#226. Hvordan finne balanse i hverdagen og oppnå målene våre. Med forfatter Sara Lossius.

03:17

Fokuset på utbrenthet er stort, men å sette meningsfulle mål kan gi mestring og energi hvis balansen finnes.

09:05

Taleren deler sine erfaringer med utbrenthet og viktigheten av energistyring i hverdagen, spesielt som trebarnsmor.

19:23

I episoden diskuteres viktigheten av korte pauser i hverdagen for mental helse og effektivitet, samt individuelle treningsrutiner.

27:29

Fokuset på mobilbruk og hvordan det påvirker mental helse og familieliv er essensielt for å skape balanse i hverdagen.

34:22

Viktigste for et godt liv er nære relasjoner, som gir støtte og reduserer stress, selv når tiden er knapp.

Transkript

Denne annonsen er gjort i samarbeid med klesmerket Northern Playground. Jeg takker nei til nesten alle samarbeidsforespørsler. For meg er det avgjørende å bære seg ja til bedriftene virkelig kan stå 100% inne for å fremme. Northern Playground er absolutt en av de. Det er et norskt, ekte, genuint klesmerke som ikke prøver å selge deg mer, men viser at du faktisk trenger mindre.

Klærne deres er laget i naturmaterialer som økologisk ull og silke. De produseres etisk i Norge og Europa og reparerer gratis uansett hvor gamle klærne er. Dette er ikke grønnvasking. Det er ærlighet. Det er slow fashion i praksis. Færre klær, men klær som varer og som du føler deg veldig.

Jeg bruker t-skjorten deres på trening, og skjorten deres til hverdag. Kjæresten min lever i Sipplonsen på vinteren, og han pappa bruker t-skjorten deres hver eneste dag, ja, til og med i selskap. Dette er klær som puster, varer og føles fantastisk på huden. Jeg håper virkelig at flere får øye på dette unike norske klesmerket. Jeg kan nesten med sikkerhet si at du kommer til å bli like frels som meg hvis du prøver etter plagene deres.

Klærne til Northern Playground kan du finne i butikken deres på Grunleka eller på northernplayground.no. Dette er en julegave jeg virkelig ombefaler å gi til noen du er glad i. Så gå inn på northernplayground.no eller klikk på link i episodeinfo for å finne ut mer.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag er jeg så heldig å ha hos Sara Lossius som gjest. Det er mange som kjenner henne fra bøker, og har skrevet mange bøker. Hvor mange bøker har du skrevet, Sara? Fire egne og tre med på potter. Ja, det er helt rått. Du har også drevet flere podkaster?

Du er også en grunner, og du brenner for å hjelpe oss å leve litt mer på lag med oss selv. Og den siste boka di, Overskudd, kom jo ute i våres, og den ga til hvordan vi kan få mer energi, bedre balanse og mindre stress. Så i dag skal vi snakke om alt ifra søvn,

Jeg tenker at vi må inn noen mobilbruk, det har du skrevet litt om, til relasjoner, og hva vi egentlig lengter etter når vi sier «Jeg orker ikke mer». Hjertelig velkommen, Sara. Takk, Anette. Så fint å være her. Ja, i like måte er det så hyggelig å ha deg her. Du ser at du er opptatt av at vi skal være snille mot oss selv, men ikke gi opp målene våre.

Hva mener du med det? Jo, det er vel den balansen mellom å vite litt hvor man vil og hvor man skal i livet, og pushe seg selv, men også ikke pushe seg selv sånn at strikken dras for langt. Altså både pushing og klapp på skulderen, kanskje.

Det er veldig mye fokus nå på at det er mange som er utbrent. Og det er det. Det er veldig mange som pusher seg helt til randen. Og det skal vi snakke om. Det er jo dette du har skrevet om, og du selv var på randen før du skrev denne boka. Men det er en liten faktor jeg føler vi har snakket litt for lite om også. Det er det der med at vi ønsker jo alle å...

å få gjort noe i hverdagen. Vi har jo våre egne personlige mål, om det er jobb eller om det er en hobby, sånn som vi snakker om med Stine her ute på gangen som jobber på IKS2. Hun lærer seg nå å stupe og drive og dykke. Det å ha noe som driver oss i hverdagen er jo så utrolig viktig. Det kan jo hende at man blir kanskje litt for redd for å bli stresset, for godt stress er jo godt for oss. Du skriver jo litt om det i boken din, at hvis vi har stresset forhåpentligvis,

for å være stresset, altså sånn meta-stresset på en måte. Det å pushe seg selv på løpeturet hvis du har lyst til å løpe halvmaraton for eksempel, er kanskje en forutsetning for å nå det målet. Og det er jo ikke farlig det, hvis man legger opp livet sånn at man kanskje lader batteriet på en annen måte etter at du har pushet deg selv på løpetur. Jeg tenker at vi skal ikke være redde for stress heller, men det er jo det med hvordan man tenker om stress, og

Og så er det om stresset gir deg noe energi på sikt med å oppnå mål. Det er så mange faktorer som det å bryte seg selv ned litt kan være positivt hvis man når målet på lang sikt, hvis det er noe du brenner for. Ja, det er akkurat det. Og den balansen der er jo du opptatt av. Og den er ikke bare lett, det skal sies det. Men det er ikke farlig å...

pushe seg selv, tror jeg. Hvis det hadde vært det, så hadde jo ikke vi mennesker vært der på jorden. Vi er jo robuste, vi er jo skapt for å tåle mye, tenker jeg. Vi må bare gjøre det på en bærekraftig måte i det lange løpet. Ja, og det har jo du forsket på i eget liv. Men hvordan? Jeg kjenner du, som du sier, du har skrevet syv bøker. Du har startet opp bedrifter, du er...

kjempegod på å nå målene dine. Og det å nå mål, det gir jo en sånn enorm mestringsfølelse, det å få til de tingene vi ønsker å få til. Men det skal ikke gå på bekostning av helsa våres. Og vi vet jo nå med forskning at det

Det å mestre ting, det å nå mål, det å slite seg ut for å få til det, la oss si at det er et halvmaraton, å bare få til det, det er bra for oss, men

Hvis vi sliter oss ut hver dag for noe som er langt der fremme, så går det jo opp på helserøy. Så den der balansen, hvordan finner vi den? Det tror jeg kontinuerlig må må lete etter. Jeg tenker i hvert fall sånn at jeg endrer meg jo hele tiden, sant? For konteksten rundt meg endres. Barna mine blir større for eksempel. Mye i livet mitt er statisk.

Så man må jo finne ut av det litt selv. Men jeg tenker jo det å sette seg mål, så kan man jo tenke, er dette et mål som er virkelig mitt, som jeg brenner for, som gir mening og mestring. Og hvis jeg setter meg dette målet, hvis jeg skulle løpe maraton nå da, så tror jeg ikke det hadde vært bærekraftig. Fordi jeg har for mye andre greier i livet mitt som kan dra for mye energi. Så man må også sjekke sånn, ok, det målet jeg setter meg nå gir, vil

vil det ta for mye energi, eller er det, selv om det er krevende, vil det gi meg energi? Så det å tenke på om målet er bærekraftig for ens egen helse, eller for omgivelsene rundt, er også viktig når man setter seg mål. Men når man har satt seg mål, så er det jo det gir mening, det gir mestring, det gir glede,

og man vokser på utfordringer, man kan lære masse av seg selv, man kan gå, altså hvis man, ja, i en tall er det halvmaraton, marathon, så må man jo grave i egen syke kanskje underveis, og man lærer masse av seg selv ved å sette seg litt hårdere til mål,

men kanskje man ikke trenger å sette masse håret mål samtidig, men at man periodiserer det, tar inn konteksten og sjekker om det er riktig nå, kanskje man setter seg det målet man begynner å jobbe mot om noen par måneder så er det mange ting man kan gjøre for å sørge for at de målene man har satt gir energi selv om det også er krevende Ja, det er akkurat det for jeg ser for eksempel vi har begge skrevet bøker i år og det var jo

veldig krevende. Det å skrive en bok, det var særlig de siste månedene før alt skulle inn, og du må huske på det, og herre min, så var det forord, og så var det etterord, og så det er så mange ting man ikke tenker på i en bokprosess. Så jeg var veldig sliten når jeg leverte den inn. Og

I sommer så har jeg liksom hentet meg inn igjen da, bare det der var verdt det. Jeg hadde gjort det 10 000 ganger igjen. For det var verdt det, for jeg elsker den prosessen også. Men jeg måtte jo også si at det ikke er noe av det...

kjørt meg selv veldig hardt og jeg måtte jo hente meg inn igjen og jeg gleder meg til å få mer tid med de rundt meg så det er den der balansen det er så lett å strekke den strikken kanskje litt for langt

Jeg måtte på en måte ta den pausen og faktisk, nå kjenner jeg at jeg er tilbake og jeg gleder meg til høsten, og det er masse fint i vente. Men i sommer kjente jeg mest på, åh, jeg må lade batteri og værlag i guttene mine. Du har også gått gjennom en prosess der du hadde det ganske vanskelig over ganske lang tid. Ja, jeg ble syk, det nærmer seg nesten tre år siden nå, da.

eller to og et halvt, hvor jeg fikk en slags lungebetennelse. Så sa legen min at det skulle ta cirka seks uker, men etter seks uker, og da jobbet jeg delvis, så var jeg fremdeles skikkelig sliten, rett og slett. Sov på sofaen, orket ikke trene, så var liksom ikke... Jeg har alltid hatt mye energi, mye drive...

Men gassen var ikke der da. Og da sa legen at hvis jeg ikke roer Eka nå, så er jeg redd for at du kommer til å brase rett inn i veggen. Hun er en myndig trebarnsmor, og jeg er trebarnsmor, og hun har nok mange kvinner i typ vår alder da. 35-50, eller som kanskje kjører på litt for hardt, og det er jo totalbelastning i livet.

Så da ble jeg sykemeldt delvis. Fordi jeg ville ikke, og på grunn av at jeg drev eget AS, hadde på følelsen at jeg ikke kunne bli sykemeldt 100%, samtidig som jobb for meg var

jeg gleder mestring, gøy og bra på hodet mitt da, å jobbe litt. Jeg tror ikke sykeblien hadde hatt så bra hvis jeg ikke hadde gjort noe. Og så kan jeg tenke ettertid at det hadde nok vært gunstigst å ikke jobbe ut, for det var jo først når jeg tok syv uker helt fri i sommeren, det var i februar, så var det først den sommeren jeg tok helt fri, at jeg virkelig ble meg selv igjen. Men det vet man jo ikke. Men jeg ville nok likevel valgt å jobbe litt

fordi det er så viktig for min identitet, og da tenker man på noe annet enn at man må ligge på sofaen og hvile, flytte fokus litt vekk fra seg selv. Men i det var det litt sånn, en var jo skammen, fordi jeg tror alle som har vært nærmest seg utbrent, eller blitt utbrent, eller at man føler at alle andre

Alle andre fikser biffen og ikke meg. Så hva er det som er gærent? Hvorfor tåler ikke jeg dette? Den tror jeg er ganske vanlig, eller det er det, for jeg begynte etter hvert opp å prate med mange om dette. Og det tror jeg er grunnen til at mange kanskje ikke snakker om det, fordi man føler at alle andre klarer det. Og så begynte jeg å analysere hva var grunnen til det. Og ut av det så sprang jo egentlig boken overskuddet ut, fordi

Jeg orket en ikke lese veldig tunge bøker på den tiden om hvordan jeg kunne reparere meg selv, hvilke verktøy skulle jeg bruke. Og så samlet jeg også en bok som også tok for seg, for man føler jo veldig individskill når noe sånt skjer, ikke sant? Man har slitten at alt er bare min skyld. Men etter noen måneder så begynte jeg å løfte blikk og skjønte at det var jo ikke bare min skyld det her, at samfunnet...

Når vi lever i så individorientert samfunn som vi gjør, så er det ikke alltid individet klarer det, for det er for mye på hver og en av oss. Den første delen av boken min er liksom, hva er på en måte ikke din skyld, eller min skyld, og hva kan jeg gjøre noe med? Og da ble det mye lettere for meg å være snill med meg selv, og akseptere at liksom, ja men, og den der som du sikkert har hatt andre gjester om å snakke om til det, den selvomsorgen da, som

Så han møter seg selv med omsorg, sånn, det er ikke rart du ble så sliten, Sara. Fordi det var for mye. Og det er sant, ok, hva kan jeg gjøre for å bygge meg opp? Og det er de to neste delene av boken, som også er veldig mye, du skriver om det i din bok også, det med å bli mer robust. Det er veldig mye vi kan gjøre, og så er det også noe man kan akseptere at dette her er overveldende. Men så tror jeg også at vi...

kanskje mer enn det vi tror og jeg tenker på leggingen ta blodtrykk jævnlig og hun bare, Sara, kroppen din tåler stress fantastisk godt

Og det kan jeg tenke på sånn, ah, flaks at jeg har en kropp som tåler stress godt. Og det er litt som når du gir multivitamin til sønnen din, og sier, hva er det du sier, du skriver så fint om det i boken? Jeg sier at denne vitamin vil få vokse smertene til å gå over, og at kroppen din er sterk, den kan gjøre deg frisk, det sier vi igjen og igjen. Og det er så fint!

vokser smerten og avtaler å gå over, så klarer han å sovne igjen. Ja. Vi tåler jo veldig mye, men jeg tror ikke vi skal...

Når så mange av oss er slitne, eller har kjent på utbrenthet og sånn, så er det jo noe som ikke er helt riktig. Men samtidig, vi har ikke personlig skyld i alt, men det er også veldig mye vi kan gjøre selv for å øke vår egen robusthet, og sørge for at vi ikke møter veggen. For ofte så tenker jeg også at mange ting som gjør oss utbrent, eller veldig, veldig sliten, er ting som vi opplever,

ikke klarer å si nei til. Altså vi går på bekostning av egne verdier, eller egen tid, eller hvem vi ønsker å faktisk tilbringe tid med. Man har sagt ja to måneder frem i tid til å være med på en eller annen feiring, men så vil du egentlig være hjemme og lage unga om dine verdenkveld, for at det er så masse som foregår. Og så kommer du til den dagen, og så føler du å, men jeg må fære for jeg har sagt ja. Så du går på bekostning av magefølelsen, og dine egne verdier, og det tror jeg

brenner mange ut. Jeg tror nok det å være i jobb og ha små barn i dag er kjempe, kjempe krevende. Men jeg tror også alt som skjer etter jobb krever også for mye av oss. Så hvordan har du... Du fikk den lungebetennelsen, men jeg kjenner deg jo, og jeg vet at du har jobbet veldig, veldig hardt i mange, mange år. Så det er jo sikkert ting som hadde

gradvis kommet til at du ble såpass liten som du ble og fikk den lungebetennelsen tror du ikke det selv? Jo, jeg tenker for jeg pleier ikke å være så mye syk så jeg tenker at jeg ble syk fordi kroppen også ikke hadde et robust immunforsvar rett og slett at det var et tegn på at jeg hadde trukket strikken litt langt det tror jeg nok og hva har du hva lærte du av den prosessen? Fordi

Det er så veldig lett å kjenne på at sånne prosesser på en måte er nederlag i livet. Sånn, hvorfor skjedde dette med meg, og dette burde ikke skjedd med meg, og dit skal jeg aldri igjen. Men jeg er veldig bevisst på at når jeg møter på sånne perioder i livet der ting er vanskelig, at jeg

I ettertid så ser jeg ofte alt det gode jeg fikk ut av det. Hva jeg har lært om meg selv, hva jeg har lært om mine grenser, for eksempel. Hva kjenner du at du satt igjen med? For du har jo faktisk skrevet en bok om det i ettertid.

jo, jeg husker jeg tenkte sånn at dette her at det kommer sikkert noe godt ut av det, tenkte jeg, husker jeg tenkte for jeg lå veldig mye på sofaen såpass mye at min datter som da var tre år la seg på sofaen og tok tepp over seg når hun skulle leke at hun var meg ååå nå er jeg mamma, og jeg bare å herregud, altså jeg følte jo ikke at jeg var har vært en sånn mamma før men, nei, jeg har lært

Jeg har lært veldig masse. Og det er vel derfor jeg skrev denne boken, og for jeg hadde et behov for å formidle det ut. Hva jeg lærte, sånn at andre enten kan slippe å gå på veggen, eller bygge seg selv opp raskt. For jeg bygde meg jo selv opp ganske forholdsvis raskt selv, synes jeg da.

Nei, jeg har lært mye. Jeg har lært hva er viktigst for meg, hvilket liv vil jeg leve. Jeg har blitt veldig oppspåret, og jeg skriver om energistyring i tillegg til kalenderstyring i boken.

styre mer etter energi nå. Hva betyr det, energistyring? Energy management på engelsk. Man har jo masse oppgaver i løpet av en dag, og noen oppgaver kan jo kreve mer av deg, mens noen gir energi. Så det er litt det å

Og selv om kalenderen kan være full, så kan alt være ting som gir deg energi. For eksempel hvis du er ekstrovert og har masse møter, så kan du komme ut av dagen og bare «Herregud, så mange snakket med i dag, dette var gøy!» «Nå er jeg ladet!» Ja, mens folk som er introvert kommer hjem og bare «Sjooh, dette var en slitsom dag!» Og da må de kanskje lade, hvordan skal de lade deg, og kanskje du skal ta en løptur alene i skogen, kanskje du skal lese bok, eller...

Kanskje du skal høre på en lydbok, altså hva som gir da. Mens for den ekstroverte trenger man kanskje ikke gjøre noe resten av dagen, for den har fått ladet patrille på dagen. Så for min del så er det bare hvilke, og du skriver litt om det i boken du har, energityver og det som gir. Bare sørge for at uken, at det er i

jeg putter opp aktiviteter i løpet av en uke som jeg vet er sånn hurtiglader for min del da. Noen av dem er liksom langladere, men det er litt som vi har en Tesla, og når vi er på langturer så hurtiglader vi. Og jeg har noen sånn hurtiglade aktiviteter i løpet av uken, og så ser jeg at jeg trenger fler. Så målet for denne høsten er å lære meg å begynne meditasjon. Fordi jeg trenger å komme ned i løpet av dagtid også da. Har jeg...

Men det er energistyring, og jeg tror, og det kan jo, for kvinner også, så kan jo, for de som ikke går på prevensjon, så kan jo det også følge sykelsen litt, at vi trenger kanskje mer lading rett for mennesken, men kan gønne på mer reaksjon,

rett etter mensen, for eksempel. Så jeg følger også syklusen min på det. Men jeg kan ikke styre alt. Jeg kan ikke gjøre noe for mensen, for eksempel. Det er ikke der jeg er. Jeg må bare være bevisst på ting. Og det har ikke gjort meg at jeg er mindre produktiv deltatt, snarere tvertimot. Det er bare at jeg er mer opps på hvordan jeg legger opp dagen og uka mi, sånn at jeg ikke kommer inn i fredagen og ...

er kaputt da. Ja, og det er jo forsket masse på nå i det siste kjentet med syklus og hvor vi kvinner er forskjellige gjennom syklusen at vi har mer energi og føler oss mer mentalt robust i første halvdelen og jeg er jo også bevisst på det men det er ikke sånn at hvis jeg skal på debatten på NRK rett før mønsten så melder jeg ikke av for det. Nei, man kan ikke la det jeg tror at man kan være bevisst det men man skal ikke

La det styre. Nå avbryter jeg det litt. Unnskyld, men det er litt sånn som jeg har ordhøring og måler det, og noen dager så er jo det ganske lavt på skolen. Men jeg avlyser jo ikke møter eller jobb for det. Det gjør jeg ikke. Men så tipper du og jeg har mindre første halvdelen av sykepleisen prøver jeg å ha mer av disse møtene

har det mer travelt enn den siste uka før mensen. Og der er vi jo ulike. Det er jo noen som ikke merker noen forskjell. Men det der er jo forsket på nå. Og vi menn og kunder er forskjellige. Men dette du sa med mikroladene, hva du kalte hurtiglading. Jeg leste et intervju med Venke Myhre, og jeg synes det var bare så herlig for hun sa

For hun er jo fremdeles en aktiv dame, og nå er hun i 70-årene, og jobber på som bærer det. Og så sa de, men hva er det du gjør som har gjort at du har klart å jobbe?

jobbet så mye og stått sånn på og fått til alle de tingene du har lyst til å få til. Så nei, jeg tar ferie 15 minutter av gangen. Og jeg synes det var så herlig. Når man tar sånne 15 minutters ferie. Og det synes jeg var så fint, for det er hennes hurtiglading. Altså, carve ut 15 minutter i løpet av dagen der du faktisk gjør det du har lyst til å gjøre. Og

Det er vanskelig å få tid til. Tenk, bare 15 minutter er vanskelig å få tid til. Jeg tror de fleste har, hverdagen er så stappet full, og så skal du videre på idretten med unger for eksempel, skal du med de og de på kvelden. Dagen går så fort, men det å finne ut hvordan du kan ta en mikroferie i løpet av dagen, det har jo vist seg at det kan ha så mye å si.

Så det jeg gjør, jeg vil veldig gjerne vite hva du gjør, men det jeg gjør i løpet av dagen, er at jeg kan stoppe opp rett ut før en dør, hvis jeg skal inn på et møte, og så spør jeg meg selv, hvor er jeg her nå?

Hvordan tida er nå. Jeg er her, det er nå, og jeg er sentrert. For det jeg forteller meg selv da, er at her er det trygt å være. Hvis jeg har hastet fra møte til møte og ikke klarer å stoppe opp, så er jo vi laget ut på savannen. Og da tenker man at man flykter fra noe. Du forteller deg selv at jeg flykter, og jeg har en tiger bak meg.

Men hvis jeg klarer å stoppe opp en mikrosekund i løpet av dagen, så forteller jeg kroppen min at jeg har det travelt. Det er ikke noe farlig bak meg. Det kan høre så banalt og enkelt ut, men det er kjempeeffektivt. Det er så viktig å gi deg selv beskjed i løpet av dagen at du har det travelt, du har veldig mye å gjøre, men det er tid til å puste med magen, så her er du trygt. Hva gjør du?

Treningen er min ladestasjon, og der tenker jeg heldig. Mange tvinger seg ut på trening, mens jeg gleder meg til trening.

Hvordan trener du? Jeg periodiserer, for å si det sånn. Jeg trener etter årstider. Så nå skal jeg melde meg inn på treningsstudio nå i september, for nå har jeg lyst til å begynne å trene tungt igjen. Da trener jeg styrktrening, frivekter, og så dytter jeg på prowler. Som om jeg ikke har dyttet nok vogn. Det er sånn som man legger på tunge vekter, og så dytter man. Å? På sånn grønn matte, eller drar. Ja, det der har jeg sett. Ja, ja. Og jeg har dyttet vognen i sikkert åtte år,

år av mitt liv, så jeg føler meg litt sånn var jeg ikke ferdig med dette men det er veldig effektivt så på vinteren så trener jeg eller høsten og vinteren så trener jeg styrk inne og så løper jeg i skogen for løping var hobby før jeg fikk barn eller før jeg møtte mannen min nå når jeg bodde i Oslo så løper jeg veldig mye rundt Svensvann

Så jeg har tatt opp løping nå de to siste årene som hobby. Så jeg logger ikke på Strava, sjekker ikke tid. Jeg løper med pulsklokke, men det er ren meditasjon, og jeg løper kun i skog. Det er gøy å løpe i byen, fordi da kan man se inn i husnettfolk. Men på Nesodden hvor jeg bor er det dørgende kjedel å løpe langs veien, så jeg løper bare i skogen, og da kan jeg løpe fra...

altså i mars da, til snøen legger seg. Og hvis motformodning kommer snø på nesodden, så går jeg på langrenn. Og så roer jeg i kjelleren. Ja. Rommaskin i kjelleren. For det er veldig lett å tenke at jeg er så sliten, jeg må ikke trene. Men ofte er det det motsatte. Men det spørs litt, og det er det å finne ut av det. Ja.

Jeg opplever at man skal lytte litt til at man er litt sliten også, men litt bevegelse er bedre enn ingenting. Og så tror jeg også at når man har trent en stund og kjenner sin egen treningskropp, så vet man når man er sliten, men kommer til å ha godt av det. Eller man er sliten og bør ta det lett, eller kanskje en hvildag, eller gjøre noe yoga.

Tror jeg da. Og jeg har trent i alle år, så jeg har, jeg er heldig tenker jeg da, som både har trent i alle år og blir så glad av det. Men jeg tar absolutt hensyn til egen energi, sånn totalt sett, altså totalbelastningen, når jeg skal legge på trening. Men så dess mer kondis man har, og dess mer tåler man

å trene selv om man er sliten også fordi du har en større tolerans for hard trening også så er det med å trene opp du skriver masse om trening i boken din om kondisjon, om at muskler er som en egen organisme og alle de tingene der gjør at vi blir altså mer muskler, mer kondisjon gjør at vi blir mer robust i livet generelt nå for eksempel hvis jeg skulle trent i dag så ville jeg kanskje rodde en 5000 meter rolig for to år siden var det kjempemasse

Fordi jeg har bygd meg opp. I dag vil ikke en 5000 meter vært veldig hard trening for meg. Fordi jeg er i god form. Ja, og det er akkurat sånn hvordan man gjør det. Det skriver jeg jo om da. Før så var jo min trening min form for ventilasjon, men jeg tok det alt for hardt. For hvis du har et overaktig næringssystem og er på randen til å bli utbrent, så er det ikke en time på

påsats der du får blodsmak i munnen det du skal kjøre på med det er fantastisk i noen perioder av livet men der må man også se på syklet, se hvor du er i livet har du små barn, får du søvn om natta hvordan er maten, det er så mange faktorer der, men kjenner du deg sterk

så er jo det bra. Men sånn som jeg var, jeg hadde det ikke bra, både fysisk og mentalt, mitt nervesystem var tynnslitt, så hjelpte ikke meg å trene beinhardt og få blodsmak i munnen. Det vil bare legge på enda mer byrde på et nervesystem som er på randen. Så det er det å finne ut hva er det som er bra i livet. Og jeg tror at for at det er veldig, veldig mange nå som

som har det veldig tøft, og jeg får mange meldinger, for jeg hadde noen episoder utbrent hit, som sier at, tusen takk for å ta det opp, for jeg har det kjempe, kjempe vanskelig. Jeg har tre små barn, for eksempel, eller en jobb som jeg synes er veldig, veldig krevende, så jeg legger meg hver kveld klokka ni, og står opp og føler at jeg ikke sover et sekund. Da har det gått alt, alt for langt. Og samfunnet er ikke rikket for suksess, som du skriver i din bok.

Men da må man finne hva kan jeg gjøre i en krevende periode av livet? Og jeg skulle jo også ønske at samfunnet var litt mer rigget til at når man har små barn i barnehage at man har muligheten til å gå litt tidligere fra jobb for eksempel så man slipper å hente i barnehagen halv fem så skal du lage middag. Altså det er

Det er kjempevanskelig. Og jeg likte så godt den artikken der det sto hva det i NRK den var skrevet, det var en som skrev sånn besteforeldre, kom dere fra solsengen og bidra? For at jeg tror vi virkelig trenger hjelp fra de rundt oss, særlig i dagens samfunn der det er så mye. Bare hadde

En dag i uka der noen kan hjelpe til, eller onkler og tante eller bestforeldre kan ta med på trening. Sånne små ting hadde vært så styrkende for en småbarnsfamilie. Men la oss si at man ikke har det. Hva tenker du er veien å gå for å få det bedre?

selv om man har det veldig tøft. Jeg tror det er ganske individuelt, men jeg tenker jo som du skriver, søvn er jo viktig å prioritere den, og den er også, når vi er stresset, så har vi jo en del ting

til en sted å mer prioritere det eller når det er mye å gjøre når du må, etter at barnet har lagt seg må kanskje jobbe litt og så burde du sette på en klesvask noen ganger så føles jo døgnet at det ikke er nok timer så jeg har full forståelse for å streve med det selv det med å ikke prioritere søvn nok det virker som det er lett å la den glippe

Men så er det det med hva bruker man tid på som kanskje ikke er så viktig likevel. Du nevnte jo innledningsvis at vi skulle prate om mobil. Jeg tenker at vi bruker en del tid på mobil som vi ikke trenger. Og bruker vi bare et kvartet mindre så har vi kanskje en sånn benkemyrepause. Da har vi en ferie daglig hvis vi reduserer mobilbruk. Og så tror jeg også det må... Men kan vi snakke litt om det? For det der er så viktig. Ja.

sjekk innom mobilen din hvor mange timer er man der fordi det er en sånn det er en energityv da som vi underbevisst kanskje vet at vi har, men som vi ikke helt bevisst skjønner hvor mye krever av oss og er et veldig bevisst forhold til mobilen min men selv jeg som er kjempebevisst på dette og skriver om det og er opptatt av det, kan

fall inn for å begynne å scrolle i senga før jeg legger meg, og så plutselig har jeg gått tre kvarter, så har jeg fått tre kvarter mindre søvn da. Og bare det ene kvarteret med søvn kan ha mye å si for vår mental helse. Og det er, det snakker vi alt for lite om. Den der mobilen, den er en ganske stor energityv i hverdagen for veldig mange. Og det er ikke sant hvis man lager middag, at man driver og scroller samtidig. Det krever så mye av hjernen, selv om vi føler at

Det er ro, så er det veldig krevende mentalt, og vi har allerede alt for mye mentalt.

Så jeg er veldig glad for at du satt litt fokus på det. Hvordan gjør du det selv for å ikke dykke inn i mobilen? For det er kjempevanskelig, jeg synes det er veldig vanskelig selv. Jeg følte meg veldig skyldig, fordi i går da jeg lagde middag så scrollte jeg på Aftenposten. Så det var et eksempel som traff meg direkte. Nei, jeg jobber kontinuerlig med det. Jeg synes det er vanskelig selv. Jeg har tidsgrenser på apper.

Oi. 20 minutter til sammen på Instagram, Facebook og LinkedIn på mobilen min. Oi! Hvordan får man det til?

Nei, det husker jeg ikke. Men det er noen innstillinger eller noe sånt, tror jeg, på iPhone. Og i sommer, så fikk jeg aldri sånn, når du nærmer deg makstid, for det får jeg da når det har gått et kvarter. Men nå får jeg det veldig, og jeg merker, og jeg tror det er veldig vanlig, at hvis man er litt sånn opphetet i hjernen sin, at kjøret går liksom, så er det akkurat som man krever mobil-

Selv om det er som å helle bensin på bålet. Ja, det er rart. Veldig interessant. For min del har jeg for eksempel, når jeg skal konsentrere meg, når jeg skal komme inn i flytsonen, og når jeg skal skrive lenge for eksempel, så kan jeg ikke ha mobilen i nærheten. Jeg har innsett at jeg ikke kan ha mobilen i nærheten når jeg leser bøker, selv om det er det beste jeg vet om. Det er en annen mikrolading for meg, er å lese. Da må mobilen være bort. Ikke...

Jo, jeg har mobilen på soverommet, men i flymodus for å våkne om morgenen. Men det er en sånn, ikke sjekk mobil med en gang du våkner. Jeg scroller aldri på sengen. Da leser jeg i bok eller har en monolog til mannen min. Han er ikke så pratelig på kveld. Men uansett, jeg synes det er koselig. Og så er det prøve å ha...

mobilfri helger, men jeg greier det jo ikke. Men altså, bare være bevisst på det. Men jeg synes jeg bruker for mye tid på mobilen. Jeg skulle ønske at det ikke var, på mange måter. Og det tror jeg flere med litt større barn kjenner seg med. Det vi diskuterer mest på hjemmebane, og som skaper mest frustrasjon, er mobilbruken til kidsa.

Jeg synes jo det er horribelt at 10- og 12-åringer skal ha mobil. Men nå er det sånn at alle har det, og det er det som er de største diskusjonene på hjemmebane. Og en ting er jo hva sosiale medier og sånn gjør med oss. Nå har jeg ikke mine på sosiale medier, men alle de inntrykkene, hva de gjør for urolige barn, for konsentrasjonsevnen både hos barn og voksne. Jeg har ikke noen løsning på det sånn. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne vært statsminister og satt

grens på sosiale medier på 16 i hvert fall og at ingen hadde mobiler før tidligst om skolen men det har jeg ikke, eller jeg er ikke statsminister men sånn med mobil, jeg tenker bare det er viktig å tenke på Karina Karl, du har kanskje hatt den på podden, der har hun skrevet tenk enkelt blant annet, eller tenk mindre tenk enkelt

Psykologen snakker om at oppmerksomheten vår, det vi gir hverandre nå, jeg ser på deg, og du ser på meg, jeg hører når du snakker, og omvendt, de som lytter hører på oss. Oppmerksomheten er jo den viktigste ressursen vi har, for det vi gir oppmerksomhet i løpet av dagen, det er det vi husker på kvelden, og det er det som gir minnet til livet vårt. Når vi ser tilbake, så er det det vi har gitt oppmerksomhet som blir livet vårt. Har vi lyst til oppmerksomhet,

at livet vårt skal bli at vi scroller to timer daglig på Snapchat og sjekker om noen kjendiser kjøpte en ny Chanel, eller har vi lyst til at vi ser at trærne skifter farve, lukter hvordan det lukter om våren, når snøen glipper og det lukter litt som råtten jord,

eller varme luften av sommeren på huden, eller vinteren når snøen faller og smelter på huden. Har vi lyst til å kjenne de tingene? Eller har vi lyst til å sjekke krig kontinuerlig på veg.no? Jeg tror det er et bevisst valg som vi alle kan ta, og de tingene jeg snakket om nå gir jo en helt annen sansfornemmelse og en annen ro i nervesystemet.

enn å bare fyre løs på snap og sjekke hva andre har gjort vi lever jo ikke vår egen liv når vi er for mye på sosiale medier vi bare har oppmerksomhet eller tilskur i andres isenesatte liv i stedet for å leve de få årene vi egentlig har her på jorden og det der er jeg så glad for at du har litt fokus på fordi at

Det du sier nå kjenner jeg samt. Det er en sannhet du deler, som jeg tror er universell for oss alle. Vi kjenner at det der tar så mye mer energi og så mye nærhet til det vi vil ha rundt oss, nærhet til naturen, nærhet til relasjonene våre.

Det stjer litt. Det eneste vi kan gjøre er å være bevisst på det. For det er først da vi kan gjøre endring. Så det er det første i hvert fall. Det første vi kan gjøre er å være bevisst. Hvor mye bruker jeg på mobilen? Hvor ofte ser jeg på den? Hvor mye bruker jeg på mobilen?

Ok, jeg merker at jeg leser bok nå, og så vil jeg skrolle. Da kan jeg kanskje legge den bort. Det å være bevisst det, det er første steg. Men du skriver også om dette med relasjoner, hvor viktig det er. Og hver gang jeg snakker med deg, så snakker du jo om dette, for det gir deg så mye, ser jeg. Hva er det med relasjoner som er så bra for oss, og viktig for oss?

Nå skriver vi jo begge om det da. Du skriver jo også i boken det med at ensomhet trygger, altså øker nivåen av inflammasjonen i kroppen. Og er det Hilde Østby som har en bok om ensomhet, skriver jo også om det hvor ensomhet er direkte helseskade, like farlig som å røyke er det vel?

Så relasjoner er jo supervikt for oss. Vi er jo sosiale vesener, og evolusjonært er det jo logisk. Er du alene ut på savannen, så er du mer i fare enn hvis du har en gjeng rundt deg. Sånn er det jo. Vi er jo trygge. Vi er jo mennesker sammen.

Men det med noen gode nærrelasjoner, det er det som er viktigst for et godt liv. Begge skriver jo om The Harvard Study of Adult Development i boken, som viser at det er ikke penger eller suksess eller sånne ting som gir et godt liv, det er rett og slett relasjoner.

Og det trenger ikke være mange, du trenger ikke være superpuppis på Instagram, men du trenger ha noen få gode, stabile relasjoner som du kan være trygg på, åpne og ærlig med, som er din bauta hvis du sliter, og som du kan være en bauta for dem hvis noen andre strever, og som man kan dele oppturer og nedturer med.

Så de gode nærrelasjonene er kjempeviktig. Så er det også sånn at vi har en tendens til å nedprioritere det når vi føler at vi er blakk på tid. Altså stress er en følelse av å være blakk på tid. Og da nedprioriterer vi jo blant annet de sosiale relasjonene, for det kan vi liksom ringe i morgen, vi kan henge med det en annen gang. Men samtidig så er det jo det som gjør at det er en buff mot stress da. De gode forholdene. Og nå har det mange som ikke har tid til å se hverandre, det er jeg full forståelse for, det har jeg ikke gjerlig. Men etter

Apropos hva jeg har lært da. Jeg har blitt mye flinkere til å ringe veninner. Så jeg har et knippe ringeveninner som vi sjekker inn hverandre jævnlig. Og det har vært helt gull de to siste årene. Jeg har blitt mye mer opps på hvor viktig de er for meg. Og forhåpentligvis hvor viktig jeg er for dem da. Det håper jeg. Men det med å ha noen gode relasjoner er superviktig til å hende i. Ja, også er det det den der

Det er underbevisst at vi vet om vi hadde blitt tatt imot hvis noe skulle skjedd oss. Noen hadde tatt imot oss på en måte hvis vi ikke hadde klart å stå på egne bein. Det vet vi hvis vi har det. Og underbevisst vet vi også at vi ikke har det hvis vi ikke har det. Det skaper et stress i nervessystemet vårt.

som er kjempeskadelig for oss. Og det å ikke ha noen nære rundt seg. Så kvaliteten på relasjonen vår er jo kjempeviktig. Og det er svårt å snakke om, også for det som veldig mange nå synes at det er vanskelig med relasjonen, synes det er vanskelig å få den kvaliteten på de relasjonene de har. Og da pleier jeg å si at, prøv å finne ut hva kan du være for noen andre da? Sånn som du sier, hva er jeg for min venninne? Hvis man gir, så får man som regel. Og

Og det kan være, i hvert fall for mitt liv, så er det det å vite at jeg har noen ved meg,

gjør at jeg tåler så utrolig mye mer enn hvis jeg ikke hadde hatt noen der. Sånn at jeg tåler mye mer stress i livet, jeg tåler jobben bedre, fordi jeg kan ringe noen i løpet av jobbdagen og bare «Åh nei, jeg vet ikke om jeg tør dette», eller for at jeg har noen der som jeg føler passer på litt. Hadde jeg ikke hatt de, så vet jeg ikke om jeg hadde tålt å ha så mye jobb som jeg har.

Så det er jo en enorm buffer i livet. Du kan ventilere til dem, ikke sant? Du blir jo ikke alene om presset. Når du kan ringe til en meninne og si, vet du hva, dette her, det vet jeg ikke om jeg tør, eller nå er det mye, så får du en, altså jeg tror bare det å si det, og få støtte på, jeg skjønner at det er mye, men jeg tror du klarer det. Det gjør jo at presset går ned, fordi du er ikke alene om det. Hvis man er alene om en vanskelig situasjon,

så er det mye vanskeligere å navigere enn hvis du føler at du har en flokk rundt deg som vil deg vel og hjelper deg gjennom stormen. Ja, for alt blir mer frykttrevet da, når du ikke har det rundt deg. Så det å se på denne faktoren i livet, det er... Å pleie den. Ja, å pleie den. Jeg tror det også er viktig. Det er det med at, eller hvertfall sånn tenker jeg med mannen min og meg, at det er vildt at han skal velge meg igjen og igjen, og da må jeg gjøre at han...

Vi må være snille med hverandre. Det er ikke bare sånn, ja, men nå er vi gift, that's it. Vi må liksom dyrke det vi-et, oss-et, og sånn gjelder det med veninner også. Altså, vi må opprettholde kontakten, sende noen hyggelige meldinger, høre hvordan det går, huske bursdager. Du må vanne vennskapet eller relasjonen også, ikke ta det for gitt. Det tror jeg er viktig.

Så, Sara, hva tenker du er små vaner da som kan gjøre at vi tåler stress bedre og som kan gjøre at vi får mer overskudd i hverdagen?

Jeg tror det er litt individuelt, men samtidig så tror man jo at man er veldig unik, og så er vi egentlig ganske like, hele gjengen. Så det med søvn er jo så klart viktig, som begge skriver om. Jeg tror det med trening og bevegelse er viktig, men tilpasset hvor man er. Da jeg var så sliten, så orket ikke jeg å trene noe som helst, jeg gikk turer. Det var det nervesystemet og det jeg klarte. Spygget jeg meg gradvis ut,

Det med å spise mat som er bra for en, det har du jo hatt episoder om, du skriver om det i boken, men det bygger jo opp robustheten. Og så ha en eller annen form for tilstedeværelseøvelse i løpet av dagen. Den du sa, den «nå er jeg her, hvor er jeg, hvilken dag er det?» Det gjør jo at du er til stede der du er. Det tror jeg er viktig.

Om det er tilstedeværelse med at du kjenner på kaffekoppen når du drikker den, eller om du ser på naturen rundt deg, eller om du liksom klemmer igjen, du er glad i å kjenne kroppsvarmen. Eller om man mediterer i halvannen time som noen gjør, eller tar isbad. Det er mange måter å kunne sentrere seg. Det tror jeg er viktig i løpet av dagen. Og så tror jeg det er å la ting fare. Man får ikke gjort alt alltid, så det er

legge noe på loftet som jeg har lært at dette er noe jeg bør gjøre men jeg legger det på loftet foreløpig og så tar jeg det kanskje ned om noen måneder og så tror jeg det å jobbe med aksept er viktig nå er det tøft, men dette klarer jeg

Hvordan gjør du... For jeg har vært litt sånn fascinert når jeg snakket med Sara om alle de tingene du gjør og får gjort. Skriver du liste for å få oversikt? Også det med å si sånn, ok, det jeg ikke fikk til å gjøre i dag, det går opp på loftet til jeg får det til en gang. Eller hva er det du gjør konkret? For jeg tror jo også det å veien til et godt liv er å få...

føl på mestring, føl at vi får til ting, føl at vi får gjort de tingene som står på planen som vi har lyst til å få gjort, for jeg tror det er mange som kjenner på en sånn sorg over ting de ikke fikk gjort da.

Hva gjør du for å nå målene dine da, som gjør det lettere for deg å gjøre det uten at det blir alt for mye motbakke og for mye stress? Jeg må gjøre det da. Som konkret jobb så skriver jeg jo mål for uken og hva jeg skal ha oppnådd som passer opp mot målet for kvartalet for eksempel. Og så bryter jeg det ned til dagt.

hva jeg skal gjøre dag etter dag, så er det jo ikke alltid jeg får gjort det. Men jeg har lært av at før skulle jeg klemme alt inn på mandagen, så gikk jeg inn i mandag kveld og bare, herregud, jeg har ikke gjort noe. Så nå er det færre ting på mandag å spre det litt mer utover, og det har gjort at jeg føler mer mestring for nå, oppnå jeg det jeg skulle ha gjort på mandagen, for eksempel. En annen konkret er at jeg har

gjør ikke alt samtidig. Typ. Jeg hadde en kompis på besøk her om dagen vi var på konsert, og så sov han over, for han bor ikke i Oslo. Og så har vi bodd i rekkehuset vårt i ti år, og kjøkkenfronten er fremdeles ikke på etter at vi pustet opp. Og så sier han litt sånn kjekka, så han bare det er litt morsomt å se helse- og livsstilsdronninga Sara ikke ha gjort ferdig

Kjøkkenfrontene? Det er jo helt logisk. Jeg prioriterer jo alt annet enn kjøkkenfronter. Hvis jeg har litt ledig tid, så vil jeg heller leke med kidsa, lese morgenbladet, eller ta en treningsøkt. De er ikke viktig nok for meg. Så det er litt det der hva er viktigst. Og så driver vi og ruster opp huset vårt om dagen, og da er det rett og slett på, da skriver vi opp alt som skal høres, og så prøver vi å gjøre litt hverdag.

hver dag. Men jeg er ikke, jeg er god på å organisere, jeg er god på å fullføre, jeg er god på å skrive lister, alt sånn her, men jeg kan jo ikke si at jeg ikke driver og er et svømmebasseng av stress inne mellom meg, eller? Det er jeg jo. Selvfølgelig, jeg har tre barn, altså jeg plasker og går inn mellom, liksom. Det er ikke det. Men jeg setter gjerne nok, som når det gjelder bøker for eksempel, så setter jeg

Jeg vet når endelig deadline på boken er. Det er jo parallell likt med hvis du skal løpe et maraton, eller hvis du har et stort prosjekt på jobb, eller du skal ha pusset og pustet i dag. Jeg vet når enden på prosjektet er, så vet jeg at ting alltid tar litt mer tid, så da sier jeg endelig deadline to uker før. Og så regner jeg meg tilbake hvilket kapittel må være ferdig da og da, deadline, deadline. Og så leverer jeg til deadline.

Ja, det er sånn jeg gjør det. Så jeg vet at hvis boken skal være ferdig 10. november, så må første kapittel kanskje være ferdig 10. mars da. Og så må neste være...

1. april, eller noe sånt. Og så jobber jeg etter det. Så jeg deler opp kamelen i veldig små jaffs. Men tror du at planlegging er stressreduserende? Ikke for alle sikkert. Jeg tror man er ulike der. Jeg tror noen elsker tidsstyring og planlegging og sånt, mens andre får fullstendig fornatt av det og friker ut. Jeg tror man er ulike. Det er akkurat som noen har nytte av å måle med oraring.

Andre friker ut. Noen elsker å veie seg for å holde kontroll på helsa, eller hva som helst. Jeg hater vekt. Jeg tror man må finne det som funker for en selv, for vi er jo alle ulike.

Det er en sånn evig greie jeg har, at jeg har lyst til å bli enda bedre på planlegging, så jeg vet ikke hvor mange kalenderer jeg har gjort i løpet av året, sånn, nå starter jeg på ferskt, for at jeg er så distri også. Så broren min har bare, jeg skjønner ikke hvordan du får tid til å gjøre alle de tingene du gjør, for at du er jo ikke så veldig god på planlegg.

Men min måte å planlegge på er jo bare at kalenderen min er full, så må jeg bare gjøre det fra dag til dag. Men jeg skulle gjerne ha vært bedre på å skrive ned liste, så det er en sånn her, for min del er jeg veldig lyst til å bli bedre på det, for jeg ser at du er veldig god på det, og det inspirerer meg. Men det er ikke sikkert at det funker for deg da. Det funker jo nå liksom, jeg tenker sånn, hvorfor skal man prøve en annen metode enn den som funker? Det er ikke sikkert den funker for deg. Nei. Altså noen elsker å løpe hardt, og

hardt, og andre har sagt det. Det er jo bare vi er ulike. Og så tror man at andre suksessoppskrifter er suksessoppskriften for en selv. Men det er jo ikke sikkert. Så må man finne ut hva som fungerer i eget liv. Ja, det er kjedelig svar, ass. Åh, men det er så sant. Og det er så sant, og det er... Jeg bare vil gå inn på den siste ting, og der er du også god, Sara. Det der med prioritet

verdiene dine, kjente jeg, å si nei. Hvordan klarer du å si nei til ting? For du får jo masse tilbud hele tiden. Det gjør jo jeg også, kjente jeg. Jeg får tilbud hele tiden om å gjøre det og det, og være med på det på TV, eller skrive den kronikken, eller bokbade, altså min hverdag kunne vært stappfull. Men jeg sier jo nei til nesten alt som skjer etter klokka fire, for for mitt nervesystem, så jeg liker å ha ro, være hjemme med guttene mine på kvelden. Men

Men det har tatt tid for meg å klare å si nei. Hvordan gjør du det? Det handler om grenser, sant? Og det er jo ikke lett for noen av oss, tror jeg. Fordi jeg kan huske at vi har vokst opp i et samfunn som snakker mye om

grenser, egne valg, hva er riktig for deg. Så det å sette grenser overfor personer, eller overfor... Jeg tror man vokser inn i et samfunn, og så er det sånn bør og kan og normer, og sånn blir jo internalisert, så etter hvert så velger man kanskje ikke ut fra en selv, men fra man tror man burde gjøre. For sånn gjør jo alle andre det, typ da. Så det, jeg tenker det med grenser og sånn, er jo...

kommer ikke nødvendigvis lett for oss i det hele tatt heller. Men for min del så handler det om gir det meg noe energi, gir det meg noe for meg selv, for økonomi, for familie. Altså hva som er viktigst for meg. Og noen ganger så sier jeg jo ja til ting som jeg vet ikke er bra for familien.

energibanken min for eksempel som den konserten med kompisen min jeg har jo sliten i flere dager etterpå bare fordi jeg var ikke helt på høyden før jeg dro på konsert tre glass vin, høy musikk, selv mørepropper det tar jo knekken på meg sånn egentlig, sånn kroppslig men sjelig, så er det nydelig så så må man velge litt men jeg tenker at

Og kjenne etter hva en selv vil, og for hvem en gjør det. Må man bake alle disse kakene? Det er jo jeg, for jeg liker å bake til ulike sosiale tilstillinger, sier jeg ja til. Men hvis man ikke gjør det, hvorfor sier man ja til det? Må man stresse med å pusse opp huset sitt når man egentlig ikke bryr seg, bare fordi det skal være fint for andre? Så det er verdivalg man må ta. Må man lage på de der kjøkkenfrontene? Nei.

Det må vi jo etter hvert. Men det er langt ned på lista vår, altså. Så bare blir man blind på det, herreguden. Jeg skammer meg hver gang vi har fest, tenker jeg. Guds, hvordan er det det ser ut? Og så er det noe med hvordan si nei, tenker jeg. Å si takk,

takk som be meg, men jeg har mer lyst til at jeg skal gå og ta en kaffe, for jeg orker ikke fest om dagen. Har du lyst til det en dag? Eller, ikke komme med unnskyldninger, nei, det passer ikke akkurat nå, i stedet for, nei, jeg er så sliten, for da kan det bli kontra, ja, men kan vi ikke bare gå tur i stedet for det? Og så har du ikke lyst til å gå tur med vedkommende, helt tatt. Det er kanskje sånn, nei, kalenderen min er full. Altså, noen må si nei på en hyggelig måte. Og så tenker jeg alltid, hvis man blir spurt om noe, så

Er det viktigste triks hvis du kjenner at det ikke er et ja med en gang? Kjøp deg tid. Ja, da gjør du syggelig ut. Jeg skal bare sjekke med mannen min. Kommer tilbake til deg.

Eller hvis du får en melding, du kan alltid vente ti minutter, og sånn du sjekker inn. Kjøp deg alltid tid når det er spørsmål om ting. Og så er det det med kalenderstyring. Vi tror alltid at vi har bedre tid i fremtiden enn det vi har, så vi sier jo alltid ja til ting langt fremme i tiden. Men spør deg selv, vil jeg ha sagt ja til dette her hvis det var i overmål? Og hvis det var nei, så har du kanskje ikke tid til i fremtiden heller. Men grenser er ikke lett. Ja.

Nei, det er ikke det. Men det er...

Det er veldig godt å klare å si nei også, for at du begynner å stole på deg selv. Ja, det gjør noe med egenautonomi, og det med at jeg har egenverd, jeg har rett til å sette grenser, jeg har rett til å si nei, eller jeg har rett til å si ja. Så må man jo godta andres grenser også. Men det er godt å skape rom for seg selv, slik at man har det godt i sitt eget liv. Du sier jo nei til garantert spennende ting, men det at du har tid til gutta dine etter klokka fire, det er jo det som gir livet ditt

de beste i blikkene. Det er der du og gutta liksom, da er det bra. Det er jo kjempeviktig at du gjør det og verner om den tiden. Plutselig er det store også. Ja.

Ja, og der er vi jo så forskjellige. Jeg har en venninne, og henne, andre hver helg, så må hun ha fest, og hun må helst reise, og bare, hun vil ikke bare være hjemme. Hun blir gal av det. Vi er så forskjellige. Så da gjør hun det som er bra for seg, andre hver helg, og har hun en avtale med mannen sin, og det hadde ikke vært bra for meg, men det er bra for henne, så vi er så forskjellige, og jeg tenker at vi må også godta at

Jeg har et liv som mange andre kanskje ikke ville ha levd, og jeg ser på andre og vil kanskje ikke leve demmes liv, men prøv å ikke være dømmende. For det er så vanskelig å leve dette livet, og vi må være røs med hvordan andre vil leve det også. For vi er ulike der, så finn ut hva passer for akkurat meg, og kanskje er du en person som elsker å ha hver kveld full av...

aktiviteter, så gjør det hvis det er bra for deg og familien.

Det tror jeg også vi er veldig gode på å dømme hvordan andre lever. Noen har tenkt mye det siste. Hvem er til å vite hva som passer deg best? Ja, eller hvem er jeg til å vite hva som skjer bak fasaden i ditt liv, som også er grunner til valg du tar? Ja, nettopp. Vi vet jo, de fleste av oss baler med sitt, å ta valg ut fra det. Så det er noe med å...

Man kan være litt sånn fordomsfull mot andre uten at det er noen grunn til det, da. Det har vært så godt å snakke med deg, Sara. Boka di overskudd, den finner du i alle bokhandlere og på nett. Hvor kan man nå deg? SaraLossus.no, så Instagram SaraLossus, og så er jeg på LinkedIn. Men der har jeg med mannet etter navn nå, SaraLossus Birkelund. Ja, ja.

Er det noe av det siste du har lyst til å dele Nå når jeg så heldig jeg har det her Nei, er det det da? Nei, bare at det har vært veldig, veldig hyggelig Og jeg tror hvis man leser min bok og din bok sammen Så får man et godt Hvertøy For å navigere Og kunne stå og støtte det livet vi kaster oss på Så får alles liv ha noe Og det lærer vi masse Og i sum så er det jo fantastisk

Tusen takk for at du ble med. Også det er så litt at hvis du tenker at denne episoden ga deg noe, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med når dere på doktoranette Dragland, og før at podcasten skal nå bredere ut, så betyr det kjempe mye om du gir noen likes på der du hører podcast eller noen stjerne. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Vi ønsker dere en fin dag. Ha det godt!

Lignende

11/2/2023

Biohacking Girls

177. SELVFØLELSE OG SELVTILLIT: med Silvany Bricen og Hedda Brodtkorb

Vi er 4 jenter i studio og i dag snakker vi om følelsen av oss selv. Selvfølelse og selvtillit er tema og vi definerer disse to følelsene sammen med Podcast teamet Silvany Bricen og Hedda Brodtkorb fra "Velværepodden".Det handler om mye ytre fokus, forpliktelser, det å føle seg inkludert eller ikke, hvordan vi føler det med oss selv og reaksjonsmønstrene våre. Tør du å rydde opp i gamle traumer og spenninger for å kunne bli friere for å ta steget mot drømmene våre og et bedre liv?Hva er selvfølelse eller selvverd, når oppstår dette og hvem styrker denne siden av grunnleggende behov hos oss mennesker?Hvilke faktorer spiller inn når selvverdsfølelsen er dårlig, og hva gjør den med vår kjærlighet til oss selv, kan denne trenes og kan den bedres om du for eksempel ble sviktet i barndommen?Man kan ende opp med å føle at man aldri er bra nok.Selvfølelsen er fundamentet når grunnmuren under oss er solid, den kan være ustø og mye kan ha gått galt i oppveksten og i barndommen, men heldigvis kan den trenes og bygges sterkere. Man kan erstatte med positive gode tanker og en frigjørelse fra at vi tror vi er våre tanker.Selvtillit er en mer ytrestyrt ting som går på prestasjoner og ytre tilbakemeldinger og føler du må tilfredsstille andres ønsker mer enn dine egne. Denne mener Hedda at vi kan trene denne opp, skrittvis men vi må ut på tynn is, øve oss på det vanskelige og eksponere oss for det utfordrende, ikke lukke oss og gjemme oss.Det å lykkes innebærer å gå på tryne, gjøre feil, kjenne seg flau og så reise seg igjen.Man kan ha masse selvtillit, men ikke ha så god selvfølelse. Noen er gode på å kamuflere, dekke over og vise mer hva de kan prestere og ta imot ytre anerkjennelse, men det er ikke sikkert man føler samme trygghet på innsiden.Jentene deler personlige erfaringer med å vokse opp, og Silvany som mørk i huden og ord og beskrivelser hun ble møtt med på hudfarge som barn, hva det har gjort med henne?Hedda som mistet moren sin veldig tidlig, og med en far som hadde vært krigsfange, hvordan preget dette hennes følelse av seg selv, selverdet, selvtilliten?Det er utfordrende å ikke bli en overbeskyttende tigermamma, og vite hva som er best for barna våre. Vi vil dem bare vel, og intensjonen er ofte de beste selvom utfallet ikke alltid blir så bra.Vi snakker om den indre helsen, tørre å si nei, være takknemlige, hva søvn og mat betyr, og det å sette grenser og at trygghet må øves og trenes opp, og anerkjenne daglig innsats i våre travle liv. Alle våre tiltak trenger å trenes på.Vi utfordrer jentene på 8 av våre mentale hacks og får deres kommentarer på disse:-)og her blir vi litt utfordret!!Vi deler noen hacks og tips på supplementer til slutt for stødig mental helse.Silvany Bricen er holistisk helsecoach, Hedda Brodtkorb er NLP coach og jobber mest med kvinner i coachingen. Sammen har de Podcasten "Velværepodden" og du finner jentene på IG her: @velvaerepoddenHedda Brodtkorb finner du her: https://www.lifecoachhedda.comSilvany Bricen finner du her: https://silvany.noVelværepoddens hjemmeside finner du her: https://velværepodden.noFlere episoder om mental helse:Traumer med Therese Tonning:https://open.spotify.com/episode/1VKlyfr8Nwbu6qUqsZnFoy?si=EiS_H_XsSty2iMoIw62JOgAngst:https://open.spotify.com/episode/1oet0GhHFU68YZWnUxzuE1?si=h0rcoO-TT36-A6VxBh-jbwVagus med Annette Lønn:https://open.spotify.com/episode/7JOYQtaGfSPQsyztbXPwmw?si=9H3g7afnSQG5KoLNUY9yHg

Se mer

12/30/2024

Biohacking Girls

249. Utbrenthet, skyldfølelse og grensesetting med Sara Lossius (Re-run)

Å bli kraftløs, energi- og tiltaksløs er det veldig mange som kjenner seg igjen, for noen blir det så ille at man kollapser og ikke orker å gjøre noen ting. Utbrenthet er tema i dag når vi har invitert med oss Sara Lossius på Podden. Hun er en av Norges første og største Podcastere og hadde suksess med helsepodden "Ingefær" med over 100 000 nedlastninger per måned. Sara er småbarnsmamma, foredragsholder,kommunikasjonsrådgiver, mentaltrener og forfatter, en dag ble alt dette for mye og hun havnet ned i kjelleren. Da legen ga henne diagnosen måtte hun nullstille seg, skru ned volumet på inntrykk og sette grenser. Sara biohacket og målte stress og søvn med gode intensjoner med Oura ringen sin og fulgte med på hvordan det gikk.Dette er en ærlig og varm samtale der Sara blant annet deler litt om:karrieren sin og morgenrutinerbalansen i livet med barn og arbeidgrenser og beskytte og verne om seg selvstress,resiliens og robusthethva det vil si å bli utbrent og ikke orke noehvilke fysiske og psykiske tegn Sara fikk da hun ble utbrenthva utløste utbrentheten og hvilke endringen hun måtte gjøreskamfølelsen og skyldfølelsendet å ta vare på egen helse, og hvor lett det er å neglisjere seg selvdet å sette på bremsen og håndtere andres forventinger til å fikseen naturlig reaksjon på en unaturlig hendelsearbeidsmengde og innse hva som er for myehvordan syklusen og hormoner og PMS påvirker energihvilke grep hun tok og hvordan hun kunne lese stresset på Oura ringenmennesker rundt en som kan virke negativt på osssmå og store traumer som kan påvirke oss i livethvordan terapi hjalp å endre faste mønstreå se tilbake og klappe seg selv på skulderenå gjøre en forskjellHør til slutt tre punkter vi biohackere tenker kan være godt for å redusere stress eller unngå å bli utbrent:meditasjon og avlede med bevegelse eller treningbevissthetstrening, ikke bare forstå men også føle endringenbryte mønstre for å ta bedre valgSara Lossius finner du her: www.saralossius.noInstagram: @saralossiusPodcasten "Lossius" : https://podcasts.apple.com/no/podcast/lossius/id1711092916Sjekk ut Saras bøker her:https://www.norli.no/forfatter/sara-lossius?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMInPPGs86PhAMVCQ-iAx1clAs8EAAYASAAEgI32PD_BwEBoktips fra Sara: Melissa Urban`s bok "The Book of boundaries": https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/the-book-of-boundaries?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI7bHtjtqPhAMVgFORBR2tRgZtEAQYASABEgLY0_D_BwEkriv herKOLLAGEN: Osloskinlab.no rabattkode: Biohacking60HELSE KONGRESS BIOHACKING WEEKEND 2025: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025

Se mer

10/7/2025

Leger om livet

#222. Stressets anatomi — hvordan nervesystemet, traumer og relasjoner former stressresponsen vår. Med lege Anita Pedersen.

I dag har jeg med meg Anita Pedersen – kommuneoverlege i Kåfjord kommune, fastlege og spesialist i samfunnsmedisin. Anita beskriver seg selv som en generalist, og brenner for å se helheten i menneskers liv og helse. I denne episoden snakker vi om stress – hvorfor det er en helt nødvendig del av vår fysiologi, rollene nervesystemet og hormonsystemet spiller i stressrespons, og Anitas beste verktøy for å best mulig håndtere stress.Vi dykker inn i hvordan traumer kan overføres mellom generasjoner, hvorfor kroppen reagerer så kraftig på sosiale trusler og hva vi kan gjøre for å øke “toleranseviduet” vårt. Anita forklarer hvorfor immunforsvaret påvirkes av kronisk stress og hvordan faktorer som søvn, kosthold, fysisk aktivitet, relasjoner og miljøgifter spiller inn på vår evne til å tåle livets belastninger.For mer fra Anita:https://www.kafjord.kommune.no/kommuneoverlege.618339.no.htmlTusen takk til ukens sponsor IF forsikring, if.no/kritisksykdom.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/2/2023

Helsetipspodden

25. BALANSE, OVERSKUDD OG TILSTEDEVÆRELSE. Gjest: Samtalelegen Tonje Oord

Gjest: Tonje Oord - lege i spesialisering i psykiatri og grûnder av Samtalegen I denne episoden får du høre om: - Ytre og indre faktorer og basale behov - Symptomer ved dårlig balanse - Stressrespons, nervesystemet og ressursbruk - Varsellamper og bevisstgjøring - 5 grunnelementer for bedre balanse, stresstoleranse og robusthet - Bærekraftig livsstil og leve i tråd med egne verdier - Registrere, akseptere og refokusere - Sanser og pusten - Fleksibel oppmerksomhet, regulering, stressmestring og selvledelse - Mental kapital og selvivaretakelse - Verdistyrte handlinger, bevisstgjøring og oppmerksomt nærvær - Fokus og flyt, sortering og pauser fra stimuli - Energityv og oppmerksomtstyv - Ut og inn av komfortsonen, endring, grensesetting og voksesmerter - Sortere, prioritere og parkere Tonje finner du her: www.instagram.com/samtalelegen www.samtalegen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Annette holder workshop om vagus: Pulskuren Workshop: VAGUS. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse - Pulskuren.no * Denne episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Jeg setter stor pris på om du gir en vurdering av Helsetipspodden på din podcastapp. Det er også stas om du deler at du lytter!

Se mer

2/5/2024

Biohacking Girls

199. UTBRENTHET: skyldfølelse, grensesetting og balanse med Sara Lossius

Å bli kraftløs, energi- og tiltaksløs er det veldig mange som kjenner seg igjen, for noen blir det så ille at man kollapser og ikke orker å gjøre noen ting. Utbrenthet er tema i dag når vi har invitert med oss Sara Lossius på Podden. Hun er en av Norges første og største Podcastere og hadde suksess med helsepodden "Ingefær" med over 100 000 nedlastninger per måned. Sara er småbarnsmamma, foredragsholder,kommunikasjonsrådgiver, mentaltrener og forfatter, en dag ble alt dette for mye og hun havnet ned i kjelleren. Da legen ga henne diagnosen måtte hun nullstille seg, skru ned volumet på inntrykk og sette grenser. Sara biohacket og målte stress og søvn med gode intensjoner med Oura ringen sin og fulgte med på hvordan det gikk.Dette er en ærlig og varm samtale der Sara blant annet deler litt om:karrieren sin og morgenrutinerbalansen i livet med barn og arbeidgrenser og beskytte og verne om seg selvstress,resiliens og robusthethva det vil si å bli utbrent og ikke orke noehvilke fysiske og psykiske tegn Sara fikk da hun ble utbrenthva utløste utbrentheten og hvilke endringen hun måtte gjøreskamfølelsen og skyldfølelsendet å ta vare på egen helse, og hvor lett det er å neglisjere seg selvdet å sette på bremsen og håndtere andres forventinger til å fikseen naturlig reaksjon på en unaturlig hendelsearbeidsmengde og innse hva som er for myehvordan syklusen og hormoner og PMS påvirker energihvilke grep hun tok og hvordan hun kunne lese stresset på Oura ringenmennesker rundt en som kan virke negativt på osssmå og store traumer som kan påvirke oss i livethvordan terapi hjalp å endre faste mønstreå se tilbake og klappe seg selv på skulderenå gjøre en forskjellHør til slutt tre punkter vi biohackere tenker kan være godt for å redusere stress eller unngå å bli utbrent:meditasjon og avlede med bevegelse eller treningbevissthetstrening, ikke bare forstå men også føle endringenbryte mønstre for å ta bedre valgSara Lossius finner du her: www.saralossius.noInstagram: @saralossiusPodcasten "Lossius" sesong 2 lanseres i mars 2024: https://podcasts.apple.com/no/podcast/lossius/id1711092916Sjekk ut Saras bøker her:https://www.norli.no/forfatter/sara-lossius?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMInPPGs86PhAMVCQ-iAx1clAs8EAAYASAAEgI32PD_BwEBoktips fra Sara: Melissa Urban`s bok "The Book of boundaries": https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/the-book-of-boundaries?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI7bHtjtqPhAMVgFORBR2tRgZtEAQYASABEgLY0_D_BwE

Se mer

5/20/2025

Leger om livet

#201. Vanskelige valg, FOPO, øving og myke bein. Med Øystein “Pølsa” Pettersen.

I denne episoden snakker jeg med Øystein “Pølsa” Pettersen. Mange kjenner ham som langrennsløper og OL-gullvinner, men i dag skal vi ikke snakke om medaljer – men om valg, press, øving og motgang. Vi snakker også om frykten for andres meninger, og hvorfor mange av oss havner i hamsterhjulet – selv når det er det siste stedet vi ønsker å være. For som Øystein spør; Hvor er du på vei hen? Og vil du dit? For mer fra Øystein:Boka Myke beinInstagramAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/27/2025

Biohacking Girls

260. Balanse i hverdagen: Tilstedeværelse, lange tanker og overskudd med Sara Lossius

I denne episoden har vi besøk av forfatter og livscoach Sara Lossius, som deler sin personlige reise fra utbrenthet til å finne balanse i hverdagen. Har du noen gang tenkt på hvor mange helger du har igjen å leve? Eller hvor mange helger du har igjen å leve før du blir 90 år? Dette er tanker som får oss til å virkelig stoppe opp og vurdere hva vi bruker tiden vår på. Og er det ikke nettopp det vi trenger? Å være mer tilstede og bevisst på hverdagen? Sara Lossius har vært gjennom en periode med utbrenthet, men har funnet veien tilbake til mer overskudd. I denne episoden deler hun åpent om sin reise, hvordan hun har brukt skriving som både terapeutisk verktøy og en måte å forstå seg selv på. Nå er hun aktuell med sin syvende bok om jakten på balanse i livet, og hvordan vi kan få mer overskudd – uten at vi mister oss selv i prosessen. Vi snakker om hvordan vi kan: - Slippe stresset og ansvarene vi ikke kan kontrollere - Unngå sammenligning med andre, og heller finne egen vei - Bli mer tilstede i livet vårt og med de vi er glad i, uten å bli overveldet - Hvordan kreativitet kan være et tegn på friskhet, og hva teknologien gjør med energinivået vårt- Sara deler konkrete hacks for sunnere mobilbruk og hvordan vi kan unngå at sosiale medier sluker tiden vår. -Vi dykker også inn i hvordan multitasking kan ta bort fokuset vårt, og hvorfor det er viktig å gjøre én ting om gangen for å være mer produktiv og tilstede.- Hva kan vi lære av kritikk, og hvordan beskytte oss selv mot negative kommentarer? - Hva sosiale medier egentlig stjeler fra oss, og hvordan vi kan bruke tiden vår bedre - Hvordan finne overskuddet gjennom å sette grenser, ta vare på oss selv, og skape mer kvalitetstid Sara deler sine egne erfaringer om hvordan hun har vært flinkere til å være tilstede for barna sine, hvordan hun setter grenser for folk og relasjoner som ikke gir energi, og hvordan hun faktisk får tid til å hvile (ja, det er mulig!). Vi prater om hvordan multitasking tømmer oss for energi og hvorfor det er så viktig å være til stede i øyeblikkene, tenke lange tanker, og ha balanse mellom jobb og fri – både for oss selv og de rundt oss. Hør forrige episode med Sara her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000644150139instagram: @saralossiusboken Overskudd: https://bok.norli.no/overskuddTakk til våre samarbeidspartnere:- CSOAPS: [www.csoaps.com](https://www.csoaps.com) – rabattkode Biohacking20 i februar- Osloskinlab.no: rabattkode Biohacking60 + gave i februar- Biohacking Weekend 2025: Kjøp billetter: (https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025)Redigert av Mic Drop Media

Se mer

9/7/2024

Helsetipspodden

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven

Gjest: Familieterapeut og coach Maren Kvalvaag-Toven Har du kjent på at livet byr på for mye? Med en økende følelsesmessig press og slitasje? En følelse av å ikke strekke til? Der du blir utslitt av livet du lever? Dagens episode skal handle om utbrenthet. Som jeg syns er et viktig tema å snakke om. Fordi det rammer stadig flere. I en artikkel fra 2024 på psykologisk.no står det at et nytt verktøy som måler risikoen for utbrenthet, har blitt testet i Norge. Her kommer det frem at 13 prosent av norske arbeidstakere er i faresonen. Tall fra 2023 viser til at nesten 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har opplevd å bli utbrent eller vært nære ved å oppleve utbrenthet. Når man først blir utbrent kan det for mange ta lang tid for å komme seg igjen. Viktige spørsmål er hva er årsaken til utbrenthet, hva kan man gjøre for å unngå å bli utbrent, hva skal man gjøre om man først har blitt utbrent og hvordan kan man unngå å bli utbrent igjen? Dette er et tema som jeg brenner sterkt for. For vi må få ut kunnskap som kan bidra til at flere kan leve mer bærekraftige liv. Selv om utbrenthet ikke er betegnet som en sykdom, er det ikke tvil om at de som blir utbrent føler seg syke med sterkt redusert livskvalitet. Episodens gjest har selv vært utbrent og hennes erfaringer ga henne en livskraft i å ville hjelpe andre i samme situasjon. Etter hun ble frisk ble hun online-grunder og startet Det lille pusterommet der hun coacher utbrente kvinner til å skape den versjonen av seg selv som de er ment å være. Nå er hun også nybakt forfatter med boken 'Ut av utbrenthet'. Denne boken gir deg verktøy til å:- forstå deg selv og dine mønstre- oppdage dine styrker og gaver - skape deg en givende hverdag med mer energi og glede- unngå å møte veggen igjen Takk for at du lytter. Maren finner du her: www.instagram.com/marenkvalvaagtovenwww.detlillepusterommet.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Vil du hjelpe meg til å at enda flere oppdager Helsetipspodden? Da kan du abbonere på Helsetipspodden, legge igjen en god omtale i din podcastapp og dele når du lytter til episoden på sosiale medier. Har du et helserelatert produkt eller et firma du ønsker å annonsere for i Helsetipspodden? Send mail til [email protected]

Se mer

Laddar