‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

3/16/2026

341. Amming: kroppens mest undervurderte biohack? Med Kristine Vestøl

Episoden med Kristine Vestøl utforsker amming som et komplekst biohack, mer enn et personlig valg. Hun belyser systemsvikt og kommersiell påvirkning i Norge. Kristine, forfatter av "Ammeboka", deler innsikt om langvarig amming, næring, alternative matingsmetoder og viktigheten av fellesskap for mødre, samt betydningen av epigenetikk og tarmflora.

00:25

I denne episoden diskuterer vi ammingens betydning for mor og barn, og utforsker hvordan informasjon og fellesskap kan støtte mødre.

08:41

Før graviditet bør helhetstenkning rundt amming begynne, påvirket av gener, livsstil og miljø.

14:39

Uansett om amming ikke fungerer for deg, kan kunnskap om det hjelpe andre kvinner i ditt liv som trenger støtte.

28:21

Det er bekymring for mangel på ammehjelp og ressurser i helsevesenet, til tross for lovfestet ammefri i Norge.

35:31

Amming kan hjelpe med stramme tungebånd, men noen ganger må det klippes, og kultur for støtte har endret seg.

Transkript

Nemnt i episoden

Kristine Vestøl

Hovedgjest og forfatter av "Ammeboka", ernæringsfysiolog med ekspertise på amming.

Mari Krogshus

Headhuntet Kristine til å utvikle kurs og bok om amming.

Dr. Hylpus

En lege i Harstad som utfører fekaltransplantasjon, nevnt av Kristine.

Gro Nylander

Pioner innen ammeveiledning i Norge, nevnt for sitt tidligere arbeid.

Harstad

Byen hvor Dr. Hylpus utfører fekaltransplantasjon.

Brasilien

Landet der "swobbing"-teknikken for keisersnitt ble utviklet.

Norge

Landet hvis ammestatistikk har falt drastisk grunnet nedprioritering og systemsvikt.

Nordli

Bokhandelkjede hvor "Ammeboka" vil bli solgt.

Ark

Bokhandelkjede hvor "Ammeboka" vil bli solgt.

Biohacking Girls

Podcasten som produserer denne episoden.

Det alle snakker om

En annen podcast nevnt i en reklameblokk.

Plan

Organisasjon som fokuserer på jenters rettigheter og kriser.

Podimo

Plattform som presenterer podcasten "Mamma-chatten".

Mamma-chatten

En podcast om mødre presentert av Podimo.

Nestle

Stor kommersiell aktør som tjener milliarder på morsmelkerstatning.

Colette

Stor kommersiell aktør som tjener milliarder på morsmelkerstatning (basert på transkripsjon).

Western A Price-foreningen

Forening som tilbyr oppskrifter på hjemmelaget morsmelkerstatning.

Kiwi

Norsk supermarkedkjede nevnt i en reklame.

Ammeboka

Bok skrevet av Kristine Vestøl, som snart utgis, om amming.

Ammegruppen (Facebook)

Facebook-gruppe startet av Kristine for ammende kvinner og erfaringsutveksling.

Amming uten grenser (Facebook)

Facebook-gruppe startet av Kristine for kvinner som ammer barn over ett år.

Keisersnitt

Fødselsmetode som kan påvirke tarmflora og amming, krever alternative tiltak som swabbing.

Tungebånd

Fysiologisk tilstand hos babyer som kan hindre effektiv amming og kreve klipping.

Vagusnerven

Kroppens viktigste nerve for ro, trygghet og fordøyelse, stimuleres av amming.

Mikrobiom

Tarmfloraens sammensetning, avgjørende for immunforsvar, formes av amming fra fødsel.

Epigenetikk

Studiet av genuttrykk påvirket av livsstil og miljø, relevant for amming og helse gjennom generasjoner.

Fekaltransplantasjon

Medisinsk prosedyre for å gjenopprette tarmflora, brukt av Kristine mot ME.

Morsmelkerstatning

Ultraprosessert alternativ som mangler mange av morsmelkens fordeler, fremstilt som en kriseløsning.

Swabbing

Teknikk for å overføre mors bakterier til babyen etter keisersnitt for å etablere tarmflora.

Ammefri

Lovfestet rettighet i Norge som gir ammende kvinner fri fra jobb for å amme.

Deltakarar

Gjest

Kristine Vestøl

Vert 1

Ukjent

Vert 2

Ukjent

Sponsorar

Plan

Kiwi

Poeng

Amming er et veldig stort og komplekst biologisk system som både styrer hormoner, nevrologien vår, det former mikrobiomet og immunforsvaret, og det påvirker stressresponsen både hos mor og barn.

Understreker ammingens mangefasetterte betydning.

En smokk kan på en måte ikke erstatte den puppen når vi snakker om amming.

En klar uttalelse om smokkens begrensninger i forhold til brystet.

Det handler ikke bare om hvordan vi ammer, men hva som påvirker ammingen, og hva ammingen gjør med hele systemet til barnet ditt. Altså fra sugingen til tarmen til resten av livet, hvordan dette mikrobiomet blir skapt og støtter selve biologien.

En helhetlig tilnærming til ammingens innvirkning.

Jeg skulle gjerne hatt dette inn i barneskolen, i seksualundervisningen på barneskolen. Så ville jeg hatt det inn på en måte. Der vil jeg at vi starter, hvis vi skal endre systemet, for det er jo det som er målet her.

Et radikalt forslag for å endre samfunnets syn på amming.

Jeg følte ikke at det tappet meg på den måten. Jeg tror at det er nok mange faktorer rundt det. Det med at vi har så lite landsby rundt oss, spesielt, tror jeg er en veldig viktig faktor på hvorfor mange kvinner føler seg ekstremt tappet av det å amme.

Viktigheten av et støttende nettverk for ammende mødre.

Morsmelk består av mange tusen komponenter, og vi vet bare om et par hundre av de.

Fremhever kompleksiteten og den ukjente rikdommen i morsmelk.

Amming er en puslespillbrikke. En viktig en, men en puslespillbrikke i et stort puslespill.

Metafor som plasserer ammingen i en større kontekst av barnets helse.

I realiteten så er det aldri noensinne den enkelte kvinne som har ansvaret for hvordan ammingen hennes går. Aldri. Det er systemet, det er kulturen vår, det er politikerne, og det er de selskapene som tjener masse penger på at ammingen går i vasken. Det er de som har ansvaret.

En sterk utfordring til narrativet om individuell skyld ved ammesvikt.

Det å bruke smokk er jo kjempeproblematisk for utviklingen av hele nedre delen av ansiktet.

En påstand om smokkens negative effekter på fysisk utvikling.

For hvert år du ammer, så får du reduksjon i alle disse farene for å utvikle disse tingene. Så det er jo selvfølgelig kjempeviktig for mor å amme lenge, men det er definitivt sinnssykt næringsrikt, og ekstremt viktig for den mekaniske utviklingen, og emosjonell og stressregulering.

Understreker de betydelige helsefordelene for mor og barn ved langvarig amming.

Amming både for mor og barn høres ut som... dagens biohack for en start.

Presenter amming som en optimaliserende praksis.

Påstandar

Gjennom sugingen, hudkontakten og samspillet mellom mor og barn, aktiveres vagusnerven, kroppens viktigste reguleringsevne for ro, trygghet for barnet og fordøyelsen.

Viktigheten av vagusnervestimulering gjennom amming.

Norge har gått fra å være et foregangsland for amming til å oppleve en kraftig nedgang i ammestatistikken på grunn av manglende satsing og kutt i helsevesenet, samt kommersiell påvirkning.

Kritikk av systemiske feil i norsk ammeomsorg.

Morsmelkerstatning i pulverform er ultraprosessert og påvirker helsen negativt, i likhet med andre ultraprosesserte matvarer.

En sterk påstand om morsmelkerstatningens kvalitet og effekt.

Den probiotikaen som er tilsatt i morsmelkerstatning er stort sett ikke mye verdt, da den ofte ikke overlever fordøyelsesprosessen og kun er tilsatt som en 'gimmick'.

Kritikk av probiotika i morsmelkerstatning.

En kjempeøkning i stramt tungebånd hos nyfødte kan ha sammenheng med kosthold og miljøgifter under fosterutviklingen, og kun få steder i Norge tilbyr skikkelig klipping.

En bekymringsfull trend og manglende behandlingstilbud.

Før den industrielle revolusjonen var amming et felles prosjekt i generasjonsfamilier, der kvinner støttet og avlastet hverandre, i motsetning til dagens isolerte mødre.

Historisk perspektiv på ammekultur og fellesskap.

Spedbarn fødes med 'lekk tarm' (små åpninger i tarmveggen) for effektivt opptak av morsmelk, men disse åpningene kan lekke inn dårlig fordøyde proteiner fra morsmelkerstatning, noe som kan bidra til utvikling av autoimmune sykdommer.

Forklarer den fysiologiske risikoen ved morsmelkerstatning.

Tarmfloraen og immunforsvaret til barn er ikke fysiologisk klart til å stå på egne ben før de er rundt fem til syv år, noe som støtter ideen om naturlig ammeslutt.

Fysiologisk begrunnelse for langvarig amming.

Det finnes mange alternativer til kommersiell pulvererstatning, inkludert pumping, donormelk (fra kjente eller ukjente), og hjemmelaget morsmelkerstatning basert på oppskrifter fra Western A. Price-foreningen.

Presenterer konkrete, mindre kjente alternativer for spedbarnsernæring.

Teknikken 'swabbing', hvor sterile gasbind puttes i skjeden før keisersnitt og gnis på babyen etter fødsel, kan overføre mors bakterier og er en måte å kompensere for manglende eksponering for fødselskanalens mikrobiom.

En metode for å adressere mikrobiom-utfordringer ved keisersnitt.

Smokkbruk er problematisk for utviklingen av hele nedre delen av ansiktet, kjeven og luftveiene, og kan ikke erstatte brystets stimulerende effekt på vagusnerven.

Kritikk av smokkbruk fra et utviklingsperspektiv.

'Tørramming' – amming uten melk – er ekstremt bra for barnets utvikling, inkludert kjeveutvikling, stressregulering og bånddannelse, og er like effektivt som amming med melk for disse mekaniske og emosjonelle aspektene.

Fremhever verdien av amming utover næringsinntak.

Fekaltransplantasjon, utført årlig hos Dr. Hilpus i Harstad, har hjulpet Kristine Vestøl med hennes ME-diagnose, ved å gjenopprette tarmfloraen.

Et personlig vitnesbyrd om en kontroversiell, men potent, behandling.

Lignende

Lastar

Nye episode av Det alle snakker om med Siri og Kim. Og så får han de resultatene. Har du sett dette bildet? Når jeg så de bildene, så hørte jeg bak i hodet mitt en tynn, tynn stemme som sa Hvitt vel har du lov å være hodet? Hør Det alle snakker om. Gratis der du hører podcast.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Ja, Letta, i denne episoden i dag skal vi snakke om noe som vi ikke har snakket om før noen gang. Det tema vi ikke har vært innom, kanskje litt sånn indirekte i forbindelse med noe, men det gjelder amming.

Amming er så stort fordi man sitter i en relasjon med et nyfødt barn, hvor man skal prøve å senke skuldrene og ikke ha dette som en prestasjon eller gjøre ting riktig eller noe som noen andre fortalte at du skal gjøre. Men det er et veldig stort og komplekst biologisk system som både styrer hormoner, neurologien vår, det former mikrobiomet og immunforsvaret, og det påvirker stressresponsen både hos mor og barn.

Ja, for gjennom sugingen, hudkontakten og dette samspillet mellom mor og barn, så aktiveres vagusnerven, kroppens viktigste reguleringsevne for ro, den har vi jo snakket så mye om, trygghet for barnet og fordøyelsen, ikke minst, blir jo veldig mye bedre. En smuk kan på en måte ikke erstatte den puppen når vi snakker om amming.

Det stiller jo en del spørsmål til oss selv også, da vi var med for 25 år siden, og for meg for 14 år siden, og hva vi møtte den gang, når vi selv var oppe i situasjonen, og hva møter kvinner i dag, når vi er i et samfunn som er veldig ultraprosessert, og mange kvinner sitter alene, og de opplever smerte og forvirring, og kanskje en følelse av å ha misslykkes hvis man ikke får det til. Ja.

For amming fremstilles jo samtidig både som det beste for barnet, men også så virker det litt sånn at du kan velge. Man får litt sånn inntrykk av at det kommer ikke godt nok frem at dette med erstatning, det er ikke et valg du bør ta uten at du har reell grunn til å droppe ammingen. For det er jo ikke alle som kan amme, det vet vi jo.

Og jeg må bare si at det som er læret i dagens episode, hadde jeg visst bare brukt eller av det da jeg ammet på mine to runder, så hadde jeg sikkert vært mye mer annerledes, eller mye mer åpen for å ta imot impulser i forhold til å amme lengre, til å tørre å være ammehjelp for hverandre. Det hadde jo skapt en frihet i stedet for å bruke flaske, for eksempel. Så vår gjest i dag, Christine Vestøl, hun er jo ernæringsfysiolog. Hun har brukt...

over 13 år på å fordype seg i dette utrolig spennende feltet med amming. Nå er Kristine snart klar for ammeboka. Dette er en bok som vi skulle hatt for 25 år siden når vi startet vår ammekarriere. Da tror jeg vi også hadde gjort ting litt annerledes.

Her har vi en stemme som vi virkelig trenger i dag. Og det handler ikke bare om hvordan vi ammer, men hva som påvirker ammingen, og hva ammingen gjør med hele systemet til barnet ditt. Altså fra sugingen til tarmer til resten av livet, hvordan dette mikrobiomet blir skapt og støtter selve biologien.

Velkommen, Kristine Vestøl. Kjære Kristine Vestøl, velkommen til podcasten vår. Det er første gang vi møter deg.

Tusen takk, hallo! Du har skrevet en ny bok som snart er ute i butikkene på Nordli og Ark og overalt, og den heter Ammeboka. Og kan ikke du for oss og for lytterne fortelle litt hvem du er og hva som har motivert deg til å skrive denne boken?

Ja, nei, altså, jeg er egentlig utdannet ernæringsderapeut, og så fikk jeg et barn for 12 år siden, og siden jeg da var midt i ernæringsstudiet, så var det jo naturlig å begynne å lese seg på andring, siden jeg skulle jo ernære dette barnet. Og jo mer jeg leste, jo mer obsessed ble jeg jo egentlig.

Fordi det var så utrolig mye mer enn jeg trodde. Jeg tenkte jo at amming var melk, mat på en måte. Og så viser det seg jo at det er helt sinnssykt mange mer faktorer ved dette. Så jeg begynte å lese, og så har jeg på en måte ikke sluttet siden. Men hva var grunnen til at du begynte å lese?

Nei, det var jo fordi jeg ville gi barnet mitt den beste starten i livet, som jeg kunne. Så jeg leste meg opp på barnemat, og jeg leste meg opp på amming, og jeg leste meg opp på tilknytning, og alle mulige aspekter ved det å bli forelder interesserte meg. Men amming var det som på en måte var mest gøy, fordi du kan koble det til alt annet.

Men var det sånn at du så et systemsvikt eller en mangel på informasjon som motiverte deg til å grave mer og mer og gå helt inn i kaninhullet? Når jeg startet å lese om dette, så var det jo helt egoistisk. Det var jo bare fordi at jeg var opptatt av at mitt barn skulle få den beste mulige maten. Så det var jo der det startet for meg. Det var ikke noe altruistisk start, men etter hvert så...

Jeg ammet jo veldig lenge. Hun ble jo ammet til hun var seks og et halvt år. Og i løpet av det så startet jeg flere grupper på Facebook for å få et fellesskap og et plass å stille spørsmål og en plass å utveksle erfaringer. Og etter hvert som jeg da blir kjent med veldig mange andre kvinner som ammer og ammer lenge, og jo mer jeg lærte om amming, jo mer åpenbart ble jeg systemsvikten.

Så det er da det på en måte begynte å bli der jeg fokuserte. Og ammeboken, den er jo allerede begynt å skape engasjement, selv om det er jo fremdeles en liten stund til den blir gitt ut. Og hva var det som gjorde at du, hva var det i deg som kjente at dette her må ut, dette må jeg fortelle til alle, jeg må skrive bok, hva var det som skjedde der?

Ja, altså bokskrivingen var faktisk ikke min idé. Så jeg ble på et tidspunkt så ble jeg faktisk headhuntet av ei som heter Mari Krogshus.

fordi hun ville lage et kurs om barnemat og litt forskjellige sånne ting, og da trengte hun noen som kunne amming, og så var det noen som, eller flere, som pekte i min retning til henne. Så hun tok kontakt med meg, og så fikk jeg da jobben med å sette sammen ammedelen av dette kurset, som skulle være ganske omfattende og handle om alt mulig annet i tillegg. Og

Etter at vi hadde begynt med dette, så hadde vi kommet opp i kanskje 10-15 sider med informasjon, som var planen å putte inn i dette kurset. Så tar hun kontakt med meg igjen, og så sier hun «Har du mer informasjon?» Jeg bare «Ja, det har jeg». «Ok, fordi jeg tror kanskje vi skal lage et eget ammekurs». Jeg bare «Ok, greit». Så fortsetter vi med denne jobben med å samle sammen informasjonen og få den ned på papiret.

og hun etter rundt 50 sider tror jeg det kan ha vært så kommer hun tilbake til meg og bare vi må ha en bok vi må skrive en bok det må bli en bok jeg bare ok, det synes du jeg har aldri skrevet en bok før jeg vet ikke hva jeg driver med jeg synes dette er ganske ambisjøst men hun bare sånn, nei det er ikke snakk om dette må bli en bok, det må bli kurs men det må også bli bok og jeg bare ok, greit så da

Startet vi med det. Så boken er tilgjengelig i butikk fra 15. april, og om ikke lang tid så kan den forhåndsbestilles. Men du, jeg lurer meg på, når starter helhetstanken rundt amming? Er det mange måneder før man blir gravid? Hva må forberedes? Oi, det er et spennende spørsmål, vet du. Jeg vil jo kanskje si at det starter allerede med din bestemor.

Så vi må faktisk potensielt helt tilbake dit. Det er klart at det er jo ikke sånn at du får gjort så mye med hva som har skjedd i tidligere generasjoner, men hvis vi ser på det rent biologisk, så legges jo grunnlaget allerede når du er et egg i din bestemors eggstokk.

og så på en måte legges det mer grunnlag når du er et foster i din egen mors mage og så gjennom hele livet alt sammen på en måte spiller inn hvis vi virkelig skal gå drøyt til verks her fordi at det handler jo om dette med å lykkes med ammingen det handler jo om mange faktorer og blant annet så er det jo

fysiologiske faktorer som forteller noe om hvorvidt du får til dette her. Så det er mange faktorer. Og den fysiologiske delen kommer jo generasjoner tilbake. Det handler jo mye om for eksempel hva man spiser, hvordan man lever...

hva slags miljøgifter som samler seg opp. Det er mange ting som kan spille inn på både utviklingen av brystvedet og utviklingen av melkeproduksjonen når den skal settes i gang. Og selvfølgelig også når du er gravid med barnet ditt, så har jo næringsstatus og miljøgifter og livsstil mye å si for hvordan det barnet utvikler seg, for å for eksempel unngå stramt tungebånd som kan hindre amming eller

lepeganespalte, alle disse tingene som kan påvirke. Så det jeg forstår da, det du sier, at det beste mors helse påvirker mammas egg, altså oss i dag da, ikke sant? Og det vil påvirke barnet? Ja. Altså hvis vi virkelig skal dra det hele veien, så kan man nesten si det, at det går i generasjoner. Og dette gjelder melkekjartler, og det gjelder hvordan de responderer på hormoner, kanskje, og evnen til å amme. Så det er på en måte, kanskje hvis jeg skal tenke så er det en epigenetisk

arv, som sier litt om hva med arve i forhold til livsstil og miljø, ikke sant? Ja. Men hva kan man gjøre med det? For det er jo veldig mange som vokste opp med møter på 70-tallet, 60-tallet, som kanskje både røykte og drakk litt, og

Ja, man får jo ikke gjort noe med det. Da må man jo bare gjøre det beste ut av den situasjonen som er akkurat nå. Der er det jo veldig vanskelig å si. Du kan jo med fordel begynne å tenke på amming mange år før du blir gravid selv. Det er jo noe jeg skulle ønske. Jeg skulle gjerne hatt dette inn i barneskolen, i seksualundervisningen på barneskolen. Så ville jeg hatt det inn på en måte. Der vil jeg at vi starter, hvis vi skal endre systemet, for det er jo det som er målet her.

Så ble vi inn på barneskolen og begynte å fokusere der på at barn vet hva amming går ut på. For akkurat nå er vi i den situasjonen at min 12 år gamle datter har veninner som får høre at jeg skriver bok om amming, og så er det sånn, amming, hva er det? Og disse jentene er jo de som nå skal inn i puberteten, ikke sant? Og som da etter hvert skal bli mødre selv, og de har...

noen av dem visste jo ikke hva anding var en gang, ikke sant? Fordi de aldri kanskje har blitt eksponert for det, eller fortalt om det, eller forholdt seg til det. Men

Men da bare for at vi ikke skal skremme lytterne våre, så kan man jo da si at mellom 10, 15, 20, 30 prosent av helseutfallene går på genene våre, ikke sant? Så det er jo miljø, og mye av det vi snakker om her på Biohacking Girls podcast også, livsstil og epigenetikk, for det står jo ofte for 80 prosent. Ja, det er masse man kan gjøre, men jeg bare tenker at hvis vi hadde begynt å tenke på dette mer helhetlig, for eksempel det å

å spise bra mat når du planlegger å bli gravid. Dette har dere garantert hatt om før. Det å fokusere på god ernæring i svangerskapet, passe på at du ikke utsetter deg selv på miljøgifter unødvendig, og det er klart at det er umulig å unngå alt, det vil jo kunne påvirke videre ammesuksess.

Men det er heller ikke sånn at det ikke finnes masse eksempler på kvinner som har hatt de verste forutsetningene ever, og som har klart å amme i årevis. Det er det masse eksempler på. Så det er jo ikke sånn at jeg sier ikke her at det er ingen som har sjans til å få til amming fordi bestemoren din røykte. Det er jo ikke sånn det funker. Men det er jo viktig å tenke på. Jeg synes at det burde være mer fokus på det, med å tenke på hva...

hvordan man lever og hva man spiser når man planlegger å bli gravid, når man er gravid, og i perioden når man ammer. Og det har jeg også skrevet om i boka. Også det mange som kanskje ikke tenker så mye over dette med biohacking eller helseoptimalisering i dag, er unge kvinner som har lyst til å bli gravide. Så man kan jo bare ha dette med oss når de en gang er bestemødre av hvordan vi bringer dette videre, ikke sant? Så dette er jo folkopplysning på en eller annen måte. Ja, det er jo nettopp det, og du

om det så ikke nødvendigvis det også er noe jeg føler, altså om det så ikke lykkes for deg spesifikt så kan det hende det lykkes for ditt barn eller for noen du kjenner veninner, søstre andre kvinner i livet ditt som du kan da, selv om du ikke nødvendigvis ammer lenge eller ammer i det helt tatt, så kan du jo lære mer og så kan du viderebringe den informasjonen og hjelpe andre

Kristine, la oss spole tilbake til da du fikk ditt første barn i 2013. Hvordan vil du si at ditt forhold til amming utviklet seg jo mer du begynte å lære? For du holdt jo på veldig lenge, du ammet jo i mange år. Jeg gjorde det. Nei, altså i begynnelsen så satte jeg meg et mål om å amme et år.

Fordi det er jo det vi blir fortalt minimum ett år, gjerne lenge, er jo helsedirektoratets anbefalinger. Og så etter hvert som jeg begynte å lese meg opp på dette med naturlig ammeslutt, og hvor lenge vi egentlig biologisk er programmert til å amme, så fant jeg jo studier som snakker om et sted mellom to og et halvt og syv år som en naturlig periode hvor ammingen avsluttes hvis man selv avvenner.

Og da satte jeg meg som nyttmål og var med i to og et halvt år. Og når jeg var passert to og et halvt år, så var jeg jo sånn, hvorfor ikke bare fortsette?

Og da satte jeg meg nytt mål, og fortsette tiden sluttet selv. Og det gjorde hun. Da var hun seks år og åtte måneder gammel. Og hvordan oppleves det? For vi har jo noen tanker rundt store barn som sitter med mosbrust. Fortell oss litt om dine følelser rundt det, hva andre har gitt deg av tilbakemeldinger, og hvordan man snakker om dette i ammemiljøet da. Ja, altså jeg er jo veldig heldig fordi at på grunn av at jeg startet disse Facebook-gruppene, så fikk jeg jo veldig fort et stort nettverk av like sine kvinner.

Og det kvinnefellesskapet har jo vært en veldig viktig faktor for meg. At jeg endte opp med amme så lenge, det er definitivt mye takk av å være det kvinnefellesskapet som jeg fant på sosiale medier. Fordi da blir du, altså du står jo mye sterkere når du vet at den personen og den personen og den personen og den personen ammer også lenge. Og ingen av disse synes det er en dårlig plan, alle disse synes det er kjempebra, alle heier på deg, ikke sant?

Og det å ha den typen backing gjør jo at en eventuell kommentar fra en eller annen random person som du treffer i et eller annet selskap, det spiller ingen rolle lenger. Når du begynner å kunne så mye som jeg kan om amming, så er det jo på en måte sånn, jeg vil jo aldri ta meg nær av en kommentar fra noen. Fordi jeg er helt sikker på at dette var det rette å gjøre for meg.

Det er ikke nødvendigvis rett og for alle å amme så lenge, men for meg var det det, og for mitt barn var det det. Når jeg sitter der med en 100% sikkerhet på at dette er en god idé, så er det jo ikke noen som kan fortelle meg noe som jeg ikke har gode motargumenter for. Jeg følte ikke at det var utfordrende.

Men Kristine, seks år med amming. Selv ammet jeg i seks måneder, og følte meg veldig sliten i den perioden. Jeg følte at kroppen min ble veldig drainet. Hvordan tok du vare på deg selv og din egen helse oppi all denne ammingen? Jeg fokuserte mye på kost, det gjorde jeg. Men...

Jeg følte ikke at det draina meg på den måten. Jeg tror at det er nok mange faktorer rundt det. Det med at vi har så lite landsby rundt oss, spesielt, tror jeg er en veldig viktig faktor på hvorfor mange kvinner føler seg ekstremt tappet av det å amme.

Det er jo ikke rart, for du sitter der helt alene og skal deale med alt dette, og du er nybakt mamma, du er hormonell, du er forvirret, du er dritsliten, du har ikke sovet på seks måneder, og så skal du liksom

i tillegg tappes hver eneste dag flere ganger om dagen av en baby som krever og krever, på en måte. Og sånn blir det jo veldig... Altså, hvis vi hadde hatt det nettverket og den landsbyen og den støtten rundt oss med andre som tok alt det andre, da, på en måte, så hadde det jo... Litt sånn var det for meg. Altså, den eneste jobben jeg hadde var å amme.

Mannen min stilte masse opp, jeg hadde familien min, jeg hadde venner, ikke sant? Alle disse menneskene rundt meg som bidro da på ulike måter. Jeg var veldig glad for å amme i et år og i et og et halvt år, men på den yngste da i et og et halvt år så hadde jeg ikke egentlig hverken lyst eller behov for å slutte, men jeg hadde en tanke om at det måtte jeg. Og det sitter jeg og angrer på i dag, fordi at

Det er kanskje den nydeligste opplevelsen jeg har hatt å sitte og amme og være i stillhet. Du får jo et hormonelt overskudd med kontakten og tilknytning til barnet ditt. Jeg skulle jo virkelig ønske at jeg kunne ammet lengre, men er det ikke sånn at det er veldig lite næring i melken etter et par år?

at når barnet er opp mot fem og seks års skolealder, så er det mer en sånn emosjonell nødvendighet enn... Nei, ok, fortell oss om næringen i dette. Ja, nei, altså i begynnelsen, når svebarnet kun spiser morsmelk, så er det jo veldig mye makronæringsstoffer, fett og protein og karbohydrater i ulike varianter, vitaminer, mineraler...

sporstoffer, alt det der. Men i tillegg så har du jo også, altså morsmelk består av mange tusen komponenter, og vi vet bare om et par hundre av de. Altså vi vet ikke, mange av de er ikke identifisert engang, og veldig mange av de vet vi ikke hva gjør, på en måte. Altså vi har ikke engang klart å finne ut hvorfor har vi dette i morsmelk. Og det er sånn at i begynnelsen så er det da veldig

veldig mye fokus på matdelen av det når vi produserer den melka etter hvert som barnet blir eldre så blir det mindre av det altså konsentrasjonen av de makronæringsstoffene blir mindre og så blir det et større fokus på stoffer som også er der helt fra begynnelsen men det er hormoner, du har stamceller, du har antistoffer du har immunstyrkende stoffer du har pro- og prebiotika du har alle disse stoffene som

De jobber med å utvikle for eksempel tarmflora og immunforsvar hos barnet. Og alle disse stoffene her blir mer og mer konsentrert i melka jo eldre barnet blir og jo mindre de drikker. Fordi at etter hvert, du sitter jo ikke og ammer to ganger i døgnet med en femåring. Det er jo ikke sånn det funker. Du kanskje ammer en gang om dagen eller en gang annenhver dag. På slutten med min datter så var det tre måneder mellom de siste to ammingene våre.

Så det er jo ikke sånn at du ammer hele tiden, og da blir det superkonsentrert med spesielt disse immunstoffene, vitaminer og mineraler og sånne ting, og stamceller, antistoffer, tarmflora-styrkende komponenter, alle disse tingene her er det som blir mest. Så det er masse næring, masse næring.

Nå vet vi jo at tarmflora er superviktig i forhold til forbygging av sykdom og sånne ting, så jeg er veldig nysgjerrig på din datter. Hvordan var hun i forhold til sykdom? Jeg regner med kanskje hun var sammen med andre barn også. Hvordan var forskjellen her? Hun har selvfølgelig vært sammen med andre barn og gått i barnehage og alle disse tingene. Hun har vært ekstremt lite syk. Ja.

Og det er ikke nødvendigvis sånn for alle som ammer lenge, og alle barn som blir ammet lenge, at de ikke er syke mye. Men hun var vel, jeg tror hun var fire år første gangen hun kastet opp, og da er vi fortsatt ikke helt sikre på om det var omgangssjuk, eller om det bare var noe hun hadde spist. Hun var så forkjølet et par ganger i året, og ellers så

var det basically aldri noe. Hun hadde ikke noe fravær, på en måte. Hun har fortsatt ikke hatt det i noe særlig grad. Mer enn kanskje to ganger i året, kanskje, at hun er hjemme fra skolen eller barnehagen på grunn av sykdom. Og da er det mer sånn fordi jeg har veldig lav terskel for å holde meg hjemme. Fordi jeg ser at, jeg tenker at det er så sjeldent hun er litt sånn hanglete, da. Hanglete. Så da kan hun like godt bli hjemme i dag, siden hun har så lite fravær uansett, på en måte. Så...

Men nei, hun er kjempe lite syk. Veldig, veldig frisk. Og du også? Og du også har vært frisk i hele perioden? Hvordan har din helse vært? Jeg er ganske ikke frisk. Og om det er på en måte hva det handler om, det er jo ikke godt å si. Jeg er jo født med keisersnitt og ble ikke ammet så lenge. Jeg ble ammet et år. Men nei, jeg har emmet.

Men hvor lenge har du hatt Emmet da? 10 år. Så du hadde Emmet, ja det ble jo, du fått det etter hun ble født da? Ja, hun var to og et halvt da jeg ble syk. Ja.

Nettopp, og du tenker at den langvarige ammingen, som da er både fysisk og hormonelt belastende, den trenger ikke nødvendigvis være knyttet til den diagnosen du fikk, eller Kristine? Nei, det... Altså, jeg vet ikke. For alt jeg vet, så kan det ha vært et faktor. Det skal jeg ikke si at det ikke var, for det er jo krevende for kroppen å amme lenge, og amme... Men på en annen side, jeg ammer jo ikke så mye når hun var to og et halvt. Så... Men...

siden jeg fikk ulcerøs polit først så tok det lang tid før jeg fikk ME-diagnosen fordi at de trodde det var en bivirkning altså lav energi er jo vanlig som et symptom på ulcerøs polit men jeg har ikke hatt noe betennelse ingen markører på betennelse fordi at jeg har holdt i sjakk med kosthold og kostholdskudd siden jeg fikk diagnosen nettopp så du hadde kanskje noen tilstander før du ble gravid som da ble utløst litt senere etter du fikk barn ja

Det var på en måte to ting som utløste det. Det ene var at jeg spiste gluten igjen for første gang på 15 år. Det andre var at jeg fikk en matforgiftning, ganske nøyaktig på samme tidspunkt. Og det tredje var en ekstrem psykisk belastning med familiesituasjonen. Men hadde du noe IBS i bunnen før? Ja, det har jeg hatt. Jeg tror jeg har hatt det hele livet. Det har vært mageproblemer helt siden jeg ble født.

Så det har jeg nok tatt hele livet. Jeg ble også tatt med kauseskitt. Så det påvirker jo tarmen. Det gjør det, men ble du selv ammet?

Ja, 10-2. Så som sagt, det er jo ikke noe garanti at man ikke blir syk hvis man blir ammet. Det er jo ikke sånn det fungerer, selvfølgelig. Det handler jo mye mer om å prøve å legge til rette og optimalisere så mange faktorer. Det er jo sånn, i hvert fall mange i vårt miljø, tenker jo veldig på det når man får barn, at

De ønsker å gi dem bra mat, de ønsker å amme lenge, de ønsker at barna skal være fysisk aktive, ikke drive med skjerm i stor grad. Du har jo innmari mange faktorer som påvirker helse. Og der er det jo, tenker jeg, at amming er en puslespillbrikke. En viktig en, men en puslespillbrikke i et stort puslespill. Så det er ikke sånn make it or break it, om du blir ammet eller ikke ammet. Men jeg tror nok det har en viktig faktor på helse, absolutt.

Hvis du hører godt etter nå, hører du jenta som slåss for plassen sin med en lastebil full av mat, vann og medisiner.

Kan du høre henne? Ikke? Nei. Derfor fokuserer Plan på krisen bak krisen. For når det mangler mat, spiser jenter sist og minst. Hjelp oss å få jenter i fokus. Les mer på plan-norge.no

Da jeg ammet, og det er jo nå snart 30 år siden, da var det på en måte en sånn forventning om at vi alle skulle amme. Gro Nylander var på topp, men vi fikk høre at det var seks måneder. Det var superviktig, og jeg følte at alle rundt meg ammet. Men nå har jeg sett at disse tallene har droppet. Er det sånn at kvinner ikke ammer så mye lenger?

Det er kanskje den viktigste tingen som jeg ønsker å formidle med denne boka, er hvordan dette her holder på å gå rett i dass. Fordi på begynnelsen av 2000-tallet, sluttet av 90-tallet, så var Norge et foregangsland hvor amming på en måte var så... Vi hadde så imponerende statistikker at folk kom fra hele verden for å lære av den norske modellen, og lære hvordan vi skulle få folk til å amme. Det var så...

så stort at vi faktisk var sett på som et foregangsland. Og så har det gått veldig dårlig i ettertid, fordi vi hadde veldig mange gode systemer implementert rundt årstusenskiftet, som nå er på grunn av manglende satsing, på grunn av at de ikke tenker at det er viktig nok, så fjerner de på en måte en og en av de systemene som gjør at folk får til ammen igjen. Så ja, ammestatistikken går rett nedover nå.

Tenker du da på sånn at man, jeg husker i hvert fall når jeg ammet, så var det sånn at du fikk ammefri på jobben når du begynte å jobbe igjen. Er det sånne ting du tenker på at er borte nå? Det er fortsatt en ting. Vi har lovfestet ammefri i Norge. Men det er klart at det er jo, jeg vil si det er andre ting som er mye viktigere. For eksempel så er det veldig lite kunnskap hos helsepersonell, på alt for lite fokus på dette i utdanningen.

Både på barsel og på helsestasjoner er det for lite kunnskap, men kanskje allermest er det for lite tid, for lite folk, for lite tid, for lite ressurser. Men jeg skjønner ikke hvorfor, når vi var så på topp. Hva skjedde? Hvorfor har dette blitt så nedprioritert?

Det var jo fordi det gikk så bra, så kunne vi bare hvile litt på laubærne, og så hvilte vi litt for lenge, og så ble vi alt for komfortable, og så tenkte vi at det går jo så bra, og nå må vi spare penger i helsevesenet, og må vi kutte stillingene til jordmødrene, og vi må redusere bemanningen på helsestasjonen, og vi kan muligens ha noen som driver med amming, men maks en gang i måneden, fordi kommunene har jo ikke råd til å holde dette her oppe.

og det blir bare kuttet og kuttet og kuttet, fordi man ser ikke på dette som en nødvendig eller viktig faktor. Du kan amme, men du kan også gi flaske, og det er mye av det samme. Så hvorfor egentlig bruker så himla mye penger på dette? Det er på en måte innstillingen. Og så har vi jo en situasjon med store kommersielle selskaper som tjener milliarder på morsmelkersatning.

Disse har nesten fritt spillerom. De sponser konferansene til helsesykepleierne. De får reklamere så lenge det er for over ett år. De har smyttel i alt regelverket. Det er for dårlig regulert. De får også mulighet til å bestemme narrativet. Det har de gjort i nesten 100 år nå. Det er mye påvirkning.

Ja, og jeg føler at det har blitt en sånn påvirkning at man som kvinne tenker at jeg kan velge om jeg vil amme eller gi tillegg, for det er jo nesten det samme som du sier. Er vi der? Ja, det er vi, og det har vi vært i mange år. Ikke helt hundre prosent, jeg vil si at de aller fleste i dag tenker nok at amming er det beste.

Men de tenker også at morsmelterstatning er en erstatning, og ikke bare en kriseløsning, som det egentlig, hvis man begynner å se på det, er. Det er en kriseløsning, fordi at når anledningen ikke fungerer, så må man ha et alternativ, ikke sant? Og da er vi jo inne på et veldig spennende tema, og det er når man ikke klarer å amme. Og hva er utfordringene? Hva er typiske anledninger?

Vanskelig å få til sugetak og ammesituasjon for mor og barn. Jeg vil si at den største utfordringen vi har nå er mangel på tid og personell på varsel.

Fordi at det å amme er noe du må lære. Det er noe som må øves opp. Det er ikke en ferdighet som du bare har innebygd fra før. Det er ikke bare å legge det i ungen, og så går det av seg selv. De aller fleste av oss trenger å øve på dette, sånn som vi øver på å lære oss å sykle. Hvis du blir satt på en sykkel uten å ha sett en sykkel før, og blir dyttet ut for en bratt bakke, og bare «go!»,

så vil du sannsynligvis tryne av den sykkelen og skade deg. Sånn er det med amming også. Du kan ikke bare få beskjed om at det er viktig å amme, og så får du ingen hjelp til å legge til barnet, vise hvordan ammestillinger kan fungere. Det er så individuelt hva som fungerer for hver enkelt. Folk er så forskjellige, og det finnes så mange alternativer som ikke blir kommunisert i det hele tatt, fordi de har ikke tid. De må løpe fra fødsel til fødsel. De har ikke tid til å sette seg ned størrelse,

Ta en time og bare snakke om amming, forklare, hjelpe, være i ro. Fordi stress og amming er ikke en god kombinasjon. Du er allerede stresset, du er på føden, du har født et barn, du er mørbanka og revna, og du er tritsliten og overvelda, og så skal du møte noen som er sånn «Ok, du må amme», og så løper de videre.

Og så er du sånn, ja vel, hvordan? Og så orker du ikke å ta den kampen, du orker ikke å kreve den hjelpen som du har rett på, for du har rett på, men de har jo ikke kapasitet, og du vet det. Så da orker du ikke å være den vanskelige mammaen som driver og maser, du orker ikke, du er sliten, egentlig vil du bare dra hjem. Og så drar du hjem etter to dager, det er ikke melket har kommet inn engang,

du har fortsatt bare råmelk og så kommer du hjem og så sitter du der alene i sofaen din og så skal du deale med den andingen og det er så krevende og det er så åpenbart hvorfor folk ikke får det til når de ikke har noen til å hjelpe seg og vise dem alle disse tingene to dager siden så fikk søsteren min sitt første barn og det er så mange små ting

som hun trenger hjelp til å justere når det kommer til ditak og disse tingene. Og det er jo ikke noe å hente på barsel. Så jeg har vært ganske mye i kontakt med henne de siste dagene. Hun bor et helt annet sted enn meg, så jeg får ikke sett henne i virkeligheten. Men over telefon og via videoer og bilder og alt mulig rart. Og så er det liksom, disse tingene er så grunnleggende, dette med å få til et godt ditak.

og hvis man får det på plass allerede på føden så har man i grunnen sikkert av seg for resten av perioden men hvis man ikke får det så er det så mange ting som kan stikke kjøttere i hjulene senere så der har vi en veldig viktig faktor en annen viktig faktor er jo det fysiologiske altså dette med stramt ungebånd for eksempel er jo en kjempeøkning og det er mange av oss som jobber med dette her som tenker at dette her har en sammenheng spesielt med kost og miljøgifter

Fordi det er jo en utviklingsfeil i fosterlivet når tungebåndet blir stramt. Og det er jo epigenetikk, rett og slett. Så hvis du da har en skikkelig heftig økning av stramme tungebånd på disse babyene som blir født nå, så vil jo det også påvirke ammestatistikken, for det er så lite kunnskap om det. De får ikke hjelp.

Men kan amming hjelpe på disse stramme tungebåndene hvis man jobber? For det er jo helt sykt at nå blir babyer født med strammere tungebånd. Ja, det er riktig. Amming kan hjelpe, men det er klart at hvis tungebåndet er såpass stramt at ikke ammingen fungerer, så er det jo ikke noen mulighet for å hjelpe dem med amming. Du må...

I mange tilfeller så må det faktisk bare klippes. Og der har vi omtrent tre, tre-fire plasser i Norge hvor de faktisk klipper skikkelig. Og det er jo helt ekstremt lite.

Du har sikkert lest og studert og gått dypt inn i dette faget siden du har skrevet denne boken, men hvordan var ammeklima før i tiden, siden vi snakket om bestemøter og sånn? Jeg antar at man bare lærte mer, og at det var en annen kultur for at kvinner hjelper kvinner. Hva vet du om det? Ja, vi må langt tilbake, mye lenger enn besteforeldrene våre. Men før den industrielle revolusjonen,

så var det jo også i Norge, dette er jo sånn som det er flere steder i verden fremdeles, bare ikke så veldig mye her i Vesten. Men før den industrielle revolusjonen så var det jo sånn at man bodde i generasjonsfolier, man bodde sammen i mer sånn type fellesskap

og da hadde du besteforeldre, du hadde tanter og mødre og søstre og veninner og kusiner og alle disse kvinnene rundt deg som for det første så du disse kvinnene amme hele livet ditt fra du ble født til du ble mor selv så hadde du blitt eksponert for masse amming du hørte dem snakke om det du hørte dem dele erfaringer og når det ble din tur så var det jo også sånn at alle disse kvinnene på en måte slo ring rundt deg og

og hjelpe deg å få dette her til å fungere, og i tillegg avlaste deg med alt det andre, som for eksempel husarbeid, matlaging, passing av eldre barn, alle disse tingene var jo mer et felles prosjekt, sånn at det ikke var bare din jobb å støvsuge huset mens du hadde en hylende baby på hofta fordi du ikke hadde kapasitet til alt.

og så var det jo da når den nye industrielle revolusjonen kom så ble jo for det første ble jo fødselene flyttet til sykehusene det var nytt, før fødte vi jo hjemme og det er klart at det gikk jo ikke alltid bra det skal vi ikke påstå men noen forandre var det nok som vi ikke lenger fikk på sykehuset og sykehusene for drøyt 100 år siden var ikke sånn som sykehusene er i dag det var veldig sånn mannsdominert

og med menn som mente at de hadde svaret på ting som de egentlig ikke forstod i det hele tatt og da spesielt gikk det utover fødselsomsorgen og varseltiden og andningen fordi du hadde veldig sånn ufunderte eksperimentelle råd for eksempel på 60-tallet hvor de tok ungen fra moren og, er ikke på 60-tallet 50-tallet, 50-60-tallet

er litt forskjellige i Norge og i USA. Men i Vesten har de holdt på med å ta barnet vekk fra mor og putte det i en plastkasse på et annet rom. Og så skal de inn til mor tre-fire ganger om dagen, få amme kanskje ti minutter på et bryst, og så ut igjen til den sykepleieren som da skal fore den ungen med noen morsmørkerstatning, fordi den ble jo ikke mett, stakkars.

Og for å få den til å slutte å skrike, så gir vi den en flaske. Og da er den jo ikke interessert i puppen neste gang den kommer inn. I 1967, når ammehjelpen ble startet, så var det jo på et sånn bunnpunkt at vi hadde rundt 30% amme i det hele tatt når de dro hjem fra Barsel. Og det er jo en uke maks etter fødsel. Så en uke etter fødsel var det 30% amme, og resten hadde jeg måttet gi opp.

Så det var helt sinnssyke forhold på den tiden, og da hadde vi jo også disse kommersielle aktørene, Nestle, Colette, og de store multimilliardselskapene som lagde morsmerkeerstatning, som skulle være et vitenskapelig alternativ, mye bedre, mye lettere å måle, mye mer...

altså generelt mye mer sånn mindre syndig også det var jo ganske sånn umoralsk med den der puppene som skulle drive ut i frivillig det er ikke noe særlig vi må holde oss til ting som er litt mer sånn organisert, precis velordnet

Det var sånn noe de brukte. Jeg husker også at det var veldig mye regler rundt det med amming. Du skulle se på klokken, og du skulle passe på at det var så mye tid imellom. Det var mye sånne regler. Så det ble vel kanskje veldig lett da, når disse morsmølkserstatningene kom, å bare gå over til det for å få litt mer pust i bakken. Ja, ja.

Men rent biologisk sett, hva skjer i systemet, i tarmene, både til mor og barn, når vi introduserer morsmerkerstatning? Hva er nedsiden her? Ja, altså morsmerkerstatning, dette er jo fascinerende kontroversielt, men morsmerkerstatning i den pulverversjonen du kjøper på butikken, er ultraprosessert. Ja, vi vet det. Og det må vi jo ikke snakke om.

For da kan folk bli redd. Og jeg er litt sånn, hvorfor er det der vi går? Jo, fordi narrativet er at det er din feil hvis du ikke får til lammingen. Det er den virkeligheten vi lever i. Hvis en kvinne sitter og ikke får til lammingen og ender opp med å gi morsmerkalsetning, så var det fordi hun egentlig var en litt dårlig mamma. Det er virkeligheten vi blir presentert for.

I realiteten så er det aldri noensinne den enkelte kvinne som har ansvaret for hvordan anvingen hennes går. Aldri. Det er systemet, det er kulturen vår, det er politikerne, og det er de selskapene som tjener masse penger på at en anving går i vasken. Det er de som har ansvaret. Og de har gjort en innmari god reklamejobb på å sørge for å pushe den

Den der samvittighetsgreia, ikke sant? At vi skal kjenne på den samvittigheten. Og det er så bullshit. Fordi det handler jo aldri om at du ikke har gjort det bra nok. Det handler om at du ikke fikk hjelp. Og hvis vi kunne endre hele det narrativet, så tror jeg vi hadde gjort en veldig stor innsats for å endre også ammestatistikken. Fordi når folk sitter der, ikke sant? Sånn som i ditt tilfelle da, hvor du har amma i seks måneder,

så er det jo klart at når jeg sitter her og sier «Åh, det er så sykt viktig, Amme», så kjenner man jo på det, ikke sant? Man kjenner jo på at jeg kanskje ikke gjorde det bra nok, da. Jeg burde ha fortsatt. Jeg gjorde ikke et eller annet i den dyr. Og det er så inngrodd i oss, liksom. Det er så indoktrinert over hundre år at dette her er din feil, ikke sant? Hvis du ikke får det til. Og så er det aldri det det handler om.

For hvis du hadde fått den støtten, hvis du hadde hatt den kunnskapen, hvis du hadde fått lagt til rette livet ditt, sånn som folk burde få til rette livet sitt, til lagt til rette livet sitt, når de får barn, at systemet fungerte rett og slett, så hadde det kanskje sett annerledes ut. Og det er så uprovoserende. Men mors melkerstatning er, som sagt, ultraprosessert. Og det betyr, akkurat som med alle andre ting som er ultraprosessert, at det påvirker helsa negativt.

Det er jo en ting at du kan snakke om alle fordeler med amming, men det er jo ikke lov til å snakke om ulempene med morsmerkersatning. Det må vi jo ikke snakke om. Og det er jo fordi at folk får presentert det som to alternativer. Du kan amme, eller du kan gi morsmerkersatning. Det finnes ikke noen andre måter å gi barnet ditt mat på. Så hva skal du gjøre da når du ikke får til ammingen? For det første må vi jo skjerpe oss slik at vi får et system som gir mulighet for at folk klarer å amme.

Men det andre vi burde snakke mer om er hva slags alternativer som finnes. For det er faktisk ganske mange alternativer til å gi pulvererstatning. Og det synes jeg ikke er nok kommunisert. Få høre alternativene. Alternativene er følgende. Du kan pumpe, gi på flaske, eller kopp, eller skje, eller sprøyte, eller hjelpe bryst. Det er mange muligheter. Du kan få donormelk fra noen du kjenner.

som om Amir

og der også, ikke sant? altså når du donerer til en morsmelkbank så vil det være sånn, du skal være under babyen skal være under 6 måneder, den skal være du skal da starte sånn og sånn du må gjøre alle disse greiene og det kan være, altså for meg der så er det 1,5 time til nærmeste morsmelkbank hvis jeg skulle, jeg hadde masse melk jeg kunne lett donert, men det å komme seg til noe som var 1,5 time unna orket jeg ikke, jeg hadde ikke sjans det var alt for overveldet av den babyen til at jeg kunne dra dit og levere noe melk, så det ble jo ikke noe men det er jo

Helt andre, man skal fortsatt være sikker på at den personen har god helse, og har tatt prøver på forhånd for å sjekke diverse overførbare sykdommer. Men å få donormelk fra noen du kjenner, er et godt alternativ. Hvis du kan. Og så er det å få donormelk fra noen du ikke kjenner. Det er også et alternativ. Da føler man kanskje litt mer på risikoen.

Men samtidig så tror jeg det er veldig sjelden at noen sitter der og faktisk bruker masse tid på å pumpe ut masse morsmelk og gi det bort til noen andre.

Og så gjør de et eller annet slemt med det. Hva skulle det være? Sitter vi der og røyker mens de melter pulper, bare for å sørge for at det blir nikotin i melken? Det er jo ingen som gjør det. Eller i hvert fall veldig få. Det tror jeg ikke er en veldig stor sjanse. Og så, ennå et alternativ. Du kan lage hjemmelag borsmelkerstatning.

Hvordan? Jeg har oppskrifter på dette i boka. Det finnes flere varianter. De variantene jeg har brukt i boka har jeg fått igjengitt med forlatelse fra Western A Price-foreningen. Bra! De består jo av tre varianter i boka. Det er kumelksbasert, geitemelkbasert og leverbasert. Avhengig av hva som fungerer best for deg og ditt barn.

Det blir jo på en måte en slags råvarubasert alternativ. Det blir også sett på som superkontroversielt, selv om det er egentlig litt merkelig at vi skal være så frika utover det. Men det er jo igjen fordi at disse selskapene har fått muligheten til å etablere seg som fasiten over 100 år.

Jeg blir skikkelig glad nå for jeg tenker på alle som hører på podcasten enten om du selv har lyst til å ha barn eller er i planleggingsfase eller om du har barn som er gravide og dette er jo håpet å kunne lage sin egen for jeg har nemlig følgt Western Uprice i alle år og sett deres utrolige historier med hjemmelaget morsvelg så dette er så bra du får inn i boken dette er folkopplysning Ja, det synes jeg også

Det siste alternativet er at man kan også bruke pulverersetning, altså gi den litt ekstra ingredienser, slik at den blir lettere å fordøye og lettere og mer næringsrik for barnet. Dette er mine beste tips til alternativer, hvis ammingen ikke fungerer.

Jeg er helt enig, Monika. Dette er jo helt utrolig, alle disse alternativene vi har. Hvorfor gå og kjøpe morsmelkserstatning når vi har så mange bra alternativer, men som vi bare ikke vet om? Men hva skjer i tarmene til babyen når de får i seg den ultraprosesserte morsmelkserstatningen i forhold til en som er fullammet? Ja.

Hva er forskjellen her? Ok, jeg prøver å summere opp det. For det første er det jo sånn at en baby har lektarm. De er født med lektarm. Det betyr at det er små åpninger i tarmveggen som er laget for at morsmelken skal tas raskt og effektivt opp, og så mye som overhodet mulig. Alle næringsstoffene skal gå rett inn i blodet. Og det er jo genialt.

Til man putter inn noe annet enn morsmelk. Fordi da vil de små åpningene som er i tarmen, og som skal være der, de vil også lekke inn for eksempel dårlig forløyde proteinkomplekser fra den morsmelkerstatningen, som kan gi utføringer. Og det er jo noen som mener at dette her kan være en av årsakene til utviklingen av autoimmune sykdommer. Fordi man får en sånn proteinreaksjon.

på for eksempel akumelksproteiner, sojaproteiner, det finnes jo morsmelk med geitemelksproteiner, det er kanskje ikke like problematiske, men de fleste bruker jo kumelk eller soja. Og så har du slimhinden i tarmen,

som blir på en måte kota med morsmelk, og som beskytter mot, dette blir jo immunforsvaret vårt, førstelinjeforsvaret, sitter jo i tarmen, og blant annet er coating av morsmelk på innsiden av hele tarmkanalen,

og ut av på sliminnene gjør jo at blant annet patogener sykdomsfremkallende organismer ikke klarer å komme gjennom barrierene og inn i disse åpningene for eksempel og inn i resten av kroppen sånn at barnet blir sykt så den mister man jo den beskyttende coatingen der mister man når man går over til en erstatning og så har du selvfølgelig pro- og prebiotika

Morsmelk er smekkfullt av probiotiske bakterier som vi får servert. Dette er jo grunnlaget for tarmfloran vår. Når barnet går gjennom fødselskanalen så sås den tarmfloran med bakteriene som har migrert fra endetarmen til mor og inn i skjeden før fødsel.

så vil barnet få en god dose med tarmbakterier og på en måte en startkultur for sin fremtidige tarmflora. Den mister du for eksempel hvis man ender opp med keisersnitt. Det finnes alternativer for hvordan man kan løse det også for øvrig. Swabbing.

Og så har du da hver eneste gang barnet får morsmelk, så får det også en dose med ekstra bakterier og laktoferin, som er en karbohydrat som er mat for disse tarmbakteriene, prebiotika.

Og det er jo selvfølgelig bare en av sikkert mange, mange typer prebiotika i morsmelk, og noen av dem vet vi jo selvfølgelig ikke engang hva heter enda, fordi de har ikke kommet så langt. Men den dosen med ekstra personell til tarmflorene, og ekstra mat, slik at de kan utvikle seg, formere seg og etablere seg grunnig, den er

Det finnes morsmelkerstatninger med tilsatt probiotika. Den probiotika er ikke veldig mye verdt. Den er stort sett ikke i stand til å overleve. I morsmelk har vi sporebasert probiotika som tåler det meste. Mens i morsmelkerstatning har du gjerne en annen variant som kanskje ikke tåler kroppstemperatur. Det dør før det kommer så langt som det tar.

og det er stort sett bare tilsatt som en gimmick, vil jeg si når man leser på ingrediensene så ser man, å probiotika det høres mye bedre ut, da må vi kjøpe den det er reklameffekt, rett og slett så det blir jo sånn sånn vitaminbejørner eller noe sånt, tilsvarende der det er jo bare fordi man tenker at det høres bra ut og så gir man det og så har det egentlig lite effekt i hvert fall ikke noe positivt

Jeg tror alle som hører på podcasten her, de skjønner at man ikke skal ta vitaminbjørner. Men du, tilbake til casersnittet da, for det er jo veldig mange som faktisk må ha casersnitt. Har du noen gode råd å gi da, både til det nyfødte barn og mor, men også i oppveksten, frem mot skolealder, for man er jo litt mer utsatt da, siden man ikke har den naturlige beskyttelsen? Ja, altså, jeg vet jo ikke, men det kan godt hende at det er det som er årsaken til at min ølstrøs på litt utviklet seg.

at jeg ble født med keisersnitt. Det kan være en faktor i alle fall. Men ja, keisersnitt. Hvis du ender opp med keisersnitt, så er det noe som heter «swobbing».

som man burde absolutt lese seg opp på før man føder. Fordi du vet aldri hvordan det går. Plutselig ender du opp med et kaisersnitt, selv om du hadde doland din, hjemmefødselplanen, badekarret klart og alt. Så ender du opp med hastesnitt. Det er sånt som kan skje. Det kan man ikke vite på forhånd. Dette burde man egentlig være forberedt på. Swabbing er en teknikk som er utviklet i Brasilien.

hvor du tar et sterilt gaspinn og putter inn i skjeden. Hvis det er et planlagt kreisesnitt, så kan du gjøre det før du går inn

det planlagte keiserskipet og hvis det er et hastesnitt så kan du bare stappe det inn så fort som mulig gjerne da på en måte ha med deg en partner en fødselspartner som kan være med på å hjelpe deg med dette hvis ting ikke går helt etter planen og dette sterile gaspinnen putter du inn i skjeden som sagt og når du tar det når barnet er født så kan man ta det ut ta en swipe over anus på mor

Så man får med alt, på en måte. For det er også et faktum at når man føder, så er det veldig vanlig at man, bortsett fra når man har tatt klister på forhånd, så er det ofte vanlig at det kommer noe avføring samtidig. Og det er jo noe barnet får på seg, i seg, i hele fjeset, i munnen, øynene, alle steder. Og som vi synes er fryktelig ekkelt, men det er superviktig, og det er superbra for barnet.

Du kan ta den gasskluten, når den er koltet i alle disse bakteriene fra mor, så gnir man det inn i fjeset og på kroppen til barnet. Så får man en slags alternativ overføring. Det er klart at det ikke er nødvendigvis helt det samme. Det er fortsatt litt omdiskutert om dette har effekt eller ikke. Det er noen studier som sier at det har effekt, noen studier sier at det ikke har effekt, men jeg tenker at det kan være for ikke skade.

Så det kan man gjøre, og så er det jo på en måte å sørge for, hvis det blir kauselitt, så er det ekstra viktig å amme. For da får du den overføringen av de probiotiske og prebiotiske stoffene hver gang du ammer, som også vil hjelpe til med å bygge opp tarmfloraen. For det er klart at både tarmfloraen og immunforsvaret til barna er ikke

fysiologisk klart å stå på egne bein, sånn egentlig, før de er rundt fem til syv år. I den perioden er det fortsatt under utvikling, det spesifikke immunforsvaret og tarmfloran spesielt. Det er klart at tarmfloran vår utvikler seg gjennom hele livet, og vil endre seg gjennom hele livet, men den første grunnleggende starten, den har du i flere år, og det er jo også en av grunnene til at

naturlig ammeslutt er en god idé, er fordi at når barnet ditt slutter selv, så er det sannsynligvis fordi det er fysiologisk klart for deg. Podimo presenterer Mamma-chatten, en podcast med meg, Ulrikke Brannstorp, og meg, Pernille Målvarme-Austad, og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning!

Vi får se da.

Og dersom du verken gjorde swapping eller ammøtt, og du har barn som er litt større, har du noen råd til de mødrene der i dag? Kostånd. Hva tenker du da? Altså ordentlig kostånd uten ultraprosessert mat. Begrenser sukker og de greiene som vi vet påvirker tarmflora negativt.

styrke tarmflora med å for eksempel spise fermenterte mat og drikkevarer jeg vet ikke, jeg tar fekaltransplantasjon en gang i året det holder min tarmflora i operativ tilstand og gjør også at jeg ikke lenger ligger i en seng med emme så for meg Hvor gjør du det? Kan du ikke fortelle litt om det, Kristine? Hvor jeg gjør det? I Harstad

Ja, du gjør det hos han, doktor, vet jeg hva det er. Hylpus. Han er helt fantastisk. Han er en engel, rett og slett. Og det har jo tatt meg opp av senga. Nå. Jeg skal ikke si at jeg er helt frisk, men jeg er i hvert fall i stand til å gjøre ting igjen.

Og hvordan foregår det? Er det en ganske rask prosedyre? Ja, altså jeg synes det er veldig uproblematisk. Du må jo tømmes først, så du må ta tømmingsmiddel, og så får du

Du legger deg på en benk, og så blir du satt en slange opp i rumpa med donoravføring. Så snur man seg et par ganger rundt på den benken, sånn at du ligger med beina høyere enn hodet. Så renner alt inn, og så koter hele tarmen forhåpentligvis. Så tar hele greia fem minutter, og så er du ferdig.

Men hvordan opplever seg kroppen umiddelbart etterpå? Må du på do med en gang, eller går det fint? Og hvor fort kjenner du effekten? Det varierer litt fra gang til gang, om man må på do med en gang. Jeg tror det er veldig individuelt. Noen ganger trenger man ikke tenke på det. Du har jo ikke spist på et døgn heller, så det er jo ikke så mye der inne når du har tømt deg og ikke spist på et døgn.

Og hvordan velger du donor? Har du noe spesifikt du er ute etter? Det er ikke jeg som velger, det er det han som velger. Men han har håndplukket disse donorne, så dette er jo hjertebarnet hans, han har holdt på med 30 år pluss, og han kjenner alle donorne personlig, og vet akkurat hva de spiser, og hvordan de lever, og alt det der, at de er friske og sånn. Så han har en veldig selektiv donorsamling, har jeg forstått. Og

Det er jo ikke sånn det er overalt, men hos han er det sånn det funker. Dette er veldig viktig informasjon du kommer med. Kunne du ikke gå litt tilbake, for du snakket om strategier og det som er en tilbytende for eksempel ammehjelp. Det har jo du opplevd selv, at du har støttet andre kvinner. Du har både forsket, gjort kliniske studier og for å se på sugeevne til barn. Men fortell hvordan det er å oppleve amme andres barn.

Jeg har ikke gjort studier sånn sett, men jeg har rammet flere barn enn mitt eget. Det har jeg. Det har jo vært litt forskjellig. Som sagt, omgangskretsen min er veldig anvendelig. Der er det sånn at hun skal på frisøren, og da kan jeg passe babyen, og så kan jeg anvende litt når hun blir sur. Det er jo ikke noe big deal. Hvorfor ikke? Jeg har jo melk, eller hadde den gangen.

Men da dette barnet du ammer, merker det noe forskjell? Merker du noen motstand der, eller er det like happy med deg som med mor? Ja, det er min erfaring. Nå har jeg ammet alle barn i verden. Jeg har ammet ni barn totalt, og ett av dem var mitt. Det er mer enn de fleste. Ja, det er det. Men det er jo noen jeg har ammet en gang. Det er et par barn jeg har ammet mange ganger, som jeg har vært barnevakt for, eller venninners barn og sånt.

som vi har omgått mye, og så har vi på en måte vært bare kan byttes på det også er jo noe som vi mangler veldig i dette samfunnet vårt den der biten der hvor amming er blitt det er jo så seksualisert at vi nesten føler at det er litt sånn ekkelt at venninna di ammer barnet ditt fordi det blir litt sånn men det er jo helt idiotisk, for det er jo ingenting seksuelt ved amming det har jo ingenting med saken å gjøre det er

Så mange andre ting, men akkurat det har du ikke noe med. Det å kunne dele på det ansvaret er jo også noe vi mangler, som vi hadde i gamle dager på en måte. Da var det jo også sånn at tante, eller kusine, eller søstre, eller mor, eller en eller annen steppet inn. I mange kulturer er det jo besteforeldre, for eksempel, som relakterer, som det heter. De setter i gang å amme barnebarnet, og så får de melk igjen. Det kan skje.

hvor de da avlaster mor, ikke sant? Altså kjempetraktisk. Mye bedre enn smuk. Så det du sier da, for man kan jo kanskje forvekse litt med oksytosin, utskillelse, kjærlighetstilknytning, bond, det er jo en del av det, men det betyr at ammingen er egentlig mer mekanisk enn den er relasjonelt, er det det du mener? Nei, nei, nei. Absolutt ikke. Men jeg mener bare at

hvorfor kan ikke det barna ha tilknytting til andre gode og trygge voksne? Det er jo en kjempeviktig faktor, dette med oksytosyn og skyldelse og tilknytting. Amming er jo kanskje det viktigste tilknyttingsverktøyet vi har. Men det betyr jo ikke, akkurat som

Min datter har jo kjempenært forhold til sin bestemor, for eksempel. Min mor er jo hennes sikkert tredje viktigste voksenperson etter meg og pappaen hennes. Og det uten at hun har amme her nå, sånn noen ganger. Men det er jo ingen som tenker at det er negativt at hun har en god og sterk tilknytning til sin mormor. Alle vil jo si at det er en bra ting, vil jeg tro. Ja.

Og at disse barna, altså venninnersbarn som jeg har ammet, de kaller det jo i muslimsk tradisjon, så kalles de melkesøsken. Og da blir det jo rett og slett så enkelt som at du har et ekstra nært og godt forhold til de barna som du har ammet, og de barna har et nært og godt forhold til deg. Og at det blir en sånn ekstra bonus i relasjonen da.

Så det er absolutt ikke, jeg mener ikke at det er bare mekanisk på noen måter, det er veldig relasjons, men det er også veldig praktisk. Fordi at, altså, jeg skriver en del om dette i boka, men det å bruke smukk er jo kjempeproblematisk for utviklingen av hele nedre delen av ansiktet. Og dessuten så tar det på en måte noe vekk fra det som er grunnen til at barnet trenger å suge diet.

er jo blant annet dette med vagusnerven, å regulere hormoner, regulere stressnivå, og følelser. Det, putter du i en smukk barne, så blir det som å spise popcorn hvis du er skikkelig sulten. Du tynger og tynger, men du blir jo ikke mett av popcorn. Så

På samme måte vil en smuk gi en sånn, ja, de suger og suger, og de prøver veldig hardt å stimulere sin egen vagusnærme med den smuken. Veldig stort sugebehov, sier de. Nei, han har ikke det. Han har egentlig helt normalt sugebehov, men på grunn av at vi har blitt litt sånn hjernevasket til å tenke at det er litt for ofte hvis han skal ha pupp tre ganger i timen, så må vi gi han smuk for å ikke gjøre han så avhengig av den puppen. Ikke sant?

Det blir veldig feil å tenke på hvorfor ikke bare erstatte den smukken med en annen pup med melk, eller uten melk for den saks skyld. Det synes jeg vi bør snakke mer om, tørramming. Det er jo ekstremt bra for utviklingen til det barnet.

For der har du jo alle de faktorene, bortsett fra selve melka, så har du jo da tilknytningsfaktoren, du har stimuleringen av vagusnerven, stressregulering, følelsesregulering, du har utviklingen av kjeven, fordi hele, hver eneste gang en barn ammer, så vil det være med på å utvikle en bred og sterk kjeve. Og hele luftveiene,

plass til tenner, så man ikke trenger regulering. Alle disse tingene her påvirkes av den mekaniske ved ammingen. Og det er like effektivt uansett om det er melk eller ikke i den puppen. Jeg har mange veninner som har ammet gjennom graviditet, for eksempel, hvor det basically ikke er noe melk i det helt tatt, fordi de mister melka i graviditeten. Og barna har fortsatt å amme gjennom hele graviditeten, og fortsatt å amme når nybarn blir født.

Det er jo ikke sånn at den ammingen som de utførte i graviditeten er mindre verdifull for det barnet. Bare fordi det ikke var noe særlig melk, kanskje to dråpler i løpet av en hel ammøkt. Det er kjempeverdifullt. Det kan man veldig gjerne fortsette med. Det er også alt for lite informert om. Når du tenker på hva er alternativ til morsmøkestatning, så burde vi også snakke om hva er alternativ til amming som en mekanisk og utviklende faktor for et barn.

Det er så kloke poeng du kom med, for vi trenger frem den parasympatiske aktiveringen mer enn noensinne i dag, når alt går så fort rundt oss. Og når alt går så fort rundt oss, så tenker jeg du er med på en god måte å skape fart i nye trender her. Så det kan jo hende at det har drukket opp den ene ammegruppen etter den andre, og veninner går sammen og har ammekosestund og mekanisk amming. Hva heter de gruppene du har på Facebook? Det er ammegruppen og amming uten grenser.

Og der kan folk melde seg på og delta i samtaler? Ja, hvis de ønsker det. Det er klart at vi har sett en liten sånn... Altså det har blitt mindre aktivitet på Facebook generelt, tror jeg, de siste årene. Det var jo helt sinnssykt mye aktivitet for mellom fem og ti år tilbake. Så var det jo post i tiden omtrent på disse grupperne. Det er jo rundt 10 000 medlemmer totalt. Og ammegruppa er for alle som ammer.

amming uten grenser er for de som har barn over ett år eller 15 måneder har vi vel sagt som regel det var rett og slett fordi at når mitt barn var på den alderen, sånn bikket over ett år, så begynte jeg å føle litt på det at jeg var litt lei av alle disse nybegynner spørsmålene, så jeg ville ha på en måte et forum hvor jeg kunne snakke mer om

Alle de andre tingene som var mer avanserte og litt mer for viderekommende. Så derfor delte vi, eller da laget vi en gruppe til. Det var jeg og ei venninne til som startet disse grupperne. Så ja, og de...

De holder fortsatt på. Jeg har brukt dem veldig masse nå når jeg har skrevet et bok, fordi det finnes jo ikke noe mer fantastisk enn disse superkunnskapsrike kvinnene som sitter der og har anna masse i årevis, sier jeg selv. Tusenvis av dem som sitter der

og kan hjelpe meg med sånne ting som hvilken overskrift burde jeg velge til dette kapittlet hva skal boka hete er det noe jeg mangler her i dette kapittlet når jeg skriver om det og det og det synes dere at vi burde ha med dette eller er det egentlig ikke så viktig sånne ting har jeg holdt på å stilte i spørsmål underveis i prosessen og det har jo vært gull rett og slett

Med bare all den kunnskapen jeg har fått. Jeg kunne jo definitivt ikke skrevet denne boka her alene. Det hadde jeg aldri gjort. Så det er mange flere enn meg som har vært med og hjulpet til å få dette til å bli en bok. Ja, det er viktig å fremme gode hjelpere på veien. Og like gull er det for oss å snakke med deg, Kristine. Altså, vi kunne snakket i evighet. Men la oss bare spørre litt på de største og mest seiglivte mytene rundt amming som du ser akkurat nå. Ja.

Ja, vi har jo vært inne på et par av de allerede. Dette med at mors melkeerstatning er en erstatning, likeverdig erstatning, det er jo en stor myte, veldig problematisk. Også dette med at kvinner må ta ansvar selv for sin amming. Det er jo at du skal blande inn dårlig samvittighet i ammingen. Det er jo en ganske heftig myte, synes jeg.

andre ting. Det har jeg ikke tatt med i boka, faktisk. Dette med myter. Men ja, vi var jo også inne på dette med næringsinnhold i morsmelken. Hvordan det, på en måte, til synlig at det er bra til ungen et år, og etter det er det bare mor som gjør det for mors skyld. Vi gjør det for vår egen del. Det er jo en veldig...

Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Det må jo handle om den der syndefaktoren igjen, tror jeg. Altså moralsk faktor. Men det er jo ikke realiteten i det hele tatt. Det er klart at det er kjempe masse helsefordelig for den mor å amme lenge. I reduksjon i alt fra utvikling av diabetes, hjertesykdom, kreftvarianter. For hvert år du ammer, så får du reduksjon i alle disse farene for å utvikle disse tingene.

Så det er jo selvfølgelig kjempeviktig for mor og ammeleng, men det er definitivt sinnssykt næringsrikt, og ekstremt viktig for den mekaniske utviklingen, og emosjonell og stressregulering. Jeg må bare si, jeg synes amming både for mor og barn høres ut som...

dagens biohack for en start. Så vi får bare heie på det, og lykke til med den boken. Den kommer til å bli en hit. Jeg håper det. Det er jo litt skummelt, siden jeg ikke har gjort dette før. Jeg har jo ikke noe erfaring i å skrive bøker. Jeg har skrevet veldig mye på sosiale medier og sånn, og blogg og sånn, men ikke noen bøker tidligere. Så...

Men igjen da så har jeg veldig mange gode mennesker rundt meg som har hjulpet meg masse med å komme tilbakemeldinger og rette ting og innspill som jeg tenker at det er jo heldigvis ikke bare meg som skal stå for dette her. Vi er mange som har vært med på den prosessen her. Det har vært fem og et halvt år siden jeg begynte til nå.

når den kommer ut. Og det er Nord Agency, men Kristina, jeg er sånn kjærlig på, før vi runder av her, å

Vi snakker om ultraprosessert i matveien, men vi er jo ganske ultraprosessert i hele livet vårt, og jeg er opptatt av dette med avhengighet av skjerm, at man sitter og bruker mobiler, at vi hele tiden lar oss distrahere. Kan du ikke si litt om det før vi avslutter, om hvordan en kvinne som sitter med, men samtidig sitter på TikTok eller jobber med telefonen, hva har det å si for relasjonen og selve prosessen og helsen?

Ja, altså, den skjermproblematikken er jo like sterk uansett hvor du er i livet ditt, om du er 63 på en måte. Det er jo ikke noe bedre på den ene eller den andre måten. Men skjerm under amming kan jo gi en negativ faktor for utviklingen av relasjonen mellom mor og barn. Fordi det blir litt sånn, det var jo et eksperiment for noen år siden, hvor mange år siden tror jeg,

hvor det var barn som ble plassert ved et bord med, jeg tror det var mor, men muligens begge foreldrene, hvor de skulle ha sånn stone face, og ikke reagere på noe av det barnet sa. Altså rett og slett bare ignorere ungen.

Og barnet prøvde å få oppmerksomhet, og de var på, og så fikk de ingen reaksjon fra foreldrene. Og etter hvert så de jo blant annet at barna på en måte ga helt opp, eller ble kjempelei seg, eller de fikk ikke responsen. Og så tok de jo sammenlignet med en situasjon hvor det var samme settingen, men at foreldrene hadde masse interaksjon med barnet, og smilte og ga opp.

altså ansiktsuttrykk, tilbakemelding, både verbalt og mimikkmessig. Og det var jo en helt annen respons fra barnet, med tanke på stress og hvordan de føler det når du ikke responderer. Og ved å på en måte sitte på telefonen hele tiden mens du ammer, så mister du veldig mye av den blikkontakten, du mister liksom...

Interaksjonen, fordi amming er en interaksjon, det er ikke en monolog fra barnes side, det er en dialog, og man har så mange muligheter for å knytte bånd, for å ha interaksjon med barnet når man ammer. That said, ammer du til 6,5 år, så sitter du ikke og ser barnet ditt inn i øynene hver eneste gang.

det gidder du ikke, da holder du ikke på så lenge så da jeg føler at vi må på en måte tenke litt på balansen også, fordi at det er klart at det er kjempe masse jobb å ha med, og hvis du skal sitte liksom, altså jeg satt jo sikkert på at jeg satt med puppen ute 12 timer om dagen i sånn 6 måneder i begynnelsen der og det er klart at

før eller siden så har du lyst til å se en film når den ungen har såna på puppen eller sjekke meldingene dine eller lese en bok eller et eller annet som på en måte ikke involverer å bare sitte der og vente på at barnet skal fortsatt drive amme for du blir litt sprø av det så jeg tenker at ja, vi kan på en måte snakke om viktigheten av å ha interaksjoner og øyekontakt og alt det der, men det kommer an på mye du ammer altså

Fordi at hvis du sitter der i dagisvis, under utviklingssprang, eller under økedøyn, eller hva som helst, og du sitter timesvis, si 68 timer om dagen, så sitter du og ammer. Noen ganger er det sånn, og da...

Jeg synes ikke vi skal komme med pekefinger til de som sjekker diktet. Det er jeg helt innenfor. Og det vil vi ikke her. Vi har ikke pekefingre i podketten, men det er jo noen som er supersugere, som bare slurper seg alt for litt. Og det er noen som sitter i en time, og man må jo se dette i en kontekst. Men Kristine, løsninger.

Lykke til med boken, og tusen hjertelig takk for samtalen. Tusen takk for meg, det var veldig kjekt. Det blir veldig spennende å se hvordan det går. Det kommer til å gå kjempebra. Vi heier skikkelig på deg.

Tusen takk.

Jeg er så enig. Denne er en bok som man bør gi til de fleste man kjenner som er gravide. Selv opplevde jeg at jeg ikke tenkte så mye på amming når jeg gikk gravid. Jeg tenkte frem til fødsel, og så det var det. Amme skulle man jo bare gjøre. Kristine, hun...

Hun er virkelig en stemme som kommer til å nå ut til veldig mange, tror jeg. For jeg tror vi trenger en liten revolusjon på så mange felt, og også denne.

Jeg tror vi trenger systemendringer, vi trenger politiske endringer, og at vi tør å tenke nye tanker, nye tendenser, og særlig fordi samfunnet vårt er så raskt, og det er så mye ultraprosesserte tendenser rundt oss, så vi trenger å lande, og jeg likte veldig godt at hun hentet fram West Night Prize, som vi har hatt tidligere på podcasten her også, og komme med konkrete...

prosjekter eller alternativer til de som enten sliter med amming eller ikke vil bruke en ultraprosessert melkeersatning. Så håper du har lyst til å investere i denne boken og at du fant masse ny inspirasjon i denne samtalen. Hack it, track it!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Nå får du et stort utvalg påskefavoritter til ekstra lave priser hos oss i Kiwi.

Hva med 250 gram Evergood filtermalt kaffe til 44,90? Cirka 1 kilo syneve gulost før 140,40 nå 109 per kilo. Og 6 ganger halvannen liter Coca-Cola Zero til 89 pluss pamp. Og husk at du alltid finner sunnere alternativ billigere hos oss i Kiwi. God påske!