De som jobber i staten og kommune kan ofte ta noe høyere risiko i den private pensjonssparingen.
Fordi offentlig pensjon er forhåndsbestemt og skjermet for børsrisiko, i motsetning til innskuddspensjon i privat sektor.
Hvis du kjøper enkeltaksjer med fokus på stabile utbytteselskaper, ender du ofte opp med de samme aksjene som du allerede eier indirekte gjennom utbyttefond.
Advarsel mot skjult duplisering i porteføljen.
Man finner den balansegangen mellom lønn og utbytte fra eget AS, og den ligger ofte mellom 700 000 og 850 000 kroner.
Optimalisering av lønntak med hensyn til skatt og folketrygd-opptjening.
Selv om du må betale tilbake skattefordelen ved uttak fra BSU, har du fått et rentefritt lån av staten og tjent mer enn på en vanlig sparkonto.
Trøsten for den som må ta ut BSU-penger uten å kjøpe bolig.
Deleie kan være en vei inn på boligmarkedet der BSU-pengene kan dekke egenkapitalen.
Nevner OBOS deleie som eksempel der man kjøper halvparten og utbygger eier resten.
Påstande
Det kommer spørsmål- og svarepiser av Pengerådet hver torsdag gjennom hele juli, og vanlige episoder er tilbake i starten av august.
Det er en såkalt sweet spot for lønntak fra eget AS på mellom 700 000 og 850 000 kroner.
Basert på skatteregler om folketrygd, fradrag og trinnskatt.
Taket for opptjening i folketrygden er 7,1 g.
Trinnskatten stiger med 13,6 prosentpoeng fra ca. 700 000 kroner i inntekt.
Ved en lønnsinntekt på 850 000 kroner blir skatten ca. 250 000 kroner, med marginalskatt på rundt 40 %.
Utbytteskatten er 37,8 prosent.
Ved uttak av 520 000 kroner i lønn blir skatten 120 000 kroner, og man sitter igjen med 400 000 kroner netto.
BSU-penger er låst til boligformål og må brukes til å kjøpe eller pusse opp bolig.
Ved uttak fra BSU uten boligkjøp må man betale tilbake den skattefordelen man har fått på innskuddene, men beholder rentene.
Rentene på BSU-konto ligger på et høyere nivå enn på en vanlig sparekonto.
OBOS tilbyr deleie der man kjøper halvparten av boligen mens utbygger eier resten, med mulighet til å kjøpe seg inn mer senere.
Ansvarlig redaktør for podkasten er Gard Steiro.
Loader
God sommer! Hver torsdag gjennom hele juli kommer det en spørsmål- og svareepisode av Pengerådet. Vi er tilbake igjen med vanlige episoder igjen i starten av august. Husk at du kan høre Halgeis svare på spørsmål fra dere lyttere hver tirsdag eller kjøret på podden.
Oboi lurer på følgende. Hei, jeg har 210 000 som skal investeres på en investeringskonto, Cero. Jeg har noen tusen aksjer i vår energi fra før. Se for meg å fordele noe av disse pengene i aksjefond og noe i enkeltaksjer.
Fondsfinans utbytte pluss fondsfinans global utbytte er fondene jeg tenker på, og når det kommer til aksjeposten er jeg noe mer usikker. Men ønsker å spre litt på tvers av forskjellige sektorer. Gjerne noen som er stabil og betaler jevnlige utbytter. Jeg er 40 år og bruker dette som privat pensjonssparing i tillegg til det jeg får fra jobben. Har stabil fast jobb i staten.
Har du noen tips, aksjetreder Kvartsheim? Ja, for det er en litt viktig opplysning som du kanskje ikke tenker på nødvendigvis i utgangspunktet, at den har en statlig jobb. Fordi med en jobb i staten så har du en pensjonsordning som er mer skjermet for børsrisiko enn en person som jobber i privat sektor og gjerne har en såkalt innskuddspensjon. Du kan jo ikke selv...
eller velger risikoen i en offentlig pensjon, den er forhåndsbestemt av pensjonsleverandøren. Og i og med at den er knyttet til en gitt utbetaling, så velger ofte pensjonsleverandøren mye lavere risiko for de pengene her, enn kanskje den ville selv gjort, hvis den hadde hatt en innskuddspensjon i privat sektor.
Derfor kan du ta noe høyere risiko i privat pensjonssparing. De som jobber i staten og kommune kan ofte ta noe høyere risiko i den private delen, altså den som går utover folketrygt og offentlig pensjon. Hvilke enkelaksjer du skal velge, det er litt vanskelig å være konkret på, men hvis ideen er å ha stabile selskapet, som har god utbyttepolitikk,
så vil du vel ha en ganske øverlappende portefølje med de to fondene som du nevner, tenker jeg. Kan det fort være, hvis du skal basere deg på norsk og nordisk aksje, at du kjøper omtrent de samme som du allerede eier indirekte gjennom disse to fondene, selv om det er klart at dette har litt å si hvor store...
andel du kjøper enkeltaksjer for versus hvor stor andel du har i fondene for selv om for eksempel fondsfinansutbytte er mer konsentrert enn mange andre fond spesielt indeksfond så har de jo en del av en del av investeringene sine i kanskje noen av de samme aksjene som du tenker på så jeg ville
kanskje da heller gjort om valget litt ved å for eksempel ha et ordinært globalt fond enn da et globalt utbyttefond. Altså, med andre ord, kan gjerne ha et fondsfinansutbytte, det er jo primært investert på Oslo Børs, men jeg er litt usikker på om du trenger da i tillegg et globalt utbyttefond, om du ikke heller bare kunne valgt et vanlig globalt fond.
Neste spørsmål er fra en som er anonym. Hanne Lund skriver «Hva blir årlig skatt dersom jeg slutter å jobbe 50 år gammel? Jeg har et årlig forbruk på ca. 400 000, har ingen gjeld, og jeg lurer på hva jeg må hente ut av mitt AS dersom jeg slutter å jobbe for å dekke eget forbruk og skatt».
Takk skal du ha.
I dag tar Ardu ut lønn på ca. 800 000 kroner. Det høres fornuftig ut.
Det er jo gjerne et kallet sweetpot spotter, noe sånt, når det gjelder uttak av lønn fra et eget AS, på mellom laket sier 700 000 til 850 000. For du kan jo nok ta ut noe mer enn 800, kanskje om 850, fordi at
Hvis du går utover det, så får du ikke noe videre opptjening i folketrygden. Da når du er tak, det er vel 7,1 g som er tak i folketrygden, så det er fornuftig for så vidt å ta ut så mye lønn at du i hvert fall får utnyttet den rettigheten, altså opp til 7,1 g.
I tillegg når du tar opp en i størrelsevalgten 700-850 000 så får du også fullt utnyttet av disse automatiserte fradragene vi har i skatten vår, nemlig for lønnsmottakere, nemlig minstefradraget og personfradraget. Og ikke minst så har du jo en, du får noe begrenset trinnskatt altså marginalskatten stiger jo mye spesielt etter
700 000, den såkalte trinnskatten. Dette er jo ulike nivåer, men ifra med ca. 700 000, så stiger de jo med 13,6 prosentpoeng. Så det er absolutt fornuftig å ikke ta ut alt for mye herfra. Så er det sånn at hvis du da tar ut 850 000 i inntekt, så får du ca. 250 000 i skatten og sånt.
Det betyr da at du sitter igjen med netto, ja, det blir vel 600 000, og det er jo godt over de 400 000 som du tenker du kan leve for. Du har et forbruk for 400 000. Marginalskattene på det uttaket, altså hvis du tjener 850 000, er vel rundt 40%.
Og hvis målet er å treffe nøyaktig på 400 000 nettom,
Altså, du skal sitte igjen med akkurat det som dekker forbruket ditt i år. Ja, så er det forsovet nok å ta ut 520 000. Da er skatten 120, og du sitter igjen med 400. Men jeg ville nok tatt ut noe mer av disse grunnene jeg nevnte, altså spesielt det med folketrygden. Grunnen til den gjør dette, så er jo at den måler jo da
lønnene tar ut versus det som blir igjen i AS som man senere kanskje tar ut også, men som man betaler utbytteskatt på. Utbytteskatten er jo 37,8, sånn at hvis du tar ut fryktelig mye i ren lønn, så er du plutselig oppe på
3-4-40 prosent i skatt på siste kroner, så du ser at det blir litt ulønnsomt, verksom man heller tar det ut som utbytte. Så man finner den balansegangen der, og den ligger ofte for mangens vedkommende, altså mellom 700 000-850 000 kroner.
Neste spørsmål. Handel Hun skriver, hei, jeg sitter med en BSU i underkant av 175 000 kroner. Jeg får ikke gjort noe med det da jeg er 41 år og enslig, og boligprisene i byen jeg bor i er så høye at det bare forblir en drøm. Er det noe annet jeg kan gjøre med de pengene slik at de kommer til nytte? Noe egen bolig virker utopisk, med mindre jeg kjøper en fallferdig rønne ute på landet, noe som er helt uaktuelt.
Ja, altså disse pengene her er jo i utgangspunktet låst til det vi kaller boligformål, og da må det enten brukes til å kjøpe eller pusse opp en allerede kjøpt bolig. Men hvis du da ikke har muligheten til å komme deg inn på boligmarkedet, så blir jo den konton stående litt sånn på perrongen, ikke sant?
Det er jo sånn at du kan jo ta ut dette beløpet. Det er ikke fullstendig låst. Men ulempen er at du må betale tilbake det skatteforlaget du har fått på innskuddene dine. Du sier at du har 175 000 på konto, og la oss anta at det kanskje var 150 000 i opprinnelig innskudd, fordelt kanskje noen år, kanskje 10 000, noen år, 20 000 og så videre. Og så har du kanskje underkant av 25 000 i renter.
Rentene beheller du jo. Så må du jo betale tilbake de 30 000 du har fått i skatteforlag. I alle fall hvis de siste årene hadde det bare vært 10%, men la oss si at du sluttet å betale inn for 2-3 år siden, og det fortsatt var 20% skatteforlag, så hadde du kanskje fått 30 000 i skatteforlag. Da må du tilbakebetale de pengene.
Men du har jo, altså, og det kan jo være surt for all del, men trøsten her er for så vidt at du har jo da tjent mer på BSU-kontoen
enn du ville ha tjent på å ha de på en ordinær sparkonto. Fordi at rentene ligger jo på et mye høyere nivå, har låget enda høyere relativt sett til en vanlig sparkonto. Og så har du også tjent rentepenger på skattefordraget, som du da betaler tilbake. Altså du har fått et gratis lån av staten, så selv om du betaler tilbake lånet, så har du ikke betalt noe
rente på de, og da har du også fått renteintekter på dette. Så er det jo, du sier at du får ikke gjort så mye med deg pengene, men
Kan det være, altså jeg vil i hvert fall anbefale deg at du kikker litt på noen av de alternativene som fortsetter lavere engangbetal, for eksempel deleie. Der er det jo flere, både utbyggere og selskapet som tilbyr det man kaller deleie, blant annet OBOS-deleie, der en kjøper selv
halvparten av boligen mens utbygger, for eksempel Hobos, eier resten og så kan du eventuelt kjøpe deg inn mer senere og da kan jo kanskje det du har på BSU-kontoen pluss litt til, dekke engapitalen slik at du får kjøpt deg en bolig også her i Oslo
Det var denne ukens episode av Pengerådet. Vi er tilbake neste torsdag med nye spørsmål og nye svar. Det er vi gjennom hele juli, og så er vi tilbake med ordinære episoder igjen i august. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.