Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Målenrutiner og rutiner generelt er bra i livet generelt, men i tøffe perioder spesielt, fordi de gir noe håndfast. Så hvis man har en tøff periode, så er det å kanskje klamre seg til noen gode målenrutiner, gjør at resten av dagen kan føles litt mer meningsfull. Musikk
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege. I dag skal vi snakke om et tema som jeg synes er veldig viktig, og det er hvordan få en god start på dagen. Og det er ingen andre jeg kunne invitert til denne episoden enn selveste Sara Lossius.
Sara Lossius er prisbelønt podcaster, bestsellernes forfatter, foredragsholder, kommunikasjonsrådgiver, trebarnsmor og mye, mye mer. Hun startet en av Norges aller første og største helse- og livsstilspodcaster ved navn Ingefær Podcast. Hun har skrevet flere bøker og har som mål å dele kunnskap om gode vaner og nyttige verktøy for å hjelpe andre å leve et litt lykkeligere liv.
Og den siste boka hun har skrevet heter God Morgen, som er helt perfekt for dagens tema. Hjertelig velkommen, Sara. Tusen takk. Ja, du har nettopp kommet ut med en ny bok. Den heter God Morgen, enkle vaner som kan forandre livet ditt før dagen starter. Det er en kraftfull titel. Ja, den er veldig fin, men jeg synes kanskje det var forlaget som ville ha den siste, og jeg bare, oh.
kan jeg være så tøff? Men ja, vi kan være så tøffe. Fordi hvordan vi starter dagen, hvis man er bevisst på det, tror jeg kan ha veldig, veldig store ringvirkninger for resten av dagen. Og livet består jo av masse små dager etter hverandre. Så hvis man gjør litt til på målingen, så tror jeg i sum at livet kan bli litt bedre. Ja, det har jeg sett i eget liv og hos mange av mine pasienter. Så det kan jeg bekrefte. Hva er det som gjorde at du ville skrive denne boka akkurat nå?
Den kom til meg for ganske mange år siden, egentlig, ideen. Og så måtte den vokse litt, og så hadde jeg en annen bok som skulle ut i mellomtiden. Men jeg fikk jo to tettebarn, de to første er bare 22 måneders mellomrom. Og det kombinert med høye ambisjoner og lite sønn på nettene gjorde at
Jeg følte alltid at jeg ikke fiksa morgenkvisten, at jeg hang etter allerede fra dagen startet. Og så hørte jeg på en del amerikanske helsepodcaster som da har mye fokus på, eller helse- og karrierepodcaster, som har mye fokus på hvordan man starter dagen og sånn. Og veldig mange svarte der at man sto opp klokken fem og trente og mediterte og drev med journaling og alt sånn der. Og det fikk jeg aldri til i mitt eget liv. Og da følte jeg meg rett og slett misslykket. Og etter hvert ble jeg litt irritert om at
Alle kan jo gjøre visse små greper i livet sitt, selv om man ikke er superprivilegert mann med en nanny og tålmodig kone som faktisk kan stå opp klokken fem, eller som sover hele natten, som man ikke gjør når man har små barn, ikke alle i hvert fall. Så da kom ideen til hvordan kunne jeg i min livssituasjon, og jeg fikk jo etter hvert et tredje barn også, tweaken den lille tiden jeg hadde på morgenkvisten til å eie dagen mer, og det ble da til godmorgen-boken, sånn, etter hvert.
Jeg har lyst til at alle, uansett om man har mye tid, liten tid eller ingen tid, kan finne noen små grep som passer inn i akkurat sånn livet er akkurat nå, som gjør at dagen blir litt bedre. Jeg er veldig glad for at du har skrevet den boka. Det er viktig, det er et viktig tema, og oftest kan man tenke at ...
det har ikke noe å si for livet. Hvordan man er om morgenen, de fleste, i hvert fall jeg i store deler av mitt liv, har liksom skyndtet meg opp med en gang alarmen ble skrudd på og bare vært i sånn beredskapsmodus fra starten av. Og det er ikke før de siste årene jeg har skjønt hvor viktig det er for min fysiske og mentale helse at jeg ikke starter med masse...
ekstra kortisol og adrenalin ute i kroppen. Vi trenger å starte på en god måte for å få en god dag. Men, som du sier, det er ikke lett. Du har fått tre små barn. Hvordan får man til å starte dagen på en god måte? For mange tenker jo sikkert at det er helt søkt, det går ikke an.
Ja, jeg tror, det er jo mange i boken, så har jeg over åtte rutiner og refleksjonsoppgaver. Så en av de tingene jeg synes er viktig, er jo å ta en ærlig blikk på nå-situasjonen.
på hva er det jeg kan få til i det livet jeg lever i akkurat nå. Kan jeg for eksempel jogge hver morgen, eller har jeg rom for å visualisere på do, mens barna blir stengt utenfor dodøren? Det er ikke alle man har veldig ulikt utgangspunkt. Og så varierer jo livet, pluss at det varierer gjennom årstidene. Så det å finne ut hva man trenger, hva man har lyst til, hvilke mål man har, og så
lage noen hensiktsmessige morgenrutiner basert på det. Og så er jeg opptatt av at morgenrutiner trenger ikke være, jeg har lyst til å ta ut prestasjonen av det, men at morgenrutiner skal handle om å ha det bra, føle seg bra. Altså man kan godt prestere hvis man vil, men det er ikke om å gjøre det best på morgenrutiner. Hvis det hadde vært en konkurranse, så hadde jeg vært ganske dårlig. Jeg hadde ikke vært på seiersballen. Men de morgenrutiner jeg har
funker for meg og gjør at jeg har en bra hverdag, og bedre enn før. For jeg starter ikke med, som du sier, dette høye kortisolmålet. Eller det gjør jeg, det gjorde jeg til morgen i dag. Men da vet jeg hvilke rutiner som skal gjøre for at jeg ikke går i panic mode med en gang, men takler det litt bedre enn å bare, herregud. Ja, for det er veldig lett å gå inn i panic mode. Og så tar du det med deg,
Du kler på barna dine i panic mode. Det blir kjefting, det blir uro. Du skinner deg fra barnehagen rett på jobb. Blir litt irritert for et eller annet på jobben. Og så blir det baller på seg en av dagen. Og du er på en måte i denne stressresponsen som jeg tenkte vi skulle snakke om litt senere. Og det å komme ut av det.
kan ha så enormt mye å si for oss mennesker. Og det er jo derfor at det er mye fokus på det. Det er mange leger i helsevesenet nå, så er det mer fokus på det. Fordi vi vet hvor viktig det er. Men det jeg tenker, det er mange som hører på nå, så tenker jeg, men herregud, jeg har ikke tid. Jeg har en halvtime om morgenen til å gjøre meg klar.
Trenger man ha god tid for å få telle noen rutiner, gode rutiner på morgenen? Nei. Nei, som da? Jeg kunne bare sagt nei, det trenger man ikke, men jeg kan godt utdype litt. Eller jeg utdyper gjerne. Alle de triksene i boken min, eller rutinen, er jo fra et par sekunder til en halvtime, så jeg tror jeg har noen på 45. For de lykseriøse av oss, eller de helgene. Eller til skikkelig målefugler. Ja.
Nei, man trenger ikke mye tid i det hele tatt. Det jeg er opptatt av er at man bevisst er oppmerksom, eller at man er bevisst på hvordan man møter dagen, og hvor man har oppmerksomheten. Så det første man gjør er å sjekke på mobilen, og sjekke VG-nett for eksempel, eller mobil, eller sosiale medier, så rekker man jo ikke engang å kjenne på egne følelser, egne tanker, hvordan man har det, hva man vil den dagen. Så bare det å utsette...
eksterne inntrykk i ti minutter, det bruker man jo ingen tid på. Man bare endrer vanlig litt. Og bare der tror jeg at man kan slippe
eller sånne små mikrostressorer som han som har Liv with Better Feel More-podcasten, han snakker vel om det. Så den trenger man jo ikke noe tid på, og bare den tror jeg gjør veldig mye. Den gjør i hvert fall veldig mye for meg. Jeg sjekker inn i sengen, hvordan har jeg det i dag? Hva er det jeg trenger? Hva har jeg lyst til å oppnå i dag? Sånn at jeg starter dagen bevisst,
Og at jeg eier mine følelser før jeg blir påvirket. For når man sjekker VG, særlig nå om dagen, og kanskje de siste årene, eller sjekker sosiale medier, så får man jo en følelse av alt det man ser. Så man frivillig blir med på andres tanker, andres liv, og ofte får man jo negative følelser. For det er ikke det mest positive som er på nettaviser, i hvert fall. Så det å vente med det, det tar ingen tid.
Det sparer deg for tid. Det sparer deg for tid, og jeg tror at det gjør at kortisollivået vårt ikke går i taket.
Og så har jeg jo sånn som jeg nevnte, visualisering. Det kan man gjøre hvor som helst, og det tar ikke lang tid. Hvis man skal i et møte man gruer seg til, eller sånn som her, at jeg skal til deg i dag, så kan jeg bare visualisere at vi har det fint, ønsket hvordan det skal bli, og litt sånn. Og det kan jeg jo gjøre mens jeg står i dusjen, eller mens jeg tisser, eller når jeg drikker kaffe. Det tar heller ikke lang tid. Så det viktigste er å være bevisst hvordan man bruker målingen.
og det tar ikke tid og så har jeg jo sånne ting som stå på et ben mens man pusser tenner bare for å være litt bevisst i kroppen det tar heller ikke tid det er en liten tweaking av en eksisterende vane så ja, man trenger ikke ha tid for da kunne ikke jeg skrevet den jeg har tre barn, det sier pang på morgenen jeg har ofte liten tid ja, og det du sier er jo mye av det å bare bli bevisst hvordan har jeg det fra morgenen av?
Og jeg kan jo se hvordan min morgen var før. Og den var jo ganske hektisk. Jeg hadde gjerne lest på nettavisen rett før jeg la meg. Var ofte stresset, hadde dårlig søvn, våkna. Første jeg gjorde var å sjekke, har det skjedd noe på vei? Det er jo det vi gjør. Vi er så vant til å gjøre det. Jeg kunne spise frokost mens jeg leste nettavisen, for eksempel. Du er ikke til stede.
Og så skyndte jeg meg rett på jobb, og der var det masse pasienter jeg måtte ta vare på, og jeg kjente i full beredskapsmodus hele tiden at her må jeg være til hjelp, jeg må gjøre så godt jeg kan. Og det er så små ting som skal til. Det at jeg slutter å lese nettavisen, slutter å gå inn på sosiale medie-apper,
Bare det å ta det viktige valget der gjør at du er bevisst. Det jeg gjør er å sette meg i senga, sette meg opp, og hvis det er tid, så prøver jeg å meditere i fem minutter. Hvis det ikke er tid, som jeg ofte ikke har,
Så bare kjenne etter. Hvordan kjennes kroppen min i dag? Hvordan kjennes pusten ut? Har jeg vondt noen steder? Går det bra? Bare vær litt bevisst. Og så er det ofte en av de guttene mine som roper eller vekker meg. Men jeg gjør det for det om de er der. Så prøver jeg å tenke. Ok, nå kjenner jeg hvordan jeg har det. Og så går jeg ut i dagen med den bevisstheten. Og det kan høres litt klisjé ut, men...
Jeg har anbefalt så mange av mine pasienter dette, og den lille faktoren der har så mye å si. Hvordan var det for deg? Hvordan endte du med å bli bevisst på dette? Det var som jeg nevnte at jeg våknet, i og med at jeg er veldig glad i å jobbe, og det er kjempepositivt, og så er det innmari negativt, fordi jeg har til nesten å dra strikken alt for langt veldig ofte.
Og dermed kunne jeg ofte starte dagen på etterskudd, for jeg følte at to-do-listen burde vært i gang allerede, selv hvis jeg våknet klokken seks omtrent. Så det er noe med at stressnivået var for høyt, og det er ikke det at mitt stressnivå ikke er høyt konstant, for det er det jo innimellom. Sånn som i morgendag våknet jeg stressa, men da...
la jeg det ikke eie meg for da tar jeg noen grep og det gjorde jeg ikke før, men det gjør jeg nå sånn at jeg vet at ok, jeg vil ikke gå inn med det stressnivået i dagen fordi masse forskning viser jo at hvis man er for stresset så er man jo mindre empatisk man konsentrerer seg mye dårligere
Kreativiteten er lavere. Og når jeg lever av mitt hode med å skrive og komme med gode ideer, så hvis jeg går inn i jobbhverdagen min med et høyt stressnivå, så presterer jo jeg dårlig. Så det er ikke gunstig for jobben min i det hele tatt. Sånne små ting som jeg gjør er å sjekke inn. Jeg dusjer alltid kaldt på slutten av dusjen.
Hvor mange minutter gjør det? Ikke så lenge. Jeg vasker håret varmt, og så tar jeg på kaldt. Nå i vinterhalvåret har jeg avsluttet varmt igjen, sånn at det ikke er så kaldt på badet. Men utover nå avslutter jeg kaldt når det begynner å bli varmere ute. Etter hvert.
Og det gjør jo også at du blir bevisst, for du har ikke sjans til å tenke på noe annet enn at du er iskald når strålene er så kald. Nei, og da må du fokusere på pusten også, og så kjenner man kroppen.
når det er kaldt, du kjenner yttersiden av kroppen, og det gjør man på sommeren for eksempel, når man står i bikini og det blåser litt på stranden, så kjenner du omrisset av kroppen. Og det er noe i den følelsen, det er sånn kroppen min kjennes. Og så slår jeg alltid av radioen på morgenen, mannen min slår den på, jeg slår den av, og så er det aldri sosiale medier eller sånne ting tidlig. Hva annet gjør jeg da?
Jo, jeg tenner lys hvis vi har tid til det. Jeg drikker alltid god kaffe. Så det er liksom de små tingene som bare sørger for at jeg har tilstedeværelse her og nå. Og så har jeg jo mange andre triks som jeg tar inn når jeg skjønner at jeg trenger det. Så som i dag hadde jeg tid til å
å gå en tur, for ingen av de største jentene mine ville ha følget i skolen, og mannen min skulle være yngste i barnehagen. Så da gikk jeg en halvtimmes tur på Nesodden der jeg bor og hørte på podcast. For det vet man jo reduserer stress, og jeg våknet opp som en stressklump. Og da kom jeg tilbake etter å ha gått en tur med sol, gått ned til sjøen og kom hjem mer i scen, klart til å jobbe.
Veldig fint. Jeg synes det er så fint å bare være bevisst på det. Og så hører jeg også lytterene mine i bakgrunnen som sier, men jeg har ikke tid til det der. Jeg har ikke tid. Jeg hører meg selv si det hver dag. Ja, og ofte så har jo ikke jeg heller tid til det der, men man sparer jo tid ved å ikke sjekke hvertfall sosiale medier og VG-appene og bare tenke over pusten. Og når du snakker om det her, så
Jeg får et minne opp. Jeg hadde en gang en pasient. En utrolig flott dame. Hun jobbet i helsevesenet. Hun var alene av mor. Hun kom til meg og var en stor stressklump, som du sa det så fint. Hun var så tens og...
Hun kom egentlig for noe helt annet enn meg, men jeg bare merket at hun her hadde det ikke bra. Og så spurte jeg hvordan livet var, og da bare falt hun i grus. Og klarte ikke å slutte å gråte. Og så fikk jeg nøsta litt opp i løpet av noen uker da hun måtte komme tilbake. Hva det var egentlig som skjedde i livet hennes. Og hun hadde jo...
vært veldig stresset etter en skilsmisse for noen år siden, men den hadde hun kommet seg fint fra. Hun hadde alene omsorg for barnet sitt, og hun jobbet i helsevesenet og måtte være på morgenmøte klokka åtte. Klokka åtte, det er tidlig. Og så hadde barnehagen hennes åpnet ikke før halv åtte.
Og det tok rundt 20 minutter å kjøre fra barnehagen til jobben. Så hun måtte liksom være der sharp klokka halv åtte med barnet, så måtte hun skynde seg inn med barnet, si ha det i full fart, rett på jobb, og da klarte hun akkurat å skifte til å være klar til morgenmøtet klokka åtte, opp til to-tre minutter for sent. Og
Ofte sa hun til meg at hun satt på morgenmøte og hadde dårlig smittet for å kjefte på datteren sin så mye. For at de skulle skynde seg. Og bare det der stresset hun hadde i kroppen fra starten av. Det er jo ikke bra.
Jeg innså fort at jeg måtte råde henne til å gjøre noen endringer på hennes morgendrutine, for det satt jo standarden for hele hennes dag. Ikke bare med det, hun hadde så dårlig smittighet for datteren sin hele tiden at hun skyndte seg av hjem. Hun skyndte seg etter barnehagen for å hente henne, for å si unnskyld for at hun var så stresset på morgenen. Det var ingen god dag.
Så hun tok et møte med sjefen for å se om hun kunne begynne et kvarter senere. Det lot seg ikke gjøre. For det var morgenmøte, og det var et litt rigid system der. Så hun endte faktisk med å skifte jobb. Og det var så stor forskjell å se på den dama der, etter at hun tok den beslutningen, og fant ut at denne morgenen her, den ødelegger faktisk store deler av livet mitt, og jeg klarer ikke å være bevisst og til stede her.
Da ser man kraften av hvor viktig det er å få en god start. For hun kom ut av det med at hun måtte. Hun var på vippen til å bli alvorlig syk. Hun måtte ta et skifte. Men det er veldig mange av oss som tenker at dette går fint. Dette har gått fint i tre år. Men jeg tror det er viktig å være bevisst på det.
Du skriver i boka di også at «Morgenrutiner begynner på kvelden», og det synes jeg var så fint skrevet. Fordi det er jo bare litt mange rekker å gjøre på morgenen, så hva mener du egentlig med det?
Jeg kan svare på det. Jeg har bare lyst til å si noe på den pasienten du snakket om. For i forordet i boken min har jeg skrevet av Carina Karl, som er en helt fantastisk psykolog, synes jeg. Hun skriver vel at morgenrutiner og rutiner generelt er bra i livet generelt, men i tøffe perioder spesielt. Fordi de gir noe håndfast ut.
Så hvis man har en tøff periode, så er det å kanskje klamre seg til noen gode morgenrutiner, gjør at resten av dagen kan føles litt mer meningsfull. Det tenker jeg kan være viktig å ha med seg, den gode kaffekoppen, og bare sverge til at jeg alltid drikker god kaffe, selv om jeg går gjennom en tøff periode nå, for eksempel. Så det handler ikke bare om å ha
en god dag eller prestere på jobb noen ganger kan gode morgenrutiner være superviktig for mental helse tror jeg da som i høsten når jeg drev og grublet mye på hva jeg skulle gjøre med livet mitt og i det hele tatt, sånn type 40 og et halvt år
Det var en del andre ting som var utfordrende for meg i høst, som det er i alles liv. Da var det den kalde dusjen. Det høres kanskje ikke helt logisk ut å utsette seg selv for pain til på morgenen, men kalde dusjen gjorde at jeg var helt avhengig av den for å stable meg selv skikkelig bra på beina. Så det med å ha gode rutiner er nyttig generelt, men i tøffe tider spesielt, og sikkert da også for ...
din pasient som da endret deler av livet sitt og fikk mye bedre rutiner. Det kan gi en indikasjon på hvordan vi har det også når man begynner å sjekke inn med seg selv på morgenen. Ja, kanskje jeg faktisk ikke trives i denne jobben. Det kan ha ganske store konsekvenser generelt da når man begynner å sjekke inn om morgenen. Så på kvelden. Veldig godt sagt, Sara. Veldig godt sagt.
Men på kvelden legger man jo grunnlaget for morgenkvisten, både med når man legger seg, som jeg jobber med hele tiden, siden jeg har notorisk lakenskrekk. Jeg er veldig glad i den egen tiden på kvelden, også glad i egen tid på morgenen, og de to tingene står jo i krasj.
Men uansett, når man legger seg har det noe å si for når man står på morgenen. Også når man avslutter med å kikke på mobilen, jobbe, sånne ting for å få en god nattsøvn. Hvis man ser på skjermen for lenge, for eksempel, så er det vel noe forskning som viser at man ikke produserer nok melatonin som gjør oss trøtte, for eksempel. Og så er jeg nøye på å legge til rette for at morgenen skal gå smut,
Vi lager matpakke på kvelden, bortsett fra brødskivene som vi har skåret opp. Vi lager hjemmelaget surdeisbrød, så det har vi bare skåret opp i frysen. Så det tar vi ut om morgenen og smører de i frosne, og så er de ferske og fine når jentene skal spise lunsj på skolen. Og så legger jeg alltid frem klær til toåringen, syvåringen og åtteåringen dropper mine klær, finner frem egene.
Og jeg legger frem klær til meg selv om jeg skal rett på jobb, eller om jeg skal trene eller gå en tur. Så veldig mye har jeg klargjort kvelden før. Oppvaskmaskinen er tatt ut. Og hvis jeg skal stå opp tidligere for å gjøre noe, så vet jeg alltid det. Sånn at i morgendag skulle jeg stå opp tidligere for å få unna litt jobb, og da vet jeg at når ringklokka ringer, så lurer jeg ikke på hva jeg skal. Jeg skal ned og være foran Mac-en en halvtime før resten av familien starter. Så det er noe om å være...
primet hjernen for hva som skal skje og at ting er tilrettelagt for at det ikke blir helt kaos for det blir det jo i hvert fall i vår familie noen målinger i foregårs var det sånn min eldste kranglet litt på noen mobilgreier vi er veldig strikte med mobil men hun ville absolutt ha med den hjemme telefonen vår som er en mobil da på skolen fikk ikke lov, ble sint lisen på to, bæsjet på seg gjør det aldri, og jeg rakk ikke båten jeg skulle for å rekke et møte da
Og da er det jo totalt kaos. Men det skjer, men det er ingen andre uforutsett ting som skjer med at vi plutselig ikke har rene klær, eller det er ikke mat i kjøleskapet, eller man må legge til rette sånn at
Man får en god morgen. Og det er jo kanskje for noen å lage nye vaner. I stedet for å kikke på TV på kvelden, så må man bruke 20 minutter på å preppe matbakke for eksempel. Vi bruker mye tid på kjøkkenet fordi vi har lyst til å gi barna våre næringsrikt mat for eksempel. Så vi ser jo ikke på serier. Men vi kan stå og prate eller høre på en podcast eller sånne ting på kvelden i stedet. Så.
Så det er litt hva man synes er viktig i livet, og hva man har lyst til å gi seg selv og eventuelle barn. At det gjenspeiler hva man bruker tiden på. Men det er jo så kjedelig å stå der kvelden før, ikke sant? Det blir kjedelig. Men det er ikke noen gang det blir en vane så gid man. Eller, da klarer man, rett og slett. For det er så lett å si, ja, men jeg tar det i morgen. Ja.
Men jeg synes det er veldig gøy å se at min eldste har lagt til en vane ved å legge de klærne han skal ha klar på badet, så de er varme når han skal ha dem på seg. Han er blitt så opptatt av dette, for han er opptatt av at han selv skal bestemme hva han skal ha på seg. Det er en sånn fin morgenrutine for ham, for ofte våkner han før oss andre og tar på seg de klærne, ikke sant? Og går ned og, ja,
Jeg vet ikke hva han gjør i kvarteret før vi kommer, men han får ikke lov å se på TV, så han går litt rundt der og leker for seg selv. Men det er en fin start for han. Han vet hva han skal på seg, han har bestemt det selv, og det er god rutine å gi barna, tenker jeg.
Men ja, du har jo skrevet i boka di. Du har skrevet tips til de som vil bli tøffere, de som vil komme ut av komfortzonen, til de som ikke har tid, til de som vil leve sunnere. Du har skrevet tips for de som ønsker endring, eller blir sterkere, eller spreker. Altså det er mange tips i denne boka. Og vi rekker jo ikke å gå gjennom alle, men...
Jeg tenkte vi skulle gå gjennom noen av de beste rutinene. For vi har jo forskjellige mål, og det synes jeg er så fint i boka di. For en så er ikke målet å bli mindre stresset. For hun eller han er rolig allerede fra før av. Men kanskje målet er å bli tøffere, eller få en sunnere start på dagen. Så jeg tenkte...
Jeg likte veldig godt det du skrev om det å gå ut av komfortzonen. Hva er dine beste tips for å komme seg ut av komfortzonen? Jeg kan si litt om det med å gå utenfor komfortzonen først, kanskje. For noen år siden var det veldig, veldig moderne. Din komfortzone, og så er det en sånn pil her er where the magic happens, og den var utenfor. Det er ikke alle som opplever magi ved å gå utenfor komfortzonen. Noen trygges jo av det.
Men hvis man gjør for eksempel vanskelige arbeidsoppgaver, litt vanskelige arbeidsoppgaver og greier å fordype seg, så kommer man jo i flow for eksempel. Og jeg tror at ved å utfordre seg selv på noen punkter i livet, så kan det gi vekst på andre steder av livet også. Fordi man opplever mestring på noe, så får man kanskje bedre selvtillit eller selvfølelse, og så
går det over på andre områder av livet. Barn elsker utfordringer og lærer seg nye ting, fordi mestring gir glede, og det er mye mening i å mestre nye ting. Som voksen glemmer man noen ganger det litt. Man kan bli utfordret på jobben, men utsette seg selv for små utfordringer frivillig,
Det er jo litt lek i det, tenker jeg. Så det kan være mye gøy også, men et av tipsene er jo denne kalddusjen som jeg predikerer cirka konstant. Og grunnen til at jeg synes den er fin er jo fordi den takker noe ekstra tid. For hvis man allerede dusjer på morgenkvisten, så er den eneste endringen du må gjøre er å skru på dusjen sånn at det blir kaldt vann litt. Det er jo ikke det endrende eksisterende vanet i stedet for å legge til noe.
Og dusjekalt, det er sikkert noen som nyter denne kaldusjen og sånn. Jeg liker jo det å kjenne kroppen min, som jeg nevnte, men jeg digger det ikke. Men jeg utsetter meg selv for noe ubehagelig tidlig på morgenen, som i hvert fall, jeg innbiller meg, og da er det jo sånn i hodet mitt at jeg blir mer mentalt rustet til å møte det som måtte komme senere på dagen. Og bare det å dusjekalt er jo utfordrende for de aller fleste. Så der er det...
Jeg tenker at det kan bygge mental robusthet for mange. Jeg nevner en arbeidsoppgave der også. Hvorfor vil man bli tøffere? Er det noen personer du ser opp til som har noen tøffe egenskaper som du selv har lyst til? Så kan man kanskje finne ut hva som skal til for å bli det. For eksempel noen som tør å ta mye plass, eller prate offentlig, eller si hva man mener, eller den personen tør å si mye nei, eller jeg vet ikke hva.
Så kanskje øve seg litt på det, eller i hvert fall forklare hvilken vei man ønsker å utfordre seg selv på. Og så har jeg det å re opp sengen. Tid, to minutter, står det i boken. Det spørs jo litt hvor stor seng man har, men jeg tror ikke det tar større tid for oss. Jeg er ikke oppsengd hver dag. Men på god morgen-podcasten min hadde jeg hunne Andrines Hegeberg, som er en av verdens beste fotballspillere. Hun reer opp senga si selv på hotellet,
Fordi hun sier sånn, jeg må gjøre de kjedelige oppgavene for å bli best. For det må man jo. For å bli så god som hun er, så har hun dribblet en del alene. Og det kan være kjedelig for eksempel. Men det må man gjøre for å bli god i noe. Så da kan man liksom godt vende seg til det med for eksempel det oppsengene. Og så har jeg også et triks om å gjøre den samme treningsøkten hver dag i 30 dager.
For det er også utrolig kjedelig. Og det å komme gjennom å gjøre noe kjedelig frivillig, så på begynnelsen opplever jeg i hvert fall når jeg gjør det, så er det gøy, og så er det utrolig kjedelige utfordringer. Men på slutten så er det sånn kjempegøy, for da har du faktisk mestret noe du synes har vært kjedelig i kanskje 15 dager, og man kommer styrket ut av det.
Så jeg tror litt på det å utfordre seg selv litt og gjennomføre selv om man ikke har lyst til at det bygger karakter. Ja. Man blir mer fornøyd med seg selv. Ja, og du bygger en robusthet som ingen kan ta fra deg. Fordi du har gjort det selv frivillig. Og da kan livet bli kastet på deg, som det gjør på alle. Og du kanskje står med litt bredere skuldre og litt mer beina plantet av jorda. Fordi du
ha greid å fikse noe selv. Veldig bra. Du har også en tips til de som ønsker å bli mindre stresset, og det tror jeg mange kjenner seg igjen i. Hva er dine beste tips for de som føler seg litt ekstra stresset? Jeg føler at jeg skrev det kapittlet til meg selv. Ja!
Jeg tror liksom at alle, at det er lett å se verden gjennom sine egne øyne. Så jeg tenker jo at alle er litt sånn stressklumpers som meg. Men heldigvis så har jeg veninner som er veldig motsatt av meg. Jeg har et par som har våknet opp i scenen og
Jeg er ikke stresset av det helt tatt. Hvor deilig! Ja, hver gang jeg snakker med de så bare: "Seriøst? Går det an?" Så det er sikkert ikke alle som trenger disse triksene her. Men jeg tenker at da er jo det med å avstå fra eksterne inntrykk i begynnelsen det viktigste man gjør. Sånn at man ikke blir kastet eller får andre eller unødig stress kastet på seg.
Og så er jeg fan av pust, og det har jo du hatt episoder om. Og det er jo ikke uten grunn, for jeg liker 4-8 pust, inn på 4, ut på 8, for å roe vagusnerven. Du kan sikkert si mye mer medisinsk om dette. Den er jeg fan av. Og så har jeg jo yin-yoga-stillinger, hvor man ligger i en stilling i over 30 sekunder til flere minutter, som også kan roe nervesystemet.
Men så har jeg også trikk som høyintensitetstrening for å få ut stresset. For det er vel noe sånn at hvis dyr blir angrepet, men slipper unna, så rister de. Altså rister ut stresset av kroppen. Så jeg tror også på det at når man er veldig stresset, så kan det like være kanskje like, det spørs jo på hvem man er og sånn, man må finne ut hva som fungerer.
Men for noen kan det funke med høyintensitet trening bedre enn å ligge inn i yoga. Det må man jo finne ut av selv. Ja, og det er så viktig poeng det du sier. For vi er så forskjellige der. Så for noen er hittrening det beste
beste for å få ut stress jeg hadde jo en her i podcasten som snakket om utbrenthet og for henne så passer det bra, men for andre for meg så passer ikke det bra jeg blir mer stresset, jeg merker det jeg må heller meditere eller ta pustøvelser men det du sier her det er jo støttet opp av studier og forskning
Jeg tenkte jeg skulle bare nevne kort hvordan nervesystemet vår fungerer under stress, for det er kanskje litt nyttig. Hvertfall for mitt eget hodet synes jeg det er nyttig å skjønne hvordan det er. For hvis du er veldig stresset fra før, du har for mye kortisol og adrenalin i løpet av dagen, våkner av alarmen, du får hjerte i halsen, du går rett inn på VG-appen og ser og leser noe forferdelig du ikke kan gjøre noe med,
Du forteller kroppen din at her er det noe farlig. Og denne stressresponsen er helt nødvendig og essensielt for vår overlevelse når vi levde ute på savannen. Da kom det en tiger som måtte den på, sånn at du klarte å kjempe eller flykte.
Men nå fungerer det jo ikke sånn. Det er jo ikke livstruende svaret for deg å våkne opp av en alarm og sjekke VG-appen. Men de signalene som blir kjent kommer rett inn til hjernen din, og det kommer inn i et område av hjernen som heter amygdala.
Amygdala prosesserer den informasjonen de får, og så sender de ned beskjed til hypotalamus. Jeg liker å se dette som et flytårn med flygelederen. Flygelederen får beskjed, og da må vi sende beskjed til flyene igjen om at her er det noe som skjer.
Så hypotalamus da får beskjed av amygdala om at ok, her er det noe farlig eller noe stress. Så sender de igjen beskjed ned til kroppen. Ok, nå må vi være klar. Så det som skjer da er at hypotalamus sender beskjed ned til binyrene dine som ligger over nyrene på begge siden. Og så begynner de å produsere mer kortisol og adrenalin. Allerede fra morgenen så har du høyt kortisol og adrenalin for å være klar for dagen. Men da blir det litt ekstra. Litt mer enn du trenger.
Når du får for høyt kortisoladrenalin, så utvider pupillene seg, du får mer oksygen til hjernen for du skal tenke klart, du får mer blod ut til muskulaturen din for du skal være klar for å kjempe, du får mer glukose, altså sukker og fett ut i blodet for at du skal kunne kjempe. Det er mange fysiologiske endringer som skjer i kroppen din av det. Og
Det tenker man ikke over når man våkner med hjerte i halsen. Man tenker jo ikke egentlig at det er noe fysiologisk, at det er noe i blodet ditt som du får mer av. Men du får faktisk mer stresshormoner, har studier vist, hvis du går med sånne kroniske stresstryggere.
Og når du starter dagen på det viset, så kan man ofte være mer irrasjonell, man prøver å komme seg ut av situasjonen, så tar man kanskje valg som ikke er bra for deg. Og det er da det er viktig å tenke, ok, nå kjenner jeg at det er høy puls, jeg er stresset, jeg føler meg veldig fokusert på en ting, men jeg føler meg helt forvirret for alt annet som skjer.
er det sånne små ting som du sier, pustøvelser, yoga,
har vist seg at kan senke stressrommene, kan gjøre at binyrene dine begynner å slappe av igjen. Og du får ut kortisol og adrenalin, dette overflødige fra blodet ditt, så ikke det sirkulerer gjennom dagen. Sånn at du får ned pulsen, og at kroppen din igjen kommer i ro-modus, for du vil ned i hvil- og fordøy-modus, ikke fight-or-flight-modus hele dagen.
Men det som viser er at stress er jo omtalt som en en til stor pandemi i verden av WHO, fordi vi er så mange som er stresset hele tiden. Binyrene våre jobber på spreng hele tiden. Og det er så greit å bare vite, jeg synes i hvert fall, når jeg skjønte denne prosessen her, så skjønner jeg at når jeg driver med disse pustøvelsene, så ser jeg for meg at binyrene mine slapper av. Jeg ser for meg at det går ut av blodet mitt, og at jeg ikke har så mye stress.
sirkulerende i blodårene mine. Og jeg vet ikke om det kan være til nytte for noen, men jeg tenkte det er greit å kunne det her. Og de rådene du gir, Sara, er kjempebra for de som kjenner seg igjen i dette.
Ja, det er kjempeviktig. Og så tenker jeg også at man vet jo med seg selv at man har det jo hverken veldig bra når man er for stresset over lengre tid, eller er den beste versjonen av seg selv, eller er særlig effektiv på jobb hvis det er viktig for en selv for eksempel. Så det å ta ikke kontroll over stresset, det liker jeg ikke helt den formuleringen, men det å prøve å roe reka litt. Ja. Det var kanskje mer folkelig. Ja.
Det er så viktig på veldig mange deler av livet. Det nevntes da om at vi blir mer empatiske. Når vi er i fight or flight, så er man mer i sort, hvitt og fiende modus. Og man greier ikke å tenke de lange tankene som skal til for å få nye ideer, for eksempel, eller være kreativ. Det funker heller ikke, fordi kroppen er jo obsess på å skulle overleve. Ikke på det å være i den hvile og fordøyde modusen. Det er der gullet er.
Det er der du greier å jobbe bra. Det er der du møter barna dine med empati. Og det er der man får de beste ideene. Og det er der det er mest glede. Og det er der du...
Har det bra generelt. Du får mer blod til magen og fordøyelsen din. Så den fungerer bedre. Alt henger sammen med alt. Men jeg vil også si at det er ikke noe lett. Fordi når man våkner opp som en stressklump, så virker det å bruke ti minutters tid på å meditere helt uansett.
idiot, fordi da har man jo, da tenker man jo jeg må få unna den to-do-listen med en gang. For da blir det rolig. Ja. Å, jeg kjenner meg så gjerne. Ja, ja, ja. Og da føler man som det er alt er like viktig, og det å bruke ti minutter på dette er jo, hvordan kan jeg ha tid til det? Så, så...
Og jeg vil bare anerkjenne at det kan ta tid, at det kan ta tid å bygge denne vanen, eller at man ikke alltid får det til, fordi det er skikkelig vanskelig når hjernen er så fokusert og er for stresset og
dytte den over på en mer hensiktsmessig vei. Det er det. Jeg synes det kan være vanskelig selv, selv om jeg kan masse om det. Ja, men det er det jeg tenker at med kunnskap så er det så mye lettere, for jeg må alltid vite hvorfor. Før jeg skjønte hvorfor at jeg skal gidde å meditere. For det var liksom...
Jeg hadde fått hørt det fra mange, jeg hadde lest bøker om det, men jeg hadde ikke egentlig skjønt helt hvorfor. Men så nøste jeg i dette og skjønte at det påvirket min fysiologi og biologi. Og da synes jeg det er gøy. Da synes jeg det er skikkelig gøy, for når jeg ligger eller sitter og mediterer, så kjenner jeg på kroppen, jeg føler, og det har jo en placebo-virkning også, ikke sant? At...
Disse stresshormoner går ut av kroppen min. Og det er så deilig å kjenne på. Og når jeg vet at forskningen er der i bakgrunnen og støtter opp om det, da føler jeg hvertfall at det er riktig for meg. Men du har jo mange andre gode tips. Vi rekker ikke å gå inn på alle. Men for de som bare ønsker å ha en god hverdag generelt, hva er dine aller beste tips der? Jeg tenker at da må man finne ut hva som gir en selv glede.
og hva som er meningsfyldt for en selv, og så starte med det kanskje litt tidlig på morgenen, og tillate seg den tiden. Om det er å drikke god kaffe, sånn som jeg gjør, og se utover Oslo. Vi har veldig god utsikt fra rekkehuset vårt. Det synes jeg er helt nydelig, å ta seg tid til det. Så jeg tenker at det å finne ut hva som gir en glede og mening, og så fylle på den koppen tidlig på morgenen,
Det er et godt triks der. Og der er det jo over åtte rutiner. Der er jo mulighetene uendelige. Men jeg synes selv at det er deilig med denne god kaffen. De dagene jeg får til å gå eller trene, enten før eller etter levering, synes jeg er magisk. Fordi det har veldig mye for min mentale state, men også for kroppen. Mannen min kaller meg for endorfinore. Jeg blir veldig glad av å trene.
Og så det å være ute i frisk luft er veldig glad for meg. Så liker jeg også sånne beauty-rutiner. Det gir meg også veldig glede med å smøre meg med kremer og sånne ting. Men det er også mindfulness for meg, for jeg hører ikke på podcast. Jeg gjør jo ingenting når jeg sminker meg. Jeg liksom nyter dette ritualet der, og gjør meg klar for dagen med sminke. Og det skriver også om i boken, og det virker kanskje litt overfladisk, men jeg synes at det er alt annet enn det
flere mening for meg i mitt liv. Ja, og så blir det jo, som du sier, det blir mindfulness. Du er til stede der, her og nå. Men du sa jo også det at det er jo dager der alt går seg forskjellig, som jeg er så opptatt av dette. Hva gjør man på de dagene?
Det er tre triks. Det første er jo aksept at der gikk det dårlig. I stedet for at dette går dårlig, jeg er en dårlig person. Som kan være en sluttning som jeg trekker veldig fort. Ja, situasjon dårlig, jeg liker person dårlig. Men det er det jo ikke. Det er situasjonen som gikk dårlig. Og så i min forrige bok, litt lykkeligere, så skrev jeg jo en del om vaner. Det første kapittelet er ganske langt om vaner. Og der skriver jeg om...
Når man lager en vane, så tar det tid for å etablere den. Man må planlegge for feil. Hvis A går gærent, hva gjør B? Hva er C? Jeg tror Serena Williams har vel det. Hun planlegger for fire mulige utkom. Hvis man har tenkt til å trene, som jeg hadde i går, og toåringen våknet samtidig og nekter...
La meg trenne. Så tok jeg vel noen solhilsener og noen twists på ryggen. Det var det jeg fikk til, men det er bedre enn ingenting. Og så gjøre noe. Det er triks. Ja, nå blir det fire triks faktisk. Og så er det også det. Så det er ABC. Og så er det det å når du planlegger for feil, så er det på en måte du...
planlegger ikke at du skal gjøre feil, men du vet hva du gjør når det skjer feil, så du er mentalt forberedt på det og har en annen plan. Og du godtar at man gjør feil, men kommer det fort opp på hesten igjen. Så når du har hatt en dårlig morgen på mandag, så trenger du ikke vente til neste mandag å begynne. Du begynner i morgen igjen. Fordi feil skjer jo. Eller, som jeg liker, starte dagen på nytt.
Så hvis jeg har hatt en stressende morgen med jentene, som i går når jeg ikke rakk dette møtet, så jeg rakk jo ikke bussen, jeg spurte ut og så ikke bussen engang, så så sent var jeg ute til den bussen jeg trodde skulle ta. Men da gikk jeg ganske langt før jeg kunne ta neste buss til neste båt. Så jeg startet igjen på nytt, og så bare ok, dette var en stressende morgen, her feilet jeg helt, men nå har jeg mulighet til
til å gjøre det fint før jeg rekker neste båt. Eller komme på jobb hvis du har hatt en skikkelig kjip dag. Eller kjip morgen med partneren din, eller med deg selv, eller med barna. Så bare, ok, fem dype pust. Jeg nyter denne kaffekoppen eller tekoppen. Jeg skriver kanskje noen setninger hvis man liker det. Og nå begynner jeg på nytt igjen. Så bare ta igjen kontrollen på en måte. Og gjøre det du vet er godt for deg.
litt da og være tilgivende mot seg selv det her gikk ikke så bra men det er ikke meg som person det er noe dårlig med det, jeg synes det var veldig fint
Ja, da tenker jeg at vi har fått utrolig mange gode tips fra deg, Sara. Jeg er så glad for at du hadde tid til å være med og fortelle om dette. Jeg har gledet meg veldig. Så fint å være med. Ja, så bra. Og boka di, den er jo å finne akkurat nå. Den har jo vært på bestsellerlista i noen uker nå, og det er så artig. Du får til så mye, Sara. Takk.
Det å få tips fra deg, Sara, som har prøvd å feile i mange år med en veldig hektisk timeplan som du har hatt i i hvert fall ti år, så jeg tenkte at du var den beste til å prate om akkurat dette temaet. Så jeg er så glad for at vi kunne dele litt kunnskap her i lag. Hvor kan litterne mine finne deg?
Altså, jeg finner jo god morgen overalt der bøk selges. Heldigvis. Og så foreboka litt lykkeligere er jo Pocket og på Storytel som lydbok. Hvis man har lyst til å høre når man går, for eksempel. Har du lest den inn selv?
Jeg er litt lykkelig til å lese den selv, ja. Så håper jeg god morgen etter hvert blir lydbok også. Og den vil jeg også lese selv. Det er jo mitt språk, så da tenker jeg at min stemme er fint. Og så er jeg på Instagram, Sara Lossus, der er jeg mest aktiv. Vi har en nettside også, som jeg driver og jobber med for å lage en ny, og det er også saralossus.no. Men Instagram, Sara Lossus.
Så bra! Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid, Sara. Tusen takk for muligheten og for en veldig fin podcast. Ja, og i like måte, og din podcast God Morgen er jo også ute nå. Så den finner du bare ved å søke på God Morgen der du finner din podcast.
Ja, og hvis dere har noen spørsmål, så vet dere hvor dere når Sara nå. Og hvis dere har noen spørsmål til meg, så er jeg også mest aktiv på Instagram for tiden. Det er veldig mye mailer jeg får, og meldinger, og DM'er. Og det er noen jeg ser som glipp. Så hvis du ikke får svar, jeg prøver å svare alle. Så bare skriv til meg på nytt.
og hvis du setter pris på denne podcasten så trykk abonner og med det så sier jeg takk for i dag, ha en kjempefin dag og en god start på morgenen. Ha det godt!