Ja, da var det langfredag, Hallgeir. Og jeg hadde jo forberedt spørsmålet, hva skjedde på langfredag? Hva var opprinnelsen til et begrepp? Men det svarte vi på i går. Ja, det var vel da Jesus hang på kosset hele den dagen, malen min da.
Antag? Ikke så på meg. Det er lenge siden jeg hadde skjedd det. Jeg husker lite av det. Og så skal ikke du komme med den type unge som gamle skreier meg. Men du må jo huske det. Gamle krek. Dette var jo din ungdom, Halgeir.
Men ja, det stemmer det. Det var den såkalt herrens lidelsesdag. Vi baserer oss på Wikipedia dette her nå, og det er fredag før påske. Vi er i den stille uken fortsatt. Vi gir dere noen ønskerepriser på spørsmål og svar.
Og det passer jo fint at det er prestesønnen Bjarte Kjøstheim da, som har dagens spørsmål om indexfond blant annet er trygt. Og husk at alle disse spørsmål og svareepisodene, de får du på Podmy hver tirsdag gjennom store deler av året. Så få deg et abonnement på Podmy. Så jeg forstår at vi bare lukker igjen og åpner opp døra, så koser det med episoden. Velkommen til årets første spørsmål og svarepodcast.
Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Og i dag så har vi vært så heldige og fått et spørsmål fra Bjarte Kjøstheim. Hør på dette. Hei, Halger. Bjarte Kjøstheim her. Jeg lurer på, er det lurt av meg som er litt sånn bekymret for pengene mine? Er det lurt av meg å nå spare i front? For når jeg har pengene mine på front så bruker jeg alt for mye tid og oppmerksomhet på går det bra med pengene mine? Jeg går og sjekker alt for ofte. Men så har jeg jo litt
lyst til å gjøre noe som er lurt med å spare pengene i Norge, og nå er det jo krig og høyrett og alt det der. Er det trygt for meg nå å spare for eksempel i indexfond?
Ja, hva er trygt? Og hva er trygt for nettopp Bjarteman her, som jo er tross alt en opplevelse av trygghet som kanskje skiller seg ut fra en del andre. Bjarte er jo litt mer bekymret, han liker ikke å fly og så videre, han har jo en helt teaterforestilling om det.
Om en del av sine bekymringer, så jeg skal komme tilbake til akkurat det skreddete svaret fra Bjarte, men for å svare på det første da, hva er trygghet, hva er risiko? Sånn i aksjefondssammenheng, altså hvis du skal spare i noe som er 100% trygt da,
så er det jo bank som gjelder. Og selv banksparing er jo egentlig ikke helt 100% trygt. For hvis du har mye penger plassert i for eksempel en bank som vakler og går kronk, så kan du tape store deler av de pengene. For sikringsfondet, som bankene, holdt opp til eleverne, de dekker bare 2 millioner kroner per innskyter. Så har du mye penger, så kan du
risikere å tape dette. Men for de fleste dekker jo sikringsfondet innskuddet ditt, så for de fleste er jo banksparing trygt. Så alt i alt, banksparing er rimelig trygt, men hva med aksje? Nei, det er jo ikke særlig trygt. Og hvordan måler vi akkurat det? Altså graden av trykket? Jo, vi ser jo på hvor mye en aksje eller et aksjefond stiger og synker fra dag til dag, og da måler vi det såkalte standardavviket.
Jeg skal ikke bli for teknisk, men vi tenker oss at høy risiko, det ønsker vi ikke. Det vil si at store svingninger, enten det er opp- eller neddegnligt fra dag til dag, det er viktig.
Og det ønsker vi altså helst ikke, selv om vi til slutt kanskje ender opp med en god gevinst, og mer enn vi kunne fått i bankbok. Vi ønsker ikke å se at det er store svingninger. Drømmefondet, det går jo bare opp som en rett,
Trenger ikke være så veldig ekstremstigende, men en litt oppattstigende flat linje gir en viss årlig rente, kanskje 5-6 prosent eller 10-15 prosent som vi har hatt de siste årene, en nok så linær linje, men de aksjefondene, de finnes ikke.
Så hvis du faktisk skal få en avkastning som er høyere enn bankrenta, så må du rett og slett tåle at fondet ditt stiger en dag, synker en annen dag, og ikke bare en prosentpoeng opp eller ned. I enkelte perioder kan man faktisk oppleve at fondet kanskje synker 20 prosent bare i løpet av en uke eller to.
Hvis du klarer å leve med dette, Bjarte, at ting går litt opp og ned, så vil det gå godt i sparlivet ditt. Men så var det dette med å leve med det da, og det er mye forskjellig, ikke sant? Noen hopper i falskjerm, noen kvier seg for å gå over veien, ikke sant? Men alle har en ulik persepsjon av risiko, også i aksjemarkedet. Ja.
Så det er litt det vanskelige svaret på akkurat hva som opplever som trygt for akkurat deg, for det er forskjellig hvordan du ser på disse svingningene.
Og er det lurt å gå inn i et fond akkurat nå? Ja, altså, hvis du ser på globale fonds og indexfonder spesielt, som Bjarte trekker frem, så har jo vi opplevd en ganske kraftig korreksjon i løpet av 2022. Verdensindeksen, i hvert fall akkurat når vi spillet inn dette, har falt omtrent 18%.
De globale indeksfondene som nordmenn investerer i har ikke falt så mye. Det er rett og slett fordi at det norske krona har svekket seg veldig mye mot dollar spesielt. Og derfor har vi bare opplevd kanskje 8% nedgang i løpet av 2022. Effekten har tatt av litt for fallet.
Men, ja, likevel altså, så er jo det ubehagelig å tape 8% på papiret, så putter du 100 000 i starten av året, så er det verdt 92 000 nå. Men måler du helt ifra 2017, altså fem års historikk, så ser du at fondet ditt tar steget 61% i løpet av perioden, altså 100 000 har vokst til 161 000. Så det er litt med hvilket perspektiv du ser på avkastningen også. Men
Men det vi er redde for er jo, vil det falle nye 18% for eksempel? Kanskje. Hva påkriver jeg? Vet jeg. Jeg kan ikke spore det. Men det jeg er nok så sikker på, er at sannsynligheten for at du kommer bære ut om ti år, når du tar ut pengene fra det fondet og setter de inn i dag, er mye høyere enn hvis du setter de i dag inn i banksparing. Og i mitt hoved er det det viktigste.
Så derfor sier jeg det deg, Bjarte. Ja, spar i fond du. Men bare glem at du spar i fond. Det der tror jeg er det viktigste. Ikke følg så mye med fra dag til dag, med mindre du har veldig stor interesse av å følge med fra dag til dag, sånn som, du vet da, Tore, din kollega på Paya, har...
Hvis du ikke har den interessen, og tvertom føler et ubehag ved å se at av og til så faller disse fondene, så prøv å rett og slett skjerme deg fra bokstavlig talt det bildet. Da kan det være rett og slett et godt råd å ha fondsbaringen sin ikke
du vanligvis bruker, for da smelter det gjerne opp når du logger deg inn i nettbanken eller mobilbanken. Kanskje du skal ha det i en annen plattform, kanskje du skal spare i Nordnet eller Kron, eller ha pengene en annen sted enn akkurat din vanlige bank. Det kan være at sånt
Konkret råd til både deg og de mange andre som er bekymret når de ser utviklingen fra dag til dag. Ja, for det er jo noe som heter the cost of looking, rett og slett. Jo oftere du ser på, jo mer gira blir du på å ta grep, rett og slett. Ja, og de grepene vi blir fristet til å gjøre, dessverre, for veldig mange privatpersoner, også for profesjonelle, er ofte feil. Mhm.
En annen som har sendt inn spørsmål til oss, Halger, det er Robert. Han er 30 år og har en belåningsgrad på ca. 40% på Bolinsen nå. Kan det lønne seg for han å ta avdragsfrihet på lånet for å spare enda mer i et globalt indeksfond? Ja, det går jo litt i...
I linje med det som Bjarte også spør, er det nå man skal spare? For det handler litt om timing også her. Er det nå det er smart å sette penger inn i globale fond for å repetere meg selv? Jeg vet jo ikke om det skal korrigere enda 10-15-20% ned, men det er et paradoks at vi ofte er
mer til, altså vi er tryggere på å sette inn penger når aksjekursene og fondet ditt er på all time high enn hvis det er gått ned 15-20%. Det burde jo vært på en måte motsatt. At du ser at du har en mulighet til å kanskje få
Ja, det blir litt sånn banalt å si at ting er på tilbud, for det vet vi ikke, men i hvert fall er billigere å gå inn nå enn det var kanskje for en måned et halvt år siden. Og jeg er forholdsvis optimistisk på vegne av aksjemarkedet, så jeg vil ikke ha hatt noen...
motforstillingen nødvendigvis som er gått inn i løpet av 2023 heller ikke i januar, februar. Men når det gjelder generelt da om man skal gå ned på nedbetaling av lån eller ta til og med avdragsfrihet eller spare mer i fond så er det jo noen spørsmål man må besvare. Ro
Robert har 40% belåning, det vil si at hvis for eksempel, ja, la oss si på enkelte skyld at han har egen bolig til 10 millioner, så har han bare 4 millioner i lån, altså en stor sikkerhet, en stor buffer rett og slett i boliglånet sitt.
Og derfor er det mye mer riktig for han å gjøre dette enn en person som kanskje har 85 eller 90 prosent belåning. Da skal du helst betale ned mer på boliglånet ditt til du kommer inn for kanskje 60-75 prosent. For du trenger denne lille bufferen, både med tanke på at du kanskje er nødt til å refinansiere, kanskje du skal pusse opp, kanskje boligmarkedet går ned.
sånn at når du da eventuelt må låne deg opp på boligen, så kan det være at banken er strengere hvis du altså i utgangspunktet har 85 eller 90 prosent belåningsskade, enn hvis du har for eksempel 60 prosent.
Men er du innenfor 6-75% og ellers har en god økonomi, du har lav gjeldsgrad, altså gjeld i forhold til inntekten din, så ser ingenting i veien for å bruke mindre av pengene på å betale ned lån, og mer på å sette de langsiktig, det vil si 5-10 år, i global indeksfond.
Håper jeg du ble fornøyd med svaret du også, Robert. Jeg er først og fremst skuffet over at du ikke er sanspodd og kan se inn i fremtiden, Halger. For du er jo den jeg roper etter med en gang jeg har spørsmål om fremtiden. Det hadde ikke jobbet her, vet du. Nei, det hadde jobbet med horoskopsidene, bakstil Dagblad og sikkert noe i VEG også. Nei, ikke sant.
Marie da, hun har 2,6 millioner på en sparekonto, også har hun en aksjesparekonto med noen fond og aksjer og noen greier. Og det hun lurer på er om hun kan sette inn 2,6 millioner på aksjesparekontoen for å spare formudskatt før nyttår.
for så å ta det ut igjen en gang ut på nyåret og plassere det på en høyrentekonto. Det er litt av en skattefinte, rett og slett. Ja, det kan se smart ut, fordi at, du vet, aksjefond og aksje, de har en lavere verdivurdering enn kontanter, når vi skal beregne formudskatten.
I 2023 er den såkalte skattrabatten for aksje og aksjefond 20%. Så hvis du har et fond til 100 000, så vil skattemeldingen stå opp før det til 80 000. Mens hvis du har de på sparkonto, så står de til 100%. Så 100 000 på sparkonto er 100 000 i skattemeldingen din. Og 2,6 millioner er 2,6 millioner i skattemeldingen din.
Så er det spørsmålet, kan du da flytte de inn og få en reduksjon, altså skatterabatt på 20% på de 2,6 millionene? Nei, du kan ikke det. Fordi da vil de bli oppført som kontanter i aksjesparkontoen din og få den samme formusverderingen, altså 100%.
Hvis du derimot kjøper aksje og aksjefond for dem, ja da er det en annen skål. Da blir det jo en 20% skatterabatt. Men du må faktisk ikke bare føre dem til en aksjesparkonto, men kjøpe aksje og aksjefond for dem for å få den rabatten.
Kristine har i det siste året hatt aksjer i diverse selskaper som for eksempel Norwegian. Flere aksjer har gått ned og vil bli solgt med tapp dersom hun hadde solgt det nå, og andre aksjer har gått opp og da hadde gått med et overskudd.
Hun har vurdert å selge alt sammen på grunn av det urolige markedet om dagen, og det hun lurer på er hva som lønner seg med tanke på beskattning. Tenker da på om jeg bør avstemme tap med overskudd for å unngå skatt på gevinsten.
Ja, det er jo en del som spør meg akkurat om man bør på en måte få regnestykket til å gå opp, at gevinstaksjene bør være like høye som tapsaksjene. Men du har selvfølgelig en likviditetseffekt av det at du må ut med mindre skatt, men det er ikke sånn at det vil være lønnsomt nødvendigvis å gjøre det ene versus det andre. Generelt så er det jo slik at
Man gjerne selger aksjer som man har tatt på før et nyttår for eksempel. For da får man tapsfardaget allerede på skattemeldingen for det året. Mens hvis du venter ditt nyttår så må du vente og sette år på å få den rente-effekten av tapsfardaget. Mens det er motsatt tilfelle hvis du har gevinst av det gjerne. En fordel å utsette salget til januar for eksempel.
for da går det 12 måneder til før du må ut med skatten til starten og du kan da være investert med de pengene i ytterligere 12 måneder. Hvis du har dette investert og det har de fleste i en såkalt aksjesparkonto så spiller det ingen rolle sånn sett for da vil det ikke bli en skatteberegning før du tar ut den gevinsten eller tar ut det tapet for godt.
Så nå må du ta ut, altså når det gjelder tapen, du må ta ut tapen og avslutte konton. Og hvis det er gevinst, så må du ta ut gevinsten før det blir beskattet. Så alt i alt så er det jo kanskje mer fordelaktig da å ta et tap, for da får du da fradraget nå, og så kan du reinvestere da eventuelt.
eller revinstere en andre aksje, og da får du et tap allerede i år, mens en gevinst kan det være en isolert sett da, en fordel å ha den stående så lenge som mulig skattemessig. Det skal være mange andre grunner til at du tar ut en gevinst, det er kanskje at du ser at
oppsiden har nådd for den aksjen, eller kanskje at du skal gå inn i noe annet. Men skattemessig så vil det være en fordel å utsette akkurat gevinsten så lenge som mulig, som man jo tross alt gjør hvis man sparer i et aksjesparkonto. Og de som har hørt på hele svaret ditt nå, og egentlig har eneste å tenke på er hva er egentlig likviditet for noe? Ja,
Ja, det er bare at du må ut med penger. Ja, det er penger rett og slett. Cash. Det er penger som teller. Ja, det er de som teller. Men da, flott. Da håper jeg både Christine og Marie og Robert og ikke minst Bjarte er fornøyd med vår innsats i dag. Jeg er strålende fornøyd, bortsett fra at du ikke er sansbåd. Det synes jeg er skuffende som alltid. Har du spørsmål til Halgeir du vil at han skal svare på, da kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no.
Ellers kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter dine penger. Vi har Facebook-gruppen vår fortsatt i 2023. Skal vi doble denne? Det er jo et mål. Det er en doblingskandidat som heter på Oslo Børs. Så meld deg inn der. Pengerådet heter den. Produsent Magne Antonsen som alltid. Andreas Fredriks heter jeg. Og så er vi tilbake neste uke med ny spørsmål og svar. Takk for at du hørte på.
Teksting av Nicolai Winther
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.