‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

11/16/2022

#314 Alt du trenger å vite om IPS - individuell pensjonssparing

IPS (Individuell Pensjonssparing) er en spareform med skattefordeler, men har bindingstid til 62 år. Halgeir Kvadsheim forklarer fordeler og ulemper med IPS, inkludert skatteutsettelse, lavere skatt på avkastning, og formueskattefrihet. Han fremhever også politisk risiko med IPS og at bankene kan ha lav risikoprofil på utbetalinger.

00:14

IPS gir gunstige skattefordeler, men har bindingstid og skattekonsekvenser ved uttak som bør vurderes nøye før sparing.

09:34

Bindingstid på sparing i IPS gir skattefordeler og høyere avkastning over tid, men pengene låses fast.

14:52

Skatten vil sannsynligvis være lavere på aksjesparekonto enn på IPS, men pengene er bundet opp og underlagt reguleringskrav.

18:48

IPS-ordningen har politisk risiko, inkludert muligheten for endringer i skattesatsen og avvikling av ordningen på lang sikt.

Transkript

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på www.dinepenger.no

I sammenlignet med lignende spareformer gir IPS deg en svært god avkastning. Men det er også en del betydelige ulemper med denne spareformen. Bør du likevel spare i IPS? Det er tema i dag, Halger. Jeg tenkte, kan ikke du ta på deg den lektor Lua, eller frakken din, og gi oss en kjapp historie om disse tre fantastiske bokstavene i P og S? Ja, jeg kan jo begynne med å si hva det er. Det er individuell pensjonssparing.

eller jeg står med for individuell pensjonssparavtale egentlig. Dette er jo egentlig en sparning som har rett til 80-tallet eller noe sånt, men det ble kraftig revidert og forbedret i 2017 etter å nærmest ha låget nedstøver i bankene sine

produktskoffe i mange, mange år. Produkter, altså IPS, var tidligere så dårlig at det var veldig mange banker som rett og slett vekret seg for å selge det til sine kunder. Og det er med god grunn. Fordi slik det var før, så fikk man, hvis man satt inn penger på en IPS-ordning, så fikk man et skattefordrag her og nå. Det gjør man fortsatt. Men tidligere var det sånn at

Når man da skulle tilbakebetale det skattefordraget, altså når man dro penger ut fra IPS-ordningen, så var det litt sånn bingo på hva faktisk skatten på uttaket ble. Så det som skjedde var at du først fikk et skattefordrag på, ja nå ligger det jo på 22%, men i tidligere år var det vel 28%.

Når du skulle få pengene ut igjen, så risikerte du å betale plass mellom 35 til opp mot 50 prosent i skatt. Så det er klart at selv om skattefordraget opp front var 28 prosent, så hvis du betaler 50 prosent og skal ut igjen penger, så var det en ganske dårlig deal. Så derfor ville nesten ikke bankene selge det på drykte. Men i 2017 så ble det da...

kraftig forbedret med den Solberg-regjeringen som var da. I tillegg så ble sparekvoten, altså hvor mye du kunne spare per år, økt til 40 000, altså 80 000 hvis du er et par. Men så ble den kraftig barbert igjen, så det er liksom litt som Bergedalbanen dette, i 2021, og da ble årlig kvote satt ned til kun 15 000 eller 30 000 hvis du er et par.

Ikke fullt så har denne ordningen noen ganske gunstige skattefordeler. Det er skjermen for formueskatt, altså det ønsket du setter inn. Så hvis du i løpet av noen år kanskje har 200 000 på en IPS-konto, så er de 200 000 ikke noen del av din skattemessige formue.

Så det vil ikke bli beregnet en formelskatt av dette.

I tillegg vil gevinsten når du tar ut pengene være, altså når du setter pengene inn på IPS-ordning, så kan du jo fordele det for eksempel på aksjefond og så videre. Gevinsten vanligvis for et aksjefond vil være 35,2 prosent i tidligere år, men nå har jo regjeringen forslått å øke det til 37,84, det er en ganske betydelig skatt.

men gevinsten for aksjefond i IPS-ordningene er bare 22%. Altså den samme som for eksempel renteintekter eller valutteintekter. Så den har en ganske god skatte, noen gode skattegullrøter, og først og fremst da, så er det jo slik at...

Når du setter inn penger på en IPS-ordning, så får du trukket fra 22 prosent av det du setter inn på skatten. Så du får tilbake igjen noe av innskuddet, kan du si. Og så når du tar ut pengene igjen, da må du betale tilbake det fradraget. Men hvis det går 10, 20, 30 år, så har du jo nytt godt av å ha den utsikringen

skattefartagen, den utsatte skatten som det kalles, i såpass mange år. Men det er noen rosa elefanter i rommet her også, Algeir, som du ikke har kommet til enda, men som kan begynne å gå gjennom nå. Dette ble jo, jeg husker det veldig godt da det kom i 2017, og markedsbudsjettene til alle pensjons- eller livselskapene, de ble store, de budsjettene, for de ville selge nettbrukte masse, fordi

vesentlig greie med det er at du har jo bunnet en kunde til deg i x antall år. Vi kan ta den største elefanten først, nemlig det bindings-tiden. Ja, det er jo sånn

Når du skal velge hvilken type sparing du skal gå for, du kan jo velge alle tre. Du kan velge både aksjesparkonto, IPS og såkalt investeringskonto for så vidt. Men IPS er altså den eneste som gir et rent skatteforedrag, i alle fall i USA.

sånn du får nå. Litt tilsnikkelse å kalle det skattefordrag. Man kan heller kalle det en skatteutsettelse, fordi at de pengene som du altså får tilbake på skattemeldingen din, eller skatteoppgjøret da, de 22 prosent av de 15 000 som du setter inn, de skal du altså tilbakebetale når du tar ut pengene igjen. Så det er mer en skatteutsettelse enn et skattefordrag, sånn som jeg er vant med for eksempel fra

BSU-ordning, altså den sammenligningen der er jo hvis du setter inn penger på BSU så får du jo der 20% skatter for dag så setter du inn 15 000 kroner så får du 3000 kroner som kan trekke fra på skatten skal du

betale skatt på 100 000, så er det egentlig 97 000 du får oppgjøre. Men det skal ikke du betale tilbake igjen. Det må du gjøre med IPS-en, så den er ikke så gunstig som for eksempel BSU. Men som jeg var inne på, hvis du bare har, hvis du sparer i den ordningen 10, 20, kanskje 30 år, så er jo fordelen av å utsette at du har dette skattefordraget i så mange år før du måtte

betaler det tilbake, er ganske viktig og stor. Så IPS er med andre ord den eneste langsiktige pensjonssparningen som nå har en skattegullovt. Og hvorvidt du skal velge det, for eksempel en aksjesparkonto,

Det er jo et spørsmål om du tåler denne bindingen eller ikke. For når du har en aksjesparkant, så kan du ta ut de pengene i morgen hvis du vil. Har du en IPS, så er du satt i 15 000 inn på IPS-ordningen, og de blir da med deg over nytter, da blir de bonde. Og da blir de bondene helt til du blir 62 år. Det er det tidligeste du kan begynne å ta ut de pengene.

Og du må altså fordele utbetalingene til det blir minst 80 år. Så hvis du begynner allerede når du er 62, så må du fordele disse pengene på 18 år. Og du får ikke røre innskuddet heller, ikke om du skulle bli ufør eller oppleve et samlevsbrød eller noe.

andre ting i livet som gjør at du egentlig hadde behov for litt ekstra kapital her og nå, den muligheten finnes ikke for IPAS. Derfor må du være helt sikker på at du kan låse pengene til du blir minst 62 år, og det er klart det passer ikke fallet. Det er klart hvis du er 20 år da, og setter inn dine første 15 000, så neste gang du ser de pengene, det er det 42 år til, og det er da 62 år til pengene er, eller 60 år til, til en

til du har fått ut alle pengene, og det er jo på en stadie av livet hvor du kanskje kunne bruke pengene til noe annet enn å låse inn pensjonssparing. Ja, så for spesielt de som er unge, må være veldig klare over at da er det etter penger som du ikke kan bruke, for eksempel til din neste bolig, og du må se litt langt frem i tid, og være rimelig sikker på at du har for eksempel egenkapital til å

til å kjøpe en ny bolig, kanskje du har flyttet inn i den første, men du ønsker kanskje på sikt å ha en større leilighet, eller trekkehus, eller noe sånt, og da må du være sikker på at dette kan settes til side, men så skal du si at et innskudd på 15 000 for mange da er jo ikke all verden sånn sett. Og

Du kan jo snu opp på bindingsproblematikken og si at av og til er det jo greit å spare opp, eller sette til sies penger som du absolutt ikke kan røre. Det er jo mange som sliter med det dårlige i en pilskontroll, også de som ikke er med i luksusvelden, sånn at det kan være fint å åretsett ikke ha den muligheten til å nappe litt kronasj ut av deg som egentlig skulle gått til pensjon. Så for mange så kan dette være en helt fin

litt av tvangsmessig sparing. Men dette med bindingsstid, synes du det blir veldig godt kommunisert av bankene og de som tilbyr dette produktet? Ja, jeg synes nok nå at de gjør det. Hvis du i hvert fall går inn og ser på det de skriver, altså klart

Nå er det ikke så store markedsføringsprosjekt på IPS lenger i bankene for ansettskapene, rett og slett fordi at selve beløpet er såpass barbert, så det er ikke så stor butikk for de lenger. Men hvis du går inn og ser på den informasjonen som ligger ute, fra banker, livsselskaper og så videre, så kommer det ganske raskt og klart frem, synes jeg at

at du binder disse pengene for lang tid. Kan man si det sånn at den store ulempen med det produktet her da, er bindingsstiden? At pengene blir låst fast? Ja, og den store fordelen er da disse tre skattegullrøttene som jeg nevnte innledningsvis, altså at du både har...

et rentefritt lån, hvis man kan kalle det det. Altså at du får 22 prosent skatte for dag i dag som betales tilbake senere, kanskje om 10-20-30 år, det er det ene. Du får lavere skatt på avkastningen, de beskattes med 22 prosent, og ikke med 37,84, sånn som jeg foreslått for aksjefond fra 6. oktober i år og neste år.

Og i tillegg er altså innskuddet frittatt for formøyskatt, sånn at hvis du trekker alle de momentene inn i et regnestykke, så vil dette se ganske bra ut. Og tenk da,

Hvis du er 45 i dag, og du har et boliglån, grei sikkerhet, god rente, så du trenger ikke betale ned noe ekstra på det. Du kan faktisk sette av penger hver måned, 1250 i måneden, som da beløper seg til 15 000 kroner i året på en IPS-konto.

Hvis du gjør det, så får du altså 3300 kroner tilbake på skatten neste år. Det er ikke sikkert at du merker det sånn godt, jeg står ikke og blinker der, men det er det som faktisk skjer. Du får det tilbake på skatteoppgjøret neste år, eller at skattetrekket ditt blir lavere i de påfølgende årene hvis du fortsetter.

Og det som jo regnestykket baseres på er jo for så vidt at dette skatteforlaget reinvesterer sånn at du i realiteten bare sparer 11.700 i året fra år 2 da. Men uansett, hvis du har 20 år å spare og sånt, så setter du nok alltid i aksjefond, eller i hvert fall det meste. Og da kan du forvente deg at kanskje at de...

leverer en avkastning på lang sikt på rundt 5,5 prosent. Det er det som er bransjestandardet når det gjelder avkastning. Etter 20 år, hvis du begynner når du er 45, etter 20 år kan du altså ha forventninger om å få en sparesalte og IPS på 426 600 kroner. Hvis du setter 15 000. 426 600. Hvis du putter de samme nettobløpet da,

i en investeringskonto eller en aksjesparkonto, så blir saldoen 386.400. Så forskjellen på akkurat det er rundt 40.000 kroner. Og begynner du allerede som 35-åring, så vekser IPS-kontoen til 895.000 sammenlignet med 764.000 i en aksjesparkonto. Og det er jo en ganske stor forskjell da, som bare kommer av at du da, med andre ord,

har akseptert binding på dette produktet. Ja, det er det som er her, det er jo, man vil jo helst gjerne ikke at 20-åringer skal før de har kjøpt seg bolig eller gjort noe annet, at de skal begynne å putte pengene inn i en sånn ordning som dette her, men

lønner seg jo voldsomt å begynne tidlig. Det gjør jo det, og hvis du i tillegg begynner å betale formudskatt som jo en del gjør ikke kanskje allerede når det er 45, men når du bygger 50-55 så er det en del som kommer i posisjon for formudskatt, da skal du ikke nok ha en

skattemessig formue, nettoformue, altså på 1,7 millioner hvis du gjør det, så vil også det regnestykket bli enda mer gunstig. Det er vel først og fremst, ikke først og fremst, men det er spesielt da, hvis du enten er eller

stort sannsynlig kommer det å havne i posisjon for formue skatte at denne IPS-ordningen blir veldig lønnsomt. Men det er jo, som du sier, noen ulempe utover binding også. Kan du bare ta de fort, altså for det første så får du ikke skjermingsfradrag på aksje-aksjefond. Dette er jo et sånt et fradrag som du kan trekke fra rett og slett den skatten som du betaler på avkastningen. Men

det har ikke hatt så stor betydning de siste årene, rett og slett for at rentenivå har vært så veldig lavt, og skjermingsfordrag, eller skjermingsrente, den henger sammen med rentenivå. Det er det ene, og det andre er jo at det er, som jeg nevnte, det er en ganske stor forskjell i utgangspunktet mellom beskattning av aksjefondgevinster på 37,8, og den skatten som ligger på IPS, selv uten skjermingsfordrag, som er 22%, så

37,84, ja, den gevinnsbeskattningen der blir nok sannsynligvis noe mindre når du sparer etter mange, mange år i en aksjesparkonto. Så sammenlignet direkte med 22 prosent blir ikke helt riktig, men det vil likefylt være en ganske stor forskjell på tross av at du ikke får med skattebeskattning.

Og så er det jo dette med at du ikke kan ta ut din skudde, verkelig uforhøyt, samlingsbrudd. Og det er greit nok at du kan binde pengene i økonomien din en dag. Men hvem du skildrer deg, hvem du blir ufor. Altså i sist nevnte tilfelle så kan pengene utbetales som en årlig pensjon. Men du hadde kanskje behøvd å heile innskuddet.

til for eksempel ombygging av boliger eller liknande, hvis du ikke hadde bondet deg på den måten. Så det er jo også en betraktning, kan du si. Og så er det en del som også trekker frem dette med at pensjon inkludert utbetalinger fra IPS, fordi de utbetales jo når man er pensjonist,

De inngår også i den såkalt beregning av egenandel på sykehjem, så hvis du havner på sykehjem, så forsvinner jo IPS-pengene også inn i, i alle fall i noen år da, inn til kommunen. Mens hvis du hadde hatt de på en type aksjesparkonto, så kunne du i større grad kanskje styrt hvordan de skulle havne, rett og slett. Hvis du ønsker for eksempel at de heller skal bli skjermet av,

og overlattes til arvinger, men IPS begynner jo å utbetale når du er pensjonist, så det vil linge også til ingen andre sykehjem. Men ser du på statistikken, så skal vi ikke ligge alt for stor vekk på akkurat den ulempen, for du ser med at rundt 8.000 og 550.000 i grupper mellom 62 og 80 år da, er på sykehjem ifølge SSB. Så det er rundt 1,5% bare. Og man er i snitt bare 1,2 år på sykehjem,

på sykehjem, altså på langtidsopphold på sykehjem. Så jeg synes ikke man skal legge for sterk ulempegrad på akkurat det poenget da. Men man skal huske at en ting er binding før utbetaling og før pensjonstilværelsen, men så binder det også faktisk til en utbetalingsgrad. Altså

Du må jo fordele utbetalingen over minst ti år når du begynner, og utbetalingen skal være til du er minst 80. Sånn at hvis du begynner da når du er 70, så er det for så vidt bare ti år, men hvis du begynner da du er 62, så må du like fullt.

betaler de ut i 18 år til du er i 80 da. Og hvis du har en aksjesparkonto, en investeringskonto, så står du friere med den utbetalingsperioden, ikke sant?

Du kan for eksempel ta et halvdøy innskuddet, for du vil flytte til en annen bolig, du skal kjøpe en ny bil, og fordele resten over pensjonsårene. Så der er det jo en forskjell på utbetaling, altså fleksibiliteten i utbetalingsperioden. Og så, sist men ikke minst, så vil jo enkelte banker rett og slett overkjøre det litt i utbetalingsperioden med at de velger en låger risikoprofil for deg,

enn du ville gjort selv. Jeg sjekket i hvert fall her tidligere, så hadde Nord-D en sånn profil at de flyttet sparingen de tenkte å kalle garantert portefølje når de begynte å trekke ut IPS-pengene, og hadde i den garanterte porteføljen bare 10% aksje. Og da kan jeg si at hvis det er 18 år utbetaling med bare 10% aksje,

Det er jo ganske defensivt hvis du, med andre ord, starter utbetalingen når du er 62 år. Også i tillegg så pålegges det et gebyr i utbetalingsperioden. Dette styrer du jo også bare med en aksjesparkonto, en investeringskonto. Selv om det er klart, lågere risikoer i utbetalingsperioden, det behøver ikke være en ulempe. Det er en grunn til at det gjør det, men jeg synes kanskje at i de tilfellene du kan betale utbatt nå, så er 10% aksje veldig, veldig nesten feikt.

Kan jeg ikke si det? Ja, det synes jeg du kan si. Men en ting jeg må informere om, det er jo dette SMS-tilbudet vårt, som gjør at du får tre måneders digital tilgang til dine penger. Det du gjør da, er å ta av telefonen din, skriv pengerådet og sende det til 2030. Det koster 99 kroner, og det er en meget rapportert pris. Det er altså pengerådet til 2030.

Men alle disse ulempene her er jo ting man kan på en måte regne på og putte inn i et ekselark, og man vet det. På en måte kan man gjøre seg selv opp en mening, men som vi har sett da, det tok jo...

Det tok jo ikke mange måneder før Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom til makten før dette her, før vingene var klippet helt av den ordningen. Så det er jo en ekstremt politisk risk å forbunde dette her som ikke er mulig å regne på på noen slags måte. Nei, ikke sant? Altså for første så kan den bli ytterligere vennestekket de neste fire årene. Ikke en, eller nei, unnskyld, det er jo, er det to år igjen? Ja, i hvert fall i regjeringsperioden.

eller da seks år hvis de får en ny periode, så den er ikke noe særlig populær hos Arbeiderpartiet, altså IPS-ordningen, og spesielt ikke hos SV, så

så plutselig så er det ikke mulig å putte dem 15 000, kanskje ned på 10 eller 5, eller bare kuttes ut rett og slett, og hva vil da gjøres med pengene som allerede står på konto? Vil man kunne ta de ut? Ikke sant? Vil i det hele tatt, altså det du har på IPS i dag, eller det du putter i dag, bare bli liksom penset over på...

sparingens sidespor og på den måten også bli mindre aktuativ produkt for bankene kan det bety at de øker byret, uttak bare redd for at det blir et sånt marginalt produkt, det er ikke sånn at hverken staten eller banken tar de pengene som står på kontoen din det er bare det at når den ordningen slutter å fungere da, når du ikke kanskje får tatt inn nye penger, fordi at

Ja.

regjeringen avvikler den, men ikke lar deg ta ut kontoen, så er jeg redd for at den blir liksom marginalisert, det kan bli mer tungvind å ta det ut, det blir gebyr pålagt, hva vet jeg, altså jeg er litt sånn usikker på hva som skjer med det, med selvvinnskuddet da, selv om det er ditt for all del. Det er det ene, og det andre er jo den politiske risikoen som går på rett og slett skattesatsen når du skal ta ut pengene, som jeg nevnte i innledningsvis tidligere i 80-90-tallet, så var det jo

en skattesats som var høy politisk risiko, for da var jo marginalskattesatsen på uttaket kanskje 40-50% hvis vi betalte såkalt høy trinnskatt eller toppskatt. Og det er jo ikke sikkert at ikke det kommer tilbake. Så kan man risikere at man må betale en høyere skatt i fremtiden på uttaket?

De har jo riktig nok bondet seg til, når du setter inn pengene, så får du jo et fradrag på 22%, og det er en skattesymmetri her, ved at du også skal, når du tar ut pengene, per i dag i hvert fall, betale 22%. Den

Den skattesatsen er satsen for såkalt alminnelig inntekt, og det er på en måte grunnskatten i samfunnet, som for noen år siden var 28%, det er mange som husker, som nå er 22%. Og det skal jo godt gjøres å sette opp den om noen år når du skal ta ut pengene, men jeg stoler nok ikke nok på politikerne til å tenke at

den forblir på 22 likefyllt da. Så du tar jo en viss risiko med pengene dine, og du må stole litt på at dette ikke røres. For jeg kan i hvert fall ikke gi noen garanter, det tror jeg ikke politikerne heller kan gjøre.

på at den står på 2,20. Så helt oppsummert, hvem er det du vil anbefale dette her produktet til da, først og fremst? Personer som vet at de kan sette av disse pengene uten problem, de kan binde de i mange, mange år til de blir pensjonister, som ikke har noe problem med det. Blitt enda bedre hvis du betaler formueskatt. Nei, all right altså, hvis du ikke betaler formueskatt også, altså navkastningsmessig, men blir enda bedre med formueskatt,

Men hele greia er jo at du vet at du kan binde 15 000 per år. Og sist men ikke minst at du stoler såpass på politikerne at de ikke gjør

for mye krøll med ordningen frem til du blir pensjonist, og det er kanskje den største bøyken. Så jeg er positiv på dyktet, men jeg er litt tvilsom til hva som skjer med det på lang sikt. Så et stort og rungende tja til IPS. Det er så deilig når man kan sette to streker under svaret. Takk skal du ha, Lektor Kvadsheim.

har du noen tilbakemeldinger på denne episoden, så vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en melding til tips at dinepenger.no, eller så kan du sende oss en melding, skal jeg si, en melding, send oss en mail til tips at dinepenger.no, eller en melding via Facebook og Instagram, hvor vi heter dine penger begge stedene der.

Produsent er som vanlig Magne Antonsen, og jeg heter Andreas Fredriksen. Så er vi tilbake igjen i morgen med spørsmål og svar. Vi finner ut på podden igjen, og neste onsdag er vi tilbake med en helt ny versk episode av Ingrid. Takk for at du så på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Halge Kvadsheim er tilknyttet Mac Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.

Nemnt i episoden

IPS

IPS er en spareform for pensjon med skattefordeler, men med bindingstid til 62 år.

Aksjesparkonto

En spareform som gir fleksibilitet for uttak og investering i aksjer.

Investeringskonto

En spareform som gir fleksibilitet for uttak og investering.

BSU

En spareform for bolig med skattefordeler og fast bindingstid.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet har vært kritisk til IPS-ordningen.

Senterpartiet

Senterpartiet har vært kritisk til IPS-ordningen.

SV har vært kritisk til IPS-ordningen.

Nord-D

En bank som tilbyr IPS med lav risikoprofil på utbetalinger.

SSB

Statistisk sentralbyrå, som gir statistikk om sykehjemsbeboere.

Mac Social

Et profilbyrå tilknyttet Halgeir Kvadsheim.

VGTV AS

Et selskap som eier Mac Social.

En avis som har informasjon om bindinger for profiler som gjør oppdrag for dem.

Dine Penger

En nettside med råd om privatøkonomi.

Deltakarar

Guest

Halgeir Kvadsheim

Host

Andreas Fredriksen

Lignende

5/10/2019

Pengesnakk

10: Må alle spare til pensjon?

Beate Engelschiøn, dama bak facebookgruppen Moneypenny Norge og instagramkontoen rikere_liv er på besøk for å snakke om noe hun brenner for. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

10/28/2024

Pengesnakk

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Annonse// Hvordan finner du ut hvor mye du ligger an til å få i pensjon?Hvor mye får du fra staten og arbeidsgiver, og er det sant at du også måspare selv? Hvor mye penger trenger man egentlig som pensjonist, og erdet noe jeg kan gjøre nå for å få en bedre pensjonisttilværelse? Altdette og mer prater jeg med Erik om. Vi får også høre om noen ting viikke burde gjøre.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrandog deres investeringsapp Kron i år.Sjekk hvor mye du får i pensjon med Smart pensjon her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastSe hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/tagrep?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastHusk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidigavkastning og at investeringer både kan øke og minske i verdi. Anbefaltinvesteringshorisont er minimum fem år. Husk å lese bådenøkkelinformasjon og prospekt før du investerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

5/23/2024

Dine Penger - Pengerådet

#381 Nå blir IPS-ordningen bedre

IPS-ordningen ble kraftig barbert av den sittende regjeringen for noen år siden. Fra og med neste år blir det mulig å spare mer igjen i ordningen. Hva er de andre fordelene og ulempene med IPS-ordningen? Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Sjå mer

12/16/2020

Dine Penger - Pengerådet

#227 IPS førjulsspesial

Hallgeir Kvadsheim syns det er vanskelig å anbefale IPS om dagen og gir deg alle ulemper, feller og fordeler ved individuell pensjonssparing. Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Sjå mer

8/19/2020

Dine Penger - Pengerådet

#209 Hvor bør du legge sparepengene dine?

Bør du legge pengene dine i aksjesparekonto, investeringskonto eller i IPS? I denne episoden av Pengerådet forklarer Hallgeir Kvadsheim hva du bør velge og når du bør velge det. Med Andreas Fredriksen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Sjå mer

12/22/2021

Dine Penger - Pengerådet

#274 Dette bør du kunne om individuell pensjonssparing

Støre-regjeringen har vedtatt å redusere det maksimale innskuddet til ordningen for individuell pensjonssparing. Men hva er egentlig IPS? Og er det lurt å spare i IPS-ordningen eller er den død og begravet? Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen forklarer endringene i IPS-ordningen i årets siste Pengerådet-episode. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Sjå mer

9/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

#304 Slik blir du en rik pensjonist

Når du er ung, er pensjon veldig lite spennende. Likevel kan de små pensjonsvalgene du gjør få stor betydning når du blir gammel. Hør Hallgeir Kvadsheim sine beste tips for å bli rik når du blir gammel. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

11/30/2023

Dine Penger - Pengerådet

#358 Den beste pensjonsordningen for deg

IPS-ordningen er kraftig redusert av den sittende regjeringen. Bør man ennå spare i denne ordningen? Hva er fordelene og ulempene? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

Lastar