Diskusjonen fokuserer på viktigheten av gjeld og AFP-ordningen, samt kravene for kvalifikasjon til pensjon.
10:53
For å kvalifisere for AFP må du ha jobbet minst 7 av de siste 9 årene i en AFP-bedrift før 62 år.
20:19
Tidlig uttak av AFP har både fordeler som sikrer arv og ulemper knyttet til skatt og ytelsestap.
Transcript
Points
10.01, altså ett minutt over ti, så vil det komme lange e-poster fra ymse interesseorganisasjoner som sier hvor gærent dette er.
Humoristisk kommentar om hvordan interesseorganisasjoner umiddelbart reagerer på statsbudsjettet.
Det har gått fra rødgrønt til rød, rosenrødt, til tutti frutti, som er jo den nye fargen vi må like.
Beskrivelse av den nye regjeringskonstellasjonen med flere små partier.
AFP er en enten-eller-ordning: enten er du kvalifisert, eller så får du ingenting – det bygges ikke opp en sum over tid.
Sentral pointe som skiller AFP fra vanlig innskuddspensjon.
Det blir mye staurbæring nå for Jonas og Jens og Co. for å få i land dette budsjettet.
Henviser til Borten Moe utsagn om koalisjonsregjeringer og kompromisser.
En kvinne som byttet butikk innenfor samme kjede mistet AFP-verdien på mange hundre tusen kroner fordi den nye butikken var en franchise uten egen AFP-ordning.
Kraftfullt eksempel på konsekvensene av uheldige valg nær pensjonsalder.
Av alle pensjonskildene er det AFP som gjerne lønner seg mest å ta ut tidlig.
Generelt råd fra programlederen, med forbehold om at det ikke finnes absolutt fasit.
Menn bør kanskje ta ut AFP tidligere enn kvinner fordi de gjennomsnittlig dør tidligere.
Kontroversielt men statistisk begrunnet argument om tidlig uttak.
Claims
Statsbudsjettet legges frem onsdag 15. oktober klokken 10.
Innholdsmessig fakta om tidspunkt for statsbudsjettets presentasjon.
Maksbeløpet på IPS-ordningen skal øke til 25 000 kroner fra og med 2026, vedtatt gjennom et bredt forlig.
Kan sjekkes mot budsjettvedtak og stortingsbeslutninger.
Omtrent halvparten av alle som jobber i privat sektor, og alle som jobber i offentlig sektor, har avtalefestet pensjon gjennom arbeidsgiver.
Statistisk påstand som kan sjekkes mot FAFO- og SSB-data.
AFP kan tas ut samtidig med at man fortsetter å jobbe.
Regelverk om AFP-uttak.
For å få AFP må man være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift minst til og med dagen før man fyller 62 år.
Kan sjekkes mot AFP-avtalen og Fatfor-regelverk.
Man må ha vært reell arbeidstaker i minst 20 % stilling i bedrifter omfattet av AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år.
AFP-krav, kan sjekkes mot offisielle regler.
Man må søke om AFP før man forlater stillingen sin i AFP-bedriften.
Regel om søknadsfrist for AFP.
Man kan ikke ha andre inntekter som overstiger inntekten fra AFP-bedriften i mer enn to år i perioden 53–62 år.
Teknisk krav for AFP-kvalifikasjon.
Man kan ikke motta pensjon eller andre ytelser uten arbeidsplikt som overstiger halvannet grunnbeløp (godt over 150 000 kroner per år) i perioden 59–62 år.
AFP-krav, kan sjekkes mot regelverket.
Man må være sammenhengende arbeidstaker i AFP-bedriften de siste tre årene før uttak, med minst 20 % stilling og lønn på minst 1 G.
AFP-krav om sammenhengende ansettelse.
En person som har jobbet 30 år i en bedrift uten AFP, men byttet til en AFP-bedrift for syv år siden, får full AFP ved 62 år.
Eksempel som illustrerer 7-av-9-års-regelen.
Det er ikke nyttig å bytte til en bedrift med AFP-ordning etter fylte 55 år hvis man kommer fra en bedrift uten AFP.
Konsekvens av 7-av-9-års-regelen.
AFP-ytelsen faller bort hvis man dør, til forskjell fra innskuddspensjonen.
Om arveregler for AFP som kollektivordning.
Dør man før uttak av AFP, fordeles pengene på andre i AFP-ordningen som en kollektivordning, og arvingene får null.
Kan sjekkes mot AFP-regelverket.
AFP-beholdningen er fritatt for formuesskatt.
Skatteregulær påstand som kan sjekkes mot skatteloven.
AFP finansieres som et spleiselag der rundt to tredjedeler betales av arbeidsgiverne og en tredjedel av staten.
Om finansieringen av AFP-ordningen.
AFP-pengene som ikke tas ut, oppjusteres med årlig lønnsvekst.
Regel for oppjustering av AFP.
Skatten i Norge er progressiv med trinnskatt (tidligere kalt toppskatt).
Om det norske skattesystemet.
Det var mer lønnsomt å ha gjeld før skattereformen i 1992.
Om nettogjeldsmyten og historisk skattefradrag for renter.
Menn lever gjennomsnittlig kortere enn kvinner i Norge.
Statistisk faktum fra SSB.
Det var vanlig oppfatning at AFP opprinnelig var ment for slitere i yrkeslivet som fikk mulighet til å gå av med pensjon før fylte 67 år.
Historisk bakgrunn for AFP-ordningen.
Loading
For å ha rett til AFP må du innfri en rekkekrav. Dette er tabbene du må unngå.
Det er det vi skal vie mesteparten av denne episoden til halvgeir. Men vi må først legge inn en liten snutt om det som skjer neste uke. Hva er det som da skal skje egentlig? Ja, det største kanskje, og som kommer til å få veldig mye oppmerksomhet og vil være vinklet inn mot din og min privatekonomi, er jo at større regjeringer legger frem sitt utvalg.
Ja, i denne perioden i hvert fall siste statsbudsjett. Det vil legges frem onsdag 15. oktober klokken 10.
og vel sikkert at avsted kommer en del diskusjoner. 10.01, altså ett minutt over ti, så vil det komme lange e-poster fra ymse interesseorganisasjoner som sier hvor gærent dette er. Jeg tviler på at jeg har klart å lese alt, men veldig mye lekkasjer kan man jo kanskje begynne å forvente skal komme ut nå da. Ja.
Ja, det bør vel kanskje begynne å komme nå. Det er mulig at det har vært noen også som ikke jeg har fått med meg, men dette er jo vanligvis, dette er jo litt spennende når det er et statsbudsjett som legges rett etter et valg, for hvis det er et regjeringsskifte fra for eksempel, hvis det hadde vært fra rødgrønn til blått, så ville jo det statsbudsjettet bli
Blitt lagt frem med noen sånne snubletråer for den nye regjeringen, for de større regjeringene, hvis de skulle gått av, ville visst at den nye regjeringen har ikke så lang tid til å endre på dette statsbudsjettet. Men det som ville da blitt gjort er vel at den satt en sånn tilleggsproposisjon til dette budsjettet for da voteringen nærmere jul.
Nå vil det jo ikke bli så mange endringer, vil jeg anta, litt avhengig av hvor stor enighet det blir i den nye konstellasjonen som da settes kort tid etter statsbudsjettet legges frem.
Så hovedtrekkene vil jeg tro vil være omtrent sånn som de er når de presenteres, men så det blir ikke så veldig annerledes sannsynligvis fordi at dette er et regjeringsskiftet. Men uansett, i og med at da AP er i mindretall, så vil det være dragkamper om prinsesse.
de endringene som blir foreslått frem mot jul da? Hvis du tar det for god fisk, det som legges frem på onsdag med andre ord. Nei, for det er jo, det har gått fra rødgrønt til rød, rosenrødt, til tutti frutti, som er jo den nye fargen vi må like. Og der er det jo mange små partier, eller flere små partier, med dype særinteresser. Og det kan jo, som sagt,
Det var vel Borten Senur som snakket om å drive med dette med å bære staur, også når man skulle ha en koalisjonsregering. Det blir mye staurbæring nå for Jonas og Jens og Co. for å få i land dette budsjettet. Foren ønsker jo sikkert både et grønnere preg og et mer mørk-rødt preg hvis MDG, SV og Rødt skal
for sine saker, i hvert fall for noen av sine saker, også inn i det nye statsbudsjettet, og ha en enighet om en slags regjeringsplattform. Men uansett, det er vanligvis hvilke...
Det er ikke de store endringene for folk flest som nødvendigvis legges inn i et i hvert fall ikke et avtroppende statsbudsjett som det teknisk sett kanskje er nå, selv om det er den samme hovedfargen som fortsetter også i den nye regjeringen, så er det ikke nødvendigvis dette budsjettet her du vil se de store, store endringene. Spennende å se om det blir heller satt i
satt inn en skattekommisjon, og at eventuelt i neste periode blir et bredt skatteforlik. Da kan det jo være at man ser litt større endringer på de neste statsbudsjettene for spesielt skatten for meg og deg. Så du får ikke dobbelt maten om snoppen, så tenker du at du lar snubbelefeilet, så klarte du ikke å få den ut selv. Du måtte litt dårlig sette litt inn mot valget, og så må du liksom
Ja, jeg hadde dobbelt moms på mat, så det hadde vært litt kjedelig nå. Det hadde det, og jeg tror heller ikke vi får for eksempel innføring av arveavgift, eller at BSU-ordningen eller IPS nødvendigvis tas bort, ikke i denne budsjettet i alle fall, og kanskje heller ikke i neste år.
fire års var gjort. IPS-ordningen er jo noe som får bank og får pisk og guldrott annet hvert år, så den kanskje kommer nå IPS, hvem vet? Ja, det er i hvert fall meningen at maksbeløpet på IPS-ordningen skal øke til 25 000 fra og med 2026, så det er det et ganske bredt forlig som har stemt for. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Apropos IPS, det er jo en del av pensjonsopplegget i dette landet her. Jeg nevnte jo AFP, og da tenker jeg ikke på det vi i pressen tenker på AFP, det er det franske Asians-France-press, som er et språk. Vi tenker på avtalefeste pensjon. Hva er det for noe? Ja, det er jo, hva forbinder du med AFP? For det er min hypotese at AFP har liksom blitt
ikke helt har klart å ombrende seg, hvis du skjønner hvor jeg vil. Da tenker jeg på sliterne, og valla kanskje. Det er det bildene jeg har i hodet mitt. Det er noe av de som har stått og banka av jern og metal, og jobbet hardt, eller jobbet
på gulvet. Og det var jo et grunnspunkt også. Men så har det jo blitt litt annerledes med årenes løp, og det er jo en del ting i privatekonemien som det er liksom desto vanskelig å brende det om da. Det er så vanskelig hvis den skal bruke markedsforskningsspråket, det er så vanskelig å gjøre å få...
å få endre oppfatninger til folk av hva det for eksempel er da. Ta for eksempel rentefardager, hvor ofte ser jeg ikke det? Også på trykk i aviser, det står at rentefardager er 28% som de ikke har vært på 11 år eller noe sånt noe. Det er en 2-20%, det går igjen. Altså rentefardager er sånn som det er.
Selvangivelse? Ja, selvangivelse. Nå er jo også den ideen om at det er smart å ha gjeld, må aldri kvittet seg med all gjeld, det vil være litt ulønnsomt. Det kan godt være at det var mer lønnsomt før skattereformen i 1992, men fortsatt så henger den myten ved. Og det gjelder jo også AFP, altså det er liksom at dette var mer
Det var mest meint for slitene i yrkeslivet, som fikk mulighet til å gå av med pensjon før fylte 67 år. Nå er den ordningen mye breyere. Omtrent halvparten av alle som jobber i privat sektor, og alle som jobber i offentlige, har avtalefestet pensjon gjennom arbeidsgiver. Og det er viktig å understreke at dette kommer altså i tillegg til det du får som pensjon fra Folketrygden og
selv om jobbpensjonen din som er enten en innskuddspensjon eller en såkalt offentlig pensjon, eller ytelsespensjon som det kaltes før. Og den ordningen har blitt altså breiere og endret også på den måten at det er blitt et livslangt tillegg til pensjonen din og
Du kan ta den ut samtidig med at du jobber. Og det tror jeg heller ikke at alle har fått med seg. Tenke at AFP'en skulle være en slags støtbutte, eller en fallskjerm nærmest, som man trengte når man hadde slett lenge i arbeidslivet, og vil gå av fullstendig og kvile seg etter 62 år nå. Tas det heller ut, gjerne, i tillegg til at den jobber.
Men er det en ekstra slump med penger som bare ligger på siden der? Ja. Som du enten har eller ikke har? Stemmer. Så det er ikke noe sånn ekstra, du må sette ekstra penger mens du jobber til denne AP-ordningen, det er bare noe som dukker opp der, og så...
Og vi skal gå litt inn på det, at det er også en sånn enten eller-ordning, enten er du kvalifisert eller er du ikke kvalifisert. Det er ikke sånn at det bygger seg opp en sum, sånn som det gjør i den vanlige jobbpensjonen din, som du da kan ta ut.
hvis du ikke er kvalifisert for AFP-ordning, for eksempel at du ikke har jobbet i en AFP-bedrift de siste årene, ja, så får du ikke noe glede av at du tidligere var kvalifisert for en AFP-ordning. Slik det er med innskuddspensjonen også. Den tar du jo med deg selv om du for eksempel går fra privat til offentlig sektor
og ikke lenger det blir en betaling inn på din innskuddspensjon, så får du likevel nytte godt av den når du går av med pensjon. Men hva er disse strenge kravene som man må ha? For du sa jo enten eller, 1 eller 0, du har det eller har du ikke. Ja, du må være kvalifisert, rett og slett. Har du for eksempel byttet til en arbeids...
en arbeidsgiver som uten AFP-ordning år før du søker om å få AFP, så spiller det ingen rolle om du har jobbet med
altså mange millioner lønn i 40 år i bedrifter med AFP, det blir null på deg i AFP. Så for å få rett til AFP-ordningen, og det er litt av grunnen til at vi tar det opp også, jeg tenker det er det viktigste. AFP, man begynner ofte å tenke på dette når man nærmer seg pensjonsalderen, nærmer seg 62, men man bør jo faktisk tenke på dette også når en, ja, selvfølgelig også lønnsomt,
tidlig, for så har vi et noen sonderet terreng å se på arbeidsgiver, men spesielt når en da er sånn i midten av 50-året, sånn at de ikke gjør noen ugunstige valg når de bytter jobb, rett og slett. For å få rett til dette, altså denne gullkanta pensjonsordningen kan man kanskje kalle det, så må en være ansatt og reelle arbeidstaker i en AFB-bedrift minst til og med dagen før du fyller
62 år. Så det er ikke noe krav om at du må jobbe der i 30 år, eller noe sånt da? Nei, det er ikke det. Du kan bli ansatt dagen før, liksom? Nei, det skal vi komme til nå foregrupper det litt. Nei, det kan du ikke gjøre. Det er ikke så enkelt, men hvis du i hvert fall vil bytte jobb og nærme deg 62 år, så er det
veldig viktig å sjekke at også din nye arbeidsgiver er en AFP-bedrift. I det offentlige er det dette, da er det ikke forskjell nødvendigvis fra den ene offentlige arbeidsgiveren til den andre, sånn teknisk sett. Det er nok til slutt AFP-ordningen, men på private bedrifter, privat sektor, så er halvparten, altså
uten av P-ordning. Og det må han virkelig holde tungere etter i morgen. Jeg har til og med fått sett saker hvor, jeg tror det gjaldt en butikkansatt,
Og hun hadde jobbet mange, mange år i den samme kjeden, ønsket fortsatt å jobbe der. Da fikk hun lov til, men hun ville gjerne bytte til en butikk i den samme kjeden som lå nærmere hjemme. Og det hadde hun gjort da, men siden den kjeden var organisert som en franchise.
Det vil si at hvert AS var på en måte sin egen butikk og organiserte også sin egen pensjonsordning. Ja, så hadde ikke akkurat den butikken som hun gikk til, den hadde ikke en egen AFP-ordning som den hun gikk fra hadde. Og da mistet hun rett og slett den verdifyllede ordningen som jo førte til et tap på mange hundre tusen kroner for AS.
Så det er ganske store potensielle tap du kan også få her. Ja, altså du må ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift til og med dagen før du fyller 62 år. Det er en av viktige kravene. Hva er de neste viktige kravene du må sørge for å kunne huke av? Ja, du må ha vært reell arbeidstaker i minst 20% stilling i en eller flere bedrifter omfattet av AFP-ordningen.
I minst, og dette er litt viktig, minst 7 av de siste 9 årene før det fylde 62 år. Så da, tilbake til det du spurte om, men det var liksom noen bare flyttet over til en AFP-betrift. Det er ikke noe business i det her. Absolutt.
Så med andre ord da, retten til AFP, den er faktisk helt uavhengig av hvor en jobber frem til en fulle 53 år, ikke sant? 9 år før du skal gå av.
Du kan jo også fint bytte mellom flere arbeidsgiver de siste årene, men bare pass på at de har en AFP-ordning. Det gjelder altså minst syv av de siste ni årene. Men noe av de siste syv årene må jo da være helt opp til 62-årstagen din. Du kan ikke hoppe av i to år før du er 62. Nei, og det er jo sånn at det har egentlig ikke noe hensikt til
Å bytte til en bedrift med AFP-ordning vel etterfylte 55 år, sånn sett som hvis du kommer da for eksempel ifra en privatsektor og skal over til det offentlige, så vil ikke du da få denne AFP-ordningen hvis du bytter jobb etterfylte 55 år, hvis du kom ifra en bedrift uten AFP. Så bare for å ta et eksempel altså,
Hvis du tenker, en som har jobbet 30 år i en bedrift uten AFP, men så for syv år siden så bytta du til en AFP-bedrift, og nå er du 62 år. Da vil altså resultatet være at du får full AFP, selv om du altså jobber i 30 år uten dette. La oss ta et annet eksempel. Roar, han jobber 20 år i en AFP-bedrift, før han som da
57-åring bytta til en konkurrerende bedrift som ikke hadde dette i tariffavtalen. Nå er han 61 år, og selv har man hatt for tilbytt om å gå tilbake til den gamle jobben sin.
så ville det ikke kvalifisere han for AFP på grunn av denne 7 av 9 års regelen. Så ifølge Farfor er dette en av de største hindringene for ansatte i privat sektor. Denne regelen, altså noen blir uføret for eksempel før
fylte 62 og ikke kvalifisere seg for dette. Andre bytte bedrift til en som ikke har den type tariffavtale. Eller det kan også skje at bedriften de jobber i går over ende, eller ikke har en tariffavtale lenger. Så det er viktig å følge med på, rett og slett.
Når kan du søke da? Eller når må du søke om AFP for å få det? Det er litt viktig. Du må søke om AFP før du fratar stillingen din i den AFP-bedriften du er i. Det nytter ikke å vente til du har sagt opp, eller ikke sagt opp jobben, men har gått over i pensjonistenes rekke. Men merke at
at du er ikke nødt til å søke når du bygger 62 år. Du kan fint jobbe videre, og da søke senere. Men du må søke før du går av. Det er viktig. Det går fint å ta ut AFP, samtidig med at du jobber videre etter 62 år også. Men altså da, må du ha søkt før du jobber.
gjør det, så kan du ikke ha andre inntekter som overstiger inntekten fra FB-bedriften i mer enn to år i perioden 53-62 år. Det er også det ene tekniske kravet. Og så kan du ikke heller motta pensjon eller andre ytelser uten arbeidspliktsreddete som overstiger halvannen grunnbeløp, sånn at det er godt over 150 000 per år i perioden 59-62 år.
Og sist men ikke minst, du må være sammenhengende arbeidstaker i AFP-bedriften de siste tre årene før uttak, med minst 20 prosent stilling og en lønn på minst 1 g. Og merk at dette betyr da at du må faktisk utføre en jobb. Det er nyttig å ikke bare ha et ansettelsesforhold og motta lønn hvis du av en eller annen grunn
har den ordningen, du må ha en stilling og ha altså en lønn på minst en G da i de siste tre årene før uttak. Her er det lett å surre til, altså. Det er jo det. Det er så mye år og det er så mye... Du må være sammenhengende i AFP de siste tre årene, men som da og tillegg må være inkludert i en sånn 7-9-regel, som du ikke kjent noen penger ved siden av. Så det er jo...
Det må jo være mange, eller ikke mange da, men det vil jo være noen som går på en real smell her. Absolutt, flere. Som igjen da...
En tidligere fraforartikkel annerledes, så var det ganske mange i privat sektor som gikk på nettopp disse fellene, gikk på disse smellene. Det er jo som sagt mest, vi bør være mest opps på dette da. Når en blir ikke litt over 50 og skal bytte jobb, da bør han jo virkelig være opps.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Et spørsmål jeg går helt sikker på at du får ganske ofte, det du får mest er om du skal investere i fond eller kjøpe utleieleilighet, men kanskje som tredje, fjerde, femte plass på rekken over spørsmålene som gjenter seg ofte, er om man skal gå ut med pensjon tidlig eller ikke. Ikke sant, og det gjelder særlig deg som har AFP, og det litt kjedelige svaret er jo at det finnes jo ingen absolutt fasit for alle fagfolk, og de er jo...
Det er jo enda verre at fagfolk får sagt mer rette i og med at det ikke er noen absolutt fasit. De kan gi noen ulike svar.
Både din livssituasjon, inntekt, helse og behov, det vil påvirke svaret ditt. Svaret får du vel når du legger på røret, rett og slett? Ja. Da er det vanskelig å få det ordentlige svaret. Ja. Så du får det med deg, hvertfall. Det er det. Og skal jeg drista meg på et generelt råd, så er det gjerne at...
I alle fall at AFP, det er gjerne det som lønner seg i alle fall mest å ta ut tidlig av de ulike pensjonskildene dine. Altså tenk deg at du har tre da. Du har folketrygden, du har jobbpensjonen, altså innskuddspensjonen eller offentlig pensjon, og du har AFP. Da er det AFP som gjerne lønner seg mest å ta ut tidlig. Og grunnen til det da er...
ikke nødvendigvis lett å se, men den henger sammen med at ytelsen er en enten eller ytelse, og den frafaller for eksempel hvis du dør, til forskjell fra for eksempel innskuddspensjonen,
I tillegg så har den en del fallgruver rett og slett som kan føre til at du mister det. Du mister at ytelsen hvis du venter for lenge. For eksempel dette med kravet om en sammenhengende ansettelse de siste tre årene for uttak. Så det er spesielt der det kan lønne seg å altså ta ut AFP'en. Og hvis vi bare...
gå litt inn på fordelene først med et tidlig uttak, og så er det jo ulempe. Men fordelene, og dette er jo for så vidt også noe som er ganske overlappende med for nå sa jeg først litt om fordelen med spesifikt AFP-ordningen til forskjell for andre ordninger når det gjelder å ta tidligere at
siden det er litt av en nåløye nærmest å få AFP, så kan det være verdt å ta det ut tidlig. Men de andre fordelene som også ligner på hvorfor det kan være en fordel å ta ut vanlig pensjon tidlig, det er jo, ja, altså, hvis du tenker
Etter fulltet 62 år da, så blir jo AFP-pengene dine, hvis du ikke tar de ut, det gjelder også vanlig pensjon, det er jo folketrygt, oppjustert med årlig lønnsvekst. Og det kan jo selvsagt være ok i år med veldig god lønnsvekst,
Men kanskje du tenker at du kan få dem til å vokse enda mer hvis du tar ut pengene og fordeler dem i en kurv av aksje og rente. Det vil jo da vanligvis gå noe bedre enn å ha dem oppjustert med oljelønnsvekst. Hvis det bare skal ligge i bankkontoen, så er det ikke sikkert at det vil overstige lønnsveksten tvertom. Det er litt avhengig av inflasjonen blant annet.
En annen fordel med å ta ut AFP tidligere, at du beheller jo disse pengene til deg og arvingene dine. Hvis du venter med uttak og du dør tidlig, så får jo arvingene null, og pengene fordeles på andre i AFP-ordningen som en kollektivordning. Så
Har du da rett og slett litt dårlig helse, for eksempel, så bør du ta ut AFP-pengene tidlig. Det er jo altså et argument som er i favor av menn, at de kanskje skal ta ut tidlig AFP, fordi at de gjennomsnittlig dør tidligere enn kvinner, for eksempel.
Men en siste fordel med tidlig uttak er jo disse fallgruvene, altså du kan miste av p-tillegget hvis det skjer endringer i arbeidsforholdet ditt siste tre år før uttak. For eksempel at bedriften går konkurs, eller at du blir ufør, som jo skjer med en god del i nettopp den aldersgruppen mellom 62 og 67 år.
Er det en måte å finne ut på hvor mye man får i AFP? Er det en gitt pengebinge som du får, eller er det også en opptjening som folk trygget på en måte? Det kan du finne ut hvis du tar kontakt med... Det skal vel være en... Skal vi se hvorfor jeg så denne AFP-kalkulatoren. Kanskje NAV har en sånn kalkulator? Jeg tror jeg vil gå dit, eller snakke med lønns- eller håravdelingen i bedriften din da.
For det er jo en formel dette her også, hvor mye du har betalt inn, og sikkert 7,1 g, som er nøkkelen for alt dette her i det offentlige pensjonsutbetalingen. Ja, ikke så mye du har betalt inn, men det er jo bare for nyheten. Ja, det arbeider jeg. Og det er et spleiselag også her som er litt spesielt. Dette kalles et spleiselag mellom det offentlige og...
Det er vel to tredjedel som betales av arbeidsgiverne, og en tredjedel som betales av staten. Så sånn sett også er denne ordningen litt spesiell i forhold til vanlig jobbpensjon. Men hvis vi skal se litt på ulemper, så vil du jo få høyere inntekt, og da vil du kanskje få litt høyere skatt også. Stemmer det. Skatten er jo progressiv i Norge, det vil si at den øker med økende inntekt. Altså vi har såkalt trinnskatt, eller toppskatt som det før ble kalt.
Og hvis du tar ut både lønn og AFP, så kan det altså pushe inntekten din over de høyeste skattesatsene, altså trinn 2, 3, 4 og så videre.
Så skatten kan bli høyere hvis du jobber fullt og tar ut AFP i tillegg. Så du kan gjerne sjekke om en sånn utbetaling betyr at du får økt trinnskatt. Men husk samtidig at når du da fordeler AFP-pengene over flere år, altså gjennom et tidlig uttak,
så kan det gi igjen lågere skatt når du slutter å jobbe, ved at disse pengene altså fordeles over flere år. Så det er jo også et poeng, og så må du også huske at AFP-beholdningen, den er fritatt for formueskatt. Det er en fordel ved å ha den stående der, men ulemp når du skal ta det ut tidlig, for da
Hvis du tar ut pengene fra ordningen og for eksempel setter den på en sparkonto eller på aksje eller fond og så videre, ja, så vil jo da du få formudskatt på beløpet hvis du allerede er over disse grensene. Og så en annen uleppe er et sett at du må planlegge litt bedre, altså
Det er klart at hvis du tar ut AFP tidlig, så gir det også en lågere årlig sum som vi var inne på, når du blir pensjonist. Altså hvis du begynner å ta ut mens du jobber, så vil du få et lavere uttak når du blir pensjonist enn hvis du hadde spart den summen til du går av.
Du fordeler jo pengene over flere år ettersett, og derfor bør du jo helst ha en plan for pengene som du tar ut mens du står i jobben, slik at ikke nedgangen blir alt for stor når du slutter i jobben. Hvis disse pengene som du tar ut fra AFP bare går til rent forbruk, når du faktisk også tjener ganske godt,
så kan det alt annet like være å anbefale at du heller venter til det blir pensjonisme. Hvis du har en plan med disse pengene, for eksempel at du setter dem på en langsiktig sparing, sånn at du fordeler det også ut over pensjonsalderen, så kan det fortsatt ha noe for seg.
Og generelt da, bare for å avslutte det, så har nok kvinner da som sagt et incitament til å utsette uttaket mer enn menn, siden de tross alt statistisk sett lever lenger.
Da setter vi strekk for dagens AFB-spesial. Vi er tilbake igjen på tirsdag, over helgen altså, med spørsmål og svarepsode. Den får du kun på podd med, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet, akkurat der du ønsker å høre podcast. Det kan du gjerne være på podd med, for all del, men du kan også høre på Spotify og i Apple. Hvor hører du podcasten din, Halger? Podd med. Yes. Perfekt, riktig svært. Takk for at du hørte på.
Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en