Halger diskuterer endringer i fondsfavoritter og ser tilbake på forutsigelser fra Nostradamus om pandemien og krigen i Ukraina.
03:31
Talen diskuterer hvordan verdens hendelser påvirker aksjemarkedet, og advarer mot panikk ved markedsnedgang.
13:10
Norske kroner har styrket seg mot dollaren, og regjeringen har senket barnehagepriser i revidert budsjett.
17:00
Diskusjonen om inflasjon og renteutvikling i Norge, med forventninger om rentekutt og endringer i fond.
22:40
Analysen fokuserer på tidenes oppgang i fondsresultater, og vurderer om den er jevn eller påvirket av enkeltperioder.
Transkript
Poäng
Å gå ut av aksjemarkedet i panikk kan være det mest rasjonelle valget i øyeblikket – og likevel et av de dummeste finansielle valgene du gjør.
Variasjonsrisiko: intuitionen kan være logisk, men kostnaden ved å gå glipp av oppgangen er enorm.
Ditt globale indeksfond ville ha steget 185 prosent fra 2019 til 2025, til tross for pandemi, krig og inflasjon.
Kontraintuitivt poeng om markedets motstandskraft mot tilsynelatende verdensomspennende katastrofer.
Det er ekstremt farlig å tro at verden rakner og at vi skal inn i en krise, når markedene historisk har gått både rett ned og rett opp.
Advarsel mot å anta at nedganger følger et U-mønster.
Når man søker trygghet, så er prisen på tryggheten ofte opp – derfor stiger gull i urolige tider.
Kort og god illustrasjon av gullets rolle som sikring.
Et fond som raskt blir veldig stort og populært kan ende opp med å bli for stort til å replisere den gode historikken sin.
Viktig prinsipp i vurderingen av fondsvalg, særlig på Oslo Børs.
En femårsserie i juni 2025 får ikke med seg krasjet i mars 2020 – da kan risikomålingene bli misvisende.
Poeng om begrensningene ved kortere historikk i fondsanalyser.
I et nordisk eller regionalt fond kan en enkeltaksje være så dominerende at du får høy risiko i et indeksfond uten maksgrense per aksje.
Eksemplet er Novo Nordisk og forskjellen mellom KLP og DNB sine Norden-indeksfond.
Påståenden
Dette er episode nummer 431 av Pengerådet.
Uttalt i åpningen av episoden.
Michel de Nostradame var farmasøyt, astrolog, medisinsk forfatter, matematiker, lege, astronom og skribent.
Beskrivelse av Nostradamus' bakgrunn.
Covid-19-pandemien smittet rundt 400 millioner mennesker og flere millioner mistet livet.
Tall brukt i det tenkte Nostradamus-scenarioet; kan sjekkes mot offisielle tall.
Russland angrep Ukraina omtrent tre år etter 2019, og Vesten bidro med våpen og støtte til Ukraina.
Fulltutbruddet av krigen var i 2022.
Hamas angrep israelske ungdommer og andre mål i Israel fire år etter 2019, og Israel svarte med omfattende angrep på Gaza.
Viser til 7. oktober 2023.
Iran angrep Israel, som svarte med mange treff på iransk jord.
Viser til konflikten i 2025.
Den amerikanske presidenten som slo den sittende presidenten i valg lanserte sin egen kryptovaluta og økte tolltariffer bredt.
Viser til Trump.
Presidenten takket ja til et fly (jumbojet) fra Qatar.
Nevnt i transkriptet som en av hendelsene.
Et globalt indeksfond har steget rundt 185 prosent fra 2019 til i dag.
Tall oppgitt i episoden om verdensbørsens utvikling.
Boligprisene i Norge har steget over 30 prosent i snitt siden 2019.
Tall oppgitt i episoden.
Børsene stupte kraftig i mars 2020 ved pandemiutbruddet.
Historisk markedsnedgang.
Markedene fikk panikk igjen tidlig i april 2025 etter Trumps tollkunngjøringer.
Episoden omtaler dette som en nylig hendelse.
Amerikanske børser har steget rundt 20 prosent siden starten av april 2025.
Tall oppgitt i episoden.
Nasdaq er tilbake på nesten gamle høyder.
Uttalt om markedet.
Israel innledet et kraftig angrep på Iran etter forrige episode, og oljeprisen steg kraftig i starten.
Nevnt i markedsgjennomgangen.
Gull har omtrent doblet seg siden 2019.
Tall oppgitt i episoden.
Norske kroner er rundt 12–13 prosent sterkere mot dollaren enn ved inngangen av 2025.
Tall oppgitt i episoden.
Finansminister Scott Bessent mener dollarsvekkelsen skyldes at andre valutaer styrker seg, ikke at dollaren svekker seg.
Gjengitt sitat/utsagn fra episoden.
Dollarkursen er nå under 10 kroner.
Oppgitt i episoden.
Regjeringen la frem et revidert statsbudsjett med barnehageprisreduksjon tilsvarende rundt 800 kroner i måneden, eller 8800 kroner i snitt per barn.
Om revidert budsjett for inneværende år.
I rundt 200 distriktskommuner ble barnehageprisen allerede satt ned til 1500 kroner i måneden, og den senkes nå til 700 kroner i måneden.
Tall fra det reviderte budsjettet.
11 av 12 økonomer tror Norges Bank ikke kutter renten nå; Jan Ludvig Andreassen er den eneste som tror på kutt.
Spådomsmarkeds-/analytikerundersøkelse gjengitt i episoden.
SSB nedjusterte veksten i Norge og spår fem rentekutt i løpet av 2025 og 2026 – to i år og tre neste år.
Ny prognose fra SSB gjengitt i episoden.
Dine Pengers fondsoversikt omfatter over 200 fond, og terningkast og indeks beregnes av Harald Haukås ved Universitetet i Stavanger.
Fakta om podkastens fondsoversikt.
KLP AksjeNorden Index kan ha mer enn 10 prosent i en enkelt aksje, mens DNBs Norden-fond har en maksimal grense på 10 prosent per aksje.
Begrunnelse for å bytte favorittfond.
Storebrand Indeks Nye Markeder har rundt 80 prosent av pengene i Asia, med Kina, India og Sør-Korea som dominerende land.
Om fondssammensetningen.
Tencent eier ByteDance, som eier TikTok.
Korrigeres i episoden: Tencent eier ikke TikTok direkte.
Et globalt indeksfond inneholder rundt 1300 selskaper spredt i 23 land, mens Morgan Stanleys small cap-indeks inneholder rundt 3900 selskaper.
Tall oppgitt om indeksfondenes sammensetning.
I KLPs small cap-fond utgjør de tre største selskapene rundt 0,7 prosent av indeksen, mot rundt 12 prosent i et globalt indeksfond.
Om spredning i porteføljen.
Ti fond fikk nedjustert terningkast i Dine Pengers oversikt i april/mai 2025 fordi femårshistorikken deres ble brutt.
Om endringer i terningkastene.
Heimdal Utbytte har ikke fem års historikk og anses derfor som svakt begrunnet med terningkast 6.
Om et fond på shortlisten.
Laddar
Noen forsvinner, noen erstattes og noen hentes inn. Halger gjør endringer i sine fondsfavoritter.
Det er tema for episode nummer 431 av Pengerådet, Halger. Ja. Men først, så var det i vår kjøreplan, skal jeg besøke Nostradamus i 2019. Ja da. Det lurer jeg litt på hva for noe. Jeg husker lite fra, jeg har fått chat-gpt til å lage noen bilder av det møtet for å friske opp minnet mitt litt, men jeg må innrømme at det er lite jeg husker fra det. De må vi jo legge ut i Pengerådet Facebook-gruppa, de er jo nydelige de bildene. Veldig natur, tror jeg faktisk. Det er ikke kødd engang.
Men ja, for det er jo et frampekk til at vi også skal snakke litt om markedene for tida. Altså hvor er de? Hvor har de vært? Og da må vi jo da kanskje ta en sånn tidsreise tilbake og tenke at du får besøkt Michel de Nostradame tidligere.
som jo da hadde vært på det tidspunktet i 2019 da, hvis vi spoler seks år tilbake, hadde vel vært død da i en 500 år, har han ikke det? Jo, jeg tror noe sånt. Noe i den døden. Ja, så bare der så er det jo litt sånn halterende forutsetninger. Han hadde en fantastisk CV, han var både farmaseut, astrolog, medisinsk forfatter, matematiker, lege, astronom og skribent. Ja.
Så han hadde mye i bagasjen. Han hadde mye i bagasjen. Han hadde en variert bakgrunn, kan man vel kanskje si. Ja, det. Og han var jo kjent for å ha...
Ja, lagde disse diktene som man har brukt i ettertid til å også forutse alltid fra første til andre, for så vidt holdt det på å si tredje verdenskrig, og også mange andre hendelser både i nær fortid og fjern fortid, som man har t-skrevet han ganske mange.
Mye rett da kan du si. Men la oss si at du møtte han i 2019, og da tenker vi oss at han gir en ganske eksakt spådom sammen med deg for hva som skal skje de neste seks årene, altså 2019 og frem til i dag.
Og tenk da at han da sier at ja, om ett år så kommer vi til å få den mest omfattende pandemien vi har opplevd i moderne tid. Dette slår ut i de fleste land egentlig i verden.
hele land og verdensdeler for den som skulle bli mer eller mindre stengt. Grønsene blir det. Folk holder seg hjemme. Flere millioner mister livet. Og 400 millioner blir smittet av det. Og så sier han om tre år så kommer Russland til å angripe Ukraina og må få en flere år lang krig. Hvor også Vesten bidrar med både våpen og støtte mot
Russland. Og så får vi også den sterkeste inflasjonen vi har hatt på mangfold i går, og sentralbanken over det meste av verden må auke rentene betydelig for å nedkjempe den. Og så, når han står da, fortsatt i 2019 og sier at om fire år så vil Hamas angripe israelske ungdommer på israelsk jord og andre mål også kidnappe fryktelig mange. Hvorpå da Israel så seg utslette hele Gaza
Og underveis da, det er jo spole frem til i dag, angriper Iran en atomakt som så svarer tilbake med overraskende mange treff på Israels jord. Og innimøtter alt dette så styres USA, kanskje verdens mektigste makt, først av en, ja, kaller kanskje en dement president.
som så i valg blir slått av en annen president som mellom mye annet enn han gjør lager sin egen kryptovaluta som han peiser ut i markedet for seksuelle familien. Han øker tolltariffene all over the place slik at han frykter at hele verdenshandelen vil knele og takker altså ja til en egen jumbogett fra Qatar. Så...
Så Andreas, når du står der og får det her i fleisen, og får alt det her i fleisen, det er kanskje det mest usannsynlige. Men nå, når du tenker, vil du da i 2019, vil du kjøpe eller selge? Vil du kaste deg inn i aksjemarkedet med begge hendene, eller vil du selge alt det du har?
Jeg hadde vel blitt litt reservert mot å sette alt jeg eier og har inn i aksjemarkedet. Men jeg har en idé om du skal dra frem noen tall for aksjemarkedet også kanskje her, eller? Sånn i bakkant? Jo, fordi...
Man blir jo veldig farget over at det har jo gått og gått i aksjemarkedet, tross alt det her du sier, som skulle tilse egentlig total finansiell ragnarokk, egentlig. Det er litt i mars 2020 da, så var det jo kraftig ned. Men jeg tror jeg hadde nesten hentet pengene og puttet dem i madrassen, altså. Og det hadde ikke vært så veldig fornuftig med tanke på den inflasjonen vi har hatt, og sånt i bakkant, men jeg
men jeg hadde nok blitt veldig, veldig, veldig stresset over den situasjonen der. Og over flere av disse anledningene da det utspilte seg, så ble folk ekstremt stresset, og så mars 2020 solgte jo veldig mange småsparer en masse, og også for så vidt ved en del av de andre hendelsene. Men hvis du hadde da blitt stresset,
og det hadde vært helt naturlig å bli med det scenarioet framfør deg, ja, så ville du altså gått glipp av en av de største børseoppgangene vi har opplevd på verdensbørsa de neste seks årene. Helt ufattelig stor oppgang. Ditt globale indeksfond, hvis du hadde hatt noe sånt allerede i 2019, ville da ha steget 185 prosent. Nesten. Altså nesten tre doblet seg. Eller for doblet seg.
Boligpriserne vil ha steget over 30 prosent i Norge i snitt.
Det er jo helt uvirkelig egentlig at man har opplevd det man har da. Vi er jo tross alt en pengepodcast, en finansiell podcast som ser mest på hva som skjer i markedene. Men når du kobler realekonomien og det som skjer mot det som har skjedd i markedene, så er det sånn at du ikke tror egentlig hva du har opplevd.
Så du gjør jo et fullstendig rasjonelt valg, Andreas, da vi står seks år tilbake i tid, når du går out of the market. Men det er vel jo et av de dummeste finansielle valgene du har gjort, hvis du gjorde det.
Ja, og jeg gjorde jo ikke det da. Og det var jo litt fordi også akkurat for seks år siden så fikk jeg barn nummer tre. Så da var jo alt i toke, sånn generelt. Så da hadde jeg finnet på å gå og selge fond, samtidig som man skal huske på bleier til to av tre.
å bare overleve i seg selv. Det var vel vanskelig nok, men det er jo et veldig godt argument for å sitte stille i båten. Selv om mange går ut og mener at man skal gjøre grep, så er vel dette her
hvis du hadde solgt alt i 2019 og puttet deg i madrassen eller på en sparekonto, da har du fått litt avkastning på de også, men det hadde ikke vært 185 prosent, for å si det sånn. Så
Så ja, men det som er litt spesielt er jo at det er hendelser som dukker opp med javne mellomrom, men det er jo så komprimert i tid. Det er jo så ekstremt mye som har skjedd. Vi snakker bare om seksår, vi snakker ikke om 50 år. Og det gjør det jo, jeg vet ikke hva det sier om aksjemarkedet, og folk er jo mer glasset halvfullt enn halvtomt da. Ja, helt tydeligvis, fordi vi i denne perioden har vi også hatt to sterke nedganger.
betydelige, altså først i mars 2020 med pandemien utbuddet der, hvor børsene stupte relativt fort. Og nå i tillegg i starten av april 2020 med
med de fantastiske 12 tariffene til Trump da, hvor også markedene fikk panikk, og vi satt jo her da, husker du, ikke sant, for da bare to måneder siden han snakket om kjøp eller selg og hva skal man gjøre, og heldigvis så rådde vi også våre lytter og lesere til å sitte rolig i båten da, men jeg hadde jo ikke drømt om at det skulle komme så raskt opp igjen. For det som skjedde da i mars 2020, vi fikk jo ikke det vi kaller en U, altså at markedene
stabiliserer seg på det nivået de falt til, og så gradvis går oppover. Vi fikk en V rett ned, rett opp, og i enda større grad nå i april-mai. Rett ned, men rett opp igjen. Amerikanske børsene har vel steget noe sånn som 20% siden starten av april. Det er jo helt vanvittig.
altså hvis du går ut da i panikk de dagene og
og selge på da kanskje bunnen, så går det jo glipp av en oppgang som en vanligvis kanskje trenger 3-4 år på forhold til en avkastning som en vanligvis kanskje trenger 3-4 år da, historisk, ikke de siste, men ellers. Så det er jo ekstremt farligt også å tro da at verden rakner og at vi skal inn i en kalle U da, når det har vært så to veier. Nasdaq også er jo tilbake på nesten gamle høyder. Ikke sant, altså...
Det er ikke så lett å forklare det her. Altså, den kan jo selvfølgelig dra inn pandemien med massiv dumping av penger ut i systemet ved centralbankene, selvfølgelig, som bidrar i veldig sterk grad til å øke aksjekursene og spare lysten, ikke minst. Og generelt da, trua på at myndighetene skal trå til når man får store sjokk som dette. Men altså...
det er jo likevel et paradoks da, når du får Trump og det han gjør og det han sier han skal gjøre, hvis han følger boka si, så vil jo det få konsekvenser for verdenshandel og økonomien. Men likevel så er det som om de bare liksom, ja,
tar og rister av seg ganske raskt. Ja, det er jo denne taco-tradingen da, det man snakker om, at han alltid bailer ut når han møter ordentlig motstand. Og det har jo vært en god strategi å kjøpe dippen da, disse periodene her, for det har jo vist seg ganske motstandsdyktig, men en ting jeg også synes er litt interessant, er at her snakker vi jo om
S&P 500, vi snakker om Nasdaq, vi snakker ikke om noe argentinske børser, vi snakker om verdens største og viktigste marked med de største og mest verdifulle selskapene i verden som har disse søramerikanske svingningene, hvis man kan bruke et sånt uttrykk, fra nesten dag til dag. Og en periode med høyere renter, ofte er jo det
stemt med dårligere børser, fordi at man får mer penger for å ha de bankene stendt for å ha de på børsen, men altså ikke nå. Men la oss se på det siste som har hendt da, siden forrige gang vi spilte inn podcast, så har jo Israel innledet et kraftig angrep på Iran. Hva har markedet sagt til dette?
Nå gikk jo oljeprisen kraftig opp i starten i hvert fall, og har vel mer moderert seg. Børsene er jo nå på all time high, så igjen da, det er litt som å riste litt på skuldrene og carry on på akkurat det.
Gull og sølv opp, det har jo også vært en, hvis du tenkte, altså du klarte Andreas, hvis du sto i 2019 og tenkte i banken,
Alt alternativ kunne jo vært gull, ikke sant? Det er jo ofte det man trekker frem hvis det er urolige tider, spesielt i tider med høy inflasjon, sånn som Nostradamus sa det ville bli. Så da kunne de jo også lagt noe inn i gullen og i velve. Og det hadde jo vært fantastisk. Det har vel doblet seg siden 2019 og vel, så det er gull å selge opp. Det skjedde jo også nå da. Når man søker trygghet, så er jo ofte prisen på det opp da. Gull til å løpe opp den.
Ja, ikke sant? Også forsvarsaksjonen er jo kraftig opp de siste spesielt årene. Men ellers så er det som om ikke dette nærmest har skjedd da. Hvis du ser vekk fra da oljemarkedet, fraktmarkedet og så videre, og gull og sølv, så har jo da, ja, priserne på alle verdens selskap er jo fortsatt svært høy, selv om akkurat for dine fonds er det jo, er du kanskje fortsatt i minus hit til 2025, primært fordi at norske kroner da,
har styrket seg spesielt overfor dollaren. Altså, den er vel 12-13% høyere nå overfor dollaren enn den var ved inngangen til året. Og det har gjort at dine globale indexfond og dine globale fond har gått kanskje noe ned da. Men så har de jo fått en voldsom drahjelp
fra de siste fem årene ved at krona svekket seg. Så en sånn korreksjon var kanskje forventet. Og det er jo ikke bare skjedd med krona, det skjedde med de fleste valutaen at
Den amerikanske dollaren har svekket seg overfor disse, noe Scott Besson til finansministeren mener skyldes ikke amerikansk økonomi, ikke dollaren, det er de andre valutene som har styrket seg, og ikke dollaren som svekket seg. Så go figure.
Men vi kan jo trøstes med at for de som våger seg på en tur til USA, så har det blitt litt grann i bilder. Det er jo under 10 kroner. Jeg synes jo. Lett å regne på da. Generelt så er det burdenengd vær. Vi kan gå med på at det stabiliseres rundt 10 år, helst euroen også rundt 10, og helst svenske kroner også rundt 10. Da er det så lett
å handle av. Jeg synes egentlig svenske norsk kroner kunne være et par, hva heter det, når de er helt like. Nå har den svekt seg litt svenske kroner og har vært veldig sterk
Nå var det oppe 1,09. Nå er det 1,04. Vi må ha den helst litt under 99, bare for terrorbalansen. Ikke minst fordi det er litt valutakursvekslings og gubier her når du skal handle, så det bør være litt under, så det blir helt exakt en for en.
Bra, det har vært pressekonferanse i dag da vi spilte inn dette her. Regjeringen har lagt frem til slutt omsider et revidert budsjett for inneværende år, og det vi har sett så var det vel først og fremst at barnehagene blir litt billigere. Ja.
Og det var vel egentlig det som ville direkte påvirke lommeboka fra med høsten da? Ja, ikke bare litt, vil jeg si da. 800 kroner er ikke det i måneden. Det skjer jo riktig nok først for 1. august, men det tilsvarer da 8800 kroner i snitt for et barn i
Og når det gjelder disse 200 distriktskommunene, det er jo fryktelig mange distriktskommuner i Norge, så var allerede barnehageprisen satt ned til 1500 kroner i måneden, og den blir nå senket til 700 kroner i måneden. Altså 700 kroner for å ha et barn i flertallet av norske kommuner, selv om det ikke er i flertallet av befolkningen, så er jo dette på et veldig lavt nivå.
I dag, torsdag da, når denne kommer ut, så er det høytid hos Norges Bank. Da skal Ida Voldenbakke tre frem og si at det blir rentekutt, eller ikke.
For det er vel mest sannsynlig at hun kommer til å si at de ikke kommer til å kutte renter nå før sommeren. Og gi oss en liten sånn sommerpremie. De vil bare gi sånn slemme julegaver hvor de setter opp renter. Ja. Norges Bank. 11 av 12 økonomer tror på nei. Den ene, Jan Ludvig Andreasen, er egentlig svaret her. Det er ikke helt sjokkerende at han er motstrøms her da. Men han trekker jo fram blant annet da selvfølgelig
at vi er veldig utakt med resten av verden, altså på styringsenten, og at, som vi snakket om sist på podden, at inflasjonen er på vei ned, men som vi også sa da,
brukte det fantastiske bildet at en eneste svarer ikke gjør en sommer. Det gjør det vel heller ikke når inflasjonen går ned. Månen før var den veldig overraskende høy, så gikk den ned. Men uansett, det er jo flere økonomer som da i hvert fall har...
hva skal du si, blitt mer eller mindre pessimistisk alt dette, som å tro i hvert fall at vi får to rentekutt til høsten. Mange har avskrevet det også nærmest, men der tror jeg litt mer på at vi kan få to rentekutt. SSB var vel litt i dag med en ny prognose. De
Nedjusterer veksten i Norge spår ikke mindre enn fem rentekutter i løpet av det neste drøye året, 2025 og 2026. Det er to rentekutter i år, og tre til neste år. Flere arbeidsledige, lågere underliggende prisvekst, samt lavere etterspørsel og lavere renter internasjonalt trekker i retning av lavere renter her hjemme, sier SSB. Så det går mot...
Ja, både mørke og lysere tid, alt dette går om det holder på å si at hvis du jobber i offentlig sektor med en trygg jobb og har et høyt boliglån, så vil du kanskje da si at i hvert fall at det går mot lysere tider, for da er det jo rentene som er det viktigste for deg, og jobben er den også fast.
Da skal vi svare opp introen om at noen forsvinner og noen erstattes og noen hentes inn. Det er jo pengerådets hvem skal ut oppgave, Hallgeir. Neida, det er ikke helt det. Men i forbindelse med at vi relanserte, eller at vi pusset rett og slett opp vår fondsoversikt, så la vi til en kolonne, et segment som kalles Hallgeirs favoritter.
Og det gjorde vi, fordi vi ønsket selvfølgelig litt mer senetid for deg, Hallgeir. Det blir jo aldri nok senetid for deg. Nei, nei. Det var ikke helt sånn, da. Men det er jo en milde over 200 fond, og det er jo veldig interessant å høre hva du tenker, og hvilke fond du synes ser ekstra spennende ut, da. Og nå er det kanskje tid for en liten revidering, nå som vi har hatt det sånn et halvt års tid? Ja, det er det. Og...
Det er jo allerede sånn i dine pengers oversikt at vi har en dine penger-indeks og en terning i god veg og dine penger. Det har vi hatt helt siden vi startet med fondsoversikten har vi trillet terninger rett og slett. Og det er basert på studier og analyser fra blant annet Harald Haukås på universitetet i
Stavanger. Hans fortsatt som utregner dette for oss den dag i dag. Og som han har gjort siden starten, kommer ser på ikke bare avkasting, måler det mot risiko og trekker inn kostnader for eksempel. Og så gjør jeg kanskje en enda snevrer, eller snevrer det enda mer inn da. Du sier altså rundt 200 fond, det er vel i underkant av 30 favoritter.
Og det er klart det plukker da ut, for det første er det plukket ut fra denne oversikten på rundt 200. Og det er klart at enkelte handelsplattformer kan jo teby to-tre ganger så mange aksjefond enn det som er i vår oversikt deriblandt fond fra utenlandske tilbydere og så videre. Men dine penger har jo tatt utgangspunkt i noen av de mest populære og norskbaserte fondene da.
Når jeg velger ut, så skal det jo være et samsvar, det skal jo være en høy rangering i dine pengerindeksen, og stort sett så er det jo dette, altså at det er samsvar mellom mine favoritter og en høy dine pengerindeks, eller rangering fra Morningstar som gjennomfører noen analyser, men det er ikke alltid
eksempler på dette har i hvert fall tidligere vært sånn som egenkapitalbevis, first global focus, DNB-teknologi, alle disse har i hvert fall tidligere, nå har de vel blitt justert litt opp, har fått en litt mer middels dine penger og terning, og det kan skjølles både til høye kostnader, eller at det kanskje da kan anføres at indexen ikke helt sånn, kan du si, treffer selve fondet.
Og så trekker jeg også inn størrelsen, jeg ser på hvor stort det er målt med markedet, altså hvis du har 10 milliarder i et fond som investerer på Oslo Børs, så er det veldig mye. Og spesielt for et fond som vokser kraftig, det blir populært, så blir det til slutt kanskje litt for stort til å replisere den bra historien de har hatt tidligere.
Mens 30 milliarder for eksempel, tre ganger så mye hvis du har det i et globalt fond, så betyr det ingenting. Det er bittelite i den globale målestakken.
Så jeg ser på vekstene, hvis det er et fond som raskt har blitt veldig populært, det er jo supert det, men klarer de da å plassere pengene like effektivt og treffsikker som før? Så jeg ser litt på tidsseriene her, og så er det ikke minst forvalters erfaring. Hvis forvalters sluttet eller selskapet blir kjøpt opp, så kan det skape både støy, strukturelle utfordringer og så videre, der man passer på overforholdet.
Og ikke minst, siste, strategien. Det er jo i større grad kanskje selskapet eller fondselskapet som styrer, ikke nødvendigvis forvalter, men er mandatet endret? Skal det plutselig begynne å plukke ESG-aksje? Ja, fordi at alle vil ha sånne fond, eller motsatt, at den går motsatt. Pass litt på akkurat disse tingene også.
Så gjennomfører jeg da analyser av tidsserien, altså er denne oppgangen jevn, eller er den mer basert på få med veldig gode enkeltperioder, og da dukker jo dette opp, ikke sant? Når du ser på femårsserier som også er nødt til å ta utgangspunkt i, jeg kan ikke ta kortere historikk, selv om det har gått fantastisk godt siste året, altså ble startet i fjor, så er det for kort historikk, men
Men hvis du har femårsserie for eksempel, så får du faktisk nå, i juni 2025, får du ikke med deg det som skjedde under pandemien, eksempelvis i mars 2020. Og der kan det vel skylde ganske mye. Så i det
Den femårsserien ble brutt, kan du si, i april, mai 2025. Så fikk du jo noen sånne områkeringer på dine penger og teksten. Det var ti fond som fikk ternekast, seks plutselig, en ny fond. Så det gir et utslag, i og med at man har denne femårshistorikken. Men...
Ja, noen... Vi skal se på dine favoritter nå, da. Noen må gå. Vi kan jo begynne med hvem som skal forlate dine favoritter. Kan vi gjøre det? Ja, det kan begynne med de som skal bort. Og det er jo noe skyld som jeg bare tar selvkritikk på, i hvert fall etter de. Fordi at...
Når det gjelder indexfond generelt, så er det ikke nødvendigvis sånn at du trenger flere indexfond, eller man trenger frem flere indexfond i samme marked. Men når det gjelder globale fond, så har noen gang trukket ut fire vanlige, breie globalindexfond, og to som også investerer i fremvoksende markeder.
Og det skyldes nok litt også hvor faktisk lytter han eller leser han ei kunde hos. Altså hvis du bare tar de breie globale indeksfondene, DNB og KLP sitt globale indeksfond, som vel er de to største fondene i Norge, de er såpass like at det vil bli litt sånn meningsløst å trekke fram ett av de da. Så der har jeg begge to. Og så er det jo like fullt det billigste fondet, det er jo kronen sitt.
Global Index-fond, men det er jo bare for de som er på kronen, eller det er vel kanskje store plattformen. Så er det da tatt med det, på tross av at det er litt mer begrenset hvor mange som kan kjøpe det, det samme kan for så vidt si også om Nordnetset-fond, sitt global index-fond. Og så har vi to index-fond for fremvoksende markeder, altså de som har 10-15% aksjeandel i de markedene. Så
Men når det gjelder for eksempel Norden og Norden Universet, så trenger de ikke ha nødvendigvis bare ett indexfond. Og der har jeg rett og slett byttet ut. Jeg valgte først KLP, aksjen Norden Index, men byttet ut med DNB sitt Norden fond. Det er veldig små forskjeller i utgangspunktet mellom de. Men fordelen med DNB sitt fond er at de kan ha maks 10% i en enkelt aksje, og det er jo egentlig det som er
Begrensninger for de fleste såkalt utsiktsfond, altså vanlige aksjefond, at den skal ikke ha mer enn 10% i en enkelt aksje, selv om kanskje den indeksen du måler deg mot, også som et aktivt fond, har dere kanskje aksjen en betydelig større verdi. Best eksempel er kanskje teknologiindeksen, hvor Microsoft, Apple og Nvidia i hvert fall...
Jeg vet ikke hvordan det er nå, men det tidligere var utgjort om annet 50% av den indeksen, og da blir det veldig, vil jeg si, ganske stor risiko knyttet til akkurat derfølge den enkelte indeksen. Så
Men når det gjelder indeksfond, så kan en gå vekk fra den begrensningen som forvalter, og det har jo da KLP valgt vel med sitt fond. DNB ikke, så de kan ha maks 10% i en enkelt aksje, og i Norden har dette vært forsovet
Først var det veldig heldig for KMLP, men senere har det vært litt uheldig, fordi vi snakker Novo Nordisk, som er en ekstremt stor aksje å ha i dette markedet. De er litt av, og var vel litt av, kanskje det største selskapet i Europa når det toppet, men ikke det så i stor grad nå lenger. Og det førte jo til at DNB ung, når de ikke hadde med
når de ikke hadde med fullt og helt vekting av det novo nordisk, men bare begrenset det til noen hundre ti prosent, så fikk de heller ikke den store smellen fra novo nordisk sitt rast de siste månedene. Så jeg mener jo at et mindre region- eller bransjefond, som for eksempel nordiske, så kan en enkeltaksje være så dominerende at du får en høy risiko i et indeksfond som har, som ikke så mangler denne maktsbegrensningen. Så derfor
ut med KLP, inn med den benoten. Og så tar vi vekk av litt, ikke samme grunn da, men
i Europa så har jeg hatt med to indeksfond både Handelsbanken sitt og KLP sitt så lar jeg det egentlig KLP sitt stå fordi at det er marginalt bære og vi trenger ikke ha to rene Europa indeksfond egentlig. Altså hvis det er sånn at du er Handelsbanken kunde og ikke finner KLP sitt i din plattform for all del gå for Handelsbanken sitt no stress men altså det er noe bære KLP sitt mener jeg så det er for
så havner jeg med det så har Handelsbanken også, stakkart, det går hardt ut over de nå, men de har også et rent Østeuropafond, og det hadde jeg med i starten, men jeg har etter mye grubling tenkte jeg skal ta det vekk, for det blir litt smalt
og har, tenker jeg da, et rent Østeuropafond. Det har ikke vært spesielt godt heller. Det er jo et annet element som jeg gjør, at jeg av og til putter det inn i mine favoritter. Det kan være smale fond som jeg putter inn, rett og slett fordi forvalter har vært fantastisk gode. Så av en eller annen grunn så har de troffeplanken året et år, som du
som du skal se litt på dette fondet, men det gjelder ikke nødvendigvis å få dette store fondet til Handelsbanken, og så er det dyrt. Så bort med det. Og Nordea, Asia, ex-Japan som de har, altså hvis du skal velge et Asia-fond, så er Japan en veldig stor vekting, men Nordea sitt fond som Asia-fond, det har de tatt vekk i Japan. Husk at Japan også er med i ditt globalindeksfond, så det er ikke sikkert du trenger det der. Men så har de tatt det vekk av, og det
Og det skal jeg komme tilbake til, altså jeg tar inn et annet fond, og så på en måte så bytter jeg da Nord-AX Asia med Storbrann Index, ny marked der, for der er det ganske overlappende, så vi trenger ikke... Så lenge du klarte å holde på den spenningen der, over hva du skulle komme tilbake til, men det er greit å bare få hva sier man? Cut out the second? Det er det altså de fondene du bytter ut, det her er bare en...
Hva tar du inn da? Da tar jeg inn storbanindeks nye markeder. Jeg mener at du skal ha 10-15% av din langsiktige sparing i fremvaksende markeder. Da kan du gjøre det på to måter. Enten kan du velge et ferdig skrudd, kan du si, indexfond som har med 10-15%.
Det vil si da at rent teknisk så følger de ikke Morgan Stanley World Index, de følger Morgan Stanley All Countries Index. Da må du nesten gå inn i selve prospektet og se hvilken index de følger, men de som faktisk gjør det er i alle fall da KLP Aksjeverden Index og Storebanen.
alle markedarindekser. Det er det jeg har pensjonssparing med, blant annet. Ja, like så. Så velg et av de to, hvis du velger den ferdig skrudde varianten. Hvis ikke, så kan du bare velge et av de breie indeksfondene vi har, DNB, KLP, Krono og så videre, men så ha kanskje 15% av pengene dine i det fondet som heter Storbanindeks nye markedar. Øhm...
Dette fondet har ca. 80% av pengene sine i Asia, og så er det noe som er i Latinamerika blant annet, og vel også i Østeuropa, tror jeg. Det er jo Kina, India, Sør-Korea som er dominerende her, og det er i tillegg en øvekt innen finans og konsum, eller konsumentvare, mer så enn for eksempel i et vanlig inndektsfond.
Og der er det jo for så vidt kjente selskap for mange sånn som TikTok er jo der, men det er ikke TikTok, det er Tencent som er morselskapet til TikTok. Alibaba er kinesisk. Taiwan Semiconductor Manufacturing, det er et gigant selskap som altså lager da
semiconductors eller halvledere på vegne gjerne av for eksempel Nvidia. Nå måtte jeg bare turbo-google TikTok, og det er ikke Tencent, de eier ikke direkte TikTok, de eier noe som heter ByteDance. Så det er godt tungt eksponert mot TikTok. Helt riktig.
Bra, hva mer skal inn da? Hva skal inn? På Norden da, så da har du jo de Norden-forvalterne liker jo gjerne å fremsnakke det å plassere penger i Norden-universet, fordi at det er en verden i miniatyr, mener de. De har en bredt
De har en bredt bransjestruktur der, og ikke minst har de veldig gode og stabile rammevilkår i den nordiske markedet. Så mange av de selskapene har gjort det spesielt godt. Det er veldig mye Sverige. Men like fullt, nordiske fond har vært flinke. Jeg tar med Holberg Norden nå, som har gjort det over tid nå veldig bra. Jeg er relativt konsentrert på tilfellet.
De har relativt store selskapet, men 25 bare av de, og sånn ganske lav turnover, de bytter ikke inn og ut selskapet så veldig ofte. Erfarent forvaltet team, de fokuserer da på lønnsomhet, sterk balanse, god ledelse, og de kan nok kalles mer sånn verdifokusert, ikke så vekstfokusert som mulig at de vil oppleve.
krangelig litt på det, men altså selskapene har et ganske trygt fundament da, i sine markeder. Og få et ternekast, seks av dine penger. Ja.
Og et veldig spennende fond som jeg rett og slett, igjen litt kjølkritikk, jeg misset det litt når jeg satte opp første gang favorittene, det er dette small cap fondet til KLP. Det kalles KLP Aksjeglobal, small cap, eller SE, fler faktor. Fordi
Det er jo to ting du mangler hvis du har et globalt indexfond, et ordinære da. Det ene er da fremvoksende markeder, og det andre er små og mellom store selskaper. Det finnes jo i... Altså, hvis du har et globalt indexfond, så har du rundt 1300 selskaper, spredt rundt i 23 land. Og
Men dette er svære selskapet. Så hvis du skal leite eller prøve å finne den nye Apple, Microsoft, den individualer testa for den slags skole, så må du gå i smål mellom store selskapet. Og det kan være riktig da å ha noen penger i et slikt fond. Og altså ...
Det er ganske interessant med strukturen her. Dette fondet her, det måler seg jo mot Morgan Stanley's small cap index, som inneholder noe sånn som 3900 selskaper. Jeg husker at 1300 selskaper var jo da
blant i et globalt indexfond, mens her er det 3900 som kommer i tillegg da. Det er ikke noe evig lapp her. Enten er det jo mer i den store indexen, eller så er det mer i den lille indexen. Men det er store selskaper for all del. Her finner du blant annet Duolingo, så greit. Det er litt morsomt. Men blant topp, for eksempel tre, altså
I globalt indexfond, indexen der, så er vel topp 3 er vel sånn som 12%, da, er det ikke det? Microsoft, Apple, Nvidia, rundt det, utgjør av portefelgen din. I
I dette small cap fondet så er, tror jeg, topp tre representerer noe sånn som 0,7 prosent til sammen av indeksen, eller da sparepengene dine. Så du har en voldsomt ganske flat, forholdsvis flat avvikling på all verdens småselskapet. Igjen så er det bare faktisk 23 blant de 23 industrialiserte
landene. Du tar disse små og mellom store selskapene fra. Men hvis du altså har da både et kanskje stort globalt indexfond, et fremvoksende marked der, og dette small and cap fondet, så er det jo veldig godt diverse fjell å høre. Og så til slutt da, DNB Telekom. Ja, du skrev om Andreas også. Ja, det er fond som har gjort det veldig bra i hittil
hittil i år. Vi har jo intervjuet forvalteren, det er jo samme forvalter i Telekom, samme forvalterteamet i Telekom, som deler teknologi, hvis jeg husker rett. Og de har jo Ternika 60 også. Ja, 20-30 års erfaring vi har holdt på med dette, og har truffet ganske godt. Og de var jo, de var helt der, og sånn blønner det seg opp, siste jeg så det på også, men jeg synes nå selvfølgelig, altså, det er jo...
Det er noe med at du er i rett båt også. Det er ikke bare at du har valgt riktig, men det er nok veldig bra å være i denne båten her når det var snakk om at inflasjonen kanskje stiger igjen, og ikke minst uroene er høye, og tolvtariffene spesielt, fordi at blant en del av disse selskapene er relativt beskyttet både mot høyere inflasjon, men ikke minst også...
kanskje mer beskyttet mot 12 da, mobilselskap for eksempel, altså Deutsche Telekom og så videre. Og så har de et ord som de er veldig glad i, det er nemlig konsolideringer innenfor Telekom da, som de tror kommer til å skje da, blant annet i Europa. Beautiful words. Det er de som går på en type energi, halvgjort nemlig synergi. Ja, nydelig.
Men noen, det er vel, nå er dine utvalgte satt for de neste månedene, kanskje neste halvåret for så vidt. Men noen lever litt farligere enn andre, hvem er det? Det er First Opportunities, det er en norsk fond. Det er kanskje litt mange fond i Norge, det er seks eller noe sånt.
Hvis det er noen som ryker, så må det bli First Opportunities. De handler litt bakpå, det synes jeg. Men de er i varmen enda. Først Veritas. Det er veldig sant for Thomas Nilsen, hans forvaltningsstrategi. Men ligger litt bakpå siste tida. Men du vet, jeg ser jo
tar det jo lengre, har lengre historikk, men han må opp i salen, det er han, det er han sikkert, det er han allerede, så det blir nok med, men også Alfred Berg Gambach, jeg vil nødig ta av deg det jeg har fått, for jeg har en fantastisk historikk, og veldig bra erfarent team, men har lågt litt bak på siste året, så jeg bare følger med, jeg følger med, jeg ser dere gutter og jenter.
Og hvem står på din shortlist for å kanskje komme inn? Boblerne? Absolutt Heimdal Utbytte. Vi har hatt gleden av å ha Sigurd Kleve her som gjest, men de har litt kort historikk. De har blitt tatt inn i varmen foreløpig. Men de har gjort det fantastisk bra. Så se litt på det, folkens.
har nok en høyere vekting både i finans og oljegass enn fondsfinans sitt som er den andre utfordrende, fondsfinans Norge også veldig flinke ikke like erfarne men de er der de bobler rett under der Begge to har jo da tegnekast 6 men Holberg
Fondsfinans Norge, hvis jeg husker rett, har jo lenger historikk da, enn dette relativt nystartet Heimdal utbytte. Ja, de har vel ikke kommet, de har ikke fem års historikk. De har tørnka 6, men anses som svagt begrunnet på grunn av forkort historikk da. Yes. Bra. Er vi ved å sende det der, eller? Det tror jeg. Ja, da...
er det håpentligvis, forhåpentligvis, så er dette oppdatert på Fondens Forsikring når denne podcasten kommer ut på torsdag. Så kan vi jo minne om at vi er tilbake neste tirsdag med spørsmål og svareepisode. Den får du kunne på podden min, og så er vi tilbake her neste torsdag med en helt vanlig, nydelig, deilig episode nummer 432. Takk for at du hørte på. ...
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.