Hun ble nylig kåret til årets spare- og investeringsprofil, har over 21 000 følgere på Instagram og er selvlært investor. Og målet er å få flere kvinner til å investere. I dag er det helsehøg Sundfør spesial i pengerådet. Pengerådet er laget av Dine penger og VG.
Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Og det har jo skjedd en del siden du startet med investeringer, Else. Når var det du begynte med dette her? Ja, det har skjedd ganske mye. Jeg tror jeg gjorde min første investering i...
Så det begynner å balle på seg noen år, men...
Men jeg startet faktisk med litt råd fra banken og investerte mine første penger i fond. Og det er jo en god start egentlig, er det ikke det, Algeir? Å begynne med det? Jo, det er gjerne det. Sånn å begynne med fond kan være smart bare for å få smaken på det. Nå sier jo jeg til alle at du burde begynne med fond. Fastsparing. Fast spareavtale. La det gå av seg selv. Ja.
Men den gangen, jeg gjorde det i tre måneder, så syntes jeg at dette var så kjedelig, jeg har lyst til å gjøre noe mer. Men jeg har nok gått tilbake på det nå, at jeg synes nok det er det beste for de aller fleste. Eller for alle, faktisk.
Du ble jo helt nylig, det er jo bare noen uker siden, kåret til årets spare- og investeringsprofil. Det var Nordnes som arrangerte den avstemningen. Du satt i juryen, Hager, og måtte plukke ut kandidatene. Hadde gleden av å nominere noen veldig gode kandidater, så det var hyggelig. Ja, for det var et bra felt der. Hvordan føltes det å gå til topps der? Det føltes egentlig veldig bra, eller jeg får i hvert fall bekreftelse på at jeg gjør noe riktig.
Så det var utrolig hyggelig å få den bekreftelsen, og både å bli nominert av dere, som er en ganske, dere var en ganske sterk jury, vil jeg si, og bli stemt frem da, av det norske folk. Det var jo, du må ikke snakke deg ned så mye da, det ususerte feltet som var det, Hallgeir. Hvem andre var det som var med til den endelige avstemningen? Ja, det var blant annet Peter Warren, som har langt fast i finansmarkedet også, og driver en veldig god podcast. Det er
Holberg-grafenene, det var på en måte Holberg-kollektivet, for de lager jo disse grafene sammen. Det var Moneypenny som har veldig god Facebook-gruppe og en
en menighet på sosiale medier som deler råd om både sparing, pensjon og å drive viktig informasjonsutveksling på private økonomi. Så det var jo et veldig sterkt felt. Var det jo også Thomas Nilsen som forvalter i First, og som...
Hvordan forvalter? Hvordan kan det være viktig? Jo, det er fordi at han representerer noe som jeg er veldig glad i, nemlig at folk i finans som kan jo gjerne jobbe bare med å gjøre best mulig prestasjoner for kundene sine, men de som da velger å være åpne om å fortelle hvordan de velger aksjene sine i fondene for eksempel,
utrolig viktig både for å motivere andre og vise hvordan fondene tenker. Dette er en god tradisjon helt tilbake fra, mener jeg, Kristoffer Stensrud, grunndagen av Skagenfondene som var en av de første som begynte med dette, eller Skagen og være åpne om fondsinvesteringene som de gjorde i fondene og hvorfor de gjorde det. Dette er kjempeviktig. Så
De har forskjellige innfallsvinkler, alle de gode kandidaterne innenfor det som er kompetansedeling og være raus med hvordan du tenker når du skal investere. Det er kjennetegnet alle de gode kandidaterne har.
Kan ikke du, Else, si litt om hva det var som gjorde at du først ble interessert i både aksjer og i fond? Det var jo en kombinasjon av at jeg hadde en del penger til overs, som jeg rett og slett ikke visste hva jeg skulle gjøre med. Og jeg synes at det ble litt tullet å la det stå på en bankkonto. Og jeg satt nede på, jeg pleide å jobbe i oljebransjen, og jeg satt nede på en plattform i Midtøsten. Og vi hadde ikke så mye å gjøre den dagen, og alle guttene satt og snakket om liksom
de startet vel med bitcoin da, ikke sant? Og bitcoin so good, og going to the sky and to the moon, og alt det der. Og jeg bare, ok, ja, hva er det her for noe? Og så var det jo, gikk det jo videre inn på gull, og ETF-er, og aksjer, og obligasjoner, og det var veldig mye da som var tema den dagen. Og det tror jeg er en av de første gangene jeg har sittet i et rom og følt at jeg ikke kunne bidra med noen ting til samtalen. Og det gjorde at
Jeg ble veldig bevisst på at dette var noe jeg kanskje også måtte tilegne meg kunnskap om.
Og det hørtes jo ut som hvertfall noen av de hadde tjent gode penger da, på disse investeringene de hadde gjort. Ja, bitcoin og ETF'er, det er jo et stykke fra det til globale inriksfond. Ja, altså ETF'er kan jo være veldig globale de også da, men ja, det var nok kanskje ikke bitcoin jeg ble mest giret på, det var vel mer tanken om å investere pengene mine et sted. Og det var jo masse snakk om fond også, det var jo noen av de
litt mindre risiko av versuguttene som satt der og sa «Nei, jeg investerer alt i fond». Men da var ikke samtalen like gøy. Det var mye morsommere med de som hadde satt masse på bitcoin. Det hadde både gått opp og ned i løpet av mange år. Da er vi tilbake i 2019-2020. 2019, ja. Høsten i 2019, så akkurat fire år siden. Når gjorde du din første investering? Kanskje en måned etter denne samtalen hadde jeg pratet litt med mamma, og så hadde jeg pratet litt med banken.
Dette var i oktober og november så hadde jeg investert mine første kroner. 2019? 2019. Da hadde jeg valgt meg ut, det var banken som hadde anbefalt to fond. Det var et globalt fond, men det var aktivt forvaltet. Og så hadde de anbefalt, jeg sa jeg var litt interessert i klima, så de hadde anbefalt et klimavennlig fond.
Og så sa jeg at jeg var også interessert i å investere litt i Asia, altså fremvoksende markeder. Så da hadde jeg fått meg en liten blanding da, med mesteparten av pengene gikk inn i det globale fondet, og så var det litt som gikk inn i klima, og litt som gikk inn i fremvoksende markeder. Og det gjorde jeg i fem måneder. Jeg hadde faste trekk,
på de tre fondene i fem måneder. Men i løpet av denne perioden ble jeg veldig nysgjerrig på hva som er i disse fondene. Hvilke selskaper er det disse fondene består av? Hvorfor koster disse fondene det de koster? Hvorfor finnes det andre fond som er billigere? Små ting å bli vant med. Hvordan fungerer plattformen? Hvordan legger jeg inn en ordre?
Og sånne type ting. Og det var vel egentlig der interessen for aksjer kom, fordi da var jeg sånn, men hvis jeg kan gjøre dette selv, hvorfor skal jeg da betale noen andre for å gjøre det for meg? Og det var der på en måte at jeg tenkte, ok, men jeg vil prøve litt aksjer også.
Så det utviklet seg over en seks måneders periode, og jeg tror i mars 2020 så kjøpte jeg min første aksje. Så da hadde jo jeg kjempeflaks med timingen. For da er vi nesten på bunn av et kjempestort børsfall i forbindelse med koronapandemien, som da hadde truffet verden for fullt.
Og da var det vel relativt greit å være investor, i hvert fall sett i bakspeilet. For alt gikk jo ganske fort tilbake igjen. Det gjorde det. Og det var jo litt trist, fordi alle fondene som jeg hadde investert i fra og med november til mars, de gikk jo ganske kraftig ned. Så jeg tenkte, nei, dette her skal jeg gjøre selv, og jeg skal kjøpe mine egne aksjer, og disse fondene, de aner ikke hva de holder på med.
Og så kjøpte jeg da mine første aksjer, og dette gikk jo kjempebra, så jeg tror kanskje i mai eller juni så var jeg sånn «Jeg kan leve av aksjer, dette her, 100% på en måned». Altså det var jo litt urealistisk da.
Kanskje når jeg ser tilbake på det nå. Men man ble jo litt gira da, når man så avkastningen gå så mye opp. Du traff rett og slett litt bunnen der, i den perioden da. Men det gikk jo sånn voldsomt ned, og egentlig voldsomt opp igjen også. På mye kortere tid enn kanskje mange tenkte å frykte. Nei, jeg var ganske heldig. Jeg hadde en del kontanter som jeg hadde kjøpt for akkurat da i mars-april.
Og så gikk kjempe mye opp. Og da i mai så tenkte jeg at nei, I'm a rockstar. Nå skal jeg bare leve av aksjer fra nå. Og så fikk jeg med meg en liten realitetssjekk allerede på høsten faktisk. Samme året. Men du, bare sånn bakgrunnen din, for når du nevner at du satt på en oljeplattform i Midtøsten, da ble jeg jo nysgjerrig. Hva er det? Hva gjør man der? Altså, hva sier vi annet enn å snakke om bitcoin og diskutere fond?
Nei, jeg har utdannet meg som ingeniør, så jeg har gått på universitetet i Tromsø, og så har jeg gått på NTNU i Trondheim, og så fant jeg vel egentlig ut når jeg var ferdig med studiet at jeg ville jobbe litt i utlandet. Jeg hadde egentlig alltid studert fornybar energi, og hadde veldig lyst til å jobbe med fornybart. Men så innså jeg at, men jeg vil ut og reise litt også, og hvordan kan jeg få reist og få gjort noe fysisk og
en god blanding av ingeniøroppgaver og også for hvert ut å reise, og da ble det faktisk olje- og gassektoren. Så jeg søkte meg til et oljeservice-selskap som heter Schlumberger, som nå heter SLB. De har rebrandet litt, og fikk da en stilling i Katar.
og sa, ja, ja, hvorfor ikke dra dit? Så det jeg gjorde var at jeg reiste rundt på plattformer og holdt på med det som heter exploration well testing, eller brøntesting på norsk. Og da går du rett og slett og tar med deg en del utstyr, både downhole-utstyr og surface-utstyr, sånn separatorer og tanker og alt mulig, og så åpner du rett og slett etter at de har vært og drillet, boret brønnen, så åpner
så åpner du den brønnen og så ser du hva som kommer ut. Fordi det er jo det alle produksjonsfasilitetene, de vil jo vite hvor mye vann er det, hvor mye H2S er det, hvor mye...
Hvordan skal vi rense dette for at det skal bli et produkt som de kan selge? Så jeg har holdt på med brøntesting. Tror du den bakgrunnen der vil gi deg noen fortrinn når det kommer til investeringer i olje- og gassektoren, for eksempel? Ja, litt. Jeg tror det gir litt fortrinn fordi du kanskje skjønner
Eller du har mer kunnskap om sektoren, selvfølgelig. Men så er det jo forskjeller, sånn som jeg var jo da stasjonert i Midtøsten og jobbet en del i Midtøsten, i Sør-Amerika, i Asia, i Afrika. Sånn at jeg vil ikke si at jeg kjenner den norske kontinentalsokkelen best i forhold til mange andre som kanskje har vært her i Norge og jobbet mye. Så noen fordeler gir det i form av at du skjønner hva selskapet holder på med til en viss grad, men så er det mange deler av selskapet du heller ikke, kanskje ikke selv skjønner så godt da.
For det er jo en nisje. Du gjør jo ikke alt. Men det var den gang da. Nå jobber du ikke med det. Og som jeg har forstått det, nyjobben din, så kan du heller ikke kjøpe nye enkeltaksjer lenger. Så nå er det fond for alle penger som er din... Nå er det fond for alle penger. Det var i mange år aksje for alle penger. Og nå har jeg da begynt i konsulentbransjen, og der er det strenge retningslinjer, og det er ikke lov til å kjøpe enkeltaksjer.
Og det har jeg egentlig funnet meg i. Det går helt fint. Jeg har valgt å beholde alle aksjene mine. Fordi jeg har såpass stor tro på at jeg har kjøpt en del gode selskaper som jeg kan holde så lenge som det trengs å holde de, på en måte. Så nå går det i fond. Så jeg har valgt meg ut en liten portefølje på fem fond som jeg sparer fast i. Og det er egentlig veldig deilig, for nå går jo bare det av seg selv. Tidligere måtte jeg jo drive og sjekke midlerne.
børsmeldinger, og sjekke grafer, og se tall, og lese kvartalsrapporter. Og nå er det sånn, ja, ja, det går som det går, og jeg investerer fast i fonden. Og så er det noen andre som får ta seg av de avgjørelsene på mine vegne, og det er egentlig litt deilig det også. Du er ikke like aktivt i alle beslutninger hele tiden. La oss fortsette litt med aksja. Nå har jeg jo lest litt at du prøvde deg litt på den...
Minibørsen og Euronext Growth, hvor det gikk som en kule i 2020-2021. De siste årene har det vært litt labrere der, kan man si. Men du har da gått over til en mer utbytt aksje-portefølje-strategi. Hva var grunnen til det? Jeg startet med mange sånne type vekstselskaper, som du kan kalle det, som egentlig...
De har ikke så god inntjening, de bruker mye av pengene på å reinvestere i seg selv, og de trenger selvfølgelig å vokse for å bli ordentlig bra. Og jeg synes jo det var veldig interessant i starten, fordi der var det jo også muligheter for å, de går jo litt, svinger jo litt mer på Oslo Børs, eller på Euronext Growth, og der var det da muligheter for å tjene litt mer på litt kortere tid, og det var veldig interessant i starten. Men så
tok jeg meg selv litt i det, og jeg leste da en bok fra en som heter Benjamin Graham, som heter Intelligent Investor. Og fra den boken så fikk jeg en litt sånn der aha-opplevelse om at investering handler ikke om profit på kort sikt, det kalles trading. Investering handler om å kjøpe gode
kvalitetsselskaper og eie de i lang tid, og la de selskapene reinvestere i seg selv og hele tiden vokse. Kanskje ikke like mye som vekstselskapet, men å vokse stabilt over tid. Og etter at jeg da hadde lest den boken, så var jeg sånn
ok, nå må jeg skifte strategi, for jeg sover jo mye bedre om natten ved å gjøre en sånn type form for strategi, hvor jeg ikke trenger, jo du må tenke over aksjene dine, men du er ikke like bekymret for de da, til en hvertid som du kanskje er med disse selskapene som går mye mer opp og ned da. Dette høres jo ut som noe som kunne kommet fra Omaha, dette her, Holger? Ja, Charlie Munger og Warren Buffett var jo
To personer som gjerne likte å investere i det, men kanskje kvalitetsaksje, selv om det er jo liksom en, hva skulle du si, det er jo en sjanger som det blir puttet mye ulikt i da. Men det er vel egentlig selskapet som har vist å levere resultatet ved
Han har ikke vært så veldig begeistret for type teknologi i aksjer som med lav inntjening og høy forventet vekst, for eksempel. Han går for de som har en god vedvarende inntekt. Hva tenker du er en kvalitetsselskap? I mine øyne, ja.
Jeg har noen kriterier, og de er veldig simple mine kriterier, fordi jeg er jo ikke noen profesjonell investor. Jeg sitter jo ikke hver dag og har tid til å analysere og lage Excel-filer og se på masse forskjellig data og samle inn det. Så jeg har liksom satt meg noen kriterier, og jeg synes liksom at jeg kan godt nevne de kriteriene nå, og det er en av de, en av de enkleste av de er blant annet at jeg vil gjerne at de skal ha vært på Oslo Børs i ti år. Ja.
Og det er et veldig enkelt kriterie, for det kan du enkelt sjekke. Fordi det å være på Oslo Børs er et kvalitetsstempel, at du blir tatt opp på Oslo Børs. Og det kan jo for så vidt hende at de akkurat har vært tatt opp på Oslo Børs, men at de har faktisk eksistert siden 80-tallet, men de har vært privateid. Og så sjekker jeg jo da, forbedrer det seg over tid? Forbedrer da også aksjekursen seg over tid? For det er en veldig lett ting å se på en graf, sånn hvis du sjekker 10 eller 20 år, har den gått opp?
Fordi at det bildet gir deg ganske mye informasjon, for det er sånn, ja, aksjekursen har gått opp over lengre tidsepoker, det vil si at de har klart å forbedre, eller mest sannsynlig har klart å forbedre innteningen, de har klart å håndtere gjeld, og spesielt også, og da kommer vi også inn på det med utbytte, kanskje de har klart å betale utbytte til investorene over tid, så det bildet da, som sier noe om aksjekursen over tid, det forteller faktisk ganske mye da, for meg, som er en ganske simpel investor.
Og så sjekker jeg jo da videre utbytte over tid. De er jo glad i utbytteaksjer, så jeg ser liksom, klarer de å holde dette stabilt over tid? Er det forsvarlig? For det har jo vært noen selskaper i det siste som har drevet og tatt opp lån for å klare å betale utbyttene sine, fordi de har veldig sterk utbyttepolitikk. Og da begynner det å bli litt sånn, åh, nå er det litt sketchy hva de holder på med, fordi det er ikke helt bra. Men det skal jo være forsvarlig at de bruker kanskje
kanskje bare 40 prosent av overskuddet til å betale utbytte. Hvis de bruker 100 prosent, så er ikke det helt bra heller, for de må jo også reinvestere litt i seg selv og sånne ting. Det er mange faktorer, men det at de på en måte jevnt presterer over tid, det er for meg, synes jeg er et kvalitetsstempel på et selskap.
Og hvilke selskaper er det som oppfølges i kravene, som du har hatt aksjer i tidligere? Eller har du noen eksempler? Jeg har, sånn at jeg har ikke lov til å fortelle om enkelt aksjer. Vi snakket om det når du var ute og hentet vann. Men jeg har ikke lov til å nevne enkeltselskaper. Men jeg har jo i min portofølje, og den eier jeg fortsatt, så jeg har vel ca. 70.
aksjer i min portofølje per dags dato, og nå får jeg ikke gjort noen endringer på den, så nå står den på en måte bare på stede hvil. Alle selskapene jeg eier, de betaler utbytte. Nå er det faktisk et selskap som har annonsert at de ikke kommer til å betale uten utbytte neste år, og det skjønner jeg, fordi de sliter økonomisk, så da velger de vekk
Men det synes jeg også er bra avgjørelse å ta. De hadde egentlig lyst til å betale utbytte, og hadde lyst til å ha en utbyttepolitikk. Og så sier de at nei, vi kan ikke gjøre det dessverre. Vi må fokusere på oss selv. Og det synes jeg også er bra, for da har du en ledelse som ikke på død og liv må betale utbytte, men som faktisk tar en sunn avgjørelse for seg selv. Men vil du definere det som en primært utbytte på tilfellet? Så det er selskapet som i utgangspunktet betaler høyere utbytte enn det som er
snittet? Nei, egentlig så synes jeg at de aller beste aksjene er de som betaler kanskje litt lavere prosent med utbytte, for det er de som stabilt over tid kommer til å klare det. Altså sånn type innenfor shipping-sektoren og oljesektoren og særdeles sykliske aksjer, de kommer jo ikke til å klare å opp
å holde disse veldig høye utbyttene over tid. Det kan være noen gode år, men jeg synes jo absolutt at de aksjene som på en måte er de mest stabile over tid, også kanskje er de beste, sånn egentlig. Selv om det er veldig gøy når du har litt mer syklisk aksjer da, som
betaler fryktelig mye penger, da blir man jo litt glad, men samtidig så er det sånn, åh, hvor lenge klarer dere å offre til det her? Ja, så du ser på kontinuiteten, altså på utbytte mer enn akkurat nivået, hvor høyt det ligger? Ja, jeg ser ikke på prosenten, men jeg ser gjerne på, har de klart å...
å heve det bittelitt, for eksempel over tid har du klart å gi ut litt mer utbytte for hvert år, og det er jo veldig, veldig få som klarer det. Så du må jo også se på langsiktig perspektiv hva de har gjort de siste kanskje 10-15 årene da. Men nei, det er ikke nødvendigvis sånn, å den aksjen der betaler 20% direkte avkastning, så jeg må ha den aksjen der. Det er ikke nødvendigvis at det er den aksjen som...
kommer til å gjøre det. Men det finnes jo på mange måter, jeg skal si to skoler innenfor de som investerer i utbytteaksje, men la oss bare si at det finnes kanskje to motivasjoner, og noen har begge samtidig. De ene sier at det egen utbytteaksje kan være et kvalitet i seg selv, for da velger du blant aksjer som har en jevnere inntjening, en mer sånn
i kanskje en bransje som er muligens litt mer moden, du har på en måte en forutsigbarhet. Det kan være at det ikke er så spennende, du får ikke de store opp- og nedturene, men det er liksom en jevnhet der, og det kan være attraktivt at du velger et bedre segment av aksje enn hvis du ikke tar hensyn til utbytte. Så det er en måte. Andre måten er jo, som mange også...
blir motivert av er jo det faktiske utbyttet som utbetales. For det første er jeg litt sånn, da kan jeg ikke tenke ja, det høres jo fornuftig ut. I det andre
Motivasjon så tenker jeg i hvert fall fordi at jeg er litt ødelagt av å lese og studere økonomi og tenke på perfekt marked og tenke at ja, men dette har ingen dette har jo, dette er nullsum på en måte at du kan velge å få det utbytte og så eventuelt reinvestere eller du velger et selskap som bare lar det være i selskapet, du vil ha
den kursgevinsten. Så det er et av de to. Men hvorfor hadde du foretrekket alt oppå å si den likviditetseffekten du har av å få ut utbytte? Ja,
Hvis du foretrekker det da. Jeg gjør det. Og dette er en teori jeg har laget litt i mitt eget hode, men den eksisterer også i visse selskaper som eksempler. Men jeg tror jo det at investerer du i et sånt type selskap som klarer å hele tiden øke litt inntjening og litt utbytte og litt og så videre og videre. Og hvis du ser på for eksempel Coca-Cola-eksemplet,
Og det er en veldig sjelden aksje, og det er veldig få aksjer som har prestert sånn, og det er jeg fullt klar over. Men hvis du ser på når Warren Buffett da kjøpte Coca-Cola-aksjer på 80-tallet, og han kjøpte de vel for 2,1 dollar, og de betalte ikke mye utbytte. Hva var 2% utbytte? Så var det 0,01 dollar eller noe sånt nå. Og så har liksom hele jevnt over da, frem til nå...
så har de gjort det bra, de har utvidet, de betaler litt mer utbytte hvert år som går, og nå sitter han og får nesten like mye return on investment som det han investerte i utgangspunktet. Fordi at nå er...
i Coca-Cola, liksom 2,7 dollar eller 2,8 dollar i året. Så den summen han investerte, som han nå har latt stått i 40 år, så får ikke han avkastning på, sånn som et globalt indeksfond som kanskje i snitt gir deg 7-8% avkastning i året, men han får 100% avkastning på de aksjene.
hvert eneste år. Og nå er jeg litt sånn, disse tallene er litt sånn, jeg må regne på akkurat hva de er, men det er liksom bare eksempelet og liksom den tankegangen der da, som har fått meg til å ville ha disse utbytte aksjene, fordi at jeg har tenkt at over tid med sånne type aksjer så kan du kanskje slå markedet
ganske mye da. Hvis du holder de lenge nok. Mitt ønske over tid er å slå markedet, og ikke bare slå det med en eller to prosent, men å slå det med liksom ganske mange prosent da. Og om jeg er den som klarer å gjøre det, det er jo et veldig godt spørsmål, for det er jo fryktelig vanskelig å plukke ut liksom hvilke er den neste Coca-Cola-aksjen, det er jo helt umulig å si. Ja, det er jo et selskap som jeg vet vi i noen titalls år, vel?
vel har økt utbytte noe hvert eneste år. Men er det ellers en fordel, synes du, å motta deg utbytte rundt sånn i kroner og øre? For jeg vet at mange reinvesterer jo i de samme selskapene når de får dette utbytte. Gjør du det? Eller lar du det stå til en annen type sparing?
Ja, så jeg har endret litt måten å gjøre det på, men med syklisk aksjer pleide jeg faktisk å ta det utbyttet og investere det i fond for å diversifisere. Så jeg reinvesterte ikke de samme sykliske aksjene, fordi hvis du investerer i en syklisk aksje når den er på topp,
så er du jo også med å kjøpe den på topp da, og så er du med på hele nedturen når den eventuelt går ned, så det har vært litt forskjellige strategier på hvilke aksjer det har vært snakk om. Før så pleide jeg å være ganske slavisk. Fikk jeg utbytte fra et selskap, så nesten dagen derpå så kjøpte jeg en ny aksje i det selskapet. Og det har jeg gått fra å være litt sånn, nei, vet du hva, det kan faktisk hende den måneden du får det utbytte fra det selskapet, så er det kanskje en annen
en annen aksje som er bedre priset akkurat den måneden. Så jeg har gått litt vekk fra det å på en måte slavisk dryppe utbytte tilbake, men nå heller da nei, kanskje det er en annen aksje som er billigere akkurat nå, som hadde vært bedre for min portofølje. Men jeg synes det er stas med kroner å øre, det synes jeg. Da får du en passiv inntekt og potensielt noe å leve av.
etter x antall år, kanskje man bruker 20-30 år på å lage disse investeringene, så kanskje jeg kan ta pensjon litt tidligere, for da kan jeg gå ut og ha en passiv inntekt
fra dette da. Så ja, jeg synes kroner og øre er veldig fint. Og da har du de på en aksjesparekonto, så du slipper å betale skatten før du har et utbytte for godt da. Ja, nettopp. Så jeg har alt stående på en aksjesparekonto, og så har jeg hovedsakelig bare investert i norske aksjer. Jeg synes faktisk at skattereglene og
utbyttereglene når du har utenlandske aksjer er litt klønnet, og så må du søke om å få tilbake kildeskatten, og så betaler du rett, ja, du betaler direkte utbytte og sånn. Så jeg har bare tenkt at, vet du hva, jeg synes norske aksjer er helt tip-top. Det er et land jeg kjenner veldig godt,
loven og reglene jeg føler at det er et trygt land å investere pengene sine i og for så vidt også når vi snakker om utbytt aksjer så betaler faktisk norske aksjer ganske bra utbytte hvis du ser det på sammenligning på verdensbasis altså mange mange flere prosenter utbytte enn det det for eksempel er i USA da på en del av utbytt aksjene så jeg synes vi er et bra land å investere i ja
Da har vi kommet til den faste avdelingen, hvor jeg skal teste halvgeir. Og din i dag er også smågrå, mitt lille quizgjørne. Jeg har ikke fått noen negativ tilbakemeldinger på den, så jeg fortsetter med det. Til noen som står på døra her og sier at dette skal vi kutte ut. Så jeg har noen spørsmål, en liten quiz her til dere. Se hvor mye dere følger med. Spørsmål 1 er enkelt og greit. Hvilket norsk fond har gjort det beste hittil i år? Altså fond som investerer i Norge.
Det er basert på oversikten til Nordnet, så vi får satse på at den er ganske utømmende. Jeg tror det er det bare norske, at de investerer i norske selskaper. Bare norske selskaper? Bare norske, ikke nordiske. Da må jeg si at min kunnskap ikke strekker til. Jeg var på vei til å si fondsfinansutbytte, for jeg tror de har gjort det veldig bra, men de har også nordiske aksjer, så jeg tror ikke det er de.
Jeg husker at en del av disse fondene også har, sånn som Fondsfinansutbytte har vel Norge, men de har lov til å investere en del utenfor også. Ja, og de har litt utenfor også, så jeg tror ikke de er bare i Norge. Men du kan si Fondsfinansutbytte, da. Ja. Et type DNB-SMB. Nå har jo det norske markedet ikke gått så bra som det globale. Innenfor det igjen så har det jo vært litt...
Hva skulle du si? Hints, det har jeg hatt i dag tidlig, 16,1 prosent opp hit til i år. Ja, ok. Nei, jeg holder nok kanskje på, kan det være Holberg Norge? Nei, jeg tror det er DNB-SNB. Nei, jeg prøver på DNB-SNB. I følge min oversikt, så hvis du hadde slått sammen DNB-SNB og Holberg Norge, og fått DNB-Norge,
Så var det det som var det fondet som jeg, med alle verdens forbehold om at jeg har blingsa, men det er opp 16,81% i år. DNB Norge? DNB Norge. Hvor mange prosenter er Equinor? De var jo et svært indeksnært fond, så det het det. Var det de...
Har gjort til det siste. Jeg vet ikke jeg. Hatt litt eliksir. Smobelix har de gjort. Troffet ganske godt, tydeligvis. Det neste spørsmålet har dere jo nesten allerede svart på. Jeg vil vite hvor mange norske utbyttefond det finnes. Og hva heter det? Det er fem norske utbyttefond. Men ingen av de betaler utbytte, de reinvesterer. Og det er da fondsfinansutbytte,
Og så er det... Nei, og jeg har den listen på min Instagram-profil, så dette er kjempeflaut. Jeg har listet den for mine følgere før og fortalt dem om. Men jeg valgte jo da fondsfinansutbytte, så det er det eneste jeg klarer å huske. Vi kan jo supplere hverandre landkredit. Landkreditutbytte, yes. Og så har vel de...
To fond, men var du interessert i de norske nå? Vi tar vel også utbytte Nordisk Fond. Essabank har ett, eller heter det Sparebank 1 utbytte? Sparebank 1 utbytte, ja. Ok, så da er vi på tre, er vi det? Ja. Og så er det jo selvfølgelig Heimedal, har de et utbyttefond? Ja, jeg tror det. Jeg tror Heimedal har et utbyttefond.
Er vi på fire da? Hva er det siste? Fondsfinans? Nei, fordi jeg lurer på om det er en av de som har to. Det er en av de som har to. Men jeg husker ikke hvem. Vi har egentlig nevnt fem. Fondsfinans, Heimdal, Landkredit, SR Bank. Ja, eller SPN, ja. Ja.
Men kan det hende at Heimdall eller Landkredit har to forskjellige? Vi får få fasiten. Så har jeg fondspennet to ganger nå, jeg. Ja, det gjorde du da. Men her er det litt dilemmaer med fasiten, skjønner du. For jeg har også benyttet meg av Nordnet sin oversikt. Og der var det bare tre. Men jeg vet at Sparbank er en utbytte, også er det et fond. Så skal vi bare bli enige om at det er fire? Ja.
Dere har hatt rett. Og så kan det også hende, for eksempel fondsfinans, som da er i Norden. Det er jo ikke bare norsk. Så disse listene blir litt... Dere får poeng, og jeg får minuspoeng for dårlig research. Men vi forholder oss til noen et oversikt over norske fond. Hvilket fond akkurat
aktivt fond har gitt høyest gjennomsnittlig avkastning de siste ti årene. Når det er så billig globale aksje, uetisk. Da ble det norske. Åja, norske. Meget kjent fond, vil jeg si. Meget kjent? Hvor da i nærmeste land, kanskje. Da kan det være DNB som B. Men
Det er det som er så vanskelig. De vekstfondene gjorde det så superbra i noen år, og så fikk de... Jeg kan si at DNB er på andre plass. Jeg kan komme et hint, men da må dere være veldig raske. Er dere glad i sjakk, noen av dere? Nei. Jo, jeg synes sjakk er ganske gøy, faktisk. Der er det et begrepp for sjakken som også... Remis utbytte... Neida, vent litt da. Kom igjen av dette. Dronningfondet. Matt utbytte fond.
Matt vekst. Er det en klassisk dronning gambit? Gambit. Gambak.
Det var en dårlig hint også, men du sa hva? Alfred Bergambach. Hæ? Hvor? Sjakk hint det der. Nei, det vet jeg ikke. Det sier jo hvor lite jeg kan om sjakk. 13,8% 10 år annuisert avkastning. Sjakk? Det var ganske svak. Det var du som hadde tatt det. Det var ganske svak quiz, det må jeg si. Men du får ikke lov å klippe den bort, Simon. Den skal vi ha med
Kan vi bare snakke litt om den boka du har trekket fram, både med artikler hos oss, du har trukket den fram med Nordnet når vi snakker med deg, det er Intelligent Investor Benjamin Graham, en britisk-amerikansk investor, professor. Boka ble publisert på 40-tallet. Hva er det med den som gjør at den fortsatt er aktuell i 2023, snart 2024? Ja, boken inneholder jo
en del tidløse prinsipper, i min mening. Det er jo mye om hold hodet kaldt når børsene faller, og heller ta sjansen å kjøpe mer. Sånne type ting som du er sånn, oi, ja, det høres jo fornuftig ut når du ser på ting i retroperspektiv. Og så er det, ja, jeg synes at...
De prinsippene som er i den boken, det er mye av du kan ta med deg videre. Selvfølgelig er det en del spesifikke eksempler som tar opp ting som skjedde på 70-tallet, 80-tallet, til og med 2000-tallet. Den har jo blitt revidert et par ganger. Men det å også lære av historien og hva som har skjedd tidligere, det er ganske relevant. Vi kommer aldri til å klare å forutse fremtiden, men det å vite hva som har skjedd tidligere kan gi deg litt ideer om hvordan ting kan utspille seg i visse scenarier.
Så jeg synes at det er prinsippene som er i boken som er de viktige. Jeg er ikke helt enig i alt, altså denne boken beskriver jo på en måte litt om forskjellige investeringstyper, sånn er du en entreprenør-investeringstype, er du litt mer reservert, burde du eie litt mer, nå har jo vi på en måte sett de siste...
kanskje 60-70 årene at det lønner seg faktisk å eie aksjer, og bare aksjer, for det er det som går mest opp. Men i fortiden så var det veldig sånn, nei, du burde ha kanskje 50% obligasjoner, 50% aksjer, altså du hele tiden måtte rebalansere porteføljen. Og det har kanskje ikke vært like aktuelt for oss de siste kanskje 30 årene, men det begynner jo å komme litt på dagsorden da, å rebalansere porteføljene sine og tenke litt over...
Nå føler jeg i hvert fall at jeg er ganske ung og har ganske lenge igjen å investere, liksom 40 år kanskje før jeg skal gå med pensjon. Så jeg føler meg veldig trygg på for eksempel det å eie 100% i aksjer.
Men for eksempel noen som er litt nærmere pensjonsalder, så er det fint å begynne å tenke på om man skal rebalansere portoføljen for å eie noe som kanskje er litt hvor risikoen er lavere, rett og slett. Så jeg synes det er veldig mange prinsipper fra den boken som er veldig fine å ha med seg videre i dag. Hmm.
Apropos rebalansering, hva tenker du rundt dette med rentefond nå? Du beste som har ildfondet, du kan få 15% kanskje løpende rente nå. Det må jo begynne å se attraktivt ut for mange. Det begynner å se attraktivt ut. Det var jo dette Tina versus Tara. There are no alternatives, og nå er det «there are reasonable alternatives».
Og jeg har vurdert High Yield rentefond, og jeg har vurdert også å sette sparepengene mine, de jeg egentlig har på bufferkonto, inn i noe sånt. Men jeg har faktisk bestemt meg for å ikke gjøre det. Jeg tror at det er mange gode kjøpsmuligheter i aksjemarkedene, spesielt når du skal sitte så lenge som det er skal.
Så jeg har bare bestemt meg for at nei, det blir mye hodebry, og jeg trenger ikke å gjøre det ennå. Men jeg synes absolutt at for de som, hvor det er mer dagsaktuelt, hvis du har en del penger du skal bruke i nærmeste fremtid, enten om det er fordi du skal pensjoneres, eller fordi du skal inn på boligmarkedet første gang, eller om du akkurat har fått barn og skal inn på boligmarkedet for andre gang, absolutt vurder å ta litt mindre risiko med de pengene, fordi vi kan jo...
Og nå tror jeg det er mange av oss som har sittet og ventet lenge på et børsfall, lenge på en restasjon, og bare når kommer denne restasjonen, og den kommer liksom aldri, så jeg vil absolutt anbefale at de som skal bruke pengene sine den nærmeste tiden, de burde vurdere andre ting enn aksjer, for det kan gå fryktelig galt.
Hva tenker du om de som nå er i dine sko for cirka fire år tilbake, og synes det ser litt spennende ut med aksjer og fond, og nå har du jo et reelt annet alternativ også, med god gammeldags sparekonto, kanskje, eller en høyrentekonto, gir jo en decent avkastning. Men de som synes aksjer eller fond virker mest spennende, hva er rådene du vil gi til dem?
Nei, da går du jo tilbake til å begynne med fond. Å lære deg hva et fond er, og på en måte gå i dybden derfra, men det tar lang tid. Det å bygge seg opp kunnskap om enkeltaksjer, det er ikke bare bare. Og jeg gikk på mange blemmer selv, og skjønte jo etter hvert med tiden at jeg hadde ikke nok kunnskap for å gjøre de investeringene jeg gjorde. Og jeg tror nok at
Det er visse ting du kan lære å ta med deg videre fra andre, men jeg tror det er mange av de tingene du må gå på. Du må gå på de blemmene selv, faktisk, for å ta med deg den kunnskapen. Så jeg tenker at hvis du har lyst til å begynne med fond og aksjer og hele solamitten, så begynn med små beløp. Se hva effektene av det blir over tid. Sett opp faste spareavtaler i litt tryggere havner, slik at du i hvert fall har mesteparten av pengene dine i noen som...
som ikke er full risiko, eller alt er jo hardt risiko, men ikke bruk alle pengene dine på en enkelt aksje, og tenk at, ok, nå skal jeg vinne i lotto over natten. Og med aksjer så vil jeg da kanskje, hvis du er litt yngre, så får du sånn kortasje, så får du kanskje litt billigere kortasje og sånne type ting. Så det går jo an å prøve deg på litt mindre beløp, men hvis du for eksempel er litt eldre, sånn som meg, som ikke får disse tingene,
DNB-ungkortasjen og sånne type ting, så spar opp en liten sum, kanskje 3-5 000 kroner, og gjør god research på en aksje, og så kan du prøve deg litt i ny og ned, så slipper pengene dine å bli spist opp av kortasje også. Men jeg ville absolutt startet med å sette mesteparten av pengene mine i faste spareavtaler, i fond, og så kan du begynne å prøve deg på litt aksjer, men ikke gå all in og ikke gjøre det for fort,
Og spesielt, jeg ser det at jo yngre du er, jo bedre er det. Fordi at jo yngre du er, ofte jo mindre penger har du. Og jo mindre penger taper du når du gjør en feil.
Men la oss si da du er litt eldre, og du akkurat har en foreldre som har dødd, og du akkurat har arvet masse penger, masse penger, og det er jo ganske vanlig at de tenker at, åja, men nå har jeg penger, så nå skal jeg prøve meg på aksjemarkedet. Og så går de all in med 2, 3, 4, 500 000 i en aksje, og så går ikke den aksjen så bra, og så har de plutselig
mistes veldig mye penger, så tipset er start med lite, og selv om du har mye penger, start med lite altså. Ikke begynn med store summer. Det er
Er det kanskje når du får masse penger og putter alt inn i en aksje, det høres ut som det er et kjønnsperspektiv på dette her også? Det er mer kanskje en litt ung gutt som får mye penger som kanskje synes dette her virker mye mer spennende? Altså litt som den bitcoin-gjengen? Bitcoin-gjengen, ja. Jeg tror nok at jenter er kanskje litt mer i risiko av verset fra en litt tidligere alder, men gutter tar oss jo igjen etter hvert, og blir jo mer i risiko av verset de også. Men jeg tror nok at om du er gutt eller jente, altså jeg tok jo en del risiko selv å...
Kanskje jeg er den mer risikoglade typen, men jeg tror det kan skje alle. At du kan tenke at du er litt verdensmester. Men hvis du ikke prøver deg frem, så lærer du aldri heller. Så jeg minner du er veldig flink og klarer å ta råd fra andre. Og det er det veldig få av oss som klarer. Har du noen mål for neste år? Ja, jeg har faktisk akkurat laget meg mål for 2024. Jeg gjør det alltid litt sånn i starten av desember. Jeg har satt opp faste spareavtaler i fire fonds.
Og det skal jeg prøve å holde ut året. Så jeg har satt opp liksom 4000 kroner i hvert fond i måneden, som er mye. Og det skjønner jeg at det er ikke for alle. Og så skal jeg reinvestere alle utbytene mine. Da har jeg valgt meg ut fondsfinansutbytte, for jeg synes at fondsfinansutbytte har ganske lik strategi som det jeg har med mine egne utbyttaksjer. Så da tenkte jeg,
Da kan min utbyttestrategi få lov til å leve litt videre da. Via Calle Kristoffersen som forvalter det fondet. Og så skal jeg og min samboer prøve å kjøpe oss en sekundær bolig som vi skal leie ut.
Og det er mest fordi at han ikke er på boligmarkedet, og jeg har veldig gode låneavtaler på min bolig, så da gir det ikke mening at han kjøper seg inn der, for da må vi gi opp disse avdragsfrihetsbetingelsene og litt sånn. Så da skal vi prøve å kjøpe en sekundærbolig sammen og leie ut.
Og så har jeg tatt opp litt boligkredit som jeg skal prøve å betale ned. Ja, det var ganske håret til mål, dette her da. Ja, men hvis man ikke setter seg håret til mål, så får man... Sånn var jeg når jeg gikk på universitet også. Du må jo si at jeg skal prøve å få en A. Og så får du kanskje ikke den A'en, men kanskje du fikk en B da. Eller kanskje det gikk skikkelig dårlig og du fikk en C, men du holdt deg unna F'en.
Så det er jo litt sånn med penger og at du må sette deg litt sånn stretch goals, du må hele tiden prøve å utfordre ok, denne måneden bruker jeg 5000 på mat, kanskje neste måned kan jeg prøve å bruke litt mindre. Kanskje jeg kan kjøpe noen andre produkter, sånne type ting. Så det er jo generelt bare sparing og økonomi at du hele tiden må utfordre deg selv litt. Hvis ikke så lever du i en sånn
vondspiral, hvor du hele tiden bare bruker mer og mer og mer og mer jo mer lønn du får. Så ja, prøver å sette meg håret til mål. Jeg vet ikke om jeg klarer det, men vi må gi det et forsøk. Hvis man skal følge deg videre og se om du når ditt mål, så kan man følge deg på Instagram. Ja, det stemmer. Du kan følge meg på investnorway.no
Der legger jeg ut alt. Jeg er ganske åpen om økonomien min. Så der kommer det en del tips, både for de litt yngre og litt eldre, og litt pensjon og litt BSU, og litt forskjellig egentlig, og litt forskjellige plattformer, og hva de forskjellige fondene koster. Det er jo en veldig stor verden å navigere, så jeg tror det hjelper å ha litt sånne kanaler som er uavhengige,
at jeg ikke er en bank, eller at jeg ikke er tilknyttet til noen meglerhus, fordi da får du kanskje litt mer råd som ikke er basert på at noen vil at du skal kjøpe deres produkt spesifikt. Så jeg har ingen avtale med noen, og jeg har ikke betalt av noen, og sånn vil jeg fortsette. Da tror jeg også følgerne stoler litt mer på deg. Og det som er fint med kontonaten, den gir også veldig konkrete tips til hvordan du helt tatt starter
må du gå frem, fordi det er ofte noe man, mange lesere og lytter også spør meg om ikke dette er veldig komplisert hva er det du må, hvilke kontoer må du etablere må du kontakte VPS og ikke sant, men det er mye enklere og det viser jo du helser på en veldig pedagogisk og lettfattelig måte, så hvis du lurer på hvordan du skal gå frem hvordan du skal starte, både med fond og aksjespeng så er det jo mange gode tips der
Bra, og mens dere snakker har jeg selvfølgelig ryddet opp i quizproblematikken. Det er tre norske utbyttefond, men det finnes et europeisk også. Nei, det finnes to. Sparebanken en utbytte M, og sparebanken en utbytte U. Fortell, en betaler et utbytte en gang i året, andre reinvesterer det.
veldig godt fond, som vi har kåret til årets beste europeiske fond i dine penger flere ganger. Det heter SR Bank Utbytte. De bytta landet i fjor, tror jeg. Eller noe sånt da. Hvis jeg har gjort feil, får du bare sende meg mail og kjefte meg hundfull, men jeg tror jeg har satt på det. Jeg tror det er riktig. Bra. Takk for at du kom i studio, Else. Lykke til videre. Tusen takk. Hallgeir, hyggelig som alltid. Vi er tilbake neste tog.
torsdag, og du nevnte jo Kristoffer Karlsen i fondstansutbytte. Han kommer da i podcasten hos for å snakke om sitt fond. Da er jeg her, Simon Lyne, vår produsent, er også her. Vi er tilbake igjen, husk det, over helgen på tirsdag. Da svarer Halge på et spørsmål og svar. Den får du kun på Podby. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.