#487 Sparekonto, fond eller boliglån – hva lønner seg?
Høstferiespesial av Pengerådet der Hallgeir svarer på lytterspørsmål om fondskontoer og skjermingsfradrag, boliglån, sparing til bolig, pensjonistenes formuesforvaltning, aktive forvaltere, BSU og IPS-sparing.
00:03
Halger svarer på lytternes spørsmål om gjeld og investeringer i høsteferiespesialen av Pengerådet.
04:46
Emmy, 31, vurderer hva hun skal gjøre med 250.000 kroner på sparekonto; investere i fond eller nedbetale rammelån.
10:01
Investering i aksjefond kan være mer fordelaktig enn å betale ned studielån eller boliglån, avhengig av din økonomiske situasjon.
17:48
Sparingen til boligkjøp bør tilpasses tidshorisonten, med anbefalinger om fond basert på sparingens varighet.
Transkript
Nemnt i episoden
Pengerådet
Podkasten fra VG/Dine Penger der Hallgeir svarer på økonomispørsmål.
Podme
Betalt podkastplattform hvor tirsdagsutgaver og andre podkaster utgis.
DNB
Norges største bank; lytter Emmy har gunstig boliglånsrente hos dem.
Norges Bank
Sentralbanken som satte opp renten 24. september.
Storebrand
Fondsselskap; nevner fond som Allmarkeder Indeks, Kortkredit IG og Framtid 50B.
Odin Norge C
Aksjefond nevnt av pensjonist Bjørn.
Holberg Norden A
Nordisk aksjefond nevnt av Bjørn.
Skagen
Fondsselskap; Ann sparer i Select 60, Vekst og Komplett.
Hydro
Norsk aksje i Olas portefølje.
Aker
Norsk aksje i Olas portefølje.
Veidekke
Norsk aksje i Olas portefølje.
Ida Fladen
Komiker som reklamerer for podkasten Ida med hjertet i hånden.
Linn Skåber
Reklamerer for podkasten Folk flest.
Nils Brenna
Reklamerer for podkasten Folk flest.
Gard Steiro
Ansvarlig redaktør i VG.
VG
Utgiver av podkasten.
IPS
Individuell pensjonssparing; fritatt for formuesskatt.
BSU
Boligsparing for ungdom; anbefalt prioritert.
SPK
Statens pensjonskasse, nevnt i Emmys boliglån.
Deltakarar
ekspert/vert som svarer på spørsmål
Hallgeir Kvadsheim
vert
Ukjent medvert
lyttere som stiller spørsmål
Helge, Emmy, Bjørn, Ola, Synnøve, Ann
Sponsorar
Podme
Poeng
Det er to verdener der ute: noen spør om hjelp med gjeld, andre om formuesforvaltning.
Beskriver spennet i spørsmålene som kommer inn til podden.
Med 10 % avkastning og 2 % skjermingsfradrag betaler du bare skatt av 8 %.
Enkel forklaring av hvordan skjermingsfradraget demper gevinstbeskatning.
Det er billigere å pause studielånet og investere i aksjefond enn å pause boliglånet.
Angitt som en av de billigste finansieringsformene for investering – men med forbehold om risiko.
Who am I to judge?
Halgeir om lyttere som pauser studielånet for å investere.
Det er vanskelig å love 6 % avkastning når risikofri rente er definitt under 6 %.
Skepsis til forvaltere som gir avkastningsløfter.
Ikke ta det som en anbefaling.
Halgeirs forbehold om pausing av studielån som investeringsstrategi.
Påstandar
Skatten på aksjegevinster er opp mot 37,84 %.
Oppgitt sats for beskatning av aksjegevinst.
På en aksjesparekonto kan man selge til innskuddsbeløpet pluss opparbeidet skjermingsfradrag uten å utløse skatt.
Beskriver regler for aksjesparekonto.
På en vanlig fondskonto gjelder FIFO-prinsippet: de første andelene som kjøpes, er de første som selges.
Beskriver skatteregelen for fondskonto.
Den skattemessige gevinsten etter trukket skjermingsfradrag fremgår først av kvitteringen når salget er gjennomført, ikke på forhånd i bankens portal.
Basert på Halgeirs erfaring fra bankene han har sjekket.
Emmy har ca. 900 000 kroner i opsjonering/fast jobb-inntekt, studielån på ca. 270 000 kroner, boliglån fordelt på 2,8 millioner hos SPK og ca. 615 000 rammelån i DNB til 5,04 % nominell rente, ca. 600 000 investert i fond og ca. 300 000 på sparekonto til ca. 4,7 % rente.
Lytterens oppgitte økonomiske situasjon.
Norges Bank sette opp renten 24. september.
Referert i podden; kan sjekkes mot Norges Banks vedtak.
Man kan i inntil 36 måneder ha betalingsutsettelse for studielån fra Lånekassen.
Oppgitt regel for betalingsutsettelse.
Bjørn har et bolålån på 2,6 millioner med 5,22 % rente, betaler 16 251 kroner i måneden, har 1 million kroner på sparekonto og 1,77 millioner i aksjefond (Odin Norge C og Holberg Norden A), og husholdningens nettoinntekt er ca. 67 000 kroner i måneden med 45 % skatt.
Lytterens oppgitte tall.
Uttak fra IPS må strekkes ut over minst ti år og skal vare til man er 80 år.
Beskriver IPS-uttaksregler.
IPS-innskudd er fritatt for formuesskatt.
Oppgitt skatteregel knyttet til IPS.
Ann sparer 1500 kroner i Skagen Select 60, 375 kroner i Skagen Vekst og 375 kroner i Skagen Kontiki, i tillegg til 900 kroner i måneden i Storebrand Framtid 50B, til sammen 521 000 kroner.
Lytterens oppgitte sparing.
Ann er snart 59 år og ønsker å gå av med pensjon så tidlig som mulig.
Lytterens situasjon.
Synnøves sønn på 18 år har startet i lære, bor hjemme og har frikort ut 2026.
Lytterens oppgitte situasjon.
BSU har en risikofri rente på over 6 %.
Oppgitt BSU-rente i podden.
Emmy har en gjeldsgrad på ca. 3,7 hvis man ser bort fra studielånet.
Beregnet av Halgeir i podden.
Pengerådet slippes to episoder hver uke: en på tirsdager hos Podme og en på torsdager.
Beskriver poddens publiseringsfrekvens.
Emmy har ingen planer om nytt boligkjøp de neste årene.
Lytterens opplysning.
Forvalteren tilbyr Ola en portefølje med lavest risiko og stipulert 6 % avkastning.
Lytterens oppgitte tilbud.
Lastar
Hjertelig velkommen til denne høsteferiespesialen av Pengerådet. I dag skal du, Halger, rett og slett svare på en del spørsmål som kommer inn til oss. Det kommer jo mye spørsmål inn til oss, og jeg tør egentlig ikke tenke på hvordan det er i din inbox, Halger. Din private inbox. Får du mye spørsmål inn der hver eneste gang?
Jeg har fått ganske mange spørsmål, men det er jo hver sin ende av skalaen. Det er en del som spør om jeg kan få hjelp av de med gjeld, men uten å være i lyksesvelden. Og så er det en del som spør om jeg kan hjelpe de med formusforvaltning.
Og de er definitivt ikke i luksusfølgen. Så det er liksom to verdener der ute, men jeg driver jo ikke privat, hverken gjelds- eller investeringsrådgivning, så jeg tar det her i podden i stedet for. Og det setter vi veldig pris på da, at du gjør det her, og kanskje lytterne våre gjør det også. Vi har jo den episoden, vi har jo to episoder hver uke. En som blir sluppet løs på tirsdager på Podme, da må du ha Podme-avdement.
Da kan du også høre på Papaya, du kan høre på Herman og Mikkel, du kan høre på veldig mye annet rart. Krimpodden har vel episoder der også. Og pengerådet er også her på T-Stack hvor du svarer på spørsmål. Vi begynner oss helge. Han skriver «Jeg har cirka 1,5 million plassert på en generell fondskonto».
Er det skjermingsfradrag om jeg ønsker å selge ut, og hvor kan jeg finne hvor mye dette fradraget er? Hva tror du han mener med en generell fondskonto? Da mener han at det ikke er en aksjesparkonto eller en såkalt investeringskonto. Dette er på en måte urkontoen, den som var før vi fikk for eksempel aksjesparkonto, som er helt vanlig, som i noen banker kalles aksje- og fondskonto.
og som det ikke er noen spesielle fordeler med, slik det er på aksjesparkonto eller såkalt investeringskonto. I de to kontotypene så har man den fordelen at hvis man bytter fond for eksempel, så vil det ikke bli realisert noe gevinster, for du tar ut pengene for godt. Men i en fondskonto, der vil det bli en skatteberegning med en gang du selger et,
fond, selv om du selger et globalt indexfond og lar pengene gå rett over i et annet globalt indexfond, altså bare bytte fond, så vil det likevel bli en beregning av eventuell skattemessig gevinst det året, med en gang for første kroner.
Men så er det sånn at du skal jo ikke bli beskattet av hele gevinsten ved et salg, fordi man har noe som heter skjermingsrenta og skjermingsfradrag som skal på en måte
Vær det som du kunne ha fått i avkastning om du hadde plassert dette på en risikofri måte til nærme. Og da bruker man ofte såkalt statsobligasjoner og statspapiret på måler der man da kaller risikofri rente. Den har jo i mange år vært veldig lav. I senere år har den blitt mye høyere fordi at det generelle rentene våre har økt.
Det betyr rett og slett at noe av avkastningen skjermes for gevinnsskatt. La oss si at du hadde hatt 10% avkastning og 2% skjermingsfordrag, så skulle du betale skatt av 8% mellom der. Det er opp mot 37,84% skatt du betaler på aksjegvinnsdag. Så det er jo fint at den har skjermingsfordraget som i de minste skjermer litt for den ganske høye skatten vi har.
Men så er det jo litt problemer med at når du skal selge et fond, så hadde det vært fint å vite hvor mye
som faktisk er skjermet for gevinst, altså hvor mye du på en måte kan selge uten at, eller hvor mye gevinsten dempes av dette skjermingsfradraget. Det gjør du på en aksjesparkonto. Der vil du kunne se innskudd og gevinst, men akkurat som du for så vidt gjør på en fondskonto, men i tillegg så vil du se det man kaller opparbeidet skjermingsfradrag.
Og grunnen til dette er at du på en aksjesparkonto kan altså selge inn til innskuddet, altså det du har tatt, ført inn i kontoen din, og pluss opparbeide skjermingsfordrag uten å utløse skatt. Det er ikke mulig, altså på en sånn fondskonto. Så da gjelder et annet prinsipp. Det kalles FIFO-prinsippet. First in, first out. De første andelerne som blir kjøpt,
er også de første som selges. Så har du gvinst her, så må du betale skatt på gvinsten, men så fratrekkes det dette skjermingsfordraget. Så det er ikke mulig å selge gvinsten først, sånn sett. Den skattemessige gvinsten fra trukket skjermingsfordraget, det vil fremgå av kvitteringen når salget er gjennomført.
dessverre, i hvert fall ikke i de bankene jeg har sjekket, vil du se dette på forhånd. Og det henger rett og slett sammen med at denne beregningen av kjærmessvarelaget på en sånn konto er mer kompleks som følger av at det følger dette FIFO-prinsippet, og kjærmessvarelaget selges sammen med andelene.
Det gjør da som sagt at det ikke fremkommer i portalen eller hos banken din, men først når salget er gjennomført. Det er litt dumt, og det er litt enklere å se dette i en aksjesparkonto, men slik er dessverre praksisen.
Kjærlighet, følelser og livet selv
Så hvis du har lyst til å høre de folka vi er aller mest nysgjerrig på snakke om de tingene de vanligvis holder for seg selv, da bør du høre på Ida med hjertet i hånden. Og ny episode kommer hver onsdag, bare hos Podmy. Vi går til Emmy, som lurer på følgende. Hei, jeg er 31 år og har fast jobb og ca. 900 000 kroner i Åslen. Har ikke bilån. Jeg har studielån på ca. 270 000 kroner, som jeg har pauset nedbetalingen på.
Boliglånet mitt er fordelt på 2,8 millioner i SPK, avdragsfritt, og ca. 615 000 i ramlån i DNB med nominell rente på 5,04 prosent, rente og avdrag og belåningsgrad ca. 55 prosent. Spare fast i fond og har nå ca. 600 000 investert. I tillegg har jeg ca. 300 000 kroner på en sparekonto med rundt 4,7 prosent rente.
Jeg tenker å ha ca. 50 000 som buffer. Hva burde jeg gjøre med ca. 250 000 kroner på sparekonto? Sette i rammelånet som en buffer eller investere i fond? Ingen planer om nytt boligkjøp de neste årene. Ja, det er en viktig opplysning til slutt. Men la oss stoppe litt lenger oppi betaktningen her fremme. DNB? Rente på 5,04? Så det? Ja.
Det er jo fascinerende. Altså dette er en bank som opererer med det man kaller individuell prising. Ser du på prislistene, da ligger de svært dårlig an. Men for kunder som er litt på hygge, sånn som sikkert MIR, eller det kan også være at den har en eller annen
bedrifts- eller fagforeningsavtale som gjør at du får gunstigere vilkår i DNB, så har hun en veldig, veldig bra rente til og med i altså Norges største bank. Det er nok ikke en snittkunde, men det er verdt å tenke på for deg som er der, at
at du kan kanskje forhandle til en bedre rente enn du har allerede i denne banken. Og hvis du kommer en gang inn i fremtiden og hører denne podcasten, så kan vi jo si at spørsmålet er sendt inn før Norges Bank satt opp renta 24. september. Så det kan jo være at det skjedde noe der hos Emmy også. Det kan godt være. Hun har jo en veldig solid sikkerhet, en gjeldsgrad på ca. 3,7 da, hvis vi ser vekk fra studielånet.
Samtidig, 600 000 i fonds og 50 000 i buffer, ikke sant? Dette er ganske bra altså, eller det er veldig bra, som en tredjevåring. Og gitt at det er flere år til du skal kjøpe ny bolig, så kan du nok sette i hvert fall deler og kanskje hele beløpet, altså de 250 000 i aksjefond. Fordelingen mellom aksje, eventuelt nedbetaling av rammelån, det henger jo sammen med hvor mye
opp rett og slett du skal i beløp på et fremtidig boligkjøp, er det mer eller mindre på samme nivå som nå, altså ditt fremtidige boligkjøp, så kan du gjerne ha alt i aksjefond. Men jeg vil nok ha tatt ned risikoen noe, altså litt mer i rentefond, hvis du skal ha en del opp i boligkjøp og standard, og må da sikre deg god nok en kapital.
Samtidig, du har jo allerede ganske solid egenkapital i din eksisterende bolig, altså det er mye sikkerhet der, så du skal nok ganske mye opp i verdi for den nye boligen, før det blir avgjørende å trekke ut enda mer egenkapital fra et fond med andre ord.
Mest sannsynlig kan du ha store deler av det beløpet på et vanlig aksjefond, for jeg tror ikke nødvendigvis at du trenger å bruke det på ditt fremtidige boligkjøp. Hva tenker du om at du har pauset nedbetaling av studielånet?
Ja, det kan jo være mange grunner til det. Mest sannsynlig er det fordi hun ønsker å sette disse pengene i fond. Hun har jo, som hun skriver, bare fast i fond. Og for alt jeg vet, så kan det være at hun ønsker å ha tygge forbruk også, men jeg lukter vel her at hun ønsker kanskje å investere mer i fond. Det er en del som gjør dette.
pause, altså du kan jo i 36 måneder ha betalingsutsettelser for studielån og sette de pengene inn i aksjefond. Det er en billig finansiering av en investering, kanskje det billigste overhodet, billigere enn å pause boliglånet ditt. Ikke ta det som en anbefaling, men jeg tror det er det som hun har gjort her, og så fremt at du på en måte har tatt og tenkt litt på risikoen ved dette, det er en belånt investering, så tenker jeg at det er helt greit.
Who am I to judge? Det piper og piper i telefonen din, Halger, men dette toget her går videre. Vi skal til Bjørn, som har følgingsspørsmål. Hei, Halger. Jeg har nettopp blitt pensjonist og fått en sluttbakke og trenger råd om hva jeg bør gjøre med formuen min. Jeg har et bolån på 2,6 millioner, boligverdien er 8, og renta på dette landet er da 5,22%.
Betaler 16 251 kroner i måneden. I cash, altså sluttbakka, 1 million kroner på sparekonto. Aksjefond 1,77, flert på Odin, Norge C og Holberg Norden A. Satt i 10 år, så sikkert har du penger der i 10 år da. Husholdningens nettoinntekt er ca. 67 000 kroner hver måned. Jeg har 45 prosent skatt ut året. På grunn av høy inntekt i år, bør jeg selge fond på grunn av verdensuro.
Bør jeg bruke kontanten til å betale ned bolånet? Hilsen Bjørn. Ja, høy skatt, ikke sant? Nå utover fordi sannsynligvis vil jeg at han har fått denne sluttpakka, som det blir en høy marginalskatt å satse på. Totalt, når han både har pensjon og denne sluttpakka. Jeg ville nok kanskje brukt noe av disse kontantene til å betale ned hjelp, ja.
Forbehold her, jeg kjenner jo ikke til din øvrige pensjonssparing, men det er jo ikke fornuftig å ta ned gjeldskaden noe når du har blitt pensjonist. Det gir tross alt kanskje 5-22% effektiv rente enn betalte. Det er jo ganske pent det, hvis det var effektiv rente. Men du kan gjerne beholde 200 000 som et buffer.
Med mindre du har en grei bank som ganske enkelt lar deg låne opp igjen på boligen om det blir krise. For eksempel at du får en lekkasje eller et større utbedring som du gjør på boligen din. Så er det viktig at du kan klare å låne opp igjen på banken uten at du må for eksempel ta en ny kreditverdeling. Trenger du å spe på pensjon med fondene dine eller er dette kapital som først skal brukes?
Når du kanskje bikker 77, eller la oss si at dette er arv da, altså det er penger som du tenkte på til neste generasjon. Det har jo en del å si for vurderingen din risikoprofil, ikke sant? Altså vi snakker om tidshorisonten her. Er det fem år? Er det 12 år? Er det 77? Er det kanskje 20-30 år hvis det er snakk om arv? Så dette har en del å si på risikoprofilen.
Uansett, når du har byttet alt til synlaterne i nordiske fond, så har det en litt høy risiko, regionmessig i hvert fall, på alt på en. Så jeg vil nok ha det meste i globale indexfond. Forutsatt at du kan bytte på fondene uten å utløse skatt, med andre ord, at de er på en aksjesparkonto eller en investeringskonto.
Men skal du snart begynne å ta ut pengene fra fondene, så vil jeg nok bytte til fond med lavere risiko gradvis. For eksempel rentefond, likviditetsfond er jo det som har den aller laveste risikoen. Hva er det som er viktigst for en fond?
Vi går til Ola som skriver følgende.
Aksjene er i norske selskaper som Hydro, Aker, Veidekke, Jara til Nord med flere. En kjent forvalter vil gjerne at jeg skal selge og flytte verdiene til dem. Med lavest risikoportefølge gir de meg 6% avkastning. Spørsmålet mitt er i hvilken grad du mener dette reduserer risikoen? Ja, det skurrer litt, synes jeg, når de råder deg til å realisere og flytte pengene til dem. For det vil jo kunne føre til en ganske betydelig skatteregning.
ved en sånn realisasjon. Den må jo, for all del, den skatteregningen må jo tas før eller senere, siden du har en del gevinster her. Men den kan jo da utsettes og gi deg avkastninger, så du kan få avkastning på den utsatte skatten, som det heter.
Jeg kjenner jo ikke bakgrunnen for dette rådet som er gitt, så jeg skal være litt forsiktig med å si at det er feilaktig. Men det stysser litt hvis det er sånn at de på en måte lover deg 6% avkastning. Det er jo litt vanskelig å gi sånne løfte ut over risikofri rente som er definitivt noe under 6%.
Og jeg liker egentlig å oppsette litt ganske godt, sånn som det er i dag. Riktig nok en ganske stor andel i norske aksjer i denne porteføljen, i forhold til i hvert fall mine preferanser. Jeg liker nok å ha hovedvekt der på globale fond. Men jeg liker i hvert fall at du reinvesterer utbyttende i globale indexfond. Altså utbyttende fra de norske enkeltaksjene.
Hvorvidt det er riktig for deg å redusere risikoen så mye som forvalter her ligger opp til. For jeg antar at det er primært rentefond du skal fortsette å spare i, gitt en stipulert avkasting på 6 prosent, i hvert fall i dagens marked. Om det er riktig å ta ned risikoen så mye, det er vanskeligere å si, for jeg kjenner jo ikke til din alder, jeg kjenner jo ikke til din øvrige sparing. Hva er risikoen for forvalter?
Vi går til Synøve, som lurer på følgende. Hei, min sønn på 18 har akkurat startet i lære. Han bor hjemme og betaler kun sine personlige utgifter og skal spare mest mulig av lønnen sin til bolig. Hvordan bør han fordele sparingen sin mellom sparekonto, BSU og FAN? Han har frikort ut 2026.
Ja, jeg vil nok prioritere BSU, selv om han får nok ikke skatte for dag i 2026 på grunn av at han kanskje da har inntekt under frikalkrensa, hvis han altså begynner i lære nå i slutten av september.
Men uansett, om han ikke skal få selve skattefordraget, så er en risikofri rente på over 6%, den er ganske så, ja, du kan ikke slå den rett og slett, hensyn til risikoen.
så er jo risikoen ellers på den øvrige sparingen som man gjør, den er jo avhengig av hvor tidlig man skal bruke pengene til boligkjøp for eksempel, og det er vel sikkert det som er mest relevant. Hvis det bare er for eksempel 3-5 år før man skal kjøpe egen bolig, så vil jeg nok valgt hoveddelen der ute ved BSU, vil jeg valgt på rentefondkjøp.
For eksempel 50-50 likviditetsfond, som for eksempel Storban likviditet eller Storban kortkredit IG, og 50% på høyere rentefond, for eksempel Heimdal utbytte eller holdbar kredit. Er det lenger tidshorisont, kan nok mer av pengene settes i aksjefond i stedet for et av disse rentefondsalternativene.
Hallo, jeg er Ida Fladen, og jeg stikker bare innom for å fortelle at jeg endelig er tilbake med en ny sesong av min podcast Ida med hjerte i hånden. Der snakker jeg med kjente profiler om kjærlighet, følelser og om livet selv rett og slett.
Så hvis du har lyst til å høre de folka vi er aller mest nysgjerrig på snakke om de tingene de vanligvis holder for seg selv, da bør du høre på Ida med hjertet i hånden, og ny episode kommer hver onsdag, bare hos Podmy.
Siste spørsmål i denne høstferiespesialen er det Ann som skal lov til å stille, og hun lurer på følgende. Hei, jeg sparer litt ekstra tilpansjon. Sparer maks i IPS. 1500 kroner i Skagen Select 60, 375 kroner i Skagen Vekst og 375 kroner i Skagen Komtiki. Og setter inn 900 kroner hver måned til Storebrand Framtid står det 50B.
På disse kontore har jeg til nå sammen 521 000 kroner. Jeg er snart 59 år og ønsker å gå med pensjon så tidlig som mulig. Har AFP lønnet seg for meg å fortsette med denne sparingen, eller bør jeg endre på noen av disse fondene? Ja, det kan nok lønne seg å fortsette sparingen, selv om du, nei, unnskyld, særlig da, om du betaler formue-skatt. For det kan det jo være at du gjør. Fordi IPS-beløp, altså det du setter inn på en IPS-konto, det er jo faktisk fritatt for den skatten.
Men dette er kanskje penger som ikke skal tas ut før du bygger 67. Det er jo mulig. Og ja...
Det er sannsynligvis mest aktuelt for deg å starte uttak av AFP før IPS-en. Det er vanligst å gjøre det, så det kan fortsatt være svært mange år med IPS-sparing. Husk at utbetalingene må i ukanspunktet strekkes ut over minst ti år, og skal vare til du er 80. Så må du selvfølgelig se dette også i sammenheng med din øvrige pensjonssparing. Men er du for eksempel offentlig ansatt,
Da har du en pensjon med veldig lav risiko, det er jo en så å si en garantert pensjon. Eller du er privat ansatt og har valgt lav risiko på innskuddspensjonen din, ja da kan du ta høyere risiko på din frie sparing. For fondene du har valgt er summert opp til sammen ca. 60% i aksjefond og 40% i rentefond.
I tillegg så har disse fondene du nevner, de har en relativt høy årlig kostnad. Det er ikke urimelig høy akkurat, men jeg tror du kan velge både billigere og bedre ved å ha alt i et fond som Storbanen Allemarkederindeks, eventuelt 20% i Storbanen Kortkredit IG.
Når det gjelder de siste 900 kronene som du lurer på, så kan du for så vidt også følge samme fordeling for de pengene som IPS. Men skal du starte uttak av pengene, altså de pengene som ikke står i IPS-en, mye tidligere enn de som er fastlåst i IPS, så kan du for så vidt bare beholde storbanen frem til 50 kroner.
for de der nye underkornene. Bra, da var vi ved vei sende ved denne høsteferie spesialepisoden av pengerådet. Vi er tilbake igjen neste torsdag med en ny episode av pengerådet, men allerede tirsdag så kan du få høre på at Halgeir svarer på spørsmål. Da må du ha et podd med avdmang, men det synes jeg du skal unne deg nå. Det er mye annet morsomt der også. Så unn deg podd med avdmang, så snakkes vi over helgen. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Hei, det er Linn Skåber her. Og jeg heter Nils Brenna, og vi er endelig tilbake med ny sesong av podcasten vår, Folk flest. Ja da, og i denne podcasten, Nils, så skal vi to, sammen med masse gøy gjester, finne ut hva som er typisk for oss nordmenn på godt og vondt og rart. Det stemmer, og hvor kan folk høre denne podcasten da, Linn? Hyggelig at du spør. Folk flest hører du bare hos Podmy.