Sommerspørsmål: Skattefrie aksjegevinster, bruke studielån som egenkapital og valg av aksjefond
00:00
I denne episoden av Pengerådet besvares spørsmål om skattefrie uttak fra investeringskonto og fondsparing som student.
09:09
Podcastsegmentet diskuterer viktigheten av bufferkontoer og anbefaler gode restauranter og steder å besøke i Oslo.
Transkript
Poeng
Du trenger ikke være student for å ta ut gevinst fra aksjefond skattefritt – det er lav inntekt som er avgjørende.
Rettelse av en vanlig misforståelse om skattereglene for lavinntekt.
Jeg tror ikke vi skal ha en nasjonal dugnad for å kjøpe norske aksjefond framfor globale for å styrke den norske krona.
Kontroversielt standpunkt i debatten om norske privatsparerens ansvar for kronen.
Gå først og fremst etter hva som passer best med din privatekonomi og din risikotoleranse.
Grunnleggende råd om sparing og investering.
For banken er det viktigste hva du har stående på kontoen, selv om du også har en gjeldsside.
Om hvordan banker beregner egenkapital ved boliglånsvurdering.
Styr unna Karl Johan – det er ikke de beste restaurantene der.
Humoristisk reisetips fra Oslo-anbefalingene.
Dess lavere inntekt, dess større beløp kan du ta ut skattefritt.
Kjerneprinsippet bak skattefritt uttak av gevinst ved lav inntekt.
Påstandar
Man kan ta ut deler av gevinsten fra aksjefond skattefritt dersom inntekten er under rundt 163 000 kroner.
Gjenspeiler skatteregler om frivillig beskatning / skjermingsfradrag for lavinntekt; beløpet kan avvike noe pga. transkripsjonsfeil.
Ved uttak fra aksjesparekonto regnes det som om innskuddene tas ut først, og deretter gevinsten.
Beskriver standard fortolkningsregel for aksjesparekonto.
Nordmenns investeringer i globale fond kan ha bidratt til å svekke norske kroner, fordi fondene kjøper dollar-noterte aksjer.
Høyttaleren er usikker på hvor stor denne effekten er.
Oljefondet og skatten selskaper betaler på boliginntekter er viktigere faktorer for norske kroner enn privatpersoners fondskjøp.
Påstand fra programlederen.
Fullt studielån fra Lånekassen er 220 000 kroner i året.
Angitt av lytteren Anne.
Man kan ikke låne mer enn fem ganger inntekten sin i boliglån fra banken.
Viser til utlånsforskriftens inntektsgrense.
En lytter har 200 000 kroner på høyrentekonto (5,07 %), 150 000 kroner på BSU (6,6 %), 300 000 kroner i studielån (5,128 %) og 3,6 millioner i huslån (5,44 %).
Lytterens oppgitte beløp og renter.
Man mister god BSU-rente når man blir 34 år, men noen banker lar deg beholde den til 36 år.
Gjelder spesielt enkelte lokale sparebanker.
Emanuel Vigelands mausoleum på Slemdal er åpent 12–16 på søndager.
Åpningstid oppgitt i programmet.
Aftenposten (Vink) har lansert en liste over Oslos 50 beste restauranter.
Nevnt som restauranttips.
Gard Steiro er ansvarlig redaktør i VG.
Avslutningscrediting i podcasten.
Lastar
Hjertelig velkommen til denne spørsmål- og svareepisoden av Pengerådet. Sommer spesial. Og, Alger, vi begynner hos Marius V. Og han skriver. Hei, spørsmål til slik selger du aksjer og fond skattefritt-episoden. Jeg er student med null arbeidsinntekt, men får selvfølgelig fra lånekassen. Jeg har penger i investeringskonto Zero nå. Hadde jeg kunnet tatt ut lenger derfra skattefritt, siden jeg ikke har inntekt?
Ja, det kan han. Dette har vi jo lagd en podcast-episode om, så de som lurer mer på beløpene og så videre, og prinsippet, kan gjerne lete opp den. Du har skrevet en lang artikkel om det, som du finner på dinepenger.no? Stemmer det. Men prinsippet er egentlig ikke avhengig av at den er student, men avhengig av at den har en litt lav inntekt-
Så lenge den har en inntekt som gjør for noen av 163 000, så kan den ta ut del av gevinsten fra aksjefond, og for så vidt også renteinntektet skattefritt. Og så dess lavere inntekt, dess større beløp, kan den jo ta ut skattefritt. Så Marius, du kan ta ut en god del for investeringskontoen din. Husk det, hvis du har en aksjesparkonto, så er det slik at
Når du tar ut penger derfra, så regner den med at du først har gitt innskuddet, og så spiser du deg inn på selve gevinsten. Så hvis du har en aksjesparkonto, så må du faktisk ta ut et litt større beløp,
enn du trenger på en investeringskonto zero, der man ikke beregner et uttak på den samme måten når man skal se beskatting av dette beløpet. Så det er bare en liten parentes. Men ja, Marius, du kan ta ut penger skattefritt.
Råder deg til for å finne litt mer ut om hvordan dette slår ut på skatten din, så kan du gå inn på skatteetaten.no eller bare google enkel skatteberegning, og så får du opp en kalkulator der du kan legge inn din inntekt og da presumtivt gevinsten som du ønsker å ta ut og se hvordan dette slår ut på betalt skatt.
Annette, hun skriver «Jeg er en ivrig podcastlytter og har fulgt deres råd om global indeksfond i KLP. Nå mener jeg jeg har hørt på radioen at vi nordmenn bør investere mer i norske fond for å styrke det norske krona. Hva tenker dere om det? Jeg har to fond og sparer 1000 kroner i hvert fond og lurer på å starte et nytt fond på 1000 kroner også».
Eller er det lurest å øke innbetalingen på globale indeksfond og KLP fremtid som jeg har? Jeg er en person som liker egentlig å ha penger på bok. Ja, jeg tror ikke vi skal ha en sånn nasjonal dugnad for å kjøpe norske aksjefond framfor globale for å styrke den norske krona. Det er forhold av hver pengepolitikken.
og finanspolitikken som tar den ansvaret. Men det er jo riktig for seg at det at langt flere har investert i globale
fond. Altså nordmenn da de siste årene har i alle fall vært med på å svekke norske kroner, for da kjøper jo fondet da kjøper jo mer Apple, mer Tesla, mer Microsoft-aksje som da er notert i type dollar
og siden de fleste kjøper ikke valutasikre fond, så vil de da måtte selge norske kroner og kjøpe dollar for å få vekslet den inn i disse fondene. Men nå er jeg litt usikker på
i hvor stor grad den, eller hvor viktig den effekten er fra i hvert fall norske privatpersoners kjøp av fond. Det er nok mer, ikke minst oljefondet, men også skatten som selskapene betaler på boliginntektene, som er viktigste her.
Så jeg synes jo at du skal først og fremst gå etter hva som passer best med din privatekonomi og din risikotoleranse.
Og når du altså har begynt å spare i global indexfond, så synes jeg bare du skal fortsette med det, for all del. Det kan være god idé å kjøpe norsk, altså fond, aksjefond som investerer i postloppbørs. Det finnes flere gode aktive fond der, men da spisser jo mer risikoen enn lager seg en litt høyere risiko ved aksjesparingen sin, fordi også man, du er jo avhengig av...
i større grad enn som investerer i et norsk fond fra utlandet, så du vil øke risikoen på sparingen din, den totale risikoen i totalekonomien din. Hvis du gjør det på den måten, så vil jeg jo anbefale heller å gå for de globale indexfondene.
Vi går til Anne som skriver Hei, hva tenker dere angående studielån og fremtidig leilighetskjøp? Jeg bor hjemme, tar opp full studielån som er 220 000 kroner i året. Er dette en smart løsning for å kunne stille med enkapital til banken senere, eller blir det trekt fra hva man kan låne? Nei, det er smart. Kan tenke deg at hvis du ser da kun på enkapitalen, og så har du to tilfelle, det ene er at du ikke tar opp studielån, det andre er at du tar det, så vil du da
La oss si at du har to år med 220 000, så vil du ha 440 000 på konto, men du vil jo også ha en gjeldsforpliktelse på 440 000 til lånekassen. Men for banken er det viktigste det som du har på den kontoen. De 440 er jo del av egenkapitalen din, og hadde du ikke tatt opp dette,
dette, så ville du hatt null på konto, men også null på gjeld. Og det kan jo være litt sånn vrint å tenke seg at «ja, men dette er jo...» Finansielt så står du helt likt i de to tilfellene, ja, det er riktig det, men for banken, når den skal beregne egenkapitalen, så er det altså viktigere hva du har stående på den kontoen, selv om du også har en passiv side her.
Noe annet er jo når de skal regne på selve inntektsgrenser, fordi at du kan jo ikke låne mer enn fem ganger inntekt av de, og da vil jo banken trekke inn både det du har på konto, men også det du har lånt for å se hvordan.
at du ikke totalt sett har lån som overstiger fem ganger inntekten din. Så der vil jo den se på at når du setter opp et budsjettet ditt,
at du også har rom for å betjene studielånet. Så det er ikke sånn utelt positivt for å ha studielån, men alt annet like, to personer, den ene har, den andre har ikke studielån, og ellers slikt, så vil da banken totalsett, når du ser både på inntektsgrensa og egenkapitalen, foretrekke at du har lånt opp de 220 000 og kan bruke det som egenkapital.
Tordil, hun skriver «Jeg har 200 000 kroner på høyrendekonto og 150 000 kroner på BSU, og jeg har 300 000 kroner i studielån samt 3,6 millioner i huslån med mannen. Til sommeren blir jeg 34 år og mister en god rente på BSU. Hva bør jeg gjøre med pengene?»
Hun opplyser også at renten på høyrentekonto er 5,07 prosent, renten på VSU er 6,6 prosent, renten på studielån er 5,128 prosent, og renta på husland, Algeir, den er 5,44 prosent. Har du notert alle prosentene her? Jeg har det, Andreas. Og her gir hun jo en viktig opplysning, nemlig at
Til sommeren, når hun blir bikket 34, så går den BSU-renta ned fra 6,6 i dag, kanskje til 3-4 prosent, altså ordinær sparerente i banken som hun har.
Det er noen banker som lar deg sitte to år ekstra, altså 36 år, før du mister en god rente på BSU, så sjekk om det er tilfelle i din bank. Det er mange i spesielt lokale sparbanker og sparbanker som har den fine klausulen der. Hvis det ikke er så, så vil jeg også, da så frem til du altså ønsker å ha lav risiko på sparing av de, så vil jeg nok betalt ned på det.
på din del av studiet, nei, unnskyld, på huslånet, og prioritert det. Er det viktig å ha
penger tilgjengelig, og kan jo tenke seg at det kan være greit å ha en rett og slett en, holdt på å si, synlig bufferkonto, så kan du jo sette dette også inn på høyrentekontoen din som, da har du valgt en god en som har 5,07, er bare marginalt dårligere enn studielånet, og har du det storene der, så har du tryggheten at du også har penger tilgjengelig for ufartsatt utgifte.
Så hvis du ikke har bufferkonto for før av, kanskje jeg ville satt av 50 000 på den, og hvis det er viktig for deg å ha lav eller ingen risiko på sparingen, 100 000 på huslån. Hvis derimot dere har helt fin belåningsgrad og gjeldsgrad,
så kan du vurdere hvis dette er penger som skal settes på langt sikt, og ha det i et globalt indeksfond. Takk skal du ha, Adger. Du bor jo i Oslo, og det er sikkert noen av lytterne våre som er i Oslo på ferie akkurat nå. Hva er dine topp tre steder man bør besøke i hovedstaden? Åh! Nå, altså...
Oslo er full av kjempegode restauranter, så gå ut. Sjekk på lista til Vink, altså Aftenposten. Der har de nå nettopp lansert 50 beste restauranter i Oslo. Styr under Karl Johan. Styr under Karl Johan, det er ikke de beste restauranterne. Og det er kjempedyr også. Ja, mange av de er. Så vil jeg jo, ja, så hvis jeg aldri har vært i Oslo, så tenker jeg jo Fognabarken er en must-see. Også, faktisk, som en sånn liten bonus,
gå og se ikke Vigelands mausoleum, ikke Gustav sitt, men broren Emanuel sitt mausoleum på Slemdal. Det er en liten perle, eller jeg vil ikke kalle det perle, den er litt rar, men det er rett og slett et slags mausoleum som han har lagd for seg selv, som jeg vet ikke, et slags pek kanskje til broren sin.
med sånne veggmalerier. Dette er jo et hus med null belysning innvending, så du går inn i en dør, det er mørkt, og du må la øynene dine vende seg til mørket, og da ser du etter hvert disse muralsene, de veggmaleriene som han har. En liten sånn fun fact også, du bøyer deg ned når du går inn i det store rommet i dette huset. For der over, rett over, da
dør. Da blir det ikke terskele, men når vi går dør inngangen, så ligger urna hans. Så du skal ikke bøye deg ned for den urna. Det er litt spesielt. Og jeg tror faktisk også, bare som det er nevnt, åpningstid 12-16 på søndager, og det er det eneste
Jeg tror i hvert fall også i sommer, eneste gang du kan besøke dette huset. Og hvordan kom jeg seg til Slemdal? En ganske grei tur med barnen. Gå over Slemdals stasjon og gå i den nydelige nabolaget der oppe. Veldig bra tips. Takk skal du ha, Alger. Vi er tilbake igjen neste uke med nye spørsmål og svar. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.