87. STOFFSKIFTE: utfordringer med lege Ragnhild Skari Iuell

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Lavt stoffskifte, høyt stoffskifte, skjoldkjertelen, skjoldbrukskjertelen, tyroksin, T3, T4, regulerer dette stoffskiftet? Jeg bare fortsetter. Monika, hva med tyriodit, skjoldkjertelbetennelse? Fjerning av skjoldkjertelen. Her er det bare å holde tungen rett i munnen. Det er så mange og det er så vanskelige ord som vi har hørt mange ganger, men det er kanskje ikke sånn at vi helt forstår dem. Dette er et tema som mange av dere lyttere har kontaktet oss om. Vi ønsker om at vi lager en podcast, så her kommer den. For i dag tar vi et dypdykk i mange spørsmål knyttet til dette fantastiske hormonproduserende organet. Denne kjerten er viktig for produksjonen av hormonetyroxin og trityronin. Disse to skal regulere stoffskiftet vårt, men kjerten produserer også kalsitonin som bidrar til å regulere blodsinnhold av kalsien. Det er nok mange av oss som kjenner noen som sliter med skjoldbrukskjerten og stoffskiftet sitt. Det er vist ikke så lett å finne ut av heller. Mange symptomer kan ligne på de man får ved andre helseplager også. Symptomer på forskjellige imse i kroppen, de sklir jo ofte litt over i hverandre. Selv har jeg en sygemor med dette karakteristiske arret, som går tvers under halsen. Det er sikkert mange som har sett Nå snakket jeg med henne, og hun fortalte meg at det kommer av at hun hadde en svulst på skjoldbruskkjerten sin, og på den ene siden, og måtte fjerne den, og dette er kjempe lenge siden, sikkert før 40 år siden hun gjorde det. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå, så hun må jo da gå på hormoner som hun må ta hver eneste dag for mangel av dem. Ja, utrolig interessant, og dette har vi mange spørsmål knyttet til. Og vår ekspert og gjest i ukens episode, hun heter Ragnhild Skari Luell, og hun er lege, og vi gleder oss veldig til å ta en prat med henne. Ja, Ragnhild, hun heter Iuel, er lege, yoga og mindfulness-instruktør. Hun jobber på Balde Klinikken, og du finner henne på Insta på Mindfulness-legen. Så vi ser at hun er veldig opptatt av dette med mindfulness også, tilstedeværelse. Men Ragnhild studerte nå medisin i Oslo, og senere tok hun sin tilleggsutdanning innen funksjonell medisin i USA. Så da skal vi bare ønske velkommen til Ragnhild. Ragnhild. Her sitter vi nå med deg, Ragnhild. Du kaller deg for mindfulness-legen på Instagram, men i dag er tema stoffskifte. Hva er du mest opptatt av for tiden? Det som jeg er veldig opptatt av er en helhetlig tilnærming til helse. Sånn sett er jeg både veldig opptatt av det med mindfulness, men også med lavt stoffskifte, som jeg jobber veldig mye med. mye med. Men jeg tenker at det er så veldig mange ting som vi kan gjøre for å påvirke helsen vår positivt. Det er både søvn, det er kost, det er fysisk aktivitet, stressmestring, medisiner, vitamine, mineraler, og ikke minst relasjoner. Så egentlig er jeg interessert i veldig mange ting. Men du er både lege, du har jobbet som fastlege, og du har vært lege og forsker på Ullevål sykehus. Hva var det som gjorde at du ville over på den funksjonelle medisinske siden, og så havnet du på Balde klinikken? Hva skjedde der? Det var en stor overgang fra sykehus og forskning over til Balde klinikken nordmennskelig. Noe av det var at jeg egentlig alltid har vært veldig engasjert og opptatt av dette her med en sånn helhetlig helsemodell. Og når jeg studerte, så var jeg så heldig å ha en professor i allmennmedisin som hjalp oss med å jobbe mye med det helhetlige perspektivet gjennom hele utdannelsen. Så jeg har vel alltid, selv om jeg har jobbet med indremedisin eller vært fastlege, hatt med meg det perspektivet. Og det jeg så når vi var på sykehuset, så var vi jo veldig gode med akutt ting, men at kanskje noe av den helhetlige tilnærmingen den fant jeg ikke i så stor grad på sykehuset. Og så fikk jeg tre barn, og da kom det inn også noe med å få til det her med å kombinere og være yrkesaktiv med å kunne ha et familieliv som var levlig. Så det ble også en viktig faktor. Dermed så hadde jeg alltid hørt om Balleklinikken og Bernt Ronglien, så da tok jeg kontakt med dem, og så spurte de om jeg ville begynne å jobbe der. Så nå har jeg vært der de siste 15 Kjøttet er en av de største kjøttene i verden. og sjefen til skjoldbruskjertelen sitter midt inne i hjernen. Det som skjoldbruskjertelen gjør, er at den produserer hormoner som påvirker alle cellene i kroppen vår. Så vi er veldig avhengig av av skjoldbruskjertelen for å kunne ha et bra energinivå. Når det skiles ut hormoner fra skjoldbruskjertelen, så blir de frakta rundt omkring i kroppen alle veier. Noen går opp til hjernen, og noen går til alle andre celler. Så hjelper de til med både produksjon av energi, Det er også veldig viktig for hjernen, slik at vi kan ha en god kognitiv funksjon. Så det med fokus, konsentrasjon og hukommelse er veldig viktig. Men den påvirker også muskulatur, nerveceller, det påvirker fordøyelsen vår, hud, hår, vekt, så det er utrolig viktig. mange funksjoner som stoffskiftehormonetyroxin har. Vi hører jo stadig om lavt stoffskifte, høyt stoffskifte. Hva er forskjellen på dette, Ragnhild? Når jeg studerte, tenkte jeg at jeg aldri skal begynne å jobbe med stoffskifte, for det synes jeg var så vanskelig. For det er et eller annet ulogisk i forhold til hvordan blodprøvene er og hva man kaller det. Men det som er, er at når du får mindre produksjon av stoffskiftehormoner i kroppen, så får du lavt stoffskifte. Da kan man bli veldig sliten. Mange merker at det kommer enten gradvis eller at det veldig raskt oppstår en endring hos. Mange merker at det skjer noe med hjernen, vekta øker, en del merker det på hud, hår, muskler. Noen merker også at temperaturen endrer seg veldig, og det som skjer da er at da stiger TSO-verdien din. Når du får lavt stoffskifte, så får du mindre produksjon av hormoner i kroppen, og da stiger det ene hormonet som heter TSO, som vi ofte måler. Når du får høyt stoffskifte, så får du, som er logisk, veldig mye produksjon av stoffskiftehormoner, som gjør at man på en måte blir litt for giret. Mange kan merke at de ikke får sove, blir urolige, får hjertebank en del, går ned i vekt, får veldig hyppig løs avføring. men kan også være en del av litt de samme symptomene som ligner på lavt stoffskifte. Da får man veldig lav TSH når stoffskifte er høyt. Så her er det litt kaos i benevnelsene. Syns mange, da. Det er litt vanskelig å skjønne det. Da er det ofte medisinering som skal til, og da lurer vi på ... Hva skjer med kroppens evne til å produsere dette hormonet selv hvis man da begynner med medisin? Det er et veldig godt spørsmål, for vi er jo veldig kroppslig gode med at biologien vår hjelper oss ofte til å ordne opp. med det, så derfor skal en også være litt forsiktig når en begynner med medisiner, hvis en ikke er helt sikker på diagnosen. Så det vi ikke har sagt så mye om før det spørsmålet ditt, som kanskje kan være interessant, det er jo akkurat det med diagnose, og hvordan kan man få en sikkerhet på at det er stoffskifte det er noe galt med. For ofte kaller vi veldig mange av de symptomene som pasienter med lav stoffskifte går med for diffuse stoffskifte. Det betyr at det ofte er sammensatte årsaksforklaringer til hvorfor de symptomene kommer. Det kan være at det er stoffskifte, men det kan også være vitamin- og mineralforstyrrelser. Det kan være ting som er relatert til stress, søvn eller fordøyelse. Det er ganske viktig når en skal jobbe med at vi ikke bare tar hensyn til den lille kjertelen som sitter her på halsen, men at vi prøver å se hele mennesket. Så jeg tenker at det viktigste som jeg kan gjøre i jobben min på Balleklinikken, det er at jeg har veldig god tid. Så hvis en av dere for eksempel hadde kommet til meg, så ville vi brukt 90 minutter første gangen til å kartlegge, gå gjennom, se på tidslinje, historikk, altså veldig mange ting, for å prøve å rydde opp og se litt i hva som er hva. Og så ville jeg også gått veldig nøye gjennom symptomer, plager, men jeg ville også... Jeg har bestilt en god del utredningsprøver som jeg kan bruke i tillegg til samtalen for å være sikker på om du mangler B12, har du lite jern, er D-vitaminene dine ute å kjøre, er det perimenopause eller er det stoffskifte. som det handler om. Vi som kvinner er jo ganske avanserte med at vi har så mange hormoner som kan svinge seg, og det gjør at det er ekstra utfordrende, men også spennende, fordi vi har mange innganger til forskjellige ting som vi kan jobbe med med alle de kvinnelige pasientene som vi har. Apropos kvinnelige pasienter, er det flere kvinner med stoffskifteproblemer enn menn, eller er det ganske likt? Det er flere kvinner med stoffskifteproblemer enn menn, og det er vel cirka 6 prosent. Det viste vel den siste høntundersøkelsen fra Nordtrøndelag av kvinner som er i behov av stoffskiftemedisiner, mens bare rundt 1 prosent av menn. Jeg har flere kvinner som kommer til meg enn menn, men jeg har noen menn også med lav stoffskift. Vi føler også at det er veldig mange rundt Monika og meg som sliter med dette med stoffskiftet. Vi får masse spørsmål. Er det mer vanlig nå, eller er det ikke det? Det vet vi vel ikke helt sikkert, for da må det jo ofte ikke sånne veldig store studier til, og den siste store som var gjort i Norge var jo den i Nordtrøndelag, den store høndstudien, og der holder de jo fortsatt på å se på materialet, og det er ikke kommet noe nytt etter det, så vi vet vel ikke helt sikkert om det er flere som er tilkommet, men det vi vet er at det ser jo ut som at det generelt er mer autoimmunesykdommer nå enn det det var for 20 år siden. Det vet vi. Så tilbake til det at det er flere kvinner, og det at du snakker om at det er litt mer komplekse ting, det er andre faktorer som spiller inn, så kan jo det ha sammenheng med autoimmunesykdommer. Men hvis vi skal gå tilbake til dette med å diagnostisere eller lese problemer, For vi snakker også med både fastleger og flere som lytter på podcasten vår, at legen sier at alt er fint, og så får de kanskje alternative løsninger på andre private klinikker som du representerer på Balder. Hva skal man se etter, og hva er optimal i nivå, og hvor går det galt når man dårderer disse? Ja, da skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. Mange som kommer til meg på Balder-klinikken har allerede fått diagnoselavstofskiftet. Det er nok den største hovedgruppen. Og per nå så pleier det å være rimelig greit å få stilt diagnose, fordi fastleggende tar blodprøver, og da er det ganske tydelig med litt som vi snakket om i stad, det med at hvis du har lav stoffskifte så er TSO forhøyet i forhold til normalområdene. Så for de aller fleste så er det rimelig greit å få diagnosen. Men så er jo det spørsmålet du stiller, det er jo da hvis man ligger litt i grenseland, som vi ofte kan kalle sånn gråzoneverdier, eller subklinisk hypotirose. Og da kan det være sånn at det så bare er litt for høya, og T4 er normal. Og da kan det være at man kan gå videre med å sjekke autoimmune parametre som betyr at man måler om det er betennelsesreaksjon i skjoldbruskjertelen. For da er det en større sannsynlighet for at stoffskiftet vil bli lavere over tid. Så det er ganske klare retningslinjer, selv om jeg på en måte jobber litt utenfor på balleklinikken, så er retningslinjen i forhold til diagnose og når stoffskiftet er høyt eller lavt, det er nok ganske likt for oss som jobber på balleklinikken, eller for fastleggende eller andre steder da. Men tidligere var det sånn at man tok mye færre blodprøver. Jeg husker når jeg begynte å jobbe på valgklinikken, så var det skrevet bøker og mye om det at kvinner ikke ble trodd, og man tok ikke blodprøver. Men i dag er mitt inntrykk at fastlegene er flinke til å ta blodprøver, men at den delen som kommer til oss, der har de diagnoser og kanskje brukermedisiner, men allikevel ikke. ikke føler seg bra. Det er i hvert fall en stor hovedvekt av de som kommer til meg på klinikken. Og så er det noen jeg også oppdager lavt stoffskifte på, eller som utvikler seg underveis, hvis de kanskje kommer av andre årsaker. Men de aller fleste som kommer til meg, har allerede fått diagnoselavstårskiftet, og lest om oss fordi de ønsker en annen inngang til behandling, og ikke føler seg bra med å bruke bare det vanligste medisinen som heter Levaksin. Når i livet er det at disse problemene som regel dukker opp, er det noe Er det noe fasit på det, eller kan det komme norsk som helst? Vi kvinner er jo ganske avanserte hormonmessige, så det vi ser er at overgangene hvor det skjer endringer i hormonene våre, som er enten i puberteten eller når vi får barn, eller overgang, perimenopausen, menopausen, er de vanligste periodene hvor lavt stoffskifte debuterer. Og det er jo sannsynligvis ikke sant, fordi det skjer endringer på hormonbalansen andre steder, som igjen gjør at det er lettere at en stoffskiftesykdom debuterer. Det andre som er litt interessant også, er jo at når vi jobber en del med tidslinjer og ser litt på debi av sykdom, så ser vi jo også at det kan være livshendelser, det kan være store belastninger som har ligget i forkant, som også ser ut til å kanskje ikke kunne nødvendigvis være årsaken til sykdommen, men som kan være med på å løse det ut. Så det er litt interessant, og jeg har tenkt mye på de årene jeg har jobbet, at veldig ofte er det livshendelser eller ting i forkant før kanskje ting eksploderer, som har vært med til det der med å løse ting ut, eller å være trigger på en måte for sykdom. Ja, det høres ut som de fleste autoimmunsykdommer også, som liker da å vake og slenge før det bryter ut. Men nå har jeg så mye å spørre deg om. Jeg må bare gå tilbake litt til dette med medisinering som du snakket om. Hva er et typisk tegn på feil medisinering? Eller hva skjer i den personen som bruker medisin når når de ikke får opp av nok? Ja, det som er ganske vanlig da, det er at pasienten kommer til meg, og hun forteller at hun har lite energi, føler at hun har dårlig livskvalitet rett og slett, Forteller gjerne at hukommelse, konsentrasjon og fokus er dårlig. Det kan være at man merker at det ikke fungerer på jobben, rett og slett hjernen blir veldig treg. Så er det en del som forteller at de føler seg ikke nødvendigvis deprimerte, men akkurat som den psykiske, altså humøret går ned noen hakk. Det kaller vi ofte sentralnervesystemtriaden. Det er mindre energi, det er dårligere kognitiv funksjon, og det med at man føler seg litt mer nestemt eller dårligere psykisk. En del har også vondre i kroppen, muskler, skelett, og har også en sånn kullefølelse, er det mange som beskriver veldig tydelig. Så rett og slett at disse tingene gjør at livskvaliteten ikke er bra. En del kommer når de er blitt sykemeldte eller står i fare for sykepleier. å bli sykemeldte. Og da er det jo vi kan gå inn med å prøve med en type helhetlig tilnærming, interesse kanskje, for diffuse plagger som vi har god tid til å gjøre, men som kanskje fastlegen ikke alltid har kapasitet eller mulighet til. Så mange som kommer til oss, de føler at de ikke blir sett, eller møtt, eller hørt, og kanskje at de er uinteressant fordi dette på en måte er en kvinnesykdom og at dermed så er det også litt vanskelig å være fastlegg for det er ikke alltid man vet helt hva skal jeg gjøre med dette men tilbake til disse hormonene også kan ikke du bare gå litt sånn i dybden på T3 og T4 jeg har ikke tungen helt rett i munnen på de forskjellige, hva gjør hver av de? ja, da skal jeg prøve å ha tungen rett i munnen for det er ikke så lett Det som er, er at det vanligste hormonet som blir produsert i denne sommerfuglen, sjollbruskjertelen, det er tyroksin. Det virker rundt på alle cellene i kroppen, og det må også aktiveres til T3, som er særlig viktig for hjernen. Og I en vanlig skjoldbrukskjertel er det en viss mengde av det ene og det andre hormonet T4 og T3. Mens når vi behandler og bare gir levaksin eller tyroksin, så inneholder det bare T4. For mange pasienter, de aller fleste, så fungerer det veldig bra. Men det er en del pasienter som får disse tingene. Tre hovedgrupper av symptomer, mangel på energi, nedsatt kognitiv funksjon og føler seg litt depressive, så ser det ut som at de har nytte av å få mer T3. Da har vi noen andre medisiner som vi kan legge til i tillegg til tyroxin. Ja, det er det. Det var oppklarende. Men jeg har en svigermor som har operert bort skjoldbrukskjertel. Er det vanlig nå, eller var det noe man gjorde mer før? Det er fortsatt ganske vanlig. De vanligste årsakene til lavt stoffskifte er at det er nedsatt produksjon, at man får en betennelsesreaksjon i skjoldbrukskjertelen, og får det som heter Hashimoto's sykdom. Og så er det en god del som har først fått høyt stoffskifte, hvor det er veldig overproduksjon, hvor man må jobbe med medisiner for å få det ned, og noen Noen ganger blir det ikke så vellykka. Da kan det være at man behandler med radiojodd og slår kjertelen ut. Og så kan det være noen som har strumer eller knuter i skjoldbruskjertelen. Da kan det være at man gjør en operasjon hvor man tar vekk deler eller hele skjoldbrukskjertlet. Og det er også en vanlig årsak til lavt stoffskifte. Men når du har tatt den bort, hva er behandlingen da? For jeg har på følelsen at hun må gå på medisin i resten av livet. Ja, det er riktig, fordi da tar du jo vekk, akkurat som hvis du tar vekk en arm eller noe, så er det ikke noe som kan erstatte den. Kroppen klarer ikke å gjøre det selv, og da bruker vi medisiner, for da får du lavt stoffskifte etter å ha tatt vek sjålbrusjertlet, og så må du bruke medisiner for å på en måte få til en så god balanse i stoffskiftehormonene som mulig. Kan ikke du bare for åden selv forklare oss litt om den autoimmunsykdommen Hashimoto, og hvordan den eventuelt oppdages måles? Ja, den sykdommen, den Da er det ofte sånn at den kommer til legen med en del diffuse plager. Noen har lite energi, føler at hjernen ikke fungerer, føler seg depressiv kanskje. Det kan være at man har plager med fordøyelse, økende vekt, og en del har også en del vondt i muskler og vondt i kroppen. Når du da kommer til legen, så vil legen sjekke vanligvis T-så og fritte fire. Noen leger tar også T-tre, men for å finne ut helt sikkert om det er Hashimoto, så må man da også måle noen spesielle blodprøver som heter anti-TPO, som er et mål på om du har en betennelse i skjoldbrukskjertelen eller ikke. Så det er den vanligste måten å finne ut av om du har Hashimoto's eller ikke. Men hvordan får man denne betennelsen? Ja, det skulle jeg ønske at jeg kunne gi et godt svar på. Men det er jo da en autoimmunbetennelsesreaksjon som også kan komme andre steder i kroppen. Og vi vet jo fortsatt ikke helt sikkert hvorfor Det er en økende grad av autoimmune sykdommer i samfunnet, men sannsynligvis så kan jo det være en sammenheng med det og måten vi lever på, ikke sant? Og det kan jo være kjemiske påvirkninger, det kan være hormonpåvirkninger, det kan også være samfunnet i det hele tatt med mye stress, det kan være maten vi spiser, ikke sant? Altså her er det veldig mange faktorer da. som vi tror kan medvirke til at vi får flere autoimmune sykdommer i samfunnet. Men det blir spennende å se etter hvert om vi kan klare å nøste enda mer i det, og kanskje kunne funnet markører da, som kunne si noe mer om hvorfor det er sånn. Men foreløpig så vet vi ikke hvorfor du får Hashimoto's. Vi er veldig opptatt av kosthold, og vi vet jo at på et vanlig medisinstudie så er det dessverre veldig lite ernæring på menyen når det gjelder fagpensum. Men du har jo studert funksjonell medisin i tillegg. Så hvor stor del av din veiledning til pasienter og kunder har med mat og livstilsendringer å gjøre i tillegg til medisiner da? Ja, jeg har blitt veldig overrasket over hvor mye det har å si med kosten. Så det hadde jeg ikke trodd. Jeg hadde jo jobbet både på Ullevål og som fastlege, og aldri lært så veldig mye om mat. Så etter at jeg har, som du sier, jobbet mye med mer helhetlig tilnærming, så har jeg blitt veldig overrasket over hvor mye maten har å si. Og noen ganger er det bare helt fantastisk nesten at det går an ved å gjøre endringer, særlig hos de som har alle dårligst kosthold, så kan det være noen endringer som kan i veldig stor grad påvirke livskvalitet og helse i det hele tatt. Så jeg vil si at det med kost er en veldig stor del av den helhetlige tilnærmingen som jeg gir til mine pasienter med for eksempel lavt stoffskifte. Men ser du da at pasienten din er endringsvillig? Er de ikke inne selv? Ja, det vil jeg si. Veldig mange er veldig ivrige. og jeg synes jeg har altså så mange flotte fantastiske ressurssterke damer som har lyst til å ha et godt liv altså hvem har ikke det ikke sant, altså men så vet ikke hvordan de skal gjøre det og man søker på nett og prøver å finne måter å finne ut av ting på, men det er kjempevanskelig, og sånn som systemet er nå, så har jo fastlegen begrenset med tid, og jeg tenker også kanskje begrenset med informasjon i forhold til dette med kost, for det må vi ofte lære oss ved siden av, hvis vi er interessert i det, så Så derfor vil jeg si at de som kommer til meg er veldig ivrige og jobber veldig hardt for å få et godt liv. Så hvordan kan man optimalisere stoffskiftet eller turid? Hvordan kan man hjelpe kroppen selv med mat og supplementer som ikke er medisiner. Har du noen gode råd her? Ja, det er to mineraler som er særlig viktige for skjoldbruskjertelen. Og det er fordi at de to mineralene er på en måte bensin for skjoldbruskjertelen. Det ene er selen, Det pleier vi alltid å måle i blodprøver hos pasientene som kommer til oss. Der kan det å spise for eksempel paranøtter, spise fire til seks paranøtter daglig, kan hjelpe til å optimalisere nivået av selen. Det andre mineralet er jodd. I tidligere tider var det mye av en sykdom som et struma, hvor du fikk en stor skjoldbrusk kjertel, og det var ofte på grunn av joddmangel. Hvis vi har for lite jodd, kan det bidra til stoffskiftesykdommer. Og jod kan måles også på en 24-timers urinsamling som vi gjør mye hos oss, som vi sender inn til sykehuset. Da analyserer man om du har nok jod i urinen. Og jod finnes i meieriprodukter, men særlig i hvit fisk. Så det er i hvert fall to mineraler. Og så vil jeg tenke generelt om kosten. som vel gjelder for nesten om du er frisk eller syk, det er jo å spise en type anti-inflammatorisk kosthold. For jeg tenker jo, og er veldig opptatt av at mat er medisin, det er masse signalmolekyler, det er så masse viktig maten som kan påvirke deg og din helse. Så det å unngå i størst mulig grad bearbeida, og nå er det jo mye snakk om ultraprosessert mat, det pleier vi å anbefale, og så ellers spise mest mulig farver, smaker, været, allsidig, så godt det går an, og unngå da i størst mulig grad sukker og veldig hvite ultraprosesserte bearbeidet ting. Så kommer faste inn her også, her er det mye spennende enda mer som man kan snakke om, som jeg har fulgt veldig med på Marit Kolby og vært så heldig å høre henne noen ganger og lest boka hennes i sommer, så tenker jeg også at det er veldig interessant det der med å la det være pauser mellom måltiden også, med lang nattefaste og sånn. Så det er sannsynligvis også et moment som kommer inn, og som jeg har blitt enda mer opptatt av nå siste halve året etter å ha lagt satt meg mer inn i det. Hva tenker du om et ketogent livsstil? Nei, jeg tenker at det er jo noe som har vært mye å oppnå de senere årene, og det ser ut som at mange har hatt nytte av det, og så er det litt spennende for stadig så skjer det litt nye ting, og så plutselig så anti-inflammasjon og type middelavskosthold har jo vært snakk om i mange år, så er det ketogent kosthold, og så kommer jo dette med fast inn. Så jeg tenker at sannsynligvis så finnes det ikke ett kosthold som passer perfekt i alle, men at det vi prøver å jobbe mye med, som jeg tenker er spennende, det er jo å tilpasse både livsstil, mat til hver enkelt. Og så må en på en måte kanskje teste litt ut og prøve å finne litt ut av sammen med terapeutene eller ernæringsfysiologen sin hvilket kosthold som fungerer best for en selv. Og så lurer jeg bare på dette med jodtilskudd. Hva er en god dosering? Og gjelder dette alle? Bør man teste det, eller er det en god regel å ta litt jod i vann? Jeg tenker at hvis du spiser lite hvit fisk, så er det stor sannsynlighet for at du trenger litt jobbtilskudd. Men det vi også vet da, det er at hvis du er på grensen til å få høyt stoffskifte, og plutselig begynner å spise mye jodd, så ser det ut som at noen få kan gasse opp betennelsesreaksjonen i skjoldbrukskjertelen, og gjøre at det er mer sannsynlig at stoffskiftet ditt blir høyt. Det er jo litt sånn med alle ting, at man skal være litt forsiktig også, så man ikke er uheldig og plutselig kommer andre veien. Så jeg tenker at hvis du har det helt bra og ikke har noen spesielle plager, så vil jeg tenke at det første vil kanskje være for å passe på storskiftet ditt, det med paranøtter og prøve å spise hvit fisk noen ganger i uka. Og hvis du har lav stålskifte, eller lurer på om det kan være noe med stålskifte, så tenker jeg at det kanskje kan være greit å prøve å få målt rett og slett jodd-nivået ditt. Men du Ragnhild, nå må vi snakke litt om mindfulness, for det har du vært særlig opptatt av. Det er så gøy å se storyene dine på Instagram. Jeg blir alltid så glad og inspirert når du står i alle slags væromslag og bare trekker pusten. Hvor stor del, du nevnte litt innledningsvis, men hvor stor del har stress, dårlig søvn, uoppgjorte følelser å si for helsen vår? Ja, takk for det. Jeg tror jo at det har veldig mye å si, og jeg tenker at for de fleste mennesker så går jo livet opp og ned, og det får vi ikke gjort noe med, men akkurat Akkurat det med hvordan vi forholder oss til ting, det har uendelig mye å si for helsa vår. Jeg er så heldig at jeg jobber på Balde Klinikken, men jeg jobber også på Lovisenberg på Psykiatrisk Poliklinikk, hvor jeg holder åtteukerskurs i mindfulnessbasert kognitiv terapi og mindfulnessbasert stressreduksjon. Og jeg jobber også på modumbad med leger som står i fare for å bli utbrente. Så jeg ser jo at ... Kanskje ofte da, der hvor jeg jobber i den legeavdelingen, så er det litt lett at vi kan glemme det med stress, for vi blir veldig opptatt av alle biologiske ting. Mens på psykiatrisk politiklinikk så blir man veldig opptatt av alt som har med det mentale, og jeg tror jo at den der kombinasjonen av alle ting til sammen da, er det viktigste. Og jeg ser jo at mange av... Av pasientene og av oss alle, vi har perioder i livet hvor det er stress og store utfordringer, og da har det utrolig mye å si og kan være en god hjelper med for eksempel de små stoppeøvelsene, stoppe litt opp og gå litt ut av autopiloten. for når vi blir stresset, så blir vi ofte ganske snevesynte, og vi mister litt oversikten, og da er det veldig lett å gå på autopilot, og da gjør vi ofte de samme tingene som vi alltid har gjort, uten at vi vurderer eller tenker så mye om det er det som er bra for meg i dag. Så Så de små stoppene kan åpne litt opp, slik at de fleste av oss går ut av autopiloten, og kan bli mer bevisste i det å ta gode valg som passer for meg i dag, eller denne uka, eller denne måneden. Så jeg tenker at det med en sånn liten stopp kan være et uttrykk for selvkjærlighet rett og slett, selvvaretagelse, som gjør at du kan bli mer oppmerksom på hva du trenger, kjenne etter, og ikke minst da agere etter det da. Ja, for det som er så trist og særlig hos kvinner, det er at når noe går galt, og kroppen er i ubalanse, du kan ikke legge på deg, så kommer den indre kritikeren så fort, slik at du er selv med på å skape mer stress enn det som kanskje er nødvendig. Jeg er helt enig, og jeg tror de aller fleste av oss kjenner oss godt igjen i det der. Så det er noe med å bli bevisst den indre dialogen, sånn som du sier, og hva den faktisk gjør. Det er jo som å sitte og ha en negativ, liten prikk på skulderen hele tiden, som prikker og prikker og prikker. Så det å da stoppe litt opp og på en måte kunne jobbe en del med selvstøtte, det tenker jeg er utrolig viktig. Jeg har lyst til å si en liten ting i forhold til det med stoffskifte også, fordi det er så mange kvinner som kommer, og det er mange som ikke vet hva vi skal gjøre med stoffskifte. Vi har jo også hos oss på klinikken de siste 15 årene jobbet veldig mye med det som kalles for naturlige stoffskiftormoner, eller NDT-stoffskifte. erfatyroid eller armor. Og det er en kombinasjonsbehandling som vi ofte kan legge til sammen med levaksin, som en del av de pasientene som jeg snakket om i stad, som sliter med lite energi, dårlig livskvalitet, hjernen funker ikke i det hele tatt. kan ha god nytte. Min kliniske erfaring de siste 15 årene er at ganske mange som kommer til meg får det bedre med en helhetlig tilnærming, hvor ofte dette med naturlige stoffskiftehormoner er en del av utprøvingen. Det betyr ikke nødvendigvis at du blir bedre, men en god del får det subjektivt bedre enn. Det virker som at det er en sammenheng med at hjernen får mer av det ene av de to hormonene som heter T3. Så det er også en viktig ting med kvinnesykdom, diffuse plager, Fastlegen vet kanskje ikke hva han skal gjøre, eller hun. Som jeg har fått god erfaring med de siste årene, ofte er det noen ting vi kan gjøre, og hvor disse bioidentiske hormonene kan være en del av løsningen. Dette er jo helt fantastiske nyheter, at bioidentiske hormoner kan hjelpe, og at det finnes i Norge, men det er kanskje litt dyrare. Hva sier du, Ragnhild? Det som er problemet med det, det er at det går ikke an å få det på blå resept, fordi det er ikke gjort nok forskning på det. Det må vi håpe og tro at etter hvert vil komme mer og mer forskning på plass, som gjør at disse ... medisinene kan fås på blå resept. Men det er et alternativ til, som inneholder noe som heter tetra, som heter liothyronin, som kan fås på blå resept. Så det er i hvert fall muligheter til å se litt på forskjellige måter og nærme seg stoffskiftet. Hvis du har lav stoffskiftet, Blodprøvene dine er fine, men du har det ikke bra, så er det fortsatt håp. Hvor finner vi deg? Hvis noen der går på medisiner og har fått vurdering hos fastlegen sin, men har lyst til å ta det til next level og møte deg, bør de slutte med medisiner en periode bort. Hvordan anbefaler du folk å få mest mulig effekt av de 90 minutterne? Nei, det vil jeg ikke anbefale. Jeg tenker at det som kan være lurt er at du har med deg prøvesvar fra tidligere, så kan vi se på historikken, hvordan ting har ligget. Og hvis du har en medisin som du bruker, så vil jeg tenke at det er ok at du fortsetter med det, så det ikke blir så mye opp og ned og sving på stoffskifte, for da kan det bli uheldig. så bruker vi da de første 90 minutterne til å se på hvordan du har det, gå gjennom prøvesvar, legge en plan for hva slags kanskje ny utredning og nye prøver vi skal ta med, inklusive søvn, mat, vitaminer, mineraler, stress og... og stoffskifte. På gang nummer to går vi gjennom og ser hva som er lurt å gjøre nå, så vi sammen prioriterer hvordan vi skal gå videre for at du skal få så god helse- og livskvalitet som mulig. Da må du fortelle lytterne hvordan de får tak i deg, Ragnhild. For nå kan jeg tenke meg at det er mange som er kinde på å høre med deg. Ja, jeg holder til på Balleklinikken. Der har jeg også mange flere flinke kollegaer som jeg absolutt kan anbefale. Så der kan du nå meg. Og så helt til slutt, har du noen tips, hacks til oss om hvordan vi kan optimisere dette for fantastiske hormoner i dagliglivet? Hvordan kan vi leve for at det ikke skal skje så mye med det? Ja, da tenker jeg det som dere er veldig gode til, ja, det er å tenke helhetlig helse med å være veldig nøye med det med å sove nok, tenker jeg er kjempeviktig. Det er gjort masse forskning på meditasjon også, så det å sette av ti minutter hver dag til å meditere. Fysisk aktivitet er det tredje i den formen som passer best for deg. Og så vil jeg si at det er viktig med maten. og variasjon. Og det siste, kanskje femte, det er å aldri gi deg. Jobbe videre med mindsetet ditt, altså bare ikke gi deg, være på en måte stadig i utvikling, det tror jeg er kjempeviktig for livskvaliteten til de fleste av oss. Tusen takk, Ragnhild. Dette har vært kjempebra. supergøy, jeg likte godt den siste kommentaren Monika med, ikke gi deg ja, ikke gi deg, fortsett justere, og på Instagram så sa vi det, men hun heter da altså Mindfulness-legen og ja, tusen takk for så spennende refleksjoner og vi vil høre mer fra deg senere men da gjenstår det for oss alle tre å si Happy Biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Uttast tilbud og spar. Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt på et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.