278. Kreft angår oss alle – hva du kan gjøre nå, med Dr. Fedon Lindberg
Biohacking Girls podcasten intervjuet Dr. Fedon Lindberg om hans nye bok, "Kampen mot kreft." De diskuterte kreftens årsaker, forebygging, behandling og viktigheten av kosthold og livsstil. Lindberg understreker at kreft ikke bare er uflaks, og at det er mye man selv kan gjøre for å redusere risikoen og forbedre behandlingsresultater. Han fremhever viktigheten av tidlig diagnostikk og komplementær behandling.
00:04
I denne episoden av Biohacking Girls podcast diskuterer doktor Fedon Lindberg kreft, forebygging og livsstilsendringer for bedre helse.
06:17
Kreftdiagnoser øker, men forskningen og innovative behandlinger når ikke ut til pasientene i tilstrekkelig grad.
10:12
Kreftdiagnoser påvirker mange, og forståelse gir makt til å håndtere sykdommen bedre.
15:04
Det er viktig å respektere pasientvalg og samtidig dele kunnskap om komplementære behandlinger, spesielt innen kreftbehandling.
18:16
For å redusere kreftforekomst, må unge forstå livsstilens og miljøets rolle i sykdomsutvikling og ta aktive valg for bedre helse.
Transkript
Nemnt i episoden
Kreft
Hovedtemaet i podcasten. Diskusjonen omhandler kreftens årsaker, forebygging og behandling.
Dr. Fedon Lindberg
Lege og forfatter av boken "Kampen mot kreft." Han er intervjuobjektet i podcasten.
Kampen mot kreft
Tittelen på Dr. Fedon Lindbergs bok om kreft, forebygging og behandling.
Biohacking
Livsstilsfokus på å forbedre helse gjennom teknologi og naturlige metoder.
Biohacking Girls
Tittelen på podcasten som fokuserer på biohacking for kvinner.
WHO
Verdens helseorganisasjon, referert til for statistikk om kreftforebygging.
Vitamin D
Viktig næringsstoff nevnt for sin rolle i kreftforebygging.
Middelhavskost
Kostholdstilnærming nevnt for sine positive helseeffekter.
Ketogen kost
Kostholdstilnærming nevnt for sin bruk i kreftbehandling.
FlexBeam
Sponsor: Bærbar rødlysterapi for smertelindring og restitusjon.
Oslo Skin Lab
Sponsor: Selger kollagentilskudd.
Telenor
Sponsor: Nevnt i reklame for svindelvarsling.
Henrik Berntsen
En venn av podcast-vert og Dr. Lindberg, nevnt i sammenheng med kreft.
Cellegift
En vanlig kreftbehandling, diskutert i sammenheng med alternative metoder.
Stråling
En vanlig kreftbehandling, diskutert i sammenheng med alternative metoder.
Immunoterapi
En nyere type kreftbehandling, nevnt som et fremskritt.
Flytende biopsier
En avansert blodprøve for tidlig kreftdiagnostikk.
PET-CT
Avbildningsteknikk for å oppdage kreft.
Glukose
Blodsukker, nevnt i sammenheng med Warburg-effekten.
Warburg-effekten
Et kjennetegn ved kreftceller, relatert til glukosemetabolisme.
Inflammasjon
Betennelse, nevnt som et kjennetegn ved kreft.
N-acetylcystein
Naturlig stoff som kan motvirke negative effekter av paracetamol.
Glutation
Et tripeptid som er viktig for avgiftning og antioksidantsystemet.
Paracetamol
Et smertestillende medikament som kan redusere glutation i leveren.
Kalsiumglukarat
Et tilskudd som motvirker resirkulering av østrogen.
Beta-glucuronidase
Et enzym produsert av bakterier i tarmen, nevnt i sammenheng med østrogenmetabolisme.
Autofagi
En cellulær prosess nevnt i sammenheng med tidsbegrenset spisevindu.
Epigenetikk
Studiet av hvordan gener uttrykker seg, nevnt i sammenheng med kreft og miljøpåvirkning.
Deltakarar
Host
Biohacking Girls
Guest
Dr. Fedon Lindberg
Sponsorar
FlexBeam
Oslo Skin Lab
Telenor
Poeng
Cirka 35 000 får en kreftdiagnose hvert år i Norge, og 330 000 lever med en kreftdiagnose bak seg.
Illustrerer omfanget av kreft i Norge.
Kreft har passert hjert- og karsykdom i Norge som den viktigste årsaken til død.
Viser en alvorlig trend.
Kosthold og livsstil spiller en avgjørende rolle i både forebygging og behandling av kreft.
En viktig påstand som underbygges i intervjuet.
Mellom 30 og 40 prosent av alle krefttilfeller kan forebygges.
Basert på WHOs tall.
Å forståelse og kunnskap gir den nødvendige makt og inspirasjon for å gjøre noe.
En motiverende tanke.
Det er ikke pasientens skyld at man har fått en kreftdiagnose.
Viktig å understreke.
Kreft er ikke uflaks; det finnes årsaker.
En sentral påstand i intervjuet.
Det finnes ting man kan gjøre, og det er helt i orden å velge å leve livet sitt som før.
Viktig poeng om valgfrihet.
Man skal ikke gå rundt og være redd, for det hjelper jo ikke.
En beroligende melding.
Tidlig diagnostikk er avgjørende for bedre behandlingsresultater.
En viktig konklusjon.
Påstandar
Nye kreftbehandlinger er ofte mye dyrere, men gir ikke alltid bedre resultater.
Basert på forskning fra Nederland.
Komplementær kreftbehandling er underprioritert i det norske helsevesenet.
En kritikk av det norske helsevesenet.
Pasienten selv er en viktig faktor i kreftbehandling, og det er viktig at pasienter får informasjon om hva de selv kan gjøre.
En påpekning av et viktig manglende element i dagens kreftbehandling.
Økningen i krefttilfeller hos yngre skyldes i stor grad miljøfaktorer.
En viktig forklaring på den økende forekomsten av kreft hos yngre.
Opptil 40 prosent risikoreduksjon for kreft er mulig gjennom livsstilsendringer.
Basert på tall fra WHO.
Vitamin D har stor betydning for kreftforebygging.
En viktig faktor som ofte er glemt.
Leveren er et sentralt organ for avgiftning, og det er viktig å ta vare på den.
Relevant informasjon om avgiftning.
Østrogen og testosteron er ikke årsak til hormondreven kreft, men kan forverre sykdommen.
Viktig å presisere.
Kosthold er en viktig faktor i kreftbehandling, men blir ofte underprioritert.
En sentral kritikk av dagens kreftbehandling.
Kortvarig faste kan øke effekten av cellegift og stråling og redusere bivirkninger.
Basert på ny forskning.
"Kreftfri" betyr ikke alltid at man er helt frisk, og det er viktig å ta preventive tiltak for å unngå tilbakefall.
En viktig påminnelse om langtidsutsikter.
Flytende biopsier kan påvise kreft svært tidlig, men er ikke bredt implementert i Norge.
En påpekning av et potensial for forbedret kreftdiagnostikk.
Lignende
Lastar
They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Hva om det finnes langt mer vi kan gjøre selv? Dette med kreft er stort, og dette med kreft er litt fremdeles litt sånn vi orker ikke å forholde oss til det. Og vi ser jo nå at yngre og yngre får kreft. Det er eksplosjon.
Hva om vi kan gjøre noe selv og ta litt mer makten tilbake når det kommer til både det å forebygge og underbehandling?
Og ikke minst etter behandlingen også. Det er jo derfor vi har mange viktige stemmer inne her på panelet med oss på podcasten for å snakke om forskjellige tanker, refleksjoner, kunnskap, forskning, alt som er rundt kreft om dagen. Kreft er jo forbundet med så mye redsel, for det er en sykdom som kan snu opp livet på et øyeblikk.
I denne episoden har vi med oss doktor Fedon Lindberg. Han er lege og spesialist i indre medisin med spesialkompetanse innenfor ernæring, livsstil og funksjonell medisin.
Og nå er Fedon aktuell med enda en bok, kan du tenke deg han skriver så bare det, og dette er en bok han har jobbet med i fire år, og det er over 600 forskningsartikler referert til der. Den heter Kampen mot kreft, og han utfordrer etablerte sykdomsbilder og løfter frem et bredere perspektiv. Og det gjør sitt til at pasienten som da har fått kreft kan gjøre en litt mer aktiv innsats,
hvor kosthold og tarmhelse og betennelse og livsstil får den plassen de fortjener. Vi snakker blant annet om kreftens underliggende årsaker og hvorfor ernæring fortsatt er underprioritert i helsevesenet. Dette må vi få tilbake. Og hva slags systemendringer han mener må til i kreftbehandlingen. For jeg tenker sånn,
Jeg føler at kreftbehandling har stått på stede hvile. Det har liksom vært likt så lenge jeg kan huske, men nå er det håp for at det skjer noe. Dette er en samtale som vi håper både informerer og inspirerer deg, og kanskje gir deg litt ny kunnskap rundt dette med kreftbehandling. Ja, han sier selv at han har skrevet boken for deg som har vært rammet av kreft, og for deg som er under behandling, og for deg som ønsker å forebygge sykdommen gjennom en litt aktiv
litt aktiv og balansert livsstil der, og en del bioheks å komme med. Og i episoden så snakker vi om mange forskjellige typer kreft, hva man kan gjøre, hvilke tiltak. Vi snakker om sol- og hudkreft, og D-vitamin selvfølgelig, og også dette at hvis du først har fått en ufarlig kreft, så
så er det immunsystemet ditt som sender noen signaler, og når den da eventuelt er friskmeldt, så kan det likevel være litt oppspørt at det kan skje igjen. Så ja, kreft er skremmende, og det er veldig mange som har en nær familie, eller en pårørende, eller en venn som har blitt rammet av denne utrolig alvorlige sykdommen.
Kosthold og livsstil spiller en avgjørende rolle i både forebygging og behandling av kreft. Nå skal vi snakke med Fedan om verktøy og ting vi kan gjøre selv. Velkommen til Biohacking Girls podkast.
Fyreteren Dinberg, det er så hyggelig å ha deg med oss, og du har betytt så mye for mange med perspektivene dine, både på kosthold og måten vi lever livene våre på, og nå med kreft med hensyn til boken du har skrevet. Velkommen til oss, og hvordan har du det?
Jeg har det ganske bra og en god del mer avslappet når bokskrivingen og manus er ferdig. Det er jo en lang prosess og det har vært et ganske langt svangerskap.
Og heldigvis ikke så veldig tankfødsel, men det gikk jo fint. Du har jobbet med denne boken i fire år. Ja, det har vært fire år i hvert fall. Jeg kan ikke forestille hvor mange forskningsartikler og studier du har gjort for å kunne samlet et så enormt verk i denne boken.
Det er altså 640 forskningsreferanser i boken. Den er skrevet for folk flest, både for de som ønsker å forebygge, men kanskje enda mer for de som er rammet av kreft og er under behandling, og også de som er ferdige med sin behandling og ønsker å forebygge at de får tilbakefall eller spredning.
Men hva var det som gjorde at du ble så interessert, for du har jobbet lenge med dette med kreft, hva som gjorde at du ble så interessert i dette med en litt sånn annen syn på det?
enn den vanlige legestanden har? Hvis man skal leve litt lenge, så gjelder det å forebygge eller utsette hjert- og karsykdom og kreft primært. Det er de to viktigste årsaker til å få til i død. Kreft har passert hjert- og karsykdom i Norge som den viktigste årsaken til å få til i død.
Ikke minst fordi man har gjort mye mer i forhold til hjertekarsykdom med røkeslutt og med nye medikamenter. Mens det ikke finnes så mye, i hvert fall som det jeg kaller sykevesenet vårt kan tilby for å forebygge kreft sånn sett.
Så det er et stort tema. Cirka 35 000 får en kreftdiagnose hvert år, og 330 000 er de som har hatt kreft og har overlevd og lever sånn sett egentlig med å ha en kreftdiagnose bak seg om ikke annet.
Og tematikken er ekstremt viktig, det sier seg selv. Og det er jo unngåelig å ikke komme i kontakt med dette, uansett om man er lege. Altså alle har noen, enten i familien sin eller nære venner, eller i det hele tatt noen de kjenner som har blitt rammet av kreft, og dessverre så øker den også veldig hos yngre.
Så det har vært unngåelig for meg å ikke være nysgjerrig i sjel, og har interessert meg også for denne problemstillingen siden 2010. Allerede da har det eksistert
mer avanserte prøver for tidlig diagnostikk som for eksempel flytende biopsier og så videre. Vi er nå egentlig 15 år senere og de har fortsatt ikke en del av vanlig praksis. Det er fascinerende å se hvor mye kunnskap og forskning som finnes på forskjellige andre ting enn bare cellegift og stråling og
operasjon og så videre, som ikke finner veien videre på en måte. Og jeg synes det er både fascinerende og frustrerende, og egentlig, hva skal jeg si, det er uforsvarlig at all den forskningen ikke kommer videre og kan hjelpe folk. Det er jo egentlig utgangspunktet, for det er lett opp det det er som egentlig, hva kan du selv gjøre? Det er jo det.
Men hvorfor har man ikke kommet lenger i dette med medisinering mot kreft, stråling, selvgift, alle disse tingene? Hvorfor har vi ikke kommet lenger?
Man har kommet videre når det gjelder medisinering hvis du definerer dette som å være seg selvgift og ikke minst immunterapi og det som kalles formålrettede terapier, så targeter terapier. Og det er jo kanskje spesielt det siste og immunterapi
som er i ferd med å bli mye mer anvendt enn tidligere, og kommer til å bli veldig anvendt i fremtiden. Det som er problemet er at nye behandlinger
har en tendens til å være mye dyrere, det er jo en ting. Og det andre, det er altså at det viser seg, det har vært en stor forskning nå fra Nederland, som har vist at en veldig stor del av disse, kanskje rundt halvparten av nyere behandlinger, som er mye dyrere, egentlig ikke gir så veldig mye bedre resultater. Så
Problemet er mer at behandlingen i alle år nå har vært begrenset til nettopp medikamentell behandling, sosiale gift og målterapi stråling.
Og hvor elefanten i rommet på mange måter, og så mangler jeg mitt oppi det heller, det er egentlig pasienten selv. Hvis du får en sånn diagnos og heter det første sjokket, så tenker du egentlig, ok, er det noe jeg kan gjøre?
Og så spør jo folk alltid, kreftleger, er det noe jeg kan gjøre? Og jeg har det, for å si det sånn, litt til gode å ha opplevd pasienter som har fått et svar, ja, det er en del du kan gjøre, og her er hva du kan gjøre. Det vanligste svaret er at det har vært uflaks, og vi vet ikke hva det skyldes, og du kan leve i anførstein normalt.
Normalt, det er jo datinsk ord som betyr vanlig. Du skal leve som vanlig. Og selvfølgelig så levde man også som vanlig innen man fikk diagnosen. Og det er ikke uflaks, det er veldig mye og ikke minst mye. Det er ikke pasientens skyld at man har fått en kreftdiagnose. Men
Vi lever jo et liv, og noen av de livet bestemmer vi, altså noen faktorer i livet vårt bestemmer vi jo selv, og så har vi utrolig mye belastning fra miljøet som har blitt veldig problematisk, som vi alle vet. Men Fedran, du sier at kreft berører omtrent alle i en eller annen relasjon.
Personlig, har du hatt en personlig reise og interesse i å skrive denne boken også? Har du hatt kreft tett på kroppen i nære relasjoner også? Ja, jeg har hatt det i familien, og også nære venner, mange nære venner, men også i nær familie. Så
For meg var ikke dette kanskje det mest avgjørende, fordi jeg hadde begynt å jobbe både med prosjekter, godprosjekter, og begynne å skrive den før akkurat dette med nær familie kom. Men jeg har svært gode nære venner som har blitt rammet og har fulgt prosjektet.
med å sett hvordan det har blitt håndtert og så har jeg jo faktisk en god del pasienter det er unngåelig, altså når 40% av befolkningen vil få en minst en kreftdiagnose før man fyller 80 år, så synes jeg selv at dette er noe som angår oss alle og det har vært en sånn
og er kanskje fortsatt et litt sånn tabubelagt tema, at man helst ikke vil tenke, både ikke adressere det, fordi man håper jo at man ikke blir rammet selv, eller noen av vår familie, men det er så vanlig at det er veldig strutsepolitikk å ikke gjøre det. Det er mye bedre å forstå,
Fordi forståelse og kunnskap gir den nødvendige makt og inspirasjon for å gjøre noe. Henrik Berntsen, som også er en venn av oss, har vært veldig åpen med sin kreftreise og gitt deg selvfølgelig krett for å være hans lege og veilete hans endring til å klare seg gjennom denne tiden.
Ser du at mange er som Henrik, eller er det håp at flere skal bli så ansvarlige for denne reisen selv? Altså Henrik er jo hva skal jeg si...
jeg vil kalle det mer ekstrem i sin evne til å ta tak i og gjennomføre ting, og har gjort mye mer enn det jeg har faktisk også selv anbefalt han. Jeg må si at min erfaring generelt med pasienter, det er at det er veldig varierende hvor
man klarer å gjennomføre og hvor ekstreme tiltak man kan være både villig og i stand ikke minst å gjennomføre. For meg som lege er det også veldig viktig å forstå
ikke bare hva som kan være optimalt til en hvert tid, som jo for den saks skyld ingen vet helt, men å ta hensyn også til hva en pasient kan gjennomføre og ha også en forståelse for at noen kan også velge å leve livet sitt akkurat som de gjorde før og ikke gjennomføre noe annet og håpe at det går bra. Og faktisk så er det slik at
noen ganger så går det bra selv om man ikke gjør så veldig mye problemet er det som er viktig det er at man tar en
informert beslutning om dette. At man vet at det finnes ting man kan gjøre, og så er det helt i orden å velge å på en måte si, vet du hva, jeg skal leve livet mitt som før, og jeg vil ikke si jeg skal nyte igjen først enn livet. Det er ikke sånn at du ikke kan nyte livet ditt ved å gjøre en del ting, men i hvert fall, jeg har respekt for hva en var
person og pasient bestemmer seg for. Men jeg har følt at i forhold til å skrive den boken, at det var for meg så var det nesten at jeg
Jeg ville hatt veldig store problemer med min egen samvittighet dersom jeg ikke hadde skrevet den boken. Sånn ble det jo. Fordi det er et så viktig tema, så har det vært krevende å skrive den og være i hvert fall så nøye som overhodet mulig i forhold til den forskningen som finnes, og så drulig som mulig når jeg skrev den.
Jeg har også flere venner som har vært gjennom kreftbehandling i Norge, og det er ingen av de som har fått noen av disse komplementære rådene som du gir i din bok. Er det fremdeles flere enn deg som opplyser om dette når man kommer til legen?
Jeg vet i hvert fall at det er sjeldent at kreftleger har gjort det. Nå har jeg heller ikke noen forventninger om at kreftleger skal klare alt mulig, og at de skal klare både å tilby...
vanlig standardbehandling og i tillegg komplementær behandling jeg tror de har hendene fulle og hjernene fulle med det de egentlig skal gjøre og jeg må si at kreftleger i Norge gjør jo også en fantastisk jobb
innenfor den rammen de har. Så det som er et problem, det er at denne komplementære behandlingen ikke er strukturert på noe som helst måte, og ikke tilbys som en del av det offentlige systemet.
Som et eksempel vil jeg si at å få en kreftdiagnose, litt avhengig av hva den er, men ofte kan det være alvorlig, så snur livet opp ned. Det er et sjokk å få den, både for den det gjelder og for familien og nærmiljøet. Det
at den første man egentlig burde møte etter en slik diagnose ville være en psykolog eller en
psykiatrisk sykepleier ikke fordi det er noe psykiatrisk problem men man trenger egentlig å samle seg forstå at det er som regel ikke på en måte kanskje så dramatisk noen ganger så er det dramatisk andre ganger så er det ikke så dramatisk og det er flere ting som man kan gjøre
å begynne med å forstå at man selv ved å håndtere situasjonen, få hjelp til å håndtere situasjonen, stress og så videre, sove bedre, spise annerledes og så videre, at det er mye man kan gjøre selv. Og så burde det være i neste omgang også egne avdelinger for komplementarbehandling i tillegg til denne standardmedisinske behandlingen. Så
jeg tror neppe at pasienter som får en kreftdiagnose i dag får den type hjelp fra hverken kreftleger eller fastleger. Man kan heller ikke forvente at fastleger skal klare alt dette her. Så i utlandet og i store, veldig anerkjente sykehus i blant annet USA, men også Tyskland og andre steder, så finnes det nettopp komplementære avdelinger som tilbyr komplementær kreftbehandling.
Og det håper jeg virkelig at det vil skje i Norge også. For det er jo på høytid. Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp.
Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid. Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Om å oppleve middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon,
etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale FlexBeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Bare prøv det selv.
Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp. Du har lett deg nå som sommer nærme seg er det en ting vi aldri hopper over.
vår daglige dose kollagen selvfølgelig. Vi snakker ikke om et hvilken som helst kollagen. Vi snakker The Solution fra Oslo Skin Lab. Det har jo blitt en litt sånn fast del av morgenrutinen i kaffen eller i smudien, i vannflasken. Det er enkelt og smakløst, og huden elsker det.
Vi har brukt det lenge nå, og det er ikke bare innbildning. Vi merker en stor forskjell. Glød, spens og en mykere følelse i huden. Ja takk! Og vet du hva? Kollagen er ikke lenger bare en kjønnets fremdete forskning i ryggen, og derfor en internasjonal biohacking-movement. Folk over hele verden bruker hydrolysert kollagen for støtte hud, ledd og bindevevde.
Så, hvis du vil gi kroppen din et forsprang nå før sommeren, er tiden inne. Det er aldri for sent å begynne å bygge opp kollagene. Sjekk ut det solution for Oslo Skin Lab. Vi digger det, og huden vår gjør det også.
Bruk rabattkoden BIO60 for 60% på første kjøp. Nå er det jo flere og flere unge. Man blir jo yngre og yngre når man får kreft, og det er bare mer og mer kreft. Så jeg vil jo si at denne boken din, den burde jo leses av unge mennesker for å ikke bare sitte der med diagnosen til slutt, men også det å kunne forebygge kreften. Det er jo mye bedre at man ikke får den
Til å begynne med, er du ikke enig i det? Selvfølgelig. Du kan si at hvis vi skal bruke WHO, så kan mellom 30 og 40 prosent av alle krefttilfeller forebygges. Min bok har også et stort kapittel om forebygging. Når jeg skrev boken, tenkte jeg at forebygging
Forebygging er ekstremt viktig, og det er det beste man kunne gjøre. Samtidig så tror jeg at veldig mange dessverre ikke ønsker å forholde seg til denne problemstillingen før det skjer, og det er veldig leit, veldig synd at det er slik. Så jeg håper virkelig at flere leser det, og apropos
Dette med yngre som får vanlige kreftdiagnoser, dyktanskreft, brystkreft, øker veldig hos yngre. Det er fordi en stor forklaring av kreft
altså årsaker til kreft, har med miljøet vårt å gjøre. Og hvis jeg tar meg selv som et eksempel, jeg ble født i 1962, så de første 25, kanskje til og med 30 årene av mitt liv, så levde jeg faktisk i et helt annet miljø enn det vi har i dag.
Jeg vokste opp med et kosthold som ikke var ultraprosessert. Det var ikke all den mikroplast og alle disse organiske miljøgifter som vi har fått de siste 30-40 årene. Mens de som blir født i dette miljøet, så blir de belastet fra begynnelsen av. Og dermed får de mye tidligere de samme problemene som...
som er eldre, som meg, som får det senere i livet, fordi de har ikke fra starten av blitt belastet så mye. Og det er jo det med epigenetikk, som dere garantert har dekket mange ganger, det er at epigenetikk skjer jo hele tiden. Det vil si hvordan gener uttrykker seg. Det skjer hele tiden. Men det skjer faktisk...
veldig mye allerede før unnfangelsen, under graviditet og de første leveårene. Allerede der blir veldig mange av hvilke gener som uttrykker seg, denne prosessen skjer i stor grad, og dermed får vi også dette resultatet som vi ser blant annet med kreft.
Det er ikke sikkert du klarer å huske helt tydelig, men i alle fall hvis du tenker på dine 3-10 år som lege, ser du en endring med mer hyppighet
i krefttilfeller kan du merke fra 10 år til 10 år at det går feil vei? Ja, altså jeg kan både merke det selv men her finnes det Norge har utrolig bra statistikk hvis man skal si sånn med kreftregister og så videre, så her er det ikke noe tvil om at det er en økning og det peker jo bare en vei
Og dermed så er det jo veldig viktig, hvis du tenker forebygging, vi har jo tiltatt hjemme for å unngå brand, men det er jo ekstremt lite sannsynlig at det kommer til å skje. Likevel så forebygger vi jo, vi prøver å forebygge brand. Dette er altså kreft, er noe så
utrolig vanlig, og blir vanligere, at vi er nødt til å forholde oss til det, være forberedt, selvfølgelig forebygget, men også forberedt hvis det rammer. Det er mye bedre å ha og sitte med kunnskap og vite at det er ting man kan gjøre utover den behandlingen som man kommer til å bli tilbudt, i stedet for å på en måte...
med armer og bein prøver å finne ut når man først eller hvis sykdommen først har rammet hva er det du er mest bekymret for med hensyn til kreft? øhm
For det første den økningen som skjer, og egentlig mest bekymret er jeg for denne veldig urovekkende tendensen til at yngre og yngre får det. Det mener jeg er kanskje det mest alvorlige med det. Og selvfølgelig at folk lever lenge er utrolig.
en del av forklaringen for en økning vi ser, men det er ikke bare vi ser altså den økningen hos yngre og det er veldig bekymringsfullt Hva vil du si til den unge gjengen der som vi snakker om nå? Hva hvis du som både lege og medmenneske skulle gi noen god råd? Altså det aller første det er å ikke tro at kreft er uflaks det er kanskje det første
Det finnes årsaker for at det skjer, og det finnes årsaker for at det skjer selvfølgelig hos stadig yngre. Det har med miljø og livsstil vår å gjøre. Livsstilen vår er også et resultat av miljøet vi har. Så det å forstå viktige faktorer som enten belaster metabolismen, for den har ganske mye å si i forhold til kreft, altså fysioterapi,
måten kroppen vår håndterer og der hvor energi blir omsett altså mitokondrier, det kan vi eventuelt snakke litt om, tenker jeg men det å forstå altså det med metabolisme det med hvordan miljøet påvirker genene våre og kan fremme mutasjoner
Og på den andre siden, hvordan miljøet kan hemme immunforsvaret eller stimulere og styrke immunforsvaret. Fordi potensielle kreftceller dannes, om ikke kontinuerlig, veldig ofte i løpet av livet. Svært ofte. Sannsynligvis hver dag. Men de cellene som regel er så skadet av
at de ikke klarer å overleve, eller så blir de funnet av et godt fungerende immunsystem og blir drept. Så derfor er det jo egentlig å forstå at det er en balanse mellom de belastningene vi har for miljøet og det er ting vi kan gjøre.
både med aktive valg uten å være fanatisk nødvendigvis både i forhold til kost og i forhold til søvn, i forhold til stress i forhold til fysiaktivitet og sånne fornuftige biohacking altså det kan være innfører søvner det er forskjellige måter å gjøre ting
Og på den andre siden, redusere belastninger og styrke kroppen. Det er jo egentlig det som er prinsippet bak dette, og da må man forstå hva det er man kan gjøre. Og det er konkrete ting man kan. Men sett at noen har lyst til å endre livet sitt i
med hensyn til livsstilsvalg og biohacking og sånn da, hatt dårlig kosthold, sittet for mye ro, hatt en dårlig livsstil, og man er kanskje opp i 20-årene, begynner nærmest i 30-årene. Hvis man endrer dette da, hvor stor sjanse er det for at man reduserer risiko for kreft?
Du snakker om det ikke er uflaks å få kreft, men er det noen tilfeldigheter her? Ja, altså hvis vi skal da basere oss på tall fra WHO, som jo er statistikk for seg, kan man si. Jeg vil aldri kunne fortelle til en person at hvis du gjør det og det, så har du så mye prosent mindre. Men
Det som WHO skriver er jo basert på masse forskning og 40 prosent risikoreduksjon. Men det finnes også relativt enkle tiltak som har stor betydning. Vitamin D, optimalt vitamin D
egentlig hele livet i prinsippet, det har så utrolig stor betydning. Og det er noe som er så enkelt å gjennomføre. Det er ikke en gang det krever. Du må få både målt, og så må du sørge for at du ligger sånn omtrent rundt 100 nanomål per liter i blod. Mens de fleste, hvis de nå måler det, det er nå før sommeren, hvis de får det målt, hvis de ikke tar et distekkelig med tilskudd, så kommer de til å få sjokk.
og se hvor lavt man ligger. Det gjelder både Norge, det gjelder nesten de fleste land i verden. Så det er bare et eksempel på noe som er faktisk enkelt. Og så finnes det andre ting som har med livet vårt å gjøre, det er dette med
Vi skal drikke et par liter vann om dagen. Hvor mye belastning vi får via vann, det er et eksempel. Det kan relativt enkelt løses med passende filtre, som man bruker å gjøre. Det samme gjelder vannet man dusjer og bader i. Kosthold. Prøv å minimere ultraprosessert mat, det vil si mer av
av på en måte ubearbeidet altså råvarebasert kosthold og mer plantebasert ikke utelukkende plantebasert. Plantebasert betyr ikke vegan nødvendigvis. Så det er ting som man kan gjøre. Stress det er svært viktig. Hvilke beslutninger man tar i forhold til jobb. Veldig mange blir utbrent. Hvorfor blir man utbrent? Fordi
man setter mye større krav enn det man klarer å gjennomføre, og fordi kroppen kanskje ikke er sterk nok. Så jeg tror dette her med det er ting man kan gjøre, og statistisk 40 prosent risikoreduksjon.
Hei, det er Petter. Hei du, vi har klart å sende pakken du bestilte, men det er noe feil her, så vi trenger kreditkortnummer og bankide på nytt. På den ene siden anser Petter seg selv som en ganske skjerpet type. Skal du ha den, eller? Ja, sorry, jeg er på vei til barnehagen. På den andre siden... Hva sa du med bankide? Kreditkortnummer og bankide på nytt. Telefonsvindel er dessverre et økende problem. Derfor inkluderer Telenor svindelvarsel i nye mobilabonnement. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.
Se Telenor.no.
Vi lever jo veldig mye mer toksiner i hverdagen vår nå i forhold til før. Det bekymrer meg, alt denne mikroplassen som nå finnes overalt i kroppen og må ikke bli kvitten. Er det viktigere for oss nå å drive med sånne detoxprotokoller som så enkelt som å svette hver dag og få sollys og disse tingene? Er det et bra tiltak? Jeg har et eget kapittel i boken om avgiftning. Avgiftning har...
på mange måter har også blitt misforstått på grunn av mange ymse detokskurer.
I prinsippet er avgiftningsfunksjonen vår ekstremt sammensatt og ekstremt viktig for kroppen. Men har grenser, og det er også en del belastninger som den ikke kan håndtere. Avgiftningssystemet vårt baserer seg på flere organer som er involvert, og skjer kontinuerlig.
Men for det første klarer den ikke å håndtere stoffer som ikke har eksistert i miljøet vårt,
under hele evolusjonen. Det er spesielt organiske miljøgifter som det er menneskeskapt. Når det gjelder tungmetaller, de har alltid eksistert i miljøet vårt, så kroppen vår har et system, har utviklet, og de fleste organismer og dyr har et system for å håndtere og fjerne tungmetaller, men det er grenser på hvor mye de klarer det. Og
Det som har skjedd er at vi har fått en enorm økning i mengden av de forskjellige som er i miljøet og den suppen eller cocktail som vi har. På den andre siden må man forstå at
altså avgiftningssystemet vårt er avhengig av alle disse organene og mange enzymer som det heter, som da er avhengig av ting vi får via kosten. Så vi trenger jo viktige mineraler, viktige vitaminer, vi trenger nok protein faktisk for å kunne ha et bra avgiftningssystem. Og da må vi passe på avgiftningssystemet vårt gjennomføre
gjennom også tiltak som er kontinuerlige, altså vi kan ikke bare gjennomgå en detokskur for så å begynne å samle, altså jeg har sett det mange ganger, noen tror
og noen kan dra til forskjellige steder i utlandet for forskjellige detokskurer som kan være kanskje, jeg vet ikke, en uke, ti dager og så videre, og så kommer man tilbake til precis det man gjorde før med å begynne å belaste kroppen på nytt det er jo egentlig ikke smart, det man må gjøre det er å finne
rutiner og løsninger som gjør at man reduserer belastningen på den ene siden og styrker avgiftningssystemet på den andre siden. Og da må man forstå hvordan avgiftningssystemet fungerer, og det forklarer jeg også i eget kapittel i boken.
Men det er veldig viktig poeng til du sier, for man kan fort bli fanget opp av sånne ord som detox, og man tenker vekt, og man skal få mer energi, så man må passe litt på at man får med seg informasjon nøyaktig her. Og da er det på sin plass, og så spør de litt om leveren da, og som
hovedorgan for avgiftning, om du kan forklare litt hvordan den jobber, og når den ikke klarer å avgifte, for eksempel hvis man bruker bioidentiske hormoner og du får østrogen overskudd i kroppen, eller naturlig østrogen som ikke finnes en vei, dette kan jo bli kreftceller etter hvert. Ja, altså leveren er et av organene som er selvfølgelig helt sentralt i forhold til den biokemiske avgiftningsprosessen.
Der finnes det masse enzymer som leveren bruker for å avgifte
som blir fjernet enten via urinavføring, utpust eller hud. Så er det jo sånn at alle disse enzymene og stoffer som leveren trenger,
er avhengig av flere råværer som vi får fra kosten. Selen,
mangan, molybden, og så er det protein som er viktig, og svåvelholdige stoffer. Et sentralt, bare for å ta et eksempel, et sentralt i avgifting er også et sånt tripeptid som heter glutation. Og glutation produseres faktisk av alle celler i kroppen, ikke bare i leveren, men mest i leveren. Og det er ekstremt viktig for å kunne avgifte, og også for antioksidansystemet vårt.
Så der det krever jo råvarer for å produsere noe glutation. Medikamenter som er veldig brukt, som for eksempel paracetamol, som mange har fyllt med og sett hvor
Økt bruk av paracetamol og ibuprofen og så videre er hos yngre og yngre kvinner, spesielt for hodepinner og alt mulig. Men paracetamol reduserer glutation i leveren. Dette kan skade leveren på den ene siden, og også
Var det problematisk forhold til avgiftning i neste omgang? Hvis man må bruke parasetamol, så finnes det jo et naturlig stoff som heter N-acetylsystein, som man kan ta for å motvirke dette. Jeg vet at det finnes patenter på kombinasjon av parasetamol og N-acetylsystein, men jeg har aldri sett at det blir solgt i kombinasjon.
Det burde det jo være, spesielt for kronisk bruk. Så leveren er ekstremt viktig for avgiftning av stoffer som produseres i kroppen vår. Fordi det er ikke sånn at vi trenger avgiftning kun av ting som kommer fra miljøet.
vår metabolisme, altså den fabrikken, den biokjemske fabrikken som kroppen er, den produserer hele tiden stoffer som resultat av dette du nevnte østrogener og det er jo helt riktig at østrogener blir jo produsert i kroppen, de må også fjernes fra kroppen, og det skjer gjennom en en prosess i leveren som gjør at de blir bunnet sammen med et annet stoff
Den prosessen heter glukuronidering, og så blir det jo da fjernet via avføring og urin.
Hvis man ikke har nok av dette enzymet, eller så er det slik at den forstyrrer tarmflora, det finnes bakterier som produserer stoffer som klipper igjen disse stoffene, eller disse østrogenene som har blitt koblet til stoff for å bli fjernet, og så får du en resirkulering av dette.
Det kan man jo teste med en avføringstest hvor man måler det enzymet som bakterier produserer, som heter beta-glucuronidase. Og hvis det er for høyt, så betyr det egentlig at man har en forstyrret tannflora som produserer nettopp den type bakterier. Og da kan man jo forbedre tannfloran og også bruke et spesielt sykdom.
Det heter kalsiumglukarat, altså et spesielt tilskudd som da motvirker denne prosessen. Så det er også veldig mange stoffer som produseres i kroppen vår som leveren håndterer. Det er ikke bare det som kommer utenifra. Så leveren er helt sentral, men den krever jo all hjelp den kan få for å klare jobben.
Jeg tror det er veldig viktig nå, vi har snakket veldig mye om bioidentiske hormoner og tilskudd på hormoner og at det er faktisk ting i kroppen selv og østrogen er fint, men hvis ikke kroppen klarer å bruke østrogenet og nyttiger seg av det, så er det det som skjer og i verste fall kan dette bli kreft Ja, altså østrogener
Hverken estrogen eller testosteron er årsak til hormondreven kreft. Hvis det var årsaken, så ville man fått kreft i ung alder. Både menn har høyt testosteron som unge, og det faller med årene. Og kvinner, det er mye mer brystkreft
hos kvinner etter menopausen enn det er før. Og der er jo egentlig østrogennivået ganske lavt. Det er veldig lavt. Det produseres jo indirekte bare fra testosteron fra binyrene. Men det som er poenget og viktig å forstå, det er at når det gjelder østrogendreven kreft, først oppstår kreftceller som er i et organ som er østrogenavhengig,
så vil det være slik at østrogen vil virke som bensin på bålet. Men det er ikke østrogen som tenner bålet. Derfor må man forstå hva som er årsaken. Bioidentisk hormonsubstitusjon kan ha veldig mange fordeler.
gjort riktig og med riktige prøver før man begynner å underveis og med lavest mulig selvfølgelig dose fordi det har også andre effekter som er viktige i forhold til for eksempel demens det er mange ting og funksjon og det er jo, man må bare også innse at livskvalitet er ekstremt viktig men man må gjøre det på riktig måte slik at man ikke øker sin risiko, men det er ikke igjen det er ikke estrogener som sånn som faktisk
skaper, altså forårsaker kreft. Det er ikke testosteron som forårsaker prostatakreft. Kreft har oppstått av helt andre årsaker, og så hvis den er avhengig av estrogen eller testosteron, så vil det bli som bensin på bålet. Norges aller første bok om biohacking er ute i butikk, og vi er så utrolig takknemlige.
Den gikk rett inn på førsteplass hos Ark, og nå ligger den på andreplass på den nasjonale bestsellerlisten. Dette er jo helt magisk. Og det er takket være deg, du som lytter på podcasten vår, gjestene våre, du som kommer på kongressene våre, og du som deler reisen med oss. Det er derfor det ble bok.
I boken får du våre beste verktøy, biohacks og hverdagstips, så du kan få mer energi, bedre søvn og mer balans i livet ditt. Så løp og sikre deg biohacking der du kjøper bøker eller du kan låne den helt gratis på biblioteket.
Vi heier på deg! Nå har vi kommet til der hvor vi har fått kreft, og vi skal inn i behandling, Fedon. Og du skriver jo masse om kosthold i forbindelse med behandling. Hvorfor blir ikke dette pratet mer om når vi kommer til behandling for kreft? Ja.
Det er jo egentlig for meg helt uforståelig, ikke minst fordi det mest på en måte fullstendig akseptert og anerkjent hva skal jeg si, ikke teori, men bak egentlig kreft, det er det som kalles for the ten hallmarks of cancer, eller de kjennetegn for kreft. Og
Blant disse, det er mange forskjeller, de forklares i boken, men du har jo også to som er helt sentrale i forhold til kosthold, og det er...
Det som kalles for Warburg-effekten, den kan jeg forklare. Og det andre er inflammasjon, som er direkte koblet til kosthold, til også kosthold selvfølgelig. Inflammasjon har veldig mange årsaker, men kosthold har stor betydning for dette. Så dette er to av de åtte kjennetegn til kreft. Dette er ikke noe, hverken alternativ, det er ingen teorier. Alt dette her er fullstendig akseptert.
Egentlig kan du si at en av de beste måtene å diagnostisere og følge opp kreft er PET-CT. PET-CT er en kombinasjon av PET og CT. PET er basert på at kreftceller har denne egenskapen å trenge
minst 18 ganger mer glukose, blodsukker, enn normale celler.
Og på denne måten, ved å gi radiomerket glukose, og ta bilder etterpå, så kan man påvise en kreftsvulst versus normalt vev. Så det forteller jo faktisk at kreftceller bruker er avhengig av mye, mye mer glukose. Dette er heller ikke noe kontroversielt.
Det som er utrolig, det er at man ikke tar konsekvensen av det og sier at vel, det betyr egentlig at ved å redusere blodsukkerbelastningen, og det varierer hvor mye, det kan jeg også si litt for, det varierer litt fra krefttype til krefttype og stadie, så kan man faktisk, man kan ikke kvitte seg med kreft, og det er ikke...
Det er ikke et alternativ til annen behandling, men det kan bidra til at behandlingen blir bedre, og ikke minst etter at man er ferdig med behandling, at man øker sine sjanser for både overlevelse og ikke få tilbakefall, ved å redusere karbohydrat i kosten, altså stivelse og sukker. Hvor mye igjen, det er litt avhengig, men for å si det sånn,
Det skal være under 100 gram, og helt vanlig koster ca. 300 gram. Så det er en tredjedel av det som er vanlig, og det er fortsatt viktig med kvaliteten, altså å følge middelhavskostprinsippene. Og så er det noen krefttyper, en god del, som krever enda kraftigere lyd, altså ketogenkost.
under behandling og noen av dem også etter avsluttet behandling og det forklarer jeg også i boken det siste kapittelet i boken dreier seg kun om kosthold og også har tabeller med hvilke
hvilke krefttyper kanskje er viktigere å følge et mer ekstremt ketogenkostnål og andre med mer moderat middelhavskost. For meg var det et langt svar, men det er uforståelig rett og slett.
Hva med faste under kreftbehandling? Her kommer det stadig mer forskning, og det har kommet spennende forskning. Det finnes masse allerede fra dyr, men det har kommet også forskning fra mennesker. Faste spesielt, du kan si under behandling, cirka et par dager før, en dag eller to dager etter både stråling og cellegift, ser det til å både øke effekten av
selvgift og stråling og redusere bivirkninger og igjen, her er det egentlig hva er nedsiden med det vi snakker om kortvarig faste å gjøre det også riktig jeg har også et eksempel på hvordan en fastedag bør se ut i boken hvorfor ikke gjøre det hva er nedsiden med det
langvarig faste er en helt annen sak men nå snakker vi om kortvarig faste og det er også fordeler med tidsbegrenset spisevindu i forhold til autofagi og immunsystem og mange andre ting
Men man har vel tenkt at man blir så tynn og så skranten av selve kreftbehandlingen, så det er vel derfor disse rådene om å bare spise det du har lyst på, for man mister matlyst og sånne ting, at det har kommet som en konsekvens av at folk raser ned i vekt og da blir det dårligere, tror du det? Ja, men for det første så er det slik at dessverre er det jo, eller hva skal jeg si, realiteten er at kreft er mye vanligere hos overvektige, punkt 1.
Og det er definitivt ikke slik at alle som får en kreftdiagnose og er under behandling er undervektig og har problemer. Det er også veldig avhengig av hvilken type kreft det er.
Og faktisk for å si det slik, det er hvis vi tar brystkreft som et eksempel, og prostakreft, stor fordel av å få vekten mer normal hvis man er overvektig, for her finnes det definitivt forskning som viser at man får langt større overlevelse og bedre resultat.
Så det er en delvis myte, for det er ikke alle som får kreft som er hverken normalvektig eller undervektig, og det er heller ikke at alle får store problemer med å spise. Det er klart at hvis man har kjempeproblemer med å spise under en behandling, så trenger man jo tilrettelagt veiledning. Men selv da, bare som et eksempel,
En god del som har den type problem får jo anbefalt og får på blå resept tilskudd næringsdrikker.
Og der finnes det jo, de fleste av disse er jo veldig rik på karbohydrat, mens det finnes faktisk tilsvarende, som ketokal heter det, som du kan få på blå resept, som er faktisk ketogen, og det kan gi deg like mye energi og nok protein og så videre, men gir egentlig
Lite karbohydrat og selvfølgelig mer fett. Selv da finnes det løsninger. Det samme gjelder hvis man må få intravenøs, totalparenterale næring som det heter. Man kan få enten noe som er massivt med glukose i det, eller man kan få noe som er mer fettbasert og proteinbasert.
Så det finnes løsninger på det meste av dette, men selvfølgelig hvis man er undervektig eller har store problemer med appetitt og spising og så videre, så må man tilrettelegge det. Det må gjøres individuelt da. Nå er selvsagt boken den ute, og folk kan sikre seg en kopi av den, og kanskje til og med noen kan låne på biblioteket, men det er veldig mange...
helseinfluensere i dag. Veldig mye råd som florerer på nettet, mange som deler sine historier. Hvordan tenker du at man skal forholde seg til alt det man finner der ute? Altså,
Det er utfordrende å navigere i slags jungel som finnes av både råd og informasjon. Og spesielt vanskelig er det hvis man ikke har gjort litt hjemmelekser
før eventuelt man blir rammet, altså at man sitter med kunnskap, altså grunnleggende kunnskap på hvordan kroppen fungerer, hva kreft er, hvorfor og hvordan den oppstår, og hva man kan gjøre både for å forebygge, men også under behandling og etter behandling.
Så det er veldig vanskelig å navigere, og for meg tok det så lang tid å skrive den boken, og jeg har jo som sagt fulgt med i over ti år, det blir 15 år, fordi nettopp jeg har følt stort ansvar for når jeg skulle skrive og formidle informasjon, at det skulle være i hvert fall så
godt gjennomtenkt og basert på forskning som overhodet mulig. Det er ikke slik at man har dessverre at man har like samme type forskning som man har på medikamenter. Selve fokuset er også
er jo mye mer på medikamentell behandling enn sikkerhets- og livsstilsbehandling og miljøbehandling men det finnes nok av bra kunnskap og jeg har prøvd i hvert fall gjort mitt beste over lang tid for å på en måte samle de grunnleggende tingene og presentere dem i boken her under både bruk av naturmiddel som også må tilpasses det finnes prøver som kan hjelpe
finne ut hva som kan hjelpe. Også det som kalles for medikamentgjenbruk, som er veldig spennende. Det er gamle medisiner som har vist seg å ha betydelige antikrefteffekter, men de er av patent, så de er overhodet ikke interessant for legemiddelindustrien. Men de er billige, de er velprøvde fra tidligere, og det finnes forskning som viser at de kan kombineres med annen standardbehandling.
Jeg må nesten bare tenke tilbake, kanskje 15 år, når du snakket om at sukker skulle man unngå da man fikk kreft. Vi vet jo om varburg-effekten, men var det det du baserte deg på? For du var jo veldig tidlig ute der også. Ja, men kjære deg, varburg-effekten har jo vært kjent i hundre år.
Jo, men medisinstudentene lærer jo ikke noe om den. Nei, det er jo rart, men du kan si igjen når jeg sier at faktisk hverbrukeffekten er jo en del av de kjennetegnede kreft som er fullstendig akseptert. For meg er det jo det som er fascinerende og veldig
Kjedelig er at denne kunnskapen ikke blir oversatt til noe som kan hjelpe folk og som de selv kan bruke. For dette er ikke noe som vil koste samfunnet noe særlig. Dette er noe som hver og en kan gjennomføre selv, bare de får vite det.
Og så må man spørre seg, hva er egentlig nedsiden med det? I mitt hod er det ingen, så jeg kan ikke forstå det, men mye av dette har vært kjent. Det er ikke som at jeg nødvendigvis presenterer, for det første så er det ikke noen egne teorier jeg presenterer i boken, bare så det er sagt. Så dette er jo basert på forskning som er publisert, og som jeg har referanser, det er...
titelsider med referanser på slutten av boken, så man kan seleggende slå den opp og så lese. Så for meg så er det jo utrolig egentlig at den kunnskapen ikke har kommet videre, og håper inderlig at kanskje denne boken bidrar litt da, slik at det kan bli brukt i større grad, og ikke minst også at flere behandlere, at flere kanskje leger, både fastleger, sykepleiere,
næringfysiologer, fysioterapeuter, psykologer, at de også kanskje leser denne boken med et åpent sinn, og forstår litt mer. For alt begynner egentlig med kunnskap og innstilling i livet. Helt klart. Men la oss nå si at nå har vi vært igjen om kreftbehandlingen, vi har gjort alle disse tiltakene, og så står vi der etterpå. Og da har jeg et sånt inntrykk av at
Nå skal du være så glad for at du har blitt frisk, men det kan jo være veldig tøft om man kan stå litt alene i det, og man har kanskje mye bivirkninger og sånne ting. Hvordan spiller det emosjonelle og følelsesmessige livet vårt inn på dette med etterbehandling da?
For å svare på måten vi lever, både kosthold, fysisk aktivitet, stresshåndtering, søvn og det å hjelpe avgiftningen og immunsystemet er jo helt sentrale. Nå skal jeg si noe som jeg dessverre...
Det kan være litt kjedelig å høre, men det er jo sant, og da må man jo si det som det er. Det er at når man får etter en viss behandling, og hvor man har tatt som regel avbildningstester som ikke viser lenger en svulst, så får man etter en viss tid med oppfølgingen at du er kreftfri.
Realiteten er dessverre ikke helt slik. Det er også derfor, og det finnes krefttyper spesielt, brystkreft vil jeg nevne, man sier at brystkreft glemmer aldri, det vil si at jeg har pasienter som har fått, hadde helt
tidlig stadie av brystkreft, fikk fjernet bare svulsten, det var ingen lymfekruter, man fant ingenting på dette punktet, så fikk man jo da, og kanskje så var de til og med ikke østrogenavhengig, så de fikk beskjed at du er kreftfri, de ble jo selvfølgelig fulgt opp en viss tid, og så var man ferdig, og så har jeg til og med i egen familie, så har jeg jo østrogenavhengig
brystkrefttilfeller som har fått tilbakefall etter 12 og 14 år av den opprinnelige brystkreften som var helt ferdig
Så realiteten er jo dessverre at man dette her at man er kreftfri er en sannhet med modifikasjoner. Man skal ikke gå rundt nødvendigvis og være redd, for det hjelper jo, det løser jo ingenting. Men man må forstå at det er ting som man kan gjøre. Har man fått kreft også en gang før, så betyr det at det har vært problemer med hvordan immunsystemet har vært, som gjør at man må
i verksettet tiltak, fornuftige tiltak i hverdagen, som gjør at man styrker kroppen og at man gjør det vanskeligere å få det tilbake. Fordi en ting er at man kan få tilbakefall av en opprinnelig kreft, fordi man ofte har sirkulerende kreftceller. En annen er at man kan få en helt annen type kreft. Et eksempel som kanskje kan være veldig mange, spesielt i Norge, for denne såkalte snille hudkreft-type.
Og det er riktig nok at det som kalles basalcellekarsinom er ufarlig i den forstand at det ekstremt sjelden nesten aldri sprer seg og skaper problemer.
Men det er egentlig et varsel som man må ta virkelig på alvor, fordi det forteller at immunsystemet har tillatt at dette har skjedd, som betyr at risikoen for andre kreftformer er større.
Ergo så skal man ikke bare ta det helt med ro og forstå at nå har du denne snille hudkreffformen, vi brenner det, vi fjerner det, vi kutter det og så videre, og så er du ferdig, så trenger du ikke å ta hensyn til det. Selvfølgelig skal du ta hensyn til det for å få mer av disse med soling og beskyttelse, men det forteller noe av immunsystemet, og da må man ta det på alvor og få kunnskap
Iverksette fornuftige, ikke fanatiske tiltak for å hjelpe immunsystemet, hjelpe avgiftningssystemet og redusere risiko for å få en annen kreftform.
Ser det noen sammenhenger med noen type kreftformer man kunne fått i kjølevann av en sånn type hudkreft? Nei, altså det gjelder generelt at man kan få andre krefttyper, fordi det grunnleggende der er at selvfølgelig har man fått denne
snille hudkreft-typen lokalt på grunn av en kombinasjon av stråling og kanskje få lite D-vitamin i alle år, som jo er litt sånn paradoksalt. Men det betyr at immunsystemet har sviktet i forhold til å kjenne disse kreftcellene igjen og drepe dem. Og det betyr at man er også utsatt for andre kreftformer.
Kunne vi ikke snakke litt om sol og kreft? For det er lett og meg, vi er veldig fan av å ikke bruke kjemikalier, altså solkrem. Vi bruker heller solklær og solhatt, og så er vi ute av solen når det er farlig, på gunstige tider, for å få denne UVB-strålingen som gir oss nok D-vitaminer på de gode tidene. Det er jo farlig å si at du skal slutte med solkrem, siden vi har denne problemstillingen. Men hva er dine tanker rundt dette? Hvordan kan man liksom...
dette og se forskjellige innfallsvinkler på det. Nå kan du heller ikke gå med finlønnssette for å unngå å få det på ansiktet. Det som er det paradoxale med akkurat hele diskusjonen med sol og hudkreft er at på den ene siden så beskytter D-vitamin vesentlig mot de fleste kreftformer. Ikke minst i
i forhold til den ondnartede hudkreftformen. Så på den ene siden trenger man jo å ha optimalt vitamin D. På den andre siden så vil soling uten beskyttelse kombinert med lav vitamin D som de fleste nordmenn har. Du kan si hva er det som har vært vanlig og kanskje er. Man gjennomgår en tøff vinter i Norge, har veldig lav vitamin D-nivå, bestiller en sydentur,
å gå ned og steker for å bli brun uten beskyttelse, eller i hvert fall... Det er jo det verst tenkelige scenarioet i forhold til hudkreft. Så på den ene siden, jeg tror ikke at man kan ha...
optimalt vitamin D-nivå i Norge året rundt uten tilskudd. Det er ikke mulig, og det er heller ikke nok med tran. Så her må man bare rett og slett måle det, og så må man ta det nødvendige. Da finnes det algoritmer som kan bestemme hvor mye du skal ha over hvor lang tid for å komme opp i optimalt nivå og velikeholde det etterpå. Tilskudd er helt essensielt. Og så kan man si at ...
Hvis man først skal sole seg, selvfølgelig kan du bruke klær, t-skjorter og sånne ting som er laget for å ha, som beskytter. Men samtidig er det jo...
Det er ikke mulig å unngå det også på ansiktet, så hvis ikke du skal unngå det helt, så må du nok bruke noe med høy faktor. Apropos dette med solkremer, så har jeg lest for noen dager siden en artikkel som gjelder hvor problematisk det er for miljøet.
Det vil si denne forurensingen for marin liv, alle disse menneskene som er på strender,
går og bader etter at de har fått. Så det er jo sammensatt problem. Men jeg vil jo si at unngå ekstrem soling uansett over lengre tid. For D-vitamin trenger man ikke mer enn kanskje 10-15 minutter hvor man eksponerer mesteparten av kroppen. Også indirekte på sol, det må ikke være direkte.
For så å beskytte seg, enten med klær eller med faktorer kombinert. Og så sørg uansett for å ha optimalt vitamin D-nivå gjennom tilskudd. Det er i hvert fall my take on it, som det heter.
Det er jo et paradoks at havene våre, fisker, koraller, dør av den solkremmen vi putter på kroppen, og så tror vi ikke den har noe å si for huden vår som er vårt største organ og drar seg seg alt. Det er jo
For det første så tror jeg ikke at korallene bare dør på grunn av, det er ikke den eneste årsaken, det er veldig mange årsaker for at det skjer. Og det er ikke alle solkremer som er like problematiske heller. Men igjen, sannsynligvis, jeg kan si,
Jeg tenker at å bruke klær og hatt som beskytter solbriller, som beskytter ikke minst selvfølgelig i forhold til våre øyne og hvor mye de kan bli problematisk og skadet. Ansiktet, hvis man skal være ute, så må man jo bruke noe. Da må man velge så naturlige midler som mulig, som kroppen kjenner igjen, og av
høy kvalitet slik at de ikke inneholder tungmetaller og andre ting. Så det er den kombinasjonen man må finne i hvert fall en måte å navigere og i hvert fall denne langtidssteking som mange nordmenn og yngre ikke minst, man må forstå hva man sier
På et tidspunkt betaler man for dette ikke bare i forhold til det med kreft, men også hudkvalitet og rynker og så videre. For mye sol er problematisk, og nordmenn har heller ikke den hudtypen som tåler det like bra.
Dette er en lang diskusjon, men vi tenker i alle fall at det hele spektra fra solen, litt fra morgenen, litt fra midt på dagen, litt fra ettermiddagen og litt fra kvelden, at du får kanskje bygget opp styrken i huden din, sånn at den blir mer resilient, og selvfølgelig med måte. Men du, helt til slutt her, så det er jo mange farlige former for kreft, og det er kanskje det farligste, det som oppdages for sent, eller det som sprer seg for fort, men hvis du kunne gi oss en liten oppsummering på hva vi virkelig skal være redde for, og
kanskje ta ekstra hensyn til livsstil for å slippe å måtte møte? Jeg synes ikke at man skal være redd for noe som helst, for det hjelper inget. Det som derimot jeg kan formidle, det er at det finnes nå
Det finnes blodprøver som kan svært tidlig påvise enten sirkulerende krefttyper, og som regel finne ut hvor de kommer fra, eller det som kalles sirkulerende tumor DNA. Det er det som kalles flytende biopsier.
For meg er det en gåte at dette ikke brukes både for primærforebygging, altså screening, fordi man kan påvise faktisk de fleste
og veldig tidlig, mye tidligere enn man kan gjøre det med avbildingsmetoder som type CT og MR og så videre. Man kan heller ikke gå og ta helkroppsverken MR eller CT hvert år. Mammografi, faktisk disse flytende biopsier kan være bedre måter å påvise brystkreft og så videre.
veldig tidlig. Disse er ikke dyre prøver. Sannsynligvis er det dyrere for helsesystemet enn for eksempel mammografier eller andre undersøkelser
Så det er blodprøve. De koster rundt 800 kroner euro. Selv tar jeg det hvert år, fordi det belaster ikke meg på noen som helst måte annet enn de 800 euro, altså kanskje 9000 kroner. I Norge så er det jo tre-fire gode middager, så man må jo tenke litt sånn også, at det er en bra investering. Fordi det er ikke noe tvil om at
generelt sett så er det jo tidligere man oppdager kreft, desto bedre resultat har man. Og det gjelder også noen krefttyper som er noen verstinger som type bygdsputjertelkreft og ekstrakreft som typisk som regel oppdages veldig sent fordi de ikke gir noen symptomer før de har blitt for store. Så jeg tenker at
Jeg håper at systemet kanskje inkluderer disse prøvene, men i mellomtiden har man mulighet til å ta slike prøver selv, privat, og det er et veldig fornuftig tiltak. Ellers vil jeg også anbefale absolutt både PSA-måling hos de over 50, selv om man kan også få prostakreft i yngre alder,
spesielt hvis man har noen i familien med brystkreft eller prostatakreft og så tenker jeg at kolonoskopi er jo veldig fornuftig for å forebygge i den forstand at hvis man finner polyper så blir de fjernet noe man ikke kan gjøre bare med en flytende biopsi men jeg tenker at svaret til det du spurte er å være redd løser ingenting
Å forebygge og tidlig diagnostikk er jo egentlig det som teller.
Godt svar. Enig med deg. Vi trenger ikke gå rundt og være redde, men likevel så ha litt kunnskap og bevissthet, sånn som nå med denne boken, så kan vi jo bare eie kunnskapen mye mer, i større grad. Tusen takk for din tid, og boken du har skrevet, som kommer til å nå ut så stort i Norge, og vi gleder oss til den er i butikken nå i juli, og folk kan forhåndsbestille den allerede nå. Vi skal legge link til det. Det finnes en sånn e-bok også, hvis man foretrekker det.
Ja, virkelig bra jobbet, og tusen takk for det du gjør for helsen vår, Fedon. Tusen takk for at jeg stikk med deg. Ja, da har vi opplevd
akkurat snakket med doktor Fedon Lindberg. Jeg må bare si at noe som tok meg litt er at jeg har jo den kreften i pannen, så jeg har aldri hørt det. Det ble litt kimsete av. Jeg har aldri hørt at det er mitt immunforsvar, og at jeg bør passe på, så jeg skal i hvert fall ta råd med hans i boken i bruk. Ja, ikke sant? Jeg tenkte faktisk på det mens vi satt her i samtalen.
Men Fedon da, han er lege, han er forfatter, og han har viet store deler av livet sitt til å utfordre oss. Det vet vi jo fra tilbake til han kom til Norge og utfordret oss med både poteter og med brunåsen. Han har delt kunnskap, og han har gitt oss verktøy til å ta vare på helsen vår. Og nå sitter vi igjen med mange sånne følelser av at det er håp, det er mulighet.
kreft er forferdelig, men man må også snakke litt om dette med håp og ansvarlighet, at man ikke skal gå rundt og være redd, for eksempel, og at du skal være en aktiv deltaker for å komme bedre ut av det i denne reisen din.
Ja, jeg er enig, men det hjelper ikke å strutse og late som at dette ikke kommer til å skje deg, fordi statistikken viser jo at det er mange, og når jeg bare tenker meg om, så har jeg så mange rundt meg som har kreft, lever med kreft,
Så det å få noen verktøy og bli litt mer bevisst. Hjert- og karsykdom har vært så lenge at der er vi veldig mye mer inne i denne med forebyggingen, men kreften har vi vært litt redd for. Så dette synes jeg er bra. Det eneste måten å gjøre det på er å ha kunnskap.
Boken Kampen mot kreft er ikke bare en bok for pasienter, men det er for alle oss å forstå mer av det litt komplekse bildet rundt helse, biohacking, livsstil og sykdommer som kan skje. Takk, Fedon, for at du har vist oss veien igjen, og at du våget å stille de litt vanskelige spørsmålene til deg som lytter.
Så håper vi at denne samtalen har gitt deg noe å tenke på, og kanskje til og med inspirert deg til å stille nye spørsmål, enten på vegne av deg selv, eller på vegne av noen du er glad i. Og send oss gjerne en melding, eller en oppfordring, eller en link til noe du studerer på rundt dette temaet for tiden. Tagg oss på Instagram, sjekk ut boken hans, vi legger link under her, og så vil vi bare si at ta vare på helsen din, og ta vare på hverandre. Happy Biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostfoldsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.
Det må jo være noen årer i båten. På den ene siden er det dessverre ingen båtmotorekspert ombord. Prøv å trykke på den svarte der. Hei, husk! Nå har jeg farfar på videosamtaler. Hva sa du, farfar? Kan du filme ned mot motoren? På den andre siden har Telenor et mobilnett i verdensklasse, så farfar kan hjelpe til, selv om han er milevis unna. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett. Norsk tekst