#408 Knuste børsen i fjor - dette tror han om 2025
00:03
I 2024 oppnådde Sigurd Klevs utbyttefond enestående avkastning, drevet av strategisk aksjevalg og svak oljeutvikling.
04:51
Talen diskuterer Heimdal Forvaltning, fondets fokus på risikogjustert avkastning, og viktigheten av utbytte i investeringer.
16:21
Taleren understreker viktigheten av utbyttebetaling, reinvestering av utbytter, og kriterier for investering i aksjefond.
26:10
Folk bør vurdere variasjon i investeringer, ikke bare utbyttebetalinger, for å oppnå bedre samlet avkastning.
Transcript
Points
Jeg er ikke opptatt av å vinne kretsmesterskap eller Norgesmesterskapet i aksjeavkastning. Jeg vil heller levere god risikojustert avkastning over tid.
Klev nedtoner betydningen av å toppe fondslister og vektlegger langsiktig risikojustert avkastning.
Når man velger å fokusere på lavere risiko, må man også akseptere lavere avkastning enn markedsgjennomsnittet – men det har historien ikke vist de siste 12 årene.
Klev peker på at utbyttestrategien har gitt høyere avkastning enn markedet til tross for lavere risiko.
If it works, don't fix it.
Klevs forklaring på hvorfor han ikke har utvidet investeringene utenfor norske aksjer.
Hvis man selger midt i stormen, er sannsynligheten nok så lav for at du klarer å komme deg inn igjen på et fornuftig nivå.
Advarsel mot å selge aksjer i urolige tider, med henvisning til koronakrakkelsen våren 2020.
Det er de ansatte som velger arbeidsgiver, ikke motsatt.
Klev om arbeidsgivere som ikke tillater fjernarbeid etter korona.
Utbyttebetalinger blir bare sauset sammen i den store pengeposen og reinvestert – jeg er ikke opptatt av størrelsen på utbyttet, men at selskapene faktisk betaler utbytte.
Klev forklarer at utbyttets funksjon som seleksjonskriterium er viktigere enn utbyttenivået.
En viktig del av jobben er å velge ut relevant informasjon i en verden der man bombarderes med informasjon hele tiden.
Hva Klev tok med seg fra journalistyrket inn i forvaltning.
Claims
Sigurd Klev har jobbet med finans siden 1989.
Klev startet et utbyttefond i februar 2013 som var forløperen til Heimdal Utbytte.
Klev har jobbet med utbytteforvaltning på Oslo Børs og norske aksjer i 12 år.
Heimdal Utbytte gjorde det best av samtlige norske aktivforvaltede fond i 2024.
Framsett som påstand av programlederen i introduksjonen.
Fondets avkastning i 2024 endte opp mot 26 prosent.
Kongsberg Gruppen bidro med 4,2 prosentenheter av totalavkastningen til fondet i 2024.
Nordkonsult ble børsnotert i november for et drøyt år siden og omtrent doblet verdien i 2024, og bidro med i overkant av 2,2 prosentenheter.
Equinor og Aker BP var de to selskapene som bidro negativt til fondet i 2024, samlet i underkant av 1 prosentpoeng.
Klev har en strategi om aldri å investere mer enn 5 prosent av fondskapitalen i enkeltselskaper.
Kongsberg Gruppen har en vekt på mellom 6 og 7 prosent i fondsindeksen.
Klev oppgir dette «fra toppen av hodet».
Heimdall Forvaltning har røtter tilbake til 2013, og i 2019 kom nytt mannskap med Erik Hagerup og Frank Harestad i spissen.
Heimdall Forvaltning er Stavanger-basert.
Heimdal Høyrente er selskapets største fond med rundt 7 milliarder kroner i kapital.
Heimdall Forvaltning forvalter totalt litt i overkant av 9 milliarder kroner.
Heimdal Utbytte ble startet for litt over to år siden og har nå 1,5 milliarder kroner i kapital.
De ansatte eier ca. 20 prosent av aksjene i Heimdall Forvaltning; resten eies av et eierselskap dominert av Jakob Hatteland-familien og Karl Johan Lier med familie.
Hatteland-familien eier Norges største private eideslagteribedrift.
Det finnes omtrent syv utbyttefond i det norske markedet.
Klev sier «tror jeg, hvis jeg fikk med alle» – usikker.
Selskaper som betaler utbytte har gjerne en lengre historikk og er kontantgenererende.
Fondet Heimdal Utbytte har i dag 41 selskaper i porteføljen.
Som et Norge-fokusert fond må minst 80 prosent av kapitalen investeres i det norske markedet, med åpning for EU/EØS, og per i dag er alle investeringer i norske aksjer.
Fondet er kategorisert som long only og holdes fullinvestert; teoretisk kan inntil 20 prosent være kontant, men det vil aldri skje.
Det er rundt 350 selskaper notert på Oslo Børs hvis man tar med Euronext Growth og Euronext Expand.
Klev stiller krav om notering på hovedlisten, en viss børsverdi og god omsettelighet for aksjer på shortlisten på rundt 80 selskaper.
Fondet har mellom 26 prosent investert i bankaksjer og egenkapitalbevis, inkludert DNB, Sparebank 1 Sør-Norge, Sundekvisten (Sparbanken Sör?) og Pareto Bank, forsikringsselskapene Gjensidige og Protector, samt B2 Impact og Sundahl Collier.
Transkripsjonen er upresis på enkelte selskapsnavn («5-26 prosent», «Sæsund»); andelen i finans lyder trolig «26 prosent».
Fondet endte 2020 med 10 prosent avkastning til tross for koronapandemien.
I utbyttefond i Norge reinvesteres utbyttene; andelseiere får ikke utbetalt utbytte direkte.
Analytikernes estimater indikerer rundt 20 prosent økning i inntjeningen til selskapene i børsindeksen i 2025 sammenlignet med 2024.
Klevs portefølje forventes å gi 6,5 prosent utbytteavkastning og inntjening på mellom 10 og 11 prosent i forhold til dagens børskurser.
Klev jobber og bor i Mandal i Lindesnes kommune, Norges sydligste.
Klev bodd og jobbet i Oslo i over 30 år.
Klev jobbet som journalist før han begynte å forvalte penger.
Hatteland-eierne har ikke investert i selskapet AutoStore.
Bekreftet kort av Klev mot slutten av episoden; det forutsettes at AutoStore ikke betaler utbytte.
Podcasten er en VG-produksjon med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Loading
I 2024 knuste han børsen med sitt nye utbyttefond. Hvordan får han det til, og hva tror han om året som kommer? Det, Hager, er en grovt sett menyen for i dag. Og han som har gjort dette, det er deg, Sigurd Klev. Velkommen til oss. Tusen takk. Du forvalter jo fondet Heimdal Utbytte, og det er jo et relativt nytt fond. Men du har selv lang fartstid innen finans, og da spesielt innenfor utbytteforvaltning. Fortell oss litt om bakgrunnen din.
Ja, jeg har jobbet med finans siden 1989. Jeg har vært med på oppturer og nedturer. I 2013 startet jeg et utbyttefond som på en måte blir forløperen til det fondet jeg forvalter nå, Heimdall Utbytte. Så ja, jeg har jobbet med utbytteforvaltning på Oslo Børs og Norske Aksjer i nå 12 år.
Og nå forvalter du fondet Heimdal Utbytte, som var vel det fondet som gjorde det best av samtlige norske aktivforvalterfond i fjor. Hva var nøkkelen akkurat i 2024? Det er et godt spørsmål, jeg er ikke helt sikker. En forklaring er at oljeaksjer og oljerelaterte aksjer hadde en relativt svak utvikling.
Det gjør det lettere for aktive fondsforvaltere å gjøre det bedre enn markedsgjennomsnittet, målt ved børsindeksene. Ellers var det et bredt utvalg av aksjer og selskaper som hver for seg bidro positivt til denne avkastningen, som endte opp mot 26 prosent i fjor.
Kan du trekke fram noen enkeltaksjer, eller var det rundt de fleste som gjorde det bra? Det var to selskaper som utmerket seg, og den ene var Kongsberg-gruppen, den tror jeg er nok så vel kjent. Den bidro i dette fondet med 4,2 prosentenheter av de
av totalavkastningen. Og så var det også Nordkonsult, som jo var et relativt nytt bekennskap på børsen. Det ble vel børsnotert i november for et drøyt år siden, og hadde vel en omtrent dobling av verdien i fjor, og bidro med i overkant av 2,2 prosentenheter.
Utover det så var dette, som jeg sa, bredt utvalg av selskaper som bidro med mellom 1 og 2 prosentenheter til totalavkastningen. De to selskapene som bidro negativt, det var faktisk de to store oljeselskapene Equinor og Akre BP.
Men de i sum bidro i underkant av 1 prosentpoeng negativt. Så det store bildet er at det var et bredt og et stort utvalg av selskapet som i sum ga denne gode avkastningen i fjor. Men du hadde cirka 4 prosent i Kongsberg-gruppen? 4 prosent bidrag til kontralavkastningen. Ja, vi
kommer kanskje tilbake til det, men jeg har som en strategi at jeg aldri investerer mer enn 5% av kapitalen i fondet i enkeltselskaper. Så ja, Kongsberg-gruppen var ikke 5% hele året, men og i periode var det en del mindre.
Men bidraget åretsett under ett ble klart positivt. Men er det, Komsommergruppen, har den en mindre vekt i den generelle fondsindeksen da? Nei, den har en høyere vekt. Og fra toppen av hodet mitt så er det et landsted mellom 6 og 7 prosent. Nettopp.
Så den bidro mer i den indeksen enn for så vidt i fondet ditt? Ja. Skulle du ønske at du kunne gå litt utenfor den, ikke tvangstrøya, men at du begrenser andelen til 5% i aksjene dine? Det er jo en tvangstrøya jeg har gitt meg selv. Derfor så er det en tvangstrøya som for min del har vist seg å være...
konstruktivt og gi gode bidrag. Det er jo klart at det ligger et element av risikospredning i det, og det er nettopp det jeg liker kanskje aller best, for jeg er ikke opptatt av å
disse kretsmester eller Norgesmesterskapene i aksjeavkastning. Jeg vil heller levere god risikogjustert avkastning over tid. Så sånn sett endte på topp i fjor, men hadde endt på femteplass i fjor og
og femteplass for fjor, så hadde det vært bra det, og jeg vil heller det enn å ligge på topp ett år og på bunn neste år. Før vi snakker mer om selve fonden og hvordan du velger dags, så kunne du si litt om Heimdal Forvaltning, for det er ikke alle av våre lytter som kjenner så godt til. Det er jo et ganske
Relativt sett i hvert fall nytt selskap på innenforvaltning da. Ja, Heimdall Forvaltning har røttet tilbake til 2013, men i 2019 så kom det inn et nytt mannskap med Erik Hagerup og Frank Harestad i spissen som forvaltere, og selskapet fikk en på en måte litt sånn restart
Vi er Stavanger-basert. Vi har et fåtal aktivt forvaltede fond. Heimdal Høyrente, som er et såkalt heilfond, er kanskje det mest kjente, det er i hvert fall det største fondet, med ca. 7 milliarder i kapital. Totalt har vi nå litt i overkant av 9 milliarder kroner i forvaltet kapital.
Det fondet jeg forvalter, Heimdal Utbytte, som ble startet for litt over to år siden, det har nå 1,5 milliard i kapital. Og jeg har jobbet her som forvalter i dryg to år. Men de andre fondene der har de veldig små...
høyere enda syv, ditt og halvandet og totalt 0,9 Ja, så vi har i tillegg til de to nevnte så har vi et fond som heter Skagen, nei Skagen sier Heimdal Tinde som er en sånn det kan ligne litt på Skagen Vekst i konstruksjon med en del norske aksjer og en del nordiske og litt amerikanske
Og når du glipper også skagen, for meg som kommer derifra, så er det jo litt morsomt å kanskje se at om ikke akkurat det blir et nytt skagen, så at det i hvert fall foregår en god...
utvikling av forvaltningskulturen utenfor Oslo. Heia Rogaland. Men bortsett fra det. Så eierstrukturen i Heimdalforvaltningen, er det privatinvestorer? Per i dag så eier vi ansatte
ca. 20% av aksjene. Ellers er det et eierselskap som eier de øvrige 80% og det er dominert av Jakob Hatteland-familien
Karl Johan Lier med familie, og Karl Johan Lier var administrerende i Autostor i sin tid. Og så er det Fattlandfamilien som eier Norges største private eideslagteribedrift, og alle de tre har på en måte rødt
i det vi kaller for Nordfylket i strøket rundt Ølen og nedre Vats i Ryfylket, ja jeg er bare en par måneder siden selv satt i selvvaste Hatteland Rike på en veldig hyggelig hotell i jo, det var i Ølen så det er en flott plass aldri vært der kanskje jeg må ta en tur
Du har jo en lang fartstid innenfor utbytteforvaltning, og du var vel den som tok utbytteforvaltning, hvertfall som et fond til Norge i sin tid, med langtidig utbytte. Sånn du startet opp, var det i 2012? 2013, februar 2013. Hvor fant du inspirasjon til det?
Faktisk så var det en tilfeldighet som vi har hatt her i livet. Og den gang så hadde vi et generelt Norgefond som hadde et
spektakulært 2009 bak seg, og et katastrofalt 2008 bak seg. Hadde svingninger som var linket til både oljepris og oil services og shipping og det som råvarer som har vært en en
En viktig del av det norske børslandskapet. Så fikk vi en kunde som pent ba oss om å kanskje lage et fond som ikke svingte, som hadde litt lavere svingninger. Og vi lekte litt med ulike modeller. Vi så på kombinasjonsfond som var litt skattemessig ugunstig, i hvert fall den gangen.
Og så landet vi egentlig på at vi ønsker å lete etter selskapet med begrensede svingninger og i
kombinasjon med hverandre, altså i porteføljekonstruksjonen, skulle forventningsvis få lavere svingninger, og så skulle de betale utbytte av deres inntjening.
Da vi startet fondet så hadde vi egentlig en tanke om at når man velger å fokusere på lavere risiko så må man også akseptere lavere avkastning enn markedsgjennomsnittet. Men det er i hvert fall ikke det som historien har vist siden de siste 12 årene. Historien har vist at dette har gitt vesentlig høyere avkastning enn markedsgjennomsnittet.
Og landkrigsutbytte, det finnes jo fortsatt. Vi har jo hatt forvalter Truls Haugen i studio tidligere også. Så det lever vi med. Hvorfor tror du det er så mange? Det har jo kommet flere utbyttefond til markedet nå. Ja, det har stalt til syv stykk, tror jeg, hvis jeg fikk med alle. Der blant det er vel to stykk...
sentrert rundt ytlandske aksjer, altså landkredit utbytte Norden, og så hadde du også et globalt utbyttefond. Men hvorfor er det så popp med utbyttefond? Det...
må nesten andre enn meg svare på. Jeg er ikke sikker, men det jeg er sikker på er at langsiktige investeringer bør jo ha som målsetting å generere høyest mulig risiko justert avkastning. Sånn som jeg ser på dette, så bidrar nettopp disse utbyttebetalingene til å dempe risikoen.
Nettopp fordi at de selskapene som betaler utbytte, de har gjerne en mye lengre historikk, og de er kontantgenererende, altså de går med overskudd, og det er det overskuddet de betaler utbyttende. Slik at man gjør en seleksjon, da man velger bort en del selskaper som muligens kommer til å bli kjempefattige,
store og lønnsomme og bra å eie, men det er jo på ingen måte sikkert. Så når man liksom fokuserer på å trauste diverse sparebanker eller etablert, godt etablert
selskapet som driver skatt, så har jeg min erfaring at det gir mening. Men selvfølgelig, man må tåle risiko. Det er jo ikke risikofritt. Det er ikke en rett strek, dette. Men i det universet, det er jo primært Oslo Børs du skal hente av selskapet fra. Er det ikke det? Også der er det
Hvor mange selskaper er det som er noterte? Jeg vil si 350 er vel hvis du tar med stort og smått på Euronext Growth og denne Expand. Det er ikke mange fra Euronext Growth du har, tror jeg. Ingen. Men du skal velge, er det 40 eller noe sånt? Ja, i dag er det 41 selskaper i fondet. Det er et såkalt, altså det er kategorisert som et
et norsk fond, eller en Norge-fokusert fond. Så i det så må minst 80 prosent av kapitalen i fonden investeres da i det norske markedet. Også gir prospektet åpning for at vi kan investere det overskytende i selskaper i EU og EØS-området. Så det vil jo i
i praksis sier at det er en åpning for å investere i Norden. Men per i dag så er alle investeringene i norske aksjer. Jeg så det var, når du så opp fordelingen i hvert fall, så var det en bitteliten prosentandel utenfor
Norge, men det kan være bakka frost altså. Ja, ok, nettopp. Det er på ferdighet. Ja, nettopp. Men er det noe som skiller disse forskjellige utbyttefondene fra hverandre, eller er det liksom mer eller mindre identiske i filosofien da, i hvert fall selskapet skal betale utbytte, det ligger vel til grunn. Ja,
Det må nesten andre enn jeg svare på, for jeg vet hva jeg gjør selv, og så er jeg ikke så veldig opptatt av hva andre gjør. Så sammenlignende analyser av disse utbyttefondene, det finnes sikkert, og det er sikkert noen som har det, men jeg har det faktisk ikke. Nei.
Du må jo være litt fornøyd med at du har slått i hvert fall i 2024. Jo da, absolutt. Og det er klart at det er jo fint det å kunne smake litt på denne karamellen. Og så er jeg veldig klar over at det er kort vei mellom topp og ikke topp. Her, og det er tøff konkurranse, og det er flinke folk som jobber i disse ulike fondene, så
Men selvfølgelig, det er gøy at det ser sånn ut i fjor. De to siste årene sett under ett, så ligger det vel også egentlig på topp. Har du noen sånn absolutte mål
for at en aksje skal bli tatt inn når det handler om akkurat utbytte, utbytteandelene, at den må være så og så høy, eller ser du ikke så nøye på det? Egentlig ikke. Jeg er jo egentlig ikke noe opptatt av det utbytte i det hele tatt, fordi utbyttebetalinger som kommer ut fra selskapene, det blir jo bare sauset sammen i det store pengeprosesset.
Altså i kontantbeholdningen, og så blir det reinvestert igjen ut. Jeg prøver å holde fondene fullinvestert enn hver tid, og det er et long only såkalt fond. Det er ikke noe hedgefond dette her.
Så størrelsen på utbytte er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av, men at de faktisk betaler utbytte, det er jeg veldig opptatt av. Og bare for å klargjøre det, så det ikke blir noen misforståelse, at utbyttefondet betyr ikke at du som andels eier får utbetalt utbytte.
I hvert fall ikke de norske, det finnes vel internasjonale utbyttefond, eller andre fond også, som utbetaler periodvis utbyttet andel, men her skal utbyttet som dere får fra selskapene, de skal rett og slett reinvesteres. Og foregår det på den måten at rett og slett reinvesterer de de samme selskapene, eller har det ikke noe...
Nei, det kommer jo... Selskapet betaler... Noen betaler en gang i året, noen betaler to ganger i året, noen betaler fire ganger i året. Denne 2020-bulkers betaler en gang i måneden. Så det er ingen regler på det, men de pengene som kommer ut som utbytter, eller kommer inn til fondene som utbytter, de blir reinvestert i det som jeg måtte...
finne mest attraktivt når pengene er der. Ja.
Du har jo rundt 80 selskaper som er på shortlista di, og så er det hvor av halvparten har du funnet plass til i fondet ditt. Hvilke kriterier er det som må til for å komme på den longlista på 80 selskaper? For det første stiller jeg krav om at de er notert på hovedlisten. I det øker kvaliteten,
alt annet like i forhold til de mer lavterskeltilbudene i Euronext Expand og Euronext Growth. Så stiller jeg krav om minst en viss størrelse målt ved børsverdi. Og det tredje er omsettelighet.
For fond Heimdal Utbytte er jo åpen for tegning og innløsning hver eneste dag, og da må jeg kunne både kjøpe aksjer og selge aksjer når vi får enten innskudd eller uttak fra fondet. Så omsettelighet er viktig, og veldig viktig, spesielt i et fond som vokser mye, som det vi har opplevd med dette fondet.
Er det du som sitter og må løse inn når jeg sier jeg skal ha 10 000 kroner ut fra mitt Heimdal utbyttefond? Jeg har ikke Heimdal utbytte, så det er klart. Men er det du som må gjennomføre den transaksjonen for dere? Det er ikke meg som utbetaler penger over det du mente. Men jeg får hver dag en oversikt over dagens innskudd og uttak og får en netto ut av det.
Og den nettoen må enten investeres hvis det er pluss, eller skaffes til veie gjennom salget av aksjer hvis det er snakk om innløsning, og det ikke er tilstrekkelig likviditet i fondet fra før til å utbetale din innløsning. Jeg synes det er fryktelig mørkt på...
i hvert fall på det korte bildet, og skulle ønske at du kunne selge alt og holde deg i cash. Kan du gjøre det, eller nei? Hvor mye er det du kan egentlig ha i cash? Et prospekt gir vel en teoretisk mulighet for at 20% kan være kontant, men det kommer aldri til å skje. Men du har 40% i finansalder i
Bank, finans, aksjer, det er vel kanskje også forsikringssannskap som inkluderes der. I alle fall nå har det vært stabilt så høyt hele tiden. Nei, altså det er 5-26 prosent av fondene investert i bankaksjer og egenkapitalbevis. Og da er det de største regionsparebankene i tillegg til DNB, Sæsund,
Sparbank 1 Sør-Norge og Pareto Bank, det er jo liksom de aksjebankene, så er det et knippe med regionsparbanker. Utover det så er det litt forsikringsselskaper med gjensidige storbrann og protektor, og så har jeg et inkasso-selskapet B2 Impact og megleselskapet Sundahl Collier. Så det er liksom miksen av
finans. Hva er det du liker med norsk finans? De har jo tradisjonelt vært både gode utbyttebetalere, men de har jo også i seg deleselt vært gode lønnsomme foretak som har gitt god aksjeavkastning over lang, lang, lang tid. Og det jeg liker og liker med finans er at det er et ganske oppmerksomt
analytikere i Kopp som følger dette. Disse selskapene, og det gjør det lettere for meg å få en økt trygghet for den videre utviklingen. Så jeg har egentlig alltid investert mye penger i bank og finans, og
med suksess, vil jeg si. Og det her gjør jo også en liten tilløksgode for både deg og andre sparere at du blir ikke så irritert hvis ikke renta kuttes eller settes opp like mye som hva du skal tilsi, for da tenker du kanskje at ja, ja, jeg får det i hvert fall igjen litt gjennom fondet mitt eller aksjene mine. En liten trøst. Sånn kan man tenke. Ja.
Det er jo hvert flere år veldig mange småsparere som har lyst til å sette sammen sine egne utbytteportføljer. Hvis du skal gi litt råd til dem som sitter hjemme og syssler litt med dette her på fritiden, hva må man huske på? Hva er tabben man må unngå?
Jeg tror risikospredning og risikokontroll ikke er den som tar kamikaserisiko og lener seg lengst ut av vinduet for å tjene den siste kronen.
Så jeg vil, men naturlig nok, det er jo sånn jeg tenker, finne og knippe gode selskaper og sette sammen på en fornuftig måte, ikke liksom ta 99% i et selskap og 1% i det andre og tenke at du har spredt risikoen på to. Og
la det stå til, og så må man jo ha en tålmodighet, man må ha en risikoevne og vilje for det at det kommer til å svinge. Uansett hvor trygge aksjer man investerer i, så vil det svinge, og noen ganger så svinger det jo veldig mye, som vi så våren 2020 med korona-
pandemien som sendte jo aksjekurser i kjelleren. Men så tok det ikke så veldig lang tid heller da, før de kom opp igjen. Så for mitt fond den gang endte vel 2020 med 10% pluss, faktisk. Og
Så man må ikke la seg vippe av pinnen om det kommer litt sånn ruske vær, en stormflo eller en bølge mot deg. For hvis man selger midt i denne stormen, så er sannsynligheten nok så lav for at du klarer å komme deg inn igjen på et fornuftig nivå der nede. Hvis du skulle... Altså... Hvor stor spredning, altså hvor mange aksjer bør man egentlig eie som privatsparer hvis du skal...
prøve å kopiere Heimdall-utbytet, men du innser at du kanskje liksom
analysere 80 selskaper og velge kanskje 40 av de hvor mange selskaper bør man i alle fall ha tenker du, hvis det er Oslo bør som vi ser på det enkleste er jo å kjøpe Heimdal utbytte men nei, jeg vet ikke hvis jeg ikke husker feil så sa læreboken at man kom veldig langt med 16 selskaper jeg tror det kommer veldig langt med 10 selskaper og i en privat portfølje så kan du sikkert klare det med færre enn det også
Det som jeg merker jo på de som, og det er ganske mange som ønsker og har også startet egne utbytteportefølje, det de liker så godt er noe nettopp utbyttende. Av en eller annen grunn så er
føler jeg at det gir mer igjen for å få dette utbyttet, og så reinvestere dette gjerne, enn å bare sitte i et selskap som altså ikke utbetaler det. Og så prøver jeg å argumentere av og til med de at jo, men da ettergjennom det, så skal det jo egentlig om du får en kursgevinst eller et utbytt utbetalt, så skal det jo
egentlig går ut på ett da. Det er ikke noe frilønns her, men selvfølgelig selvselskapene kan jo være av en sånn karakter at de gir mer avkastning. Ja, og kanskje vil det jo være motsatt, fordi hvis man som privatperson mottar å utbytte, så må man jo betale skatter av det. I et fond betaler man skatten når man innløser eller realiserer
andelene. Så dette uten, vi gir ikke råd på sånne ting, og jeg liksom det ene kan passe bra for den ene, og ikke nødvendigvis for den andre. Man kan jo forsøke å spare det via en aksjesparkonto eller sånn, så slipper man utbytte inntil man tar ut pengene for godt, men ja, det har blitt populært i hvert fall å lage sine egne utbytteportefølger, og det kan nok også smitte litt over på interessen for oss å utbytte fondene. Det gjør det jo.
Du er jo primært på Oslo Børs. Skulle du ønske... Vi ser jo at det er noen bransjer som er litt... Det er lite selskap her ved Oslo Børs. Teknologi, for eksempel. Farmasi. Skulle du ønske at det var...
større spredning på bransjenivå for alt på ditt hånd? Ja, absolutt. Jeg skulle gjerne sette en bredere sammensetning av utvalg og velge mellom på Oslo Børste. Jeg tror jo hvis børsten skal ha en fremtid, så må vi se en tilvekst og nye selskaper bli introdusert.
Jeg tror og håper faktisk at innevernet også kan bli et sånt år, der vi får nye impulser, eller nye selskaper i hvert fall.
Men det får vel nesten tiden vise. Selvfølgelig vil jeg gjerne ønske et bredere utvalg, men samtidig da så har jeg jo muligheten til å gjøre det utenfor landets grenser i den grad det skulle være ønskelig. Men du har ikke gjort det, så i så større og særlig grad det nå. Hva er det som gjør at du ikke faller for fristelsen? If it works, don't fix it. Nå har på en måte de selskapene som finnes vært
gode nok i massevis
Og akkurat i fjor så var vel Oslo Børs faktisk et, ikke sammenlignet med Nasdaq og amerikanske børser, men i et nordisk perspektiv så endte vel det sånn skapelig greit. Men jeg er jo alltid beakt etter nye investeringsmuligheter som kan tilføre porteføljen verdi. Mhm.
Nå har vi jo kommet inn i uke to, eller er det tre, i januar, og ser du hvilke muligheter og utfordringer ser du nå innover i 2025?
Jo, det er jo alltid mye å bekymre seg over. Og neste uke her så skal vi få et nytt lederskap i USA. Det pågår konflikter og kriger rundt om i verden. Tålbarrierer. Skal renten ikke så mye ned som vi har trodd? Skal inflasjonen bite seg fast? Det er alltid mye å bekymre seg over.
Men jeg er ikke noe mer bekymret nå enn normalt, og når jeg ser på analytikkerets estimater for inneværende år i forhold til fjoråret, så ligger det jo an til en 20 prosent økning i inntjeningen til de selskapene som inngår i børsindeksen.
Når jeg ser på min egen portefølje, så skal den forventningsvis gi 6,5 prosent utbytte avkastning, og kanskje
Ikke det dobbelte, men sted mellom 10 og 11 som inntjening i forhold til dagens børskurser. Så hvis disse tingene slår til, og renten i tillegg blir redusert to eller tre ganger, som vel ligger litt sånn i kortene, så ser jeg egentlig for meg et nytt godt børsår.
Men her er det jo ingen garantier, og det kommer ny informasjon, og forventninger blir jo endret utenfor Vassel. Men akkurat her og nå synes jeg egentlig det ser bra ut. Folk flest har jo jobb, det er jo veldig viktig. Man ser for seg økende boligpriser, i hvert fall i sentrale strøk. I lyset har man redusert krav til egenkapital ved låneopptak, og
Så nei, jeg synes det er mye som egentlig taler for en fortsatt god utvikling i økonomien, og børsen er jo på mange måter bare et speilbilde, en refleksjon av det som skjer i økonomien. Hvis man skal spare ut på taks selv, så har jeg sett at en del
De setter bare opp, eller ser på en liste som andre lager over de selskapene i Norge som betaler ut det nominellt sett største utbyttet, eller i alle fall, ikke nominellt sett, men har høyest utbyttet del.
Hva er faren ved å investere i utelukkende på den måten? Altså gå for de største utbytte selskapene? For det gjør ikke nødvendigvis du. Nei, altså jeg er jo mer opptatt av samlet avkastning som der utbytte er
en del, og så har man en verdiøkning som blir igjen i bedriften, og som i sin tur da blir investert i virksomheten. Jeg er jo mye mer opptatt av at virksomheten vokser og
man bygger stein på stein på lang sikt enn at man tar kassabeholdningen og tømmer den og rømmer landet, liksom. Så dette er ikke... Jeg har jo ikke noe...
Hvis et selskap er overkapitalisert og har for mye kontanter, så er det jo bra at de blir utbetalt, tenker jeg, hvis ikke selskapene har gode prosjekter og bruker pengene på seg selv. Men ellers så tror jeg... Jeg vet faktisk ikke hva som er det smarteste her, men det er i hvert fall ikke en måte jeg tenker på. Nei.
Når man ser for seg en som jobber i finans og forvaltning spesielt, så har man gjerne et stereotypisk bilde av at man sitter ned bak i brygget, fine dresser, fine lunsjer, fint lokale. Kan ikke du fortelle litt om hvordan det ser ut akkurat der du forvalter disse 1,5 milliardene i Heimdal utbytte? For det synes jeg var litt morsomt å høre. Ja.
Du, jeg har min base. Jeg jobber og bor i Mandal, Lindesnes kommune, Norges sydligste. Sitter i et kontorfellesskap der og forvalter penger. Når jeg ikke da er på reise, når man bor i
som jeg gjør og har valgt å gjøre, så er man naturlig mye på reise.
og da har jeg, så lenge jeg har laptopen med meg og en telefonlinje, så kan jeg jobbe egentlig hvor som helst, ja. Men du sitter altså og forvalter i et kontorfellesskap fra Mandal, men det viser jo at det er fullt mulig. Du må ikke sitte i Oslo eller en av de store byene for å gjøre dette her. Nei, men det visste jeg fra før. Det som kanskje er nytt der er jo at
at arbeidsgiver etter korona har gjort dette mulig. Arbeidsgivere, vil jeg si. Altså de arbeidsgivere som ikke gjør det mulig, de henger ikke med i tiden. Og det er nå en gang slik at det er de ansatte som velger arbeidsgiver, det er ikke motsatt. Så
Så nei, det fungerer helt fint det altså. Med Teams, med telefonen, vi har jo også i Mandal internett. Men er det sånn at det kan være litt sånn befriende, litt godt også å sitte utenfor akkurat finanskløsterne med lønnsing og med liksom, kan det bli litt sånn
er en slags tenking også hvis du jobber midt i for eksempel Parker Brygge. Nå har jeg jo bodd og jobbet i Oslo i over 30 år, så jeg tenker jo at ja, men det er litt sånn livsfase kanskje, og så liksom ensretting, det er
Det velger man jo selv, ikke sant? Men for min del fungerer dette fint. Det er ikke sikkert det ville fungert fint for andre, og det er ikke sikkert det hadde fungert fint i andre type bedrifter heller. Men jeg har jo sånn sett vært heldig. Helt avslutningsvis, før du begynte å forvalte penger, så jobbet du faktisk som journalist, ikke sant?
Er det noen gode ting du har tatt med deg fra logistikken og i forvaltning? Ja, absolutt. Man må jo være interessert i det som skjer rundt seg, nysgjerrig, og søke informasjon og
Og ikke sant, i dagens informasjonssamfunn, der man blir bombardert med informasjon hele tiden, så er jo kanskje det viktigste, eller en viktig del av jobben er jo å velge ut relevant informasjon og bruke det og ta beslutninger på bakgrunn av det. Og så må man egentlig si at det er veldig mye av det du blir bombardert med, det er
det kan du rett og slett ikke bearbeide, du kan ikke forholde deg til det, du blir nødt til å velge ut noe. Så kanskje det. Kan jeg bare stikke inn med et siste og kanskje det vanskeligste spørsmålet? Den store eieren Jakob Hatland
Hvorfor har de ikke investert i hans selskap Autostore? De betaler vel utbytte? Nei, de har ikke det. De har ikke det? Nei. Ja, godt. Da ble det vel svaret. Skulle vi lage en ordentlig klein stemning på tampen her, så ble det bare finta bort med en enkel høyre-venstre. Ja, ja, ja.
Fint, Sigurd Klev. Tusen takk for at du tok turen til Oslo og inn i studioet hos oss og var med i podcasten vår. Tusen takk for at jeg fikk komme. Hallgeir, hyggelig som alltid. Vi er tilbake igjen om en uke med en ny hovedepisode av Pengerådet. Så er vi tilbake neste tirsdag med spørsmål og sær episode. Den får du kun på Podmy. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
I denne episoden møter jeg Ine Oftedal, som i en alder av 34 år harspart nok til å ikke måtte jobbe. I alle fall for en periode. Vi snakkerom hvor hun lærte om penger og renters rente, hvordan hun investerer oghvilke vaner og verdier som har gjort henne økonomisk uavhengig. Hvordantenker hun om forbruk? Hvordan er det å gå fra å ha karrieren i fokustil å ikke jobbe på et helt år? Og hvilke tips har hun til deg som ogsådrømmer om økonomisk frihet?See omnystudio.com/listener for privacy information.