifullt. Og så kommer de svarene, og så må man jo ta valg. Det vanskeligste for en leder er jo å ta valg. Du må jo satse, du må ta noen bets, og så må du jo stå i det. Og så må du endre deg etter hvert da. Og det å skape trygghet for usikkerhet, for det meste er jo usikkert. Ja,
Ja, og så er det litt så mye å snakke om også, Olpeter, dette her med å skape et miljø. Altså nå skal man jo gå til legen, man skal gå til psykologen, man skal søke ekstern hjelp hele tiden, men man har jo egentlig ganske mye kompetanse blant sine nærmeste i et arbeidsmiljø, for det er jo likevel
Livet som du snakker om, at man snakker om livet, hvordan håndterer vi dette, hvordan har du det, hvordan går det, hvem er gode på ditt, hvem er gode på datt, hva kan vi lære av hverandre å skape et sånt miljø som er beste praksis, og det er jo litt av målet deres her i dag også, at dere blir kjent, skaper nettverk, lærer av hverandre, og da får du det sosiale elementet som jo har en utrolig gevinst for helsa vår.
Ja, helt riktig. Så du vil ikke si noe mer om det? Nei, ikke noe annet enn det jeg har sagt. Bare med kreft utenfor. Nei, men det er jo underkommunisert, det der. Ja.
fra andre. Da gir du mye tillit til folk rundt deg. Da sier du at jeg er veldig interessert i å høre dine perspektiver på ting. Da blomster de kanskje litt mer av at de får det spørsmålet og får den anerkjennelse fra lederne. Det er en balanse her også. Arbeidsplassen er jo en arbeidsplass. Så
Det må også være en balanse mellom hvor mye tid skal du ta av dine kolleger på ditt privatliv. Jeg har jo også vært på arbeidsplasser og i avdelinger hvor det har blitt veldig usynt. Og så tror jeg det er litt sånn personlig også at alle er vi så veldig mye mer enn det vi ser. Og det er ikke naturlig for alle å dele de ulike fasene de går gjennom.
Og jeg tror ikke man som øverste leder skal... Man må passe seg veldig også for det jeg kaller sympatikortet, da. Fordi du må være bevisst den rollen du har, og det ansvaret du har, og at de ser til deg og definerer deg. Altså, det du sier har en større effekt enn det kanskje en peer eller vanlig kollega har. Og det tror jeg vi skal være litt bevisst. Så...
Jeg tenker ganske mye på det, men jeg vet ikke om jeg klarer å ha en god nok grense på det. Men jeg synes jo det er viktig å være et helt menneske på jobb. Det ville vært helt unaturlig for meg. For eksempel, det var en begravelse for en lederkollega som døde.
Og da tenkte jeg veldig på, skal jeg nå gjøre sånn som Gro Harlem Brundtland, og putte en tegnestift i disse høyhjelteskoene, og stå der og holde tale og ikke gråte? Og for meg var det helt uaktuelt å ikke gråte. Altså jeg klarer ikke å stå i den kirken og se på de unge barna som er etterlatte, og ikke vise følelser. Men jeg kjente jo da at jeg kanskje representerer en annen type generasjon ledere, hvor
Jeg ser ikke på det som sårbarhet en gang. Jeg ser det på som helt naturlig. Det er helt unaturlig å ikke vise følelser hvis du mister noen.
Men så må jeg kanskje styre det litt da. Jeg tenker liksom da at jeg må være rett i ryggen. Du skal jo gå foran, ikke sant? Du er jo leder. Det er jo det der å ikke klappe sammen. Ja, så du må klare å stå der og ikke klappe sammen. Men jeg har for eksempel, du snakket om bevegelse og samverd og hverdag.
Og hver dag når jeg går inn på kontoret på det stedet, og det setter jeg også pris på, det første jeg gjør er å bare finne kontoret til Helle. For jeg må ha kos. Jeg vil ha en klem. For det gir så god start på dagen. Og så går jeg inn til Helle og så får jeg den klemmen. Og det er ikke alle på kontoret som er glad i klemmer, og jeg vet hvem som ikke er det, så jeg prøver litt sånn... Det er ikke noe sånn klemmepress her.
Men det er noe med å komme inn til helle og bare få det blikket og den varmen og den... Jeg bare... Jeg setter pris på det, da. Ja, men nå har du pettert. Det skjer et eller annet med kroppen din når du får en kos, da. Det er ikke et eller annet som skjer med godrykk og sånn. Jo, jo, jo. Det har skilbet ut masse kjemiske stoffer. Hvis du er glad i kos, da. Ja.
Det bør jo fortidensens være en person du liker da, ikke sant? Men det er jo stort sett de vi klemmer. Så skilve ut masse kjemiske stoffer som senker blodtrykk, senker stressresponsen. Ikke den klemmen til Stoltenberg og han gisket, det var ikke en sånn veldig kort i solen.
Dempende klem, tror jeg. Det er en ting vi ikke har snakket om. For du spurte meg i sted, du. Alle disse tingene som påvirker stress. Øker det? Senker det? Hva kan vi gjøre selv? Vi har snakket om bevegelse, vi har snakket om søvn, vi har snakket om sosiale relasjoner, dele med andre, være et helt menneske på jobb. Men det vi ikke har snakket om, det er denne.
Hvor mange av dere har denne med dere? Det er et dumt spørsmål. Alle sammen, ikke sant? Dere har den limt til kroppen, det er jeg ganske sikker på. Vet dere hvor mange ganger vi blir forstyrret av mobilen i løpet av en time på jobb? For alle har med seg mobilen på jobb. Noen trenger den på jobb og bruker den aktivt. Det er jo en jobbtelefon, men uansett, man har med seg sin private mobil også. Og sitter du ved datamaskinen, som sikkert mange av dere gjør mange timer hver dag, så har du mobilen ved siden av deg.
Hvor mange ganger blir du i snitt forstyrret av den i løpet av en time? Det er selvfølgelig store variasjoner, men 12 ganger i løpet av en time vil denne telefonen fange oppmerksomheten din. Det kan være for eksempel at det plinger, det er noen som skal ha noe, jeg har en datter som stadig vekter, det er noe vipsing og noen greier. Eller det kan være en partner, det spiller egentlig ikke noe rolle. Men la oss si at du sitter og jobber,
Fokusert med en oppgave, kanskje en presentasjon, du skal holde på et møte på datamaskinen din, og så plinger de telefonen. Du har fått en melding, du går inn på meldingen, det tar deg ti sekunder å lese den og svare. Ti sekunder. Så går du tilbake til arbeidet ditt. Hvor lang tid tar det før du gjenvinner samme fokus, oppmerksomhet, hukommelse, kreativitet som du hadde før du ble distrahert?
distraksjonen tok 10 sekunder mellom 23 og 25 minutter altså du har et kognitivt tap
på 23-25 minutter for hver distraksjon. Og har du ti sånne i timen, så skjønner dere hva det betyr. Dette har det gjort noen estimater på i USA, hvor man tror at det totale produksjonstapet for amerikanske bedrifter ved at man har med mobilen på jobb og blir forstyrret av den, er på ca. 650 milliarder dollar hvert år. Det er astronomiske summer.
det er jo produktivitet, men så vet vi også at det stresser oss. Hvor mange av dere gjør bare én ting av gangen? Det har blitt en folkesport og multitasker. Vi opplever veldig ofte at vi blir veldig effektive og flinke og produktive når vi jonglerer flere oppgaver av gangen. Og jeg møtte veldig mange som sier «Jeg vet hva, jeg funker best enn å ha mange baller i luften».
Det er bare en myte. Det har vi forsket ganske mye på, og det viser seg at hjernen vår er for det første ikke i stand til å multitaske. Den klarer ikke å gjøre to ting av gangen. Det er ikke helt riktig, for når den ene av oppgavene krever null kognitiv kapasitet, så kan vi gjøre to ting av gangen. Altså, jeg kan kjøre bil og tygge tyggemi. Eller kjøre bil og høre musikk. Men blir det mer avansert enn det, så får vi det ikke til. Det er ganske utrolig. Den hjernen vi har brukt til å sende folk til månen, klarer ikke å ta inn to signaler på en gang.
De fleste kjenner til det intuitive, la oss si at du sitter og ser på TV et eller annet som er kjempespennende, og så kommer partneren din og begynner å snakke med deg, mens du sitter og følger med. Hva skjer da? Du får ikke med deg en dritt. Ikke får du med deg det som skjer på TV-en, ikke får du med deg det de sier, det går helt til stå for oss. Altså hjernen vår er laget for å singletaske, altså gjøre én ting av gangen.
Når vi sitter på et møte på jobben og sender en tekstmelding under bordet, så er vi ikke på møte og sender tekstmelding samtidig. Vi bytter raskt imellom. Vi er jævla gode på det vi kaller switch-tasking. Hoppe kjapt imellom. Det gjør vi mer enn noensinne. Det er nesten ingen arena i livene våre hvor vi bare gjør én ting lenger. Mye fordi vi har med oss mobilen overalt. Vi bruker mobilen når vi kjører bil. Vi bruker den når vi går.
Når vi er på toalettet, når vi spiser. Begravelser er vel knapt nok den eneste arenan igjen. Men til og med der sitter vi jo med mobiltelefonene våre. Poenget mitt er at det er det vi kaller byttekostnad når du gjør mer enn en ting av gangen og hopper mellom. Så er det utrolig slitsomt for hjernen vår. Vi jobber mye saktere.
Vi gjør flere feil, og så blir vi kronisk stresset. Så det er også en viktig ting for å redusere stressresponsen. Det er jo målt, altså. Det er å legge telefonen vekk. Ikke legge den hjemme, det tenker jeg er utopi. Vi trenger den selvfølgelig, men hvis man sitter og jobber, og man gjør en avtale med seg selv om at «OK, jeg har et behov for å sjekke mobilen. Kanskje har det kommet noen meldinger, viktige e-poster. Sett av fem minutter, ti minutter hver time, men legg den fysisk vekt når du sitter og jobber».
Det er til og med gjort noen studier i USA som viser at hvis du har mobilen din mindre enn en halv meter unna deg mens du jobber, så får du et kognitivt IQ-tap. Altså midlertidig heldigvis. Som er på nivå, jeg aner ikke hvem som har gjort disse studiene, men som er på nivå med hvis du røyker en joint med harsj. Altså samme kognitive tap da.
Så poenget er, legg telefonen litt vekk, gjør en ting av gangen, fullfør det du holder på med før du begynner på noe nytt. Altså nesten alle er multitasker. Jeg har jo barn, og de tror jo at jeg er verdensmestre. Jeg har en 15-åring, når hun skal gjøre matteleksen sin, så sitter hun med hodetelefoner, selvfølgelig matteboka, en datamaskin, mobilen da selvfølgelig, og hører på musikk og sender snapper mens hun gjør matteleksen. Og så sier jeg da, Sara, en ting av gangen.
Og så ser hun på meg og sier «Sære, pappa!» Det er så 1980, ass. Så vi tror jo alle sammen, ungdommen mer enn noen andre, at jo flere ting vi gjør på en gang, jo mer effektiv vi blir vi.
Men det er det motsatte som skjer. Men nå må du prate, så er det en møtekultur, altså bør man sette mobilen på helse på flymodus, sånn at det er fullt fokus mellommenneskelig når man først har et møte, for å gjøre det mer effektivt. De kortere møtene kanskje, men litt mer effektivt. Legg den fysisk vekk. Ja, og du nevnte i sted også å ta tilbake denne røykepausen eller luftepausen. Jeg er jo en veldig tilgjenger av det. Jeg synes vi har for lange møter
Når forskning sier og vet at det er sikkert en oversak til hvorfor skoletimene er 45 minutter, fordi da må du ut og lufte deg. Jeg tror vi oppfordrer alle oss i det stedet. At vi trenger ikke å boke inn til timesvis av møter hvis vi gjør gode forberedelser og er veldig tydelige på hva vi skal gjennom. Og så at vi kanskje har som regel at det ikke er mer enn 45 minutter, og så må vi ta en liten pause.
Jeg tror det er litt sånn misforstått hvordan vi tror vi skal være så effektive og bare kjøre på med fire timers digitale møter og ingen pauser. Og da tror jeg det oppfordrer til at vi sitter med mobiler og multitasker, og det går ut over både helse og resultater. Men det er litt artig, for 45 minutter er jo, man trodde jo det var en sånn perfekt tid.
tidsramme i en læringsserie. Derfor er timer 45 minutter. Det er alt for lenge. Selv 45 minutter, vi har ikke numpsjans til å holde fokus. Halvtime da? Jeg tror halvtimesmøter er kjempebra. Du kan gjerne, men ha gjerne flere møter. Ha noen pauser i hvert fall. Gjør noe imellom, noe annet. Og så kan man være litt smarte og ikke, når det er digitale møter, så bokker jo alle klokken ti. Møter start klokken ti. Og så er det møter klokken elve. Så pokker seg det et nytt møte klokken elve. Det er jo ikke noe rom i det hele tatt. Start alltid møtene ti over.
Kvart over? Ja, godt tips. Sånn at du får en buffer, og så hold på til helt. Ikke start og avslut alle møtene on the dot. Det synes jeg var særlig... For da har du litt mulighet til å bevege deg og få tilbake fokus før du setter i gang med neste møte. Da kan du hindre. Var ikke det et godt forslag?
Vi har fem minutter igjen nå, og så tenkte jeg vi skulle bare kjapt snakke litt om vaner, Ole Petter. Uvaner, vaner, som du har sagt mange ganger, hjernen elsker vaner. Ja, vi vanter. Ja, den elsker uvaner, og vaneren elsker det. Men kan vi
endre vaner? Altså, hvor vanskelig er det å endre vaner? Ja, godt spørsmål. For eksempel motion, for eksempel å legge vekk mobiltelefonen, for eksempel å legge seg litt tidligere, for eksempel å spise litt sundere. Hva måtte være? En vane er jo noe vi gjør ofte, og vi gjør det ubevisst. 40% av det vi gjør i løpet av en dag, tror vi er vaner. I stedet.
Jeg ser jo at dere har åpenbart stått opp. Jeg tror de fleste har kledd på seg. Spist frokost, nyttet skoleisene, pusset tenna. Alt det har vi gjort uten å tenke noe særlig over det. Så hjernen elsker vaner, og det er jo fordi at da trenger den ikke bruke så mye energi. Vi gjør ting på automatikk, og da kan vi frigjøre masse energi, så brukes det viktige ting. Hjernen vår kan ikke skille mellom en god vane og en dårlig vane, så den elsker uvaner også.
Og så vet vi at vaner og uvaner, det er fysiske spor mellom nervecellene, hvor det oppgått stier i hjernen, kontaktpunktet mellom nerveceller. Ja, for hjernen er formbar. Veldig formbar, mye mer enn vi hadde trodd. Så hvis du skal kvitte deg med en uvane,
La oss si å være inaktiv, det kan vi kalle en uvane, helsemessig ståsted. Skal du kvitte deg med den uvanen og begynne med en ny og bedre vane, så er det noe omkoblingsarbeid rett og slett fysisk inne i hjernen. Du må lage noen nye stier. Ja, derfor er det så vanskelig. Ja, det er vanskelig, men det er fullt mulig. Men det tar litt tid.
Og så vet vi at det er noen suksessfaktorer hvis du ønsker å skaffe deg en ny vane. Og det er åpenbart noen nordmenn ønsker. Hvert år er det 2,5 million nordmenn som har nyttårsforsetter. Det handler jo om nye og bedre vaner. Vanligste nyttårsforsetter er jo å bevege seg mer. Så er det å spise sundere, sove mer, drikke litt mindre alkohol, slutte å rykke og så videre. Og gjerne alt for mange vaner på en gang. Ja, og nesten alle disse misslykkes. 80% av norske nyttårsforsetter ryker.
treningsnyttelsforskjell til ryker i snitt 19. januar. Hva er suksessfaktorene? Hvordan skal du lage en ny vane? Det ene er jo selvfølgelig at du må ville det. Det må være noe du er motivert for. Og så må du ha tro på at du skal få det til. Det er alfa og mega. Og så er det å gjøre det i det små. Og det er mitt kanskje viktigste tips. La oss si at en ny vane du vil ha er å bevege deg 90 minutter i uka.
Start forsiktig. Du kan nesten ikke legge lista for lavt. Gra den godt ned under bakkenivå. Kanskje skal du på en reise fra A, sofa-kroken, til Å.
å gå birken og få merke, men den reisen kan du ikke ta i ett steg. Først må du få A til B, så får B til C. Det er C-poenget. Så for å starte en vane, start forsiktig. Det kan være å begynne å gå fem minutter hver dag. Det kan være starten. Og det er vanskelig. Det er krevende. Og så må du finne noe du synes er litt gøy. Så skal du bevege deg. Og du hater å løpe. For Guds skyld ikke løp.
For helsa spiller det ingen rolle hva du gjør, så lenge du får opp pulsen. Du kan gå, sykle, svømme, danse, klatre. Og så kanskje noe av det aller viktigste er at du må gjøre det ofte. Så jo oftere du repeterer noe, jo fortere blir det en vane. For det er dette omkoblingsarbeidet inne i hodet. Så hvis målet ditt er 90 minutter med aktivitet i løpet av en uke, så er det mer effektivt å gjøre litt hver dag enn 30 minutter i tre ganger i uka.
For da havner du ikke i en sånn forhandlingsposisjon med hjernen din. Nei, jeg skal gjøre det tre ganger i uka. Det skulle egentlig være i dag. Sliten i dag, tar dobbelt i morgen. Men hvis du har bestemt deg for litt hver dag, så er det mye større sannsynlighet for å lykkes for folk til å bli en vane. Så repetisjon gjør du ofte, og så må du holde på en stund. Vi vet ikke hvor lenge. Jeg leste i det medisinske tidsskriftet VG at du skulle ta 66 dager. Jeg vet ikke, men det kommer litt an på hvem du er og hvor motivert du er, men
Finn noe du synes er litt gøy, legg lista lavt, gjør det ofte. Og del det med andre. Den aller mest effektive måten å skaffe seg en vane på, vet du hva det er for noe? Det er å fortelle alle andre at du har planlagt å gjøre dette. Legg det ut på Facebook, nå skal jeg begynne å trene 300 uker. Del det med alle du kjenner, da blir det litt mer forpliktende. For det som motiverer oss aller mest, det er å prøve å unngå å skuffe andre.
Så har du en heia-gjeng også som følger med på det. Veldig god tips. Og Anita har jo begynt å... Du har begynt å motionere, så det er kjempebra. Snakk med Anita. Marita heter kona mi, Anita er deg. Snakk med Anita om hvordan hun har gjort det. Eller takk og takk også, så kan vi hjelpe dere. Tusen, tusen hjertelig takk. Hvordan var det å ha første livepodd? Det var kjempegøy. Det hørtes veldig naturlig, egentlig. Jeg er veldig yngre at du ville være gjest på livepodden, Anita. Hva synes dere?
Takk, takk, takk. Vi kunne holdt deg enda lengre også. Det var veldig hyggelig. Du, vi må huske klær. Er strømmen billig nå? Sjekk appen. Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, jeg. Sjekk appen da, vel? Hvilken app? Fortum-appen. Nå?
Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte? Sundkost? Er ikke det litt sånn? Neida, vi er ikke i det hele tatt. Vi kan bare alt om økologisk mat, nøtter, proteinpulver, sukkerfritt godteri, kosttilskudd. Vi kan alt dette, så du slipper å tenke på det. Akkurat nå får du triple omega-3 til kun 79 kroner. Omega-3 er faktisk livsviktig for kroppen din og må tilføres via mat eller kosttilskudd. Kom til Sundkost, så hjelper vi deg. Sundkost.