Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise, der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevalg.
I sommer så hadde vi en veldig fin utfordring til alle våre followers, kan vi vel si. Vi tok hele august som en shopping detox måned. Det var spennende, Monika. Hva synes du?
Jeg lærte masse selv også, og det er jo noe med å sette et eller annet tema på agendaen for å agere og for å kanskje endre noe til noe bedre. For meg ble det en skikkelig mental opprydding, og bare «Nei, forresten, jeg skal jo ikke kjøpe noe, oi!»
Og så var det veldig gøy det å kunne gå og se på alle de tingene man egentlig har. Og du hadde så utrolig mange fine tips i forhold til det å gjøre om litt på klær, bare rydde i skapet, få frem det du ikke har brukt på lenge. Det var veldig, veldig, veldig spennende. Og jeg ble jo faktisk utfordret av flere av mine familiemedlemmer med at «Dette er helt supert, men hva med et år?»
Så den går jeg og tygger litt på. Ja, helt enig. Og så er det jo noe med at hvis man tenker sykler på klær og trender og sånn, så går det jo i sirkler. Så det er egentlig så lenge klær og ting ikke er ødelagt, så er det jo faktisk en tankevekker å bare fikse litt på det. Det er det altså. At man kan la det ligge, og så ta det opp senere. Ja.
Og det er disse vanene våre, og jeg tror veldig mye av det vi handler, og bruker kort og ser på nye ting, handler om bare dårlige vaner, dette med dopamin. Vi er alle utstyrt med dette hormonet dopamin.
Vi har alle helt sikkert kjent på den følelsen dopaminet gir oss etter en skikkelig treningsøkt, kjenner du det? Denne pirrende følelsen når man er forelsket er jo dopamin. Det er faktisk den samme følelsen du får når du går ut av en butikk og har handlet noe. Så er det et sånt kick. Kroppene våre skyller ut dopamin. Dette er et lykkehormon.
i hjernens livssenter. Og det gir en følelse av belønning og en motivasjon for at vi skal kunne gjenta denne opplevelsen. Og dette var jo noe vi virkelig trengte før for å fortsette og at vi rett og slett har overlevd. Men i vårt moderne samfunn så blir det rett og slett litt mye dopamin. Vi søker jo dette hele tiden. Lykke. Vi er jo lavet sånn at vi, ja, vi
Ja, vi vil ikke ha de kjipe tingene, vi vil hele tiden ha lykke. Ja, så du kan si at hormonutløsningen er jo den samme som det var siden tidens morgen, siden krigerne og jegerne har holdt på utenfor markene. Det er akkurat det, ikke sant? Men bare nå er det overload, så vi må rett og slett ha en type dopamin faste innimellom, bare for å resette det.
Men serotonin er jo også med her og hjelper til å bygge opp denne ekstreme følelsen vår. Det er også et hormon som fungerer som en signalsubstans i mange nervebaner.
Blant annet de som har å gjøre med sin stemning, velvære, uro, etc. Sult og mettighetsfølelse, her har vi også serotonin, og det påvirker også søvnen vår. De to jobber sammen og driver oss til å søke pleasure.
Hvis vi da lærer litt mer om hvilke prosesser som skjer i hjernen, som du nå snakker om, så kan vi jo sagtens biohekke og knekke noen koder her også. Ja.
Det er det vi kan. For det er dopamin i hjernen, det viser seg å utløses selv før du får trykket på selve shopping-knappen, altså når du går i utboksen der og skal betale. Så allerede her er det jo så irriterende, fordi at du vet at du surfer på nettet, så popper det opp masse hele tiden. Du får ikke fred. Har du gjort et Google-søk, så vet du at du må godkjenne cookies, og da blir du bombardert med tilbud som ligner på det du har søkt.
Så da ender man opp med å ønske seg ting man i utgangspunktet kanskje ikke visste fantes på markedet. Altså du har ikke engang begynt å ønske deg de tingene, så plutselig blir det et behov. Dette er altså langt utenfor radaren vår, og det er derfor vi er nødt til å ta et lite oppgjør. For egentlig, Alette, blir vi så utrolig glad av alle disse tingene.
Blir vi glad av klærne våre som er nye, sa de, eller nyhetene som vi snakker om som bombarderer oss? Eller er det bare vi som lar oss lure?
Det er vi som lar oss lure, dessverre. Fordi det er jo gjort masse forskning på dette her, særlig det der å handle. Den lykkefølelsen du får første gangen, som man da søker igjen og igjen, den blir mindre og mindre, og til slutt er det ingenting igjen av den, og du bare søker en dopaminfølelse som ikke kommer lenger.
Og dette her er det kjempefint å reflektere rundt nå når det nærmer seg jul. Vi snakker jo stadig om dette, å komme oss tilbake til naturen på podcasten. Slik som våre forfedre levde, vi skjønner jo at vi ikke kan gjøre det i vårt moderne samfunn, men det går faktisk an å tenke på
litt sånn som det var før. Og jeg kjenner meg veldig igjen i forhold til det du snakker om med den juleshoppingen. Altså jeg må konsentrere meg, jeg må prøve å ikke gå rundt og shoppe, for det er hele tiden så mye fint, og du har lyst på, du har lyst på, åh, det er hyggelig med julegaver. Det er mentalt slitsomt det der å skulle stå imot presse, så vi må bare jo hacke og finne ut hvordan vi kan klare dette her.
Ja, det er det vi skal snakke litt om i dag, for vi åpner rett og slett døren for en litt sånn god og gammeldags debatt. Vi ønsker jo inspirasjon, men vi må også ønske å redusere innkjøp og kanskje ha færre ting i skapet. Og så er spørsmålet, finnes det noen alternativer?
Ja, det var det da. Så i dag så har vi med oss i studio her Ami Helstad, som driver turselskapet En fot i bakken. Der er målet å oppleve natur med hjerte, se og oppdage det vi omgir oss med. Og i tillegg har vi med oss sosialantropolog Gunn-Helene Øye. Det blir kjempespennende å høre hva disse har å si.
Kanskje vi i løpet av podcasten får nye ideer til julegaver, bare få uker før sølvguttene synger julen inn. Velkommen til Biohacking Girls!
Da er vi i gang med samtaler rundt shopping-detox, og det er så gøy å ha flere sterke damer rundt mikrofonen. Ami Helsa, du er naturterapeut. Velkommen til deg. Ja, takk skal du ha. Og så har vi sosialantropolog Gunn-Helene Øye. Hei! Hei, takk skal du ha. Nå er vi i gang med samtaler rundt shopping-detox.
Nå skal vi starte med shopping detox. Jeg tror kanskje vi må starte med å få en liten introduksjon. Skal vi starte med Amitas? Kan ikke du fortelle litt om din bakgrunn? Jo, jeg har jo i utgangspunktet drevet med salg og markedsføring. Og så har jeg jo jobbet som skiinstruktør i Kanada.
Og elsket å vært ute på tur. Og så satt jeg jo i mange år og jobbet med PC-en og satt og så ut av vinduet, og så fant ut at her kan du ikke sitte. Så i forbindelse med koronaen så gjorde jeg en livstilsendring, og så tok jeg naturveileder i Trygga Naturutdannelse. Så nå er jobben din rett og slett å drive på i naturen? Ja, nå sitter jeg litt lenger inne og
Ser ut? Nå er jeg ute og ser inn. Dette er kanskje musikk i dine ører, Gunn-Helene. Dette er kanskje musikk i dine ører å høre at man bare skifter i arbeidslivet. Kanskje du forteller litt om din bakgrunn? Jeg er også kanpolit, sosialantropolog fra Universitetet i Oslo. Da forsket jeg på normens forhold til hjemmene sine, og det er jo materialitet og ting. Normen er jo ekstremt opptatt.
å ta hjemmene sine og opphusingsblant annet. Og så tok jeg en master i luxury management i Firenze i 2008, og da var jeg ferdig med den, så tror jeg at jeg ikke klarte å gå i en butikk på et år, minst fordi jeg så hvor høy fortjenesten var.
Kanskje det tredje jeg skal nevne er at da gikk jeg inn i et brudd og fikk en transformasjon med det viktige spørsmålet «hvordan vil jeg leve?». Det var ikke helt valgfritt fordi jeg mistet økonomisk grunnlag, men det store spørsmålet som vi skal drøfte i dag er «hvordan vil jeg leve?» og «hva gjør jeg for å leve det livet?».
Dette er så utrolig spennende, og med min bakgrunn som har brukt store deler av livet i Spania, der det er veldig lite fokus på kos inne i hjemmene, men at det er mye følelser på gata, så er det jo også veldig hyggelig å høre at det finnes alternativer til hvordan vi nordmenn da er vant.
og leve. Absolutt. Så hva tenker du om den store tiden før jul nå da Gunn-Helene Vassheim gjør for å faktisk sette oss inn i et annet modus enn det som er forventet samfunnsmessig, og det vi kanskje har minst gått av, nemlig å shoppe så mye?
Vi har vært inne i en bølge, en tendens, en trend i de ti siste årene hvor fokus har vært på bærekraft og miljø. I dette bærekraftbegrepet har det vært på forbruk. Alle kloke hodet sier at skal vi ta vare på kloden vår så må vi altså ned på forbruket hver enkelt av oss.
Og så er det også en trend, synes jeg, at man ser ikke mer denne ittvesken i media. Hvert år før var det ittvesken den du måtte ha, og mange flashet seg med sitt forbruk, som man kaller sånn
Prangende forbruk er helt harde, men det er andre verdier som seiler opp som ikke materialitet. Det er å vise andre verdier, meditasjon, yoga, en indre reise, som begynner å få plass, synes jeg, eller har plass.
Og da må vi jo bare rette setthovedet til Ami med en gang, for du er jo så flink til å se naturen med nye briller. Altså, jeg sitter jo nesten og letter i stolen her og hører hva du sier. Det er musikken min jeg hører, for å si det sånn. Ja, det er helt nydelig. Ja, det er nettopp det.
Det jeg gjør da. Jeg er ute i naturen med mennesker. Og en ting er jo alt det naturen har å gi oss å være ute. Og ikke hva som skjer med oss bare ved å være ute sammen med trærne og være ute i naturen. Men en annen ting er jo nettopp det å være til stede der i naturen. Og jeg coacher jo litt samtidig som jeg er naturveileder. Så vi stiller jo spørsmål om hvordan har du det? Det er det første spørsmålet jeg stiller alle der. Hva gjør deg glad?
Det er det ikke alle som kan svare på med en gang, men det kommer etter hvert. Det kan være katten til naboen, men det kommer etter hvert. Når man er ute i naturen, så føler man seg ofte fri og friere enn det å være inne. Disse store spørsmålene kommer etter hvert, og det å kjenne på at man bare er jordet av å være ute også.
Og så er vi på tur da, sammen i gruppen. Så det er jo alle i gruppa som jeg er på tur med som gjør aktiviteten, som bestemmer hva vi skal få til, hva de har lyst til å få til. Det kan være så enkelt som å fyre et bål. Og for noen har de ikke gjort det før. Og da er det sånn at vi belærer jo ingen eller prøver å...
setter fokus på det med prestasjon, men at man faktisk kjenner etter og prøver å ta det en time og fyre et bål, så gjør det det. Men det unike, det er når du mestrer og får til det. Og den enkle mestringsfølelsen av de der...
Ja, de helt jordaktivitetene ute, det er utrolig magisk hva som skjer med mennesker. Og det skjer vel ganske fort, du merker vel omtrent på en tur at folk forandrer seg i forhold til det å være ute, at det blir en annen sinstemning? Ja, det er helt utrolig. Jeg jobber jo i prosess med barn og ungdom, men bare voksne for eksempel en dag ute i skogen, det er altså så store endringer som skjer.
Det er så flott, og det mest fantastiske jeg ser, det er jo barn som har adferdsproblemer. Jeg sliter på skolen, de synes det er tøft å være på skolen. Det er jo masse rammer og regler, ikke sant? Og vi jobber jo ikke etter rammer og regler, vi jobber jo med bevisstgjøring på det å ta hensyn til hverandre. Og hvis vi kan ta hensyn til hverandre, så trenger vi jo ikke rammer og stramme regler. Og det er jo så nydelig, for dette skjønner de veldig fort. Ja.
Så deilig å høre. Jeg er jo sånn treklemmer, som det heter. Jeg jobber med bærekraft med veldig mange store fersenkjeder og også dagligvarerkjeder, fordi at alle disse er jo kjøpmenn. De er kjøpmenn når det kommer til bunn, og de lever av at de vil kjøpe varer. Og en viktig ting i dette fokuset, altså vi kan ikke leve bare på luft og kjærlighet,
Selv om jeg er litt der nå som nyforelsker, så har det noe med at det er flere dimensjoner med shopping som er forsket på av sosialantropologer som er også viktig. Man skal ikke ha dårlig samvittighet.
for å kjøpe en jeans man kanskje ikke trenger, for den handelen har kanskje litt andre psykologiske betydninger for deg. Men jeg ønsker å sette fokus på kvantitet og ikke kvaliteten, altså hvor mye man shopper, og det er sånn utenfra press også, som er sånn med...
til jul for eksempel at man skal kjøpe gaver til mange dyre gaver til mange og det er jo sånn press med du ga for 500 kroner i fjor da må jeg overgå det så vi har veldig mange normer og skjulte regler som styrer oss og jeg var selv for å si det i juleselskap hos sykefamilien til sønnen min det var kanskje i fjor
Og jeg sa ifra at jeg ikke ville ha gaver eller gi gaver, og det var veldig stert for meg, og man skal være veldig sterk og sitte der og være outsideren.
Ja, det høres ganske tøft ut. Ja, det var det. Men så vet jeg at det er så rart å drikke bare vann og spise gullrot, liksom. Så det er liksom sideveggen hele. Og at jeg har de meningene, har jo gitt bort 60-70% av hva jeg eier. Men jeg følte det, og jeg kan jo det faglig som sosialantropolog, at det å være outsider...
da skal du være sterk og også trygg og ikke ha noe skam og frykt at jeg er ikke med på det og så var det en som ga meg et lite glass med honning fra Binesine og jeg satte veldig pris på det men det ble ikke noe galt for meg heller
Den unge generasjonen da, med de som er mellom 20 og 30 år, det er jo veldig mange som shopper second hand, mange lager ting, og folk er kunstneriske og ser nye, altså det har jo blitt en trend også, så egentlig så er du veldig innenfor å tenke bærekraft.
men vi hadde litt lyst til å snakke om siden dere to begge er her nå og se på alternativer til den tingligheten hvorfor alt skal være gjenstander for det å gi noen en opplevelse det tror vi kanskje kan komme til å bli mer dominerende vi vil tilbake til naturen
Vi vil kjenne på rytmen i kroppen vår og vekkes til livet, fordi den shoppingen og den Instagram-scrollingen gjør jo alt annet enn å komme tilbake til utgangspunktet. Hva tenker du om det, Gunnhelen?
Ja, altså jeg er så enig med deg, og det som er så deilig er det at vi snakker om det, vi løfter det fram, nå er vi litt usikre på hvem jeg er, eller hvilken verden jeg egentlig vil leve i, ikke sant, å si det at det kan jeg finne glede i,
å gå en tur i skogen for å si det og i gavesystemet så er det noe som heter reciprocitet altså denne gjensidigheten som er enormt sterk
og det å gi ting som bærer preg av hvem man selv er, men også mottageren. For eksempel noe som er gratis, som ikke kan koste penger, sånn som jeg kan tilby fem barnevakter til sønnen min, han blir jo kjempeglad. Men det som er oppe i den diskusjonen vi har nå i dag, det er at alternativt for å kalle for det er akseptert.
Så det å innby til en skoklemming for en som ikke vet hva det er, så kan det være en stor, stor ting å komme i skok og klemme et tre. Men Ami, hva kan du tilby av gaver i naturen?
Det beste for meg er egentlig bare å ta med mennesker i naturen. Og det som er forskjellen som jeg jobber med, er at jeg driver jo ikke event som melder seg på noe og går i en sauflokk etter noen andre. Men de er like delaktige som meg. Vi er sammen på tur. Og jeg tror det er det som er den store forskjellen, at det er da vi tar bort den prestasjonen, at man skal måle seg mot at man har de og det utstyret, for eksempel. Men at man på en måte er en del av gruppa. Hva skal vi få til sammen?
og hvordan kan vi ha det fint ute i naturen og det trenger ikke å være det lange store turmålet som mange melder seg på men det kan være helt enkelt vi møtes på en eller annen parkeringsplass i Nordmarka for eksempel og så tar vi det derfra og det er da disse magiske øyeblikkene skjer og det er nettopp det du sier plutselig så blir det klemming av litt trær eller det blir en meditasjon eller det blir et bål det kan bli noe godt som folk har i sekken vi lager noe fint sammen
Ja, så det er egentlig det jeg tilbyr, det er jo å få folk over dørstokkmila, og tørre å gå ut, for det er jo en del som elsker å sitte og se på TV, og de elsker å se på naturprogram og sånne ting, men de gjør det faktisk ikke.
Så det er liksom å ta bort en terskel, og så har de kanskje ikke det utstyret de trenger for å få det til, og så vet de ikke helt hvordan de skal fyre et bål. Det er liksom egentlig bare å ta bort en terskel, bli med mer på en tur, og så kanskje man blir motivert til å gjøre det igjen selv. Men du var det etter du som egentlig ikke liker så godt å ligge i telt og sånn. Hva hvis jeg ga deg da tre timer med Ami, du skal opp i skogen,
Jeg hadde selvfølgelig gjort det. Jo, jo. Men hadde du hatt litt motstand? Ja, jeg hadde nok det. Fordi jeg er jo helt klart en som alltid sier nei først, og så må jeg tenke litt, og så ok, da må jeg forberede meg veldig. Og jeg er jo ikke noe glad i å ligge i teltet, jeg er helt riktig.
Men jeg er veldig glad i naturen. Jeg er ute hver eneste dag, så jeg har ikke noe med det å gjøre. Det er mer det der ukomfortable. Og det er jo mange som deg som tenker sånn, ikke sant? Som kanskje ikke har noen god erfaring og har vært liten og hatt dårlig utstyr og frøst og sånn, ikke sant? Men det er noe med det å, hva skal til for at du skal bli trygg da? Det er et spørsmål som jeg stiller da, ikke sant?
og så svarer du ikke sant, det å være sammen med trygge mennesker og da er det mange der med erfaring jeg har en del erfaring, hun jeg jobber med har erfaring og så er det jo til etterlegget sånn at du skal føle at du er trygg på tur da og så er det jo en kjempemestring når man får det til da
og tenk all den EMF du flykter fra, altså elektromagnetisk stråling og all den jordingen med negative ioner fra jorden hva du får å klemme på trær og bare bære på bakken det er jo fantastisk vi har en gave her i Norge med så mye natur som vi faktisk har at man kan bruke den på vinterstid også sommeren er en ting, men
dere er jo skikkelig tøffinger på vinterstid da men Gunn-Helene, hvordan tror du covid-tiden disse siste to årene har enten endret folks oppfatning til å bli mindre påvirkelige av ekstern press?
Eller til å se livene på en ny måte opp? Ja, jeg tror det har vært veldig, veldig deilig for mange at man har flyttet over på kvalitet og bort fra kvantitet. Man skal liksom ikke slutte å gå i operan, men kanskje ikke ti ganger i året. Fordi, selv synes jeg det var veldig deilig å bli sendt hjem fra jobben på hjemmekontoret, at det ytre presset forsvant jo. Det var jo ingen som visste at jeg ikke...
Gjorde noe særlig. Og det var veldig, veldig deilig at de ikke var sånn press om kaféer og venindemiddager og så de tingene. Og så er jo vi mennesker skrudd sammen sånn at da kommer den store tanken opp som har kommet opp. Jeg liker denne roligheten. Flere har jo begynt å gå i skogen. Det viser jo tall. Og jeg liker denne roligheten og den vil jeg...
bevare i det liv vi har man trenger ikke slutte jobben eller sånne ting, men ha plass til egentlig ofte stunder med ingenting da bare gå en lang tur som det ikke er verdt å fortelle om på Instagram eller Facebook men det gjør deg enormt mye fint men tror du det kommer til å vare eller kommer vi fort tilbake til gamle vaner når det blir aktuelt hva tror du der, tror du det har endret oss?
Man ser jo at noen få har flyttet til Kjømme og kjøpt hus, og så gjort noe, og det leser man jo om i avisen. Men dessverre ser man jo at bilbruken er høyere nesten enn før pandemien. Man tør ikke ta T-banen. Så for alle vil det ikke vare, men for...
Jeg tror for mange, og jeg tenker helt litt sånn trekk fra mor Teresa da, vi trenger ofte en sånn stifinner som smitter verdier som flere av oss har gått av, og det viste under pandemien og det var etter hjertepark og mange sånne ting gikk jo ned. Så vi har jo fakta og bevis på at det finnes andre gode liv. Det er det som er viktig.
Det er det som har gjort en andre god liv. Vi så jo også under pandemien hvor mange som trakk ut i skogen og begynte å sove ute, som kanskje aldri hadde gjort det før. Så salgstallene i sportsindustrien har jo skutt i været. Det er jo tomt på lager overalt. Så det var jo en flott ting. Da prøvde jo folk seg ute.
Men først måtte de ha alt utstyret, ja. Ja, så de måtte ha alt utstyret, ikke sant? Så da kunne de jo tatt og ringt meg i stedet, ikke sant? Som har garasjen og har det til utlån. Men hengekøy og sånn, det blir jo en ny glem tilværelse rundt det, og det å kjøpe seg en gammel bil som man kan dekorere og lage om til, det er jo vanskelig å finne nå. Ja, og det er jo en trend, og det er jo en positiv trend, vil jeg si. Selv om det er jo masse der ute å lære i forhold til...
Når så mange mennesker drar ut i skogen samtidig i forhold til spoløsferdsel og mye som folk ikke kan, som belaster naturen kanskje litt mye på en gang. Hva er det verste du ser av forbruket av mennesker? Det er søppel, egentlig. Og så det å ta hensyn nok til andre mennesker. Å se det at når så mange går på dop,
for eksempel, ute i skogen og ikke tenke seg om hvordan det skal gjennomføres før du liksom skal gjøre det så det er jo trist synes jeg, egentlig for det opplevde jeg også veldig, for jeg går ofte på Vettakalltoppen, og der var det veldig populært å sove i disse hengekøyene og jeg er veldig der ofte tidlig tidlig, og det
det var forsøplende og ubehagelig det var plastikkposer og matrester og folk som sov overalt det var ikke bra, så du må lære det ja, ikke sant vi har jo det vanvittig flotte at vi har allemannsretten i Norge og vi kan være perdes hvor som helst men vi må på en måte sette oss inn i disse hva det er å ta hensyn til naturen også da når vi er så heldige og har så fin natur da
Så her har vi litt å lære, kjenner jeg. Hva tenker du er lykke for deg, Gunnhelen? Hva er gleden i ditt liv? Hver morgen jeg våkner, så er jeg takknemlig over det livet jeg har. Og da er det for meg lykke, og så leve i det livet jeg har med to sønner, og de har to kjærester, helbredt.
Jeg jobber med bærekraft, noe som for meg og planeten vår har betydning. Jeg elsker å skrive. Jeg rydder plass til å skrive bloggen min og være sammen med kjæresten min. Det går på å hvile fornøyd i eget liv. Jeg hviler fornøyd i eget liv.
Nydelig, og vi er veldig opptatt av morgenrutiner og kveldsrutiner, og særlig for barna våre også, for at det skal bli en kontinuitet og en oppmerksomhet. Og du vet, med en gang du har en morgenrutine som tar noen minutter, så har du brukt litt av tiden, så du kanskje ellers ville sett på sosiale medier eller barne-TV. Har du noen gode tips på morgenrutiner? Ja.
Ja, det har jeg jo. Jeg er jo fan av å stå opp tidlig, fordi jeg føler at veldig mye godt skjer om morgenen. Og det å kunne stå opp før barna mine, for eksempel en time jeg står opp på fyrerjobben min, det gjør jeg hver morgen og gjør yoga foran peisen, sånn at det er helt mørkt inne i stua.
Så det bare digger jeg, og da kommer jeg jo i et modus som gjør at jeg er litt mer balansert enn å starte i sengen på telefonen. Jeg har jo gjort det også, men jeg blir ikke så glad da, eller føler meg ikke så balansert gjennom dagen akkurat. Så starter med det, og så er det jo å kjøre i gang med greut og nøtter og alt som skal til. Og så har jeg også en sønn som er glad i å gjøre yoga, så han er gjerne med litt. Synes det er spennende det mor driver med.
Så det er jo veldig kult. Så ha god tid. Det synes jeg er helt nydelig. Og så da har jeg fått så god start på dagen, så da flyter det bedre. For meg i hvert fall. Tror dere at det er med på å sette hele psykologien i oss mennesker når vi går ut og prøver å lavere kjøpet, eller prøver å oppsøke naturen? Hvordan vil det skape en annen person i oss?
Altså jeg tror det hvis man er litt jordet og balansert da, så er ikke det behovet kanskje der for shopping og disse materialistiske tingene. Du blir mer tilfreds og fornøyd, og er man gladere så liksom...
Kommer ikke disse behovene? De blir ikke så avgjørende for deg? Nei. For jeg føler jo at det med shopping, det er jo sånn kortvare. Du fyrer jo litt opp i dopamine i kroppen. Ja, og det er kortvare, ikke sant? Ja.
Ja, og det er jo noe med det der, hvis du har satt målingen din at den er perfekt, så har du ikke det samme behovet, for du har begynt bra, og du er ikke urolig, og du trenger ikke stimuli på samme måte, det er jeg helt enig. Det er litt som med kaffe, altså hvis du er overtrøst og ikke har sovet godt, og så holder du på å fylle på med kaffe for mye koffein, så er det akkurat da du kjenner at du ikke skal gå der, og du kanskje må ta varselssignalene. Nemlig, ja.
Gunn Helen, har du noen bra morgenrutiner? Ja. Nå har jeg jo store barn som ikke bor hjemme, men jeg tror at, eller vet med meg selv da, at både faste rutiner er viktig. Så jeg tar en kaffe på sengen, også mest latte på sengen for seietak nemlig.
Takk for det livet jeg har. Så tar jeg en lang tur, en kaffe og vis på sengen, og så mediterer jeg i 20 minutter før jeg stikker på jobben. Det er fint. Jeg lander i meg selv, og da går jeg veldig fornøyd ut for å gå til jobben.
Ok, helt på tampen nå da. Advent er jo en tid hvor man venter, man venter jo, dette er jo en religiøs tradisjon, og man venter på Jesu fødsel. Men det glemmer han selvfølgelig ut, for det er litt mer fokus på alt det man skal gi og kjøpe. Og alt det man skal gjøre og være med på og
Åh, alle er stresset. Du pleier jo sikkert å ha vei, så du slipper under dette rasje som du nå må stå i, som er jo egentlig utslittet før vi har kommet til julen. Hva er det beste rådet for å møte denne tiden nå, dempe alle luster, og prøve å ta vare på seg selv?
Ja, jeg tenker på hvorfor gjør vi det? Og hva er viktig for meg? Hva gleder meg med denne tiden? Det skal jo være en høytid som er noe hyggelig. Så det er jo hva må jeg gjøre? Hva kan jeg fjerne av bubbe? Og så fokusere på de tingene som gir meg glede. Og så gjøre det. Fremfor alt det jeg må bare... Det er jo mange ting vi ikke må nå. Det er mye press. Ja.
Ja, og så er det det shopping da, kan man kutte disse gavene? Kan man gi noe sånn som du gjør, heller gi en aktivitet? Hva kan du kutte på den listen din? Ja, for vi har fire barn hjemme, de er da fra 10 til 25 år, de fleste voksne, da er det en liten.
og ja, de hører ikke på podcasten, men likevel, men det de får til jul av meg er faktisk en turopplevelse med deg, Ami, og en annen kollega der som heter Klaasin, hvor vi skal sove i lavvo, og vi skal gjøre så mye hyggelige ting i ett døgn. Jeg har bare boket barna og sagt at dere må være ledige i den datoen,
Det er på en måte en usrivillig gave. De har ikke fått velge seg. Men jeg tror det kommer til å bli tidens sammenkomst. Jeg håper jo det, at de blir glad av det også. Vi skal jo prøve å få dem til å bli glad av det. Det er klart de gjør det. De kommer til å elske det, og de kommer til å huske det resten av livet. Det er jo en fantastisk gave å gi. Gunnhilder, hva skal vi gjøre i adventtiden?
Jeg tenkte på det i dagtid, det med adventstiden. Det er jo å vente på, det er en religiøs tid, og det er å vente i disse 24 dagene, frem til julaften hvor Jesus ble født. Det er jo en kontemplativ tid å få ned Jesus.
få ned tempoet vårt og den diskusjonen er jo borte fra det store offentlige rom så jeg tar den bevisst så har jeg faktisk bestilt en bok som jeg skal lese som går på at jeg skal lese en tekst knyttet til tro hver morgen for min egen del det er jo veldig fint ja, jeg synes det er veldig fint og så
Fordi at når jeg rydder det åndelig kontemplative, så bruker jeg opp av min tid med å gå i butikker. Det er ikke det at jeg er addikt på å gå i butikker, men det har noe med en sånn totalfølelse jeg gir meg selv da.
Så man kan jo velge innfallsvinkel om det er yoga på morgenkvisten av meg, om det er en kontemplativ øvelse, eller om det er meditasjon eller kardusj. Altså jeg tror det er viktig, denne her siden handler jo også om faste, sånn at vi skal egentlig frastå fra en del ting. Kanskje man skal bruke til eksempel på å ikke spise sjokolade, eller faktisk gjøre godteri da, eller vin, eller hva enn det måtte være. Om vi kunne frastå fra noe og bruke tiden mens man mønte frem til julaften da.
Veldig bra. Forrige så leste jeg en intervju med en forstanderinne i ortodoks et eller annet trosamfunn, hvor de faster, som du sier, nå i fastetiden. De tar noe bort fra livet sitt, sånn som sjokolade...
vin, for å få den kroppslige erkjennelsen og kjenne på det mot det ikke materielle. Så det å bestemme seg for noe sånt nå, å bli visste, enten med mikrofaste eller lenge faste, jeg faster jo jævnlig, og da blir jeg mye klarere i hodet. Det er ikke bare...
kroppen min, den indre kroppen som har gått av det men det er også hele mindsetet mitt og det kan jeg anbefale til mange
Jeg tror vi skal avslutte og oppsummere med det, og det som biohacker ofte, sånn som vi tenker, er at eat your elephants, altså gjør noe som er litt ubehagelig, eller noe som utfordrer deg, fordi at det er for mye behag. Vi koser oss alt for mye, og det er alltid en eller annen snekk, eller en sukkerbombe liggende. Så det å gå ut i naturen med deg, det er ikke sikkert det er så veldig ubehagelig, men det er i alle fall noe som er litt ukjent, som trevler litt mer for oss. Absolutt. Velkommen!
Takk! Tusen takk for at dere kastet dere rundt mikrofonen med oss. Ja, dette var kjempeinspirerende. Jeg kjenner at jeg har vært veldig pepp. Her er det bare å si nei til ting. Det var utrolig koselig å bli invitert, da. Og å hilse på deg også. Vi hæler deg. Ha en nydelig uke, og happy biohacking. Ha det bra!
Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjonen vi deler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.