Investorer kan falle i psykologiske feller som å selge i panikk eller kjøpe etter oppgang, men med riktig planlegging kan disse unngås.
41:36
Obligasjonsmarkedet er stort og skummelt, med usikker avkastning og risiko i dagens rente- og investeringslandskap.
Transkript
Poeng
«100% aksjer til du dør» slo kombinasjonsporteføljene i samtlige perioder, forutsatt 40 års oppsparing og 10 års utbetaling.
Bjørn-Erik Settem refererer til sin egen regneøvelse basert på 150 års historikk fra amerikansk aksjemarked og norsk rentemarked.
Det å tape en krone er verre enn å tjene en krone.
Nøkkelpoeng fra behavioral finance om tapsaversion som begrunner nedtrapping av risiko før pensjon.
Mesteparten av pensjonen til nordmenn kommer fra Folketrygden – rundt 80 prosent – som er garantert og justeres med lønnsveksten.
Brukes som argument for at den selvvalgte delen av pensjonen godt kan holdes i 100% aksjer.
Diversifisering er den eneste gratis lunsjen i finansmarkedet.
Klassisk finansprinsipp gjentatt i episoden.
Gjør det enkelt: 100% aksjer, global indeksfond, til du dør.
Settems konklusjon som motargument til Paul Ringholm sitt syn om renter, gull og flere aktivaklasser.
Jeg har prøvd dette i over 20 år, og jeg taper som regel mot indeksen når jeg prøver å være smart.
Settem om egne erfaringer med markedstiming, til støtte for en kødd-hold-strategi.
Det er få perioder i løpet av et liv det lønner seg å være undervekt i aksjer.
Om faren ved å prøve å time markedet.
Påstander
Bjørn-Erik Settem er tidligere sparekonom i Nordnet og jobber nå i Fixrate.
Bakgrunnsopplysning om gjesten.
Settem og en kollega sammenlignet pensjonsporteføljer basert på 150 års aksjehistorikk fra det amerikanske aksjemarkedet og 150 års rentehistorikk fra det norske rentemarkedet.
Om grunnlaget for 100% aksjer-anbefalingen.
I snitt ga 100% aksjeporteføljen omtrent dobbelt så høy pensjonssaldo over 100–150 år med rullerende avkastning.
Resultat av regneøvelsen; kan i prinsippet etterprøves.
Folketrygden utgjør i snitt rundt 80 prosent av pensjonsutbetalingene til nordmenn, og justeres garantert opp med lønnsveksten hvert år.
Kan sjekkes mot offentlige kilder.
I Sverige kan man investere 2,5 prosent av den svenske folketrygden (premiepensjonen) selv i fond.
Om det svenske premiepensjonssystemet.
Sofa-fondet i Sverige, AP7, har en giring (aksjeeeksponering) på 115–120 prosent og er Europas største verdipapirfond med over 1000 milliarder svenske kroner i forvaltningskapital.
Faktaopplysning om AP7 Såfa.
Nordea utsatte nedtrappingen av aksjeandel i pensjonsprofilene fra 55 til 60 år.
Om endring hos Nordea gjort «i fjor».
Norske private sparere hadde nettosalg av aksjefond på 14 milliarder kroner i de fire første månedene av 2025.
Tall fra VFF som kan sjekkes.
Det var netto innstrømming på rundt 6 milliarder kroner i rentefond i samme periode.
Om flytting til rentefond.
DNB Global Low Volatility har gitt 57 prosent akkumulert avkastning siste fem år, mens DNB Global Index har gitt 100 prosent.
Fondssammenligning sjekket i programmet.
Årlige statistikker fra AksjeNorge viser at en stor andel av private sparere på Oslo Børs eier bare én eller to aksjer.
Om manglende diversifisering blant private.
Det var per 1. januar 2025 registrert 658 000 aktive bedrifter i Norge.
Kilde: spørring til KI i programmet; kan sjekkes mot Brønnøysundregistrene.
Plasseringskontoer for bedrifter gir typisk mellom 3,5 og 4 prosent rente, mens bankinnskudd på Fixrate-plattformen og likviditetsfond gir rundt 5 prosent avkastning.
Rentenivåer oppgitt i episoden.
Innskudd i banker er garantert av Bankenes sikringsfond inntil 2 millioner kroner.
Kan sjekkes mot bankenes sikringsfonds regler.
Ingen norske bedrifter har tapt penger på bankinnskudd de siste 100 år, ifølge bankhistorikeren Ron Gram.
Påstått med kilde; kan sjekkes.
Likviditetsfond falt 1–2 prosent i mars 2020 under koronakrisen, og tok en til tre måneder å komme tilbake til toppnivået.
Om historisk risiko i likviditetsfond.
Rentemarkedet har større verdier enn aksjemarkedet, og et gjennomsnittlig selskap i verden har mer gjeld enn egenkapital.
Påstand om globale markedsforhold.
USA ble nylig nedgradert én craditgrad av én av de tre store kredittvurderingsbyråene, og de to andre hadde allerede nedgradert USAs statsgjeld.
Kan sjekkes mot kredittvurderingsbyråenes historikk.
Nordiske høyrentefond hadde ifølge Alfred Berg og DNB gitt vel så god avkastning som det nordiske aksjemarkedet de siste fem årene.
Referert fra artikkel i Dagens Næringsliv.
Norges styringsrente ligger på 4,5 prosent, og kredittpremien i høyrentefond er rundt 4,5 prosent, noe som gir rundt 9 prosent effektiv rente.
Rentenivåer oppgitt i programmet.
Aksjeselskaper betaler 22 prosent skatt av renteinntekter hvert år, og ved utbytte betales 37,84 prosent skatt av det resterende.
Om beskatning av rentefond i AS.
Eks-finansminister Vedum har varslet at akkumulerende andelsklasser skal innføres også i Norge fra og med 2026.
Om planlagte regelendringer for fond.
Laster
Hva er de vanligste psykologiske fellene investorer går i, og hvordan kan du unngå dem? Og er det nå du skal gå fra 100 prosent aksjer til 100 prosent renter? Ja, Holger, vi kjører enten eller her vi, selv om løsningen kanskje er et sted midt i mellom disse ytterpunktene.
Og for å diskutere disse temaene så har vi hentet tilbake en gjest. Du er jo den tippe jeg som har vært der flest ganger, Bjørn-Erik Settem. Du er tidligere sparekonom i Nordnet, og nå jobber du i Fixrate. Velkommen tilbake. Ja, tusen takk. Det er veldig hyggelig å være her, og hvis jeg er den mest populære gjesten her, så er jeg veldig stolt av det. Ja, det skal du ta med deg. Kan du putte inn i LinkedIn-bjørnen din. Vi skal snakke om renter, vi skal snakke om aksjer.
Men først kan du fortelle litt om hva du gjør nå i Fixed Rate. Mange husker deg fra Nordnet. Du var jo ofte i spaltene og snakket om aksjer og fondsparing for det meste. Er det mye av det samme du jobber med nå? Det er forsovet det, men det er en andre enden av risikoskalaen. For mens Nordnet dreier det som aksjer og aksjefond,
i stor grad, og risikovillige privatinvestorer, så har det gått til den andre enden av risikoskala nå i fixed rate, for det er da en markedsplass for bankenskudd og rentefond for bedrifter, og da gjerne større bedrifter.
Men penger skal plasseres her også, og de skal ha best mulig avkastning innenfor lavrisikosegmentet. Men det er jo litt interessant at du har gått fra å mer eller mindre være 100% konsentrert om aksjer til 100% renter i nyobben. Har du byttet hatt, eller har du skiftet mening, eller hva er det som har skjedd med deg, Bjørn-Erik?
Jeg var jo kjent i Nordnet for slagordet «100% aksjer til du dør».
Det skyldes at jeg og en kollega for 7-8 år siden, da jeg begynte der, gjorde et ordentlig, grunnig regnøvelse, hvor vi så på 150 års aksjehistorikk fra det amerikanske aksjemarkedet, som var lengst i historikk, og 150 års rentehistorikk fra det norske rentemarkedet. Så så vi på ulike pensjonsportefølger med...
Den vanligste var jo tidligere 50 prosent aksjer, 50 prosent renter, og da med nedtrapping fra midten av 40-årene. Og så kom disse alderstilpasset pensjonsprofilene med 80 prosent aksjer, 20 prosent renter, og gjerne litt senere nedtrapping. Og så sammenlignet vi de...
pensjonssparemodellene mot en 100% aksjer til du dør portefølje. Min opetese var at med så lang oppsparingstid som 40 års yrkeskarriere og minimum 10 års utbetalingsperiode, så ville den 100% aksjer til du dør porteføljen slå disse kombinasjonsporteføljene
i de aller fleste perioder. Og fasiten viste det at i de samtlige perioder så slo hundepresent sent aksjer til du dør. Forutsatt da 40 år oppsparing og 10 års utbetaling. Og i verste fall hvis du da begynte pensjonsuttaket ditt rundt år 2000 da
Pensionssaldoen din var på det høyeste når du fikk åtkomsmelden, hvor det aksjemarkedet halverte seg. Og du fikk finanskrisen også på slutten, hvor du også hadde en halvering av aksjeverdiene. Selv da kom den 100% aksjestrødørporteføljen og omtrent likte ut marginalt bedre enn disse kombinasjonsporteføljene. Og i snitt hadde du omtrent dobbelt så høy pensjonssaldo.
i disse 100-150 årene hvis du da tok den rullerende avkastningen. Og det synes jeg var veldig interessant. For det som er litt oppsiktsvekkende med det dere så og punkterte var jo også at da, ikke sant, at du
Det var ikke snakk om en gang nedtrapping av risiko i utbetalingsperioden. Si det er at du blir 67 år, og så skal du betale ut den pensjonen du har spart i 10 år, så skal du likevel ha 100% aksje. Du skal ikke ha 50-50 i utbetalingsperioden heller. Nei, ikke i tennepensjonen.
teorien, og ikke hvis du er risikoneutral og har is i magen. Men de fleste er jo risikoverset, det er jo bare is som er risikopervers. Sånn at jeg tror nok at de som da, hvis det finnes noen som gjorde nettopp det 20 år før du kom ut med det rådet, og hadde 100% aksjer i år 2000, og så betalt ut til seg selv da de neste 10 årene, selv om på papiret de kom kanskje marginalt bedre ut da,
hvis du tar med oss de foregående 30 år, eller hva det blir for noe de sparte.
så ville de nok føle at de tapte massivt. Som de ikke gjorde. Men det er den følelsen der som er en av grunnene til at vi faktisk tar ned risikoen før vi blir pensjonister og skal ta ut pengene. Det er helt riktig. Fordi at hvis du sitter med en stor pensjonsbeholdning når du skal gå med pensjon, og det er hele summen er plassert i aksjemarkedet, og du får deg en
så føles det veldig mye ut. Da tenker du ikke så mye på at du har tjent veldig mye mer enn naboen de foregående årene. Og derfor er jo disse standardprofilene alltid med nedtrapping. Du kan overstyre og da forbli på 100% aksjeandel hvis du selv vil. Og jeg er helt enig at for Ola og Karin Nordman så er det fornuftig. Men det som også er et viktig poeng som ofte glemmes, er
er det at mesteparten av pensjonen til Ola og Karin Nordman kommer fra Folketrygden. Og det utgjør i snitt rundt 80 prosent av pensjonsutbetalingene til nordmenn. Det er da garantert å justeres opp med lønnsveksten hvert år. Og det er bare de siste 20 prosentene som du kan påvirke selv fra innskuddspensjonen din via arbeidsgiver. Og der kan du da godt ha 100 prosent aksjeandel livet ut. Mhm.
hvis du har is i magen og ikke selger i panikk. Men hva er grunnen til for at nå er det jo, du har fortsatt alltid vært ganske frittalende, men i hvert fall nå så trenger du ikke tenke på hva leverandørene inn til Nordnet mener om det du sier, Sparbank 1 eller Odin eller Storbrann. Altså, Storbrann, de gjorde vel en endring for noen år siden der de...
de hadde utsatt neskalering av risiko til de ble 55, er det ikke det? Er det ikke det riktig? Jeg vet ikke om det er fortsatt slik, men for eksempel Sparbank 1, mener jeg, neskalerte risikoen i starten av 40-årene for en pensjonssparer.
Hva kan incitamentet for for eksempel Sparbanken være til å drøye den nedskaleringen i så lenge og begynne så tidlig? I mye bok blir det feil. I mye bok blir det også feil.
Et argument er jo det at det er jo bedriftslederen som tar valget på vegne av alle ansatte. Og da er det viktigste å ikke gjøre noe feil, og ikke bli tatt i at de ansatte blir veldig misfornøyde og taper masse penger. Og da er det lettest å se det tape som verdiforhold.
fall. Det er ikke så lett å få øye på det tape som er at du har gått glipp av en avkastning ved å da trappe ned for tidlig. Men hvis du regner på det, så har det jo lønt seg massivt å sitte med en høy aksjeandel så lenge som mulig. Også er jo det basert på veldig god aksjehistorikk,
Og hvis vi hadde suttet her etter finanskrisen, så hadde vi ikke vært like høy i hatten. Jeg jobbet i store brander etter finanskrisen, og det var jo vanskelig å argumentere for at barnetrygden og at langsiktig sparing til barn skulle gjøres i aksjefond. For da hadde det vært null avkastning i aksjefond de siste ti årene. Og da hadde du en OK avkastning i banken, sikker avkastning. Nå skal det sies at Nordea gjorde nå et valg i fjor her, hvor de...
utsatte nedtrappinga, jeg tror det var fra 55-60 år, så de har nå sjøvet nedtrappinga lenger ut i tid. Det var nok noen her i slutten av april som var litt nervøse i Nordea, for at den timingen var litt dårlig, når aksjemarkedet hadde falt 15% på noen uker, men nå føles det nok ganske komfortabelt ut. Nettopp. Så det som er psykologisk...
eller økonomisk riktig, ikke alltid psykologisk riktig da, kan vel kanskje konkludere med når det gjelder nedskalering av risiko. Det er riktig. Ja, for hvis du gikk av med pensjonen 28. februar og hadde satt med 100% aksjer, så
kan vi spole frem to måneder, så kanskje du angrer litt på det valget. Så det er jo, jeg tenker, den psykologiske faktoren der må man ikke undervurdere heller. Det å tape en krone er verre enn å tjene en krone. Absolutt. Men du skal huske på at pensjonsutbetalingene skal utbetales over minimum ti år, og du har jo månedlige utbetalinger, sånn at da skal jo den nedturen vare i hele den tiårsperioden, for at du skal komme skikkelig dårlig ut. Ja.
Og det har de ikke gjort siden 30-tallet vel? Nei, nei, nei. Men en annen ringrev, Paul Ringholm, han har jo, han, jeg får lov å bjude deg på den da, men jeg får lov til, han har jo gått ut mot dette 100%, at du skal ha 100% aksje, for du skal ikke ha det, du skal ha renter, og du skal ha gull, og du skal ha det ene med det andre. Tar han feil han da, synes du?
Nei, han tar ikke feil på å ringe om jeg er kjempeflink og mye mer faglig sterk enn meg. Men han var inntil nylig investeringsdirektør i en av Norges største pensjonskasser, pensjonskasser for helseforetakene. Og da skal du tenke, når du skal forvalte en pensjonskasse, de har vel også en del...
garanterte pensjoner inni der, da må du tenke på en helt annen måte enn hvis du er en privatperson som, jeg gjentar, får mesteparten av pensjonen fra Folketrygden, som er garantert. Hva skal du gjøre da med den relativt lille delen som du kan styre selv?
Hvis du hadde stilt det spørsmålet til Paul, så er jeg ikke sikker på at det hadde vært like tydelig på at du bør inkludere renter og råvarer og private equity og eiendom. Og også hvis du spør om kostnadene, for det er et kostnadsspørsmål også. Hvis du går inn på private equity og eiendom, hedgefond, så er det mye høyere kostnader. Og hvorfor gjør det så forbasket komplisert? Du...
Du faller av på veien. Folk flest klarer ikke å holde styr på alle de forskjellige aktive klassene, og korrelasjoner, og kostnader, og timing, og så videre. Gjør det enkelt. 100% aksjer, global indexfond, til du dør. Mhm.
Helt enig, for jeg tror at nettopp at det er et problem at, eller ikke et glimme, men vi har jo folketrygden. Og det er klart at hvis vi skulle på en måte bare kaste opp alt dette i lufta og sagt at hver enkelt er ansvarlig for sin
forvaltning av sin formue inkludert folketrygden, at det ikke er staten som forvalter de pengene for oss, at de 80 prosentene da, de skal vi forvalte selv og passe på selv, pluss de 20 prosentene som er kanskje i en innskuddspensjon og eventuelt noe frisparing, ja da, da kan det godt være at han har rett, men du må se totaliteten her, ikke sant? Så hvis du
80 prosent nærmer seg på trakta som en statsobligasjon. Hvis du har 80 prosent sånn sett, litt tabuid i en statsobligasjon, så selvfølgelig skal du ha en annen type risiko på det resterende. Så vi er jo ikke der, jeg vet ikke hvor mange, det er noen land vel som der innbyggerne får lov til å forvalte oss, eller i hvert fall styre
Folketrygden, hvis man kaller det det, men det er veldig få, og det er kanskje bra, og i hvert fall ikke i Norge. Sverige har en litt annen type struktur. I Sverige kan du investere 2,5 prosent av den svenske folketrygden selv. Da kan du velge fond selv. Hvis det hadde vært i
Norge ser vel 18,1 prosent av lønnen av det, og da går 200 prosent poeng av de pengene. Så det blir mer enn 200 totalt. Og det kan du investere selv. Et poeng til der da, når du er inne på Sverige. Hvis du ikke gjør noe aktivt,
aktivt valg selv, som veldig få gjør, så havner du i sofa-fondet, som det kalles. Da sitter du i sofaen, da tar du ikke noe aktivt valg, og da går du i et fond som heter AP7. Det er giret global indeks. Da har du en geiring, siste sjekka var den geiringen på 120%, 115-20% eksponering da.
Og det var der vi fikk den ideen til Nordnet Global Index 125. Det var da fra den svenske premiepensjonen som det heter. Og det er Europas største verdipapirfond med over 1000 milliarder svenske kroner i forvaltningskapital. Så det er dyrforholdene eller sofafondene man drar, det er...
det er full pupp, da. Og på risiko kan du si, eller du kan jo ta enda høyere risiko enn et globalt indeks, sånn selvfølgelig, men det er jo tross alt gira. Og ikke typ 50-50, som gjerne er sånn utgangspunktet for å slage sin innskuddspensjon, da, og forvaltningen av den, da, hvis du ikke gjør noe aktiv valg. Interessant. Vi skal videre i programmet, og det med å kjøpe og selge aksjer, Bjørn-Erik, er jo veldig enkelt. Det er jo å selge når aksjekursen er på topp, og kjøpe når den er på bunn.
Hvorfor gjør ikke alle dette her? Ja, det har jeg lurt på, det er det jeg har tenkt. Og det er jo, det har jo med psykologi å gjøre, og investorsykologi, og det er jo egne fag og lærebøker som er skrevet om behavioral finance. Og det...
Og de lærebøkene sier det at vi mennesker, vi går i disse psykologiske fellene, og typisk så er det mye mer attraktivt å kjøpe en aksje, eller å investere i aksjemarkedet etter en lang oppgangsperiode. Fordi at da ser du at den aksjen har gått kjempebra, eller at aksjemarkedet har gitt 10-15% avkastning siste årene, ja da skal du øke aksjelandelen enda mer. Men egentlig skal du gjøre det motsatte. Da skal du ta ned
risikoen. Det er noen unntak. Du kunne kjøpt Kongsberg-gruppen for ett år siden, som var blant de aksjene som lå på topp for ett år siden, som fortsatt ligger på topp i dag. Men hvis du ser i gjennomsnitt, så er den strategien dårlig på lang sikt. Du hører også med det at
Hvis du går inn på Nordnet eller DNB sin aksjesider, og så sorterer du på aksjene på Oslo Børs som har gitt høyest avkastning siste året, så er det stort sett slike små penny stocks aksjer med lav børsverdi. Og de fyker opp og ned som en jo-jo, og da er det stor sannsynlighet for at de ligger i bunnen av den
avkastningslista neste år. Så de mest risikable aksjene, de har en veldig svak langsiktig avkastning.
Men hva er det, vi så det nå om de talene som kom fra VFF nylig, at nordmenn trykker jo på salgknappen som bare det. Ja, hittil i år, altså de nettosalg, altså de har solgt for 14 milliarder kroner i aksjefond, altså det var nettosalg som det heter, altså ikke sant, de har solgt mer enn de har kjøpt for til nå i 2025. Ja.
Jeg så det også, og det var litt skuffende. For jeg trodde egentlig at personkunder, altså norske private sparere og mestårere, hadde blitt litt mer disiplinerte og blitt litt mer rasjonelle og langsiktige. Men det hadde de ikke, siden nettosvalget aksjefond var såpass stort som det var i USA.
Årets fire første måneder. Nå var det vel nettosalg. Jeg så både Nordnet og Kron rapporterte om nettokjøp nå i mai måned. Det er ganske raskt å kjøpe seg tilbake igjen da. Det var en barsj som stakk seg veldig ut om en salgsmåned, men jeg husker fra den statistikken. Og den timingen var jo dårlig. Men en liten hypotese jeg har da, er jo at hvis du ser på 14 milliarder,
av en totalforvaltning på at skille i mer, det er ganske små prosenter som sånn sett er tatt ut fra det vi har spart i aksjefond. Det må jo være av de som da har spart i aksjefond de siste årene, være ganske mange som uansett tenker at «Hm, jeg har tjent fryktelig mye penger».
sparsånden min, jeg har lyst til å bruke det om ikke alt for lenge, og som derfor kanskje bruker denne uroen, jeg ikke bruker det, men som tenker at, ja, men nå, nå, nå skal jeg ta gevinst. Altså at jeg har sett litt i sånn 2024, bør jeg ta gevinst nå, bør jeg ta gevinst nå, bør jeg ta gevinst nå, og så vil jeg ikke det, fordi at det går jo bare opp, opp, opp, og så kommer den korruksjonen ned, og da blir den sitt, ok, nå kan jeg ta de utpengene. Ja, altså det har jo
For det bakteipet er jo litt spesielt. Vi har hatt andre store nettosalg
og i perioder med stor uro, men hvor kanskje ikke gevinsten har vært så høy de to-tre foregående årene. Det er ganske uvanlig med to år, altså 2023 og 2024, med så enorm oppgang som norske fondsprarer har hatt i sine globale fond. Det er jeg helt enig i, og det er jo en strategi som kalles for
momentumstrategi, at du sitter på aksjene så lenge den stiger, eller sitter på aksjefondene, og at du har overvekt i en
aksjefondsportefølje, eller i en kombinasjonsportefølje, så har du overvekt av aksjer, så lenge de stiger, og når det begynner å falle, ja, da gjør du en endring. Og det har vært en veldig lønnsom strategi, så lenge du er disiplinert og følger med i teamen. Så det er ikke nødvendigvis galt det, så lenge det er et rasjonelt valg, og at det ikke er salg i panikk. Ja, og noen av de smarteste
Fondspersonene og investorene jobber nettopp med spesialiserte momentumstrategier i sine hedgefond, så det er kanskje vi har undervurderet når Ola og Karin er fondsparere her. De er kanskje blant de smarteste, de som solgte og ikke de som... Men vi vet jo at det gikk over i mange av dem. Det var jo nettøkning i rentefond, var det ikke det? Ja, 6 milliarder tror jeg. Ja, ufint.
Så mange der gikk over i røntefann i den perioden. Ja. Men er det en sånn klassisk psykologisk tabb også? At man, eller ikke akkurat det her, det kan vise seg å være smart, men man ser at Trump står der med tavla si og deler ut skyhøyetåler til land med og uten mennesker på, og børsene reagerer rett ned, at man får litt panikk.
Og at man trykker på saksnappen, er det en klassisk tabbe? Absolutt klassisk tabbe. Jeg var nervøs, Helge. Jeg tenkte også at nå går det skikkelig gærent her, men jeg forholder meg til planen min, som jeg la. Det er lurt å legge en plan og gjerne skrive ned. Når skal du selge deg ut? Og hvis dette er penger du sparer til pensjonen,
da skal du ikke selge deg ut før du blir pensjonist, og da skal du ha is i magen når du får slike korreksjoner som dette. Selv om du har klart å selge deg ut, så skal du kjøpe deg inn igjen på et tidspunkt også, og det er minst like vanskelig.
Og du skal ha rett. Både på salgstidspunkt og på kjøpstidspunkt skal dette være smart. Men tror du man har gått inn i et aksjefond med den troen på seg selv at ja, jeg vet at dette skal svinge. Jeg har sett Halge skrive og snakke om mange ganger at du må tåle at det svinger opp og ned. Men når det først skjer,
så viser det seg at man kanskje ikke tålte det likevel. At man har vært litt uærlig med sin egen risikoperferanse før man kjøpte disse fondene. Jeg fikk jo flere telefoner og mailer fra gamle kamerater som lurte på «Oi, skal jeg selge nå?» Og da sa jeg det at...
Hvis du mister nattesøvn, så skal du selvfølgelig selge en del. For det er ikke verdt det. Da har du tatt for høy risiko, og da får du holde en lavere aksjehandel fremover også, så du ikke gjør samme feil lenger til. Men hvis dette er langsiktige penger, du sover om natta, så hold det til planen din.
Du kan jo selge litt, du kan selge 10-20%, og så kan du forsøke å kjøpe det inn igjen på et senere tidspunkt. Jeg har jo prøvd dette i over 20 år, og jeg taper som regel mot indeksen når jeg prøver å være smart. Da hadde det vært bedre å ha en hånd
holdstrategi. Og erfaringa, vi og de fleste andres, tilsier det at det er få perioder i løpet av et liv det lønner seg å være undervekt i aksjer. Hva har du gjort de siste par årene med din egen spareportefølje?
Jeg har prøvd å være litt smart. Jeg har prøvd på valutasikring av delreportefølger. Kjøpt et valutasikret globalt indeksfond. Jeg har kjøpt noen bransjefond. Der har jeg hatt god suksess med forsvarsindustrietfer, som har gått seg kule. Det har jeg eid i to-tre år nå.
Og så har jeg tapt og omtrent like mye på det å ha lav volatilitetsfond, altså det Nordea stabile aksjer globaletisk. Det har jo gått dårligere nå i flere år. Da har det gått omtrent likt med globale indekser siste året, men hvis du ser på tre og fem år, så har det tapt mot indeksene.
Men hvorfor velger du å ha det fondet? Fordi at du tenker det skal stabilisere litt totalen? Jeg tenker det skal stabilisere, og der viser jo også finansforskninga, studier viser det at disse lavvolatilitetsfondene
og lovvalgte aktiene, de har omtrent gitt samme avkastning som det ble i aksjemarkedet, men med mindre svingninger. Så da får du egentlig en gratis lunsj i form av lavere risiko. Jeg så jo at DNB og min gamle studiekollega, Olli Hjørkenvold, var ute i
mediene her og snakke varmt om sitt eget fond, som er et, jeg husker hva det heter. Jo, DNB Global Low Volatility. Ja, det er han mener på en måte, den får det beste fra to verden, altså en all right avkastning, men med en betydelig lavere risiko enn
En ordinært indeksfond da. Men det har jo tapt nødvendigvis da i disse periodene med høy oppgang i globala aksjemarkedet.
Det har det vært, men siste fem årene da, så har det gitt en avkastning på 57 prosent akkumulert, nå sjekker jeg her, og DNB Global Index har vel 100 prosent avkastning akkumulert siste fem år, sånn at han Ole Jakob Wold, hvis du hører der, så ligger du et godt stykke bak. Ja da, så er det jo det, men jeg tror de er ganske klare på at dette er ikke et fond du skal ha hvis du tror at sol og skinn er hver eneste dag du står opp, ikke sant? Og som den har tross alt gjort de siste to årene.
dette er mer for de mørke skyene og det som måtte komme nå frem ved det kan være kanskje smartere å ha et lag volatilitetsfond vi får se. Det er akkurat det, for de siste 12 månedene så har jo dette fondet for eksempel gitt 11% avkastning i øyeblikket, mens globalindeks, hva ligger det på da? Siste år, ja. Ja, 70-80%, altså de siste 12 månedene. Ikke sant, så det har de jo
alt på fonda. Hva er andre sånne feller man går i når man skal prøve seg som å være ekstra smart og slå markedet? Hva vil du trekke fram, Bjørn Erik, som vi ikke har snakket om enda? Vi har vært inne om både at man kjøper på, at man selger på bunn og kjøper på topp. Man trykker på salgsnappen når ting skjer. Dette er jo ting man kan på en måte
med å bare egentlig slette Nordnet eller Sparappen eller Kronappen i det hele tatt. Da får du ikke gjort noe. Hvilke andre tabber er det dere gjerne ser? Ja, den andre tabben er jo også å være litt inne på at du kjøper de mest risikable aksjene fordi at de har steget. Du kjøper de aksjene som har steget mest,
siste måned, siste år, og også det samme med aksjefond. Det er jo veldig lett å gå inn på disse handelsplattformene og sortere etter siste års avkastning. Når du går inn på aksjefond på Nordnet, så ligger lista sortert etter siste års avkastning. Jeg prøvde å få den til å bli sortert etter siste treårs avkastning, men jeg fikk aldri gehør for det.
Så da går du nå inn på, i tilfelle på Fossfossfond, Gullfond, Sølvfond Jeg eier alt det selv, ja Forhåpentlig så kjøpte jeg inn ikke for en uke siden, men du hadde vel hatt det en stund? Jeg liker å, jeg samler på frimerker, jeg samler på leiligheter og jeg samler på aksjefond Ja
Så det er litt morsomt. Jo, og en annen vanlig feil er jo at man satser alt på en hest. Disse årlige statistikkene fra AksjeNorge viser at det er en veldig stor andel av de private sparerne på Oslo Børs som eier bare en eller to aksjer. Nå skyldes nok litt at det er mange som eier aksjer i firmaet de jobber i, som er børsnotert, men det er alt for konsentrerte porteføljer blant alt for mange av oss.
Så det å spre risikoen, diversifisering er jo den eneste gratis lønnsen i finansmarkedet, som vi har gjentatt til Kjettsommeliet. Det er det mange som synder mot. Og så en annen vanlig feil er jo at, i hvert fall som nybegynner, så har man ofte overdrevet selvtillit. Særlig hvis man har hatt litt flaks på de første investeringene, så tror man at man kan gå på vannet. Og så er det litt som man har med mann.
Jeg har kjønnsperspektiv også. Først og fremst hvis man er mann, tenker jeg. Og dette her hører man jo fra folk som har gjort det bra også senere, at det er nesten en smell du må gå gjennom dette her. Du hadde jo nesten en lignende opplevelse, hadde du ikke det, Hallgeir? Men de første aksjene du kjøpte gikk jo bra, og så gikk det ikke så bra i ettertid, og så har du på en måte...
det som kommer ut da, det som blir født etter en sånn opplevelse, er en kanskje litt mer gjennomtenkt strategi, og kanskje litt mer ydmyghet. Som er det at du skal spare i Global Index Fund, for du klarer ikke å slå deg. Du klarer ikke å slå deg på en langsiktig avkastning, sannsynligvis da, med mindre du legger veldig mye tid i det da, selvfølgelig. Det er mange som klarer det, men flertall tror jeg nok er best tjent med å satse på litt mer passiv forholdning. Men hvis man, jeg nevnte jo
en mulighet for å unngå å gå i disse tabbene, gjøre disse fellene og rett og slett bare slette appen og ikke følge med og gå seg en tur i skogen. Finnes det noen andre råd man kan gi for å unngå å gå i disse fellene? Du kan jo snakke sånn rasjonelt, vi har regnet på over 100 år og sånn og sånn, men i det sekundet du går inn og sjekker hvordan det står til med pensjonssparingen din eller sparingen til ungen dine eller hva det noe enn skulle være, og det er blodrødt og det peker ned og du har en mann, en oransje mann i USA som peker på 12 og
det er jo lett å bare bli påvirket av dette her, da. Ja, absolutt det er det. Og da er det jo det som vi snakker om, lage en langsiktig plan og hold deg til den, også når det stormer. Og da er den enkleste investeringsstrategien jeg har sett, og som jeg har
Jeg har anbefalet alle månedlig sparing i global indexfond. Da setter du sparingen på autopilot, og du kjøper når kursene er høye, du kjøper når kursene er lave. Og så tar du ut pengene når du trenger dem, og da har du en motsatt sparavtale, en omvendt sparavtale. Det var også en av de tingene jeg prøvde å få gjennomslag for i Nordnet, som jeg ikke fikk.
Det var å lage en uttaksavtale. Slik at du bare kan gå inn, og Skagenfondet har hatt det i veldig mange år, og jeg tror Storebrand kanskje har det på den fondskontoen sin. Det at du kan gå inn, og så kan du skrive at jeg vil nå begynne å ta ut penger fra aksjesparekontoen min, eller fra
fondskonto og investeringskonto. Jeg vil ta ut 1000 kroner i måneden, 5000 i måneden, eller jeg vil ta ut så og så mange prosent av saldoen hver måned, og så går det automatisk at du selger så og så mange fondsandeler hver måned. For da har du også satt det uttaket på autopilot. Men sa ikke du for 20 minutter siden at du skulle ha
i aksjemarkedet så lenge som overhodet mulig. Ja, hvis du skal bruke de da, tenkte jeg. Ja, hvis du skal bruke de. Og så kan du si at hvis du sparer til barna skal kjøpe leilighet for eksempel, så når barna er 20 år da, så skal de ta ut alle pengene. Og da bør man jo snakke om det, og da bør man kanskje begynne uttaket litt før da. Ja.
Vi skal videre i programmet og snakke litt om renter og renteprodukter. Jeg spørte nå mens vi snakket her hvor spørte jeg min beste venn, ShettyKPT, om hvor mange aksjeselskaper det er i Norge. De svarte per 1. januar 2025 var det registrert 658 000 aktive bedrifter i Norge. Det inkluderer jo enkeltpersonsforetak, aksjeselskaper, almen aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og hele bøtteballettene.
Det er noen selvfølgelig unntak er det her, men veldig mange av disse bedriftene bryr seg ikke om renten på de pengene de har stående på konto. Hvorfor er det sånn, tror du? Hvis du har en snekkerbedrift eller et lastebilfirma eller et konsulentfirma, da er kjernevirksomheten det å levere de tjenestene og følge opp de kunder du har.
Og om du har noen hundre tusen på konto, eller større bedrifter som har millioner på konto, så er det lett å glemme og sjekke hvilken rentesats man har der. Og alt for mange bedrifter har veldig mye penger stående på driftskonto, altså samme som lønnskonto for privatpersoner, og der er jo renta null eller 0,1 prosent. Og
Hvis du er litt smartere og følger bedre med, og setter deg på en plasseringkonto for bedrifter, så får du vel mellom 3,5 og 4 prosent i de fleste banker. Det er heller ikke spesielt bra når du vet at bankenskudd på Fixed Rate-plattformen og likviditetsfond som du kan kjøpe overalt gir rundt 5 prosent avkastning nå.
Sånn at det er mye penger å tjene på å plassere kontantene litt smartere for bedrifts-Norge. Så det handler litt om hva du tenker som er kjernevirksomheten din, og at du ikke misforstår meg greit, men du bryr deg ikke eller tenker så mye på et sted hvor pengene er plassert.
Nei, du gjør ikke det altså. Og det er jo ingen bankrådgiver som ringer opp, hverken privatpersoner eller bedrifter, og sier at nå har du litt mye penger på lønnskonto eller på driftskontoen din, så de bør du flytte over. For det er jo en melkeku for bankene når det står hundrevis av milliarder kroner til null prosent rente i banken. Ja, vi har jo sett de seneste årene at
Det er ikke nødvendigvis utlånsmarginen som har økt, for bankene er det innskuddsmarginen. De har tjent mer på innskuddskundene enn de gjorde før. Jeg ser for deg dette snekkfirmaet, Kvatsheim Fredriksen. Vi har en enorm lang klageliste, men vi har litt penger på bokene. Vi har vært smart med pengene våre, vi står på driftskontoet.
Hvorfor i alldeles skal vi gidde å bry oss om den renta på det? Hvis jeg har en 2-300 000, vi lever litt sånn fra hånd til munn, det blir ikke veldig vanskelig rentelogistikk-messig med pengene å drive inn og ut av rentefond, hvorfor skal vi bry oss om det? Hvis du får 5% rente på 200 000,
så er det jo 10 000 kroner i året. Nå skal jo, hvis det er 200 000, da er det nok det som skal brukes til lønn neste måned og skattetrekk og så videre. Da skal det kanskje stå på den risikokontoen. Men hvis det er mer enn en
million, så begynner du å snakke om 50 000 kroner i året, på 5%. Da skal du bry deg om det, da er det en god timelønn å flytte de over til en konto som gir 4-5% rente, eller et likviditetsfond som har gitt mellom 5 og 5,5% siste året. Hva slags penger er dette snakk om? For det
Er det penger som er i selskapets reserve, eller er det penger som skal senere brukes til å betale skatt? Hva skal pengene brukes til, tenker jeg på? Det er jo litt forskjellig. De fleste partene av Fixrate sine kunder, det er jo store bedrifter. Vi har referansekunder som Nell, Havslund, Bergen kommune,
og så videre. Og de har en del penger på kistebønden, som de kanskje har stående i flere år, som de har i reserve. De har penger som skal brukes til neste aksjeutbytte, som typiske hver vår, eller når neste skatteregning kommer. Så
Det er veldig store svingninger i likviditeten, og store selskaper har egne treasury-avdelinger som sitter og optimaliserer likviditetsstyringen, og som sitter og kjøper litt likviditetsfond som de vet de skal selge om to-tre måneder,
for 100 millioner, 200 millioner, for å finstyre likviditeten, for å tjene noen millioner ekstra gjennom et år. Og det er god butikk. Og så har du da mindre selskaper, som også har en del penger på bruk av ulike årsaker. Hvis du tar det ut av selskapet, så vil du jo få utbyttet skatt, kanskje.
Kanskje de ikke vil ta ut det ennå. Kanskje de venter på en regjeringsskifte og laver utbytteskatt. Hva vet jeg? Men det har du som en bedrift, så står du da egentlig, du har det som et bankeskudd eller som et likviditetsfond. Hva er forskjellene på de to investeringsmøtene?
måtene? Et bankenskudd er jo helt risikofritt, i hvert fall inntil 2 millioner kroner som bankenes sikringsfond garanterer for. Det er ingen
eller norske bedrifter heller, som har tapt penger på bankenskudd de siste 100 år, har jeg fått vite av en bankhistoriker, Ron Gram. Så det er i praksis risikofritt, i hvert fall har det vært det. På likviditetsfond, det er den laveste risikoen av rentefond, som investerer i de sikreste papirene, investment grade,
solide, det er fra
norske kommuner, norske banker, kraftselskaper, og da med også veldig kort rentebindingstid. Der kan du i verste fall tape 1-2 prosent når det virkelig stormer i finansmarkedene. Sånn som i mars 2020, i starten av korona, så falt disse likviditetsfondene med 1-2 prosent. Og så tok det en måned eller tre før det var oppe på det gamle tå, tå, tå.
toppnivåen igjen. Så det er da den viktigste forskjellen, at du har en liten risiko i likviditetsfond, i de bankenskuddene med de beste rentene på Fixred-plattformen, så har du en oppsigelsestid på 31 dager, så der kan du ikke få ut pengene dagen etter. Da må du vente 31 dager fra du sier at nå vil jeg ha...
Nå vil jeg ha de pengene for å få da...
en rente på rundt 5% i dag, som da er nybort tre måneder, altså et tre måneders pengemarkedsrente, som ligger på rundt 4,6% i dag, og så får du vel rundt 40 punkter i margin på toppen av det, og da ligger du rundt 5,0%. Da har du en litt oppsikrelses tid. Det har du ikke på de plasseringskontoene, de ordinære bankenskuddene for norske bedrifter i Norge.
Norske banker, men da får du da ikke 5%, men da får du da ofte mellom 3,5 og 4% på ordinære vilkår. Hvis du er en stor bedrift, en stor kommune, en stort konsern, så kan du forhandle til spesialvilkår, og da kan du få opp mot 5% rente på...
Og alle bankkonti som bedriften har. Hvis du er en veldig stor kommune, stort konsern, så kan du få de rentene der også, men det får du ikke som en små, mellomstor bedrift. Da må du på fix rate. For å reklamere litt. Men...
Vi har snakket om bankenskudd og likviditetsfond. Hvilke andre alternativer er det? Obligasjonsfond, høyrentefond, er det alternativer også for små og mellomstore bedrifter? Ja, hvis du sitter som finansdirektør i en stor bedrift, eller mellomstore bedrift også, så er det viktigste du gjør er å ikke drite det ut. Og hvis du da kjøper et obligasjonsfond med fem års...
rentebindingstid for eksempel, så kan det falle både 5 og 10 prosent og 15 prosent. Og disse obligasjonsfondene med lang løpetid, hvis du ser på
avkastning av deres siste fem år, så ligger den nær null. Fordi at rentene steger så mye, og da har du fått veldig dårlig betalt i disse lange obligasjonsfondene. Så hvis det snakker om plassering av likviditet til neste utbytte og neste skatteregning, så svarer nei. Da skal du hverken investere i obligasjonsfond eller i høy rentefond, eller high yield fond. Det kan gå veldig bra, og det kan gå ganske så dårlig.
Og da vil du ikke miste jobben din på å jakte noen ekstra prosent i avkastning. Men hvis du skal plassere over lengre horisont, og det er dine egne sparepenger, du eier selskapet selv, du vet de pengene skal stå der i minst tre år for eksempel, da kan et obligasjonsfond eller et høyrentefond være aktuelt. Mhm.
Det er jo en tidligere Clinton-rådgiver som heter James Carville. Jeg parafraserer litt i den nå, men han skal ha sagt at før ønsket det å bli gjenfødt som presidenten eller paven,
Nå vil jeg heller bli gjenfødt som obligasjonsmarkedet. Det skremmer alle. Hvorfor er obligasjonsmarkedet så skummelt, Bjørn Eirik? Ja, det er jo veldig stort. Rentemarkedet har jo større verdier enn aksjemarkedet. Et gjennomsnittlig selskap i verden har mer gjeld enn en kapital.
Tenk på det. Sånn at aksjemarked og verdens viktigste rente er jo ti års amerikansk statsobligasjon, sies det. Det er jo ingen som er mer reell enn amerikanerne. Og det er det som er skremmende da, som han nok tenker på. Det er jo det at det er
verdens mektigste land har en veldig stor gjeld, og når Trump begynner å rasle med sablene og sier at kanskje vi ikke skal betale tilbake denne statsgjelden vår, da føyker jo amerikansk statsrente i været på den rettsselen, sånn at det er store krefter som settes i spill hvis man begynner å
hlusse med disse mekanismene i rentemarkedet. Og det at den amerikanske start har vært sett på som den sikreste betaleren med topp kreditrating, nå mistet de jo den kredit... De ble nedgradert et takk av den ene av de tre store kreditretningene
redittereitingbyråene her for en månedstid siden. De to andre hadde jo allerede nedgradert USAs statskjell, og de liker ikke rentemarkedet. Nei, for jeg tenker det her, han skal ha sagt dette en gang på 90-tall også, hvor det var...
hvor det var rett og slett organisasjonseiere som i protest, mer eller mindre mot pengebruken, valgte å dumpe eller selge unna, eller bare tenke tanken på å selge unna obligasjoner. Og da gikk jo kursen på dette her ned og rentet opp. Og det er jo en sånn ting jeg har slitet litt med å få til å forstå, så dere skal kanskje slippe å forklare hvis dere ikke har lyst til å hvorfor det skjer sånn. Men det sier jo litt om...
Man glemmer, som du sier, at rentemarkedet er veldig, veldig, veldig stort, hvertfall sammenlignet med aksjemarkedet. Det er det. Så derfor er det mye spennende som skjer i rentemarkedet også, og rentemarkedet er ofte en ledende indikator på hva som skjer i aksjemarkedet, og noen ganger så er jo rentemarkedet og aksjemarkedet
uenige om fremtidsutsiktene. Nå er jo aksjemarkedet fremdeles nær all time high. Rentemarkedet sier kanskje ikke noe spesifikt om det nå, men noen ganger ser man at aksje
forvalterne og rente forvalterne og analytikerne har ganske ulikt syn på fremtiden.
Det er jo mange av våre lyttere og dynebengerslesere som har de siste par året puttet penger i høyrøntefond, som er jo en litt mer risikabel variant av rentefondene. Hva tenker du om det, og hvordan man skal plassere penger i det, når vi kanskje får en periode med litt lavere rente, hvis vi kan tro at vi har nådd rentetoppen?
Jeg synes jo det er interessant, og det er jo den fondskategorien som har vokst mest blant norske kunder de siste årene. Det er jo dette høyrentefondsegmentet. Og det var jo en artikkel i Dagens Næringsliv for en ukes tise, hvor jeg var blant kildene, og der var det Alfred Berg og DNB som hadde punktert det at ...
det nordiske høyrentemarkedet hadde gitt vel så god avkastning som det nordiske aksjemarkedet de siste fem årene. Og så var det han kredittanalytiker Kjennerud i DNB som mente at det sannsynligvis ville fortsette noen år til også. Da var jeg litt med tvilene og sa det at det er normal situasjon er jo det at aksjemarkedet skal gi noe høyere avkastning enn høyrentetilbudet.
markedet. Og da på linje med et balansert kombinasjonsfond kan du forvente at et høyrentefond gir. Og jeg har null tro på mine ferdigheter til å spå hva som vil gjøre det best fremover. Derfor holder jeg meg til læreboka, og ifølge læreboka så skal aksjemarkedet
litt høyere avkastning enn høyrentemarkedet. Men hvis vi ser vekk fra akkurat hvordan aksjemarkedet gjør det, altså hvis vi tar på de lange brillene og tenker at, i hvert fall det norske da, hvis vi snakker om norske høyrentefond, og norske rentemarkedet, i hvert fall ved styringsrente, skal ned 0,5-0,75 eller la oss si det en stor rundt halv 1%, da.
neste to år. Vil det da være ufordelaktig å eie i et høyrentefond, eller kan de skabe mer avkastning uavhengig av at akkurat selve rentene går noe ned?
De vil kunne absolutt skape en OK-avkastning og en bedre avkastning enn likviditetsfond i et normalmarked, men siden det generelle rentenivået går ned, så vil jo også den effektive renta og den løpende avkastningen i disse høyrentefondene også gå ned. Og så er det jo to komponenter her.
av den avkastningen du får fra disse høyrentefondene. Det ene er jo risikofinrente, som da er sentralbankrente. Og så har du da en kreditpremie på toppen. Og nå ligger jo styringsrente på 4,5. Og så har du en kreditpremie på rundt 4,5 også. Ja, da har du rundt 9 prosent effektiv rente i de fondene her. Og så vet vi at de har litt tap oppover.
også. Det er jo noen selskaper som går konkurs og som må restrukturere, og da taper du litt også. Så da kan du kanskje forvente en 7-80 prosent avkastning da i disse høyrentefondene neste 2-3 årene. Ja, så ikke nødvendigvis 10-17 som vi har hatt de siste årene.
Par årene. Nei, det skal jeg vedde på at du ikke får. Tosiffravkastning i høyrentefond har jeg ikke tro på fremover. Det kan selvfølgelig skje, men det er lite sannsynlig. På slutten har vi nærmest sikkert deadline her, men jeg lurte på dette med for de som for eksempel har, ja, det kan være en tannlege, det kan være en konsulent, det kan være en ingeniør som har et AS som de bruker
nærmest som et holdingsselskap, litt sånn som man før brukte, eller som man nå bruker aksjesparkonto til, så har de faktisk et AS. Så plasserer de penger i det AS-et. Og for så vidt, når det gjelder alle bedrifter, hvis du plasserer i et pengemarkedsfond, får du ikke da en dobbeltbeskattning av de pengene? Altså renteintektene blir skattet først 22%, og så når du i tillegg tar de ut, er ikke det litt ufordelaktig?
Det er riktig det altså, at du får en dobbeltbeskattning i ASC, du betaler 22% skatt hvert år av renteintekter, og så når du tar ut pengene som aksjeutbytte, så betaler du 7-38% skatt av det resterende. Ja.
Når det er sagt, så er det jo en del holdingsselskaper, investeringsselskaper, som har fradragsberettigede kostnader til regnskapsfører, til kjøregottgjørelse, og så videre, som kan motregnes mot disse renteintektene. Og da, hvis du har kjøregottgjørelse
20 000 i renteintekter fra et holdingsselskap, og så har du 20 000 i fradagsberettigde kostnader, da har du et overskudd på null i det selskapet. Og da hvis du tar ut lønnsomt,
lønne også fra det selskapet, så vil du også få ned overskudd i det selskapet. Sånn at, og da forsvinner den dobbeltbeskatten problematikken. Ja, skjønner. Og så, et poeng til, du kan utsette skatten i
rentefond også, ved å kjøpe utenlandsregistrerte rentefond, utenlandsregistrerte likviditetsfond, høyrentefond, hvor du da har akkumulerende andelsklasser, som det heter, hvor ikke renteintektene utbetales hvert år. For det er utbetalinga som beskattes. Dette er norske forvaltere som har
rentefond som er registrert i for eksempel Sverige eller Luxembourg. Det er ikke svenske, det er velkjente fond. Ja, det er fond fra Alfred Berg, fra Arktik, Nordea, Danske Bank,
disse utlandsregistrerte fondene. Storebrand har jo snakket om at de skal flagge ut sine fond, for vi ser om de gjør det eller ikke. Det kommer jo an på de nye reglene, for nå har jo eks-finansminister Vedum varslet at vi vil få akkumulerende
også i Norge fra og med 2026. Så vi får håpe at regjeringen står ved det. Og at det nye finansministeren står ved det, kanskje? Jeg tror, og etter hva jeg hører i FinansNorge og sånt, så jobbes det bra med det. Og så er det noen andre ting også som skal på plass for at vi skal ha konkurranseviktige regler på fondsfeltet. Ja.
Bra, da tror jeg vi setter strek for hvertfall 2025s lengste episode av Pengerådet. Tusen takk for at du kom i studio, Bjørn Erik. Takk. Vi er tilbake igjen over Pinsa, blir det nå da? Første dag etter Pinsa, tredje Pinsedag neste tirsdag på podden med spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.