Podcasten diskuterer boligmarkedet i 2025, forventet prisvekst, og endringer i finansieringsregler som påvirker kjøpere.
14:45
Husbanken tilbyr nå startlån med lav rente, og skattefritt beløp for korttidsutleie er økt til 15 000 kroner.
19:55
Tannhelsetjenester utvides til aldersgruppen 25-28 år, med prisjusteringer og økte barnetrygder fra mai 2025.
23:52
Strømstøttegrenzene justeres, og personfradraget øker, noe som gir skattefordeler for de med lave inntekter og investeringer.
32:55
Bunnfradraget økes marginalt, og pensjonister får 6000 kroner mer årlig fra mai 2024, med endringer i AFP-ordningen.
Transkript
Poäng
Hvis du tenker at prisene skal stige 10-15 % i 2025, er det fort gjort å miste hele prisoppgangen ved et overilt kjøp i januar eller februar.
Advarsel mot å la medieoppussting og spekulasjoner drive frem hastede boligkjøp.
Det er ikke vits å stå på perrongen – men vær forsiktig med slike budskap fra meglerkjeder som har egen fordel av handelsaktivitet.
Kritikk av meglerhus som presser folk ut i kjøpemarkedet tidlig på året.
Tommelfingerregelen: 1 prosentpoeng lavere boliglånsrente betyr omtrent 10 prosent høyere boligprisvekst.
En klassisk tommelfingerregel som nevnes i episoden om sammenhengen mellom rente og boligpriser.
Det enkelte kjøpet kan gjøres godt eller dårlig – om det er to eller tre budgivere i en budrunde kan være helt tilfeldig.
Om hvor mye tilfeldigheter påvirker sluttprisen i en budrunde.
Økt personfradrag gjør de «superlure triksene» med skattefrie fondsgevinster enda større i 2025.
Nevner muligheten til å realisere opptil 63 000 kroner i gevinster skattefritt uten arbeidsinntekt.
Påståenden
80 prosent av nordmenn eier boligen de bor i.
Statistikk om boligeierskap i Norge.
Boligprisene i Norge økte i snitt 6,4 prosent i 2024, ifølge tall fra Eiendom Norge.
Nominell prisvekst for 2024.
Boligprisene steg 6,8 prosent i Oslo, 13,1 prosent i Bergen, 11,3 prosent i Stavanger/Sandnes og 2,8 prosent i Trondheim i 2024.
Regionale forskjeller i boligprisvekst.
SSB har en boligprisprognose på 2-3 prosent for 2025 og forventer fem rentekutt i 2025.
Ifølge podkastvertene; kan sjekkes mot SSBs prognoser.
Fra 1. januar 2025 kreves det 10 prosent egenkapital ved boligkjøp, ned fra 15 prosent.
Endring i utlånsforskriften.
Man kan fortsatt ikke låne mer enn fem ganger inntekt før dokumentert egenbetaling.
Inntektskravet i utlånsforskriften består.
Norges Bank antar rundt tre rentekutt i 2025.
Norges Banks renteprognose.
Inflasjonen ligger på rett rundt 3 prosent eller underkant av 3 prosent.
Om inflasjonsnivået ved utgangen av 2024.
Rogaland fikk en sterk realprisnedgang etter oljeprissjokket i 2014.
Historisk sammenheng mellom oljepris og boligpriser i Rogaland.
Startlån gis i hver enkelt kommune, men finansieres av Husbanken, og kommunene vedtar selv utlånspraksisen.
Om startlånsordningens struktur.
Det skattefrie beløpet for korttidsutleie av fritidsbolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner fra januar 2025.
Gjelder utleie kortere enn 30 dager.
Langtidsutleie, for eksempel av en hybel, er skattefritt hvis man leier ut mindre enn 50 prosent av egen bolig.
Skatteregel for utleie av egen bolig.
Studiestøtten (basislånet) øker med 10 prosent fra studieåret 2025/2026, rundt 850 kroner mer i måneden.
Etter at SV fikk forslag gjennom i budsjettoppgjøret.
To av tre heltidsstudenter har deltidsjobb ved siden av studiene, ifølge SSB.
Statistikk om studenters arbeidssituasjon.
Frikortgrensen økes fra 70 000 kroner i 2024 til 99 650 kroner i 2025 (praktisk talt 100 000 kroner siden skatt under 100 kroner ikke kreves inn).
Grensen gjelder innslagspunktet for trygdeavgift.
Tannhelsereformen utvides i 2025 til å omfatte folk mellom 25 og 28 år, som får 75 prosent rabatt på tannlegebetaling.
De mellom 19 og 24 har hatt denne rabatten tidligere.
Maksprisen for barnehageplass forblir 2 000 kroner i måneden i 2025, og 1 500 kroner i kommuner med spredt bebyggelse.
Barnehagemaksimalen videreføres.
Det blir gratis kjernetid på SFO for elever fra 1. til 3. klasse.
Gjelder fra 2025.
Barnetrygden økes til 1 766 kroner i måneden fra 1. mai 2025, en økning på over 2 400 kroner totalt for året.
Økningen gjelder fra 1. mai.
Merverdiavgiften på vann og avløp reduseres fra 25 til 15 prosent fra 1. mai 2025.
Beregnet besparelse på ca. 1 500 kroner per husholdning, men i enkelte kommuner, som Oslo, kan regningen likevel øke.
Innslagspunktet for strømstøtte endres fra 91,25 til 93,75 øre inklusive moms i 2025, og strømstøtten dekker 90 prosent av regningen over innslagspunktet.
Innslagspunktet uten moms er 75 øre; elavgiften øker fra 20,55 til 21,16 øre per kWh.
Personfradraget øker fra 88 000 til 108 000 kroner i 2025.
Automatisk fradrag i skatteberegningen.
Maksimalt minstefradrag var rundt 104 000 kroner i 2024.
Minstefradraget reduseres noe i 2025.
Uten arbeidsinntekt kan man realisere fondsgevinster for 63 000 kroner skattefritt i 2025; med inntekt opp til frikortgrensen kan man realisere nesten 32 000 kroner.
Relatert til økt personfradrag og nullskattesone.
Kilometersatsen for reisefradrag økes fra 1,76 til 1,83 kroner per kilometer fra inntektsåret 2025.
Nedre terskel økes fra 14 950 til 15 250 kroner; øvre grense fra ca. 97 000 til 100 880 kroner.
Den tidsbegrensningen på 24 måneder for kostfradrag oppheves for de som bor på brakke.
Gjelder blant annet arbeidere på anlegg.
Grensen for skattefrie ansatt-rabatter økes til 10 000 kroner, og grensen for lønnsopplysningsplikt økes fra 1 000 til 2 000 kroner i 2025.
Mindre skattefrie inntekter og rabatter.
Grensen for skattefri omsetning av bær, sopp og andre naturprodukter økes fra 4 000 til 10 000 kroner.
Kalt bær- og soppgrensen.
Fagforeningskontingenten som er skattefri, økes fra 8 000 til 8 250 kroner.
Skattefradrag for fagforeningskontingent.
Innslagspunktet for pensjonsskattetrinn 1 justeres opp fra 258 400 til 276 400 kroner, og maksimalt pensjonsskattefradrag økes fra 34 350 til 36 000 kroner.
Justering av pensjonsskatt for 2025.
Det innføres beskatning av strømsalg fra solcellepaneler med et fribeløp på 15 000 kroner, og kun 85 prosent av inntekten over dette regnes som skattepliktig.
Gjelder fra inntektsåret 2024; 96-97 prosent av private solcelleeiere skal ligge under fribeløpet.
Bunnfradraget i formueskatten økes marginalt fra 1,7 til 1,76 millioner kroner, og innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20 til 20,7 millioner kroner.
For ektepar blir fribeløpet 3,52 millioner kroner.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over 850 000 kroner avvikles fra 1. januar 2025.
Endring i arbeidsgiveravgift.
Ifølge VG vil hybridbiler i snitt bli 45 000 kroner dyrere pga. høyere avgifter, og avgiften innføres 1. april 2025.
Bensin- og dieselbiler rammes også av økte avgifter; gjelder ifølge podkasten biler på Østlandet.
Minstepensjonister får 6 000 kroner mer i året fra 1. mai 2025, men for 2025 vil det bare gi 4 000 ekstra kroner grunnet utbetalingstidspunktet.
Full effekt fra 2026.
Fra 1. januar 2025 gjøres offentlig AFP til en livsvarig utbetaling for offentlig ansatte født i 1963 eller senere; de født i 1962 eller tidligere beholder AFP som førtidspensjon til 70 år.
Den største pensjonsendringen i 2025 ifølge podkasten.
Laddar
Måndag 2024 og hei på deg 2025. Hvilke endringer vil påvirke lommeboken din mest i året som ligger foran oss? Vi gir deg oversikten.
Godt nyttår, Hallgeir. Godt nyttår, Andreas. Du, vi har jo tross av vær og vind og kjempet oss tilbake til studio i Aktionen av 55, og er nå klar for årets første ordinære pengerådeepisode. Ja. Jeg tenkte, vi går rett på sak her, jeg tenkte vi skulle begynne med boligmarkedet. Det kom nemlig tall fra Eiendom Norge tidligere denne uken, og hva viste de tallene oss? Jo, altså...
Bolig er viktig å begynne med fordi det er den største eiendelen vi har. 80 prosent av oss eier jo boligen vi bor i. Tallene fra 2024 viser at prisene på det vi eier i snitt har økt med 6,4 prosent i 2024.
Det kan jo høyres mye ut, men det er klart at hvis du måler mot inflasjonen, som også var høy i fjor, så er ikke den oppgangen så veldig mye å skryte av. I alle fall ikke når man sammenligner med tidligere år. Så priserne har ikke vist en voldsomt stor oppgang.
Men det ble jo 6,4 prosent. Det er jo mer enn jeg tror veldig mange hadde sett for seg i januar 2024. Absolutt. Og det var i sportspodd også en nominell prisnedgang fra enkelte eksperter i løpet av 2023-2024. Ikke bare en realprisnedgang, men en nominell nedgang. Og fasiten er altså 6,4 i snitt. Så skal det sies at her er det veldig store variasjoner
mellom både forsovet boligtyper, men spesielt i hvilken region du har boligen din. I Oslo så lover vi omtrent på snittet, 6,8 prosent. I Bergen så har boligpriserne steget nesten dobbelt så mye som Oslo i hvert fall.
13,1 prosent. Det er ganske formidabelt. Stavanger og Sandnes og Main ligger tett etter Bergen med 11,3 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi Trondheim med 2,8 prosent. Det skiller med andre ord over 10 prosentpoeng boligprisvekst mellom de to byene som kanskje
er liksom største rivaler med å være neste største etter Oslo, er Bergen og Trondheim. Men hva, mye av denne episoden skal jo være om faktiske endringer som vi vet kommer til å tre i kraft, men det har jo mange, det er jo gøy å spekulere litt også, om hva man tror om boligprisene i året som kommer, og det er jo spått en
veldig kraftig boligprisvekk, spesielt i Oslo. Ja, det er det. Nå varierer jo det ganske betydelig også. SSB ligger vel inne med en prognose på, tror jeg ikke mer enn 2-3 prosent. Fasinerende egentlig at de ligger jo samtidig inne med den største rentekuttet. De tror at renter skal settes ned fem ganger, tror jeg, i løpet av 2025. De fleste andre antar 2-3 rentekutt.
Men på tross av det har SSB lagt inn en mye lavere boligprisvekst enn de andre prognosesentrene og bankene. Det får ikke til stemme, men det er noe sånn. Ellers ligger vi vel konsensus på mellom 5-6 til opp mot 10 prosent i snitt. Jeg tror vi kommer til å bikke 10 prosent for landet som helhet.
I Oslo skulle det ikke overraske meg om vi er nærmere 15 prosent faktisk boligprisoppgang i løpet av 2025.
Store variasjoner. Noen vil helt klart også ligge ned mot 0-5 prosent. Størst oppgang i Oslo, og kanskje også fortsatt del av Vestlandet, altså Stavanger opp mot Bergen. Også fordi at de har låget etter, i hvert fall spesielt Rogaland har låget etter i mange, mange år resten av landet, som følger av en fikk en ganske sterk i hvert fall realprisnedgang etter oljeprissjokk i 2014.
Men hva er grunnen til at så mange eksperter forventer en så kraftig boligprisvekst i år? Noe er jo ikke så viktig. De viktigste grunnene er jo rentekutt og god lønnsvekst. Så er det noen strukturelle endringer som også har skjedd nå fra 1. januar, og som jo også er
for denne podden, altså hvilke endringer er det som skjer i 2025, blant annet på lov og regler. Og en av de viktigste for boligmarkedet er jo rett og slett utlånsforskriften som fra 1. januar endrer sånn at du trenger ikke lenger ha 15% egenkapital, det er nok med 10% egenkapital når du skal kjøpe bolig. Sånn at med andre ord, hvis du skal kjøpe en leilighet til 3 millioner da, så måtte du 20, 23, 24 år
stiller opp med 450 000, nå kan du nøye deg med 300 000, og så kan banken låne resten ut til deg. Og det er klart det har spesielt en del å si for førstegangskjøperne. Jeg tror vel at det vil ha størst faktisk effekt på kanskje regioner litt utenfor byene, men det
definitivt også i området som Oslo og Bergen Trondheim, altså leiligheter, marked, hvor mange førstegangskjøpere kjemper om objektene og kan altså med andre ord ha litt lavere inngapital, men
De gjør jo ingenting med inntektskravet. Nei, for du må fortsatt ta fem ganger inntekt? Og det er jo ofte det som er bøygen for mange førstegangskjøpere, og for så vidt også andregangskjøpere, og tre ganger den tendensen av skole, at du ikke kan låne totalt sett mer enn fem ganger inntekt av de. Det er det som begrenser ikke så mye nødvendigvis i en kapitalkrave. Men det er i hvert fall en av grunnene. Når det gjelder ellers hvorfor man tror at boligprisene skal stige så mye, så har jeg nevnt rentekutt.
Folk tror jo at det kommer noen i 2025. Hvis de ikke gjør det, så det er klart, jeg tror jo, boligpriserne stiger ikke nødvendigvis så mye, men det er på en måte litt sånn oppdømmet kjøpevilje og økonomisk kraft de siste par årene, som nå kanskje
for utløp, fordi at folk senker skuldrene i litt større grad, en del hopper ned fra gjerdet, for den ser at, ok, de tror i hvert fall ikke at rentene skal gå videre oppover, men forhåpentligvis ned. Og Norges Bank selv da, antar jo rundt tre kutt i 2025, men det er klart, man har tatt feil før og kan ta feil igjen, men det som i hvert fall er en
kanskje sikrer da, er jo at lønnsveksten ser ut å være veldig god, og hvis man i det minste klarer å stabilisere inflasjonen, den ligger jo på rett rundt 3 eller underkant av 3%, så vil jo det gi en veldig god, det vi kaller reallønnsvekst. Og som ikke har hatt enkelt, knapp nok hatt da i
perioden 2015 til 2023. Så 2024 og 2025 er jo egentlig ganske gode år for lommeboka til folk. Flest er bare at
Det er så mye av... En del av den oppgangen er blitt tatt av renteoppgangen. Så nå når det går nedover, så er det grunn til å tro at en del kommer til å gå litt... Det kommer til å gå varmt i en del budrunder. Ja, det sies jo... Er det ikke en slags sommelfingerregler at 1 prosentpoeng lavere boliglånsrente betyr 10 prosent høyere boligprisvekst, eller noe sånt nå? Noe sånt, ja. Så...
Det er jo realøkonomien som styrer dette i bunn og grunn, altså lønnsvekstrentenivå. Men i tillegg så har det jo også et voldsomt trykk nå, synes jeg, nå i de siste ukerne og månedene i mediene, inkludert i publikasjonen som vi jobber i og for. Andreas, er det jo siden oppe siden ned, eller i alle fall store...
store artikler på forsiden om at nå går boligprisene amok. Må jeg også si at jeg er litt overrasket over at enkelte meglerkjeder og meglerhus har vært ganske fram på og fyrt opp dette og sagt at nå er det ikke vitsig å stå på perrongen. Nå må du. Jeg får liksom inntrykk av at de nesten
folk ut i kjøpemarkedet nå i januar, februar. Og det er litt overraskende fordi at vanligvis så er Megland en litt mer sånn...
Jeg druer vel aldri, men de er litt sånn moderat optimister. For det er det som gavner businessen mest. Hvis du spår en jevn oppgang, men uten de store fluktuasjonene, og uten at du er nødt til å gå og kjøpe i januar, februar, mars, så vil du få en mer...
de vil få en mer roligere innstrømming av boliger også i markedet, og det er det beste for meg. Meglani vil ikke jobbe seg i halvt i hel i en eller to eller tre måneder i våres, og så få veldig lite å gjøre i resten av året, som følger hva folk har på en måte tenkt at nå må vi få ut og selge boligerne våre i vår. Men denne voldsomme
opphausinger, den bidrar jo ikke til det. Så her tenker jeg at her skal jeg ikke bare skylle på mediene her. Her har jo også en del som jeg gleder meg til å ha vært ute og kanskje fyrt opp stemningen vel mye, og jeg synes jeg skal på en måte håpe at folk ikke
Så jeg har ikke mistet hodet i budrundene. Hvis du tenker at priserne skal stige 10-15% i 2025, så er det fort gjort at du mister hele den prisoppgangen bare ved å gjøre et litt overilt kjøp i januar eller februar. Fordi i de villeste budrundene kan prisen fort bikke både 10-15% over prisantydning.
så sett en grense for deg selv hold deg til den limiten det kommer andre boliger neste uke eller neste måned
Det er ikke vitsig å sitte på gjæret så lenge, men ikke tenk at denne helgen er jeg nødt til å kjøpe noe, for at neste helg kommer priserne til å være veldig mye høyere. Det enkelte kjøpet er det du kan gjøre det gode eller det dårlige av valget ditt. Så er det tre stykker i en bydrunde, kan gjøre veldig mye mer for prisen enn om det er bare to stykker. Og det, om det er to eller tre stykker, kan være hyggelig.
helt tilfeldig. Det kan være alt ifra om det er masse snø ute i gatene, og folk kommer seg ikke fram, eller at noen tenker at nei, jeg skal gå heller på kino i dag i stedet for bevisning, og ikke delta i den. Det er så mye tilfeldighet da, at du blir jo vettaskremt når du skal ut i markedet. Så ikke tenk at siste sjansen er gått nå for boligtoget, selv om du
vente litt på de beste kjøpene. Og, ikke minst, hvis jeg kan få lov til å gi noen flere råd her, bli kjent med markene. Og der har jeg snoblet over
noen tjenester som er helt super, for eksempel, jeg tror det heter Jemla, eller Jemla, jeg tror ikke det heter Jemla.no, der du kan gjøre dette på egen hånd og gi for seg, men altså, de har jo samlet i
historiske data for enkelte boliger som er ute, der du kan se både på hvor høyt de har gått tidligere, om de er lagt ut, når de ble lagt ut, og ikke minst annonsene for tidligere salg, slik at du kan se hva som har endret seg på leiligheten. Solg.no har vel også en sånn type tjeneste, så sjekk
Klikk der ut, der er det mye god informasjon, og overraskende billig å abonner på disse tjenesterne. Ja, det er en tjeneste som eier seg boligmappa, hvis jeg ikke husker helt feil. Du kan også, for dere som eier egen bolig, så kan du også gå inn der og sjekke din egen bolig. Men du logger deg bare inn med bank i det, og så får du opp din bolig hvis du vil se på alt som står om din egen bolig.
Skal vi gå til endringene vi vet som kommer da? Og vi kan jo, bare for å runde av dette med boliger og eiendom, så er det jo en endring i denne startlånsordningen. Det er det også. Sånn at startlån skal jo gis i hvert enkelt kommune, men det er husbanken som finansierer det. Men det er kommunene som tar beslutningen om de skal låne ut penger til deg eller ikke.
og praksisen varierer ganske mye fra kommune til kommune. Og det som har skjedd nå for 2025, at de har blitt tilført litt ekstra
Sånn at selv om du for eksempel fikk avslag i 2024, hvis du søkte dette startlånet, så kan det vært ut for innvilka i 2025. For det første er det jo nytt år, nye midler, men også er det tilført mer midler. Så kommunene vil jo gjerne låne, eller husbanken vil i alle fall, at kommunene skal låne disse midlene.
De skal jo i ugangspunkt gå til de som har varige problemer med å komme seg inn i boligmarkedet. Så det skal jo ikke egentlig gå til folk som ikke har spart opp enkapetal eller av andre grunner ikke akkurat kommer seg inn nå. Men det kan være folk med lav inntekt som faller litt mellom to stoler. Så de får ikke lån i en ordinær bank, men samtidig har de god nok økonomi til å betjene et lån som egentlig er
Husbanken eller startlånet gir jo finansiering med den laveste renta du kan få, så det er et gullån, men du må jo da nødvendigvis gå gjennom dette nåleiet, som andre ord har blitt litt større i 2025. Så om du er ung for eksempel, ta og sjekk muligheten for å få startlån i din kommune og hva kravene er.
Hva så med utleie av egenbolig, eller eventuelt også fritidsbolig? Det har også skjedd endringer. Dette skattefrie beløpet, som har låget flatt på 10 000 kroner i mange, mange år nå, for såkalt korttidsutleie og fritidsboliger, den er nå fra januar, hevet til 15 000 kroner. Så du skal ikke betale skatt for leieintekter før du bikker det nivået.
Korttidsutleie blir kalt også Airbnb-skatten, fordi det er typisk at du har utleie som varer i mindre enn 30 dager. Har du langtidsutleie, hvis du leier ut for eksempel en hybel i huset ditt, så er det fortsatt skattefritt hvis du leier ut mindre enn 50%.
Og hvis du leier ut en utleieleilighet, så står de reglene, de beløpene, fast som de gjorde i 2024. Men for akkurat korttidsutsleie er jo skattefritt beløpet økt. Da lukker vi døra for boligmarkedet og går ikke inn på universiteten og høyskolen, men vi kan jo snakke litt om studenter, for det blir jo litt av
mer økonomisk romsle, kanskje? Absolutt. Og her er det jo noe som var for så vidt kjent fra før av gjennom statsbudsjettet, men det er alltid sånn at et statsbudsjett er bare et forslag, så må det bankes gjennom, gjerne i et forlik med ett eller to andre partier, og så vedtas av Stortinget før jul. Og når det gjelder akkurat sånn at det som foreslås er ikke alltid det som blir faktisk vedtatt.
Men for studentene så ble jo det som ble foreslått, det er jo enda mye bedre når SV kom inn og fikk sine forslag gjennom. Studiestøtta, altså dette basislånet man får, det økte med ikke mindre enn 10 prosent. Jeg tror det i forslaget lå det vel an til å være en oppjustering sånn cirka i
i tråd med forventet inflasjon, men det øker med 10 prosent. Det vil si rundt 850 kroner mer i måneden, tror jeg, for studenter. Men det vil jo da være fra studiet år 2025-2026, så det vil jo ikke være tre kraft for de som hadde fått studiestøtte fra 2024. Men
Men altså 10% opp da. Og det er jo bra fordi at veldig mange i Norge, eller studenter i Norge, helhetsstudenter, de har en deltidsjobb ved siden av, to av tre ifølge SSB, og litt mer støtte enn kan alltid...
Vi kan alltid debattere hvorvidt det er riktig, med tanke på at de som studerer gjerne går ut i jobber som er høyere lønnet enn de som tar seg en jobb etter etter. Vi har gått opp for eksempel, så skal den ene gruppa være med på en måte å subsidiere den andre, uansett. Så vet vi i hvert fall at...
dess større støtte, dess mindre tid bruker man på å jobbe ved siden av. Mange er jo fordele med å jobbe ved siden av, men for en del da, så forsinker nok dette studiene. Så jeg tror at det er
Det er bra at støtta øker noe. Da kan man jo også legge til at to av tre heltidsstudenter, de har en deltidsjobb ved siden av, og de som har en deltidsjobb og relativt lav inntekt, så har det jo skjedd noe med frikortgrensa. Den øker jo kraftig. Den øker kraftig, og det er bra. Da gir det jo muligheten til å i alle fall...
for skattefri inntekt opp til da 100 000 som blir den nye grensen for 2025 har vært 70 000 i 2024 så det er en ganske voldsom oppgang, det har vi snakket om tidligere også, men det står ved altså 100 000 blir den nye frikortgrensen eller egentlig er det vel hva blir det? 96 600 nei, unnskyld, 99 650 som blir den nye grensen
for det er for en fritak for trygdeavgiften, men i og med at skatt under 100 kroner ikke kreves inn, så blir den faktiske grensa 100 000 blank. Er ikke det målet det å få 199 kroner i vannsmel? Det stemmer det, så slipper du det. Hvis du er veldig god til å regne forventet skatt, så...
Vi kan jo ta en ting som ikke nødvendigvis er for studenter, men den er for de under 28 år, og vi skal inn i kjeften, inn i tennene til folk. Hva skjedde der?
Eller hva skjer enn det kommer til å skje eller har skjedd? Det var heller ikke et forslag i statsbudsjettet, men SV fikk inn dette med at tannhelsereformen også skulle utvides til å omfatte folk mellom 25 og 28 år. I utgangspunktet så får jo unge mellom 19 og 24 år
benytte offentlig tannhelsetjenester som det heter, gratis, men altså, eller gratis da, de betaler ingen andel på 25%.
Nå skal det også inkludere alle opp til og med 8-20 år. Det er altså offentlig tannhelsetjeneste. Til nå har de mellom 19 og 24 fått 75 prosent rabatt på tannlegebetaling. I 2025 vil den rabatten gjelde for de som er mellom 25 og 28 år.
Hvordan er det med oss med små barn, Algeir? Ja. Som tømmer kontoen våre over de barna hver eneste måte. Er det litt mindre penger vi må bruke på barna? Ja, i alle fall prisjustert kan du si, fordi at denne maksprisen for 2000 kroner i måneden for en barnehageplass, den blir viaført også i 2025. I tillegg er det 189 kommuner med såkalt spredt bebyggelse. Den maksprisen ligger på 1500 kroner.
Det blir gratis kjernetid på SFO for en til tre klassinger. Og på toppen av dette, og det kommer vel også på fallrepet, altså barnetrygden økes enda litt mer, så den ligger på
1766 kroner i måneden, altså litt over 2400 kroner mer totalt for året. Men den økningen skjer først fra 1. mai 2025. Så kan jeg legge til fra en historie for virkeligheten at SFO-priser for fjerdeklassinger, de går i taket. De tar en del litt der da, i hvert fall. Men de er noe blakke da, så det må man kanskje bare...
Hva med vann og avløp? Der har det jo skjedd noe. Ja, momsen, det har mange fått med seg, den reduseres fra 25 til 15 prosent, som i utgangspunktet skulle jo i hvert fall tilsi litt lavere regning til kommunen, riktig nok fra 1. mai 2025. Dette har man beregnet til hver ca. 1500 kroner i besparelse per husholdning, men
Dette går opp i opp og velser det. Det ender jo med at du må betale enda litt mer i kommuner som Oslo blant annet. Det er flere kommuner som har låget litt etter med å få rustet opp rørene. Rørene har rustet opp egentlig? Yes, det stemmer det.
Pun intended. Så kostnaden for det legges jo på regningen, så med andre ord, du vil i disse kommunene måtte betale mer antagelig. Men vi er jo i, det er et valgård, og det er jo Senterpartiet har allerede vært ute og sagt at de vil jo fjerne all moms på vann og avløp, mener jeg. Eller hvertfall på kommunale avgifter. Så vi får se. Og Time vil også se hvordan det går med strømstøtten. Det er jo et
Valgård er lite populært å begynne å kødde til med den, noe veldig i hvert fall, i 2025. Du begynner ikke valget da, nei. Men idrettslagspunktet økes jo litt. Ja da, altså den selve støtten beholdes, men nivået blir litt høyere.
enn i 2024. Det øker med to øre, sånn at det er først når strømprisen bikker 75 øre, altså x-moms, at det får støtte. Og da, som tidligere, så dekker jo den strømstøtten 90% av regningen over at dette er innslagspunktet. Men husk, folkens,
Momsen skal staten ha uansett, sånn at hvis du legger til det da, til de 75 ørene, så betyr det at en grensen for strømsøttene,
endres fra 91,25 øre til 93,75 øre inklusive moms. Så det er først da man får en besparelse. Så med andre ord, det nærmer seg faktisk en krona nå. Sakte, men sikkert. Og så må man jo huske at elavgiften øker
fra 20,55 øre til 21,16 øre per kilowattime. Så det er ikke tilbake til det gode gamle tida, selv om man også forventer at kraftpriserne skal være noe lavere i 2025 enn det de var i 2021 og 2022.
Hva skjer med person- og minstefradag, som jeg ikke skjønner forskjellen på? Det er obligatoriske eller automatiske fradag som man får. Personfradaget får man bare fordi at man har to bein, eller noen skal ikke, for alle som ikke er infusjonsfriske, så de får det de gjør. Men minstefradaget er rett og slett bare et slags sekkefradag som du skal få i stedet for å...
trekker fra alt mulig type fradrag som du kunne ha fått
Du kunne få dekket fordi det er jobbfradrag, det kan være faglitteratur, flyttekostnader, alt mellom himmel og jord. Så får du i stedet for et ganske stort minstrefradrag. For de fleste lå minstrefradraget på rundt 104 000 kroner i 2024. Det var det du maks kunne få i minstrefradrag.
Det blir gjekka noe ned, men personfradraget øker ganske mye for...
fra 88 000 til 108 000 kroner. Og det gjør... Altså, dette er ikke noe fradrag du trenger å sette opp. Det kommer automatisk i skatteberegningen. Men det gjør samtidig at det såkalte superluretrikser som jeg snakket om ganske mange ganger i denne podden, at du har muligheten til å faktisk få skattefrie fondsgevinster og renteintekter, det blir enda større i 2025. Hvis du ikke har
Hvis du ikke har noen arbeidsinntekter i år, for eksempel for du studerer og er helt en student og ikke har noe ved siden av, så kan du faktisk realisere gevinster for 63 000 i fond og aksje uten å måtte skatte av dette.
Og tjener du innen frikortgrenser på 100 000 for eksempel, ja, så er grensen for, og så kan du realisere gevinster for nesten 32 000 kroner. Så denne oppjusteringen av personforedrag er jo gull verdt for alle som sitter med store verdier og store gevinster i aksje og aksjefond, men selvfølgelig, du må tjene, altså arbeidsinntekten må være under 100.
under 200 000, rundt 200 000. For hvis du altså tjener under 200 000, så skatter du ikke, du bare betaler trygdeavgift. Og apropos trygdeavgift, det er vel egentlig det som har skjedd med at frikortgrensen har økt, det er vel at innslagspunktet for trygdeavgiften har økt ganske kraftig? Ja, den økes med hele 43 prosent til 99 650, eller for alle praktiske formål til 100 000 kroner.
Vi nærmer oss jo skattetid egentlig, mars måned, det kommer fortere enn man tror. Der skjer det noe, ikke på årets eller fjorøy skattemelding, men neste mars, 26 da, så kan du kanskje få litt mer reisefra dag. Du får det å bli litt bedre for de som reiser til jobb hver dag.
kilometersatsen oppjusteres noe mer enn inflasjonen fra 1,76 kroner til 1,83 kroner per kilometer. I tillegg så
Ja, nedre beløpskvense, den økes også, men ikke så mye som inflasjonen. Det øker fra 14.950 til 15.250 kroner, så du må jo bikke 15.250 i fradag for at du skal ha noe effekt. Hvis du bor for eksempel fem kilometer fra jobben, så har du ikke noe effekt med dette reisefradraget.
Men øvre grenser, det er jo ikke fra 97 000 til 100 880. Så burde det være veldig langt fra jobben, så kan det være du får enda litt mer fradrag i 2025. Og så er det jo også blitt en endring på faktisk pendlereglene, for pendlerfradraget ble jo strammet inn for noen år siden. Du fikk ikke rett sett det såkalte kostfradraget, hvis du hadde muligheten til å
til å lage mat på hybelen, men for de som bor på brakke, de som jobber på anlegg da, typisk, de får opphevet denne såkalt tidsbegrensningen på 24 måneder for å kreve dette fradraget. Så de får kostfradrag når de bor på brakke, med andre ord.
Og så er det en del skattefrie både rabatter og inntekter som øker litt. Du kan jo bare ta det ganske kjapt. Ja, grensen for såkalt ansatte rabatter, det øker til 10 000 kroner. Skattefri arbeidsinntekt, eller det som gjelder lønnsopplysningsplikt, altså dette arbeidsgiver, selv om det er en bedrift,
trenger ikke innrapportere hvis du bare tjener 1000 kroner, eller de betaler ut 1000 kroner, eller de underkantet 1000 kroner for deg i 2025.
Unnskyld, 2024, den grensa økes faktisk til 2000 kroner. Hvis du av en eller annen grunn tjener 2000 kroner fra en enkelt arbeidsgiver, så trenger du ikke skatte av det, selv om du tjener totalt sett godt over frikortgrensa, for eksempel. I tillegg er det jo dette bær- og soppgrensa, alt det på å si, altså
skattefri omsetning av hager og naturprodukter, det økes til 10 000 kroner etter låget i
Haug med år på 4000 kroner. Så det gjør det jo litt hopp. Det skjedde jo selvfølgelig etter at en i finansdepartementet har hørt på pengerådet. Ja, selvfølgelig. Vi måske litt om det. Så får vi håpe at han eller hun hørte på det. Fagforeningskontingenten går så litt opp for 8000-8250 kroner. Skattefordrag for pensjonsinntekt.
Der justeres jo også dette pensjonsskattefordraget litt mer enn anslått lønnsvekst på 3,7 prosent. Så dette innslagspunktet for trinn 1 og 2 justeres opp fra 258.400 til 276.400 for trinn 1 da.
Og maksimalt pensjonsskatte for dag, som en del bygger jo den nivåen, det øker også for 34 350 til 36 000 kroner. Så det blir litt fettere å være vanlig pensjonist. Hva med dere som driver og selger strøm da? Ja.
Har du noen solcellepaneler på taket? Det er lite effekt i dag. Det er ikke så mye skrytt av eller selv å si, men hvis du har litt salg fra såkalt øveskuttstrøm fra solceller på tak, enten det er bolig eller fritidsbolig,
så har man faktisk innført beskattning av den inntekten fra disse strømsalgene. Men heldigvis, altså for privatpersoner, men heldigvis så har den et ganske stort fribillett på 15 000 kroner.
Har du inntekt over det, så er det kun 85 prosent av inntekten som beregnes som skattepliktig inntekt. Desse endringene gjelder faktisk fra med inntektsåret 2024, men for de aller fleste, jeg tror det er 96-97 prosent av alle som har installert dette på egen bolig, så er omsetningen under 15 000 kroner som er innført etter friblippet.
Er det noen grunn til å tro at vi kommer til å få en... at skatteflyktningen kommer tilbake til Norge fra Sveits halvkjøring? I alle fall, hvis du ser på endringene i formudskatten for den...
økes, altså det såkalt bunnfradraget økes bare marginalt fra 1,7 til 1,76 millioner. Det vil si at hvis du er ekte par, så vil du altså ha et fribeløp på 3,52 millioner kroner totalt sett. Og innsakspunktet for trinn 2 økes også fra 20 til 20,7 millioner kroner, som er altså bare peanuts med tanke på for de som da eventuelt
I Schweiz er det ikke noe vits i å flytte tilbake av den grunnen. Skal vi også notere at den ekstra arbeidsgivenden på lønn, over 850 000 kroner, den blir avviklet fra 1. januar 2025. Men disse bilene som nå på Østlandet står i grøfter eller i garasjer, eller noen andre steder. Ja, de som går på vanlig diesel og bensin, øker ganske markant i bensin.
På grunn av høyere avgifter, 14.500 hybridbiler vil i snitt bli 45.000 kroner dyrere ifølge herværende publikasjon VG. Avgiften innføres 1. april. Det kan jo være kødd.
Det kan være kødd, ja. Forhåpentligvis nei, men det vil jo gi utslag på bruktpriserne, normalt sett. Så for deg som allerede eier en fossilbil, en hybridbil, så vil jo man kanskje forvente at priserne stiger noe, som følger av at prisnivået på nye biler øker.
Vi skal runde av med pensjonistene. Du var jo litt innom pensjonistene før, men det her er vel litt større endringene? Ja, jeg får forenslig minstepensjonister. De får 6000 kroner mer i året fra 1. mai. Og det er jo at for så vidt et ganske...
godt hopp, i hvert fall prosentuelt, i og med at de ikke tjener all verden. Det skal likevel sies at den 3. kraft 1. mai, sånn at for 2025 vil det bare tikke inn 4000 ekstra kroner på kontoen, men fra 2026 vil økningen få full effekt. Men den kanskje største nyheten
På pensjonsfrontene 2025, den handler jo om AFP-ordningen, eller den offentlige AFP-ordningen, som mange har rett på. Fra 1. januar så gjøres den omtrettsett en livsbar utbetaling for offentlige ansatte som er født i 1963 eller senere.
Er du født i 1962 eller tidligere, så vil altså AFP-en forbli sånn som den er vært til nå, nemlig en førtidspensjon som varer frem til 60-70 år. Bra, det får være nok for årets første ordinære halvgeir. Vi er tilbake igjen over helgen på Podmy med spørsmål og svære episoder, og så er vi tilbake igjen her neste torsdag på alle plattformer med en ny episode av Pengerottet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.