#462 Fond, fond, fond: Hallgeir svarer på spørsmål
01:38
Podcasten diskuterer forskjeller i avkastning mellom globale indeksfond og hvorfor etiske eksklusjoner kan påvirke resultatene.
06:28
Diskusjonen tar for seg strategier for fondsinvesteringer, etiske eksklusjoner og porteføljediversifisering i dagens usikre marked.
Transkript
Point
Det er alltid banken som utnytter deg, ikke omvendt.
Morsom poeng åpning under svar om fondsklasser og kostnader hos ulike tilbydere.
Et globalt indeksfond er ikke statisk – det justerer automatisk ned USA- og teknologiandelen hvis disse faller i verdi.
Viktig mekanisme mange sparingfolk overser når de bekymrer seg for konsentrasjonsrisiko.
Det er ikke alltid det lønner seg å høre på kritikk av høy USA-andel – særlig når kritikerne selger aktive fond som tjener på at du flytter pengene.
Advarsel mot interessekonflikter hos de som anbefaler aktiv forvaltning.
En aktiv strategi kan slå begge veier – å kompensere for ekskluderte selskaper ved å kjøpe mer av andre sektorer kan koste når nettopp disse sektorene leverer høy avkastning.
Om våpenselskapers sterke avkastning de siste årene som eksempel.
Med 15 års sparehorisont kan du for så vidt kjøre alt inn på aksjefond, men med 10 år er det helt fint å ha noe rente i miksen.
Praktisk tommelfingerregel for fordeling mellom aksje og rente.
Påstande
DNBs, KLPs og Krons globale indeksfond følger stort sett samme indeks, MSCI World Index.
Nevnt som det vanlige utgangspunktet for globale indeksfond i Norge.
MSCI World Index omfatter cirka 1200–1300 selskaper spredt i 23 land.
Oppgitt som to utgangspunkt i indeksen.
Etikkrådets eksklusjonsliste utgjør cirka 4 prosent av MSCI World Index.
Andel av selskapene som tas ut av indeksen av etiske årsaker.
Den aktive andelen i Storebrands største globale indeksfond utgjorde 15,38 prosent siste måned.
Ifølge Halgeirs gjennomgang.
KLP sitt globale indeksfond var ned 0,68 prosent siste året, mens Kron sitt var ned 1,76 prosent.
Basert på tabellen Kjetil sendte inn.
USA-vektingen i et vanlig globalt indeksfond er nå ca. 70–72 prosent.
Nevnt i svaret til Eple.
Storebrands alle markeder indeks inkluderer 10 prosent fremvoksende markeder.
Forskjell fra de fleste andre globale indeksfond.
BSU-kvoten er 27 500 kroner.
Nevnt i svaret til studenten Nikolaj.
Du kan få stipendkutt hvis du tjener over ca. 234 000 kroner i 2026.
Ved jobbing ved siden av studiet.
High yield-høyrentefond har historisk hatt risiko som ligger mellom lavrisikorentefond/likviditetsfond og aksjefond.
Nevnt i svaret til Elin.
Penger på aksjesparekonto eller investeringskonto kan omfordeles uten å betale skatt på gevinster opparbeidet så langt.
Gitt som råd om rebalansering.
Pengerådet holder sin første live-sending 28. april på et sted ved Karl Bernhard plass i Oslo, i forbindelse med 10-årsjubileum, og billetter selges via ticketmaster.no.
Kunngjøring i episoden.
Podcasten utgis av VG, med Gard Steiro som ansvarlig redaktør.
Avslutningsmelding i episoden.
Loader
God morgen, god formiddag, god kveld, eller kanskje god ettermiddag, god natt. Hva vet jeg, Halgeir, når du hører på denne podcasten her? Det blir litt annerledes podd i dag, Halgeir. Vi hadde jo en ordinær pengerådestending på mandag med Paul Harper i DNB Carnegie.
Mens i dag på torsdag så tenkte vi skulle svare på litt spørsmål, og det er faktisk konsentrert rundt et tema, og hvilket tema er det, Hallgeir? Det er en fondspesial, for vi får fryktelig mange spørsmål om fond, og da tenker jeg i hovedsak aksjefond.
Og vi har tenkt at vi må besvare ut en del av disse. Vi klarer ikke å ta av på de vanlige spørsmål-svare-sendingene våre, så vi har samlet opp en del gode spørsmål fra våre lesere og lyttere om fenomenene og det fantastiske ved aksjefond. Vi kan begynne med spørsmålet. Hva skal du 28. april, Halger? Da skal jeg befinne meg på et etablissement som heter Carl's.
antar jeg det oppkalt dette Karl Bernhard, for det ligger rett ved Karl Bernhard plass i Oslo. Og hva skal du gjøre? Det skal jeg også. Akkurat det samme. Ja, jeg skal det. Men vi har jo sikkert mange som har lyst til å være der sammen med oss. Hvordan skal de klare å få muligheten til det? De får muligheten til det. De må rett og slett kjøpe en billett for noen skarve penger.
Da får de gleden av å være sammen med oss når vi skal ha pengerådet live. Vår første pengerådet live. Vi feirer 10 års jubileum. Det skulle være manglet at vi ikke kjørte en egen live-sending med våre
kjære lyttere. Og da får du, Andreas, hva får du da? Du får show, du får gode pengeråd, du får merch, du får en bar hvor du kan nyte både med og uten, og du får en skikkelig fin ettermiddagssamme også. Det tror jeg også. Gå på ticketmaster.no. Der kan du bare søke opp pengerådet. Der finner du der du kan kjøpe bilettene.
Så gjør noe det da. Vi skal sørge for å gi valuta for de pengene. Valuta for de pengene. Hvilke valuta da, tenker du? Nok. Nok, ja. Det er nok, ja. 3210. Det er en fin telefon, datteren min har det. Samme det. Vi går videre til Fondhalger. La meg begynne med et spørsmål fra Kjetil. Og her er det litt sånn krevende spørsmål da, i og med at når man sender inn spørsmål med tabeller,
Så må vi lese opp tabellene da. Men vi gir det et forsøk. Kjetil skriver da at han har samling av tre global indeksfond, altså DNB, KLP og Kron. De mest populære globale indeksfondene vil man kanskje hevde. Han skriver «Det er konsistent hvem som gjør det best».
Kron som har lavest honorar gjør det dårligst, og mer enn forskjellen i avkastning skulle tilsi. Det han viser til da er at det siste året da han sendte inn dette settertokket,
siste året, fra den datum han tok den skjermdumpen fra, så er KLP ned 0,68%, mens kron er ned 1,76%, altså over 1% poeng. Dårligere har altså kron gjort det, og det er vel bare noen små, små tiddeler, ikke tiddeler, hundredeler, hva sier man? Øre, forskjell, prosentandeler, forskjell i avkastning på dette her da.
så laver avgift, kompenserer ikke det. Men hvorfor tror du det er sånn, Holger? Ja, det er jo en ganske, vil jeg si, stor forskjell, egentlig, når du tenker på at dette er egentlig, man skulle tro at dette var klisslike fond, de følger den samme indeksen,
Treårsanualisert avkastning også er jo en, det er ikke så stor forskjell, men den er tross alt på 0,5 prosentpoeng, sånn cirka ifølge den tabellen han har lagt ved. Og ja, som sagt, et indexfond følger jo et index per def, og de globale
Indeksfondene stort sett har valgt å følge den samme indeksen, nemlig MSCI World Index. Det står for Morgan Stanley. Noen følger Financial Times inn, men i stort sett i norske følger Morgan Stanley sin World Index. Så det er to utgangspunkt i 12-13 hundre selskap bespredt i 23 land.
Men grunnen og hovedårsaken til at forskjellene er såpass store er nok at man har gjort noen tilpassinger her. Og de tilpassningene kalles etiske eksklusjoner. Det tror jeg er hovedårsaken. Alle disse fondene følger etikkrådet sin liste.
Og det utgjør cirka 4% av MSI World Index, altså at rundt 4% av selskapene tas ut. Det er jo ikke grunnen til at de tas ut, men jeg tenker det er som et definert type skatt. De er for eksempel produsent av en viss type våpen som man misliker. Det kan være tobakkprodusenter, betting og så videre.
Men Storbrann og Kron da, altså det er Storbrann, Ei og Kron, og Kron følger det samme regimen som Storbrann, de går enda litt lengre.
Den såkalt aktive andelen i deres største globalindeksfond, som er vel omtrent som kronindeks global, de utgjorde i sist måned, når jeg har forsøkt, 15,38 prosent, altså den såkalt aktive andelen. Den aktive andelen må rett og slett avvike fra denne referansindeksen.
Og der har vi ikke nesten utelukkende etiske eksklusjoner.
Så har en imidlertid ulike teknikker for å gjøre effekten av disse eksklusjonene så små som mulig. Tenk deg at du tar vekk 15 prosent av verdien fra indeksen, så velger mangen å gjøre andre tilpassinger for å minimere den effekten. En mulighet er at man kjøper et selskap som lignes verdt.
på de du har tatt bort, men som likevel er innenfor nåløyet, kan du si. Et eksempel typisk kan være at en kjøper mer av for eksempel Kongsberg-gruppen, som jo er innenfor å handle som våpenprodusent, men en norren har ekskludert en annen våpenprodusent som kanskje produserer feil våpen.
Eventuelt kan den kjøpe seg opp i alle andre selskapet i indeksen, en type som oljefondet gjør.
Det siste valget er jo ikke like gunstig når den sektoren du kanskje har plukket mest selskapet vekk fra har en stor mer avkastning. Sånn som for eksempel våpenselskapene har hatt de siste par årene. Og en sånn strategi kan jo selvfølgelig slå begge veier avkastning som jeg sier. Men jeg tipper at det er den som har hatt mest negativ effekt i hvert fall de siste årene.
selv om for all del det er jo bare storbrann og kron kanskje som vet hele årsaken til dette, så tror jeg nok at det er altså hovedårsaken altså forskjellen i da
i de etiske eksklusjonene her. Ja, og vi må påpeke at vi er på trostadiet her. Vi får bare spørre, rope ut til Storbrann og Kron, kanskje dere kan forklare det selv? Ja, det kan de, men jeg er nok så sikker på at det svarer vel i versen. Bra, vi hopper videre til Thomasi. Han skriver, «Jeg ønsker etter deres anbefaling å investere i KLP Aksje Global Small Cap fler faktor og»
KLP-aksje fremvoksende markeder flerfaktor. Jeg ser at fondsnavnet avsluttes med P hos KLP, men med N hos andre tilbydere, for eksempel DNB. Jeg blir da usikker på dette. Det egentlig er samme fond. Fondene er noe billigere hos DNB, og de har også en bedre app enn KLP. Jeg
Jeg ønsker derfor helst å utnytte... Nei, det er ikke du som utnytter banken, skjønner du, Thomas. Det er alltid banken som utnytter deg. Samme det da. Jeg ønsker helst å benytte dem.
Ja, altså dette er jo da, og jeg kan skjønne at man blir litt forvirret når man ser disse små bokstavene etter fondene, men det er helt identiske fond, men da med noe ulik kostnadsstruktur. P-klassen, det er fondsklasse hos KLP, typisk via KLP sin egen plattform, mens N-klassen, det er jo en fondsklasse som gjerne blir distribuert via anbefalinger,
andre handelsplattformer. For eksempel at KLP sitt fond da selges via DNB eller NoNet. Nå stusser jeg riktig nok noe over at DNB skal være billigere enn KLP på KLP sine egne fond. Det har ikke jeg sett.
N-klasser hos da DNB eller Nordnet eller Kronforeningsskolen, de vil jo typisk ha en plattform eller et administrasjonsgebyr i tillegg til selve forvaltningskostnaden, fondsgebyret. Og det kan være at du ikke har tatt med det, Thomas.
For hos KLP kan du sleppe plattformsgebyret hvis du kjøper deres egne fond, selv om selve fondsgebyret er høyere. Så totalen her, hvis du handler det via KLP, i hvert fall i de tilfellene jeg har sett, har vært litt, litt grann, veldig liten forskjell altså, men litt rimelig gærre. Så når du vurderer hvor du skal kjøpe fondet, så bør du, med andre ord, sjekke total kjøp.
Kostnad for fondet kjøpt hos DNB versus hos KLP. Vi går til Petter som sier hei, hva tenker du om høy andel av sparepenger i global indexfond som mange har høy andel investert i USA og teknologi? Nå som teknologi slash USA virker veldig usikkert, er det andre indexfond å anbefale?
Ja, vi har jo hatt en podcast om dette for et par uker siden, var det vel? At det er en av strategiene, det var ulike fondsstrategier man kunne velge, og en av dem var å rett og slett utlåke USA totalt opp. For det er en mulighet. Er det smart? Nei, tror ikke nødvendigvis det er, men du kan gjøre det.
Og du kan fint, bare for å ta recap av den, du kan fint ta ned USA-andelen i sparingen hvis du flytter de over i eksempelvis et europeisk indeksfond, eller, som er blitt mer populært nå i siste året, et indeksfond i såkalt fremvoksende markeder.
Da investerer du jo i Sør-Korea, Kina, Taiwan, India, og dette er riktig nok gjerne land med en viss dollaravhengighet, altså de selger jo gjerne til USA, men selve selskapen er ikke notert i dollar, de er notert i yuan, kinesisk valuta, eller i sør-koreansk valuta. Ja.
Så bekymringen over den høye andelen USA og teknologi, den har jo forsovet verter i flere år, selv om den har tatt seg opp spesielt de siste årene. Og det er ikke alltid det lønner seg å høre på den type kritikk. I hvert fall ikke om du sjekker hvem som faktisk målbærer den her. For eksempel de som selger aktive fond, eller de som har aktive fond med lav USA-andel og så videre.
tjener de på at kanskje kundene flytter penger fra USA til Europa og så videre, så vi må se litt på det. Og så uansett så er det ikke nødvendigvis sånn at hvis du, at du
at du reduserer USA og eller teknologi ved å gå fra et globalt indexfond til et aktivt globalt fond. Noen av de sistnemte, altså de aktive globale fondene, har til med høyere andel av USA-tekno-n-indeksen.
Så det må du jo sjekke, uansett. Ja, så er det smart å sjekke fordelingen på selskap i fondene som du faktisk vurderer. Men du bør også huske at et globalt indeksfond, og dette er litt viktig, det er ikke statisk. Hvis det er sånn at de amerikanske selskapene da fortsetter å falle i verdi versus de europeiske som de for så vidt har gjort siste året, så
Eller at teknologi da faller versus for eksempel industri eller farmasi for den som skal, så vil jo et indexfond automatisk reflektere dette og ha litt mindre USA-vekting og litt mindre teknologi.
Men du kan selvsagt tjene ekstra på å være forut for dette og aktivt selge et sånt globalt fond til fordel for et europeisk for eksempel. Men jeg kan jo ikke utstede en garanti på at USA vil underprestere de neste årene og heller ikke at teknologi vil gjøre det.
Vi går til Øystein som skriver, jeg ønsker å sette opp en portefølje med en sparhorisont på 10-15 år. Tanken er 50-60% i KLP-aksjeverden, da får jeg litt fremvoksende markeder i tillegg. 30% i Heimdal utbytte, norske kvalitetsaksjer føler jeg kan virke litt stabiliserende. Og 10-20% i Heimdal høyrente. Dette er for å ha noe eksponering i high yield-markedet.
De har levert godt de siste årene, og når de faller, så faller de mindre enn aksjemarkedet. Jeg lurer på om denne porteføljen har noen store svakheter, eller om det jevnt over fungerer. Og da er det vel utgangspunkt i KLP Aksjeverden Index, da, Halger, tror du ikke det er?
Ja, det er det jo for så vidt også. Jeg synes jo portoføljen er helt nydelig den. Og at du velger KLP-aksjeverdenindeks i stedet for den vanlige KLP-aksjeglobalindeks, så er det fint, for da får du, som du sier, fremvoksen marked i tillegg for cirka 10% av de kjøpene.
Av den halvdelen du puttet i den globale indexfonden kom du i fremvoksen markedet. Jeg ville nok likevel kanskje få trukket litt mindre Norge, og kanskje heller kjøpt for eksempel litt mer global SMB.
som man heller ikke finner i et vanlig globalt indexfond. Så jeg ville kanskje heller hatt, la oss si 20 prosent i Heimdal utbytte, og 10 prosent KLP Aksje Global SE, som står for Small Companies, flere faktorer. Men der hadde meg...
Sånn er du da. Sånn er jeg. Og så har du 10-20% i rentemarkedet, rikt nok i høyrentefond, som har noe høyere risiko enn et vanlig rentefond, men det kan det også være for så vidt gode grunner til, selv om sparet og sånt er såpass lang at egentlig så kan du, hvis du tenker 15 år, så kan du for så vidt kjøre av ål.
inn på aksjefond, men med 10 år, jeg synes det er helt fint å ha noe rente inn i den miksen, ja. Vi går til en som kaller seg Pølsesnabben, og Snabben skriver, hei Halger, jeg sparer per i dag i tre fond, Global Index hvor det er 75% er, SMB er 10% og fremvoksende markeder er 15%.
Ja, og her... Det var ikke en sånn...
Jeg så det ikke umiddelbart når du sier det, men altså her er det jo på en ene side så har han en spareavtale i dag, som han har begynt kanskje med, nå nylig, der fordelingen er 75 global index og 10% SMB og så videre. Men så har han
tidligere kanskje ikke hatt den fordelingen, men spart lengst i dette store globalindeksfondet. Så skal han gjøre på en måte en sånn rebalansering. Skal han gjøre den og skape dagens fordeling mest mulig lik da, det som er spareavtalen fremover. Så
Ja, så det kan du absolutt gjøre. Jeg synes i hvert fall fordelingen du har i dagens spareavtale er helt tipptopp. 75-15-10. Og du må gjerne omfordele det sånn at dagens status passer til den fremtidige plasseringen. Altså en rebalansering ut fra dagens spareavtale. Ja.
Og har du pengene i en aksjesparkonto eller en investeringskonto, som jeg antar at du har, så behøver du heller ikke betale skatt for gevinsterne som du har hatt til nå. Når du gjør dette byttet, så synes jeg dette er helt fint å gjøre.
Nikolaj, jeg har fått med jobb ved siden av studiet og ønsker å spare mesteparten med et langsiktig perspektiv. Jeg har en del fond fra før og har ca. 18 000 kroner til overs i måneden jeg ønsker å sette til sparing. Hvordan anbefaler du å fordele dette? Takk på forhånd. Nikolaj, siden du studerer så antar jeg at du er under 34. Det er ikke gitt, men det er nok mest sannsynlig. Da har du muligheten til å følge opp i hvert fall BSU-kvoten hvert år.
Og hvis du er sikker på at dette er penger som kan stå langsiktig, for at BSU-kvoten er bare 27.500, så det har du allerede fulgt opp i januar og halvfebruar. Men hvis du er sikker på at du skal ha penger stående langsiktig der, da,
Det vil si for siste halvdelen av februar-ruteåret, så kan du nok spare de i breie global indeksfond. Du er også sikker på at du ikke skal ha disse til boligkjøp når du er ferdig med studiene allerede, så kan du ha disse i breie global indeksfond. Og helst sånne som også inkluderer fremvoksende markeder.
Det er jo for så vidt bare en sånn parentes da, det har ikke med allokeringen, men har i bakhåret at du kan få stipendkutt om du tjener over ca. 234 000 kroner i 2026. Du er akkurat i dette skjøringspunktet, ikke sant? Hvis det er sånn at du...
tjener 18-20 000 i måneden med 18 000 tilgjengelig hver måned her til sparing. Så
Så vurder om det kanskje er at du bør gjøre andre ting i november og desember, hvis du da ser at du er i ferd med å gå over dette skjæringspunktet. For da, hvis du er over 234 000, så effektivt sett så sitter du faktisk bare igjen med en av hver fjerde krone tjent. Resten kan du si forsvinner i skatt og stipendiet.
Så ja, ta opp litt status ut på hausten om det er verdt å jobbe så mye som du gjør på våren. Elin skriver, jeg har fem millioner å investere. Jeg tenkte i en og en halv million i forskudd på arv til barna i løpet av to år. Resten vil jeg bruke til å spe på pensjonen min.
Hvordan bør jeg fordele pengene i fond og eventuelt høyrentekonto? Jeg har nå en god del i Heimdal høyrentekonto pluss globalt fond. Og jeg har hatt mye i Equinor aksjer som jeg forsøker å kjøpe på bunn og selge på topp. Jeg er en 70 år gammel pensjonist. Kan det hjelpe meg med å investere på en smart måte nå i disse usikre tidene?
Ja, da er det altså 3,5 millioner som du vil spare for å spede på pensjonen med. Det betyr at en del av disse pengene skal jo faktisk betales ut fortløpende de neste årene allerede. Og det er litt bestemmende for hvilken risiko man bør ta. Jeg skulle gjerne visst litt mer om størrelsen på de andre investeringene dine, og hvorvidt disse også brukes til å spede på pensjonen med.
For dette er penger med en relativt høy risiko, altså hvis du har da komboen enkeltaksje, blant annet i Kvinno, aksjefond og høyrente fond. Fordi at når du skriver Heimdals høyrente konto, så antar jeg at du mener Heimdals høyrente fond, som har en langt høyere risiko enn en vanlig høyrente konto, som jo er risikofri.
Et slikt høyrentefond, altså high yield, har en risiko historisk som har låget i spennende mellom et lav risikorentefond, likviditetsfond, eller til og med høyrentekonto, og et aksjefond. Så hvis du tenker et tiårsløp for de 3,5 millionene, hvor utbetalingen starter ganske snart, og de slutter kanskje om ti år, ti år pluss,
så kan en i utgangspunktet gjerne velge 50-50 rente og aksje, men fordeler dette rentedelen på litt mer enn bare høyrendefond, altså kanskje 20% likviditetsfond, 20% global obligasjonsfond, 10% høyrendefond, og da kanskje resterende 50% i et globalt indeksfond.
Og så er det naturlig at den øker den renteandelen gradvis, kanskje med 5% årlig, til du da i det siste året kanskje har 90-10, altså 90% i favor av rentefond og 10% i aksjefond.
Men akkurat den eksakte fordelingen og hvordan den i ren praksis bør foretas, ta en prat med banken. Jeg kjenner jo altså ikke størrelsen på hele sparekapitalen din, og planen for det er jo allerede investert i dag, og kjenner heller ikke til pensjonen og størrelsen på den. Så jeg ville tatt en liten prat, men...
Men altså en kombinasjon av rentefond og aksjefond er mulig å gjøre, også som 70-åring. Det vil jeg jo tro at også banken i stemmer. Så lykke til. Vi startet jo denne episoden, Holger, med dette flotte podcastvennlige formatet oppløsning av tabell. Så hvorfor skal vi ikke, vi skal ikke være noe dårligere, vi skal runde av heller for en som kaller seg Eple.
Eple? Jeg presiserer ikke om det er Aroma Discovery eller Gravenstein eller hva det skulle være for noe. Hva slags eple det er, men kanskje det er... Ja, kudene vet hva slags eple det er, men han eller hun da har sendt inn en skjermdump som...
viser hvor hen har plassert pengene sine, og jeg kan jo kjapt lese opp at det er 67,5 prosent av midlene står nå i Storebrand alle markeder indeks, 22,5 prosent står i KLP aksje fremvoksende markeder indeks, og siste 10 prosenten står da i KLP Europa indeks.
Det gir jo da en geografisk fordeling som han rundt også har sendt inn. Han har vært flittig og jobbet godt inn i eksler. USA 43 prosent, fremvoksende markedet ca. 29, EU ca. 20 og andre utviklet markeder som Japan, Kanada, Australia, Sør-Korea ca. 8 prosent. Hva tenker du om følgende portefølje i dagens marked? Ville du endret fordeling på noe eller gjort endringer i fonden?
og skriver Eple som påpikker også at geografisk fordeling er vist frem her. Ja, altså det er en klar undervekt av USA og en overvekt av fremvoksende markeder.
43 prosent i USA. I et vanlig globalt inndektsfond er USA-vektingen ca. 70-72 prosent nå. Så det vil være en klar undervekting og tillegg en overvekt. Altså vi har mye mer i fremvoksen marked enn et globalt inndektsfond med nesten 30 prosent.
Å gjøre det på denne måten har vært veldig lønnsomt de siste årene. Selv om det i de ti foregående årene ikke har vært noe spesielt smart og undervektet USA.
Men det er klart at portoføljen din er jo også mye mindre sensibel for dollarkursen enn et ordinært globalt indeksfond. Altså med andre ord, 43% av aksjene er notert i dollar, og 70% i et vanlig globalt indeksfond er notert i dollar.
Storbranns globalindeksfond som du trekker frem her, alle markeder indeks, de inkluderer jo 10% fremvoksende markeder. Det er forskjell fra de fleste andre globalindeksfonder. Delvis derfor du får den ganske høye vektingen på fremvoksende markeder på 29%. Du investerer da også i Kina-markedet.
i India, Taiwan og så videre. Men det er jo kjempevanskelig å spå både om dollar og om USA. Om begge skal underprestere også de neste årene. Men jeg mener nok at den tar litt høy risiko
versus det som er markedsrisikoen ved å undervekte USA såpass mye som du gjør. Så jeg ville kanskje justert noe på det i hvert fall. Altså ført inn nye penger som du legger inn i fondene, inn på det globale fondet i stedet for de andre to som du sparer i.
Bra, da setter vi strek, Halgeir. Vi er tilbake over helgen på tirsdag med nye spørsmål og nye svar. Da også andre spørsmål og andre svar enn bare fondsrelatert. Er det noe mer vi skal melde om neste torsdag igjen, er vi tilbake med en ordinær stemmesending. Men plutselig kan det jo dukke opp. Vi vet jo aldri hva som skjer i denne verden, Halgeir. Ting forandrer seg på kort tid, og vi sitter jo klar med opptakene når som helst til å lage podcast. Så inntil vi høres neste gang, ha det bra.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.