#461 Børsuro etter Iran-angrep: Kjøpe, selge eller sitte stille?
Ekstraepisode om børsuro etter at USA og Israel angrep Iran. Sjefstrateg Paul Harper i DNB forklarer hvordan oljepris, energi-, shipping- og flyaksjer reagerer, risikoen ved stenging av Hormuzstredet, historiske markedsmønstre etter krigsutbrudd, og råd til langsiktige sparinge: sitte stille i støyen.
00:02
Olje-, gass- og shippingaksjer stiger etter angrep på Iran, mens markedene reagerer på usikkerheten om fremtidig oljeleveranse.
07:22
Oljepriser påvirker global økonomi, og Norges vekst kan svekkes ved langvarige prisøkninger, noe som rammer flere sektorer.
13:48
Vær forsiktig med investeringer nå på grunn av usikre markedsforhold, og vurder langsiktig fondsparing med jevnlig investering.
Transkript
Nemnt i episoden
Paul Harper
Sjefstrateg i DNB Carnegie, gjest som analyserer markedene etter Iran-angrepet.
DNB Carnegie
Paul Harpers arbeidsgiver og analysehus.
Iran
Angrepet av USA og Israel; konflikten påvirker oljepris og markeder.
USA
Har angrepet Iran; Trump håper å avslutte konflikten før mellomvalget.
Israel
Har angrepet Iran sammen med USA.
Donald Trump
Tal på lørdag; forventes å trekke seg ut av konflikten før mellomvalget.
Hormuzstredet
Kritisk oljerute; mulig stenging er den største risikofaktoren for oljepris og verdensøkonomi.
Kina
Stor oljeimportør via Hormuzstredet; motsatte seg stenging.
Equinor
Energiselskap som tjener på høyere oljepris, men mye er allerede priset inn.
Aker BP
Oljeselskap som har gått sterkere enn oljeprisen.
Norwegian
Flyselskap hardt rammet av høyere drivstoff- og dollarkostnader.
Orkla
Nevnt som trygg havn, lite påvirket av global uro.
Telenor
Nevnt som trygg havn, stabilt mobilabonnement selv i krise.
Oslo Børs
Opp mens Europa er ned; Norge tjener som oljeeksportør, men er en «late cycle» børs.
S&P 500
Historisk høyere 12 måneder etter de fleste krigsutbrudd.
Stian
Venn fra finansnæringen som formidlet graf om aksjer etter krigsutbrudd.
Richard Branson
Sitat om at man blir millionær av å være milliardær og starte flyselskap.
Jom Kippur-krigen
1973-krigen, ett av få krigsutbrudd etterfulgt av fallende aksjer.
Gulfkrigen/Irakkrigen
Historiske eksempler der aksjene steg etter krigsutbrudd.
Pearl Harbor
Nevnt i grafen over aksjeutvikling etter krigsutbrudd.
Houthi
Droner mot saudisk raffineri tidligere; skaper usikkerhet for skipsfart.
VG
Podcastens utgiver.
Gard Steiro
Ansvarlig redaktør i VG.
Ukraina
Fred der kunne gi positiv impuls for verdensøkonomien.
Deltakarar
host
Halgeir
guest
Paul Harper
Poeng
Prisen i dag reflekterer det vi vet i dag – for at oljeprisen skal stige mer, må ting bli enda verre i morgen enn det ser ut i dag.
Kjerneprinsipp i markedsprising av nyheter: ny pris-oppgang krever ytterligere eskalering.
Det er når ting ser verst ut at de beste kjøpsmulighetene dukker opp – og når du bare ser blå himmel, er det mest skummelt.
Kontraintuitiv, men klassisk investeringsvisdom om å ikke selge i panikk.
Norge er en såkalt late cycle børs: Oslo Børs er gjerne blant de siste som begynner å falle, men når det først skjer, faller det minst like kraftig som alt annet.
Viktig påminnelse om at oljefondstjening på kort sikt ikke varer for alltid.
70-tallet var ingen heldig periode for aksjemarkedet – lav vekst og høy inflasjon er ikke gunstig.
Advarsel mot et stagflasjonsscenario med prislønns spirale.
Oljeaksjene har allerede gått litt vel mye – det er mye positivt priset inn, og vi anbefaler å ta gevinsten.
DNB Carnegies råd: «buy the rumor, sell the fact» på energisektoren.
Den enkleste måten å bli millionær på, er å være milliardær og starte et flyselskap.
Sitat tilskrevet Richard Branson, brukt for å illustrere flybransjens karge økonomi.
Påstandar
Olje, gass og shippingaksjer stiger kraftig etter at USA og Israel angrep Iran i helgen.
Markedsreaksjon mandag morgen etter helgens angrep.
De fleste hadde tippet oljeprisen rundt 80 dollar etter angrepene.
Paul Harpers beskrivelse av markedets forventninger.
I størrelsesorden 20 millioner fat olje per dag går gjennom Hormuzstredet.
Estimert av sjefstrategen i programmet.
Equinor får stort sett en pris som tilsvarer gjennomsnittet av spotmarkedet gjennom kvartalet.
Om oljeselskapets prisfastsettelse.
Etter Houthi-droner mot et saudiarabisk raffineri steg oljeprisen rundt 10 % på én dag, som var toppen.
Historisk referanse fra ca. 2019.
USA produserer nå cirka like mye olje som landet bruker selv.
Grove trekk, ifølge programleder/strateg.
I syv av ti definerte krigsutbrudd har S&P 500 ligget høyere 12 måneder etter utbruddet enn ved starten.
Basert på graf formidlet til programlederen.
Etter Irakkrigen var amerikanske aksjer 26,7 % opp etter 12 måneder, og etter Gulfkrigen 10,1 % opp.
Historiske tall presentert i programmet.
Etter terrorangrepet i New York i 2001 gikk amerikanske aksjer 18 prosent ned i ettertid.
Tall presentert i programmet.
Sannsynligheten tipper i retning av at Trump vil trekke seg ut av konflikten med Iran i god tid før mellomvalget hvis det ikke blir en klar konklusjon i løpet av noen uker.
Strategens vurdering, ikke en sikker konklusjon.
Dagrater i tankshipping er for tiden over 200 000 dollar per dag, mot normalt rundt 10 000 dollar i denne tiden av året.
Angitt av sjefstrategen.
Norwegian åpnet ned rundt 5 prosent mandag.
Om aksjereaksjonen på flyselskapet.
Oslo Børs hovedindeks var opp, mens stort sett alt annet i Europa var ned, på opptakstidspunktet.
Beskrevet i programmet.
USA har et budsjettunderskudd på litt over 6 prosent av BNP.
Angitt i programmet.
Sannsynligheten for regimeskifte i Iran anslås til rundt 20 prosent.
Strategens personlige anslag.
Iran svarte på angrepene med å sende raketter mot Dubai og andre hubs i regionen.
Beskrevet i programmet.
Land i Midtøsten er sterkt avhengige av ferskvann fra avsaltingsanlegg.
Nevnt som potensielt eskaleringsmål.
Lastar
Olje, gass og shippingaksjer stiger kraftig etter at USA og Israel angrep Iran i helgen. Hva blir veien videre nå, og hva bør du som småsparer tenke på?
Det er dagens tema for denne ekstraepisoden av Pengerådet Halgeir. Og for å hjelpe oss med å skissere litt hva som kan skje fremover, har vi med oss sjefstrateg Paul Harper i DNB Carnegie. Velkommen tilbake til oss, Paul. Tusen takk. Hvordan har markedene reagert på angrepene nå etter åpningstid på mandag morgen?
Ja, så ganske som man ville forvente egentlig, at oljeprisene har åpnet kraftig opp, energiaksjene har gjort det samme. Og så i hvert fall når det gjelder energiaksjene, så har de jo kommet litt ned nå fra der de var like etter start.
Det er ofte sånn man ser at til å begynne med er det mange som er desperat til å få mer eksponering innenfor energi, legger inn ordre uten limit, eller at de bare er villige til å ta markedspris. Da får du den første reaksjonen ganske kraftig opp, og så når det begynner å roe seg litt, så kommer kursene litt ned igjen. Så jeg tror det er bevegelsen du får litt senere på dagen som blir mer tonangivende på hva som skal skje fremover.
Så alle de reaksjonene vi har sett nå, det kunne man egentlig forvente allerede når du så talen til Trump på lørdag? Ja, jeg tror det var ganske sånn jeg hadde sett for meg. Jeg tror de fleste hadde tippet oljeprisene rundt 80 dollar. Det var vel litt under det i starten av dagen, men ikke langt unna 80 i hvert fall siste jeg sjekket. Det føles ut som en ganske rimelig nivå. Oljeprisene har jo kommet opp en god del i forkant av dette her, så det er ikke sånn helt
uventet, selv om det er likevel litt sjokkverdi i dette. Og så på lengre sikt så er det jo selvfølgelig avgjørende om dette her blir en kortvarig sak, eller om dette er noe som drar lenger ut i tid. Og spesielt om det blir noe
langvarig begrensning på transit gjennom Hormuz-redet. Og det er jo kanskje det aller viktigste punktet nå, at Kina og andre land er veldig avhengig av den oljen. De har lager, så de kan holde seg gjennom noen dager, men skulle det bli stengt, eller nesten stengt, i flere uker, så blir plutselig situasjonen veldig mye mer prekær enn det er nå.
Hvor realistisk tror du at det er at de vil stenge hormonstredet? Vil ikke dette medføre bare en voldsom bombardement av de som prøver å stenge det stedet? Er det realistisk i det helt tett tatt å praktisk stenge det?
Ja, altså det er både praktisk og realistisk i forhold til at det er såpass trangt det der, at det er ikke så vanskelig sånn rent teknisk å gjøre det, så det er absolutt mulig. Det har jo kommet motstridende signaler fra Iran, hvor noen har sagt, utenriksminister tror jeg sa, at de ikke har tenkt å gjøre stengede, og militæret har sagt at de har tenkt å stenge det, så det er litt sånn uklart egentlig helt.
hvilken vei det går. Men det er klart, hvis Iran gjør det, så kutter de også av sin viktigste inntektskilde. Kina er vel kanskje blant de få allierte de har, og Kina er jo veldig avhengig av denne oljen, så Kina er ikke noe interessert i at det blir stengt der. Så jeg vil tro at det er noe som sannsynligvis ikke
ikke vare så veldig lenge, men vi kan jo ikke være sikre på det på noe vis, så det er jo blant de spørsmålene som er åpne fremdeles. Er det tank på at det som går gjennom det, as we speak, altså som tør å seile gjennom nå?
Ja, så vidt jeg har hørt så var det noen skip som gikk gjennom i går, og etter det så er det ganske begrenset, tror jeg. Jeg er litt usikker på om det er helt stengt, eller om det bare er en håndfull som går gjennom, men det holder egentlig at det er en stor begrensning på volymet som går gjennom. Det merkes. Så hvis du bare får gjennom halvparten av det de gjorde tidligere, så har det litt å si, for det er snakk om type...
Jeg tror i størrelseorden 20 millioner fat per dag eller noe sånt som går gjennom det området. Så det er jo en vesentlig del av den globale oljetetspørselen hver dag. Så det er absolutt en seriøs trussel det her. Men sånn så sterk prisøkning på olje, altså hvor stort utslag har det for olje?
Equinor sin økonomi når vi tenker hvis det er sånn at det faller ned igjen til et mer normalt nivå eller i hvert fall sånn som det var for noen måneder siden om allerede en måned hvis dette blåser av, altså er det sånn at kontraktene til Equinor er såpass sikre at de ikke får noe særlig alt oppå å si hvis de har greit glede av dette eller har de også en del i sportmarkedet?
Ja, altså, stort sett så er den prisen de får sånn cirka det samme som gjennomsnittet av spot-markedet gjennom kvartalet. De har jo en trading-virksomhet i Equinox, så det kan godt hende de kan tjene penger der, for volatilitet er jo noe som er
stort sett gunstig for trading virksomhet, så jeg vil ikke være overrasket om de kan rapportere gode tall, men som du sier, det er hvis det er en dag hvor rolleprisene er veldig høy, og så kommer det ned igjen, så er det en av de cirka 90 dagene i kvartalet, så det slår ikke all verdens på inntjeningen, så
Jo flere dager det er, jo mer har det å si, men når du tenker på verdien av et selskap, så er inntjeningen de neste to ukene en veldig liten andel av den totale verdien av selskapet, så da skal du egentlig ikke påvirke kursen så mye. Men aksjemarkedet er som kjent noe som overreagerer på både gode og negative nyheter, sånn sett er det ikke uventet at kursen beveger seg såpass mye.
Men aksjekursene både for Equinor og AKBP og andre ålderselskap har egentlig gått sterkere enn ålderprisen en periode allerede. Så det er ganske mye positivt prisetiden i de selskapene. Så vi mener at implicit legger de til grunn en slags langsiktig ålderpris som er godt oppe i 70-tallet et sted og kanskje nærmere 80 dollar for enkelt selskap. Så mye positivt er i prisen allerede.
Hvordan har finansmarkedene historisk pleid å reagere på denne type militære eskaleringer, aksjoner i Midtøsten? Og er det noe nytt denne gangen?
Den klassiske oppskriften er såkalt «by the room and sell effect». Når du ser tilbake på en del av disse tidligere hendelsene, så får du ofte en oppgang i oljeprisen inn mot at det skjer, for det er ikke så ofte at det skjer helt ut av det blå. Men når det først skjer, så får du en veldig stor økning i oljeprisen akkurat den første dagen etter at det har skjedd, og så deretter pleier det å falle.
Så inn mot Irakkrigen i 2003, så fikk det en ganske lang oppgang i holdeprisen før det kom ordentlig i gang, og så falt det like før det startet, når det skjønte at nå var det ferdig med å skje, så kom holdeprisen faktisk litt ned der, og vi hadde da en runde hvor Houthinne sendte noen droner mot
en raffineri i Saudi for noen år tilbake, og da åpnet holdeprisen, jeg husker ikke helt tallene, men det var ca. opp 10% sånn type størrelsesorden, og det var toppen som var samme dagen. Og så kom det ned igjen når det ikke var noe ytterligere eskalering deretter.
Så jeg tror det som man skal tenke på dette her er at prisen nå reflekterer det vi vet i dag. Så for at oljeprisen skal gå enda mer opp i morgen, da må ting bli enda verre i morgen enn det ser ut i dag. Så med en gang du slutter å få en ytterligere eskalering, så begynner prisen å korrigere nedover. Du trenger liksom hele tiden at det skal bli enda mer prekært for at du skal få en ytterligere oppgang når prisen allerede har beveget seg mye.
Vil du si det at man kan jo bli litt sånn blind som nordmann og tenke at her får vi nok en gang tjene penger på noe feil som skjer i verden. Altså Norge tjener penger på økte olje- og gasspriser. Men hvis dette skulle omkjære eskalere, altså i hvert fall dra ut i tid, og vi får en ganske stor økning i oljeprisen over kanskje flere måneder, kanskje år, så
Er det ikke sånn at Norges økonomi også blir dratt ned av den generelle, altså oljen er jo med å fyre opp den økonomiske veksten, og når den prisen øker så dras kanskje veksten ned?
Blir vi negnet som vinner på dette? Ja, så du er inne på noe viktig der. Dette her har jo konsekvenser for global økonomi. Stiger oljeprisen, så er det noe som stort sett er negativ for land, bortsett fra de som er nettoeksportører av olje. Skal jeg si, Kina kommer jo spesielt dårlig ut av dette her, for de importerer mye. USA kommer ikke så dårlig ut som de har gjort.
tidligere, for de produserer nå cirka like mye som de bruker selv, selv om det er litt mer komplisert enn det i forhold til de forskjellige variantene av olje, men likevel, i grove trekk, så er det ikke like eksponert som tidligere, men høyere oljepris er jo noe som drar inn kjøpekraften til husholdningene, og det er jo allerede en del
press på akkurat det punktet når det gjelder affordability som har vært et stort tema i amerikansk politikk, så det har en politisk dimensjon dette her. Men hvis du også da får en periode med dårligere sentiment i markedet, så kan jo det ha ganske mye å si for utviklingen i AI blant annet, for mange av disse selskapene trenger finansiering. Så hvis aksjemarkedet er stengt for emisjoner, så kan jo det være et problem for deler av tech-sektoren, og det har jo vært
en stort bidrag til BNP-vekst i USA. Så jo lenger dette pågår, jo større konsekvenser kan det ha for bredøkonomien. Og hvis verdensøkonomien begynner å bremse opp, så begynner du å merke det i råvarepriser og generelt risikoappetitt i markedet. Så det slår over på norsk økonomi til slutt dette her. Og når det først slår, så kan det jo da gjerne få en forholdsvis stor effekt.
for hvis nå råvarepriset først begynner å komme ned, så er det sånn at inntjeningen er veldig sensitiv til akkurat det, for faller oljeprisen, så faller ikke kostnådene til Equinor noe særlig, de må jo fortsatt betale lønninger til alle, eller lønningene henger jo ikke sammen med oljeprisen, og det samme med
og aluminium og så videre, så disse bevegelsene slår jo veldig fort ned på bunnlinjen, og da kan det jo fort bli at med enkelte råvarer så går noen av disse selskapene med underskudd i en periode.
Så Norge er veldig sensitiv til akkurat dette, så på kort sikt klarer Norge seg relativt bra. Norge er en såkalt late cycle børs, at Oslo børs er gjerne blant de siste som begynner å falle, men når det først begynner å falle, så faller det oppsett minst like kraftig som alt annet, og ofte tar igjen det forspranget de hadde relativt fort.
Vi ser jo det nå på børsene som er åpne i det vi spiller inn dette her, så er jo hovedindeksen på Oslo Børs opp, mens stort sett alt annet i Europa i alle fall er ned. Er det også noe man kunne lett anta allerede når angrepene kom? Ja, så Europa er jo også blant de landene som er nett og importør av energi, så
Dette slår jo negativt ut for europeiske økonomi, og høyere energipriser er noe som er litt problematisk med at det blir en slags stagflatorisk impuls, at det er noe som trekker veksten ned, men trekker priser opp. Så da har sentralbanken en litt mer vanskelig situasjon å håndtere, hvor
Får du en oppbremsing i økonomien, så er det naturlig at da vil sentralbanken kutte renter, men hvis inflasjonen stiger samtidig, så er det ikke nødvendigvis like lett å gjøre det, og da blir det en litt sånn vanskelig beregning. Er dette en midlertidig effekt som etter hvert bare oppsig blir borte igjen? Eller er dette noe som da kommer til å slå ut i lønnskrav, at høyere bensinpriser gjør at fagforeninger krever økt
lønnstillegg og så videre, og så får det høyere lønninger, så begynner priser i andre segmenter også å stige, og så har det plutselig en sånn prislønnsspirale i gang, som er det som sentralbanken er veldig opptatt av å unngå. Så hele vurderingens grunnlag til sentralbanken blir mye vanskeligere i en sånn situasjon, og 70-tallet var ingen heldig periode for aksjemarkedet, det var jo en periode hvor stort sett
aksjer gikk sidelengs eller ned, og lav vekst og høy inflasjon er ikke noe som er noe spesielt gunstig. Hva slags indikatorer blir viktig å følge med på i dagene som kommer nå?
En av de tingene som jeg synes er nyttig å se på er kobberprisen. Litt kanskje ikke blant de tingene man ser på så mye til vanlig, men kobber er noe som korrelerer med vekst i verdensøkonomien. Hvis kobberprisen holder seg bra, så er det noe som sier at det ikke er noe sånn umiddelbar trussel for veksten i verdensøkonomien, og det er jo også viktig når det gjelder
AI-investeringer, at du trenger kobber i datacenter, utbygging og elektrifisering og sånne type ting. Så lenge kobberprisen holder seg relativt bra, så vil jeg tenke at da er det ikke noe sånn veldig stor trussel for verdensøkonomien. Men hvis du begynner å se at kobberprisen faller, så vil det være grunn til å kanskje være litt
litt mer forsiktig. Det er jo alltid en del moving parts i sånne type ting, så det er kanskje greit å se på flere forskjellige indikatorer, men det er i hvert fall en ting som er relativt lett å følge, hvor det ikke kanskje er så mange forskjellige forstyrrelser, sånne type...
Du kan få signaler fra rentemarkedet, men der kan du ha en blanding av faktorer, hvor kanskje du har inflasjonskomponenten av rentene går opp, mens realrentekomponenten går ned. Så når du bare ser på den nominelle renten, så må du være litt forsiktig i hvordan du tolker det. Noen ganger kan man si at om renten stiger eller faller, så kommer det litt an på hvorfor den stiger eller faller. Er det fordi man er redd for inflasjon, eller er det at
Man tror veksten skal begynne å falle. Spesielt med en sånn stagflasjonsscenario, så kan de signalene være litt mer kompliserte å tolke. Vi skal skifte tema litt, og tenkte å høre med dere begge to. Dere kan svare dere som vil. Hvis man er en langsiktig fondsparer, er det en situasjon hvor man skal sitte helt stille i båten, eller bør man ta noen grep akkurat nå? I hvert fall ikke nå, tenker jeg. Nå kan det være...
til en viss grad både for sent hvis den skal være veldig opportunistisk så kan det kanskje være for sent å hoppe på et eventuelt oljerøsjtog men det er mye støy nå og hvis du er langsiktig i fondsmarkedet så skal du i hvert fall ikke ta beslutninger akkurat nå når den støyen er så høy og
Og så er det jo også kanskje litt overraskende, jeg så bare, det var litt morsomt, jeg fikk en e-post inn rett før vi startet her. Det er vel Kildekarsen her, men det er formidlet av Stian, vår venn fra finansnæreten. En graf som viser amerikanske aksjer 12 måneder etter et krigsutbrudd, og de har da definert ti ulike krigsutbrudd, faktisk helt fra Pearl Harbor utenfor.
Koreakrigen og så videre. I syv av de krigsutbruddene har Stenneren på 500 låget mye høyere 12 måneder etterpå enn da det startet. I tre av de har kursene gått ned, og i ettertid ganske betydelig ned. Da er vi helt tilbake til 1973, Jom Kippur-krigen.
som vel også skjedde i en periode hvor økonomien generelt var ganske svak. Og etter terrorangrep i New York så gikk det også kraftig ned, 18 prosent ned etter og etterpå, men da må man jo sikkert også se det i historien.
i sammenheng med .com-bobler og så videre. Det var et dårlig sentiment. Altså for eksempel da Irakkrigen, 12 måneder etterpå etter kryssutbruddet, så var altså de amerikanske aksjene 26,7% opp.
etter gulfkrigen 10,1% opp etter 12 måneder så den skal være veldig forsiktig med å gjøre i hvert fall store salg når alt ser så negativt ut som det kanskje gjør nå, tenker jeg
Det er noe i det at det er, oppsett når ting ser verst ut, det er da de beste kjøpsmulighetene dukker opp. Og det er når du bare ser blå himmel og ingenting som kan gå galt, det er da det egentlig er mest skummelt, og da du eventuelt skal begynne å heller ta litt gevinst. Så jeg tror for de aller fleste så er det nok fornuftig at hvis du investerer et fast kronebeløp i måned,
Da får du flere aksjer per kroner du kjøper for når markedet faller, og tilsvarende kjøper du litt mindre når markedet er veldig dyrt. Så det er kanskje blant de enkleste måtene å sørge for at du ikke ender opp med å falle litt i den fellene at du kjøper litt for mye når det ser litt for bra ut, og tilsvarende tør ikke å kjøpe når det ser dårlig ut. Men for de mer profesjonelle kunderne som dere har,
som kanskje er i markedet relativt ofte i løpet av en måneds tid. Er det noe spesielt endring på hva dere råder de til i dag enn det var forrige uke? Jeg tror det rådet vi hadde fra energi- og analytikeren i dag var nettopp den «by the room and sell the fact».
Så vi synes egentlig at oljeaksjene har egentlig gått litt vel mye allerede, så det er implicit priser innen den oppgangen vi har fått i oljeprisen, så da mener vi at det er like greit å heller ta den gevinsten hvis man har vært heldig nok til å eie de aksjene i forkant av dette.
Så man må hele tiden prøve å tenke hvordan er det ting ser frem i tid, ikke hvordan det ser ut i dag, for sånn som det ser ut i dag er allerede reflektert i kursen. Så det å prøve å tenke hvordan tror du verden ser ut om en uke, eller om en måned, eller om seks måneder, er egentlig det spørsmålet man skal spørre seg selv. Og jeg tror at sannsynligheten i hvert fall setter lys av at Trump
vil jo helst bli ferdig med dette her i god tid før mellomvalget. Så jeg tror det er mer sannsynlig at hvis det ikke blir en klar konklusjon i løpet av noen uker, så kommer han til å begynne å trekke seg tilbake igjen. Og at det kanskje da er mer sannsynlig at holdeprisene er lavere enn det er i dag, når vi tenker en måned eller to frem i tid, enn at det er enda høyere. Jeg kan ikke si at jeg er helt sikker på det selvfølgelig, men vi tror at sannsynlighetene tipper i den rettigheten.
Og som vi var litt inne på før, så er det stort sett det som har skjedd i tidligere tilfeller også, så du har i hvert fall litt historikk til å backe den teorien. Det er ikke noe som vi bare tar helt ut av løselufta.
Hvis det går tilbake til fire uker, var det det, det var estimert at Trump har satt av til denne her konflikten mot et land med 90 millioner innbyggere og ganske gjennom militarisert. Det hørte så ganske optimistisk ut. Er det en risiko for at de trekker seg ut uten at det er en klar vei videre i Iran og for hele regionen i seg selv og
Hvordan vil et sånt scenario påvirke finansmarkedet? Jeg tror det er absolutt en risiko at det skjer. Hvis du skal begrense deg til bombing fra lufta, så er det så si umulig å klare å treffe alt du ønsker å treffe. Det er avhengig av at de svekker militæret nok til at militæret enten finner ut at de gir opp, og at det gir mulighet.
for en revolusjon, eller hvis det ikke skjer, så blir det sånn at dagens regime halter videre, og det er jo sannsynligvis litt sånn verste scenario, for da har du en uoppklart situasjon som da sannsynligvis roer seg i en periode, men så blusser vel opp igjen på et senere tidspunkt, og da har du liksom hele tiden det litt i bakhodet at
Før eller senere så kommer det tilbake igjen som et tema. Men jeg vil tro at, i hvert fall sett fra Trumps perspektiv, så er han ikke interessert i at dette her fortsatt er et tema når vi kommer til sommeren. Så får han ikke en forholdsvis tydelig seier relativt fort, så tror jeg han kommer til å trekke seg ut uansett. Som han har sagt litt allerede, at nå er det opp til den iranske befolkningen selv å gjennomføre jobben hvis de har evne til å gjøre det. Og hvis ikke, så mener han at han har gjort
gjort sitt best effort og da får jeg heller gå videre til neste tema heller enn at han blir værende på dette. Finnes det noen trygge havner akkurat nå i den situasjonen man er i?
Ja, det er jo alt blir sånn relativt, kan du si, men sånne type selskap, hvis du tenker norske selskap, som Orkla og Telenor, er jo selskap som egentlig ikke er noe særlig påvirket av hva som skjer globalt. Du trenger mat uansett
hvordan det går. Jeg tror det skal bli ganske ille før folk begynner å gi opp mobilabonnementene sine. Jeg tror enkelte vil slutte å spise før de kvitter seg med mobilen. Så jeg tror sånne type ting kommer nok til å fortsatt ha relativt stabile inntjening, litt uavhengig av hva som skjer videre. Så det er mest de type råvarer og skipp
selskapene som tjener veldig mye på kort sikt, men hvis alt roer seg igjen, så er det der hvor du kanskje kan få største nedside hvis investerende finner ut at nå skal de begynne å ta gevinst. For det er mange som sitter på store gevinster der nå, tror jeg. Og det er mest på grunn av at de rett og slett vil ta gevinst, ikke fordi det går nødvendigvis dårligere med shipping
i en normal periode eller? Ja, spesielt innenfor tank-shipping nå, så har du dagrater på over 200 000 dollar per dag. Så dette er jo enorme rater på denne tiden av året, så er det ikke uvanlig at de ratene er sånn 10 000 dollar, at det går omtrent i null for driften. Så ratene er veldig mye bedre enn det pleier å være. Så igjen, hvis du er en investor som tenker «Skal jeg eie tankaksjer i dag?»
Hvis det allerede er 200 000 dollar per dag, da må du egentlig ha et veddemål at i så fall skal det holde seg på et tilsvarende høyt nivå, eller at det skal gå enda litt videre opp. For det normale sesongmønstret er at rate er veldig lave i første halvdelen av året, og fra høsten av pleier det å trekke oppover. Så du har en litt lengre periode hvor det sannsynligvis i normal omstendighet ville være vesentlig mindre lønnsomt.
Så mye av den oppgangen i de andre shipping-segmentene går egentlig ut på at skip da må ta en lengre omvei, for de er redde for å bli beskutt av hutinn og andre som involverer seg i denne konflikten. Så da blir skip
trafikken mye mindre effektivt enn det ellers skulle ha vært. Så da binder du opp mer av flåten i ineffektiv transport, og da når det er færre skip tilgjengelig, så blir ratene høyere. Men dette er en sånn unntakstilstand, så jeg tror ikke du kan forvente at den inntjening du ser i de shippingselskapene varer
utover når denne konflikten roer seg igjen. Da blir det til at hvis du har vært med på oppgangen, så er det det viktigste spørsmålet når man skal selge, hvor mye lenger skal man vente før man selger. Når det først begynner å komme litt ned, så tror jeg det er mange som da kommer til å være veldig raske til å prøve å ta den gevinsten før kursen faller for mye.
Hvilken selskap eller aksje er det som blir hardast straffet, i hvert fall akkurat nå, ved siden av flyselskapene blir jo en?
får jo en del nedskatt. Norwegian er vel den som er kanskje mest utsatt, og den åpnet vel ned en 5 prosent i dag, så det er både det at drivstoff er den største kostnoden de har, så det følger jo med oljeprisen, og så har de også noe sterkere dollar, så det blir det såkalt flight to safety, og så sterkere dollar er heller ikke så gunstig, for inntjeningen er jo
Folk kjøper flybillettene sine i kroner, og så må de kjøpe drivstoff i dollar. Så det er jo noe som også slår negativt for dem på den siden. Og ellers så er det jo litt...
sånn at hvis det er uro, så er folk kanskje litt mer ivrig til å ha ferie i Norge enn å reise utenlands. Så det kan jo også slå noe på etterspørselene her. Flyselskap er ikke noe man skal eie i et sånn type krigsscenario eller i en resesjon for å si hvis det blir en
bredere nedgang i økonomien, så blir det færre type forretningsreiser i tillegg til at færre folk har råd til å dra på ferie, eller de dropper helgeturer til utlandet og sånne type ting som har jo også litt å si for inntjeningen til Norwegian.
Ja, det rammer jo flybusinessen veldig kraftig for hele det området nå som vi ser Iran. De har jo svart med å sende raketter mot Dubai og andre steder som er hubber, for de store flyselskapene fremover. Hvis du sitter med masse flyaksjer nå, hva gjør du da på det?
Ja, den er jo litt mer tricky, for på den ene siden er det kanskje litt for sent å selge, men har du en stor overvekt i flyselskap, så er det kanskje fornuftig å heller vekte seg litt mer ned til en slags normal vekt.
Fly er jo ikke en sektor som har en stor vekt i indeks. Når du sitter med masse flyaksjer, så tar du egentlig et ganske stort veddemål på akkurat at det skal gå bra. Så jeg tenker ofte at hvis du er litt usikker på et eller annet, da skal du heller kanskje være litt mer nøytralvektet i det du er usikker på, og så er det litt lettere å eventuelt vekte deg opp i en perspektiv.
når du har mer blanke ark, at det er alltid litt vanskelig å ta en fornuftig beslutning hvis du allerede føler deg litt under press, at du har litt for mye av et eller annet, eller du har ingenting i olje. I dag er det litt ukomfortabelt for de som er undervektet i energi, at det er det å heller ha et utgangspunkt som er relativt nøytralt før du kanskje gjør en større beslutning.
Men det er jo det å ikke strekke seg alt for langt, hverken den ene veien eller den andre. Det er vel en virgin eier, Richard Branson, som har sagt at den enkleste måten å bli millionær på, det er å være milliardær og starte et flysredskap. Ja da, jeg har hørt det. Så det er jo en bransje hvor det går både opp og ned. Ja,
Hvis du skal se på det best mulige scenarioet fremover nå, hvordan vil du se på det? Jeg vil tro at det beste sett fra et globalt perspektiv vil være regimeskiftet der, for da kan du kanskje regne med at det dropper USA-sanksjoner som prøver å
bygge opp et regime som er mer vennlig mot Vesten. Så da får du lavere oljepris, og det er ikke gunstig for Norge, men det er gunstig for alle andre at du får lavere oljepris. Iran er jo et stort land også, det er mye infrastrukturbehov der som kan skape
etterspørsel etter råvarer og industriprodukter og andre ting. Det henger jo også litt sammen med Ukraina som også kan bli en stor positiv impuls på verdensøkonomien hvis det først skulle bli fred der. Så det tror jeg vil være noe som kunne bli ganske gunstig globalt sett.
Norge er jo en litt sånn unik posisjon hvor vi tjener på krig og høyere oljepriser. Så en Oslo-børs vil antageligvis ikke være sted å være hvis et sånt scenario spiller ut. Men jeg vil tro at det er kanskje det som er mest gunstig for verden. Pluss at det blir kvitt
Mye av den type terrorproblemer som har vært i bakgrunnen i flere ti år. Iran har jo stått bak mye av det, så det er jo også en plussfaktor å bli kvitt i problemene. Hvor sannsynlig anser du det da? Jeg er jo nok ikke riktig person å spørre der, men
Ja, hvis man skal sette noen sannsynligheter på det, så vil jeg kanskje tippe 20 prosent eller noe sånt, at det skal litt til å velte et regime så lenge militæret stiller seg bak det. Så det er en smal avhengig av at USA og Israel klarer å svekke militæret nok til at de, om vi mener soldatene,
legge ned våpen og konkludere med at de vil ikke bli med på dette her noe videre. Jeg antar at det er nettopp det USA og Israel jobber noe voldsomt med å prøve å få til. Så vi skal ikke undervurdere den evnen til at de har kanskje infiltrert en del områder der, og de har jo tydeligvis hatt veldig god etterretning i Iran, så vi skal ikke undervurdere den muligheten.
Men det må nok skje relativt fort. Hvis det ikke har skjedd i løpet av noen uker, så vil jeg tro at da er det mye mindre sannsynlig at det skjer i det hele tatt. For de må få det til mens det fortsatt er kaos i styret. Hvis de får anledning til å reetablere seg igjen, så blir det mye vanskeligere å få til noe. Så de må få det til mens de har litt momentum med seg.
Du var inne på det litt i sted om verst mulig scenario, men du kan jo dra ut litt lenger. Hva vil du se på som verst mulig som skjer nå fremover? Ja, det vil jo være at de eskalerer videre, så det er klart at Iran kan jo skape mye problemer for...
verdensøkonomien, så både det hvis de stenger Hormuses rede, det kan de minnelegge det for eksempel, da er ikke det så enkelt å fikse med en gang. Og så kan det også ha en situasjon hvor disse forskjellige type støttespillere som de har rundt om i Midtøsten begynner å drive på med litt mer sånn guerilla type krigføring med droner og så videre. Det blir jo nærmest umulig å egentlig stoppe
ordentlig. Og så har du det med at de andre landene i Midtøsten, de er jo veldig avhengig av blant annet muligheten til å
De produserer ferskvann fra sånne type desalination plants, så hvis de begynte å bombe det for eksempel, så kan jo det skape store problemer, så det er fortsatt mye kapasitet for ytterligere eskalering. Men sett fra Irans perspektiv, så er det kanskje ikke så gunstig å bli uvenner med
absolutt alle i verden. Det kan jo fort bli det hvis de kjører den linjen, men du vet jo aldri helt hva noen som er helt desperat kan finne på. Så det er absolutt muligheter for at dette her kan bli enda verre. Bra. Du er en busy man, så du skal rekke et fly. Halger, er det noe vi skal...
trist ut og på deg før vi sender den av gårde? Nei, jeg bare tenkte på i gamle dager, alt er på siden, og da endrer det kanskje litt, så var jo ofte en uro ført til en flykt til gull og sølv. Nå er jo gull og sølv veldig høyt prisa. Har du sett noe på det? Noen effekter av det i det siste?
Det er ikke noe som jeg bruker noe særlig tid på å vurdere. Det er klart at Gull er en klassisk safe haven sted. Det har jo også vært en del av en litt større debasement trade. Det er frykt for at USA skal bare prøve å trykke masse dollar til å komme seg ut av gjeldssituasjonen sin, og det er en måte å sikre seg mot det. Så det
Det er jo vanskelig å si hva en slags fundamentalverdi er på det. Det er jo noe type industriell bruk for det, men ikke så veldig mye. Så prisen er det noen andre er villige til å betale for det. Så det gjør det veldig preget av sentiment.
også, og så er det en tilleggsfaktor at renter blir jo en del av historien, at gull er jo ikke noe som gir deg noe løpende avkastning, du har heller en løpende kostnod til å oppbevare det. Så hvis du da får en situasjon hvor du går inn i en resesjon og renter blir kuttet, så blir jo den opptunet i kost av å eie gull eventuelt mindre, så det kan jo bidra til å trekke gullprisen enda litt mer opp, og eventuelt da at du får du en resesjon, så
USA har allerede et ganske stort budsjettunderskudd, det ligger på litt over 6 prosent av BNP. Når du går inn i en resesjon, så pleier budsjettunderskuddet å bli enda større, og da blir fristelsen for å trykke penger til å komme seg ut av det enda litt større. Så i en sånn type resesjonsscenario kan det godt hende at den debasement-trade får enda litt mer fart.
bak seg, så uten at jeg har noe ordentlig faglig innsikt i gull, så vil jeg tro at det er noe som ikke blir av de som har positivt gull i dag, så tror jeg ikke de ombesømmer seg med det første. Bra, da setter vi strek der. Takk for at du kunne komme i studio, Paul. Vi er tilbake allerede i morgen på tirsdag. Spørsmål og svar er på stodet, den får du på podden min, og så er vi tilbake igjen ennå en gang denne uka, på torsdag, med en vanlig ordinær sending av pengerådet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.