Investorer med kortsiktige mål bør redusere risikoen, mens de med langsiktig perspektiv bør forbli investert til tross for usikkerhet.
04:56
Trump innførte høye tolltariffer globalt, og børsene opplever nå store fall, men det er ikke grunn til panikk.
09:20
Usikkerhet i finansmarkedet kan skape utfordringer for bedrifter, men gode investeringsmuligheter kan også oppstå.
20:37
Kvinner oppfordres til å ta noen prosent av investeringene sine i mer risikable aktiva for å lære og potensielt øke avkastningen.
Transkript
Point
Det er fryktelig mye penger som er tapt på å gå inn og ut av markedet – det er vanskelig å time utgangen, og enda vanskeligere å time inngangen igjen.
Hovedbudskapet i episoden om langsiktig sparing.
Jeg er ikke for skremt av denne korreksjonen – vi har hatt en vanvittig oppgang de siste fem årene.
Rådgiverens vurdering av den aktuelle børsuroen.
Tolltariffene har ingen rot i noen form for økonomisk teori og fremstår som noe AI kan ha generert.
Situert til Paul Krugmans vurdering av Trumps tollsatser.
Du får dårlig betalt for høy risiko for tida – kanskje du skal ta ned risikoen noe.
Om de som har for høy risiko i porteføljen.
Det er en god advarsel: Å være for smart er ikke alltid så lurt.
Om å ikke overforsøke å time markedet, med oljefondets mislykkede omvekting rundt 2012 som eksempel.
Under finanskrisen var jeg ordentlig nervøs – da var banker og stater usikre på om de kunne låne penger til hverandre. Det er en helt annen substansiell nervøsitet enn nå.
Sammenligning av dagens situasjon med 2007–2008.
Selv om du klarer å selge deg ut på riktig tidspunkt, så skal du gjerne kjøpe deg inn igjen – og det er den vanskelige biten.
Om timing av markedet ved 20–30 års horisont.
Påstande
Børsene falt kraftig over hele verden i forkant av opptak, og Hang Seng-indeksen i Hongkong falt 13,22 prosent – det største fallet siden 1997.
Referert fra markedsdata på opptaksdagen (mandag).
En som investerte i et globalt indeksfond for fem år siden har mer enn doblet pengene sine, også tatt i betrakt de siste ukers verdifall.
Gjentas flere ganger i episoden.
En korreksjon defineres gjerne som en nedgang på mer enn 10 prosent over kortere tid, mens et børskrakk gjerne defineres som rundt 20 prosent på kortere tid.
Gjengs definisjon, ifølge programlederne; det finnes ingen læresetning.
Black Monday var 22 prosents fall på Dow Jones og ble ansett som et krakk.
Historisk referanse.
Trump viste frem en plakat med nye tollsatser for alle land, inkludert Lesotho og noen øystater, med satser på nesten 50 % for enkelte.
Om kunngjøringen av tolltariffene.
Det forventede rentekuttet fra Norges Bank ble utsatt mot slutten av mars, men markedet forventer fortsatt rentekutt, noe som blant annet ses ved at fastrentene er lavere enn flytende.
Om pengepolitikken i Norge.
Norges Bank har tidligere publisert en rentevifte som viser sannsynligheten for ulike rentescenarier, men den er ikke funnet i de siste rapportene.
Om Norges Banks rapportering.
Ca. 70 prosent av vanlige globale indeksfond er eksponert mot amerikanske aksjer, og brede globale fond følger rundt 1300–1400 selskaper, mens fond med fremvoksende markeder dekker opp mot 3000 selskaper.
Om sammensetningen av globale indeksfond.
Microsoft har mer av salget sitt utenfor USA enn det danske selskapet Novo Nordisk selger til USA.
Eksempel på at noteringsland ikke sier alt om selskapets eksponering.
Oljefondet gjorde en taktisk omvekting tidlig på 2010-tallet (truleg 2012) med høyere vekting mot Europa og lavere mot USA, og tapte mange milliarder kroner på det over åtte år.
Historisk eksempel på vanskeligheten ved å time regionale vektinger.
Sju–åtte største selskapene i et globalt indeksfond utgjør en mye større prosentvis vekt i dag enn for 20 år siden.
Om økt konsentrasjon i aksjeindekser.
«War Seven» viser til de sju mest verdifulle europeiske våpenprodusentene, blant annet Hensoldt, Leonardo, Thales, Saab, BAE Systems, Rheinmetall og Kongsberg Gruppen.
Om et utbyttefond i lytterens portefølje.
Magnificent Seven består av de største og mest verdifulle selskapene i verden, i hovedsak teknologiselskaper som Apple, Nvidia, Microsoft og Alphabet.
Bakgrunnsinformasjon gitt i episoden.
En lytter har 5,56 prosent effektiv rente hos Nordea, og banken tilbyr fast treårig rente på 5,34 prosent, 0,22 prosentpoeng lavere.
Konkrent lytterspørsmål om boliglån.
Robert Nøs (tidligere gjest) har sagt at begrunnelsen bak tolltariffene er «matte på nivå med en 3-klassing».
Siteres i episoden.
Etter finanskrisen 2007–2008 var det usikkerhet om hvorvidt banker kunne låne penger til hverandre, og fallene var langt større enn de nåværende.
Programlederens beskrivelse av finanskrisen.
Loader
Denne ukens episode av pengerådet får du allerede i dag på mandag. Det skjer så mye i aksjemarkedet og i finansmarkedet verden over at den risikerer å være uaktuell allerede på torsdag. Så her har du torsdagens episode på en mandag. Børsene stuper over hele verden og det ser ikke ut til at det finnes noen trygge havner. Hva bør du gjøre nå?
Og for å gå rett på sak, Halgeir, bør man selge rubb og stubb av aksjefond nå og putte penger i madrassen? Nei, det synes jeg ikke. Jeg er ikke for skremt av denne korrupsjonen.
har ventet på at det skulle korrigere ned i lang tid. Vi har jo hatt en vanvittig oppgang de siste fem årene. Du som har investert i Global Indexfond har mer enn doblet pengene dine. Har du hatt i et teknologifond så har du gjort det enda bedre.
Så spørsmålet er, skal du si at nok er nok? Ja, det gir for seg opp til deg, men hvis du i utgangspunktet hadde tenkt at disse pengene skulle stå i 5, 10, 20 år, som veldig mange nordmenn
De har lang spare og sånt. Ikke nødvendigvis definert akkurat sluttdator, men at dette er noe som er ekstra penger som kanskje også skal brukes, kanskje til pensjon, kanskje til arv, hva vet jeg. Så skal det ikke gå inn og ut hele tiden, for det er fryktelig mye penger som er tapt på den måten. En klarer kanskje tape, nei, unnskyld, kan kanskje teime utgangen, fryktelig vanskelig å teime inngangen igjen.
Så la de stå. Jeg er ikke for nervøs for akkurat den børsuroen vi er inne i nå. Godt vær det faller, enda 10% til, kanskje 20%. Jeg er usikker på om det er den store korruksjonen, at vi vil komme ut til krakk, eller om det er bare en liten korruksjon. Men jeg tror ikke noe på at du skal drive av time inn og utgang hvis du har langsiktig perspektiv. Så er det noen som
skal kanskje selge likevel, på tross av at jeg sier at det er det store hovedrådet. Et godt eksempel var for så vidt i en VG-artikkel nå i helga, som hadde to ganske unge fondsparere. En som er lærerstudent hadde spart og tjent mye penger i globalt innduksfond, men om ett til to år ønsket å bruke mye av de pengene til å kjøpe bolig. Skulle flytte tilbake til Haugesund og kjøpe bolig der.
Da er det godt mulig at den skal ta ned risikoen, det vil si kanskje selge noe aksjefond og gå over i rentefond for å trygge egenkapitalen, slik at den ikke må utsatte kanskje det boligkjøpet må være med to, tre og fire år. Det kan være riktig, og hun også har tjent mye penger på å ha de i fond frem til nå.
Det andre eksempelet, så det er med andre ord, altså hvis du ser exiten, hvis du ser at om kort tid så må jeg uansett ha disse pengene, så kan det være at du skal ta ut nå, for jeg kan ikke garantere at vi har da en videre nedgang på 10-20% framfor oss.
Og så har du en andre scenario. Du er tatt for høy risiko. Og der var det jo et eksempel på en annen kar i den samme artikkelen, som kanskje, jeg skal ikke si det for sikkert, men kanskje tatt litt for høy risiko. For det var ganske mye av pengene investert i kryptovaluta, som var noe i crowdlending. Det kan jo være sånn type funding partner eller noe sånt.
Og sist, men ikke minst i aksjer, derfor står det kanskje at det er til hver enkelt aksje. Det er en ganske høy risiko. Kanskje den skal ta deg ned, for i det tilfellet også, så var det snakk om en utgang om to til tre år på grunn av boligkjøp. Da kjører du med ganske høy risiko, og du får dårlig betalt for høy risiko for tida. Derfor skal du se litt på...
Hvorfor gikk du inn med den risikoprofilen du i utgangspunktet hadde? Har du tjent mye penger på det? Veldig bra. Det er ikke sikkert du vil få så godt betalt for høy risiko nå. Kanskje du skal ta ned den risikoen noe og sette noe mer i rentefond og ha litt mindre i aksjemarkedet.
Det har jo vært en spennende uke i finansmarkedet, det kan man si, etter at Trump sto der i Rosehagen, eller hvor det nå er, og viste frem en plakat med alle sine nye tålsatser. Det har blitt ganske lunkent tatt imot av aksjemarkedet verden over, kan man vel si? Lunkent, ja. Det har blitt tatt imot med...
Edder og galler, omtrent, sånn som har reagert. Og jeg tror de fleste nok ble overrasket over hvor sterkt markedene kanskje også faktisk reagerte på det eller annet.
Skal du si det på en annen måte også, hvor hardt ut Trump gikk på de ulike landenes tolvtariffer? Nå var det jo i folkehand spekulert mye om han kanskje bare skulle gi 15 utvalgte land høyere tolv, men han ga jo alle land, til og med Lesotho og noen øyestater som ikke bodde folk i høyere tolv.
Ja, det var noen pingviner som fikk en litt ubehagelig morgen der når de så at de måtte ut med nærmere 50% i straffetål.
Vi skal ikke gå inn og forklare disse tolltariftene og hvordan de har kommet frem til. Det har nok veldig mange andre podcaster gjort allerede. Men vi kan jo si at det jeg har hørt, blant annet fra Paul Krugman, han bør jo vite hva han snakker om. Han kalte vel dette kreativt eller noe sånt nå. Noe i den duren på Esra Kleinshov kan anbefales veldig, en podcast, når du er ferdig med den her.
at det har jo ingen rot i noen form for økonomisk teori, og fremstår som noe AI kan ha klart å generere opp da. Ja, for hvis den ber AI å lage den type 12F-er eller yttreininger, så er noe lignende de
vi snakker på en skutt. Og vår tidligere gjest i podcasten, Robert Nøs, han har vel sagt at dette er matte på nivå med en 3-klassing eller noe sånt, så det er ikke mye rosene for akkurat hvor... Begrunnelsen, eller ikke begrunnelsen, begrunnelsen for hvorfor tolvtreffene ligger der de er i de ulike landene. Men...
Dette her er jo de to store kåene, korruksjon eller krakk. Børsene har jo falt masse over hele verden. I dag hadde vel, når vi spillet dette her på mandag, så var vel Hang Seng-indeksen i Hongkong, den falt 13,22 prosent, største fallet siden 1997.
Hva skjedde da? Jo, hva skiver vi med Trondheim da også? Samme som i år, vet du. Det er en viktig predikator for børsfall. Og det er blodrødt overalt da. Hva definerer du situasjonen som? En korruksjon eller et krakk? Nei, bøkene definerer det vel eller. Hva skulle du si? De populære vitenskapelige bøkene finnes jo ikke en...
Det finnes en gjengs oppfatning, men det finnes ikke noe læresetning for korruksjon og krakk og
og linjene mellom dette, men man definerer da gjerne en korruksjon som nedgang på mer enn 10% over en viss tid, en kort tid, men ikke en dag eller to bare. Der er vi jo nå. Krack er gjerne definert som minus 20% på mye kortere tid. Black Monday var vel 22% ned på Dow Jones, det var utvidet som et krack, men du skal ned på det nivået.
eller opp på det nivået da når det gjelder børsenedgang for å definere dette som et rent børskrakk. Vi er nok der nå og
For det er plutselige nedganger som har definert krakk, mens korruksjoner er de som trenger litt mer tid. Men tror du dette er egentlig bare starten på et enda større fossefall, dette her? Eller er dette noe som vil blåse over når alle dealene er på plass med Trump? Han vil jo ha statslederne på rekke og rad samlet seg utenfor kontoret hans og be på sine knær om å få litt lavere tariffer.
Jeg er ikke veldig nervøs, Andreas. Under finanskrisen i 2007-2008, når du vel... Akkurat ferdig med bleier. Nei, det husker jeg. Da var jeg nervøs. Da var jeg ordentlig nervøs, for dette synes jeg var skummelt. Altså når banker og staten i og for seg plutselig...
var usikre på om de kunne låne penger til hverandre, fordi at man var usikre på om man kunne gjøre opp regninger, da snakker du om en helt sånn substansiell nervositet som jeg ikke synes vi har nå. Og hvis det ikke, hvis det hadde liksom, det var jo massive fall og mye større fall enn det vi har sett det nå, men det skulle bare mangle, fordi det var jo nervositet rett og slett som sagt.
på at bankene, det var noen som gikk over ennå, sa at om hele finansvesenet skulle nærmest
slås bort da. Og det er jo finansverdenen som er grunnlaget for økonomisk vekst. Altså hvis det er ingen låne deg penger som bedrift, altså selv bedriftet som går godt har ofte behov for kredit. Og hvis man plutselig da ser at den tilliten ikke eksisterer lenger, så snakker man om en større verdigrunnlag som blir borte enn
Det vi ser nå er jo at en god del bedrifter vil kunne tjene vesentlig mindre som følge av at dette spørsmålet faller på grunn av disse 12 tariffene, eller fordi de må ta høyere priser for forbrukerne, og forbrukerne vil da kjøpe mindre tariffer.
Og mens andre da går helt greit gjennom dette, og det blir ikke noe særlig ramme. Men samtidig så skaper det jo en generell usikkerhet på om logistikken og handelen vil fungere slik som det har gjort da, selvfølgelig. Men jeg er ikke noe geopolitisk sni, så jeg tror ikke jeg skal...
Du var jo covid-ekspert under covid, så nå har du ikke klart å bytte hatt enda, eller? Nei, jeg vet jo ikke hvordan dette vil spille ut. Altså, i fleste sånn konsensus er vel at Trump går hardt ut, og så trekker han det ned etter hvert i forhandlingene. Men det er
Jeg tror vel, og det beste jeg vil kanskje også, er at markedet som EU klarer å finne nivåer mot sine andre handelsparter enn USA, som er til å leve med i det minste. Nå synes jeg det er priset utrolig mye usikkerhet i markedet. Sånn at jeg tror jo at det kan åpne seg gode kjøpsmuligheter her, og det er ikke så dyst anlagt på akkurat...
verdensøkonomiens vegne. Men vi skal jo huske på det, og det tror jeg er veldig viktig å ikke snakke så mye om. Vi kommer jo fra fem til ti år med stødig og ganske voldsom oppgang i disse markedene. Folk sitter med, eller
Pensionskassa er andre å sitte med store verdier i aksje, og noen ønsker å ta gevinst når den store korruksjonen kommer, og alle har vært, i hvert fall de fleste proffene har vært klare at det vil komme en korruksjon før eller senere, og spørsmålet er når, det er kanskje nå, derfor er det en del som vil ta ned aksjeandelen sin, rett og slett, og ha ventet på det øyeblikket. For det er tross alt...
Vi snakker jo om også vanlige privatpersoner i Norge som hvis du gikk inn og gitt globalt innleggsfond for fem år siden så har du sett pengene mer enn dobla seg på tross av de siste ukes verdifall så har pengene mer enn dobla seg.
Sånn at jeg må ikke svartmale helt dette, men klart er vi jo kjipt fra den som gikk inn på høsten 2024, og fant ut at det var da hun ville ha hans kjøp av aksje eller fond. Men stort sett de fleste har jo gått inn og vært lenger tidsrom og startet mye tidligere enn 2024, og er fortsatt i solid i pluss. Men tror du noe av de store kursreaksjonene vi får er det
Er det folk som selger unna i panikk? Er det sånn tungt belånt investeringer som nå har fått en liten varsel fra banken sin om at, hallo, vi trenger litt mer sikkerhet for lånet, såkalt margin calls? Eller er det, hva tror du er driverne her? Nå sitter jeg så på markedet, som en del andre gjør, men det de sier i hvert fall etter det er ganske stor grad av nettopp det, at de med høy belåning, de får nå, må nå selge posisjonene sine.
Det er jo mange som har låget 100% i aksjer også i lang tid, bare for å rette seg etter at det har gått så bra, og så endrer noe oppfatning av risikoen når hele markedet går nedover. Så det vil jo være litt sånn rugglet også fortsatt, tror jeg.
Bra. Sånne situasjoner som dette her, det genererer jo en hel flom av spørsmål. Du har luket ut en del spørsmål som har kommet inn via forskjellige kanaler, og vi tenkte egentlig bare å besvare noen av de spørsmålene i denne episoden.
Det er ikke så rart at folk lurer litt på hva som skjer. Nå går jeg inn og sjekker hvordan fondene har gjort, og tro meg, alle dere som har sendt skjermdumper til hvordan det går med ditt globale inriksfond, ja, det går like dårlig for meg som det gjør hos dere. Men det gjør kanskje at den føler seg litt bedre da. Men dere har hatt det fint fra de siste 5, 6, 7, 8, 9, 10 årene da, uansett. Det har dere vel ikke, det har dere. Absolutt. Skal vi begynne hos Halvar, eller?
Han skriver, hei Halger, kjenner du til Fisher Investments Norden? Jeg har 3 millioner investert i dag, hovedsakelig i KLP Global Index, KLP Norge Index og KLP Europa. Fisher Investment Norden har tatt kontakt med meg og ønsker at jeg skal investere de 3 millionene kroner hos de. Er det tryggere å gå over til de i disse usikre tidene? Dette Fisher er jo de som dukker opp litt her og der, som annonser, ser jeg. Ja, og jeg...
Jeg vil ikke si at det nødvendigvis er noe du bør gjøre bare fordi at dette er usikre tider. Det er klart en formusforvalter som Fisher Investment er, de kan ha en god funksjon i den forstand at de kan på en måte holde det litt i hånden når det er usikre tider. Det kan for seg ikke banken din også gjøre, men en formusforvalter er i alle fall for de som kunderne som er litt mer formuerne,
De har gjerne også en privatperson, en rådgiver som kan ringe til og søke trøst og sørge for kanskje ikke at de gjør noe overgilt. Sånn sett kan den kanskje ha en funksjon. Jeg kjenner jo ikke til inngående, i hvert fall derer, forvaltningsmodell, men de er jo da som sagt en formuesforvalter, og der har vi jo flere eksempler som kanskje er mer kjent i Norge som formue.
Gammel formusforvaltning, Nais, og Søderberg & Partners, som også begynte å bli ganske stor i Norge. Finanskvo også, ikke sant? Og de baserer seg jo da på privatpersoner med en viss nettoformu som skal plasseres, og bedriftig gjerne. Så skal de plassere pengene dine i en diversifisert portefølje, både aksjefond, rentefond, kanskje til og med PE-fond, altså private equity,
Jeg tror ikke nødvendigvis at de plasserer pengene dine tryggere enn det du kunne eller har gjort selv. De skal jo først og fremst se an til alderen din, altså sparer og sånt din, og risikoprofiler, altså hvor mye risiko tåler du. Dette kan du i og for seg gjøre selv, og de kan være et fordyrende ledd.
men jeg har ikke akkurat sett eksempler på deres faktiske allokering, så dette vet jeg ikke. Men uansett nå, sånn som du har
sånn som du da har selv plassert pengene dine, altså i hovedsak tre store indexfond fra KLP, så har du fått en både god og billig spredning. Og du kan sannsynligvis behalde den, også i disse tider, med mindre du nærmer deg pensjonsalder eller uttak.
Så jeg tenker jo at det fremste argumentet, i hvert fall nå da, for å knytte seg til en farmhusvalgter, det kan jo være at du trenger en samtalepartner når markedene er mye mer rolige enn de har vært de siste fem eller ti årene, og eller at du ønsker av andre grunner å ha tilgang til litt andre investeringsprodukter enn det du får gjerne gjennom markedsforskning.
DNB eller Nordnet, selv om du har et ganske stort tilfang der også, men det kan jo være at de kan tilby enkelte private equity-fond eller hedge-fond og så videre. Det er ikke sikkert det blir lønnsomt, men hvis du ønsker den type univers, så kan det være at de kan gi deg tilgang til det.
Eller at du skal nærme deg et arveskifte, eller at du har solgt en bedrift, og så skal du foreta et skifte mellom flere. Så kan det også for all del være kompetanse både på just og skatt i disse firmaene som kan være nyttig å gjøre bruk for. Men ellers, hvis du har en langsparer og sånt,
Når du har bare penger som skal plasseres i lang tid og kan stå litt i både opp- og nedturer ved børsen, så er det ikke sikkert at du trenger å endre bedragens profil, eller at du nødvendigvis må gå til en farmusvalgter. Bra, skal vi se om neste spørsmål er fra Meia Sofie.
Hun har sendt en liten skjermdump av fondene hun eier, og det eier seg ikke så bra lyttemessig, men prøv å holde med. Halvparten av pengene er i KLP Aksje Global Index, 25% i Aksje Europa Index, 16% i Aksje Norge Index, og så er det litt penger i to utbyttefond fra Fonds Finans.
Den ved kjernekraft, 0,32%. 4, da er det vel i bitcoin-verden, 3,22%. Og noe som heter The War 7, og vet du hva det er for noe, Gerd?
Mange kjenner jo til The Magnificent Seven, som er de største og mest verdifulle selskapene i verden, i hovedsak teknologiselskap, altså Apple, Nvidia, Microsoft og Google, eller Alphabet og så videre. Og så har du War Seven, som er en blanding av de syv mest verdifulle selskapene.
våpenprodusentene i verden, regnmetall er vel der, er Saab der? Saab er der, det er vel europeiske aksjer, tenker jeg, hvis det er den som sikter til Paul Ringholm sine, det er det der, Hensholt, Leonardo, Thales, Saab, BAE Systems, regnmetall og Kongsberggruppen da, som er de syv Kongsberggruppene med der, ja ikke verst. Dette er vel, dette er jo
med hensolt, vet jeg ikke på sånn måte, det hørtes veldig tysk ut, eller noe sånt nå, men de andre er jo hvertfall da, europeiske forsvarsakser. Det ligner jo faktisk litt på fordelingen til halver i spørsmålet foran. Halvparten er globalt indexfond, resten er andre typer indexfond, sånn som det norske og det europeiske. Du har jo da med andre ord 95% av sparekapitalen din,
i hvert fall den frie sparkapitalen i billige og godt spredde indeksfond, pluss litt utbyttefond, som jo er bra hvis du har en lang spar og sånt, altså minst 5-10 år, kanskje helst mer.
Den siste biten, de siste 5 prosentene, de er jo mer risikofullt og spissa. Jeg er jo forresten usikker om å skrive 3 prosent i 4 om det ble om megene kryptovaluta, eller om det rett og slett har kjøpt, for det er jo en del også som ble med i
i den crowdfundingen til Firi AS i sitt tid. Det kan jo være at du eier der, og det har jo vel gått minst like godt som å eie krypto gjennom Firi, så uansett. Det har jo vært veldig bra sannsynligvis. Men det er jo risikofullt. Så tenker jeg likevel at hvis dette er den frie kapitalen din, altså ikke til...
Ja, ikke til pensjonsinnskyddet for så vidt, så er det helt innenfor å ha 5% eller 10% i noe mer spekulativt enn bare regneindeksfond, både for å kanskje lære litt mer, men også for å ha en sånn, ja, jeg snakker ofte om en hard risiko, og det kan jo være både fordel i lempe, men man kan gjerne velge litt ekstra risiko på lang horisont, hvis du har...
hvis du har hoveddelen i noe som anses å ha en lavere risiko av aksjeallokeringen din.
Øyvind, han skriver, hvordan vurderer du sannsynligheten for at renta kommer til å stige videre de neste årene? Og hva ved økonomien i verden er det viktigste som taler for eller imot videre renteøkning? Jeg tenker litt på å binde bolånsrenta for tre år. Har for øyeblikket 5,56 prosent effektiv rente hos Nordea. På nettsiden deres står det at de tilbyr en fast treårig ueffektiv rente på 5,34 prosent, så 0,20 prosent.
to prosentpoeng lavere da. Ja, for det er et spennende spørsmål, Iven, fordi det er klart det er mye av det som skjer nå, også med børsfall, og ikke minst tolvtariffen, spiller jo også over på renteutsiktene, også i Norge.
Sannsynligheten er nok klart støst for et rentekutt, altså ikke en renteøkning også nå, men usikkerheten for dette har økt. Det resulterte jo blant annet i at det forventet rentekuttet fra Norges Bank tidligere i år.
I sluttet av mars ble jeg utsatt, og ser man på selve markedsprisene, så er det jo likevel en klar forventning om nedgang. Så det er en utsatt rentekutt, ikke et avlyst rentekutt. Og dette ser du, det at markedet forventer rentekutt, ser du jo blant annet på at fastrentene fortsatt er godt under de flytende rentene, selv om den differensen har blitt klart mindre de siste par månedene.
Så kan den jo ikke garantere dette. Tidigere publiserte jo Norges Bank en såkalt rentevifte som viser sannsynligheten for ulike rentescenarier, men den har jeg ikke funnet nå i de siste rapportene i hvert fall. Hvis du ser i etterkant, og det er jo litt av poenget, den var jo ikke heller så ekstremt politelig. Den skal ha vært forsiktig med å høre for mye på hva makroøkonomer og andre mener om rentene fremover, men
poenget er litt sånn, det er i alle fall, det tror jeg en kan si med sikkerhet selv om uansett hvilke rentebrillene har, usikkerheten for renteutviklingen, den har økt både opp og nedsiden. En kan, sånn som vi ser det nå med børseroen og toltariffene, finne argumenter både for et rentekutt og en renteøkning, og kan bare ta det. Altså,
Bare sånn veldig fort og grovt. Isolert sett så vil det at tollene øker, fører til at også varene og tjenestene øker, på det vi importerer i seg selv, isolert sett, gir økt inflasjon både i Norge, men også i USA. Det gir jo grunnlag for å holde renta høyt, og til og med kanskje øke den.
Men så kan det slå på litt lengre sikt ut på en annen måte, rett og slett ved at når tollen øker, handelen går ned, veksten synker, så taler det for rentekutt. Dette er jo to måter tolltariffene kan spille inn på reaksjonen.
på rentesettinga. På kort sikt kanskje skulle tale for en renteøkning, eller i hvert fall ikke like raske rentekutt. På litt lengre sikt kanskje tale for en rentenedgang.
det klart at hvis det skulle utdater seg til en global handelskrig, og det vil føre til økt inflasjon i mange land, så vil det gjøre et push mot økt rente, og så har du det. Og andre syner at det på sikt vil heller gå i motsatt retning. Så skal liksom...
Ta å skyte litt fra hofta da, så er det kanskje 70-80% sannsynlig for en flat eller fallende rente, og 20% for økt rente for dagens nivå. Så
Du ser utfallsrommet her. Du kan jo ikke slå vekk det at rente også kan øke. Og en mulighet sånn sett for å redusere den sannsynligheten for din økonomi da, ikke redusere sannsynligheten, men redusere virkningen av at rente går opp, er jo at du binder for eksempel halve lånet med mindre når det krever veldig høye gebyrer for å splitte lånene på den måten. Så
Da kan du for eksempel vurdere å eventuelt flytte lånet, når det ligger ikke særlig bra hverken på flytende eller fastrente, og da splitte den i den nye banken hvis de tillater det uten at du må betale dobbelt opp med termingebyret eller dobbelt opp med etableringsgebyret. Den siste muligheten da, hvis du skal binde halve lånet, er jo også å eventuelt gjøre dette i
i to ulike lånetyper, så at du eksempelvis har flytende på boliglånet og fastrente på studielånet ditt. Vi går over til en som kaller seg Handy Captain, rett og slett, og han eller hun skriver «Dersom man har opparbeidet seg veldig god avkastning nå, bør man selge en stor andel av fondet. Har over 100 prosent verdi på det ene fondet, jeg antar at han eller hun mener avkastning, gjør ikke du så, Agger?»
og fortsetter å heller sette det inn gradvis i markedet når ting begynner å se bedre ut. Planen min er å sitte i mange år med disse pengene, så det er mulig det er best å bare sitte rolig i båten og følge planen. Dette er erstatning etter en arbeidsulykke som gjør at jeg ikke lenger kan komme fullt og sitter i rullestol. Slik at jeg må være nøye med hvordan jeg forvalter disse pengene fremover de neste 20-30 årene.
Ja, og den siste opplysningen er viktig. Hvis tidsavstanden er 20-30 år, så vil jeg nok unngått for mye inn- og utganger underveis. Selv takk kan jeg ta feil om jeg får en solid nedtur neste år, men generelt har det vært historisk sett veldig vanskelig å teime disse nedoppturene, for selv om du klarer å selge deg ut på riktig tidspunkt, så skal du gjerne kjøpe deg inn igjen.
hvis du har en tidsårsant på 20-30 år. Det må være premisse her at du har tenkt at «OK, den delen av erstatningen kan jeg ha i aksje, men skal jeg bare la det stå der, eller skal jeg få enda bedre avkastning av å ta det inn og ut?» Det er vanskelig å kjøpe seg inn igjen på riktig tidspunkt. Det er det som er den vanskelige biten med dette.
Det betyr ikke at den ikke skal ta en fot i bakken og revurdere risikoen den har hatt. Du skriver ikke hvordan pengene er fordelt. Men hvis du for eksempel har satt veldig mye i det rene bransjefondet eller liknende med svært høy risiko, og for all del
og det er viktig her, fått veldig godt betalt for deg de siste årene, så er det mulig at nå utgjør disse bransjefondene veldig mye av din totale sparing. Eksempelvis teknologifond. Da kan en jo kanskje rebalansere, og tenk på rebalansering på, altså aksjefond sier det ikke ofte, men det er nødvendigvis snakket om det, men det er sett å selge noe av det som har gått godt, og kjøpe seg hele tilbake til vektingen, sånn som den var i
utgangspunkt da. Altså for eksempel, du hadde 100 000 i et teknologifond, 100 000 i et bredt indeksfond. La oss bare ta det som et sånt utgangspunkt. 200 000 som du ville spare langsiktig, du ville ha det i en aksjefond. Tre år etterpå, så har jo nå teknologifondet ditt doblet seg. Indeksfondet er opp 30%. Sånn har det vært de siste tre årene.
Og fordelingen nå, den er 60-40 på tekno versus vanlig indexfond. Og da kan den jo gjerne bytte om sånn at disse fondene kommer tilbake til utgangspunktet 50-50. Så det er en mulighet. Så jeg vil jo sette litt på den totale risikoen du har på dine fond akkurat nå. Er det for mye på aksjefond? Skulle du hatt litt mer rentefond? Nei.
Svaret på det er blant annet om du kan bli nødt til å ta ut noen av disse pengene om få år, eller om de kan stå parkert i 20-30 år. Det er jo vanskelig for meg å gi et godt råd når jeg ikke ser din totaløkonomi. Har du for eksempel en del gjeld, hva er din disponibel inntekt, og så videre. Så jeg vil jo definitivt spare litt med banken din, i ukanspunktet for rådet mitt.
var rett og slett at du hadde definert selv at dette var penger som kunne stå i 2030 år, og at du ønsket å ha de, i hvert fall de meste, i aksjefond. Olav, han skal få lov til å ha siste spørsmålet her, og han skriver «Du har anbefalt global indeksfond som langsiktig spareform i lang tid».
Disse er som vi vet veldig eksponert mot amerikanske aksjer, ca. 70%. De siste årene har dette medført en betydelig verdiøkning, blant annet på grunn av techselskapenes voldsomme verdiøkning, men også på grunn av sterkere amerikanske valuta mot norske kroner.
Vil du fortsatt anbefale globale indeksfond uten valutasikring? Dashman har en 8-plus investeringshorisont, gitt dagens bilde med tolvbarriere og Trumps ønske om en svakere dollar, og Europas behov for store investeringer i eget forsvar. Står du fortsatt ved dine globale indeksfond? Ja, jeg gjør det, men det er kanskje et delt spørsmål også, men det er mer uten valutasikring. Men hvorfor ta det med globale indeksfond først? Altså, det er...
Det skal sies at jeg foretrekker å ha anbefalt gjerne globale indeksfond som også inkluderer fremvoksende markeder. De mest vanlige indeksfondene er i breie globale fond som har rundt 13-14 hundre selskapet, men der er USA-dominansen ganske stor, rundt 73% veier for dem. Hvis du
Deremot kjøper et fond som også inkluderer fremvoksende markeder, så både så får du faktisk langt flere selskaper, jeg tror det er opp mot 3000 selskaper som den indeksen følger, og du får en del land som er underrepresentert i vanlige indeksfond, som for eksempel Kina, Sør-Korea, Singapore, Brasil og så videre, så du får
med viktige markedsanit, til mitt syn. Det er bare 10-15 prosent av pengene som da blir investert i fremvoksende markeder, men jeg synes det er viktig å ha med de.
Og da er jo, hvis du gjør det, så er jo i utgangspunktet USA dominansen redusert med 8-9 prosentpoeng da. Og det er nok kanskje enda mer relevant nå. Men det er to viktige momenter som du også skal tenke litt på når det gjelder akkurat det med USA og globale indexfond. Altså for det første, mange av de selskapene som...
er tilhørende i USA. De er notert i USA. Til en viss grad kan du, om jeg ikke har galt å kalle det en teknisk teknikalitet, at de er notert der. Men de har i alle fall salget sitt globalt orientert. Så det er litt, synes jeg, vanskelig å si at de er rent i USA-
selskap enn de er et globalt selskap. Og det kan godt være at de er enda mer globalt orientert enn for eksempel det europeiske. Et eksempel som man ofte trekker frem er jo Microsoft, de har jo mer av salget sitt utenfor USA enn for eksempel farmasiselskapet Novo Nordisk, som er et dansk eller da europeisk selskap. Så de selger jo, hvis du ser på andelen omsetning, de selger mer til USA
altså novo-nordisk, enn det Microsoft gjør som er notert i USA. Så det er det ene. Det andre, hvis det likevel skjer et skifte hvor investorer i større grad kjøper for eksempel europeiske eller japanske aksjer og driver opp verdien på dette, det har vi jo fortsatt sett de siste ukene, ja, men da vil også indexfondene måtte følge en sånn omvekting rett og slett.
Så det vil bli mer Europa og mindre USA i ditt fond, selv om ikke du gjør noe aktivt med det. Og så skal det sies til det siste at hvis du var sikker på at dette vil skje,
så gir det jo en mening å foreta en sånn omvekting selv, fordi du har et tidsettersep her. Det skjer ikke ved dagen, måtte jeg si, at man går ned i vektinga i USA og opp i Europa. Det skjer jo da når verdien på de selskapene man eier i fondet øker.
Så man kunne jo da, hvis den hadde denne gyllene krystalkryla, så kunne den jo ligge i forkant av indeksfondet og kjøpe mer Europa og selge USA. Men det er jo en ekstremt vanskelig øvelse. Og jeg minner jo da om det oljefondet gjorde på sånn tidlig 2010, jeg tror det var 2012, da gjorde den jo en sånn,
villet omvekting, altså han sa at amerikanske aksjer er for dyre, europeiske aksjer er billige, så i åtte år så lå den egentlig med en relativt sett høyere vekting på Europa og en lavere på USA, og tapte fryktelig mange milliarder kroner på akkurat det, og dette er noe av det beste
forvalterne vi har. De tapte mye på det. Etterpå, klokskapens lys, er det lett å si at de tok feil, men der og da var det sikkert en...
en godt begrunnet vurdering, men poenget er at det er litt vanskelig å si om en region er overpris, i hvert fall en så stor økonomi som den amerikanske versus den europeiske, så kan du selvfølgelig velge en slags middelvei og sette penger for eksempel i indexfond som satser på globale SMB-aksjer for på den måten å få kanskje noe større selskap og bransjespredning. For det er noen gang sånn at
Hvis du ser litt vekk fra akkurat at de er notert i USA, så utgjør fortsatt at de 7-8 største selskapene i ditt globale innektsfond en mye større prosentvis vekt enn de 7-8 største selskapene gjorde for, si, 20 år siden da.
slik at den er mye mer sårbar for utviklingen av disse gigantene enn man var for 20 år siden på fordelingen på aksjer, hvor det var mye mer spredt enn det var sånn. Sånn sett kan man kanskje velge å gjøre noe med allokeringen. Men jeg vil i all fall være litt mot å være altfor smart.
Det er en god advarsel. Påminner. Å være for smart er ikke så lurt alltid, Alger. Nei. Det prøver jeg å leve etter hver eneste dag, ikke å være for smart. Ja, for litt for nansmakende. Ellers kanskje det lønner seg. Bra, jeg synes det var gøy å høre på Alger svare på spørsmål. Da kan du, bør du nå vite at vi har på tirsdager egne spørsmål og svareepisoder. De får du kun på Podmy. Så har du ikke et Podmy-anvang, så burde du egentlig få det nå. Ja.
kun bare for å høre på halve svaret på spørsmål. Du kan også få med deg annet snacks av podcaster som gis ut der. Vi er tilbake igjen da, på tirsdag, med spørsmål og svareepisode. Og så er vi tilbake igjen. Det blir vel over påske med en ny episode av pengerådet. Den får du på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.