203. FYSISK OG PSYKISK UHELSE: frøoljer og UP mat med Simen Løseth

Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. En av lytterne våre har en kjæreste som virkelig har begynt å vise sitt sanne jeg. Han har et kjempestort sinnemesteringsproblem. Hvor mye skal hun finne seg i? Og hvordan kan man hjelpe en åtteåring som har det så vondt og vanskelig at det tidligvis går utover resten av familien? Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast. Disse frøoliene, eller seed oils, de popper opp i stadig flere og flere produkter i mathyllene. Og det er spørsmålet om de er i seg selv farlige, eller om de korrelerer med den maten som viser seg å skape mer psykisk og fysisk uhelse for oss. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monica. Dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og med snakke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Musikk Vi gir oss ikke på dette med ultraprosessert mat og disse vegetabilske oljene. Dette er et utømmelig tema som vi må snakke mer om. Nå har vi jo hatt Dr. Kate Shanahan på podcasten. Hun er jo en av de fremste når det gjelder dette med de vegetabilske oljene. Så vi fikk stilt enda mer spørsmål. I dag har vi Simen på besøk. Han har jo vært hos oss før, og nå skal vi snakke litt mer med han. Simen Løset er lege, og han har en fin blogg og skriver mye om vegetabilsk olje. Han har vært gjest hos oss før, og det går an å gå tilbake og høre på episodene vi har hatt tidligere. Vi er veldig glad for en norsk lege som vil uttale seg, og som tør å ta ordet i sin munn. Så vi har både gått igjennom litt av Kates innhold, Kate Shannon's innhold, men også fått litt oppdatert kunnskap fra Simen selv når det gjelder vegetabilsk oljer og ultraprosessert mat. Ja, så vi kommer vel mer nå inn på dette med ultraprosesseringen enn det vi gjorde i forrige episode, at det er en sammenheng med at Vi kan ikke bare skylle på oljene, det er Simen veldig nøye på. Vi må også se på at det faktisk er en sammenheng med at dette veldig ofte forekommer med den ultraprosesserte maten vi spiser. Ja, Simen deler gode tips på hva han gjør selv hjemme i familien sin. Han har en supergrøt til datteren, som jeg synes høres veldig god ut, og det er så begynnende med «selv». hvilke tiltak kan han gjøre når han går på restaurant, og hvordan han skal eliminere de oljene fra kjøkkenet sitt, hvilke oljer som er gode å spise, og ikke minst hvilke han unngår. Ja, det er godt å få en oppsummering på det igjen. Vi går også inn i, faktisk snakker litt om omega-3, og dette med rapsolje, og Kates oppklaring i hvorfor vi tror rapsolje er så veldig mye sunnere enn annen type vegetabilske oljer. Ja, for rapsolje er jo den oljen som vi nordmenn bruker mest av, og det flesjer både i reklame fra vakre åkere både i Norge og hele Skandinavia at det er norsk rapsolje og den er kaldpresset, som Så vi lar oss lure av markedsføringen. Så her har vi også et lite dyptykk med Simen for å få avklart hvordan denne virker på oss i det hele tatt. Vi snakker også om flere umettete og enumettete fettsyrer og mettet fett og hvordan de jobber i kroppen vår og påvirker alt på cellenivå, de ustabile og de stabile oljene. Ja, det snakker vi om. Og så har vi fått veldig mye spørsmål om dette med vegetabilske oljer, både i tilskudd vi tar og kremer, og litt sånn når du er hos massasjen og får det over hele kroppen, er dette farlig? Dette snakker vi om. Hvis du er en av de som bruker kremer og har funnet ut at du har rapsolje i kremen din, så er dette en episode du vil lære litt av. Ikke minst dette med hvordan solen, noe om en lysere tid i møte, som blir mer eksponert for sol, og hvordan solkremer påvirker oss, og hvordan eventuelt ingrediensene der ligger og steker ned i huden. Ja, så vi får bare ønske Simen Løshet velkommen til podcasten vår. Og velkommen til alle lyttere til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Hei Simen, det er så hyggelig å se deg igjen. Hvordan går det med deg? Nei, her går det bra. Ruller og går. Hyggelig å være tilbake hos dere. Har du fått mye henvendelser etter at du var gjest hos oss første gang på podcasten? Ja, det har vært noen små greier her og der. Det har vært litt moro det. Du var jo gjest hos Annette Dragland også etter at du hadde vært hos oss. Det var jo stas. Stemmer det. Det var også veldig trivelig. Ja, vi må alle spre det glade budskap om disse vegetabilske oljene. Så det er kjempefint at flere og flere hører på oss. Du, vi ønsker deg velkommen fordi vi har akkurat hatt Dr. Kate Kjernehønn på podcasten. Og vi trenger å snakke litt med deg om ny runde på ... tanker og teorier rundt hva disse vegetabilske oljene og ultraposisert mat gjør med oss. Men først og fremst, hva er din relasjon til Dr. Kate Kjernehen og hennes bøker? Jeg har jo kanskje først og fremst lest en del blogginnlegg hos henne, og så dukker hun jo opp diverse steder rundt denne, hva skal vi kalle det, litt sånn kontroversielle debatten rundt vegetabilske oljer. Så jeg har jo på en måte lært mye i noen slags... dryp da, her og der. Jeg har ikke hatt gleden av å lese bøkene enda, men det er jo noen bøker som står på min leseliste. Hun har jo en utrolig fin blogg. Det er jo veldig, veldig mye informasjon der, så det, ja, så får man ta de bøkene i tillegg. Hun begynte podcasten med å snakke om at hun skal komme nå med en ny bok i mai, faktisk, så det gleder vi oss veldig til, og Vi snakket en del om at hun føler at hun hele tiden blir kneblet, at folk vil lukke munnen hennes når hun driver med dette budskapet som hun har holdt på med i veldig mange år. Nå, som hun mente, den nye boken, da er det ingen som kan stoppe henne lenger. Så dette gleder vi oss til. Hvordan synes du det er i Norge? Føler du som tør å stå frem og snakke at folk vil at du skal slutte med deg? Jeg har ikke opplevd det enda, Nå har jeg kanskje ikke det største publikummet i Norge eller i noen verdens sammenheng, men for å holde tiden vise, jeg føler meg sånn helhetlig trygg på at det jeg sier er riktig. Og føler at jeg står bak forskning i tillegg til, hva skal vi kalle det, litt den logiske, historiske eller evolutionsmessige tilnærmingen til materialer når vi sånn helhetlig vet at vi på en måte har brukt disse oljene i maten vår i rundt 100 år da. Og der tenker jeg at det er ganske lurt å bare ta et steg tilbake og spørre seg om det egentlig er riktig å bruke så mye av disse oljene. Jeg savner jo på en måte den litt, hva skal vi si, en sunn skepsis til det da. De har jo på en måte bare blitt omfavnet og glorifisert som et bedre alternativ til fette oljer som vi på en måte har spist i Flere hundre tusen år da. Så det er jo... Det er ikke så lett. Jeg likte veldig godt titelen på boken til Chris von Tulleken på engelsk som heter Ultra Processed People. For den ultraprosesseringen handler jo ikke bare om mat, men det handler jo om livene våre og teknologisk utvikling. At vi har blitt veldig fremmed for det som er naturlig for oss, som vi vet ikke konsekvensen av noen av de tingene som ultraprosesseres rundt oss. Nei, jeg kaller det en av prøveprosjektene på menneskerasen. Dette er den maten som nå i ganske stor grad begynner å infiltrere kostholdet vårt, og flere og flere spiser jo majoriteten av sine kalorier fra ultraprosessert mat. Når man ser det historisk på det, så er det jo veldig mange av disse større tobakselskapene som kjøpte opp matindustrien var da på noen ti år tilbake og brukte en del av de teknikkene som de hadde lært om hvordan man skal få i seg mer, kjøpe mer og bruke mer på kortere tid og Det ser jo ut til å fungere ganske bra. Men tror du vi kommer til å overleve dette her? Fordi vi snakket også med Kate om dette med fertilitet. I hvert fall i USA så ser de en stor nedgang i fertilitet. Og dette med at kvinner har kjempestore problemer med å bli gravide nå. Hun kunne jo se en sammenheng mellom maten vi spiser og at dette nå skjer så mye. Ja, vi har en jobb å gjøre her. Det er veldig mange ting som skjer samtidig her da. Bare det at på grunn av den økte mengden av ultraprosessert mat, det korrelerer jo også med en generell vektøkning, og det å være overvektig i seg selv, det disponerer jo for kvinner til PCOS, som i seg selv er er koblet veldig opp mot infertilitet for kvinner, og for menn så ser man jo også veldig korrelasjon med dropp i testosteron, og der ser man jo en årsaksforklaring, i hvert fall en av de, hvor fettceller produserer jo dette enzyma aromatase som konverterer testosteron til østradiola og så videre igjen til østrogen, så det er på en måte... Skal vi skifte ratioen i favor kvinnelige kjønnshormoner for menn? Nå har jeg bare nevnt to ting som man har en eller annen slags forklaring for, men det er jo så mange parallelle mekanismer og sykdomsprosesser som skjer når vi nå forlater litt den naturlige maten til fordel for industrialisert, i mange forbedret ord, drit da. Ja, selvfølgelig. Det er jo veldig mange faktorer som har kommet på en gang, og det var det som du sa i sted med dette ultraprosesserte mennesker som vi rett og slett er blitt. Så vi kan ikke bare skylle på oljene. Kunne vi startet med en liten begrepsavklaring? For vi har veldig lyst til å få med oss alle lytterne, så de skjønner de forskjellige oljene og alle de begrepene som vi slenger ut her hele tiden, som inkluderer mest mulig. Kunne vi startet med det vi kaller for UPF, altså UP-mat, ultraprosessert mat. Hva er en enkel forklaring på det, Simen? Ultraprosessert mat, det er jo kanskje en av de lettere forklaringene på det. Jeg vil si at det er som ikke lenger ligner på sitt opprinnelige utgangspunkt. Altså man driver og grupperer maten, i hvert fall i forhold til denne NOVA-klassifiseringen, så klassifiserer man det i fire kategorier, og så er den kategori 4 den ultraprosesserte maten. Og hvis man tar et eksempel som mais, hvis man plukker mais, så vil det være i kategori 1, altså en kategori, altså da uprosessert eller minimalt prosessert. Og så hvis man da for eksempel skulle salte maisen, eller hermetisere den, eller steke den for den saks skyld, så har man jo i en eller annen grad prosessert den. Men det betyr ikke at det er farlig på en måte. Maisen er fortsatt sitt opprinnelige utgangspunkt. Det er når man kommer til kategori 4, hvor man for eksempel tar maisen og raffinerer den, altså finkorner den, og blander den med for eksempel potetstivelse, sukker, salt, og kanskje en del andre ting som vi ikke har på kjøkkenet. Og da kan man jo til slutt lage ostepopp, som ikke lenger er... Altså, ostepopp ligner ikke lenger på mais, men det har mais i seg, og... Jeg stiller meg ofte til det spørsmålet hvis jeg er i butikken, ok, er denne maten her som jeg er ferdig med å kjøpe, eller har lyst til å kjøpe, er den, ligner den på hvordan den egentlig skal være? Det er jo en ting. Og så som regel, når er maten ultraprocessert, og når er den ikke det? Og da er det jo som regel, så det er noen tommelfingerregler da, at det er, nummer en, hvis den er innpakka i plast, så er det veldig ofte ultraprodusert. Ikke alltid, man finner noen kvalitetsprodukter, men veldig ofte. Hvis du ser på innholdsfortegnelsen og du ser ting som står der som du ikke har hjemme på kjøkkenet, eller som du ikke skjønner hva er, da er det som regel ultraprodusert. Så folk er nødt til å få eierskap til innholdsfortegnelse eller leibler. og dette er jo noe som er slitsomt i starten. Det vet jo alle som har gått ned i det her kaninhølet, at når man kommer inn i butikken og skal begynne å se på hvert eneste produkt for å se om det er ultraprosessert, så er det jo dritslitsomt. Jeg er helt enig. Men det er sånn arbeid som man bruker litt tid på i starten, og som er slitsomt i starten, men etter hvert så kan man på en måte se på også nye produkter som kommer inn i butikken, at det Man kan se umiddelbart at dette ikke er noe som man bør ha for mye av. Og når det er sagt, så tenker jeg at et kosthold som er uten ultraprosessert mat, det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om at man har et bevisst forhold til det, og at man prøver å begrense det. Jeg har jo også noe ultraprosessert mat i kostholdet, og det er helt greit, tenker jeg. Men jeg tenker sånn at ... De fleste mennesker tror jeg vil ha muligheten til å sikte seg inn på det 10-20% ultraprosessert og 80-90% hel mat, eller ren mat. Veldig godt poeng, og både Bill Schindler og Tullukken snakker jo også om små endringer, kanskje man bare begynner med en endring. å bygge disse på som andre baner, slik at det ikke blir så overveldende. For vi er jo ikke her ute for å gi en pekefinger til folk, vi er heller her for å opplyse. Og de fleste, og veldig få, vet faktisk så mye om vegetabilskål, at ikke alle som har fått med seg at dette er en sak. Så da kommer vi over til neste definasjonsspørsmål. Hva er vegetabilskål, og hvilke man skal styre under? Altså vegetabilskål, sånn som jeg tolker det, så er jo det ... Det er jo oljer fra frykt og frø. Altså både fra frø og fra frykt. Men det vi på en måte snakker mest om er jo det som på engelsk kalles seed oils, eller frøoljer, fordi det kommer fra frø i seg selv. Så det er Fordi det er jo viktig å bare skille ut i hvert fall to stykker sånn at man ikke blander kortene her. Avokado-olje og olivenolje er jo fra frukten, og ikke fra stein eller frø, som gjør at de har oftere enn høyere kvalitet. Men når det er sagt, så er dette også oljer som ofte er produsenter har ofte flere ganger tatt for mat i oks da, at oljene er tilblandet andre lavkvalitetsoljer, selv om det står på pakken at de ikke er det. Men det man snakker om da, som er disse frøoljene, da er det jo i Norge så er det i all hovedsak rapsolje og solsikker olje som brukes mest da. Og dette er jo fra frø og det er Det er også som Chris van Tulliken sier i boka sin, at dette er på grunn av denne omfattende prosesseringen, som gjør at disse oljene også blir klassifisert som ultraprosesserte. Og da er det litt tilbake til den definisjonen jeg var inne på i starten, at den oljen har på en måte vært gjennom en moderne prosessering, industrialisering, som gjør at man har mistet sitt opprinnelige utgangspunkt. Da er det mot over i den kategorien hvor man ville sagt at det var ultraprosessert. Når det kommer til disse oljene, så er det både enumettede og flerumettede fettsyrer her. Så har vi til slutt mettet fett. Kan ikke du også bare forklare forskjellen på enumettet og flerumettet, og så går vi til det mettede fettet til slutt, bare så vi får alle begrepene. Jeg tror det er viktig at folk skjønner de forskjellige tingene for å få litt mer innsikt. Men også det som går på at de er stabile og ustabile, at du setter dette inn i en sammenheng, hvorfor de er ustabile eller stabile? Jeg synes det er i litt logisk mening å begynne med mettet fett, og Og det er fordi en fettsyre er jo en kjede av karbonatomer og hydrogenatomer. Og i mellom karbonatomene, i mettet fett, så er det bare enkeltbindinger. Og dette er lettere å forstå hvis man bare gjør et lite Google-søk, og så ser på strukturen på... Google Images eller noe sånt, for da gir det litt mer mening. Da ser man at mellom karbonatomene er det kun enkeltbindinger. Og det er jo på en måte forskjellen her, at hvis vi da tar for oss enumettet fett, så er det en dobbeltbinding til stede i fettsyren. Det er det hele. Og i flerumettet fettsyre så er det flere, altså det kan være da to eller flere dobbeltbindinger i ulike steder av fettsyren. Og da til det andre spørsmålet ditt, Monika, dette med stabilt-ustabilt. Det er slik at disse dobbeltbindingene sitter i gåsehøyene litt løsere og har lettere for å åpne seg opp, gå opp. Og da får du et elektron som ikke lenger sitter koblet fast i noe, og blir det man kaller et fritt radikal. At det er et elektron som ikke sitter koblet fast i noe, og har muligheten eller potensialet i større grad til å kunne gjøre skade på DNA-celler og vev. Og det er på en måte noe av det som er salgspitsen til antioxidanter, at man skal prøve å få i seg noe som jobber imot dette som blir kalt oksidativt stress, at disse frie elektronene, ikke helt frie, det er det hele vi har skoblet på, men at de kan gjøre oksidativ skade. Og det som er greia med metafett, når du legger det i panna eller når du spiser det, så er det på en måte ikke noen dobbeltvinninger som kan gå opp, i hvert fall i langt mindre grad. Og da har man også et lavere potensial til å skape friradikaler og lavere potensial til å i oksydativ skala, så det oksydative stresset blir lavere for celler og vev. Så det betyr i teorien at inflammasjonen øker når man får i seg for mye av de ustabile oljene? Det er i hvert fall teorien, og det er det her som er litt vanskelig, fordi større observasjonstudier kan jo kanskje ha... vise til at man får mindre grad av inflammasjon, sånn helhetlig, hvis man på en måte har to grupper av mennesker der den ene gruppa får i seg flere metafett fra planter, og den andre får i seg metafett fra dyrrike. Men det er det som er så vanskelig med sånne studier, fordi det er jo en ... Man klarer ikke å korrigere for alle tilfeldige faktorer som er innmeldet i. Hvis man er i en gruppe som skal få i seg mer og flere metafett, så er det jo vanskelig å vite om de da ikke sover litt mer, eller trener litt mer, eller drikker litt mindre alkohol. Mange av disse studiene er så avhengig av at man av innrapporteringer, og så er det også veldig vanskelig å vite hva slags er dataen god nok på det som er hentet inn. Og ja, det er i hvert fall sånn helhetlig, selv om jeg ser en del større studier og meta-analyser, og sånn som viser at det er en del fordelaktige parametre på det, og når grupper får i seg flere meta blant annet, så ser jeg på de randomiserte kontrollerte studiene som er gjort på mennesker. Når man ser på de enkelt hver for seg, så peker de i retning at disse oljene fortsatt er skadelige for oss mennesker, og særlig at de øker sannsynligheten for hjertekarhendelser. Og det går helt stikke strid med observasjonsstudiene, fordi de peker i en annen retning. Det er det her som gjør det så vanskelig. Fordi, hva skal vi si, helserådene bygger jo på nettopp de store observasjonsstudiene og metaanalysene. Og det er jo sikkert veldig forskjellig av deres publikum som liker han Paul Saladino. Det er sikkert veldig variert hva de tenker om han, men det er ikke så lenge siden, kanskje to måneder siden, hvor han hadde en gjennomgang av alle de randomiserte kontrollerte studiene som er gjort på mennesker og pekte ut vesentlige feil og mangler i flere av de, som i sum gjør at de meta-analysene, altså de samlerepportene på de studiene, ikke er korrekte når man da luker ut de studiene som ikke er gode nok. Det er bare for å oppfordre at noen kan sjekke ut hans video på det, og det er rundt 30 minutter og er absolutt verdt den tiden. Ja, Dr. Kate, hun snakket jo akkurat om det samme dette med at vi gikk ganske dypt inn i studier som hun har sett på og kunne peke på diverse feil hun også. Ja, det er vinklet på en helt spesiell måte i veldig mye av disse studiene. Noe Nå kommer jo Dr. Kate Shannon med en ny bok til sammen, for hun sier jo at hun blir silenst, altså hun blir oversett og ignorert, og de vil prøve å flytte hennes stemme bort fra media, sånn at ikke hun får, men denne boken her som kommer nå, den skal ikke kunne stille henne, sier hun. Så da er spørsmålet til deg, kan man si at disse testresultatene blir manipulerte da? Tja, blir manipulerte, eller... Jeg tror jo på grunnleggende godhet og ærlighet i mennesket generelt. Jeg tror ikke det er så villet manipulasjon, men jeg tror det også er mye... Og at de som lager disse studiene, som kanskje viser et litt feilvinklet syn på det, kanskje egentlig har et genuint ønske om at det de tror er riktig, og at det de jobber med vil gi bedre helse og fornøyelse. Man skal jo selvfølgelig være forsiktig med den type bias, men det er jo noe som skjer, og det er jo flere som er skeptiske til mye vitenskapelige studier som er gjort. Richard Horton, Editorial Lancet har sagt det, Marie-Angelle fra New England Journal of Medicine har sagt noe av det samme, at det er veldig mye rundt 50 prosent av vitenskapelige studier som kanskje ikke er gode nok. Og det er jo det som gjør det så vanskelig, fordi det er jo mer og mer i den retningen at vi lener oss, eller det er det vi tenker er den ultimate sannheten av vitenskapelige studier. Hvis man ikke har litt historie og litt eblesjon og litt grann... en logisk tilnærming til ting parallelt da. Jeg sier ikke at, jeg er veldig opptatt av at vi skal ikke slutte med vitenskapelige studier, vi skal ikke slutte å tenke at de har oppsluttet en plass, at det er sånn, hvis dere to hadde laget en studie, så eller vist frem til noen resultater, så er jo jeg prisgitt at jeg klarer å produsere de samme resultatene med sånn cirka de samme forholdene. Og det er jo det som er meningen at man skal kunne, når man ser på en studie, så skal man vite at de forholdene som ligger til rette der, det er ikke noe tilfellig da. Det er jo det man er opptatt av. Men ja, så det var noen digresjoner på det, men det vil jo alltid være, det er alltid historier på folk som har i gåsøynet jukset metallen i studier, men jeg tror, altså det er jo meg da, jeg tror ikke det er en i majoriteten at det ikke er en vild manipulasjon, men at det er noe som skjer. Nå synes jeg du er veldig snill, Simen, og det er vi veldig glad for, fordi det er et utgangspunkt vi alle burde ha. Men jeg liker veldig godt poenget ditt med dette med common sense. Jeg føler at det er det som har blitt litt borte. Vi får så mye informasjon og så mye vi skal forholde oss til, og så mange som skal selge oss ting hele tiden, at det er der vi glipper det å liksom... På 80-tallet, det er ikke så lenge siden, så var alt helt annerledes. Da begynte eksplosjonen av det vi ser som bivirkninger av det livet vi lever i dag. Særlig den ultraprocederte maten fikk jo virkelig, og der ser i hvert fall jeg en litt hobbyinteresse for økonomi, og det er jo liksom ... Det var jo 1971 at USA gikk av gullstandard, hvor du ikke lenger kunne bytte inn dollarene dine med gull, og det var jo for at de kunne, da ser man jo på en måte at inflasjonen har gått veldig i taket etter 1971, og Og det er jo også sånn at da må jo også matprodusentene, for at de skal fortsette å tjene penger, eller så er det jo veldig fordelaktig at du dytter inn billige ingredienser for å fylle opp produktet ditt. at du kan selge mer av det til en billig penge, eller for å klare å holde, altså presse prisene ned. Så det er jo en, i hvert fall, interessant korrelasjon. En annen ting er jo hvem som betaler for disse studiene, men det er et helt annet poeng. Kunne vi ikke gå inn litt mer i hva som skjer når vi spiser for mye olje? For eksempel, hva skjer i hjernen vår? Nei, det er jo ... Her er det jo umulig å helt vite hva som skjer. Man kan jo ikke åpne hjernen og se at her ser vi det, her er det sånn og sånn og sånn. Man må jo på en måte lene seg på korrelasjonsdata og teoretisk grunnlag her også. Det er jo sånn hvertfall det man ser, forbruk av ultraprosessert mat og da også disse oljene, fordi det er det som er så vanskelig, bare for å ta en liten avstikker her, at disse oljene dukker opp i så mange av de ultraprosesserte produktene, så det er veldig vanskelig å vite, er det disse oljene som er problematiske, eller er de bare one of the usual suspects? Det er det som er så tricky. Men uansett, det man i hvert fall ser er at forbruket av ultraprosessmat, det er en der de har høyere mengde inflammasjonsmarkører eller betennelsesmarkører enn når man spiser hel mat. Og da er det disse oljene, eller er det andre tilsetningsprodukter som for eksempel santangummi, karaginan, Altså, hva er det som, eller er det flere av disse tingene som lager en slags cocktail-effekt da? Og det er jo sånn, og man ser jo også at det høyere, altså ved vektøkning, altså jo mer vekt mennesker går rundt med til enhver tid, jo større sannsynlighet er det for at man har økte konsentrasjoner av betennelsesmarkører som CRP og enkelte interleukiner som er associert med betennelse. Og da er det også spørsmålet, er det den ultraprosesserte maten, eller er det den overvekten, eller er det begge deler? Er det oljen? Så det er jo det som er tricket, og man klarer ikke helt å sile ut hver enkelt faktor, men man må se det under en slags... Ja, for det er jo tydeligvis ikke en faktor som kan få skylden for absolutt alt. Og det Kate også sa, jeg refererer mye til henne, men det er det vi skal snakke litt igjennom, var dette med at akkurat samme som du sa, at de vegetariske oljene er nesten alltid i den ultraprosesserte maten, Hvis du leser på de ingrediensene, så er det kun ting som du ikke kan omtrent uttale, og det er ingenting som kroppene våre kjenner. Når vi da spiser veldig mye av det, så vil genetikken vår rett og slett forandre seg. Hva er konsekvensene av det? Hun mener at veldig mange av de som vokser opp nå, som blir tykke veldig tidlig av barn og sånne ting, at det er på grunn av genetikken blir forstyrret av denne maten vi spiser. Hva tenker du om det, Simon? Nei, det er jo fristende å hive meg på den hypotesen. Jeg må jo bare legge til at de genetiske faktorene kan ikke jeg så veldig mye om. Det er veldig viktig for meg å være tydelig på det jeg kan litt om og det jeg ikke er så stødig på. Men jeg kan... jeg har veldig lyst til å være med og tygge litt på dette. Det er i hvert fall en digresjon av dette med epigenetikk, det vil si at gener skrur seg av eller på Det tror man også at det har en viss arvelighet. Man har jo sett noen studier på mus, og dette er jo mus og ikke mennesker, så man må ta det for det det er, men det er i hvert fall en viss likhet med mus og mennesker. Hvor man har utsatt dem for elektrisk støt koblet til en viss lukt. Og etter hvert så er det sånn, på grunn av conditioning, at når man bare gir dem den lukten, så blir de automatisk redde, fordi de assosierer den lukten med støt. Og så ser man det at avkommende til disse musene, de reagerer med økt angst på den lukten som mødrene var utsatt for. Altså de har på en måte arvet en en frykt for en lukt som de egentlig ikke har en fysisk kobling til. Så ser man også på mennesker hvor det er avkom av mennesker som har vært utsatt for forferdelige hendelser som krig og liknende, at de har en økt beredskap. Så man begynner å få noen studier på litt kontrollerte forhold, hvor man ser at man kan på en måte arve visse trekk når noen har vært utsatt for noe. Da kan man jo også anta at mennesker som utsettes for store mengder utraposert mat, kanskje særlig mens man går gravid, og det har man jo også noen... noen tanker om at den maten som mødrene spiser, den får også barna en slags preferanse for. Og at genene skal på en måte være med her og tilpasse seg den maten som de får. Ja, det er i hvert fall fristende å tenke at det er en sammenheng. Er du bekymret for den ultraprosenterte livsstilen vi alle er blitt en del av? Ja, dette gjelder jo ikke bare mat, men kosmetikk og hudpleie også, og her gjelder det å velge riktig. Og vi som biohackere er veldig opptatt av å spise ren, næringstett mat for at huden vår skal se sunn og frisk ut. Skinome er fremtidens hudpleie, for den tar hensyn til helsen vår. Den er faktisk uten tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og parfyme. Og det blir jo akkurat som en sunn diet med næringstett mat for huden vår. Vi er heldige og stolte ambassadører for dette forskningsbaserte produktet som inneholder aktive og ferske ingredienser som probiotika for å styrke hudens mikrobiom. Vi har brukt rens, serum og krem noen måneder nå som har spesielt tilspasset vår hud, og dette føles virkelig deilig og naturlig. Det er viktig med tanke på at opp til 70% av det du smører på ansiktet absorberes og tas direkte opp i blodet. Da er det viktig med gode produkter. Skinhome tilbyr alle en gratis hudpleietest og hjelper deg å velge riktig utenfor din hudtype og dine spesielle behov. Noe av det som er så herlig her er at du trenger ikke et arsenal av bokser og kremer. Vi bruker kun de tre vi har snakket om og får masse tid til over oss. Ja, det gjør vi. Vi bruker rens, vi bruker serum og krem. Og that's it! Så blir det masse mer tid for oss å biohacke og gjøre andre viktige ting. Men det er en ting dere må huske med denne hudpleieserien. Den må faktisk oppbevares i kjøleskapet akkurat som annen mat. Ta en titt på hjemmesiden til skinnorm.com og da er det Skinnorm med E. Og bruk gjerne vår rabattkode som er Biohacking Girls 20 for å få din rabatt. Og så videre, hva skjer tror du andre steder i sentralnervsystemet når man får for mye dårlig kunstig mat? Hvorfor kaller du det? Nei, altså det er jo to ting som særlig blir viktig å nevne der. Nummer en, så får man jo i seg en del produkter som er fremmed, som trolig ikke har en bra helsefremmende effekt på lang sikt. Nummer to er jo det at når man spiser den ultrapositerte maten, så er det jo mindre av den gode hele maten i disse produktene. Så man får på en måte både eksponert seg mot ingredienser som ikke er så bra, og man får ikke i seg den maten man kanskje egentlig burde ha, så man blir frarøvet god næring. Man ser jo på en måte en... og det blir jo som med disse oljene også, og man ser jo at cellemembranen får i hvert fall at den får en høyere konsentrasjon av omega 6 i forhold til omega 3. Men det er jo også vanskelig å vite om er dette et reelt problem, eller er dette en sånn korrelasjon vi ser at som ikke har den største betydningen in the long run. Det er jo noe som tiden vil vise. Hva sånn at Det er veldig mye som man kan spekulere i at det skjer med Og man kan jo liksom ta utgangspunkt i at symptomtrykket i mange psykiske lidelser øker med økt forekomst av, eller økt inntak av den ultraprocesserte maten, som ADHD, angst, depresjon, til og med liksom symptomer på traumelidelser. Men igjen, korrelasjon, vanskelig å vite om det er kausalitet. Hvis jeg måtte gjette den ene eller andre retningen, så hadde jeg jo gjettet på at det er en kausal samling. Men det som er hvertfall sikkert er at hvis man ikke føler seg vel da, og man har masse av disse symptomene, så er det hvertfall en enkel ting å begynne med å kanskje bare kutte ut disse frøoliene, sånn at det er lett å starte der det er vanskeligere for folk å slutte med mobil, blåst lys, gå barebent ute, dette er jo mye vanskeligere, men det med mat som vi gjør så mye av, det er i hvertfall et kjempefint sted å teste, og hvis ikke du blir bedre, ok, kan man jo bare gå tilbake til der man var, men ja. Ja, altså falløyden er jo veldig lav da, og kanskje det ikke stemmer at disse oljene er så farlige. Kanskje man finner ut om 50 år at vi tok feil, men Akkurat nå kan man uansett bruke det som en slags bevis på at maten, eller bevis og bevis, men i hvert fall en indikator på at maten er ultraprosessert. Hvis du ser solsikkeolje eller rapsolje på en innholdsfortjening, så er det veldig stor sannsynlighet for at den er av den billige og høyt prosesserte oljetypen. Kan det være lurt å tenke at det er lurt å finne et alternativt produkt til det du har lyst på? Eller eventuelt om det er verdt den tiden, eller lage det hjemme? For det er jo helt klart at en av grunnene til at disse oljene er favoritter hos matindustrien, det er jo fordi de er billige. Det er mer fortjeneste, det kan vi vel alle bli enige om. Og så ser det ut til at de kan... forlenger holdbarhet og at de kan stå lenger på en butikkhulle uten at de trenger å byttes ut. Og det er jo kanskje et mindre problem her i Norge, men de illustreres jo ganske fært egentlig i den boka til Van Tulliken, Ultra Processed People, at det er mange steder i England, og det overrasket meg veldig, hvor det er såpass langt unna en butikk der de har ferske råvarer, at det er et begrep, de kaller det enten Food swamps eller food deserts, og da er food deserts, altså matørkner, litt verre enn disse sumpene. Det er en overført betydning, hvor du hvertfall var 15 minutter med kollektivtrafikk unna en butikk som solgte fersk mat, som da kjøtt, fisk og grønnsaker. Og da står du igjen, hvis du bor i områder som det ikke er tilgang på ordentlig mat, da står du igjen med den innpakka, ferdig, ultraprosesserte maten med masse oljer, som kilden til din ernæring. Og det er også veldig høyt koblet inn altså veldig høy korrelasjon til de som er fattige. Tilbake til common sense, som du snakket om. Vi hadde iskrem på søndag, og når jeg leste ingredienslisten på iskrem, og jeg smakte litt på den, men det er jo trist når du ikke kjenner igjen det som står på baksiden, og du kan ikke relatere det til noe i oppveksten, eller noe du har lært i heimkunnskap, eller i studiene dine, hvis du er mer avansert. Jeg har en kusine som bruker Osempec. Hun har gjort det i et år, fordi hun har veldig høy BMI og har noen diagnoser som er alvorlige. Hun har blitt mye bedre, og BMIen har blitt bedre. Men det var først de tre siste månedene etter hun sluttet med vegetabilsk oljeår, etter at du sist var på podcasten vår, at hun merket at det som heter nevropati i tynnfibernervene under føttene ble borte. Hun kan si det sånn at hun merket det ikke på Sampic, men de tre siste månedene når hun har sluttet med alle oljer. Har du noen tanker der? Nei, det var interessant. Du forteller vel også at hun har gått ned en del kilo i forkant av. Det kan jo hende at det er de kilone som hun har mistet som nå, at det korrelerer også med at hun har begynt å ta litt tak i disse oljene. Kanskje det er en kombinasjon av de begge tingene. Jeg kan ikke huske å ha hørt om noe lignende tidligere. For mange kan jo Osempic være en veldig god start, eller en viktig start for å komme i gang. Men man må bruke det for det det er. Det er jo... mat og livsstil som er kjerneproblematikken her. Helt klart, og det er faktisk en gruppe nå der hun bor i Stavanger som skal gi noen oppfølging på trening og mat for hun skal trappe ned nøtervert. Hun har fått en veldig bra BMI, og det var akkurat det. Hun har brukt denne medisinen helt riktig. Men hun kan ikke helt selv forstå om det er oljene, eller om det er osempixer som har gitt det gode utfallet på smerten hun har hatt i beina. Så det er jo også tilbake til common sense. Vi ønsker oss jo tilbake til naturen. Vi ønsker oss å spise gode råvarer, og Jeg tenker litt på det Kristofan Tulliken sa, at bare du spiser et eppel eller et kjøttstykke i England, så er dette bra. Vi er jo bedre stilt i Norge, tross alt. Ja, det virker som utifra, nå kjenner jeg ikke i detalje infrastrukturen i England, men det høres jo ut som at forholdene ligger mer til rette for at vi har muligheten til å ta bedre matvalg på snittet. Og så litt tilbake til denne rapsoljen, må vi snakke litt mer om, fordi den er jo omtrent geni-erklært i Norge. Den er kjempesunn, og den må vi alle spise, og den er kaldpresset, og du kan koke med den, og du kan steke med den, og Vi er rett og slett litt sånn hjernevasket når det kommer til rapsoljen. Og så lurer vi på, fordi hva er det som gjør at denne har så høy stjerne? Og så er det jo dette med omega-3 og 6-balansen. Og i rapsoljen er det faktisk mer omega-3 enn 6. Ikke mer, men det er høyere omega-3-balansen. i rapsoljen, og dette er vel derfor vi tror at den er så kjempesunn. Men så lurer vi på da, fordi omega-3 er jo enda mer ustabil enn 6, at det kanskje ikke stemmer, og Kate snakket om at den oljen må du i hvert fall ikke steke med, og det er på grunn av denne ustabile omega-3. Har du noen synspunkter på det? Det er i hvert fall noe jeg tenker at jeg må lese mer på, men Jeg synes jo utifra hva jeg kan fra tidligere, og hvordan jeg forholder meg til dette her fra før, så høres det ut som en veldig logisk og riktig tilnærming til det, der både omega-6 og omega-3 har jo dobbeltbindinger som er sårbare for luften, altså særlig omega-3. Det er jo derfor disse produsentene av omega-3-olje og sånt er så utrolig opptatt av at det Den må raskt nedkjøles, den må raskt i en mørk beholder og raskt unna oksygen, og det må tilsettes antioxidant tidlig, ellers ødelegger oljen, for den er så kjør. Så hvis du skal ikke bare eksponere den for luft, men du skal steke med den, og overflaten blir jo veldig stor når man brer den utover i en stekepanne. Utifra hva jeg kan fra tidligere, så høres det ut som en oppskrift på å ødelegge den enda mer. Dette med tilskudd har vi snakket om også, at det ikke er sikkert det er nødvendig med tilskudd, og doktor Kate Kjerner, hun sier Hun sier i alle fall at det kan man få fra maten, særlig på omega 3. Har du noen tanker der? Vi kan jo det, og i hvert fall hvis vi tror på det vi kan om omega 3 og omega 6, så var det jo sånn stort sett en balanse mellom inntak av omega 3 og omega 6 før i tiden, at det var cirka 1 til 1 forhold. Nå har det jo blitt på grunn av På grunn av at det er mange faktorer der, men det er jo særlig den ultraprosesserte maten og disse oliene gjør at vi får i oss for mye omega 6 i forhold til omega 3. Sånn at det gir jo absolutt mening at vi kan få i oss tilstrekkelig omega 3 fra kostholdet. Men det er vanskeligere i dag enn det har vært. Hvordan virker frøoljer på hudprodukter og kosttilskudd og til og med medisiner, hormonmedisiner? Hvordan virker disse på helsen vår, tenker du? Jeg Vet ikke helt, men det er i hvert fall noen teori om at når du for eksempel mange produkter i hudpleie har jo også disse oljene, sånn rapsolje og solsikkeolje, og så du skal smøre de på huden og at det skal være bra for oss. Hvis vi smører de på huden, og hvis det stemmer da, det vi nå snakker om er at det øker oksidativt stress, og det er sårbare oljer, og så tar du de på huden, og det er også noen solkremer som har dette i seg, og så går du ut i sola, og så kan det da se ut som at det er oksidasjonspotensialet, og da betennelseseffekten øker fordi ... På grunn av solstrålene og blant annet UV-strålene. Dette med kosttilskudd tilsatt disse oljene, det er kanskje det neste kaninhullet jeg har med ned i. Da gleder vi oss til det. Høres bra ut, for Kate Shannon snakket også om det å ligge og steke seg i solen med solkrem, at du, ja, det sier seg selv hvordan bindingene blir, eller forbindelsen oksiderer da i oljene. Det blir jo som å steke en biff, huden vår. Det høres ikke så bra ut, nei, jeg tenker sånn, jeg har Det blir jo kanskje et eget tema i seg selv, men det med solen, altså solen har jo også blitt demonisert i stor grad, og den eneste gangen du kan være ute i solen, da må du huske å smøre deg med solkrem, sånn at du kan være der mest mulig. Jeg tenker det blir en sånn opp-ned-motsatt approach her, Jeg ser på solen mer og mer som en ting vi trenger jævnlig påfyll av, men jeg tror at, og det er også noe av grunnen til at vi har, eller det er noen av tankene rundt seasonal depression, at det er mangel på solsjøen. Men jeg tenker at tilnærmingen der har i hvert fall for meg vært i de senere årene at jeg går ut i sola uten solkrem, er der i noe tid til jeg merker at nå har jeg i godshøyden fått for mye, og så søker jeg skygge, eller tar for meg klær, og prøver å unngå solkrem, i hvert fall de billige som man får på butikkene, og Hvis jeg må bruke solkrem, så har jeg skaffet en sinkbasert talg-solkrem, hvor de eneste ingrediensene er talg, kokos for parfyme og sinkoksida som er det. som på en måte gir beskyttelse fra solen. I Deep Nutrition-boken til Dr. Kate har hun ti råd til oss som vi kan begynne å følge for å få et mer helsesamt liv. Og første hun da vil at vi skal gjøre er jo å kutte ut disse vegetabilske oljene. For eller imot? Absolutt for. I tillegg så ønsker hun at vi skal kontrollere karbohydraterne, de refinerte kronproduktene og sukker. Absolutt, det høres riktig ut. Neste punkt er det at hun vil at vi skal gå bort fra å kjøpe lettprodukter eller dette som senker kolesterolet vårt og alt som er fettfritt av mat. Jeg er absolutt enig. Som regel er det ultraprosesserte. Jeg for min egen del bruker jo kremfløte i nesten alt, og det er også den billige kremfløten når du kjøper den store. Spis smør, egg, ost og drikke hel melk? Definitivt. De varene du nevnte er Noe av det jeg bruker mest, og noe jeg alltid tilgjengelig kjøleskaper. Spis grønnsaker, gjerne med fett, salt og noe som er syrlig. I tillegg. Det høres også veldig riktig ut. Jeg har også en tilnærming der jeg prøver å heller spise de grønnsakene som har frø i seg, det vil si tomat, agurk, skors, eple. Fordi dette er jo varer som ... Dette er jo deler av planten som ønsker å bli spist for at frøene skal spres videre, og så prøver jeg å begrense disse grønnsakene, sånn typ røtter og blader, litt fordi det er Det ser jo ut som at det er et annet tema da, at det er med antinæringsstoffer, men at det er litt mer antinæringsstoffer i de, og prøver å begrense. Men sånn helhetlig av et råd så hørtes det veldig fornuftig ut. Og det er nok det som er bakgrunnen til at Dr. Kate Vogn, hun proklamerer etter disse rådene. Og videre å spise mer grønnsaker enn frukt? Jeg ville kanskje, i hvert fall der hvor jeg er nå, det kan jo hende at jeg endrer mening når jeg får nye data, men der hvor jeg er nå, så lener jeg meg heller mot frukt enn grønnsaker, og litt da med... Dette er som vi var inne på med common sense, evolusjon, hva er det vi har spist mest opp igjennom. Da lener jeg meg mer mot at frukt er riktigere i gåsøyene. Altså ja takk begge deler, men for meg mer frukt enn gråsaker. Det er helt lov å ikke være enig. Neste punkt er at hun mener at vi må slutte å spise proteinpulver, få dette fra hele mat i stedet for. Jeg tenker det er en veldig riktig tilnærming. Proteinet bør komme fra mat i seg selv. Og dette er jo også mye å si et annet tema i og for seg, dette er jo det med tygging, at vi som art tygger litt for lite, og at vi får dårligere kjeveutvikling, dårligere plass til tenner, flere og flere mennesker har søvnapne fordi de ikke har plass til tunga si. Så jeg er helt enig at proteinene bør helst komme fra mat, men hvis man ikke klarer å få i seg nok protein og bruker det som et supplement, så i noen settinger vil jeg absolutt forsvare det. Men som hovedregel at det kommer fra maten, ja. Det er jeg helt enig i. Jeg bruker ikke hvite protein som supplement. Jeg er helt enig. Jeg snakket med faktisk en person i går som sa at hennes frokost var sånn overnight grøt. Så spør jeg henne hvor er proteinene? Nei, det var ingen proteiner. Men hun klarte ikke å gå unna det, så sa jeg at da ville jeg faktisk brukt proteinpulver i den grøten din for å få i deg det. Jeg har begynt å ... Jeg har kjøpt kollagen og gelatin som jeg adder i mat for å få en litt annen aminosyre sammensetning, for det ser jo ut som at bindevev og brusk og sånn som vi spiser mindre av nå, og vi lager jo mindre og mindre sånn kraft som vi gjorde før, og da er det faktisk, da får vi faktisk mindre av visse typer aminosyrer, og for å, nummer en, få hjemme mer protein, og nummer to, jevne ut balansen litt, så har jeg dette i mat, og tar også en spiseskje av dette i kaffe eller te, for å få en slags liten boost. Kjempegodt hack der. Og da minner jeg på en annen favoritt. A broader day keeps the doctor away. Altså kraft, god gammeldags kraft, det er jo næring og drikke. Lager du det selv? Jeg har gjort det noen ganger tidligere. Men det er jo i tidsklemmer og kanskje i mangel på gode BN-produkter, så får jeg jo ikke gjort det så ofte. Jeg skulle gjerne gjort det oftere, men det er jo noe av grunnen til at jeg har gått innkjøpet av kollagen og gelatin. for å kunne få noen av egenskapene til kraften i hverdagsmat og drikke. Så kommer vi til punktet med probiotisk mat. Hun har jo reist masse rundt og sett hvordan kulturer lever, og alle steder spiser de enten en form for fermentert type mat, enten i form av kål, kimchi, kefir, Så hun mener at det bør vi ha i kostholdet vårt. Jeg har jo en klassiker som jeg alltid har, eller produkter som vi ofte har hjemme, det er jo cottage cheese eller gresk yoghurt. Og jeg har jo også sett veldig mye på dette her med at tarmflora kvaliteten øker hos de som gjennomlig får i seg disse produktene. Så jeg tenker at det er noe som jeg kjenner på egen kropp, og som jeg har tro på at veldig mange andre kan dra fordeler av. Så flott, Simon. Og da må vi få dine tanker på det siste punktet på Kates liste, og det handler om noe som vi også må fokusere på, og det er trening og søvn. Ja, søvn er noe jeg har neglisjert i mange år, og det ... det tenker jeg jo tilbake på som helhetlig dumt og da har jeg fått høre det fra samboer blant annet at jeg underprioriterer søvn og det er jo noe som har kommet på min liste som som jeg prioriterer mer og mer og særlig etter at jeg har begynt å lese i boka til Matthew Walker Why We Sleep og det er Jeg har fått en veldig økt respekt for søvn. I mange sammenhenger kan det virke nesten litt useksy å prioritere søvn, men det er nesten helt motsatt. De som er godt utvilte er de som tar seg best ut. I går la vi oss klokka åtte. la oss med vår snart 11 måneder gamle datter, da. La oss samtidig. Det føles veldig godt dagen etter. Ja, det er ingenting som er som å sove. Det er helt nydelig. Jeg var akkurat inne i butikken, og jeg har voksne barn, så jeg har faktisk ikke sett, jeg går jo ikke i de hyllene lenger, men jeg var innom barnemat og spebarn og barnemat hyllen på Meny. Jeg fikk rett og slett sjokk. over hvor infisert denne ultraprosesserte og vegetabilske oljene er for disse små. Hva gjør dere hjemme? Det er til middag som spiser vår datter det vi spiser. Vi tar kanskje maten en En liten runde innom en knivegreie, hvor du drar i en snor, og så får du kuttet det litt opp. Men hun spiser stort sett det samme som det vi gjør til middag. Og så har vi noe vi kaller for supergrøt. Så det vi gjør da er at... Vi har havregryn som vi legger til bløt dagen før. Det skal jo visst nok gjøre noe med disse antinæringsstoffene og gjøre det litt mer tilgjengelig for opptak. Og så koker vi opp litt av havregryn og legger til alt ettersom noen. Og grunnen til at vi liksom holder borte den eggevitten, det er ikke fordi at det er noe feil i den eggevitten, det er bare at siden hun har en liten magesekk så orker hun jo ikke så mye, sånn at i eggeplomma så er det jo relativt sett mer protein blant annet enn i eggevitten. I et egg så er det jo mer protein i eggvitten enn i det gule, men relativt sett gram for gram så er det mer i det gule, og også flere av de fettløse vitaminene blant annet. Det legger vi til litt i eggblommet, og så er det Litt kremfløte, litt grann mye rismør og kanskje litt kokosolje for at det skal gi litt sødme. Og så blander vi inn noe frukt, for eksempel en banan eller noe eplemost. Og det kaller vi supergrøt. Og da treffer vi ganske godt innom proteiner og fett. Det høres jo skikkelig godt ut. Ja, det smaker dritig, for å, altså vi mangler for noe bedre ord, sånn at det er skikkelig godt, altså. Grøt i nye høyder, og nei, det er jo, det er jo, det tror jeg er et problem med mange av, veldig mange av disse barneproduktene, de prioriterer ikke fett og protein. Det er et, da vi var i USA, så kjøpte vi noen pakker med babymat på sånn pose fra noe som heter Serenity Kids. De har fokus på det, og jeg har ikke noe noe reklame tilknyttning til de, men bare at produktene er gode, og de prioriterer hele råvarer, og at de har fokus på at produktene skal inneholde fett og protein. Og det ser man jo veldig sjeldent på mange av disse barneproduktene, at det bare er karbohydratpose. Ok, Simon, da er vi kommet til ende i denne samtalen vår, men du kommer jo på Biohacking Weekend 2024 den 20. april, og Og nå er det flere kaninhull du skal dykke ned i, for vi vet at du kommer med litt ny kunnskap og informasjon til alle som skal komme og høre deg snakke. Kan du gi oss en liten teaser? Det kan jeg. Så det er en sånn overrørende at jeg skal snakke om da det er ultraprosessert mat og disse oljene, og da skal jeg vise til litt sånn for- og motargumenter ved disse oljene. Er de farlige? Er de ikke det? Er de helt nøytrale? Og dra inn litt forskjellig forskning og kanskje litt ekstra fokus på de randomiserte kontrollerte studiene som er gjort. Også ultraprosessert mat som helhet, og da skal vi også se litt på forskning på de ulike psykiske lidelsene og korrelasjon til forbruk av denne maten, som ADHD, depresjon, angst, og så videre. Også litt på avhengighet. Det viser seg at ganske mange mennesker er avhengige til denne maten uten å kanskje vite det. Vi gleder oss skikkelig. Det blir veldig stas. Tusen hjertelig takk for at du kom, Simon. Det var en glede igjen. Det er jo veldig hyggelig å være hos dere. Ok, Alette, da har vi hatt nok en fin episode om oljer, og det er veldig lærerikt hver eneste gang. Hver gang vi har en gjest å snakke om dette, så føler jeg at jeg lærer litt nytt. Helt enig. Utømmelig tema. Dere der hjemme, hvis dere vil sjekke ut mer om det Simon holder på med, så har han en veldig fin blogg på bedrementalhelse.no. Der er det utrolig bra lesestoff. Dere kan gå tilbake og høre podcast hos oss, og det er en del artikler ute i medier som dere kan søke på, Simon Løshaut. Og så har han en kjempefin Instagram, som er ernæringspsykiater. Tusen takk for at du har lyttet, og ha en nydelig uke. Hack it, track it.