Podkasten diskuterer investering og sparing, inkludert spørsmål om hvordan håndtere 270 000 kroner med ulike økonomiske hensyn.
04:21
Spar langsiktig med lavrisikofond og vurder globale indeksfond med fokus på Europa og Asia i usikre tider.
08:02
Europeiske aksjer vil stige i verdiforhold til amerikanske, og utbyttefond gir valutasikring hvis man ønsker mindre avhengighet av dollar.
14:33
Fokuser på lav risiko og juster aksjeandelen etter boligkjøp, og vurder nøye før investering i avviklingsaksjer.
21:20
Diskusjonen om investeringsstrategier og optimal fordeling av fondskapitaler i lys av fremtidige skatteforpliktelser.
Transkript
Poeng
Globale indeksfond er ikke statiske fond, de er dynamiske – hvis Europa får større verdi enn amerikanske aksjer, vil andelen amerikanske aksjer automatisk synke i fondet.
Viktig poeng for å roe ned bekymringer om at globale indeksfond blir «låst» til USA.
Det er en utstrakt misforståelse at et utbyttefond har investert mest i de selskapene som gir høyest utbytte.
Utbytte er ifølge podkasten mer et salgbart ord enn en presis investeringsstrategi.
Norske og nordiske utbyttefond gir en gratis valutasikring, fordi du eier andelene i norske kroner.
Et praktisk argument for de som ønsker mindre dollareksponering.
Det er ikke nødvendigvis så mange trygge havner for en urolig verden.
Selv Asia og Europa rammes indirekte av geopolitiske hendelser som økte oljepriser.
Planer om å kjøpe større bolig blir ofte skrevet tidligere i tid enn folk tror – sannsynligheten er høyere for at det skjer om tre år enn om seks.
Erfaring fra boligmeglere, brukt som argument for lavere risiko i sparingen.
Det er aldri vært smart å kjøre hjem første påskedag – kjør heller andre påskedag.
Humoristisk råd fra avslutningen av podkasten.
Påstandar
Den anonyme lytteren har 270 000 kroner på en fastrentekonto med 4,71 prosent rente, bundet til 1. mai.
Lytteropplysninger i spørsmål og svar-spesial.
Den anonyme lytteren er 28 år gammel, har bolån på en leilighet med samboer verdt ca. 3 millioner kroner, og lånet er innenfor 60% (angitt som «68%» i transkriptet, trolig 60%).
Lytteropplysning; tallet kan være feil transkribert.
Den anonyme lytteren har et studielån på 700 000 kroner og samlet årslønn på rundt 1,2 millioner kroner.
Lytteropplysning.
Man kan normalt ikke låne mer enn fem ganger inntekt, og da skal man trekke fra andre lån som studielån.
Gjeldsreglene (lånsforskriften) i Norge.
Fondsfinans Utbytte har gjort en såkalt soft close ved å legge et veldig høyt kjøpsgebyr på rundt 5 prosent.
Om spesifikt fond; kan sjekkes mot fondets vilkår.
Fondsfinans Utbytte og Heimdal Utbytte nevnes som favorittfond, Sparbank 1 Utbytte for mer Europa, og Fondsfinans Norden Utbytte for Norden.
Anbefalinger i podkasten.
En kvinnelig lytter på 44 år har serielån med effektiv rente på 4,86 prosent og 1,6 millioner kroner igjen i boliglån.
Lytteropplysning.
Man kan få rundt 4,5–4,8 prosent rente på sparekonto.
Rentenivå angitt i podkasten; tidsspesifikt.
Man får ingen skattefordel med BSU hvis man allerede eier bolig sammen med andre, selv med ulike eierandeler i skattemeldingen.
Skatteregel for BSU.
Renten på BSU er i mange banker over 6 prosent, og den er fullstendig risikofri.
Angitt som tidsspesifikt nivå.
2020 Bulkers, et selskap knyttet til Tor Olav Trøim, skal gjennomføre en styrt avvikling og utbetale overskytende etter gjeld til aksjonærene.
Kan sjekkes mot selskapets meldinger til børs.
Roy får utbetalt ca. 2,3 millioner kroner etter oppkjøp av Rana Gruber.
Lytteropplysning.
Man kan komme opp mot 38 prosent skatt på gevinsten ved salg av aksjer utenfor aksjesparekonto, med reduksjon gjennom skjermingsfradrag.
Beskattning av aksjegevinster i Norge.
Opptil 800 000 kroner nevnes av en lytter som har Odin Norge som eneste fond.
Lytteropplysning; transkriptet sier Odin Norge, men senere omtales Odin Norden.
Fra en aksjesparekonto kan man ta ut hele det opprinnelige innskuddet pluss opparbeidet skjermingsfradrag uten å betale skatt.
Skatteregel for aksjesparekonto.
Skjærtorsdag var ifølge tradisjonen dagen da nattverden ble innstiftet, det var fotvasking, og Judas forråde Jesus, fulgt av kamp i Getsemane før Jesus ble tatt til fange.
Religiøs/historisk fremstilling lest fra internett i podkasten.
Denne podkasten er fra VG, og ansvarlig redaktør er Gard Steiro.
Kreditering ved episodeens slutt.
Lastar
Da, Halger, var det påske, og vi har laget, som lovet tidligere, en spørsmål og svar spesial som nå går ut på skjærtårsdag. Hvor er du egentlig nå, hvis du skal se litt frem i tid? For vi kan vel røpe såpass at dette er spilt litt på forhånd. Ja, det kan vi. Du, nå sitter jeg sånn synes på Sørlandet, på Ytta. Jeg tror jeg tar en Sørlands...
en kystpåske denne påsken. Litt sånn snikkskrytt kan du, når du sitter med hytter på hvor det enda skulle være, om du skulle velge fjellet eller sjøen, så velger du altså sjøen. Jeg tar fjellet. Vi skal ha en liten tur på fjellet først. Ja, men da kan vi kjøpe fjellet også. Nei, det er sånn er det, rett og slett. Vi skal som sagt svare på en del spørsmål som har kommet inn, og vi klinker bare til det. Er du klar? Ja.
Han eller hun er en som ønsker å være anonym, og det skal jo den personen få lov til å være. Spørsmålet er som følger. Takk for en fantastisk hjelpsom og informativ podcast. Takk for det, mister eller missis anonym. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre med noen penger. Jeg for tiden har stående på en fastrendekonto med 4,71 prosent rente.
Disse er bundet til 1. mai. Det er ca. 270 000 kroner. Jeg er 28 år gammel og har bolån på en leilighet med samboer. Den er verdt ca. 3 millioner. Lånet er innenfor 68%.
Vi vil gjerne kjøpe hus etter hvert, sannsynligvis til 5 eller 6 millioner, og har ingen ytterligere sparing til dette. Jeg har et sudlån på 700 000 kroner. Vi har en bil som er nedbetalt og ønsker å kjøpe en bil til i løpet av det neste året. Vi har en samlet årslønn på rundt 1,2 millioner kroner. Jeg lurer på om jeg bør sette de 270 000 kroner i fond, betale ekstra på bolånet, eller fortsette å ha det på fast rentekonto og fortsatt høy rente.
Jeg ønsker ikke å bruke disse pengene på bilkjøp, da de er ment til å være for langtidssparing. Klarte du å henge med helt til slutt, Dag-Eir? Jeg tror det. Altså, bare for å oppsummere litt her, egenkapitalen i boligen dere ligger på cirka en million. Så er det nok, hvis du tenker på neste boligkjøp, så vil jo noen av pengene forsvinne i kjøpskostnader og salgskostnader for den gamle boligen.
Men likevel, altså om dere skal kjøpe et hus til 6 000, så har dere allerede sånn cirka 15-16% enkapital, som jo da er godt over kravet på 10%.
1,2 milli inntekt, ja, 700 000 studielån, da er dere akkurat på grenser når det gjelder gjeldsgraden, for det er jo det andre litt strenge kravet når det gjelder hvor høyt lån man kan ta. Kan ikke låne man fem ganger inntekt da, og da skal man også trekke fra andre lån du måtte ha, som for eksempel studielån, du har ikke bilån. Så
Det er jo sånn at der er jo dere akkurat nå, og de neste årene, så på den ene siden så vil dere jo betale ned lån, og de øker jo for så vidt egenkapitalen, men samtidig så øker boligpriserne, og så tenker vi, ja, men det er jo bra, nei, det er ikke nødvendigvis, fordi at de øker selvfølgelig også på det huset som dere ønsker å kjøpe, og
Så relativt sett så øker det jo altså hvis neste bolig er mer verdt, så vil det jo nominellt sett være en større kroneøkning på neste kjøp enn det du har. Så dette kan med andre ord gå begge veier.
Likevel, jeg tror det å trygge egenkapitalen dere kan være både viktig og riktig. Jeg vet jo ikke om huskjøpet skal være om to eller seks år, det skriver det ikke noe om. Så svaret der på hva det skal gjøre med pengene henger jo selvfølgelig sammen med det. Men hvis vi snakker om tre til fire år, så vil jeg nok ha tatt ganske lav risiko på pengene. Ja.
Kan selvfølgelig vurdere fortsatt fastrent innskudd. Akkurat nå synes jeg ikke de satsene er så gode, men det kan og kanskje bli noe økning om noen ganske få dager eller uker. Hvis vi ser veldig sånn kortsiktig på, det handler litt om innkjøpspriserne til bankene, men
Jeg vil nok sagt, for du skal tross alt ha det seg noen år på konto, de 270, valgt et likviditetsfond. Det er rentefond med lavest mulig risiko. Eventuelt da, hvis du ønsker å ta litt mer risiko, hatt broparten i et rentefond, altså et likviditetsfond, typ sånn 70-80 prosent, og kanskje rester den i et globalt indeksfond, altså dagsjefond, litt risiko på de siste 20-30.
kanskje 30 prosentene, men ikke noe annet, det vil jeg ha sagt. Vi dundrer videre, vi, Halgeir, til en person som igjen ønsker å være anonym, og vi får la Handelund få lov til å være det. Det er to spørsmål. Første spørsmål er, jeg er interessert i å begynne å spare langsiktig i utbyttefond. Hvilke utbyttefond regnes som de beste? Og
Med bakgrunn i uroligheten i verden, og spesielt med bakgrunn i Trumps ville handlinger. Hva tenker dere om globale indexfond? Bør man dreie sparingen over i fond med dekning mer mot Europa og Asia for eksempel?
Kan du begynne med spørsmål 1 eller spørsmål 2? Fritvalg, Gavir. Ja, spørsmål 2 kanskje. Det er jo en klassiker til glede for nye lyttere av dette som har plaget oss de siste årene. Hva skal vi gjøre når vi sparer langsiktig med de rett og slett viljekrumspringende til Donald Trump? Når man da tar hensyn til tross alt at
så mye av global aksjefond generelt og global indexfond spesielt har selskapet som er børsnoteret i USA og blir påvirket både av dollarsvingninger men også Trumps ville handlinger som det står.
Nå er det jo sånn at de villehandlingene, de får jo også konsekvenser for andre land, når han for eksempel som nå, sammen med Israel, og for all del, det kan godt være at konflikten i Iran er kommet ned på et roligere gir når denne podcasten publiseres. Dette endrer seg jo fra dag til dag, men
Den konflikten i seg selv rammer jo spesielt asiatiske land, asiatiske børser og fond med andeler i asiatiske selskaper. Det faktiske amerikanske selskapet i større grad var skjermet for den børsuroen egentlig, selv om de også ble i hvert fall indirekte sett truffet av det.
Fordi blant annet økt oljepris er spesielt ugunstig for Asien.
Så det er jo ikke så mange trygge havner for en urolig verden, nødvendigvis. Og jeg tenker jo som så da, som jeg har gjort lenge, at globale innektsfond er jo ikke statiske fond, de er dynamiske, sånn at hvis det nå skulle skje, og det er et veldig stort vis her, at det amerikanske selskapet blir mer rammet av kjøkkenet,
Trumps politikk enn europeiske eller asiatiske. Tross alt har dette ført til endringer i måten investorer og myndigheter tenker på Europa som arena. De kanskje må trygge seg selv mer ved å utvikle både europeiske teknologiselskap og ikke minst europeiske våpenindustri og industri ellers. Ja, så vil jo da et globalt indexfond
Hvis det skjer at Europa får større verdi hos amerikanske aksjer og mindre verdi, så vil dette også skje i et globalt indexfond, ved at andelen amerikanske aksjer automatisk synker og europeiske aksjer stiger. Så du blir jo med på dette om en, med en liten forsinkelse, hvis du fortsatt har et globalt indexfond.
Når det gjelder spørsmål 1, så er det relatert til spørsmål 2 på den måten at hvis du likevel ønsker å trekke deg litt tilbake fra denne uroen, og ikke minst være mindre avhengig av dollar, så er du i og for seg utbyttefond smart, og spesielt de norske eller nordiske utbyttefondene, for du får en gratis såkalt valutasikring, fordi du eier i hvert fall andelene i stort sett norske kroner da.
jeg skal ikke si om det er et bedre grep enn å eie et globalt innektsfond, men gitt at du ønsker utbyttefond, så får du da med den valutasikringen, kan du si, på kjøpet, selv om de fondene du faktisk eier aksje i, de er jo selvfølgelig eksponert for amerikanske dollar. Men bare for å, liksom, han er interessert, eller hun er interessert i å spare i langsiktig utbyttefond, og hvem er det som er best? Altså for det første, man må definere litt hva et utbyttefond er, fordi
Fondene selv har jo definert dette, men det tror jeg handler mer om at det er et salgbart ord, utbytte. Ikke nødvendigvis akkurat. Det er ikke nødvendigvis sånn at et utbyttefond har investert mest i de selskapene som gir høyest utbytte. Det tror jeg er en sånn utstrakt misforståelse med disse utbyttefondene.
Det er ganske stor variasjon egentlig på de aksjene de faktisk eier også. Men hvis du kan ha en slags fellesnemner, så er det vel at disse selskapene gjerne har ganske, i større grad enn andre selskaper, på for eksempel Oslo Børs eller Nordisk, stabilt
Jevn inntjening og ikke minst øveskudd. Og ja, gjerne også stabilitet i utbyttebetalingene, men det er ikke det som nødvendigvis er hovedfaktoren her. Men dette er det vi gjerne også kaller verdiaksja. Lite gjeld, god balanse, sunn balanse vil ikke gi utbyttebetalinger.
Den største avkastningen, når rentene faller, eller investorene igjen ser på vekstselskapet, teknologi og så videre, for dette er liksom mange av børslokomotivene, eller i hvert fall de litt kjedelige selskapene som disse har fulgt med, typisk sparebanker, enkapitalbevis, DNB, det kan være Equinor, Jara, mye, gjerne finans, mye forsikring.
Hvis vi kan trekke frem enkelt fond her, så er det to av mine favoritter, Fondsfinansutbytte og Heimdalutbytte, som er blant de. Nå må jeg påpeke at Fondsfinansutbytte er egentlig for alle praktiske formål stengt.
Vi har gjort en såkalt soft close ved å pålegge fondet, eller kjøpe han et veldig høyt gebyr. Betaler jeg tror jeg 5% hvis jeg skal kjøpe det fondet. Så da er det, da starter de såpass langt bak, når du må uttrasse med 5% kjøpsgebyr, når du kan kjøpe andre fond gratis, at det sannsynligvis ikke vil lønne seg. Og grunnen til at jeg har gjort dette er et sett for å trygge litt mer avkastningen til de eksisterende aksjonærene, for dette fondet ble så fryktelig populært,
Og tross alt, investeringsuniverset er nok så avgrenset når de i første rekke skal investere i brusler og børs, og i stabile selskaper. De har en viss policy på hvilken type selskap de investerer i, at fondet etter hvert blir så stort at det kan ikke på en måte ratte seg akkurat sånn som det ønsker. Så det er forstengelig i praksis for nykjøpere. Men jeg vil trekke frem Heimdal-utbytte som et fantastisk godt fond. Ikke
så lang historikk, så vi skal ta et lite forbehold der, men forvalteren har jo veldig lang historikk og har gjort det godt i andre tilsvarende foran tidligere, blant annet langkreditutbytte. Vil du ha mer Europa, går da for Sparbank 1 utbytte.
Det er mye skandinavier, men også noen europeiske utbytteaksjer, og er det mer kin på Norden, Fondsfinans Norden Utbytte er jo et svært godt fond, og som har noe av de samme forvalter, eller forvaltingspraksis som Fondsfinans Utbytte.
Vi går til, vi nærmer oss faktisk et eller annet form for navn her, men nå skal vi få hørt om etter alder og kjønn på neste som er sendt inn spørsmål, en kvinne på 44 år. Og hun skriver, jeg har betalt inn 100 000 kroner ekstra på boliglånet en gang i året de siste to årene.
Nå lurer jeg på om jeg heller bør betale inn 10 000 kroner de månedene jeg klarer det, i stedet for å spare opp og betale et større beløp. Jeg har serielån med effektiv rente på 4,861 prosent og 1,6 millioner kroner igjen i lån. Rentemessig utgjør nok ikke dette noe særlig forskjell. Hvis for eksempel alternativene er punkt 1, betale 100 000 kroner,
delt på 12 måneder, eller to da, betalt 100 000, men på slutten av året, så er det jo
Vanligvis vil jeg si alternativ N som er mest lønnsom, fordi du starter nedbetalinger, eller ekstra betalinger, tidligere, så du får med rentepengene raskere, kan du si. Men du har jo allerede en ganske låg boligrente, og kan nok få 4,5-4,8 prosent på sparkonto hvis du samler opp disse pengene før rentepengene.
du gjør en sånn engangsbetaling. Så det er sånn sett ganske marginalt bedre for deg å dele opp denne summen i 12 enn å betale ut på engang. Nå, Holger, er du klar for et navn? Ja, endelig. Marte, hun skriver Hei, jeg og min samboer skal spare 50-60 000 kroner i måneden de neste 4-5 årene for å bruke som engapital til en større bolig. Hvordan bør pengene investeres, lurer Marte på. Ja, Marte, altså
Du bør ha relativt lav risiko. Jeg tenker jo at det er jo sikkert viktig for dere å trygge denne egenkapitalen. Denne egenkapitalen er ikke bare penger som dere kan vente på hvis markedet faller brått i denne perioden. Og derfor mener jeg at aksjeandelen bør være lavere enn ellers. I tillegg så er nok både min og
erfaringen gjerne til veldig mange boligmeglere at sånne planer de skives nok ofte heller tilbake enn frem i tid, altså på den måten at sannsynligheten for at dere kjøper noe større er høyere at vil skje om tre år enn om seks år så det er jo litt i bakhovedet mitt også altså
viktigste. Alt av BSU bør selvfølgelig fylles opp hvis den muligheten fortsatt eksisterer. Dere får jo ikke noe skattefordrag her, fordi at dere har jo allerede eiet, eller det eier allerede en bolig. Skal det sies at hvis det var slik at den boligen sto på bare en av dere, så ville den andre personen kunne få skattefordrag for BSU-pengene. Men, hvis
Hvis dere eier dette sammen, og det spiller ikke noen rolle om for eksempel du eier 95% og han eier 5%, ingen av dere får skatteforlag så lenge det er i skattemelding oppført med en eierandel i bolig. Men eier dere bolig sammen, så er jo likevel renten på BSU veldig god. Den er jo i de fleste banker, eller i hvert fall mange banker, over 6%, og den er fullstendig risikofri.
så er det noen banker som også har en såkalt BSU 2.0 med veldig god rente.
Så sjekk om det er tilfelle med dere bank. Utover det, så vil jeg nok ha hatt kanskje 60-80% med lav risiko, og 20-40% i type brede aksjefond, for eksempel globalindeksfond. Det er lite vits egentlig med et likviditetsfond. Hvis dere fortsatt har boliglån, da vil jeg heller bruke den andelen til ekstra nedbetaling av boliglånet, siden det tross alt skal få dere nytt lån etter hvert.
For eksempel, 40% nedbetaling av boliglån, 20% et globalt obligasjonsfond med å forvente noe høyere avkastning enn et likviditetsfond, 20% høyrentefond, og de siste, kanskje 20% i et globalt indeksfond. Ja, det er noe høyere risiko, og jeg vil ikke affasjere at den andelen er høyere.
hvis dere skal ha ut pengene om en fire års tid. Vurder gjerne også om det skal justere denne risikoen ned når det er gått et par år, at dere altså går opp på for eksempel nedbetaling av boliglån og ned på andelen som er i aksjemarkedet.
Vi holder oss i navneverdenen. Vi går til Signe som skriver «Hei, jeg sitter på en del aksjer i 2020 Bulkers som er en del av min langsiktige utbytteportfølje. Nå selger de alt av skip og skal opphøre og fordele utkapitalen på aksjonærene hvis jeg har skjønt det riktig. Kan du forklare meg hva som skjer med oss som aksjonærer dersom vi ikke selger oss ut nå? Og burde man selge seg ut i forkant? Hvilke faktorer burde vi eventuelt vurdere for å konkludere med hva man selv burde gjøre?»
Denne situasjonen har jeg ikke vært borte i før, og jeg synes det er vanskelig å lese seg klokere. Og i og med at hun sitter på all disse aksjene, så burde hun kanskje flyttes av på en sofa, eller en stol, eller? Ikke sant. Neida. Du skal bestemme opp senden du har, kjenner jeg. Men det er ikke rart at du ikke har vært i denne borte situasjonen før for den. Den oppstår ikke så veldig ofte, den oppstår av og til. Og det er noe...
Noen investorer, eller noen, dette er vel Trøym, sitt selskap Trøym, muligens, han er jo veldig aksjonær, hvis han ser at de har gjort gode dealer, og det er bedre å selge seg ut av de dealene eller avtalene, i stedet for å gå over i en sånn eiefas, og dette tror jeg handler om mye nykjøpt eller nybygd skip,
så vil han til gode se aksjonærene i stedet for å på en måte sitte der og ruke på hver eier. Og det synes jeg er veldig bra. Men jeg kjenner ikke alle detaljene. Jeg vet at 20 Børkers skal få ta en såkalt styrt avvikling og skal utbetale det øverskyttende etter gjeld som utbyttet aksjonærene.
Men jeg kjenner ikke alle detaljer i din deal, så jeg må ta forbehold av det. Men i utgangspunktet skal han jo da i et perfekt marked komme likt ut om han selger aksjen i dag, sammenligner med å bli sittende og motta et sluttoppgjør ved avviklingen av selskapene.
Men så kan det være forhold, for eksempel knyttet til beskattning av utenlandske aksjonerer, at de har en annen type skatt av utbytte og sluttoppgjør enn norske, som gjør at det kan lønne seg å agere annerledes. Ikke nødvendigvis med å sitte, men kan være det. Men i utgangspunktet bør spørsmålet på en måte koke ned til, ville du kjøpt
disse aksjene i dag, kun for å få utbyttende fremover.
Det er jo det som er det sentrale. Du kjøper jo et selskap under avvikling som skal gi en gitt utbetaling fremover. Og hvis svaret på det er nei, så vurderer selgeren. Hvis svaret er ja, så kan det være lønnsomt å sitte. Så dagens aksjekurs er jo basert på en nåverdi, en beregnet verdi av de fremtidige kontantstrømmene, altså av salgene eller utbetalingene.
Men samtidig så kan det jo være såpass mange aksjonører som ikke vil vente så lenge
at det blir press på kursen i dag, slik at den som vanlig investor vil komme og bære ut av det ved å vente. For eksempel kan det tenke seg at andre aksjonærer har en ganske høy rentekostnad ved å vente og trenger pengene nå, eller et sett at de finner det mer lønnsomt å investere pengene andre steder, i stedet for å vente lønnsomt.
på en sannsynlig sikker utbetaling. Så stikkordet her er jo din og andre investorer sine alternativ kostnader og hvor høy den eventuelt er.
Jeg vet jo ikke om dette er tilfelle med dette selskapet, altså om det er den samme dynamikken i det, men i prinsippet så er det jo det som er det styrende, at du har en aksjonærgruppe her som kan ha litt ulike lønnsomhetskalkyler bak det ved å sitte eller ikke sitte, som gjør at det faktisk kan være lønnsomt å bli væren i selskapet.
Vi holder oss i navneverden, men vi bytter kjønn. Vi går til Roy som skriver Hei, vi får utbetalt ca. 2,3 millioner kroner etter oppkjøp av Rana Gruber. Har fra før investert i diverse fond og rentefond. Har litt fokus på fond som solide og stabile utbytteaksjer og er risikovillig med tanke på enkeltaksjer. Tips, motta smittak. Så vi får bare antatt at han vil lure litt på hva han skal gjøre med disse pengene.
Ja, og jeg vet jo ikke noe om Reusen Aldersparer og sånt, så jeg skal være litt forsiktig med anbefalingen her og anbefale heller en total gjennomgang som er med banken din. Men du sier jo, punkt 1, du er risikovillig, og da antar jeg, kan i hvert fall anta, at tidshorisonten er lang.
Og da på punkt 2 generelt basis, ikke punkt 2, men det er jo med det premisset at det er en lang tidsoverstand, så vil jeg jo gjerne anbefale for eksempel 75% globalt indeksfond, 15% framvoksende markederindeks, og da 10% global SMB på toppen. Der finner du både såkalt flerfaktorfond for, men også indeksfond for. Men som sagt, diskutere gjerne dette med banken,
Og et alternativ, hvis du er fornøyd med dagens fordeling av din sparing, er selvsagt å bare øke hvert fond og hver aksje du i dag eier, tilsvarende med salgsummen. Men jeg vet jo ikke helt hva totaliteten er her på resten av sparingen din. Husk også at opp til 38 prosent av denne salgsummen som du får,
sikkert med noe reduksjon med såkalt skjermesvardag, og ikke minst selvfølgelig de pengene som du opprinnelig investert i Rønnegruber. Den nettobeskattningen skal betales i skatt neste år.
så sett gjerne penger til det allerede nå. Selve skattepengene, de du skal betale, bør du sette allerede nå til sides, og gjerne for eksempel i likviditetsfond med lavest mulig risiko, for der ønsker du ikke å ta noe risiko, for de pengene er du nødt til å ha når skattefut og fogd skal ha de.
Vi skal til en, nå er vi tilbake i det anonyme verden, en stuer, eller en stuer, eller en stuer er vel liksom jobber på, er det sånn bagasjehåndtering? Ja, jeg tror det, på en grad det må være noe sånt, som stuerbagasje, eller at det bare er en som definerer seg som en stue. Ja, det kan også være. Det kan også være, hva vet vi? Men han eller hun, eller det, skriver, hvilke fond vil du anbefale nå?
Har Odin Norge nå, og den har falt ganske mye den siste tiden, så lurer på å bytte fond. Har ca. 800 000 til rådighet. Heidrann Kjell-Rell-Basjes, hvis det med den siste tiden mener, ja, de siste månedene, så skal han være litt forsiktig med å hoppe til et nytt fond, bare på grunn av at det som skjer...
med det fondet. For eksempel nå så har jo de fleste fond falt hit til i år, inkludert sikkert også Odin Norden da. Men hvis sparesanten er lang, og det er fem og helst over ti år,
og Odinoden er ditt eneste fond, så vil jeg uansett, tenker jeg, spart breiere og hatt mesteparten av aksjefondspengene i et globalt fond enn kun et nordisk fond. Og gjerne et globalt indeksfond med fremvoksende markeder, som for eksempel KLP Aksjeverden Index.
og ikke hatt, for det er sånn jeg nesten tolker det, at du har alle pengene i et nordisk fond, og der synes jeg blir litt spissa. Vi har det i en såpass liten region, selv om man ofte sier at Norden er et verden i miniatyr, så vil jeg nok ha største delen av dette i et globalt indeksfond i stedet for, hvis du har sparer og sånt som er lang nok.
Siste spørsmålet i denne kjærtårsdag spørsmål og svar spesial er hva er det egentlig som skjedde på kjærtårsdag, Halger? Neida, det skal vi ikke, for det husker jeg ikke. Det er så lenge siden. Glem det. Randi skriver Takk for en nyttig og interessant podcast. Jeg har et spørsmål om uttak av penger fra en aksje- og fondskonto, en såkalt AF-konto.
Jeg har rotet litt til og kjøpt fond med AF-kontoen når jeg burde ha benyttet aksjesparekontoen, som jeg også har kjøpt en del fond med. Nå trenger jeg en del penger og tenkte det var like greit å få tømt AF-kontoen og bite i det sure eple og betale skatten. Har du noen anbefalinger her? Jeg har inntekt, og med mindre veldig mye går over styr, så kommer jeg ikke til å tjene under inntektsrenten for skatt i overskuelig fremtid.
Ja, Rani, hvis du er sånn at du har en høy gevinst på denne AF-kontoen, altså aksjefondskontoen, som da
ikke har de skattemessige fordelene som en aksjesparkonto har, med at du kan bare bytte et fond og slippe skatten på det, frem til det tidspunktet du tar ut fondet og gevinsten fra kontoen. Ja, hvis du har sånn høy gevinst på denne kontoen, så vil jeg kanskje heller tatt de pengene du trenger fra aksjesparkontoen.
Da kan du jo tross alt ta ut hele det opprinnelige innskuddet som du satt inn på den kontoen, pluss opparbeide såkalt skjermingsfradrag før du må betale skatt. Og da behøver heller ikke uttaket være like stort som fra AF-kontoen din.
hvor du tross alt må betale noe av dette uttaket i skatt, så du ønsker kanskje å ha litt større beløp for å kunne dekke den skatteregningen neste år. Så se på den muligheten. Jeg vet ikke hvordan pengene er fordelt, men husk altså at du kan ta ut det opprinnelige innskuddet fra denne aksjesparkontoen uten at du må betale skatten på dette.
Og noen fakta om kjærethårslag, Hallgeir. Det var en innholdsrik dag for en del år tilbake i tid. Det var både det siste måltidet, hvor både nattverden ble innstiftet, og det var noen vasking av noen føtter. Og så er den også preget av avsked og svik. Jeg leser rett fra internett her. Judas, han forholdet Jesus. Og det var en bøndekamp i Getsemane før Jesus ble tatt til fange og deltatt.
det ene med det andre, og i morgen er det jo langfredag, og det er jo dagen da det ordentlig går dårlig. Ja. Og så... Spoiler. Spoiler for dere som lurte på det, og så får dere vri dere, ikke sende så mye mail og klag på at vi ikke visste dette her på stående fot. Vi ønsker dere alle en god kjærtårsdag, langfredag, påskehaften, første og andre påskedag.
det er vel mange som skal prøve å kjøre hjem første påskedag, for det skal liksom være så utrolig smart. Det har jeg gjort de siste ti årene, kanskje. Aldri vært smart, Hallger. Aldri vært smart å kjøre første påskedag. Jeg har vært mye smart å kjøre andre påskedag. Da, fordi alle tenker at det er smart å kjøre første påskedag, og derfor blir det bare kø og styr første påskedag, så kjør heller hjem andre påskedag. Det er mitt råd. Ja, det får være slutt for denne gangen. Takk for at du hørte på. Ha det bra.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Hallgeirs tips om boligsparing, indeksfond og samboerskap
Er det riktig tid for å investere fond nå? Bør man spare i indeksfond uten å være ferdig på boligmarkedet? Og hvordan bør man fordele utgifter med samboeren sin? Lytterne spør og Hallgeir Kvadsheim svarer. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger