310. Brystimplantater: Fakta, bivirkninger og autoimmune reaksjoner med kirurg Halfdan Simensen
Podkasten Biohacking Girls intervjuer brystkirurg Halvdan Simensen om brystimplantater. De diskuterer risikoer, fordeler, "breast implant illness", og aldersgrenser for operasjoner. Simensen understreker viktigheten av informert samtykke og et helhetlig perspektiv på kvinnehelse.
00:00
I denne episoden diskuterer vi brystimplantater, risikoene, forskningen, og viktigheten av informerte valg for helse og selvbilde.
05:15
Diskusjonen om skjønnhetsoperasjoner, rekonstruktiv kirurgi og påvirkningene av silikonproteser belyser både helseproblemer og sosiale press.
11:16
Det diskuteres risikoer og bevis knyttet til silikonproteser og deres mulige helsekonsekvenser, særlig ved autoimmune sykdommer.
18:11
Proteser kan utløse kroppens reaksjoner som danner en hinne rundt dem, og komplikasjoner kan oppstå over tid.
31:27
Pasienten ble fornøyd etter rekonstruksjonsoperasjon, men det reises også etisk debatt rundt kosmetiske inngrep og miljøkonsekvenser.
Transkript
Nemnt i episoden
Brystimplantater
Hovedtemaet i episoden; diskusjon rundt risikoer, fordeler, og "breast implant illness".
Breast Implant Illness
Tilstand rapportert av noen kvinner med implantater, med symptomer som tretthet og leddsmerter. Forskning på sammenhengen er usikker.
Halvdan Simensen
Norges mest erfarne brystkirurg, intervjuobjekt. Han har over 20 års erfaring og jobber ved Arna-klinikken.
Arna-klinikken
Klinikken hvor Halvdan Simensen jobber
Universitetet i Oslo
Halvdan Simensens utdanningsinstitusjon
Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet
Tidligere arbeidsplass for Halvdan Simensen
Silikonproteser
Type brystimplantat, diskutert i sammenheng med risikoer og "breast implant illness".
Saltvannsproteser
Alternativ type brystimplantat
Asia-syndrom
Begrep relatert til "breast implant illness", men uten klar sammenheng med Asia.
FDA (Food and Drug Administration)
Amerikansk etat som har forsket på brystimplantater og "breast implant illness".
Lymfekreft
Sjeldent tilfelle av kreft i bryst relatert til visse typer implantater.
Storcellet aneplastisk lymfom
Type lymfekreft nevnt i sammenheng med brystimplantater.
Non-Hodgkin-lymfom
Type lymfekreft nevnt i sammenheng med brystimplantater.
Mikroplast
Nevnt i sammenheng med potensiell lekkasje fra implantater og bekymringer for helsen.
The Solution
Sponsor av episoden, tilbyr kollagentilskudd for huden.
Kollagen
Ingrediens i The Solution, et kollagentilskudd for huden.
IF
Sponsor av en annen del av episoden
DIEP-metoden
Kirurgisk metode for brystrekonstruksjon etter brystkreft.
USA
Nevnt i sammenheng med statistikk og søksmål om brystimplantater.
Norge
Nevnt i sammenheng med statistikk og forskrifter om brystimplantater.
ME
Nevnt i sammenheng med ukjente sykdommer
Tretthetssyndrom
Nevnt i sammenheng med ukjente sykdommer
Deltakarar
Host
Biohacking Girls
Guest
Halvdan Simensen
Sponsorar
The Solution
IF
Poeng
Det finnes skadevirkninger ved brustimplantater.
Kirurgen bekrefter at det finnes skadevirkninger, men at tallene er variable og at det er vanskelig å fastslå en sikker sammenheng i alle tilfeller.
Kvinner lever i et skjønnhets-tyranni.
Kirurgen uttrykker bekymring for presset på kvinner for å oppnå et bestemt utseende.
Modenhet er viktig når man vurderer kosmetiske inngrep.
Kirurgen understreker viktigheten av at pasienten er moden nok til å ta et informert valg.
Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når man vurderer brustimplantater.
Kirurgen oppfordrer til en grundig vurdering av både fysiske og psykosociale aspekter.
Det er en liten, men reell prosent av kvinner med brustimplantater som opplever "breast implant illness".
Kirurgen bekrefter eksistensen av "breast implant illness", men understreker at det er en liten prosentandel.
Påstandar
Det finnes en sammenheng mellom brustimplantater og "breast implant illness".
Det er uenighet om styrken på denne sammenhengen, med studier som viser både en sammenheng og ingen sammenheng.
Det er en økt risiko for å utvikle storcellet aneplastisk lymfom hos kvinner med visse typer brustimplantater.
En amerikansk lege oppdaget en sammenheng, men tallene er fortsatt lave, og mekanismen er ikke fullstendig forstått.
Mikroskopiske mengder silikon kan lekke fra brustimplantater.
Kirurgen bekrefter lekkasje, men det er uklart hvor mye dette bidrar til helseskader.
Brustimplantater kan maskere brystkreft.
Kirurgen avkrefter dette, men understreker at det kan være vanskelig å skille mellom en kul i brystet og en protese.
Lignende
Lastar
Og tenk på alt vi går glipp av.
For noe skjer når vi kommer ut av boblene våre. Vi ser andre. Det blir selvsett. Og vi kommer litt tettere på hverandre. TV 2 kom nærmere.
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
I dag tar vi for oss et tema som vekker mye engasjement og sterke meninger både i helseverden og i biohacking-miljøet, nemlig brustimplantater. Hva er egentlig risikoen? Hva sier forskningen? Og hva bør du vite før du velger å legge inn eller fjerne implantater?
Siden de første silikonprotesene kom på 60-tallet har teknologien utviklet seg veldig. I dag finnes både silikon- og saltvannsproteser og nyere, lettere materiale. Likevel hadde vatten aldri vært sterkere enn nå, for det er mange kvinner som rapporterer om alvorlige symptomer, lekkasjer, autoimmune reaksjoner og det som omtales som «breast implant illness».
Samtidig finnes det tusenvis av kvinner som beskriver brystoperasjoner som livsendrende for både selvbildet, identiteten og for livskvaliteten.
Samtidig ser vi en økende trend blant unge jenter, der presset på utseende og selvbildet starter tidligere enn noen gang. Flere i tenårene vurderer kirurgiske inngrep, ofte uten fullt bilde av hva som kan bli konsekvensene. Hva bør foreldre og mødre spesielt være bevisste på? Hvordan kan vi hjelpe unge til å ta valg basert på kunnskap, modenhet og et sunt forhold til egen kropp?
For å rydde opp junglen av informasjon, forskning og meninger, har vi invitert en av Norges mest erfarne brystkirurger, Halvdan Simensen. Halvdan er utdannet lege ved Universitetet i Oslo, og er spesialist i både plastikkirurgi og generell kirurgi. Han har tidligere jobbet som overlege ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og han har over 20 års erfaring med både kosmetisk kirurgi
og rekonstruksjon etter brystkreft. I dag jobber han ved Arna-klinikken på Høvik og er særlig opptatt av pasientsikkerhet, etikk og informert samtykke. Han er kjent for å ha et ærlig, kunnskapsbasert og helhetlig blikk på kvinnehelse.
Så enten du vurderer implantater, du har dem fra før, eller kjenner noen som vurderer å ta dem ut, så er denne episoden for deg, for vi lover et nyansert, ærlig og opplysende blikk, uten skremsel, men heller ikke uten kritiske spørsmål. Så leder jeg tilbake, nå kjører vi i gang, velkommen til ukens podd. Biohacking Girls
Kjære Halvdan, og velkommen til podcasten vår. Dette gleder vi oss veldig til. Vi vil gjerne begynne med at du forteller litt om deg selv og bakgrunnen din og hvordan du endte opp her.
Jeg har litt lang fartstid. Du nevnte 20, jeg har vel så det. Fem år tredje, noe sånt nå. Men forskjellige typer kirurgi. Men ofte private er to forskjellige ting. Så for snart 30 år siden begynte jeg privat. Og har jo da holdt på med kosmetisk kirurgi tilsvarende lenge. Og bryst er en stor del av det. Til enhver tid. Det er jo...
En viktig del av den psykologiske kvinnehelsen er jo bryst. Jeg ser hva det betyr i kjønnsinkongruens sammenheng, hvor det blir veldig feil å ha bryst. Motsatt, når man fjerner bryst hos en kvinne, så bruker man mye ressurser på bryst.
rekonstruere det. Man kunne jo si pytt-pytt, hva skal man med det? Man er over ammestadiet og så videre, men så enkelt er det ikke. Jeg har sett en pasient som fortalte at hun ble så sint på en lege som mente at hun ville ha en rekonstruksjon, så spurte han om ikke mannen hennes var glad i henne eller ikke vel, uansett. Så det er jo klart å misforstå, eller å forstå hvor ting ringer begravet.
Så jeg ble sitert på Forsiden av Finansavisen for en del år siden i forhold til at kvinner lever i et skjønnhets tyranni. Og det er jo en realitet. Men hvordan har tiden endret seg nå, synes du, i forhold til skjønnsdesregulering og andre problemstillinger som du kanskje ikke så så mye av for 30 år siden?
Nei, klart man har jo fått økt fokus på negative sider. Det er jo litt av en lærekurve på det, og så er det...
De grønne verdiene, vi snakket ikke så mye om grønne ting for en del år tilbake, og så blir man litt biohacket i forskjellige sammenhenger. Og da er det klart at spørsmålene omkring kan det være skadevirkninger ved å ha en silikonproteser, den melder seg jo. Og det er ikke noe tvil om at det finnes skadevirkninger. Tallene man opererer med i verden er veldig variable. Et sted påstås at det finnes 10 millioner kvinner med proteser, et annet sted sier det er 20 millioner.
Jeg tror tallet er minst 20. Det er en stor industri. Hvis man bare ser på det som er statistikk i USA i løpet av ett år med summen av kosmetisk og rekonstruktive operasjoner med proteser, så snakker man om 350 000 omtrent. Så det er noe som de tallene er usikre, men tallene er utfylsomt store.
Og da vil det alltid komme en viss prosent, eller promille, alt etterom, som kommer dårlig utdannet. I forhold til rekonstruktiv kirurgi er det klart det er tankekors at man har operert for en ondvarighet og får et annet problem i stedet. Det var jo ikke tanken.
Og så er det andre som er rent kosmetiske, hvor jeg har sett noen få pasienter som da kommer med det som nevner breast implant illness, eller også Asia-syndrom, som er noe av det samme, som da lurer på om silikonprotesene kan være en forklaring på symptomer som trettet, ledd smerter, muskelsmerter, litt sånn diffuse plager, konsentrasjonsvansker, og det er
Det har man forsket mye på, og i noen materialer finnes det funn som mener at det er noe i det. I andre materialer mener jeg at man finner ikke sikkert sammenheng, men der er det likevel en liten gruppe igjen der som
Man synser, man tror og man føler. Den berømte placeboen, hva er det for noe? Vi har jo alle en fornemmelse og følelse av ting som enten er reelt eller ikke, så er det jo en plagge. Det som er synd er at noen av de få pasientene har fjernet protesen på et sånt grunnlag, så har jeg ikke noen tilbakemelding i hvilken grad det hjelper.
Det var det jeg lurte på. Hva ser man i forhold til breast implant illness når disse protesene blir fjernet? Går da symptomene over, eller er de vedvarende? Nei, der er det holdpunkt til at de går over. Vi skal komme litt mer tilbake til dette, men hvis vi bare ser litt på motivasjonen, hvis vi starter litt her på kvinner. Hva er det de kommer med når de ønsker seg implantat i dag? Hva er ønskene?
Nei, det har vært litt trender i forhold til type implantater man har valgt, og også størrelser. Og disse megaprotestene har vært litt trender der også, og veldig amerikanske selvfølgelig, «big boobs».
Det er ikke så salgbart i Norge. Jeg vil si at det europeiske markedet er mye mer nøkterne i den sammenhengen. Men det betyr ikke at man ikke har sett dem og fått et forespørsel om det. Men som jeg sier, det er jo unntak, og det er litt uninteressant i min mening, det er litt useriøs kirurgi.
Men man lar seg av og til styre av pasienter også, så kan man si at jeg vil ha det, hvis ikke du vil, så går jeg til en annen over gaten. Så hva skal man være med på? Da kan man si at jeg vil ikke gjøre det uansett, for jeg tror det kan bli mer problemer av det enn det motsatte. Ok.
Og kanskje litt upraktisk også, for meg er jo en sport i nasjon, men i forhold til alder også, ser du en forskjell og en økning etter at de yngre kommer til? Det reguleres litt av seg selv, det gjør at de fleste klinikere har lagt seg på en aldersgrønse. Vi diskuterer i det hele tatt med pasienter som er under 18 år, og det er jo selv om noen kan si at de er dønnflate og er 16 år,
Og det er en psykologisk plage, jeg driver sikkert med det, så kan man si ja, jeg skjønner det, men likevel så er man ikke villig til å gå inn på den diskusjonen. Og det...
Kan det være like lurt, selv om man selvfølgelig kan si at jo, jeg skjønner at det er et problem, at det er et ønske, men det er noe med modenheten på personen man opererer. Fordi jeg vil jo tenke, det med modenheten hos den personen som kommer, det må jo være en stor del av det du driver med, er jo det å snakke rundt dette her, og forklare, og
Å veilede disse som kommer til deg, det vil jeg jo tro. Hva lærer du av det? Problemet er at man må veilede mor også, for en del av de yngre som kommer, de kommer med mor. Mor vil jo gjerne hjelpe datteren, og mor føler med datteren. Så er man underlagt på en måte dobbelt press. Hvem skal man oppdrage? Er det mor eller datter?
Det kan være en utfordring. Men man vil jo alltid holde igjen og si at det er grunner til det, men jeg er ikke så sikker på om en 16-åring på en måte kjøper det jeg forteller. De vet hva de føler og hva de vil ha. Men man overdriver kanskje den mengden av den pasientgruppen, for den er veldig liten. Alle de jeg ser er i praksis godt. De er passert 20, for å si det sånn.
Det er godt å høre i alle fall, men du nevnte ordet biohacking, og det er vi glad for, for i vårt miljø er det mye snakk om toksiske stoffer og lekkasjer og inflammasjon knyttet til implantater. Så vi var så vidt inne på dette for the breast implant illness, men er det mer medisinsk dokumentasjon rundt dette, slik du ser det? Har du endret syn, og er du litt mer åpen for å tenke helhetlig? Jeg tror det er en liten og reell prosent.
Og som jeg nevnte, det finnes store studier med ganske store grupper av pasienter, i størrelse av 50-80 000 pasienter. Vi kjørte et studie i USA i slutten av 90-tallet med 9000 sykepleiere med proteser, og fant ingen holdpunkter. Mens FDA har kjørt et kjempe studie på
nærmere 100 000 pasienter, hvor de mente at de fant en liten sammenheng. Så det man alltid leter etter er jo form for beviser, at det er en funn i form av en blodprøve, eller noe realitet, for det er veldig vanskelig å skille det folk måtte synes, fra at man leter etter noe objektivt. Men samtidig så ligger jo dette begrepet
Asiasyndrom, som ikke har noe med Asia å gjøre, men den siste A-en i det ordet, den betyr adjuvans. Det ligner litt på breast implant illness, men adjuvans er en tilleggs... Betydningen av ordet adjuvans er et tilleggsstoff som bidrar til en...
til en effekt, man kaller det. Man tilsetter for eksempel aluminiumoksid i vaksiner, fordi det gir en sterkere respons hos mottager. Og da kan man si, kan silikon være et adjuvans i noen sammenheng? Og det er man ikke fremmet for. Og det er da autoimmune sykdommer primært, altså sjøgrenssyndrom er jo et av disse som er kjent, som da står i tørrhet av slimhinder.
Også da er disse mer reumatiske sykdommene, om det er noen som kan trigge fibromyalgi, vet man jo egentlig ikke hva er fortsatt. Om man har andre mer klare reumatologiske sykdommer.
men det er nok en liten gruppe der man skal lytte til i forhold til at de har noen plager så skal man da avblåse dem så bruker man to minutter på konsultasjonen og sier tull eller skal man lytte litt og råde litt og si at det er jo man kan ta en fruktese ut man kan legge den inn igjen også hvis man angrer men det koster penger
Så man kan være litt åpen omkring en sånn diskusjon. Og det er jo, det er kalt litt sånn menneskelighet å prøve å møte og ikke avvise ting. Men problemet er hele tiden at i medisinsk verden så er det lett man dette beviser. Blodprøver er alltid funnet på en eller annen måte. Kan man påvise silikon i kroppen,
Vi toljer jo silikon. Tåtesmokere er laget av silikon. Katheter vi legger inn, til og med oppi hjernen, er laget av silikon. Og vi har ikke noen motforstyrringer mot alle babynødse, sykepost og tåtesmoker. Og vi bruker silikon i matvarieemballasje. Vi bruker det i masse sammenhenger, så jeg tror de fleste moderne mennesker er litt silikonforurenset.
Hva det betyr, det kan man si antagelig lite. Det virker man har en veldig stor toleranse for skrikjon i forhold til å bli syk av det. Men det betyr ikke at det ikke er noen som likevel kan få en reaksjon. Men nå kan man måle mikroplast i blodet, så vi biohikker er jo veldig oppsatt av akkurat dette. Men her sitter jeg og holder på noen proteser. Hvis du tar de, kan ikke du fortelle oss hva de inneholder og eventuelt
hvilken far det kan være medikasje og hva ville lekke ut fra disse implantatene som man kunne knytte til tilstander da? Det merkelige er at man har sett på der man har operert pasienter at man har full i protestene. Har de noe økt forekomst av noen av disse tilstandene? Så jeg svarer nei. Da skulle man tro at de har mye mer massivt forurenset. Men det har man ikke greid å begynne å si.
Og så kan man si disse protestene, så her er jo da den moderne typen. Og hvis man går tilbake i tid, hvis jeg får 80-tallet, så var det massevis av søksmål i amerikanske rettsresen, og det er alltid masse millioner dollar og masse eksperter og mye påstander. Og det ble lavet silikonskadeforening og så videre. Og så kom FDA på banen og sa at dette blir for mye sirkus, vi må prøve å vite hva som er realiteten. Og så forbødde silikon i ca. 15 år.
Så det var kun til at med silikon, hvis de ikke styrer i USA, så var det saltvannsmølt. Og det var grunnen til saltvannsprotesen jeg kom med. Mens saltvann var i forhold til silikon, så var det kosmetiske resultatet ikke så bra som med silikon. Det hadde med konsistens å gjøre. Prøver å fylle en ballong med sirup i forhold til en ballong med vann, så skjønner man at det er en forskjell på det.
Samtidig er jo da protesene blitt bedre i grader enn det har vært en stor teknologisk utvikling. De gamle protesene var i realiteten fylt med noe som stått med sirup. I det fulgte var det noe forferdelig kvinn. Jeg har tatt ut mange sånne proteser. Og i forhold til den moderne protesen som er som en... Jeg klever det riktig nok, men den er en pudding.
Man kaller det gel. Det er et bedre produkt, og det ligger mye teknologi i utviklingen av den riktige overflaten. Da skryter alle produsentene på seg at de har den beste overflaten, og de laves på litt forskjellige måter. I praksis kan man si at en overflate på en moderne protese er som et sandpapir.
Man kan lage kornene på sandpapir på forskjellige måter. Det brukes saltkristaller og det brukes forskjellige teknikker som ikke jeg kan, men da vil protesene kunne fremstå som bilder like, men dog ikke identiske. Og så kan man jo lure på hva er best. Grunnen til at man gikk bort fra de glatte protesene man hadde før, var at de gikk av mye kapsler.
Når man legger inn en protese, så vil du få en reaksjon fra kroppens side som danner en hinne omkring protesen. Den isoleres med fremmedleggende. Den hinnen er vanligvis veldig tynn. Det er en gladpakke som jeg kaller det. Det er gjennomskinnelig, tynn, uproblematisk. Men hos noen pasienter så blir den hinnen for tykk. Og så krymper den omkring protesen samtidig, så blir det som du har å kjenne på den.
Dette var da en kirurg som satte navn på et baker, som man snakker om bakergrad 1, 2, 3 og 4, at en baker 4 er som en kokosnøtt, for å si det sånn, det er steinar. Dette er gamle velkjente problemer med proteser, og prosentene er jo ganske høye, man har tilbake. Men så gikk man da bort fra de glatte protesene og gå på ruproteser, sandpapir og overflat, som jeg kaller det,
Da fikk man mye færre kaptur. Det var bakgrunnen til at man i dag får glatte proteser fortsatt, men de brukes lite, for det er Norge. Så har man proteser som er nesten glatte. Det som er interessant er at man først ble rapportert for 35 år siden med tilfelle av lymfekreft i bryst.
Men da har jeg ikke fått vinn i seierne før kanskje cirka de siste 15 årene. Det var en amerikansk lege som i løpet av kort tid fikk to pasienter. Begge fikk lymfekreft i brystet som hadde proteser, og som sa «hva i all verden er dette?». I begynnelsen var det så få tall, små tall, at man visste ikke hvilke proteser det er, hva skjer, hva skyldes dette?
Dette kalles det storcellet aneplastisk lymphom, en sjelden lymphomtype, såkalt non-Hodgkin-lymfom. Sånne lymphomer i andre sammenheng kan være aggressive, men i bryst er de heldigvis ikke så aggressive. Men man spør seg hva som kommer da, og det er jo fortsatt et spørsmål. Man er jo et eller annet immunologisk som trigges, og man ser jo kun VRU-proteser, glatte proteser har ikke gitt det.
så er det noe med sandpapir over flaten, noe som røbber, noe som er en biofilm med noe infeksjon, er det en eller annen immunologisk prosess? Det vet man ikke helt, men man vet at i andre sammenhenger kan kronisk potens gi lymphom. Men i brist er man fortsatt litt sånn svevende. For et år eller to siden var det 1200 tilfeller rapportert på verdensbasis.
og drøyt 60 som døde tallene. Så det er jo kjole tall, men hvis man putter inn den statistikken på 20 millioner mennesker, så blir jo tallene veldig, veldig små. Men det betyr jo likevel at det er noe man skal ha respekt for. I Norge har man funnet frem til dagen 12, 13, 14 tilfeller som er registrert i lille Norge. Totalt? Ja. Åja, eller vi slutter på gildeliding. Blitt goff hun nå.
Det du ikke må gjøre, er å legge alle tildelingreiene på loftet. Legg dem på Finn. Tipper du er kvittet før du rekker å si fiks ferdig? Hallo! Har du gått for sånn kjøp nå, betal senere oppling? Og så kanskje glemt den betaldeelen? Fort gjort det. Fort gjort! For å gjøre noe med det, har Lendo finnet på en fristende. He!
Innen 12 minutter må du inn på lendo.no og skaffe deg overblikk over delbetalene dine. Fly inn, så får du landet det. Logg inn med VIPS og få oversikt på Lendo Smart Ekonomi før tida renner ut. Eller etter. Bare du får gjort det. Men er det sånn at mikroplast eller denne silikonen kan lekke ut i kroppen vår og i blodbanken vår? Det kan jo lekke i mikroskopiske mengder. Man ser at hvis det er et hull i en protese,
så lekker det rimeligvis mer. Da kan man få et fenomen man kaller snøvær på bildet av lymfknutter i armhulen, så man kan se direkte at her er det silikonlekkasje til en lymfknute. Og det er mens en vanlig brustprotespasient har ikke lekkasje i et sånt omfang at det kan påvises til lymfknutter. Men det kan man likevel si er det mikro-
Mikro, mikro? Ja, det er det nok. Hva det forårsaker. Men hva vil det si med mikro? Vi har jo lyst til å rense blodet vårt for mikroplast, for eksempel. Det er jo en vurdering hver og en må gjøre for helsen sin, men hvor stor mengde av denne mikroplasten kan du si noe om det? Nei, det tror jeg ikke noen har noe tall på. Men hvis man kan se...
Man har jo lett for å overkjøre pasienter i en del sammenheng når det er ting man ikke skjønner. Vi har fått mange rare sykdommer. ME, hva er det for noe rart? Trettet syndrom. Det er ikke noe tydelig om at det er noen som vider av det. Men hva er det for noe? Og det er jo en utfordring at det er jo...
medisin er veldig forskning og veldig konkret og skal ha svar og opprøver og ting og ting, men det er jo ikke alt man da får napp på, blant annet da for eksempel mikro. Hvor mye er mikro? Og hva betyr det så for mikro hvis man finner en nanomengde av et eller annet gjør det nødvendigvis noe skade?
Det kan være vanskelig å påstå. Mens medisin er veldig mye som du skal ha en diagnose, du skal ha en kode på diagnosen. Det finnes ikke noe kode i klassifikasjonssystemet vårt for mange ting som vi kanskje kunne hatt, men er forbakt. Men
Er det noen økning i breast implant illness, denne sykdommen, nå fremfor når du startet med dette her? For jeg tenker at nå har vi jo en sånn ekstremt mye større toxic load. Så det er jo ikke bare implantater, men det er jo så mye annet. Så er det en økning? Jeg vet ikke. Nei. Men det er også at man hadde ikke funnet opp disse ordene for 30 år siden. Nei.
Har de vært der bare i så lite antall, eller har man etter hvert fått en akkumulering av at man sier man har 20 millioner, eller har man 50 millioner med protester i verden? Jeg vet ikke, men det er jo et spørsmål om man etter hvert får en akkumulering hvis man sier at de fleste som får et brystprotest, de har det holdt hele livet.
Jeg leste også et studie som var knyttet til metabolisk uhelse til en del av denne pasientgruppen. Hvis man er i dårlig form og beveger seg lite og har dårlig sirkulasjon, så øker det også sjansene, men det vil jo være i de fleste tilfeller. Ja, men der kommer igjen summen av mange ting. Det er jo...
Jeg tar et banalt eksempel. Jeg har syke noe med fysisk form å gjøre. Det finnes jo gode bøker om tema som mener at man skulle ha hatt mer trening til psykologisk syke enn man skal orke. Så det er jo en sammenheng som man helt ser klart. Men du får ikke pasienter med på mer enn det de vil selv heller.
Hva er de vanligste komplikasjonene etter en operasjon på brust, både kortsiktig og langsiktig? Kortsiktig er det som i all kirurgi, at man er opptatt av infeksjoner og eventuelt en blødning. Alle som har operert en stund har opplevd det. Det er kalt håndterbare problemer. Man åpner opp en lavere sårhjul i praksis, og stapper i den protesen, så kutter man små blodårer.
Og så er det tørt, som man heter, og syr sammen, og så går det tre timer, og så bestemmer en liten bror seg for å begynne å bløde likevel, og så kommer man tilbake med et bryst som er dobbelt så stort som det som har tenkt. Men det er ikke så farlig i praksis, fordi det vil stoppe av seg selv, det er ikke plass til all verdens blødning, men sånn må man det rydde opp i. Så det er liksom den ene greia. Og så noe annet er jo da infeksjon, som man alltid kan få, selv om man bekjemper det med alle mulige måter, så er det noe ordentlig skit, for å si det sånn, å få infeksjon der hvor det er en protese.
For det blir som regel ikke kvitt infeksjonen uten å fjerne protesen. Da går man rundt med et pris med protes og et uten, og skal vente et halvt år med å få lagt inn igjen. Det slår ikke godt an. Hvor lenge kan man gå med en sånn protese i brystet sitt? I praksis går de fleste med det gjennom hele livet, men den bør byttes. Og kanskje til og med to?
Men ikke hvis du kanskje har brustkreft i det ene, så har du bare en? Ja, det er riktig. Men det er jo en slags dobelmoral i at mange av de større fabrikantene gir en livstidsgaranti på protesen. Da vil jo flest tro at da kan jeg bare ha den. Det er jo ikke noe problem med det. Nå er jeg 85 år, så hvis jeg takker den når jeg er 85, så har jeg hatt den i 60 år.
Det må jo være greit, men det er det ikke. Fordi rupturfaren av proteser øker med tiden. Og da anbefaler man sånn jevnt over at den blir byttet til 15 år. Og da kan du si at hvis man tar ut en protes til 15 år som ser helt ut, så er det ingen produsent som vil samme ansvar for det. Så det er ikke noen garanti på dette her, så da er det en dykkost.
Så hvordan kontrollerer man dette? Hva er type oppfølgingsforløp? Er det hver ti år? Hvordan gjør man dette? I praksis er det ikke så mye for seg å ha rutinekontroll av en brystprotesse. Man skal alltid lytte til en pasient som får symptomer av et eller annet slag. Men det å ta inn en pasient som har kontroll av at protesen min i fem år har ingen spørsmål, ingen problemer, at det fungerer,
så tar man ikke noe rutine, ultralyd eller MR eller noe sånt, men du vil finne andre land som kanskje da særlig USA som har veldig mye juridiske konstellasjoner. Man kan da for eksempel anbefale at man skal ha en MR-kontroll, men det er også et land hvor man betaler for mye undersøkelse selv, så det er jo alltid en kostnad på det. Jeg har sett påstander om at du skal informere pasienten om at du kan i løpet av
De neste 15-20 årene kanskje måtte bruke mer penger på MR-kontroller enn på servoperasjonen. Mens man i Norge har en helt annen holdning til det. MR er en sensitiv og fin metode, men den er dyr, mer omstendelig, så i praksis får man bruke ultralyd i dag. Men er det ikke vanlig, antageligvis ikke, men hvis en kvinne da kommer og får inn implantater og er kjempefornøyd, er det da
Noen av de som velger å fjerne det etter en stund, at det på en måte går tilbake, eller ser man sjeldent det? Det skjer. Det er noen som...
Synes det er vanskelig? Ja, det er vanskelig fordi du slipper luften ut av ballongen, som jeg kaller det. Så det er klart at man sitter igjen med et bryst som er mindre og slappere. Og det er jo ikke alt som vil ha. Men det finnes jo da en sjelden gang. Og så er det som jeg sier, disse diffuse type Asia-BI-syndromene, som man da sier at det er noe som ikke stemmer helt hos meg. Jeg vil gjerne prøve å fjerne dem.
Men hva med amming hvis du har fått implantater tidlig? Amming har man aldri hatt noen bekymringer omkring, fordi protesen ligger jo ikke i brystvevet, den ligger under. Enten man legger protesen under muskelen eller over muskelen, så ligger den fortsatt under kjertelvevet. Og det kan ikke påvirke melkekanalene? Nei, man er ikke inne i brystet i det hele tatt, så du kan si at man har hatt den protesen et annet sted i kroppen,
Så det er ikke noen større grunn til å tro at det at man ligger i brystet i seg selv skal gi noen forurensning av brystmelken. Nettopp lekkasje. Og en annen ting. Hvor gammel er den eldste pasienten din? Søtt historie. Jeg hadde en pasient som var nesten 90. Som hadde hatt sine proteser i 25 år til det. Steinharde og vonde.
Og jeg ble da å foreslå at jeg kan ikke bare få fjernet dette da. Jo, hun ville jo fjernet det, men ville gjerne ha en ny også. Så det er en sånn, man kaller det en søte historie. De fleste som er 90, de er vel ikke så opptatt av hvordan det vil se ut lenger, men hun hadde glimt i øyet, så hun synes det var absolutt at de skulle ha det.
Så sa jeg at det er jo egentlig ikke riktig, for du har jo plager av det protesten din, og det er jo vedtatt på en måte at der man har kaldet det medisinsk indikasjon for å gjøre noe, så vil også det offentlige kunne være behjelpelig. Så jeg søkte henne til et morsk ved hjelp av fastlegen også, backet henne og informerte henne og sa at dette bør vi prøve å få gjort offentlig, kostnadsfritt. De vil ikke legge den nye protesten hos deg, det kan jeg si med en gang.
men de ville kunne ta den ut men hun fikk beskjed om et års venteliste på det
Og det synes hun ble lenge å gå med sine plager, så da kom hun til meg likevel. Og hun ble fornøyd etterpå? Hun ble så fornøyd, så får hun takket, og pasienten takket, og det var litt om og menn før vi da ennå om sider gjorde. Så de var veldig fornøyde, og hun har blikket sine plager og er fornøyd kosmetisk. Men da mener jeg ikke, for vi har lest mange artikler nå på implantater etter at en person dør. Er det mye
miljømessige bekymringer som man bør ta på alvor i forhold til jorden vår når man begraver mer? Det er mange år siden jeg hørte at det var et tema i Kalifornien at man ville fjerne protester på osp og på lik som skulle kremeres for å svia den silikonen samtidig.
var ikke helt miljøgunstig. Men jeg har aldri hørt noe tema i Norge i den sammenhengen, så jeg tror at de går i kremasjon med sine protester. Er det ikke alle som kremeres i Norge da? Neida, nei da. Nei, de brenner vel kanskje opp da, hvis de blir kremert, så er det vel kanskje
kanskje problemet over. Ja, men det er jo mange som begraves og ikke bisettes. Ja, og det er jo også et tema at man har ikke endelig plass til gravplasser lenger, så dermed er det indirekte et slags press på at kremasjoner og urner tar mindre plass. Høsten er her, og huden kan viste både fukt og spenst.
Kliniske studier viser at daglig kollagentilskudd kan redusere rynker og forbedre hudens elastitet på bare åtte uker. The Solution er vår daglige rutine for å holde huden sterk og spennstig gjennom sesongsskiftene nå på høsten. En pose i din morgendrikk og du gir huden en byggestegner den trenger fra innsiden.
høstkulle, ingen problem vi beholder gløden med kollagen helt i våren. Vi velger The Solution fordi det er norsk og har vitenskapen på sin side. Men du kunne ikke snakke litt om kreft også, for du har jo vært en oppad i lege med å hjelpe kvinner etter kreft, med å rekonstruere brust og for det er jo egentlig en liten forskjell her tenker kanskje mange i forhold til at det er mer etisk forsvarlig å fikse etter en sykdom enn å
Bare å tenke på utsendelset. Hva er dine refleksjoner her? Den er mer salgbar. Du vil alltid finne noen som er kritiske til kosmetisk industri, og Norge er jo et bestvisseland i den sammenhengen. Her vet man ofte best på naboens vegne, mens andre land har et sånt forhold til liberalisme, som sier at det er jo ditt valg. Det er din sak, det gjør du som du vil med. Men
I forhold til brysteriekonstruksjon er det aldri noe tema at man ikke får hjelp med det, og det er regn som medisinsk indisert, selv om man da kan si at ja, hvorfor det?
Du lever jo godt uten det brystet også, men åpenbart bedre med bryst da, men det er jo en litt sånn pragmatisk måte å tenke på at hva skal du med det brystet liksom, du er jo ferdig med den tiden. Men det er ikke innledningsvis, det er ikke så enkelt, og derfor har offentligheten tatt et stort ansvar for brystrekonstruksjoner. Vi opererte det også privat med den såkalte DIEP som er
en veldig avansert metode hvor man flytter i praksis maven opp og laver brystene. Man tar av det man fjerner når man for eksempel gjør en bukplastikk, altså en svær bit tvers over nedre delen av maven med fett under. Man tar av den biten som den ligger på bordet, men man har tatt vare på tilførende og fraførende blodåret til den biten, og så setter man den opp, og brystkasten kobler til blodåret mellom ribbena, og da har man blodsirkulasjon i vevet, og så former man det til et bryst.
Og da har du fått et nytt bryst bestående av hud og fett, sånn som det gjør oss kvinner over en viss alder. Det er ikke mye kjertleve igjen, bare praksis fetholding. Så det kan bli veldig fine bryst, absolutt. Men det er en større operasjon, en såkalt mikrokirurgisk rekonstruksjon. Og det er jo et valg i forhold til forskjellige grunner. Det er jo veldig mange...
grader av hvor lett det ikke er å rekonstruere. Er du skrapet mager, så har du ikke noe fett på maven når lager blir stav, for eksempel. Så man må ha noe som er endt, og så skal man ville gå gjennom den operasjonen. En frotesoperasjon er jo en enklere og mindre ressurskrevende operasjon, men den krever jo over tid mer ressurser igjen. Har du først rekonstruert den med din egen mave, så er du ferdig med det, og den kan...
Da har du et brystforever. For er det sånn at man ikke vil ha implantater etter kreft? Nei, man legger inn absolutt. Men man har sett på om brystimplantater vil kunne ha en eller annen innvirkning på risikoen for å få kreft igjen. Og det har man jo lite holdepunkter for, men man har sett samtidig på å gå den andre veien og sett om det er noe økt forekomst av
av disse brakkagene hos pasienter som har fått dette lymphomet.
så ligger det noe et eller annet rart i kortene her, så der er det jo faktisk en liten økt risiko, økt frekvens. Men det er sånn, det er så små tall ofte, og det er såpass marginalt, men det er nok til at man alltid tenker litt videre, hva er det som skjer, hva er mekanismen i forskjellige ting. Men i stor grad i helhet så har man jo da, man kan si det,
vært ubekymret for å rekonstruere brystkjøttpasienter med proteser. Men så kom jo igjen baksiden av dette her, fordi norske sykehus brukte i veldig stor grad proteser fra en amerikansk fabrikant. Den var en FDI-godkjent protese, regnet som sikker.
Når man begynte å gå etter disse materialene med hvilke proteser er det som har gitt dette lymphoma i brystet, så kom jo nettopp de protesene ut med en solid overvekt av risikoform. Det er de protesene som har gitt det størst, og de blir jo trukket fra markedet av produsenten.
Og erstatningstirkus er sikkert noe som kommer til å ta mange år i amerikansk bolstokk. Men da ser man igjen at man trodde man gjorde noe smart, og så ser man at
Protesen har vært ansett som trygg, og så var den ikke så trygg allikevel. Det er igjen noe med denne overflaten på protesen, at de har sin overflate. Hvorfor skulle den ene eller den andre av disse to være noe forskjellig i forhold til risiko? Den ene er litt mer i samme papir enn den andre. Hvorfor skulle den gi mer enn den? Eller den, eller den, eller den. Men det er noen ganger sånn at man har begynt å få større tall.
I begynnelsen hadde man 15-20 stykker rapportert, så var det ikke mulig å si noen ting. Men når man har 1000 rapportert, så vet man å se på statistikken og fant ut at her er det en betydelig overvekt av den ene prosenten. Hvilket år var dette? Dette ble trukket i 18-19, tror jeg. Så det er jo noen som går rundt med denne protesen, som har fått lagt minne av kosmetiske hensyn.
Så skal man bytte den, så ser jeg at frekvensen av denne ribomtypen er så liten. Veldig liten. Men det er jo ikke alle som slår seg til ro med det allikevel. Men Halvdan, har du opplevd noen ekstreme tilfeller, enten av medisinsk eller psykosociale art? Er det sånn at det gir inntrykk på deg? Nei, ikke alls. Man ser jo psykosocialt at det er noen som har fått lagt inn en protese, og så har de
fått et problem med den av en eller annen årsak og så er det ikke nødvendigvis økonomi til å gjøre noe med det til en vekt. Det er et aspekt som man skal regne med at dette er en kostnad som gjentar seg opp gjennom livet hvis man får et problem med den. Jeg hadde en pasient som da ganske nylig som da rådet mitt var at vi bytter den protesen men det hadde vi ikke råd til så vi fant en billig variant som ikke løste problemet helt
Og da kan vi si, hva er det hun tjener med det? Det er jo også et dilemma med det blir jo en psyko ut av en sånn sosial situasjon nå, så det blir jo et psykosocialt anleggende. Ja, så det kommer med risiko rett og slett. Ja, det er jo...
Så er det alltid dette med at man leker med levn, men en viss grad av uro. Men i det øyeblikket har man fått hull i en protese, så vil man jo. Jeg har opplevd noen som har fått beskjed for et år siden at de hadde hull i protesen, og har sett pultraliv, men gjorde ikke noe med det. Synes litt som ikke at det er hastet. Men plutselig så hastet det så mye, for jeg begynte å få vondt i brystet, så jeg har ikke ledd i time på tre-fire uker eller noe sånt nå.
Så da var det plutselig veldig bråttom å få gjort dette fortest mulig, så den gikk til en annen klinikk som kunne operere den noen dager senere. Det betød mye, men hun har selvfølgelig valgt å gå om dette, til tross for alle mulige råd, tror jeg, at dette måtte gjøre noe med. Men hvordan får man hull i en sånn protese? Nei, det er en del at der er det en... Det skal jo ikke gå hull i en protese, i sånn sett. Men det...
Man vet jo at når alle materialer blir eldre, så har man en mann kaller det trettelsbrudd. Så det er noe som skjer der, og så ser man at proteser som har ligget inne i mange år, de blir ofte litt gulig misfarget. Hva er det som skjer der? Det er jo noe kjemi selvfølgelig, som ikke jeg kan, men svekker det seigheten i en protese, i cirkonens skalle.
Man har jo prøvd seg med veldig mange forskjellige protester for å redusere risiko for sånt, men de protesene har blitt betydelig bedre. Så når man ser en del av disse protesene i dag, så kan man si at jeg kan jo... Hvorfor virker det ikke denne her? De tåler mye, så man løpende kan ligge på maven. Du kan da ligge på maven, så kan du gjøre det. Du kan da parten din trokke over brystkassen din. Den går ikke hull i den. Men det er ikke sikkert jeg liker det snill når den blir 20 år gammel.
Så det er jo det ene. Også er det forskjell på proteser og proteser. Og det er jo nok.
Vi fikser det!
Hva med type sauna, altså sånn infrarød sauna, trykkkammer, kulde eksponering, altså andre eksterne hormetiske stresser som vi ofte får? Sauna kan ikke noe bekymret for, men du kan si at infrarød sauna går mye dypere enn vanlig sauna. Jeg har ikke eksperimentert med det, men akkurat du sier motsatt er at kvinner som har vært ute i vinterkuldene, de kan merke at brystene er kaldere en stund etterpå.
Det blir overflaten nedkjølt, og tilsvarende vil jeg si at hvis man hadde målt temperaturen med et eller annet termohusdyr, så ville man si at de brystene med i det godt kunne holde temperaturen litt høyere enn 19 stunder etter den her innførelse, uten at det der har noen betydning. Men det vil absolutt hende som sannsynlig.
Ja, det trenger ikke å være farlig. Det trenger ikke å være farlig. Men hva slags symptomer skal man da se etter eller kjenne etter hvis man vurderer, og bør ta en vurdering om fjerning? Det er jo en verden forandring. En ting er brystkreft generelt, som man alltid kan forklare pasienter om, at protesten maskerer ingen brystkreft, fordi protesten ligger under brystet. Så den gjør ikke noe
galt i forhold til deteksjonen av en mulig brystkreft, men man skal tenke på det. Og så kan det skape en usikkerhet hva jeg kjenner. Er det en kul i brystet, eller er det en kant av protesen? Det er noen pasienter som av og til kommer og sier de kjenner noe rart, så sier de at det er protesen, for det er ganske lett ofte å kjenne på særlig en kant for en protese. Hvis man har en protese som man trykker på, så er dette en helt annen konsistens for en sånn protese som spetter ut igjen, for eksempel.
Hvis man har fått en protes som ligger litt skviset, så sier man at dette er ikke en svulst, dette er protesen som man kjenner. Men så har man jo alltid ultralyd, som i dag er den mest brukte og letteste undersøkelsen av proteser, for da ser man jo protesen, man ser skallet, man ser det som en sånn tydelig
helhet i ... Dette er ikke bare en ballong i vanlig forstand. Dette er en kompleks ballongoppbygging av den veggen. Det er noen dobbeltleier, og det er mye fysikk bak hvordan man etter hvert har endt opp med å lave disse. For at det skal være mest mulig sikre. Hvor kommer de fra? Hvilket land er de produsent? Amerikanerne har selvfølgelig et stort marked, men amerikanske ... Eller så har man franske produsenter, og man har ...
noen av disse lavesvikene i landene heller, noen lager som Mellem-Amerika. Vi har veldig lite med asiatiske produsentene å gjøre. Det finnes utrolig mye asiatiske produsenter som har den delen av verden som marked. Men de vi ser er jo mye franske eller europeiske forskjellige. Noen har produsert i Belgia. Norge har ingen. USA selvfølgelig. Men så er det en del at...
Vi har i norske markedet 24-5 av de litt større, kjentere protesnavnene, som da er ganske likeverdige. Det er ikke noen grunn ut fra kvalitet å velge det ene framfor det andre. Alt er jo veldig likt i praksis når det gjelder holdbarhet og kvalitet.
Men når du da skal operere en kvinne som skal ha implantater, for du har jo forskjellige typer her på kontoret ditt, ser du det an på personen? Er det hun som velger? De fleste klinikker vil velge å ha en eller to merker. For eksempel disse to her, som jeg ser, er to helt forskjellige utseende på.
og to forskjellige produsenter. Så kan man si at noen av de dette har vært solgt som litt sånn high-end, they're all so nice, no fancy klinikker i London som sier at dette er tingene de bruker.
Og så har man gått i gang og trodd at da var det svaret på alt. Og så har man sett at det var noen problemer der også, som gjorde at man da bakket litt ut av det at for en del situasjoner så er det fint, for andre situasjoner så var det ikke fullt så fint. Og så er det lønning med lønning hele veien.
Jeg skal ikke la seg lure av det polerte og det shiny, ikke sant? Neida, det må du gjøre. Ditt beste råd til kvinner er å vurdere implantat fra et helhetlig perspektiv. Da tenker vi jo selvfølgelig det totale helsebildet. Det er jo en ståsted hvor man føler man vil være i forhold til å ha noe i kroppen som noen er opptatt av.
De fleste er litt sånn, det kalles det, mer ubekymret omkring det. Protester er så mange andre som har det. Det kan ikke være så farlig. Det er noe med at verden har på en måte funnet ut at det er trygt. Men så kan man ta med den lille prosenten. Hvis du går 30 år tilbake, så fikk jeg omtrent halvparten av alle kvinnene kapsel. Det var jo et mareridt å holde på med. Mens i dag er den mindre, men den er ikke null.
Og det er en garanti man aldri kan gi. Altså noen opererer med en viss kral og garanti innenfor en viss tid.
Men pasienten må i så fall gjennom en runde med behandling, operasjon, for å prøve å løse problemet. Det er jo ikke alltid at det er like gøy, men over tid er det også et kostnadsspørsmål som jeg tenker veldig mye på. Det får komme om 15 år, den tid, den utgift, den sorg, hva som helst. Så er man ikke alltid i samme livssituasjon, så det er ikke sikkert at det er greit enn hvert tid. Nei.
Så økonomi og risiko, som du snakker om, men også det å være frisk og ha god fysisk form, har det noe å si? Ja, man lagt inn en protese hos en som hadde en autoimmunsykdom. Det kunne man jo alltid diskutere. Det er litt aktpågivende at det står ingen steder, men likevel er det noe man vil diskutere og tenke på med tanke på oss.
Men de fleste er relativt lite kritiske, selv om man er yngre, til at jeg har fått en protese. Det er jo flott for jeg finner bubbel. Man tenker mye mer konkret på det enn biokompleksiteten bak det.
og det er grensen for hvor mye foredrag mange holder man diskuterer proteser og størrelser og jeg har en fin animeringsmaskin hvor du kan ta et bilde av deg med bare overkropp og så kan jeg se hvordan ser du ut med 250 ml proteser og så har de ese bilder ut og så ser du det, så det er jo flott så kan jeg prøve med litt større eller litt mindre det er jo fantastisk teknologi men det er jo der publikum er det er det de liker å se det er det de vil høre om
Hva med andre livsstilsting som vi driver med, som alkohol, sigaretter, snus, alle disse tingene, har det noen innvirkning? Stress. Røyking er man ikke noe glad for. I forhold til enkeltoperasjoner vil man si at man ikke vil ha en pasient for en bukplastikk, for eksempel, hvis de røyker. Røyking gir lett påviselig redusert blodsekulasjon i huden.
Da kan jeg spørre hvorfor jeg ser enklere tinder med en inder som har røkt i mange år ut sånn som de gjør. Det er et resultat av kaldetoksiske stoffer og redusert blodforsyning i vev. Også særlig hud. Hvis man kjærer i hud, så er man opptatt av at det skal gro. Røker man da og får et sårproblem, så kan man si at det er
Risikoen i forhold til en prothese er liten, blir det en godt sirkulert sårkant, en facelift eller en brystplastikk eller en brystreduksjon for eksempel. Det kan være inviteret til trøbbel, det er en...
Det er interessant at du sier det, for nå er vi jo mer bekymret for vegetabilske oljer og høye mengder med omega-6 som sirkulerer rundt og skaper inflammasjon. Og det er på en måte, vi sier det, den nye røykingen. Men det er kanskje for tidlig å si noe om folk som spiser for mye ultraprosessert mat og junkfood, og at kroppen er metabolisk syk, at det kan faktisk være like ille som å røyke. Ja, det er riktig. Vi har jo en liste med viktig informasjon til pasienter før operasjonen.
Der ramses det opp en del ting som man må være klar over. Hvis man bruker forskjellige typer tilskudd, så kan det gi overraskelser, primært i form av blødningsforstyrrelser. Og så får man et hematom, altså en blødning postoperativt. Jeg har hatt en sånn pasient en gang, som da var en privatbekjent for sikkerhetsskjel, men som da
brukte mye forskjellige, og man fikk en blødning som var helt diffus, som man kaller det. Altså vanligvis når noe blør, så finner man et konkret blodåret som man stopper. Hvis det blør fra hundre punkter på en gang, da har man en utfordring. Det er klart du fikk det? Ja, det var en spesiell greie, for jeg måtte legge inn vedkommende for blodtransfusjon. Jeg dro på sykehuset selv og var med å operere pasienten og
Før jeg sydde igjen på klinikken, så la jeg inn en ekstra protese for å stappe det i hulrom så fullt jeg kunne, som bare mulig av noe for at inntratt skulle bli plass til så mye blod. Så det må man jo kunne improvisere også, men jeg har sett akkurat de tingene man da ikke liker å oppleve. Tusen takk. Et siste ord om hva en pasient eventuelt skal spørre seg selv, både fysisk og psykisk og livsmessig, legge inn, fjerne, vurdere. Har du et siste ord her, Halvdan?
Du har mer reflektert omkring det enn en jevne pasient. De fleste som går innom en klinikk, man skal aldri glemme at det er kommersiell side ved det også. Doktoren er ikke interessert nødvendigvis å prøve å fortelle pasienten alle grunnene til at de ikke skal ha en operasjon. Så man kan fraskrive seg litt ansvar der. Diskuterer man de tekniske sidene, protese og hvordan man gjør det. De vanligste, kapseler, ja du kan få det. Du kan få en infeksjon, du kan få en blødning.
Men om du får et Asiasyndrom eller en sånn breast implant type disease, det nevner man nok i veldig liten grad. For det blir et langt foredrag hver gang. Og det er skilt nok pasienten igjen med at nettet er jo stort. Man kan jo gå inn og sjekke hva man vil i dag, men de færreste gjør det. Tusen takk, Halvdan, for at du delte erfaring, kunnskap og ærlige refleksjoner med oss.
Ja, Kjærle, da må vi håpe at du sitter igjen med et litt tydeligere bilde av både muligheter, men også risiko, for vi vil jo ikke skape frykt, men vi søker stadig etter kunnskap, og dette er en reell sak for veldig mange, så vi tror ikke på raske løsninger, eller...
Ikke gjennomtenkte valg, men mer helhetlige og informative valg. Ja, og særlig rundt dette, for det er jo et inngrep, og det er viktig at man står støtt med valget man tar. Og så kanskje til deg som er mamma, kanskje du er søster, kanskje du er veninne, eller kanskje du selv vurderer å gjøre det. Ta deg litt tid, det haster jo ikke. Stil litt spørsmål, kjennetter, og ikke minst stol på din egen kropp.
Jeg kjenner at jeg fremdeles er keen på å sjekke denne mikroplassen i kroppen min av helt andre årsaker selv. Vi har flyttet masse av dette ut fra kjøkkenet, men det er en risiko med alt. Når vi snakker om biohacking, så handler det ikke om at vi skal være så perfekte, men at vi er bevisste i ting vi velger, at vi har balanse, og kanskje ta litt tilbake kraften over egen helse, uansett hva du velger. Vi høres i neste episode. Happy biohacking! Happy biohacking, girl!
Vi ønsker Karelås velkommen. Tusen takk. Du falt ned fra en klatrevegg på kick-off med jobben, du. Ja, det stemmer. Men nå er alle kollegaene mine kjempesøte og snille. Jeg får alltid velge bålet først på morgenmøte. Det er jo veldig søtt, da. Dagens Hjelpe Litt presenteres av IF, som hjelper mye.