Den rødgrønne siden har vunnet valget, og vi ser frem til politiske og økonomiske endringer med Jonas som leder.
04:29
I denne podkastepisoden diskuteres de ulike samarbeidspartnernes skattepolitikk, særlig forslag fra Rødt og SV, og deres fokus på tannhelse og omfordeling.
13:54
Diskusjonen om skatteendringer, kollektivtilbud og politiske forhandlinger i Norge belyser utfordringer med budsjett og inntektsfordeling.
Transkript
Point
Man tar ikke bare seier for det man innfører, men også for det man er bremsekloss for.
Om småpartienes rolle i budsjettforhandlinger – blokkering kan også være en politisk gevinst.
Det er tennene som er de store valgvinneren her.
Om at tannhelse er det kostbare valgløftet som går igjen hos både Rødt og SV.
Hvis det er mye uenighet, blir de ikke enige rett før jul.
Om faren for at statsbudsjettet ikke blir ferdigforhandlet i tide.
For veldig mange er renta avgjørende for om det blir et godt eller et dårlig 2026.
Om rentens betydning for privatøkonomien til Ola og Kari.
Det er ofte sånn at man legger inn noen små snublefeller til de som eventuelt skal ta over.
Om hvordan regjeringer tradisjonelt legger vanskelige beslutninger inn i sitt siste budsjett.
Påstande
Det ble valgseier for den rødgrønne siden, og det ventes at det blir resultatet når den siste prosenten av stemmene er talt opp.
Om valgresultatet i Norge dagen etter valget.
Nye Storting trer sammen 1. oktober og konstitueres 10. oktober.
Om Stortingets kalender.
Lørdag 11. oktober skal Stortinget åpnes av kongen med trontalen.
Om Stortingets åpning på en lørdag, som er uvanlig.
Statsbudsjettet for 2026 legges frem uka etter Stortingets åpning, ifølge Aftenposten.
Om tidspunktet for budsjettframleggingen.
Arbeidet med statsbudsjettet begynte allerede for rundt et år siden.
Om at mye av budsjettet er fastlagt lenge i forveien.
Da Trump ble valgt som president første gang, var det børsfall og rentefall i Norge.
Om markedsreaksjonen på Trumps valgseier.
Rødt ønsker i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å øke skattene med mye mindre enn 27 milliarder kroner.
Om Rødts budsjettforslag. Beløpet er noe uklart i transkriptet.
Rødt foreslår 40 prosent refusjon på tannhelse ut over egenandelen på 2 500 kroner, som ifølge Rødt vil koste 3,6 milliarder kroner i år.
Om Rødts tannhelseforslag.
Rødt vil også ha gratis skolemåltid i grunnskolen, nei til skatterabatt på aksjer, og øke friløpet for uføre fra dagens 0,4 til 1,0.
Om Rødts valgløfter.
SV skal øke skatteavgiftet på sokkelen med 24 milliarder kroner.
Om SVs skatteforslag.
SV vil gi økt barnetrygd til en kostnad av litt over 2 milliarder kroner, og fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere til rundt 2 milliarder.
Om SVs utgiftsforslag.
SV foreslår gratis SFO, gratis barnehage og billigere tannhelse.
Om SVs løfter ifølge NTB.
Regjeringens strøpakke innebærer at strømprisen ikke reverseres, men innføres etter planen, med fastbinding av prisen frem til slutten av 2026.
Om strøpakken som beholdes av en ny rødgrønn regjering.
Kutt i elavgiften koster 4 milliarder kroner ifølge en budsjettløsning gitt til VG.
Om kostnaden ved å kutte elavgiften.
Senterpartiet vil kutte inntektsskatten for de som tjener mellom 300 000 og en million, tilsammen 10 milliarder over fire år.
Om Senterpartiets skatteforslag.
Senterpartiet vil redusere egenandelen på reise til 12 000 kroner og øke satsen til 1,90 kroner per kilometer.
Om reisefradraget.
MDG foreslår et nasjonalt reisekort til 499 kroner for voksne og 249 for barn, som koster rundt 3 milliarder kroner ifølge partiet.
Om MDGs kollektivforslag.
SV foreslår et byggetrinn i arveavgift der 30 prosent over 10 millioner går til staten, og 70 prosent for arv over 100 millioner.
Om SVs arveavgiftsforslag.
Kronen har styrket seg fram mot valget og litt etter resultatene ble kjent; eurokursen var på over 12 i sommer, men er nå på 11,7, og dollaren har falt mot kronen.
Om valutakursutviklingen rundt valget.
Erna Solberg har døpt koalisjonen til en «tuttig-fruttig» koalisjon.
Om Solbergs betegnelse på de nye samarbeidspartnerne.
Podcasten er fra VG, med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Om utgivelsen.
Loader
Kjære alle sammen, vi har ventet, vi har håpet og jobbet så hardt, og nå kan vi endelig si vi klarte det.
Det ble altså valgseier for den rødgrønne siden, sånn det ser ut nå i hvert fall, Holger. Og vi har vel god grunn til å tro at det er sånn det også blir når den siste prosenten er talt opp av stemmene. Vi er jo nå, det er jo tirsdag, dagen etter den store dagen, og vi tenkte vi skulle se litt på hvordan privatøkonomien til Ola og Kari kan bli nå som det blir fire nye år med Jonas.
Og, Hallgeir, du som er vår politiske ekspert i pengerådet, hva skjer videre nå? Nei, for det er jo litt... Det har jeg satt meg litt inn i, for det er litt spennende her, som prosessen. Det hadde vel for så vidt vært enda mer spennende, og ikke minst nytt, hvis det var en ny regjering, altså et regjeringsskifte, som skulle foretas. Men nå skal det vel sannsynligvis bare videreføres...
den vant, eller den AP-regjeringen, enten med andre eller i mindretall, som for så vidt de gjør nå. Vi har sett nye stortinget da, med flere nye medlemmer, en del som må gå ut. Det trer sammen 1. oktober, og såkalt konstatueres 10. oktober. Jeg er litt usikker på hva de gjør i de dagene før
De konstitueres, såkalt. Om det er en slags fadderuke eller noe sånt, det kan bli spennende. Men de skal vel jobbe, tror ikke de andre. Det blir jo noen uker med fadderuke nå, egentlig. For dette er jo Erna Solberg som har...
døpt dette til en tuttig-fruttig koalisjon. Det er jo mange som skal høres her. Men samtidig så er det sånn, jeg husker første gang Trump ble valgt som president, så var det jo totalt ragnarokk på børsene verden over. Det var rentefall, det var børsfall her i Norge. Ny regjering, skjer ingenting. Børsene er opp 0,01 prosent. Ja, og lite bevegelser både i rente- og valutamarkedene. Men
Lørdag 11. oktober skal altså Stortinget åpnes. Litt forundret, vet jeg, på en lørdag. Jeg vet ikke om dette har med rett og slett at det skal gjennomføres 10 eller 11 dager etter 1. oktober, og at det da tilfeldigvis altså er på en lørdag. Vanligvis har jo dette vært i uka. Uansett, da skal Stortinget åpnes av kongen med den såkalte trontalen.
som egentlig bare er et manuskript som han får fra den nye regjeringen, altså planene de har da fremover. Og allerede uka etterpå, hvis Aftenposten i hvert fall har rett, så skal da statsbudsjettet for 2026 legges frem. Og for de av dere som tror at de begynner å skrive det statsbudsjettet nå snart, den nye regjeringen, så er nok det feil. Den
Den jobben begynte allerede for et års tid siden, så veldig mye i statsbudsjettet er jo allerede faststakt. Men det er selvfølgelig, man skal gjøre en del sikkert endringer nå med de nye samarbeidspartnerne.
Det er jo ofte sånn at man legger inn noen sånne små snublefeller til de som eventuelt skal ta over. Det har vært noen halvering av matboms og dobling av barnetrygd og barnefradrag og litt sånne ting som har lagt inn. Det hadde vært gøy hvis Arbeiderpartiet nå hadde lagt noen egne snublefeller for seg selv, som de må drive nå i hu og hast og rette opp i før dette her skal legges frem.
Litt selvskading. Jeg tror dette blir, nei, det blir ikke plankekjøring, men de må jo bli enige om med sine partnere. Men samtidig så skal jo dette budsjettet, det skal opp til votering i Stortinget, og hvis det er mye uenighet så blir de ikke enige rett før jul. Men uansett, vi kan jo se litt på
Hva de enkelte samarbeidspartiene kommer til torks med, og da spesielt de som ikke er del av Arbeiderpartiet, der vet vi jo stort sett hva som kommer, mye av det gamle, men det er jo ganske friske, en del friske forslag fra Rødt, SV, Svend,
for eksempel. Ja, dette er jo big spenders for å bruke et sånt ord. Vi kan begynne med Rødt. De mener jo at Arbeiderpartiet da må skrote hele løftet sitt og må holde skattene uendret, som de jo tross alt fremsa før valget.
Rødt vil ha lavere skatt for de som tjener minst, og ikke minst, mye av retorikken der går jo på å straffe de rike harer, altså de skal ha høyere straff på høye inntekter, og ønsker blant annet å øke både selskapsskatt og formue-skatten. Så akkurat de punktene der tror jeg det kan bli veldig, veldig vanskelig. Og i Rødts alternative statsbudsjett for 2025 så ønsker de å øke skattene mye mindre enn 27 milliarder kroner,
Et av de punktene de har fokusert veldig mye på, som også partilederen trakk frem i sin tale i går på valgnatta, var dette med tannhelse. Der ønsker noen å få sin gratis tannhelse, men i første omgang en 40 prosent refusjon.
ut over egenandelen på to og et halvt tusen. Det vil de, ifølge Rødt, koste 3,6 milliarder kroner i år, og det vil jeg anta at de er veldig kinde på å innføre allerede, i hvert fall få inn noe av det i statsbudsjettet nå. Og i tillegg så ønsker de også gratis skolematt i grunnskolen.
Ja, og de har jo også en del andre... NTB har gått litt gjennom hva mange av partiene har lovet. I tillegg til tannhelser er det også nei til skattrabatt på aksjer, økt tilskapsskap på overskudd, øke fribløpet for uføre fra dagens 0,4 til 1,0.
Så de har en del kostbare valgløfter, men hvis du skal politisk analytiker, Haldgeik Valtsheim, skal si, hva tror du Rødt kommer til å få gjennomslag for da, når man nå skal inn i disse forhandlingene, hva tror du det vil være for noe? Jeg tror de vil stå ganske hardt på dette med tannhelse, i og med at de har spilt det så veldig opp under valgkampen. Og
Også er det dette med formueskatten som de ser på som et ganske viktig poeng. Hvis Arbeiderpartiet som virker å være litt på gli på formueskatten, kanskje på å endre for eksempel bunnfradraget, hvis de prøver å gjøre noen endringer der, så kan det nok være at Rødt er en bremsekloss. Det er ikke sånn at man tar seier for alt man innfører, men tar også kanskje en seier for det man er bremsekloss for da.
Hvis vi går videre et trinn lenger mot høyre da, på lista og kommer til SV. De har også penger å bruke. Absolutt. De har foreslått å øke skattene ganske betydelig ved hjelp av grep i både inntekts- og formudskatten. Og skal også øke skatteavgjøttet på sokkelen med 24 milliarder.
De vil blant annet gi økt barnetrygd. Det vil koste litt over 2 milliarder. De vil gi en såkalt grønn folkebonus. Og litt interessant, de vil fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere. Det vil også koste rundt 2 milliarder. Men jeg tror nok først og fremst er det en slags omfordeling på kjøpere.
på skatteavgifte, altså en sikkert reduksjon av, eller økning eventuelt da, av disse personfradragene og de obligatoriske fradragene som
som ofte får mer uttelling for de med lågere inntekter, og sikkert også en skjerping av de med høy inntekt. Det er en måte man kan gjøre det, men for eksempel øke satsen i trinnskatten, eller redusere innslagspunktet i trinnskatten, det er det som før kaltes toppskatten. Ja.
Bare for å supplere litt fra den lista NTB som har gått gjennom hva SV ønsker å bruke penger på, så er det gratis SFO og gratis barnehage, og ikke minst billre tannhelse de også. Så det er tennene som er store valgvinneren her, Halger. Stemmer. Hvis du skal analysere deg frem til hva du tror de får gjennomslag for, hva tror du det blir?
Jeg er ikke sikker. Hode på plakken da, kom igjen. Ja, men Arbeiderpartiet har jo da vært ganske bestante, vil jeg si, på at man ikke skal øke skatteprovenyene, altså totale skatteavgiftene. Man kan gjøre en omfordeling, men hvis man senker skattene fordi vi lager sinntekt, så skal det ikke skje en veldig stor økning fordi vi har høyere inntekt.
Så det vil nok sikkert SV putte en del av tyngden på da, på å prøve å få Arbeiderpartiet til å svelge den kabellen, men det er klart SV er blitt mindre, Arbeiderpartiet er blitt sterkere, så den vekstgålen er jo litt mer i Arbeiderpartiets fordel da.
Vi kan jo se på Arbeiderpartiet da, kanskje. Har du noen punkter på hva du tror de kommer til å stå fast på? Tror du vi får dette brede skatteforliket nå, som det er så mye snakk om? Ja, det kan det jo virke som om man... Det virker som om flere partier ønsker å få til dette, så det ser ikke vekk for at de prøver igjen å lage skatteforlik. Så det skal bli interessant hvis Jens Stoltenberg...
hvis han blir med i neste runde, hvis han fortsatt inviterer til et sånt skatteforlik. Ellers så vil jo de, som sagt, samle skatteavgifter omtrent på dagens nivå. De vil nedse denne skattekommisjonen, og så er det jo denne strømpakka, som da gjør at det ikke blir noen endring i hvert fall på skatteavgifter,
i regjeringen fra rødgrønt til høyre, må gå ut fra at den beholdes. Det vil si at Norges pris blir ikke reversert, men blir innført etter planen, og at vi kan binde av prisen frem til slutten av 2026. I tillegg ønsker vi å kutte elavgiften blant annet, og det er jo en ganske stor kostnad, 4 milliarder kroner, ifølge en budsjettløkarsje som ble gitt til VG.
Skal vi se på, ja nå er mine ferdigheter på hvor partiene er på spektret, at jeg skal si akkurat nå, men jeg vet ikke om du tar Senterpartiet eller MDG først nå, Halgeir, hvis vi jobber oss mot... Vi kan ta Senterpartiet. Venum har jo sagt at de vil kutte inn sin skatten for de som tjener mellom 300 000 og en million. Ganske betydelig, altså tilsammen 10 milliarder over fire år, riktig nok. Og så vil han gjøre noen grep for formelskatten,
spesielt for næringsregnene og maskiner og utstyr, typisk det som kanskje rammer bøndene. Men vil samtidig kutte merverdgiften på mat, vann og avløp, skal også kutte lelgiften, akkurat som AP har forslått, og så vil en styrke reise fordraget.
Han skal redusere egenandelen til 12 000 og øke satsen til 1,90 kroner per kilometer. Ikke voldestor endring, men noe blir det jo. Og Miljøpartiet De Grønne gjorde et godt valg. Hva kan de ta med seg inn som krav inni forhandlingene? Ja, de har jo et litt spennende forslag. Prinsipielt sikkert litt vanskelig å sluke for AP og SV, nemlig...
at de skal øke beantrykten ganske betydelig, men gjør det på den måten at den skattlegges. Og det er jo ikke, altså, det er jo i utgangspunktet gjerne
som var på SV litt imot for at man skal ikke da, som de gjerne hevde, behovsprøve den type ytelser. For det gjør man jo egentlig på en måte da, når man skattelegger de. Fordi i dag er barnetrykten skattefri, alle får det samme på en måte. Men hvis den da blir skattelagt, så vil jo de med lave inntekter få betydelig mer, sitte i en betydelig mer av med barnetrykten. Hvis den økes,
enn de som har høyere inntekter. Så hvis du tjener godt, liksom over en million, så er det ikke sikkert du får noen særlig økning i bandetrykten, for de foreslår tross alt å vel, jeg tror det er vel en snakk om en dobling her, og spesielt for enskelige forsorgere, men det er klart at hvis du tjener sånn under 500-400-500.000,
i det minste knyttes til marginalskattesatsen, så sitter de igjen med nesten hele økningen. Så det vil jo være en ganske galant måte, vil jeg si, å få de med lavest inntekt til å øke sin disponible inntekt. Men det er veldig sterk politisk motstand i Norge mot å gjøre den type, ja, altså rett og slett anfallssystembehovsprøver dette.
Ellers skal de øke flysetteavgiften ganske kraftig, mye dyrere fly. Så er det vel sånn at noe av dette skal deles ut igjen, denne såkalt gullruten, til folk. Og så har de vunnet seg velgere på dette med satsing på kollektivtilbud. At man skal ha et nasjonal reisekort til 499 kroner for voksne og 249 for barn. Det koster ifølge MDG rundt 3 milliarder kroner.
Det er jo et fristende forslag. Spørsmålet er om de får inn dekning av dette i statsbudsjettet, men det vil nok være en veldig stor seier og en veldig synlig og konkret seier for MDG hvis de får dette gjennom når de skal forhandle med sine partnere. Det skal bæres staur de neste ukene og månedene fremover. Det er i hvert fall sikkert. Hva tror du alle partiene blir enige om?
Ja, jeg tror det vil være en økning av banetrykten på en eller annen måte. Ikke sikkert at det blir den måten MDG vil, men i alle fall at den økes. Og så tror jeg at man ender på at det totale skattenivået ikke skal økes mer, fordi at APA har en sterk posisjon i disse forhandlingene, men kanskje at det omfordeles enda mer enn det som kanskje Arbeiderpartiet hadde lagt til grunn da.
Også på sikt så kan nok formudskatten endres, og så blir det spennende å se om avgiften blir gjeninnført. Det vil jo gjerne SV, de har jo foreslått et byggefra-drag på 10 millioner, det er jo vesentlig høyere i hvert fall enn det som var før 2014.
Men at 30% over det skal gå til staten i arveavgift, og arver du over 100 millioner, så skal 70% inn til staten. Så det er ganske radikale endringer. Det er veldig vanskelig å gjennomføre en så upopulær avgift som arveavgiften. Så det spørs vel. APA og Senterpartiet har mer eller mindre fredag, så det blir en...
Jeg tror ikke de får igjennom den seieren, men vi får se. Med renta og kronekurs, sånn veldig kjapt avslutningsvis her, vil det få noe betydning? Det var jo veldig liten endring nå, og etter valget. Krona har jo styrket seg faktisk fram mot valget, og styrket seg faktisk til bittelitt også etter resultatene ble kjent.
Euron snusste jo på 12-tallet i sommer, men er nå på 11,7, og dollaren har også falt ganske mye i forhold til krona, selv om det er andre ting som bestemmer det. Det er ikke sikkert at vi får så store endringer der. En av de store spørsmålene er jo hvor stor oljepengebruken er.
vil være dette er jo noen av disse partiene i hvert fall disse lengst ut til venstre de er jo virkelig big spenders så de blir jo fristet av å bruke mye av handlingsregelen men det er klart også hvis det hadde blitt en høyere styrt regjering i hvert fall
med FRP i førersete, så vil jo også det sannsynligvis medført en del, i hvert fall lovt veldig mye i sine partiprogram, så det er ikke sikkert at de hadde akkurat brukt så fryktelig lite oljepenger de heller. Så utslagsgivende her på renter da blir jo rett og slett hvordan
hvordan vi holder budsjettdisciplinen fremover. Og det er jo tross alt renta, så for veldig mange er det avgjørende om det blir et godt eller et dårlig 2026. Det får være siste ord i denne hurtige episoden av Pengrådet. Vi er tilbake igjen på torsdag med en vanlig ordinær sending, og neste tirsdag med nye spørsmål og nye svar på Podmy. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Wolfgang Wee #557: Trygve Slagsvold Vedum er en norsk gårdbruker og politiker (Sp) som er Norges finansminister siden oktober 2021.
0:00 Gårdsdrift
1:22 Vedum som prepper
4:00 Kjøtt
6:00...