Hallgeir forklarer individuell pensjonssparing (IPS): skattefradrag på 22 %, lavere gevinstskatt, formuesskattfri konto og binding til 62 år. Et eksempel viser opptil 500 000–600 000 kroner mer i pensjon enn aksjesparekonto. Også om børsuro, boligpriser, inflasjon og Norgespris.
00:02
Børsuro kan skape muligheter for pensjonssparing, til tross for fall i tech-selskaper og boligmarked.
04:00
Private kjøpere vender tilbake til utleiemarkedet i Oslo, noe som kan indikere en stabilisering av boligprisene.
13:34
Diskusjonen handler om å utnytte IPS-ordningen for pensjonssparing, særlig i lys av potensielle markedsnedgang.
17:37
IPS-sparing gir skattefordeler og høyere avkastning, men pengene er bundet til pensjonsalder.
26:13
Politisk risiko for pensjonsordninger har avtatt siden 2017, men det finnes fortsatt usikkerheter om fremtidige skatteregler.
Transkript
Nemnt i episoden
IPS (individuell pensjonssparing)
Hovedtema: privat pensjonssparing med skattefordeler, men låste pengene til 62 år.
Nvidia
Tech-selskap som falt på børs; Jensen Huang omtalt i sak om ligg.
Jensen Huang
Nvidia-sjef omtalt i sak om tilsynelatende skjult ligg.
Apple
Nevnt som eksempel på tech-selskap som falt i kurs.
Norges Bank
Siteres om inflasjonstall og rente.
Norgespris
Strømordning som har vært lønnsom; nytt påmeldingsvindu nevnt.
Anders Langtin
Eiendomsmegler som merker private kjøpere tilbake i utleiemarkedet.
Oslo
Boligprisfall 1,1 % siste 12 måneder; utleieleiligheter nevnt.
Nordea
Nevnt om nedvekting av IPS-profil ved 60 år.
Sparbanken/Sparbank 1
Kritiseres for tidlig nedvekting og gebyrer på IPS.
Storbrann (Storebrand)
Nevnt om nedvekting ved 57 år og ekstragebyrer.
NoNet (Nordnet)
Plattform der man kan velge fond og aksjer i IPS.
Aksjesparekonto
Sammenlignes med IPS; mer fleksibel, men dyrere skattemessig.
VG
Podcastens utgiver.
USA
Mellomvalg skapte børsuro.
Taipei/Taiwan
Hvor Jensen Huang ble observert på whiskybar.
Deltakarar
host
Hallgeir (Gjerd? Hager?)
host
Hager/Hallgeir
Sponsorar
Comdirect
Podimo
Amazon Music
Ai-Media
Poeng
Staten gir og så tar den bort: Skattefradraget i IPS er egentlig et lån du må tilbakebetale – men rentesrenteeffekten av utsatt skatt over 30-40 år er enorm.
God forklaring på hvordan skattefradraget i IPS egentlig fungerer.
IPS er ikke Norges beste spareordning – men den er ganske god.
Nyansert vurdering: fordelen ligger i skattegevinstene, ikke selve ordningen.
Ved IPS står pengene oppført med null i formuesskatten, mens aksjefond nå bare får 20 % verdirabatt.
Formuesskattesparing er blitt relativt viktigere etter at rabatten ble kuttet fra 45 til 20 prosent.
Det er en gullgruve for bankene å få inn en IPS-kunde – kunden ligger og suger til seg gebyrer i flere tiår.
Advarsel mot dyre leverandører og ferdigpakket profiler.
Pengene i IPS er låst som i et hvelv – og du har ikke nøkkelen.
Beskrivelse av bindingsperioden til 62 år, uten mulighet til å bryte kontrakten.
Ikke overvurdere sykehjemsargumentet mot IPS: kun 8000 av 550 000 nordmenn i 62–80-årsgruppen er på sykehjem, og snittoppholdet er 1,2 år.
Avkrefter et vanlig argument mot IPS.
Når boblen sprekker eller tech-aksjer stuper 20 %, kan du se på det som at du får Apple på tilbud.
Optimistisk innfallsvinkel til børsfall og langsiktig sparing.
Du må tørre å ha høy risiko i pensjonssparingen godt etter fylte 50 år.
Kritikk av bankenes tidlige nedvekting av fondsprofiler.
Påstandar
Boligprisene falt 1 % på landsbasis i oktober, mens de sesongjusterte steg.
Tall fra boligmarkedet for oktober.
Boligprisen i Oslo er ned 1,1 % de siste 12 månedene, i Asker og Bærum ned 0,5 %, og i Tønsberg (inkludert Færder) ned 2 %.
12-måneders utvikling i ulike regioner.
Anders Langting, en foretrukket megler for utleieselskaper, merker at private kjøpere er tilbake på visninger i utleiemarkedet, spesielt i Oslo.
Trend i boligmarkedet.
Nvidia-aksjen falt rundt 6 %, tilsvarende ca. 3500 milliarder i verdi, etter en hendelse der medier omtalte en person i forbindelse med selskapet.
Børsfall knyttet til Nvidia-dramaet.
Inflasjonen i oktober var 3,6 % sammenlignet med oktober i fjor, mens kjerneinflasjonen var 2,7 %.
Statistikk fra SSB/Norges Bank.
Kjerneinflasjonen på 2,7 % var lavere enn økonomene forventet, og flere økonomer har gått bort fra en renteøkning i desember.
Markedsforventninger til Norges Bank.
Politikkens prisvelg i oktober gjorde at strømprisene falt markant, og strømprisene trekker opp den målte inflasjonen.
Forklaring på inflasjonstallet.
Bedrifter betalte mandag rundt 4,8 kroner per kilowattime i Oslo, 4,85 i Bergen og 4,94 i Stavanger.
Strømpriser for bedrifter uten Norgespris.
Med Norgespris slipper man unna med en tidel av prisene sammenlignet med spotpris i perioder med høye priser.
Sammenligning av Norgespris og spotpris.
Man kan bestille Norgespris fra 5. januar 2027, og det endelige prisnivået avgjøres ved budsjettforhandlingene før jul.
Om fremtidig Norgespris-ordning.
Rentenivået ble uendret som ventet ved siste pengepolitiske møte.
Norges Bank-rente.
Verdensindeksen falt rundt 6 % på den siste måneden, mens teknologiindeksen falt rundt 20 %.
Børsfall knyttet til AI-korreksjonen.
Maks innskudd i IPS er 25 000 kroner per år, eller 50 000 for et par.
IPS-kvote.
IPS-ordningen ble kraftig revidert i 2017, da kvoten ble satt til 40 000 kroner, senere kuttet og økt til 25 000 fra 2026.
Historikk om IPS.
Penger i IPS er låst til eieren er minst 62 år, og kan ikke tas ut tidligere.
Bindingsregel i IPS.
Utbetaling fra IPS kan starte tidligere ved uførhet, og ved død går ordningen over til barne- eller etterlattepensjon.
Unntak fra bindingsregelen.
Skattefradraget i IPS er i dag 22 % – 10 000 kroner innbetalt gir 2 200 kroner lavere skatt.
Skattefordel ved IPS.
Gevinstbeskattning ved IPS-uttak er 22 %, mot opptil 37,84 % for vanlige aksjegevinster.
Skattesatser sammenlignet.
I 2014 var all kapitalinntekt beskattet med 28 %, deretter ble renteinntekt beskattet med 22 % og aksjegevinster med 37,84 %.
Historisk skatteutvikling.
Formuesrabatten på aksjer og aksjefond er kuttet fra 45 % til 20 % – fond verdt 600 000 kroner stod oppført med 330 000 i 2021-skattemeldingen, men vil stå med 480 000 i 2026.
Endring i formuesskattesregler.
Verdien på IPS-kontoen står oppført med null i formuesskatten.
Formuesskattesparing ved IPS.
Globalt indeksfond har økt 70 % i den relevante perioden.
Avkastning på indeksfond.
690 000 nordmenn, rundt en av seks, antas å betale formuesskatt i 2026 ifølge regjeringens statsbudsjett.
Antall formuesskattytere.
Man får ikke skjermingsfradrag i IPS-konto, og effektiv skattesats på gevinster i aksjefond utenfor IPS har de siste årene vært rundt 32 % på grunn av skjermingsfradraget.
Skjermingsfradragets effekt.
En 35-åring som sparer 25 000 kroner i året på IPS i 30 år, og reinvesterer skattefradraget på 5 500 kroner, får rundt 1,7 millioner etter skatt, mot litt over 1,2 millioner på aksjesparekonto – en forskjell på 400-500 000 kroner, økende til nesten 600 000 med formuesskatt.
Konkret regnestykke fra programmet.
I BSU kan man bryte av kontrakten og tilbakebetale skattefradraget, den muligheten finnes ikke for IPS.
Sammenligning av spareordninger.
SpareBank 1 starter nedvekting av IPS-profilen når det er mindre enn 27 år til utbetalingsdato, Storebrand når man biker 57 år, og Nordea ved 60 år.
Bankenes nedvektingspraksis.
SpareBank 1 Forsikring krever rundt 1 % årlig i utbetalingsperioden og 0,1 % administrasjonsgebyr i avtaleperioden.
Gebyrer hos SpareBank 1.
Det finnes indexfond med 1200-1300 av verdens største selskaper, der selskaper som faller ut automatisk fjernes.
Egenskap ved indeksfond.
Kommunen kan kreve egenandel på inntil 85 % av løpende inntekter på sykehjem, inkludert IPS-utbetalinger.
Regelverk for sykehjemsegenandel.
8 000 av 550 000 nordmenn i gruppen 62–80 år er på sykehjem ifølge SSB, altså under 1,5 %, og snittoppholdet er 1,2 år.
Statistikk om sykehjem.
IPS bør rekomenderes først for folk over 30–35 år, siden unge trenger likvide penger til boligkjøp og etablering.
Tommelfingerregel fra programmet.
Politisk risiko knyttet til IPS er mindre nå enn før 2017, fordi uttaksskatten er knyttet til alminnelig inntektskatt (22 %) i stedet for toppskatt.
Vurdering av politisk risiko.
Lastar
Mens andre får panikk av børsuroen, kan du legge grunnlaget for en romsligere pensjonisttilværelse. Med IPS kan børsfall bli en mulighet, og skattefordelene gir deg enda mer å rutte med.
Det var en ordentlig TV-shoppe, ikke nok med det. Yes, full fart ut av startbakkene. Ja, for det har jo kokt litt siden sist vi møttes. Det har vært et mellomvalg i USA, som skapte litt furore på børsen rundt omkring. Det var vel tech-selskapene som fikk litt juling, og da var det vel alle...
eksperter som kunne kry på å gå, inkludert deg, Hager, fikk vel spørsmålet, er det nå boblen sprekker, Hager? Er det nå alt stuper? Og så har du vitt seg at det går jo greit igjen nå, da. Ja, for å se. Jeg har fått en liten rykk tilbake igjen, og så er det jo det at man frykter jo da at demokraterne skal da stikke kjøp i hjulene for å
utrullingen av datacenteret, av reguleringen, eller hva skal jeg si, de vil regulere i større grad AI-selskapene, i hvert fall mellom Trump, så det har jo vært en liten sånn, og så midt oppe det hele, vet du,
så kommer selveste Jens Noang og har et litt forhold på å si. Er det tidens dyreste ligg, kan man si? Ja, det tror jeg. Jeg håper det er tre-fire ganger i hvert fall, så vi kan fordele det over de 3500 milliarder eller noe sånt som var borte her. Ja, 6% ned var det vel. Så ja, det er vel et dyrt ligg. Det er en ekstra dårlig stemning på hjemmebane utgangspunktet. Og så
Og så har du jo ganske mange millioner aksjonærer, kanskje, som er, og til og med AS Norge, det holde på, er jo sikkert tungt lastet av Nvidia, vi. Ja, men det som er undret meg i dette, er jo ikke, nå skal vi jo da få se, kanskje, om hun var også en kinesisk spion, men uansett da, så er jo
amerikanske medier og amerikansk befolkning såpass opptatt av at man i alle fall, ja, jeg tror da til både selskapet sitt men også det kona si, at et for opplagt siespeng kan bli negativt i alle fall for verdens største selskap
opplagt den forstanden at du skjuler deg ikke, og det synes jeg ikke han godeste gjensen har gjort i særlig stor grad. Det var det voldsomt så mange bilder som kom nå ifra ja, taiwanske, kinesiske medier, for han blir jo fulgt, ikke sant? Og han vet jo han blir fulgt, han har jo stort sikkerhetsopplegg. Når han er på en whiskybar i Taipei, så blir det på en måte
En stor story, da. Ja, for de tavanske medier, kanskje også amerikanske, hva vet jeg, men der var hun sammen med han flere ganger, og de var liksom, det vil jeg ikke si, tett da. Undere. Men apropos soveromm, det er du som regel ofte i en bolig også. Vi har fått tall fra boligmarkedet. Det var et fall, rett og slett, i boligprisene for oktober. 1% på landsbasis, sesongjustert derimot,
da stiger de. Det er liksom Nations League det. Du er aldri helt ute, aldri helt inne, er det ikke det de sier, i B-laget. Og når du har et nominert prisfall, så kan du alltid stole på at det er sesongjusterte tallet. Det er hvor de som synes tall er det morsomste i hele verden, tallet de ser på, de ser på det. Og det viser en liten oppgang da. Det gjør det. Og det som er litt interessant oppi dette, er jo at en av de
Ja, om vi skal kalle han pessimist eller kanskje bare realist, Anders Langtin, som er på en måte foretrukne megleren for ganske mange av de som skal selge eller har solgt mye av leilighetene siste år, i hvert fall fra utleieselskapene. Han har merket seg en ny trend i det siste år.
Og det er, som man synes også er kanskje litt overraskende, at det nå på visning kommer en del spesielt private kjøpere tilbake i utleiemarkedet. I Oslo spesielt. Så nå ser de kanskje da at leilighetene er blitt såpass billige,
eller anførselstein, stor anførselstein, men det er mulig å gjøre god kjøp, samtidig med at leiepriserne er jo svært høye. Så det har jo skjedd, ikke sant, de siste to årene, et massivt salg av utleieleiligheter, for spesielt de profesjonelle, som har dempet priserne, og det har langtidens vært ute og holdt opp å si advart mot det lenge, men nå har det snudd litt. Om det er et blaff, om det er bare litt sånn...
bare nå han har sett starten av, og så går det ned, eller om det er noe vedvarende, det får vi se, men det er i hvert fall kanskje noe positivt for boligmarkedet i hovedstaten, som tross alt har vært mest tynge av dette massive salget. Ja, vi ser jo, hvis vi ser på de siste 12 månedene, så er boligprisen i Oslo ned 1,1%, i Asker og Bærum ned 0,5%, så er det Tønsberg inkludert ferder, det er ned 2%, det er vel de som kan gi
Krudde med Follow, Fredrik Stasars på Drammen, Tam Romerik, som så vidt er i negativt lende. Det er store, har du to tredjede av landets befolkning? Det er jo tross alt, setter du mål om inflasjon, så får du avprisen på nærmere 5%, som er ganske mye for de 30-40 årene.
Du er alltid en glass og halvfull, men de som kjøper utleiebolig nå, med dagens rentenivå, og det har også skjedd siden sist, det har blitt uendret som ventet, så må vi vel spole tilbake til podcasten vi hadde om hva som må til for at en utleiecase skal bli lønnsom, for det har vi jo snakket om.
mye om? Ja, det går ikke pluss, fortsatt ikke pluss. Det som kan endre det er selvfølgelig at renter går ned, eller du får en vanvittig god husleie, men selv da så er det nok ikke et likviditetsøverskudd her. Du må putte inn en prisoppgang i dette regnestykket. Og det kan godt være at vi får noen
Nå spesielt hvis du gjør tross at et godt kjøp, det er klart at hvis du får en bolig kanskje til mellom, det er veldig mye som selges også uten budrunda nå, hvis du får en bolig til 200-300 000, kanskje opp mot 500 000 underprisantydning, så endrer bildet seg litt. Og apropos rente, den er jo Norges Bank sitt verktøy mot inflasjonen. Vi har nå fått tal også for oktober.
Og de visste en prisøkning på 3,6 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Et stykke unna 2 prosenten fortsatt. Ja, det er det, men det er jo et lyketall på seg. Det er jo den store prisoppgangen. Endringen nå kommer primært fordi vi fikk Norges prisvelg i oktober, som gjorde at priserne på strøm falt ganske markant.
Så når du måler 12 måneder frem i tid og priserne har så får du det får ikke den effekten lenger vel. Sånn at det er jo kraftpriserne spesielt som trekker opp den inflasjonen. For folk flest så har det jo ikke noe betydning fordi man har
Norges pris. Så den er 3,6, og hvis du ser på kjerneinflasjonen, som tross alt er det Norges Bank måler etter, så var den 2,7. Fortsatt godt over 2 blank, men på vei ned, og ikke minst lavere enn det økonomene forventet. Omtrent på linje med det Norges Bank forventet,
men økonomene mente at Norges Bank hadde for lavere forventning at akkurat dette talet denne måneden, men det visste seg at de hadde rett, og 2,7 er altså altså med andre ord lavere kanskje enn også markedet forventet. Noe som kan tilsi at vi ikke får noe renteøkning i desember, det er flere økonomer som nå har gått vekk fra det, Harald Magnus Andreasen blant annet, Kyrk Knudsen i Sparbergen S-Bank, eller unnskyld, Sør-Norge, og kanskje til og med at vi har nådd rentetoppen.
Ja, er det fin utsikt på toppen av rentetoppen? Ja, ikke så veldig. Nei, det er apropos strøm som du snakker om, det er jo snart et, er det sånn at du har et nytt vindu hvor du kan velge å gå for Norgespris eller ikke for neste år? Nå kan jo den prisen bli litt i den høyre, noen øre her og der, men det skal jo gjennom et forhandlinger, budsjettforhandlinger. Ja, det er det.
Og det er vel, for de som valgte Norgespris i fjor da, omtrent på denne tiden, så har jo det vært et godt valg, har det ikke da? Det har det. Det som er overrasket litt kanskje, og også for trøndere har dette vært et godt valg. De trodde jo at det skulle være sånn hipp som happ, men det har blitt mer hipp enn happ, kanskje.
Altså, man skulle tegne Norgespris. Men hvis man var trønder, veldig kontrafaktisk det, hvis du var trønder, så skulle du tegne Norgespris. Men hvis det er trønder som bor på Østlandet, da er det noe helt annet. Nå er det helt annet. Kan bestille Norgespris fra 5. januar 2027, står det her. Dette blir jo bestemt endelig rett før jul.
Da er forhåpentligvis budsjettforhandlingene ferdig, og Norges prisnivå er satt.
Ja, da kan du også tenke deg at hvis du ikke, det bedrifter, først og fremst for hvis du ikke har Norgesprid, så har du jo den strømstøtteordningen selvfølgelig. Men den tidlige uka her på mandag, så var det jo, bedriftene i Oslo måtte da betale 4,8 kroner per kilowatt. Bergen 4,85, mens de stavanger, dere er jo loaded med penger uansett, så det bryr dere vel ikke om at dere måtte betale 4,94, men det var høyest der da. Ja.
En femmer? En femmer, ja. Ja, det er heftig. Men det er jo da, ja, det du slipper unna med, en betydelig mindre andel med Norges pris. En tidel? Ja, faktisk. Rett og slett.
Det fleste er at fremtiden har de fleste av oss. Og også din fremtid verdier mer. Med Comdirect fra 2027 kan du med det nye Altersvorsorgedepotet investere i ETF- og fonds for din forsorg. Jeg vet at du har en godgjengelig telefonkartensamling og sier at de blir veldig mye verdt. Da er jeg safe. Jeg vil fortsatt råde til å høre hva Comdirect har å bide med.
Undertekster av Ai-Media
www.kommdirekt.de-altersvorsorgen
Skal vi gå til TV-shoppen igjen, Hager? Ja. Til at du kan bruke børsuroen, eller børsfall, hvis du kan være en type som synes glasset er halvfullt. Blir det riktig da? Ikke halvtomt. Når store selskaper som Nvidia, Apple og andre tech-giganter stuper på børsene, at du ser at nå er det, nå får du Apple på tilbud.
Da kan du få en god gevinst en stund der fremme. Er det det du tenker når du prøvde å selge inn at vi skal bruke børserom til å begynne å spare IPS? Ja, det er det. Fordi det er to grunner til at det er god timing nå. Den ene er ikke så... Timingen med å kjøpe IPS, eller snakke om IPS, er god.
Men man kan egentlig kjøpe IPS når som helst i løpet av året. Og mange legger det også inn som en spareavtale at det trekkes litt hver måned i IPS. Men jeg mener at det er jo...
Kanskje enda bedre timing med IPS nå, med det kursfallet vi har sett. Det er klart vi er ikke inne i et krakk-territorium på noen som helst måte. Det er vel 6% ned på verdensindeksen, i alle fall i fremtid med i går.
Så ditt globalt indeksfond den siste måneden i hvert fall har falt rundt 6%. Når det gjelder teknologifond og teknologiindeksen derimot, så er det mye større fall. Rundt 20%. Fordi at mange av tungvekterne er der, og der er det jo mye større konsentrasjon av selskapet generelt, men da teknologiselskapet spesielt er mer enn i et globalt indeksfond.
de har jo blitt svært rammet av, kaller det da AI-korruksjonen. Så 20% nesten ned på en måned, så tenker jeg at det er jo ikke gitt at vi har nådd bunnen, for all del kan fortsatt gå 10-20% ned. Men det med IPS-fordelen der er jo at du tenker at hvis du skal kjøpe deg
presumtivt til kanskje litt lavere kurser, så har vi jo da i alle fall lavere kurser enn det var for noen måneder siden, og i tillegg, du er nødt til å stå ved det kjøpet, og stå ved det kjøpet i «Heit til å bli pensionist». Så du har en sånn binding her som kan være ganske gunstig for deg som er litt skvetten, og den kan du utnytte. Så jeg tenker at
Det er ganske smart, eller vil kanskje vise seg å være ganske smart, å rett og slett utfordre din litt forsiktige jeg til å kjøpe litt nå, og sette de pengene i IPS. Og så er det jo sånn at du kan jo ikke gå alldeles bananas heller. Det er jo maks 25 000 kroner som er kvoten i IPS, eller 50 000 for et par kroner.
Nå har jeg brukt IPS sikkert åtte ganger. Det står for individuell pensjonssparing. Det er altså en frivillig privat pensjonssparing med skattefordeler.
Det vil si at den kommer i tillegg til det du sparer i pensjon til folketrygden og i din vanlige jobbpensjon som kan være innskuddspensjon hvis du jobber i det private eller offentlig pensjon. Dette kommer i tillegg og som du selv må initiere å spare i.
Den har vært der for så vidt i årevis, men ble kraftig revidert i 2017 og gjort om til en ganske god ordning. Før var det en elendig ordning, nå er den, vil jeg si, ganske god.
Og da i 2017 så ble den samtidig i sparkvota IPS ble den satt til 40 000, og så ble den kuttet, og så ble den da økt igjen fra med 2026. Så nå ifra dette året her, hvis du gjør det før nyttår, så kan du altså sette 25 000 kroner inn på IPS-ordningen.
Det er litt sånn BSU for voksenhet der. Ja, det er det. Det var det du hørte først her. For du får jo litt skatte... Du har jo noen skattegrøtter. Det er ikke like gunstig. Det er ikke Norges beste sparordning dette her. Nei, det er det ikke. Det er det ikke. Absolutt ikke. Det kommer jo også mer risiko hvis du da setter pengene i for eksempel globalindeksfond eller teknologifond hvis du ønsker det da.
For hva kan du og bør du investere? Kan du kjøpe enkeltaksjer i en EPS-ordning? Det kan du. Nå er det vel ikke alle banker som har gjort det mulig teknisk, tror jeg. Men større plattformer som for eksempel NoNet, der er det mulig å kjøpe oss enkeltaksjer i den ordningen. Du kan kjøpe alle spareformer her. Det er ikke slik som for eksempel aksjesparkonto, at du må begrense deg til for eksempel
bare aksjefond, eller bare enkelt aksje. Her kan du også, hvis du ønsker det, investere i likviditetsfond, høyrentefond, og så videre. Men i og med at dette er en spørsmål som du kanskje har i 30-40 år, litt avhengig av når du skal gå av med pensjon, så vil det nok være smart å ta en viss risiko, med andre ord, sette disse pengene i aksjefond. Ja.
Hva vil du si er det mest gunstige med den ordningen her? Er det skattefordelene? Eller er det at du kanskje tvinges til å spare veldig langsiktig? Ja, godt spørsmål. Vi skal gå gjennom det litt. Det er jo en bindingsperiode her som mange ser på som negativ, men for mange
vil jeg si at det kan være positivt at man ikke kan ta ut disse pengene, for det kan man altså ikke gjøre. De er bondne frem til den blir minst 62 år, og det kan være en fordel spesielt når det blåser såpass godt som det gjør nå, at den ikke blir skremt å ta ut de pengene. Det betyr også samtidig at dette må være penger som du vet kan stå der så lenge som mulig. Men
Det har også definitivt gode skattegullrøtte. For det første så får du da 22 prosent skattefordrag i dag. Altså det du setter inn, hvis du setter inn 10 000 kroner på en IPS, så får du 2200 kroner tilbake på skatten. Enten i form av lavere skattetrekk, eller at du får rett og slett pengene tilbake på skatteoppgjøret neste år.
Og det er jo litt sånn joksemak av pipelort, altså staten gir og så tar den bort. Altså først så får du skattefordraget, men så må du tilbakebetale det når du tar ut pengene igjen. Så de da 2200 kroner, de får du bare låne av staten når du tar ut pengene igjen fra konten din, så må du tilbakebetale det. Men det er klart,
Hvis du har 2200 for staten som du kan la være i aksjemarkedet kanskje i 30-40 år, så har dette en enorm rentefordel og rentesrentefordel av en utsatt skatt. Så det er det ene. Og jeg kaller det skattefordrag selv om jeg presiserer altså at dette er noe du må tilbakebetale av.
så har du lavere skatt på gevinsten. Hvis du setter disse pengene i aksjefond, så betaler du bare 22% av avkastningen, det er gevinsten, når du tar ut pengene igjen. Og i et vanlig aksjefond, så må du betale opp til, eller enkelt aksje, 37,84%. Så det er en ganske stor forskjell i avkastning. Og i tillegg så er det skjermen for formue skatt. Og
Både gevinstfordelen, dette at du betaler bare 22%, og formudskattfordelen er jo relativt sett blitt mye større de siste årene, fordi før så var det ikke 37,84% beskattning av aksjegevinster. Skal du tilbake til 2014, så var alt kapitalintekt beskattet med 8-20%.
Og så gikk de hver sin vei slik at renteintekten fikk 22% skatt og aksjegevinste etter hvert 37,84%. Og det betyr da at det har blitt gunstigere å få definert sparingen sin som egentlig.
renteintekt, altså det blir beskattet som såkalt alminnelig inntekt, men det er 22 prosent, på tross av at det gjerne er aksjefond du har satt pengene i. Det er det ene. Og formusskatten, der har vi også fått en kraftig barbering i det man kaller formussrabatten. Før så fikk du inntil 45 prosent
rabatt på det vi kaller formusverdien for aksje og aksjefond i skattemeldingen din. Så hvis du eider for eksempel aksjefond til 600 000, så stod de oppført med 330 000 i skattemeldingen for 2021, for eksempel. Nå derimot, så har denne skatterabatten krympet det bare 20%. Så de 600 000, de står oppført med 480 000 i skattemeldingen i 2026.
Det du derimot har inne på en IPS-konto, står oppført med null. Så du betaler ikke noen formel skatt av det som du har satt inn i IPS-kontoen din. Og det er klart, hvis du kombinerer det at skattrabatten har minket, med at også globale indexfond og andre aksjefond har steget, altså globale indexfond har økt med 70% av perioden, ja, så har det vært enda mer gunstig,
dette formudskattehullet i IPS-ordningen. Og det er tross at ikke bare de som stikker det sveit som betaler formudskatt, 690 000 nordmenn, altså rundt en av seks er det vel, antas å betale formudskatt i 2020 ifølge regjeringens eget statsbudsjett.
Hvordan er det med skjermingsfradrag og IPS? Er det en faktor? Det er det. Bra at du tok frem, for du får ikke skjermingsfradrag hvis du har pengene i en IPS-konto, sånn som du har hvis du har det i en aksjesbankkonto eller fritt
i frikonto for aksjefond. Og der demper jo egentlig effektive skattesatsen nedover på 30-tallet. Altså kanskje 32-33% de siste årene. Før så hadde ikke skjermings... I perioden 2017-2023 kanskje, så hadde ikke skjermingsavdraget så mye å si, fordi da hadde vi veldig lav rente. Og da var den såkalt skjermingsrente også lav, eller helt nede med null. Men nå er den jo økt.
opp godt over 3%, så den har definitivt en effekt. Men effektivt sett så betaler du kanskje, eller har betalt sånn rundt 32% på gevinsterne de siste par årene på grunn av skjermingsfordraget. Det er like fullt godt over de 22% som du får i beskattning i IP-sondingen.
En ting er alle fordeler, men gi oss noen tal, Halgeir. Du har jo selvfølgelig regnet på dette her, hvor mye dette kan utgjøre i pensjonen med å spare denne ordningen her. Ja, fordi at hvis du for eksempel tar utgangspunkt i en 35-årig som sparer til pensjon, setter av da
drøyt 2 000 kroner per måned, altså 25 000 i året på en IPS-konto, så får hun da tilbake 5 500 på skatten neste år, og det er litt viktig her i dette regnestykket at den forholden også reinvesteres i IPS-kontoen. Og ja, hvis hun da sparer i dette i 30 år, så får hun vel en sparesalder på rundt 1,7 millioner etter
etter skatt, altså etter gevinnsskatten, mens hvis hun hadde satt dette inn i en aksjesparkonto i stedet for, så ville saldoen vært litt over 1,2, altså 400-500 000 kroner i forskjell.
primært på grunn av disse skattefordelene. Og den forskjellen øker enda mer hvis du fortsetter at hun også betaler formudskatt. Da er den godt over 500, jeg tror den er rundt nesten 600 000 i forskjell her i skattefordelene.
i avkastning. Dette er klart et case med rundt 30 års sparhorisont. Det må du legge av det grunn at det er en ganske lang sparhorisont. Vi har heller ikke regnet inn inflasjonen i dette. Vi ser først og fremst på differensen, og differensen blir jo relativt sett litt mindre når du putter inn inflasjon, men like fullt er det flere hundre tusen i forskjell på å velge IPS og aksjesparkonto.
Ulempen er jo at du binder pengene. I en aksjesparkonto kunne du tatt disse pengene underveis hvis du trenger penger til ny bolig, puss opp eller kjøpe av hytte og så videre. Du vil ha egenkapital, så kunne du tatt de pengene fra din sparing. Du måtte jo da betale kvinnskatten, men likevel.
IPS har ikke den muligheten. Da er pengene låst, og du får ikke ta dem ut. Det er ikke sånn som i B7 for eksempel. Der kan du faktisk bryte av kontrakten, ta av din skudde og tilbakebetale skattefordraget. Den muligheten finnes rett og slett ikke for IPS. Så du må være helt sikker på at du kan låse pengene til det blir minst 62 år. Det er ikke sånn som i B7.
Det spiller ingen rolle om du har opplevet samlivsbrud, arbeidsledighet eller hva det måtte være. Det er riktig nok slik at hvis du blir ufør, så kan utbetaling starte tidligere, og ved død så går den også over til barne- eller etterlatte pensjon. Men det er ikke noe på en måte ønske å ta ut pengene. Du får ikke rett og slett lov. Det er rett og slett som et velve, og du har ikke nøkkelen.
Nå skal jeg si at det regnestykkelig forutsetter at dagens regler videreføres, og politikerne har jo vist at de har både evne og vilje til å kødde rundt med den ordningen her. Så det er jo ikke en ubetydelig politisk risiko i en sånn her sparordning. Det er det, men den er heldigvis...
mindre vil jeg si enn det var før, fordi at da var skattesatsen, som kanskje er det viktigste på uttaket, den var knyttet opp mot marginalskattesatsen, altså toppskatten, eller den øverste trinnskatten gjerne. Nå er den knyttet opp mot det som heter alminnelig inntektskatten, og den er 22%.
Og det skal ganske mye til for at de får rota med det i alle fall. Så kan det nok være at de igjen senker, kanskje nå er det jo tverrpolitisk enighet, for dette var en del vel av en slags pensjonsreform, at man skulle ha et årlig innskudd på 25 000 IPS. Så jeg tror det står...
ved lag, men for eksempel dette med fritall for formudskatt, hvem vet, kanskje det blir gjort, kanskje det blir slettet. Men jeg mener at ja, politisk risiko er det fortsatt, men betydelig mindre enn den var for eksempel før 2017.
Hør dere fantasyhits og mer på Amazon Music. Nå også med hørbøker.
For over 30 år siden var Hells Angels og Banidos i krig. Klubbene inngikk en fredsavtale, men nå må det se ut til at den slår sprekker. Det siste året har vi mottatt flere anonyme brev fra innsiden av MC-miljøet, som advarer om at maktbalansen mellom klubbene er ferdig med å endre seg. I den nye sesongen av Insiders spør vi. Er vi på vei mot en ny MC-krig? Insiders hører du bare hos Podmy. Musikk
Bra. Vi nevnte litt at du kan jo putte alle pengene dine inn i Nvidia, hvis du vil, og basere fondsparingen din på dem. Eller du kan velge andre fond. Hvis du spoler 40 år frem i tiden nå, 30 år da, så da er jeg 30-71. Da må jeg begynne å nærme meg pensjonsalder i hvert fall. Hvor mange av dagens selskapet tror du eksisterer da, sånn...
Tror du Nvidia, tror du Apple finnes fortsatt? Ja, det kan godt være, men Nokia eksisterer jo fortsatt, Eriksson også, men de gjør litt andre ting enn de gjorde på toppen. Godak er mulig, Jensen. Nei, det tror jeg finnes fortsatt. Det er nok hipstere som vil ha fremkallet film, eller gjør sikkert noe annet da.
Men Nokia og Ericsson og Sony Ericsson, de er vel for så vidt operative fortsatt. For eksempel Ford. Jeg har jo kjøpt en Ford, tenkte jeg. Det var jo et av de største selskapene i verden i si tid. Nå er det definitivt ikke det.
Så de vil vel bestå, men det vil være andre som er større. Det er finere da med å eie for eksempel et globalt indeksfond i den ordningen. Da er det viktig at IPS-en er bare på en måte skallekontoen. Så kan du putte i den der du ønsker stort sett av spareprodukter med noen restriksjoner, ikke krypto for eksempel, tror jeg. Så
Men du kan da putte deg på en indexfond som nettopp har den fine finessen av at hvis dette selskapet synker dramatisk i verdi og blir den nye Nokia, så kommer ikke et indexfond til å eie det nødvendigvis lenger. For det er bare de 12-13 hundre største selskapene i verden som inngår i indexfondene, og når verdien går ned så fikk de også etter hvert kanskje ut
av aksjebeholdningen din. Så det er jo enklart en fordel. Men du skal passe litt på når du velger IPS. Og den du skal passe mest på er kanskje banken din. Fordi
Som sagt, kan du velge fritt selv om du vil plassere i globalt indeksfond eller hvordan du vil gjøre det, men du kan også velge ferdig pakket fondsprofiler hos bankerne. Og da velger du for eksempel om du skal ha en forsiktig profil, som gjerne har sånn 25% aksjefond og 75% rentefond, eller en offensiv profil.
Og litt av problemet, du må gjerne velge det, men litt av problemet, og du må passe litt på det, at bankerne også da gjerne bestemmer ganske tidlig det vi kaller nedvekting av profilen din. Hvis du har 100% aksje, så velger de allerede, i hvert fall noen, jeg tror Sparbank 1, starter allerede når det er mindre enn 27 år igjen til utbetalingsdato, og
Så hvis du setter utbetaling fra 62 år, så risikerer du kanskje at banken reduserer risikoen allerede nå når jeg er 35 år. Jeg har ikke dobbeltsjekket om det gjelder akkurat fortsatt, men siste jeg sjekket så var det slik. Og det blir tull hos meg altså. Bare tøys. Og storbrann så starter nedvekningen når du bikker 57 år.
Det er 22 år etter sparebank 1. Hos Nordea er det vel grenser av 60 år, men du kan velge tidligere alder. Det er jo en fordel at den velger en segn ned skalering av risikoen. Du må tørre å ha høyere risiko godt etter 50 år, vil jeg si.
Det er det ene. Det andre er at enkelte tar seg ganske godt betalt. Sparbargenforsikring krever vel rundt 1% årlig i selve utbetalingsperioden. I tillegg så krever de også et slags administrasjonsgebyr i hele avtaleperioden. Det er bare 0,1%, men det er penger der også. Det gjør vel også storbrann.
Mens de andre fleste banker har kuttet dette ekstragebyret, det er bare tull å betale ekstra for dette. Så pass litt på de ekstragebyrene her, og du behøver jo selvfølgelig ikke velge disse profilene, du kan velge risikofond selv.
Begynn med å stable opp billige globalt indeksfond. Dette er penger som kanskje skal stå 20-30 år, og da er rentesrenteeffekten av lave kostnader svært viktig.
Jeg tenker også at når du velger hvor du skal ha IPS-sparingen din, at du velger at kostnader betyr jo fryktelig mye. Det er jo en gullgruve for de som får inn en IPS-kunde. Da vet du at den kunden har det jo veldig, veldig, veldig, veldig mange år, for den kan ligge og suge til seg deilige gebyrer år etter år etter år. Så kanskje man skal være enda mer
enda mer kostnadspist enn man pleier å være når det gjelder dette her. Og tog er ikke godt, selv om du har valgt en av de dyre leverandørene i dag. Du kan flytte IPS-kontoen din. Det er litt mer omstendelig enn å bare flytte et frittfond fra en leverandør til et annet, men det er fullt mulig.
La oss se litt på ulemper også da. Litt kjapt der før vi runder av. Før du, la meg gå litt off-record her, nei, ikke off-script, hva sier man? Bare litt freestyle spørsmål til deg. Hva burde være på plass før du begynner å spare på IPS-ordningen? Hvis du husker når den kom, så var det jo 18-19-åringer som oppfordret deg til å begynne å spare i IPS-skalen. 18-åring spare i IPS. Hva sier du?
Det spørs hvis hun eller han har alle andre trinn i å spare trappen sin dekker, så kan han jo i og for seg gjøre dette, men han bør ikke binde av penger så tidlig. Stort sett anbefaler jeg ikke folk å se på IPA-sordning før de er gått over 30 år, og det skyldes rett og slett.
at før det så trenger du kanskje pengene til enkapital til bolig, ikke bare første bolig, kanskje også neste bolig. Du skal etablere deg, du skal stifte familie. Det er en verdi i å ha penger tilgjengelig, å ha penger likvidt, og det har du jo ikke hvis du putter disse opp i en tvungensparing som IPS-kurs.
Så tommelfingerregel, kanskje når du er bygget av 35 år, at du skal se på IPS-ordningen. Du må jo huske at du har jo også annen pensjonssparing. Dette er den frivillige pensjonssparingen som kommer i tillegg. Og det er klart at hvis du da sparer i en aksjesparkonto i fond der, så er ikke dette bondene, og det kan godt være du tenker at dette er til pensjon, men det er forholdene med å spare, som sagt, i en vanlig aksjesparkonto, at du kan ta ut pengene hvis det skulle være nødvendigt.
men så har den altså noe mindre økonomiske fordeler. Så sørg for at du har en god nok by for konto, sørg for at boliglånet ditt er innenfor i hvert fall 75 og kanskje 60 prosent av boligens verdi, og at økonomien ellers er
solid, kan du si, før du starter med IPS-ordning som altså er bonden. Så er det vel litt sånn at det du sparer mellom du er 20 og 30 eller noe, det betyr fryktelig mye mer enn det du sparer mellom du er 30 og 40. Så det har liksom... Det er definitivt det er få, tror jeg, som, tross alt når vi snakker om ulempe, men en binding da, så tror jeg det er få som har angret på at de sparte og
og la ettersides penger i fond når de var i 20-årsalderen. Så det er jo det vanskelige laget av tommelfingerregel. Det er mange, også unge, som med lettet kan binde pengene til de blir 62.
Men av andre fordeler, nei, unnskyld, ulemper, vi har vært innom dette med skjermingsfordrag, vi har vært innom dette med politisk risiko, så er det noen som trekker frem også dette med at hvis du da, når du blir kanskje gammel og havner på sykeheim, ja, så vil da
kommunen også trekker fra utbetalingene av IPS-ordningen. Der kan den altså, altså kommunen krever egenandel for inntil 85% av alle løpende inntekter, og det inkluderer også IPS. For IPS er sånn da at du setter pengene inn, og så kan du ta de ut
tidligst fra når du er 62 år, og så må du la det gå, utbetalingene går i hvert fall minst til du blir 80 år, så det kan jo være at du havner i den kategorien som også er på sykehjem og får fratrekk av disse pengene.
Det er jo en ulempe, men den skal ikke legges for stor vekt på. Det var 8000 av 550 000 nordmenn i gruppa 62-80 år som er på sykehjem ifølge SSB, altså det vil si under 1,5 prosent av befolkningen. Og man er der ganske kort tid, 1,2 år er snitttiden for opphold på sykehjem, så jeg tror ikke du skal øvervurdere det poenget.
Noen andre ulemper vi skal se på før vi begynner å runde av? Nei, jeg tror vi har vært gjennom de aller fleste. Alt i alt så mener jeg at fordelerne overstiger ulempene for deg som vet at du kan binde pengerne til. Bra, takk skal du ha, Gjerd. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag på Podmy med en spørsmål og svar episode, og så er vi tilbake igjen på alle mulige plattformer med en ny episode av Pengerådet neste torsdag.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Stein.
Hei da.