319. Veien ut av overspising og kontrollbehov med Torunn Ytrehus

00:13
Tore Nøtterhus deler sin inspirerende reise fra overspising til å hjelpe kvinner med et sunt forhold til mat og kropp.
11:40
I denne episoden diskuteres viktigheten av å lytte til kroppens sult- og metthetsfølelser for å oppnå frihet fra matregler.
19:09
Episoden belyser hvordan emosjonell spising og avhengighet av mat kan påvirke hjernens belønningssystem og livskvalitet.
29:29
Forholdet til mat og seg selv er avgjørende for å bryte vaner og skape positive endringer i livet.
34:24
Innspillingens budskap er at ekte helse og velvære handler om å kjenne seg selv, ta gode valg og være snill mot seg selv.
Transkript

Er det glatt, kan du fort havne. Og det er ikke akkurat noen god følelse når bilen havner. Ønsker å komme deg over brøytekanter, frem i nysnøen, unngå spinne, og for all del vil unngå kjøre.

Er firhjulstrekk tingen, da er du. Ja, on the road again. Med firhjulstrekk fra Volkswagen kommer du deg helt frem. Volkswagen kan norske forhold, og de aller fleste av våre modeller tilbys med firhjulstrekk. Sånn at du trygt kan ferdes.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kropp og sinn. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Dagens gjest, Tore Nøtterhus. Hun har gått fra å spise i det skjulte som mange kan kjenne seg igjen i, og hun har også droppet ut av videregående skole. Hun har også gått fra å spise i det skjulte som mange kan kjenne seg igjen i,

Hun gikk til å bli profesjonell basketspallspiller, forfatter, coach og grunnlegger av en multimillionbedrift som hjelper tusenvis av kvinner til å få et sunt og fritt forhold til mat, kroppen og energien sin. Gjennom programmet Fri fra matkaos har hun hjulpet over 10 000 kvinner med å slutte å stremme.

- og finne tilbake til glede rundt måltidene, energi og livsstil som faktisk føles godt for oss. Det som gjør Tore unik er ikke bare at hun har snudd sin egen livshistorie og erfaring, men at hun tør å utfordre hele helseindustrien. Hun mener at løsningen kjærligvis handler om mer villig styrke og kontroll og masse regler som du må gjøre, men om å kjenne identiteten sin-

Virkelig få kontakt med følelsene dine, sånn at du får den friheten du fortjener. Og det er akkurat det vi skal snakke om i dag, hvordan du kan slutte å krige med deg selv og med kroppen din, og finne den energin du fortjener og skape et liv som faktisk føles godt for deg.

Ja, det var ordentlig inspirerende å møte Torun i sommer da vi var på lansering sammen. Og det jeg digger med Torun er jo at hun kombinerer business, helse og selvinsikt på en sånn måte som er både ærlig og bærekraftig. Mange kvinner kommer til å kjenne seg igjen i følelsen av å gjøre alt riktig, men likevel så står man fast.

I dag skal vi snakke om veien fra overspising og den skammen det fører med seg, til frihet, til energi, og hva som faktisk skal til for å bygge en kropp og en karriere som føles bra. Vi håper du som lytter vil lære masse

Så la oss sette i gang og hoppe rett inn i dette spennende temaet. Velkommen til ukens episode. Kjære Torund, det er så koselig å se deg.

Ser deg igjen. Vi hadde en sånn fantastisk lunsj i sommer. Tusen takk. Det er så hyggelig å være her. Og jeg vet jo at vi har så mange like verdier, og vi ønsker virkelig å bruke vår erfaring og kompetanse til å gjøre en forskjell. Og derfor er det så gøy nå å få dykke litt inn i dette temaet sammen, og snakke litt om mat og følelser, og aktivere litt av dere til å ta enda nye steg for å få det livet de ønsker.

Vi må begynne litt med deg, Torun. For du gikk jo fra å spise i skjul til å bygge en multimillionbedrift, det høres helt rått ut, som hjelper kvinner å finne frihet og

Hva var det som gjorde at du spiste i skjul til å begynne med? La oss begynne litt i begynnelsen av historien din. Jeg har delt et par ting opp igjennom de senere årene, som var det jeg skamma meg over mest tidligere. Det første var at jeg droppet ut av videregående.

Ikke var russet med venninne mine. Det gjorde at jeg følte meg utenfor og litt annerledes. Det ble som en liten sår jeg tok med meg. Etter hvert fikk jeg jobb som idrettsutøver. Jeg spilte jo basket i utlandet. Fikk til det veldig bra, men hadde også et veldig sterkt forhold til det å prestere. Være det andre forventet at jeg skulle være.

Jeg prøvde min første uskyldige diet, som jeg brukte å si da jeg var 18 år. Det førte til at jeg begynte å rote til det her med mat, kropp og følelser. Jeg fikk veldig mange regler rundt mat. Det var enda en arena jeg skulle prestere på. Jeg sluttet etter hvert å lytte inn.

som jo, spoiler alert, er selv en av nøklerne som jeg vet dere også snakker om til å kunne være i balanse og skape en livsstil som gir oss frihet, er jo det at vi er villige til å lytte til oss og skape den i tråd med oss. Så etter hvert da, den andre tingen som jeg skammer meg mest over før, var jo det at jeg begynte å spise på følelser.

Så det såret fra at jeg droppet ut av videregående, og sammen med det at jeg ikke fikk til det her med å være streng rundt mat, gjorde at jeg da begynte å spise i skjul. Jeg var enten veldig streng og veldig flink rundt mat, eller så låste jeg døra og spiste når jeg hadde det vanskelig.

Og det gjorde jo at jeg følte meg veldig ensom, og den skamfølelsen var veldig stor, og jeg trodde det var bare jeg som hadde det sånn. Så jeg fortalte ikke engang min nærmeste familie at sånn var det på en måte bak skjulte døra, låste døra.

Og så var det en sånn januardag i 2012, der jeg bare fikk nok, rett og slett. Der jeg nådde mitt bunnpunkt. Og det tror jeg mange kan kjenne seg gjennom. Det er ikke alle som trenger det bunnpunktet for å starte sin snuoperasjon, men for meg så var det virkelig sånn, nå har jeg prøvd det samme så mange ganger for å få til en endring, og det har ikke ledet dit jeg vil. Det må være noe nytt.

Da begynte jeg å ta tak i livet mitt på en litt ny og dypere måte. Å forstå at det ikke handler om regler eller å være strengere med meg selv. Det handler om litt det som jeg var inne på i sted. Å forstå mer om sult- og mettesfølelsen. Forstå mer om hvordan min kropp funket. Mitt forhold til mat, mitt forhold til meg selv og relasjonene mine. Det var da ting virkelig begynte å snu for meg.

Og etter mange år med å prøve å feile ulike ting, så hadde jeg jo skapt en metode da, og skjønte at det her må jeg dele videre. Og da startet jeg min egen business. Da lurer jeg på, av alle de kvinnerne som du da, altså vi snakker ti tusen av kvinner, som du har fått muligheten til å hjelpe,

Hvordan kjenner de seg igjen i din historie? Er det mye av den samme følelsen som alle disse tusenvis av kvinner går og bærer på med skam, med frykt, med stilltidelse? Er det virkelig en sånn ting som du kjenner igjen? Ja, veldig.

Jeg har jo drevet Improving Lives i 13 år, og har jo også et medlemskap som er litt mer generell livsstilsendring, vil jeg si. Som er veldig i tråd med det dere lærer bort også, ikke sant? Hvordan spille på lag med metabolismen, fordøyelse, stress, søvn, kosthold, bevegelse. Og så har jeg kurset mitt som er rettet mot det med emosjonell spising.

og de som kommer inn der opplever jo det at oi, det er ikke bare meg jeg trodde det var bare jeg som hadde det sånn fordi det er jo ikke noe vi snakker så høyt om og jeg opplevde jo det når jeg skulle dele det for første gang som jeg skammer meg sånn over, var jo at

Det førte jo ikke til at andre så mer ned på meg. Det førte jo til det motsatte, at jeg fikk nærere relasjoner. Og når jeg ikke lenger sto ensom i den kampen mot maten, så var det en av nøklerne til å kunne snu.

Og det er det mange opplever også som kommer til meg, at oi, vi er flere. Vi er flere som har hatt det sånn, det er ikke min feil. Og det er jo liksom nøkkelbudskapet som jeg vil ut med, er jo at det er ikke din feil hvis du ikke klarer å stoppe når du tar litt sjokolade. Det er blant annet hvordan det påvirker oss, ikke sant? Ultraprosessering av mat og den biten, men det er også det følelsesmessige som ligger bak og rundt, som styrer valget vi tar. Og

Dette skal vi komme mye mer innom i denne samtalen, men før vil jeg bare koble på lytterne. Du sa «improving lives», det er jo da ditt konsept, og det er på engelsk. Kan ikke du bare si litt om det, sånn at vi får med oss de som hører på også, hvor vi er i dette her samtalen?

Alt jeg gjør foreløpig er på norsk. Så Improvement Lives er jo da medlemskapet mitt som jeg har hatt i 13 år. Og der er det oppskiftetreningsprogram, det er også mye mentaltrening og coaching. Og det er for kvinner som vil skape seg en livsstil som gir dem frihet. Og da snakker vi mye om forbrenninger, metabolismen.

sultometeshormoner og den biten vi bygger en ny livsstil gradvis også er det jo da kurset mitt Body Love Academy som er et ti ukers kurs der jeg har laget en sånn steg for steg plan til hvordan jeg ble fri fra emosjonell spising og overspising og akkurat hva de skal gjøre for å kunne få til det samme

Litt tilbake til deg når du var i den prosessen og kom deg ut av overspisingen. Hvordan kjentes det å endelig tørre å sette ord på deg og fortelle dette her som du da skammet deg så veldig over?

Det som skjedde den januardagen i 2012 var at jeg ringte mammaen min. Da var jeg single og bodde i en leilighet på Torshov, og så ringte jeg henne og sa at jeg ikke går ut av leiligheten min før jeg har et nytt håp. Noe nytt å forholde meg til. Da ringte hun til noen som vanligvis har mange års venteliste, som jeg fikk komme inn til bare to dager etterpå.

Og da første gang jeg skulle sitte der og fortelle hvordan jeg hadde det, så ble jeg helt svett på ryggen. Det var så ubehagelig. Men ved å gjøre det, så var det også med på å ta litt hull på det vanskelige. Fordi at jeg kunne begynne den prosessen mot å bli fri. De anbefalte meg å dele det med en veninne som jeg stolte på.

jeg gjorde det, jeg delte det med mammaen min og så gradvis bygde jeg et nettverk rundt meg der jeg kunne fortelle hvordan jeg egentlig hadde det å være helt ærlig og åpen og nå å få dele den historien og det å dele at jeg droppet ut av videregående og det jeg følte rundt det det er det som er på å gi en stor frihetsfølelse

og aksept til at hele meg er god nok med alt jeg har vært igjennom og det er så viktig for oss, tenker jeg spesielt i dag, at vi

kan snakke mer om alt som ligger bak og imellom for oss alle. Så vi slipper de maskene litt og gir oss en frihetsfølelse til å være hele oss. Så for meg har det betydd kjempe mye for min selvaksept og forholdet mitt til meg selv. Ukas tilbud og spar. Også denne uka har vi knallgod tilbud. Nå får du en stor nygrille kylling fra Prior. Før 109, nå kun 79,90 per stykke.

I tillegg får du hele 40% rabatt på et stort utvalg sjokoladeplater, varer og kjeks fra Freia. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar. Er det glatt, kan du fort havne. Og det er ikke akkurat noen god følelse når bilen havner. Ønsker du å komme deg over brøytekanter, frem i nysnøen, unngå spinne, og for all del vil unngå kjøre.

Er firhjulstrekningen, da er du. Ja, on the road again. Med firhjulstrek fra Volkswagen kommer du deg helt frem. Volkswagen kan norske forhold, og de aller fleste av våre modeller tilbys med firhjulstrek. Slik at du trygt kan ferdes.

Og så snakker du om dette at løsningen absolutt ikke er enda mer kontroll, men mer frihet. Hva betyr det egentlig, og hvorfor er det så vanskelig for så mange å forstå dette? Jeg tror det er, altså det det betyr er at ved å, for det er et av de første stegene vi må ta hvis vi er fast i emosjonell spising, alt eller ingenting, nye dieter å falle av.

Da er et av de første stegene vi må ta, det er å gi litt slipp på de reglene. Fordi vi trenger å komme tilbake til å lytte til vår egen sult- og mettetsfølelse. Og så trenger vi selvfølgelig å legge til rette for at vi kan det.

med det faglige rundt hvilken mat vi faktisk velger og hvordan den maten påvirker oss. Det vet jeg jo at dere snakker mye om og skriver om i boka, ikke sant? Så det er liksom flere aspekter. Men jeg tror det er det at veldig mange har så tett forhold til det at vi skal være streng for å endre hvordan vi ser ut

og vi har fjernet oss ganske langt ifra å lytte til vår egen kropp og at vi nesten, å er du sliten da må du bare skjerpe deg og du sulten, se på klokka, ja men det har ikke gått så mange timer, du får ikke lov å spise noe at vi har mistet litt den sånne kontakten og kroppen vår sender egentlig veldig tydelige signaler som vi kan lytte til og stole på hvis vi legger til rette for det

Og da opplever vi en sånn frihetsfølelse i andre enden. Når vi har bygd de her grunnmurene med at vi føler oss fri rundt mat, vi vet at det aldri er siste sjanse, vi vet litt hvordan maten påvirker oss og hva vi bør velge litt mer av, så blir det plutselig litt sånn lavere skuldre og vi er ikke så redde for å gjøre feil lenger. Dit er det veldig deilig å komme.

Men er det sånn, nå er det jo lenge siden du kom deg ut av dette, men har du innimellom noen sånne tanker om at du vil tilbake dit? At du fortsatt må jobbe med deg selv da? Og hvordan er det med alle de du jobber med?

Hvis jeg oppfatter spørsmålet ditt riktig, så er det faktisk sånn at jeg trodde at jeg hver dag måtte kjempe med viljestyrket min, at det handlet om det. Men jeg har ikke overspist eller trøstespist på mange, mange år, og den koblingen er jo også en ting. Hjernen min var så programmert i det mønstret før, men den koblingen av hjernen min er ikke det lenger. Så det er faktisk ikke fysisk eller psykisk mulig for meg lenger, hvis man kan si det sånn.

for jeg har så mange andre verktøy til å regulere meg selv at den koblingen er ikke der lenger men selvfølgelig kan jeg jo føle på gode og dårlige perioder men det er aldri maten jeg bruker lenger for å takle det hvis det er mye ikke sant det var akkurat det jeg spurte om og hvis vi spoler litt tilbake til den følelsen for jeg bet meg merke at du sier å registrere metthet og registrere sult og kunne forskjellen på de to tingene der

Det er noe meg og dette har snakket veldig mye om og er utrolig opptatt av. Men hva er din vurdering eller erfaring på å legge merke til? Hva skal til for å kunne kjenne når man er sulten og kjenne når man er mett? Og registrere at man er mett to timer etter man har spist og ikke har lyst på noe igjen. Hva er det som mangler her i forhold til næringsopptak og i forhold til stress og det samfunnet vi lever i? Du er jo veldig inne på det der.

at det er en litt sånn, hvis vi skal ta det helt ut, så er det jo litt måten vi lever på i dag, at vi er veldig mye i hodet, vi er ikke nok i kroppen, vi skruer litt av, og stenger av fra å lytte til signalene, og ha det sunne samspillet med vår egen kropp, men så er det jo også hvor bearbeidet maten er,

som veldig mange ikke helt er klar over. Det er veldig mange som ikke helt er klar over hvor bra man kan føle seg, og hvor trygg sult- og mettesfølelsen kan være hvis man legger til rette for den. Enten kan man være redd for at det ikke er nok mat. Det er også en følelsesmessig styrt måte å spise på, at man hele tiden har mat tilgjengelig, og man er redd for at det ikke er nok, så man spiser litt ekstra hvis man for eksempel er på konferanse eller noe sånt. Enn hvis det ikke er nok mat etterpå, så spiser man selv om man er mett.

eller så er det jo det motsatte at man gjerne prøver å være flink og streng med seg selv, men så spiser man i skjul fordi man har gått rundt og tenkt på mat hele dagen, man er egentlig ikke mett verken av livet sitt eller næringsmessig så kroppen skriker hele tiden etter noe mer så for meg så er jeg veldig opptatt av å snakke om det som dere også snakker om det faglige rundt det er et kjempeviktig aspekt

for at vi skal kunne legge til rette for å stole på nærsultometets følelsen igjen. Og vi trenger gode verktøy for å kunne komme ned i kroppen. Vi trenger gode verktøy for å regulere stress. Og vi trenger gode verktøy for å møte følelsene våre og behovene vi har med andre ting enn mat.

Og hvorfor fungerer ikke dette med viljestyrke når det kommer til mat? Hvordan er biologien vår stilt inn sånn at den vil vinne alltid? Vi klarer ikke å stoppe den sultfølelsen når den først kommer. Hva er det som skjever i kroppen?

Altså kroppen vår er jo skapt sånn at den vil sørge for at vi overlever. Det er jo denne sin viktigste oppgave. Og hvis den oppfatter at noe er i fare, så overstyrer den andre ting. Så når vi er mye i stress, så vet vi at det påvirker jo sult- og meteshormonene våre veldig.

Det er så mange elementer som spiller inn, så hvis vi bare tror at det er oss som er svake, og at det er viljestyrken vår som er problemet, så leter vi hele tiden på feil sted, og så skaper vi mer stress for oss selv. I tillegg er det jo sånn at hvis man har spist mye for å regulere følelsene våre, så kan det kapre litt belønningssenter i hjernen.

Sånn at vi ønsker å prioritere det mønstret mer enn andre ting. Og vi trenger mer for å opprettholde eller få det samme kikket hjernen, hvis man kan si det sånn.

dere kan gjerne fylle inn hvis det er noe som jeg sier som dere føler er litt uklart, men det skilles jo mye lykkehormoner gjerne når vi spiser sukker og fett, for eksempel smash, en sånn tydelig eksempel som veldig mange er vanskelig for å bare ta en, det stimulerer oss jo på den måten at det kikkes i gang masse lykkehormoner, og hvis vi har blitt vant til å møte følelsene våre, eller stress med å spise, så kan dette kapre litt det at

For å få den gode følelsen er det mat vi må gå til, og etter hvert trenger vi mer for å få den samme effekten, og i tillegg at vi prioriterer det foran andre ting, som å gi noen vi er glad i en klem, eller prioritere andre ting som kan gi den samme følelsen.

Interessant, og vi var nettopp i London og hørte at Davinia Taylor, hun er jo da en veldig stor biohacker og forfatter og har vært alkoholiker, og hun forklarte så godt på scenen at dette handler om energibalanse i hjernen. Hun hadde et eksempel som jeg synes er verdt å si igjen, vi har nevnt det før på podcasten, men hun har opplevd, og hun har ikke drukket på 18 år, hun har satt alkohol inn i munnen uten å svelle dette ned.

for å sjekke hvordan hun reagerer og allerede i munnen så startet det kikket hun ble litt sånn wow, energi og spyttet ut bare for å teste hvor det startet med den avhengigheten og hun sa også at hun kunne tenke på drinken eller den Martinina bare ville ha for noe og allerede for energi og sånn sommerfugler i magen bare å tenke på det

Jeg opplever kanskje og har hørt at flere som sliter med binge eating disorders eller spiser forstørrelser har litt det samme. Du er så dratt mot det at alt annet i forhold til kos kan utdype litt hva din erfaring er på dette og med de 10 000 damene som tydeligvis har fått gode resultater sammen med deg.

Ja, dette var et veldig fint eksempel. Og det er jo også sånn at det er veldig mange som kommer til meg som sier at jeg er sukkeravhengig, og det er ikke mulig for meg å få til det du snakker om. Jeg trodde også at jeg var sukkeravhengig, når jeg var fast i det mønstret. Og jeg vet også at jeg har lyst til å nevne en ting til, fordi det er jo i USA som har noe som heter «over eating anonymous».

Og på hvert møte så skal de repetere samme setning hver gang. I admit that I'm powerless against my food choices. Det er et eller annet sånn. I admit that I've lost control over food and my life. Og vi som vet litt om nervebanene i hjernen og hvordan man skaper endring vet jo at hvis det er ting du repeterer til deg selv, så gjør det det veldig vanskelig for deg å skape en endring. Og samme er jo hvis du sier til deg selv at det er vanskeligere for meg fordi jeg er sukkeravhengig.

Og så er det jo sånn at det er forskjell på genene våre, så vi vet at noen er mer disponert for å kunne bli avhengig, ha fått en sånn avhengighetsmønster. Men jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal sette begrensninger eller snakke til oss på en måte som gjør at vi føler oss låst, men heller se muligheter og åpninger.

Og ja, det er flere elementer som skal til for å bryte deg. En av dem er å omprogrammere hjernen, som jeg sier, slik at du naturlig har lyst til å velge noe annet over tid. Det er derfor jeg sier at de første årene ble jeg overrasket over at den koblingen ikke er der i hjernen min lenger. Men før var det slik at når jeg så på den smågåthylla, så fikk jeg den følelsen som du snakker om her.

at åh, nå vet jeg at nå skal jeg slippe de strenge kravene jeg har til meg selv når jeg plukker den posen og går hjem og låser døra skal jeg føle på den der kjærligheten den roen, det kikket og jeg gleder meg nesten men så kommer jo alltid den skamfølelsen etterpå mens nå, når jeg ser på den smågått hylla så er jeg sånn, har jeg lyst på å nei for jeg vet hvilken følelse de gir meg etterpå så jeg velger det aldri lenger har ingen regel rundt det men koblingen i hjernen min til det har endret seg

Så jeg har aldri lyst på det lenger. Fordi jeg vet, jeg orker ikke å få vondt i magen, og sove dårlig, og bli oppblåst, og

Ja, veldig interessant at du kobler det sånn. I og med at du har jobbet med så mange også, så lurer vi jo litt på om er det det samme for alle? Er det samme mekanismer som kikker inn på alle typer? Er det denne ultraprosesserte maten de fleste går til? Det er vel ikke brokkolin liksom? Og kommer de fleste ut av dette her med hjelp?

Ja, det vil jeg si først. De fleste kommer ut av det med hjelp. Og så er det veldig fint det her du tar opp, fordi det er litt forskjell på emosjonell spising og overspising. Og når du har et mønster med overspising, binge-eating, så er det behovet for å spise stor mengde mat, gjerne på kort tid, som du ønsker å få tilfredsstilt. Så veldig mange kan faktisk til og med spise brokkoli.

Eller en hel pakke med knekkebrød med ost. Fordi det er det behovet for å spise en stor mengde som man ønsker å opprettholde. Og da tar man det som er tilgjengelig. Om det er sånn som det var for meg, det kunne være en hel pakke proteinbarer. I sånn proteinbarer tenker man «Ok, det er ikke det verste». Eller en pakke grove knekkebrød med ost.

men det er ikke en god følelse når du bare står på benken og sluker en stor mengde når du er alene. Og ofte handler det om at vi har en stressrespons, vi er som en trykkoker som har bare hopet seg opp over tiden,

Vi har egentlig behov for å regulere nervøssystemet vårt og det stresset, og så er det maten vi går til for å regulere det stresset. Og før du definerer overspising som en kontrast til binge-eating, så bare lurer på hva slags følelse får du i kroppen når du spiser så enorme mengder? Jeg har ikke prøvd det selv. Du må jo bli så oppblåst og vondt. Hva skjer med fordøyelsen din? Hva skjer egentlig?

Kollapser du? Får du en feberfølelse? Ja, alt det du beskriver. For meg var det vondt i ledd, bleik i huden, sov kjempedårlig, opplåst i magen og opplåst i fingrene, litt sånn hjernetåke. Forferdelig følelse. For meg, som du var inne på tidligere, opplevde det som en avhengighet.

og det var til og med sånn at jeg kunne lyge på jobb og si at jeg var syk hvis jeg hadde så stert behov for å gå hjem og spise

Og det er helt utenkelig for meg i dag, men så avhengig følte jeg meg, og det er mønstret. Jeg er så glad for at du er så ærlig på det. For jeg tenker det er sikkert mange som kjenner seg igjen og går rundt med den skamfølelsen, men at det er håp til endring, det skaper jo også en optimisme. Så det er rett og slett sånn at du spiser deg syk fordi det blir for mye, og det påvirker søvn og

Ikke sant? Ja, og det vet vi jo. Da går jo spiralen den veien, ikke sant? Da påvirker vi jo sultnometeshormonene dårligere. Vi får mer stress, vi har dårligere næringsopptak av maten i tarmen, og da blir det vanskeligere å bryte ut av det mønstret. Så vi må gradvis begynne å snu, og så blir det lettere å ta gode valg. Biohacking girls

Probiotika i hudpleie har blitt en sterkt voksende trend. Stadig fler får øynene opp for hvor viktig et balansert hudmikrobiom er for at huden skal fungere optimalt og også være i balanse. Ja, forståndigheten er at det hjelper ikke å bruke dyre kremer hvis ikke det grunnleggende er på plass først, nemlig en intakt og velfungerende hudbarriere.

Oslo Skim Lab har akkurat lansert en verdensnyhet, og vi elsker den. Den heter Probiotic Night Serum Kit og inneholder levende probiotika og hyaluronsyre som støtter hudens mikrobiom og bidrar til økt fukt, smidighet og en sterkere barrierefunksjon.

Det smarte er at serumet mikses hjemme rett før man bruker det, slik at probiotikaen holder seg helt levende og er aktiv i opp til ti dager. Et kit inneholder tre flasker med hyaluronsyre og tre poser med levende probiotika, nok til 30 dager.

Produktene brukes på kvelden helt alene uten andre produkter, for da får probiotika maksimal effekt på huden. Dette er noe du bare må prøve. Vi bruker det hver eneste kveld. Akkurat nå får du 50% rabatt på første pakke med Probiotic Night Serum Kit med vår eksklusive kode Biohacking Girls. Hei, det er Monika her. Jeg har akkurat lansert en ny podcast, Hormonpodden.

Dersom du er klar for å ta kroppen tilbake på kodenivå og faktisk bli biologisk yngre, da må du sjekke den ut. Her går vi rett inn i kroppen som et intelligent system og ser på hele bildet. Hvordan hormoner, peptider, søvn, stress og mat henger sammen. Jeg deler ny forskning, konkrete grep som virker og viser deg hvordan ren fysiologi og smarte strategier kan forandre hverdagen din. Søk opp Hormonpodden der du hører podcaster og bli med inn i neste generasjon helse.

Men hvor lang tid går det hvis du har hatt en overspisningsepisode, du har gått hjem fra jobb, og du har spist deg skikkelig ufresh og dårlig? Hvor mange timer eller dager går det til neste gang du trenger å ha samme mengde? Det varierer veldig, og det jeg bruker å si til de jeg hjelper,

Fordi veldig mange av de tenker jo at hvis jeg gjør det igjen, så er jeg ikke på riktig vei, og da har jeg falt av. Men jeg bruker å si at det du i stedet skal legge merke til er, spiste du en litt mindre mengde, gikk det litt flere dager imellom, eller flere timer imellom,

spiste du litt roligere det er det du skal lenge merke til for da er du på riktig vei det varierer veldig hvor ofte man gjør det men for mange er det sånn at når man først har havnet der så gjør man det over flere dager så klarer man å komme seg litt ut av det og har noen gode dager før man havner der igjen noen gjør det hver kveld

Noen står opp om natta og gjør det. Så det varierer litt hvor hyppig det er, men det vi skal legge merke til når vi er på vei ut av det, er jo det som jeg sa. Det betyr ikke at du ikke er på riktig vei. Jeg må bare spørre om en ting til, for dette minner meg litt om den alkoholbingingen vi har i Norge, at det

eller kanskje i Skandinavia, jeg bor i Spania, det er en helt annen drikkekultur i Spania, hvor man drikker seg så sørpefulle, liksom, disse enorme mengder som går ned. Og så, hvis da de som har den livsstilen kunne bli litt optimistiske når de ser små endringer, at de gikk litt flere timer, eller jeg drakk mer vann, altså på å skape håp, hva tenker du om det i forhold til alkohol? Ja.

Ja, det er litt det samme, og det har jeg også fått spørsmål om tidligere fra kvinner som har vært med på kurset mitt, at i en periode så kanskje bytter de ut maten med noe annet, og kanskje da alkohol, ikke sant? Og det er litt det samme mønstret jeg ser, at hva du egentlig er sulten på, ikke sant? Man har behov for å kanskje rømme litt fra livet sitt, eller rømme fra vanskelige følelser, eller få kjenne på litt gode følelser som man kanskje ikke lar seg få kjenne på ellers.

Så det er ofte et samsvar der mellom, og ganske like mønster faktisk rundt mat og alkohol, og det påvirker jo hjernmålet litt på samme måte. Ja, for meg høres det ut som en hvilken som helst annen avhengighet, og på akkurat samme måte som alkohol og sikkert andre ting også man blir avhengig av. Men...

Hva er det mest gjennomgående mønstre du ser hos de du jobber med, og hvordan bryter man ut av det? Hvor begynner man?

Det første jeg vil si er at det egentlig ikke handler om maten. Det handler om hvordan du forholder deg til mat, hvordan du forholder deg til deg selv og livet ditt. Det er derfor i kurset mitt blant annet at vi ikke starter med maten. Det kommer litt senere. Vi starter med verdier, identitet, ditt hvorfor.

Og vi snakker om andre ting her også med det her om forbrenninger, stress, søvn, fordøyelse, fordi det er en kjempeviktig brikke. Så for min del så vil jeg jo si til de som hører på nå at det starter med å gi litt slipp på det du tror du må gjøre, og være villig til å starte den reisen med å lytte mer inn. Og vite det at alt påvirker hverandre, ikke sant?

Når du tar litt bedre valg rundt søvn og stress eller mat, så vil det påvirke så mange andre ting positivt, og så er det på vei å bygge spiralen i riktig retning, i stedet for det motsatte.

Det er så betryggende å vite det at det ikke er en rett fram linje der hvis du føler du faller av så har du gjort noe feil, snarere tvert imot. Det handler om å bygge en ny grunnmur, om ny trygghet og tillit til deg og din egen kropp.

for det er da ting virkelig begynner å snu og det er jo kjern i alt det er jo forholdet ditt til deg selv det er jo det som dikterer alt annet i livet ditt

Hvordan er mangfoldet på denne skalaen av spiseforstørrelser? Du har definert veldig godt binge eating disorder, men hvordan er overspising, og hva er litt for mye spising og ukontrollerte spiseforstørrelser? Kan du gi oss en liten skala og definisjon på dette? Jeg tror jo at det er grader her, sånn som du er inne på. Binge eating og overspising er egentlig det samme.

Og igjen, jeg er bare opptatt av at de som hører på ikke skal tenke at jeg har en binge eating disorder, eller at jeg har en lidelse som gjør at de tenker at det er veldig mye vanskeligere for meg å komme ut av dette enn andre. Det vil jeg bare si igjen. Men emosjonell spising, det er ofte litt av de samme mekanismene, men det er litt andre verktøy vi trenger for å bryte det. Når det gjelder

og emosjonell spising, så er jeg opptatt av at du både skal gjøre ting riktig i forkant, men spesielt når det gjelder overspising, så trenger vi å ha verktøy i øyeblikket for å stå imot, for det er ganske sterke krefter i sving. Og så har du jo også veldig mange som...

Det kalles ortoreksi i dag, som gjelder at noen sier at det er et usynt forhold til mat og trening. At det skal bli så sunt at det blir usynt. Så alt dette går litt inn i hverandre med at vi ikke stoler på vår egen kropp. At vi ikke føler oss trygge til å ta valg rundt mat og trening. At det kommer mer fra press enn fra egen kjærlighet.

Men så har du jo også bulimi og anoreksi, og det er jo to andre ting igjen.

Flere som har overspisingsperioder etterfølger av bulimi, oppkast. Og så er det jo anoreksi der man har at man spiser for lite. Og da er det andre ting igjen. Så jeg har ikke så mange som er med på mitt kurs som har anoreksi. Og man sier jo at det viktigste man trenger der er å få spist litt mer slik at hjernen kan begynne å fungere litt bedre. Det er ofte der de trenger å ta tak først da.

Men hva er tegnet da? For vi både trener mye og spiser sunt, og noen kan vel synes at vi er ekstreme, men hvor er grensen mellom det som man skjuler bak en sånn sunnhetsmerkelapp og hva som egentlig virkelig er bra for helsen totalt sett? Jeg tror at det er å lande på at man kjenner det veldig godt i seg selv.

Man kjenner veldig godt om valgene. Jeg kjenner i hvert fall det veldig tydelig nå, at jeg har en sunn og veldig fri livsstil i dag, som jeg elsker. Jeg bruker å si at jeg tar den med meg på ferie. Jeg tar den med meg uansett hvor jeg er. Det er ingen tvang, det er ingen press. Det er bare fordi jeg elsker følelsen det gir. Og da handler det ikke om at hvis jeg velger ...

å si nei til den kaka som blir servert i den bursdagen på en tirsdag, så er det for at jeg ikke har lyst på, og for at jeg ikke har lyst på følelsen i meg etterpå. Det er ikke fordi jeg har en regel. Så jeg tror etter hvert så kjenner man det veldig godt i seg selv. Hvis valgene kommer fra et sted at man vil seg selv vel, og man ikke lyger, eller dropper livet, eller føler seg tvungen til å opprettholde noe for å bli god nok. Hvis det kommer fra et godt sted, og man føler seg fri til å

kunne være spontan og ha med seg den livsstilen på reiser og på ferie og hvor enn man er og at det kommer fra et godt sted da er man på riktig vei, mener jeg da og jeg tror man kjenner det veldig godt jeg kjenner hvertfall veldig tydelig forskjell som har vært litt i ytterpunkten tidligere da det er helt utrolig fordi vi som driver med biohacking og som Monika også var inne på så er det jo mye faste og det kan jo være sånne ting som

Så ja, jeg kan jo kjenne på det selv at, gud, har jeg gått over en grense? Har det blitt litt mye når jeg snur på det? Og det er liksom disse grensene hele tiden, men det er jo den følelsen du snakker om at du er helt fri fra det. Så hvordan kommer man dit? Hvordan jobber du med dette i hverdagen?

For meg mener jeg at veien dit er det med å styrke tilliten og kjærligheten til deg selv og din egen kropp. At alt starter derfra. For meg har det naturlig blitt lettere å ville ta gode valg.

Og så har jeg også skapt så mye mening i livet mitt med samboen min og mine to døtre og en jobb som jeg bryr meg om og virkelig elsker. Som selvfølgelig går opp og ned som alt annet. Sånn er jo livet. Men det gjør at jeg ikke lenger har lyst til å ta dårlige valg. Jeg vil ta gode valg for å ha energi til livet mitt. Fordi jeg er blitt så glad i livet mitt. Så jeg tror at det er en sånn jævnlig sjekk inn med seg selv.

Hvordan har jeg det nå? Er jeg streng? Er jeg god mot meg selv? Fra hvilket sted i meg kommer valgene nå? Så tror jeg man lett kan ta pulsen på litt hvor man er da. Hva tenker dere? Jeg er enig. Jeg var på en lunsj her forleden, og jeg var den eneste på denne lunsjen som ikke spiste kake og is i dessert. Jeg hadde en kaffe eller et eller annet. En te hadde jeg. Og

jeg kan jo ane litt sånn kommentarer rundt bordet, liksom du kan vel ta et stykke, ikke sant? Jeg bare dropp å tenke på det. Men jeg kom hjem da, så spiste jeg litt sjokolade på den måten. Jeg liker å spise dessert, jeg hadde noen nøtter, jeg hadde en sukkerfri sjokolade, for jeg hadde litt behov, men jeg hadde ikke lyst til å spise den isen der. Så liksom, det er alltid en sånn balans, en avveining. Er du vant til selv når du er ute i selskapet, for du må jo kanskje ta noen valg,

at du får lov til å stå i det uten at du skal føle deg verken kritisert eller dårliggjort eller mistet mot det. Ja, og det er jo også noe som mange er litt følsom for, det er jo det her med kommentarer fra andre.

Men jeg heier på at vi skal vise veien med at vi alle skal ta de valgene som er best for oss. Jeg tror vi er ganske like på det at jeg har funnet ut hva jeg koser for meg. For meg er ikke kos den der 600 gram posen med smågått som jeg spiste før. Jeg føler meg jo ikke vel etterpå. For meg er kos noe litt råkake eller litt av den sjokoladen som jeg kjøper på helsekost. Og jeg er virkelig genuint

nyter det og blir sånn nå har det vært vi skal feire mamma min sin 75 årsdag i kveld og hun elsker kake fra Happy Foods og det er jo lagd med kokosblomstsukker og glutenfritt og alt det her så det påvirker blodsukker og kroppen på en bedre måte hun elsker det så det ønsker hun seg så det har jeg vært og kjøpt i dag og det er jo noe jeg også spiser når jeg skal kose meg fordi det er virkelig kos for meg fordi da føler jeg meg også bedre etterpå

Det er så rent i det for meg. Det er ikke noen regler, eller jeg tenker ikke kalorier lenger en gang. Og hit har jeg kommet ved hjelp av det som er delt av gjennom denne samtalen. Og jeg tror jo det du er inne på, det emosjonelle perspektivet, når alt annet er på plass, at du har strategiene dine, du har treningen, du har maten, du har blodprøven og alt mulig, så må man koble på kroppen for å faktisk komme i den balansen der. Men når du da

spise denne kaken fra Happy Foods som er kjempegod. Det er ikke sånn at det blir litt sånn sånne sukker cravings da, at du dagen etterpå kjenner at du har mer søt behov, eller hvordan? Nei. Hvorfor ikke? Ikke for meg. Gjør det det for dere? Ikke for meg, men for meg kan det gjøre det, ja. Helt klart.

Du kan ikke spise noe ting større, for det trigger deg. Det er så fint at du sier det, for her igjen, vi er individuelle. Jeg bruker å si det til de som er med meg, at hvis du har lyst til å ha smågodtposen din på lørdag, og det er din greie, gjør det. For meg funker ikke det. Jeg har funnet det som funker for meg, så det er viktig å være ærlig på det at

Hvis du kjenner at det trigger at du får lyst på mer, og at det gir deg litt sånn uro i kroppen, ok, men kanskje er ikke det for deg da? Kanskje velger du det mer de tilfellene, bare ja, det verdet er lyst på litt, og det går fint, og jeg kan legge til rette rundt for at jeg fortsatt er i balanse, ikke sant? Så det er veldig viktig å være ærlig på det. Hva fungerer best for akkurat det? Og det er derfor åpenhet er så utrolig avgjørende i forhold til å klare det, for når man er så åpen, ikke bare flink eller strategisk,

så får du kanskje litt mer medfølelse også, ikke sant? Veldig. Ikke sant? Og det er sikkert en del av din coaching også, at man må tørre, for det vil nok påvirke, eller hva tenker du påvirker dette familielivet og vennskap rundt for alle disse kvinnene som kommer? Hvilke konkrete råd gir du da for at de skal kunne fortsette å jobbe med deg og ikke miste tråden liksom?

Ja, med livet og kravene ellers. Jeg har jo mange som kommer til meg som er mamma også, som beskriver det at før de kom til meg så var de en sint mamma, en utålmodig mamma, en mamma som sto på badet og hadde låst døra og spiste sjokolade i skjul. Det er jo ikke en god følelse.

så er jeg jo veldig opptatt av at vi skal finne jeg bruker å si at vi skal skape en livsstil som støtter oss i livet vårt det skal ikke være motsatt at vi må droppe livet for å klare å opprettholde en livsstil det her skal funke i hverdagen vår

og kjernen i alt jeg snakker om er at vi skal være snill med oss selv og være bevisst på måten vi snakker til oss selv, om det vi gjør og valgene vi tar, sånn at vi får lyst å ta flere gode valg, og at vi ikke straffer oss selv og klandrer oss selv og dermed tenker at nå har jeg gjort noe feil, eller nå har jeg falt av, for de måten vi snakker til oss selv på har så mye å si for valgene vi tar videre, det er ikke bare valgene vi tar, men det er hva vi tenker om det valget som påvirker videre så det er jo kjempeviktig at

jeg tror det er viktig å ha et prosjekt for seg selv prioritere seg selv spesielt som mamma kjenner jeg og alltid at vi kjenner at vi er i vekst og at vi er nysgjerrig på oss selv men at det kommer fra et godt sted da finner man etter hvert verktøy og hvordan dette skal funke i livet ellers for det er jo det viktigste

Og så er det jo litt sånn beskyttelse også, for jeg bare tenker på deg, jeg har lettet seg å ha vært utsatt for så mye kommentarer opp gjennom tidene, at jeg har sittet og hørt på, når alle kommenterer det du spiser, hvor sliten man blir, og da kan man sette på seg et skal, og da lurer jeg på hva du tror er best strategi, er det best å si at du, jeg vil ikke kake for det trigger meg, jeg får bare lyst på mer.

Eller skal vi si at, nei takk, jeg har ikke lyst til å bare sette på et skjold. Hva tror du vil åpne opp for mer toleranse? Ja, jeg tenker jo at det kan være fint å være sårbar og ærlig, sånn som du sa i sted, ikke sant? Jeg skulle ønske at det var annerledes, men akkurat nå så er jeg på en reise for å finne det som er best for meg. Og akkurat nå så er det å la være å spise din kaka. Men kos dere masse, veldig hyggelig at dere spør om jeg vil ha, men jeg må...

ta det beste valget for meg akkurat nå så tror jeg det er litt lettere for jeg tror hvis andre kommenterer så er det jo for at de blir trigger kanskje eller at de føler på dårlig samvittighet eller «åh, kan ikke du bare spise sånn at jeg føler meg litt bedre når jeg spiser?»

Fordi meg som er så trygg og fri i det her, og selvfølgelig har den kompetansen jeg har, men jeg vil ikke kommentere. Jeg vil bare tenke så bra at du gjør det som er best for deg. Så det handler jo ofte om at det er jo ikke ditt, det er jo demmes. Men dem er kanskje ikke helt villige til å se på det. Men hvis du er ærlig og sårbar og forklarer det sånn, så tenker jeg at da bør de i hvert fall forstå litt og la være å kommentere. Hvis ikke så sier du jo bare mer om dem.

Det er jo alltid den andres følelser som gjør at man føler at man må kommentere og sånne ting. Jeg har veldig ofte vært veldig sånn, nei takk, og ikke sagt så veldig mye, men jeg merker også det hvis du forklarer litt mer, at

jeg kommer fra mye addictions i min familie og er ikke interessert i å spise sukker så skjønner jo folk det også men det er akkurat sånn det trigger noe hos de fleste og det å se andre ikke gjøre akkurat det samme

Men det går bra fordi den følelsen av å slippe alt det støyet i hodet er jo helt fantastisk. Å slippe å tenke på det og bare leve. Det er jo veldig, veldig, veldig...

Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar. Men Torun, ditt viktigste råd til kvinner som står fast i disse gamle mønstrene. Hva gjør dere på kurset? Hva snakker dere om? Det som jeg elsker å snakke om, det er hvordan vi egentlig har det. Hva vi egentlig er sultne på. Å slippe det maska litt.

og bare hva savner du i livet ditt og skape den tryggheten og tilliten til deg selv og din egen kropp og vite at det er ikke din feil

Du trenger bare nye verktøy, nye strategier. Og jeg bruker å si at du skal ikke bare slutte med den spisingen uten å ha noe nytt. Vi skal begynne med noe nytt, sånn at det gradvis frister mindre og mindre. Ikke sant? Så det er det at med en gang vi forstår at det ikke er vår feil å få noe nytt å forholde oss til, så er det så mye lettere å gå den veien forover. Til å styrke oss selv, og få trygghet, og det er jo...

Det vet jeg jo at dere snakker masse om og kjenner på. Det er jo en så god følelse når vi vil oss selv vel, og vet hva vi skal gjøre for å føle oss på vårt beste. Det er jo en sånn empowering følelse da. Og dit vil jeg bare at alle skal kunne komme. Toren, du er mamma til jenter. Og du er jo da en rollemodell. Og jeg er sikker på at mange av disse kvinnerne også er møtre. Hvordan forholder vi oss til ungdom som begynner å vise tegn til...

Ja, ubalanser innenfor det man spiser eller ikke spiser.

Nå er mine fem og et halvt og 14 måneder, så jeg prøver å gjøre det så godt jeg kan, og håper at det jeg lærer dem er det som skal føre til at de har ... Det viktige for meg er at vi snakker ikke om mat på en negativ måte. Vi snakker ikke om kalorier, eller bra eller dårlig mat. Vi snakker om mat som vi spiser oftest, som gjør kroppen glad, og så mat som vi koser oss med iblant, fordi det gjør sjelen glad.

og vi snakker ikke så mye om kropp og utseende, vi snakker om hvordan vi vil føle oss og så vet jeg jo at sånn som det er i dag med sosiale medier og alt, så er vi jo mer disponert og sårbar og spesielt som jente, det er jo flere og flere gutter også, men det er jo jente jeg hjelper og jeg er jo jentemamma og alt så

Det å prøve å få i gang en samtale er jo det viktigste stedet å starte. Det er jo flere mammer som har kjøpt boka mi til døtrene sine, som har gitt de podcastepisoder og som har sendt meg meldinger. Det viktigste er å gi de rom til å bli sett og hørt, og at de selv kan ta de stegene for å få det bedre, ettersom de kjenner seg klare da.

og at jeg bare heier på at vi sprer gode, sunne verdier og kan vise vei i den retningen for det trengs på en måte mer enn noen gang og bare huske på det hvor sårbar man er når man er jente og kommer i tenårene

Man har ikke lyst til å passe inn, man har ikke lyst til å være god nok, og det var jo det som var grunnen til at jeg begynte på min første diet, ikke sant? Så det handler mye om å styrke den vi er, å minne oss på den gode følelsen vi vil ha, og de gode verdiene rundt det. Prøv å snakke om det.

Kan du ikke si litt om boken din, hva er du egentlig sulten på? Vi har sikkert snakket mye om det i dag også, men akkurat nå er det så veldig mye push fra influenser, inkludert oss. Vi må bare innrømme at vi pusher mye trender og helsetrender og sånn. Hva kan man lære i boken din hvis du har behov for å nullstille deg litt og komme litt mer tilbake til det du snakker mye om, følelser? I boken er det del av en veldig min reise.

Fra å være fast i det mønstret til å bli fri, og hva man kan gjøre for å få til det samme. Så det er ganske fine steg for å komme nærmere sin kropp, og hva som man egentlig er sulten på da. Og så sakte, men sikkert. Og det er litt trygghet rundt kosthold, og hva man kan velge, og hvorfor. Og hvordan det vil påvirke kroppen på en annen måte.

også nære seg selv hva du egentlig er sulten på bli mer mett på livet tillate seg å kjenne mer på nytelse fra andre ting som ikke er mat også

Det er også en av de viktige nøklene, for ofte er vi høye skuldre og skal prestere og fikse og være flink. Så blir maten den eneste måten vi vet å kunne slippe de skuldrene og kjenne på litt nytelse. Når vi tillater oss å kjenne på det på andre områder, så står vi litt friere til å ta valg rundt mat. Så det er mye den reisen boka mi handler om.

Hva er din definisjon på intuitive spising? For det snakker man så mye om, og det er så mye forskjellig. Hva tenker du rundt det? Intuitive spising er jo et konsept som, det er jo en bok som ble skrevet fra to i USA, jeg tror de er amerikanske begge to, så vidt jeg vet i hvert fall. Jeg har tatt flere kurs innenfor det, har også lest boka deres. Eveline Tribole, sant? Ja. Jeg har også studert med henne, og jeg bodde i Kalifornien, hun er helt fantastisk. Ja, ja.

Ja, og det er jo det som hele greia der er jo at det er på en måte noen tydelige steg du skal ta for å igjen, litt det samme, komme tilbake til å lytte til og stole på din egen kropp. Og intuitive spising kan man jo, hvis man sier det begrepet, så forstår jo alle at det handler litt om å lytte til kroppen og ta intuitive valg, mer enn å følge regler eller dieta, eller

Det er noen andre som sier du bør gjøre. De i USA som er sertifisert innenfor intuitive spising er veldig tydelige på at man skal ikke blande det å gå ned i vekt og spise intuitivt. Man kan ha et ønske om å gå ned i vekt, men intuitive spising skal først og fremst handle om å

gi slipp på reglene, dietkulturen, andre sine meninger. Man skal lære litt om kosthold, men man skal gå de stegene for å stole på sin egen kropp igjen. Og så mye av det jeg snakker om også, vil jeg jo si. Jeg har jo tatt med meg mye av det jeg har lært om intuitiv spising inn i min metode også.

For det er kjempeviktige steg for å kunne finne den tilliten til egen kropp. Jeg synes det er så nydelig, og det er dette som inspirerer meg mest, både som podcastvert og som biohacker og helsecoach og alt det vi holder på med, at det er lov å mikse litt. Vi har teorier fra fitness-nutrition til keto-verden til lavkarbo til kanibalskap, og også det med intuisjon og kopple på følelser. Religion, ritualene våre,

Så jeg synes dette heier skikkelig på, så lager man da at du klarte å sette sammen noe som er helt unikt, og din signatur som appellerer til så mange kvinner. Er det noe spesielt du har lyst til å si til disse potensielle nye deltakerne som kanskje er litt redde for å gå den veien og åpne opp? Folk føler jo veldig mye på skam, og skam holder seg tilbake.

Ja, og noe av det viktigste hvis man føler på skam, det er å dele det man føler på, for da minsker jo skammen med en gang.

og jeg vil bare si at det at jeg har gjort denne reisen for meg selv det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv og det er så verdt det det er ikke alltid den letteste veien å gå men det er den viktigste veien å gå å komme dit at du har et godt forhold til deg selv et godt forhold til mat stole på deg selv og din egen kropp det er den viktigste reisen du kan ta i livet men det gjør at jeg kan være den mammaen jeg vil nå, den kjæresten jeg vil det gjør at jeg kan lære deg bort og vise vei

så det er så verdt å gjøre den jobben og gå de stegene og det er ingenting feil med det hvis du kjenner det igjen i min historie eller der jeg var snarere tvert imot det er bare metoden som er feil, ikke du ja det er jo det som er friheten i det hele tatt og har du nå helt til slutt en liten daglig vane som gir masse energi og ro rundt dette med mat ja

Ja, altså, jeg har flere ting, men jeg kan trekke frem en ting som er det som jeg har gjort nesten daglig i åtte år, som er en sånn selvlov avspenning. Fordi når jeg skulle ut av alt eller ingenting, så var det noen enkle ting jeg gjorde. Det ene var å starte dagen med stort glass vann.

For det fikk jeg til uansett hvor jeg var, uansett hvordan det hadde gått med maten dagen før, så var det at det var en avtale jeg klarte å holde med meg selv. Det glasset med vannet etter jeg hadde pusset tennene. Skrap på tunga, pusset tennene, drikket det store glasset med vann, før jeg sjekket telefonen. Og så er det en sånn ti-minutters tøye-yoga-sirkel som jeg har satt sammen selv.

virkelig har vært et sånt anker for meg da så det hopes jeg ikke opp stress i kroppen min lenger det er liksom noe jeg gjør nesten hver dag uansett hvor jeg er, jentene mine kravler på meg og blir litt med men det er liksom ankeret mitt som gjør at jeg får tøyd ut stress og bruker jo da også pusten til å lande i kroppen, så det er et av mine viktigste anker

Jeg synes det er så bra at du trekker inn det med biohacks på slutten, for jeg tror at alle kan få den ene lille tingen de har lyst til å endre på. Vi tenker at en podcast kanskje kan gi deg ett eller to poeng som gjør at det vil jeg begynne med. Så da vil jeg ta enda et før vi gir oss der. Har du et go-to biohack når du kjenner på stress, eller særlig dette med søtsuk? Hva gjør du da?

Altså, for meg så er jo treninger min nummer en, egentlig. For det får meg så i balanse igjen. Men hvis jeg kjenner på søtsug, så vet jeg jo ofte at

at det kanskje, altså jeg skjønner jo noe mer hva det kan handle om, ikke sant? Altså har jeg flere ulike ting jeg gjør, men jeg vil si liksom at trening er mitt viktigste verktøy for å regulere meg selv og det mentale. Men hvis jeg kjenner på sødsug, så prøver jeg jo enten å, ofte skal det være sånn at jeg gjør den selvflavalspenning-sirkelen og så forsvinner det, fordi jeg egentlig var trøtt.

Ellers så kanskje tar jeg med en matcha og en sjokoladebit, og så koser jeg meg veldig med det. Men jeg har veldig bevisst forhold på hva jeg egentlig er sulten på, og hvor den følelsen kommer ifra, så det ble kanskje et litt langt svar på et enkelt spørsmål, men ...

Det var helt strålende. Nå tror jeg absolutt alle som lytter på har noen sånne småting som man kan starte med hvis man kjenner at det er den veien man vil gå. Veldig inspirerende, Torun. Tusen takk for tiden din og alt du deler, og vi er så glad for at vi kjenner deg. Tusen takk, Torun. Tusen takk i like måte, og jeg gleder meg til å snakke mer med dere videre også. Takk for meg.

Det var en fantastisk episode, og jeg kunne kjenne meg igjen i mange av de gode rådene hun ga. Og jeg kjenner jo også på det å koble på kroppen mer, følelsene mer, at man ikke bare springer ut og gjør den treningsvekten, setter seg ned og spiser for å liksom fylle. Altså, jeg har mer behov for et sted i livet mitt, og jo eldre jeg blir, jo mer...

kobler på relasjonene mine, og dette gir jo også overskudd å sitte sammen med familien sin og spise eller møte venner, eller som du snakket om her forleden, handle sammen med noen, gjøre noe sammen med noen, ikke sant? Det er jo relasjoner, det er tilstedeværelse, og så er det kanskje å få litt oversikt ofte. Bare liksom, se det i perspektiv.

Helt enig, og jeg synes Torun fremhøver med at man ikke skal være den diagnosen sin, jeg er en overspise, jeg er sukkeravhengig, det er så viktig å snu det, for med en gang du blir, det gjelder egentlig alt av sykdommer og merkelapper man setter på seg, få det bort, du er ikke det, det er bare noe du sier, og med en gang man klarer å snu det, det synes jeg Torun forklarte så utrolig bra, og det tenkte jeg, ja, den kommer til å gå hjem hos mange.

Yes, og tusen takk til alle dere og fine lytterne våre som er med oss uke etter uke. Vi er så takknemlige for hver eneste som hører på episoden. Gi oss gjerne en stjerne fem. Det går an å gjøre det. Vi blir utrolig glad. Da havner vi høyere oppe på podcast

ratingen, og kanskje en kommentar i kommentarfeltet også. Det er utrolig hyggelig om du har lyst til å bruke litt tid på det. Ellers så har vi jo boken vår, Biohacking, som går an å lese, og vi skal legge link til Torens bok, og til hennes hjemmeside. Hun har hjulpet over 10 000 kvinner, og det kan hende at det er noen du kjenner som trenger ekstra hjelp. Ha en nydelig uke, og tusen takk for å følge. Happy? Biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Prime Video leverer den beste underholdningen.

De legendariske brødrene er tilbake i den nyeste sesongen av Ingebrigsten Born to Run, inkludert med Prime. Det er enorme forventninger. Finn ut av hvordan Nick og Noahs romanse ender i den episke finalen Kulpan Østra, også inkludert med Prime. Uansett hva du liker, Prime har det. Prime-abonnement kreves 79 kroner per måned.
Lignende

11/12/2024
Leger om livet
#173. Hvordan bygge seg opp igjen- kosthold, helhetlig helse og å våge å være seg selv. Med lege Kristin Evensen

I dagens episode gjester Dr. Kristin Evensen, lege og forsker ved Dansk Børneastma Center i København. På Instagram-kontoen sin, @dr.kristinevensen, deler hun engasjert om kosthold og forebyggende helse – to temaer som ligger henne nært. Vi dykker ned i hennes store engasjement for forebyggende helse og hvordan dette har blitt formet av hennes egen helsesreise.I episoden dykker vi inn i alt fra mat og ernæring til hvordan vi kan bygge oss opp etter sykdom, hva som kan bidra til å holde oss friske, og viktigheten av å tørre å dele sine meninger og stå for det man brenner for. Jeg tror denne episoden vil vekke engasjement – og det er bra! Vi må tørre å snakke om disse tema på en god måte- del gjerne dine tanker etter å ha hørt den!For mer fra Kristin Evensen: https://www.instagram.com/dr.kristinevensen/Tusen takk til deg som abonnerer- som gjør det mulig for meg å dele denne kunnskapen!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sjå mer
7/1/2023
Helsetipspodden
19. STOFFSKIFTE. Helhetlig tilnærming til stoffskifteproblematikk og hvordan få bedre hormonbalanse. Gjest: Marita Ross

Gjest: Marita Ross Marita eier og driver Stoffskifteklubben. I tillegg har hun podcasten Stoffskiftepodden. Hun jobber også som kostholdsveileder og er ferdig utdannet ernæringsterapeut i 2024. 244.000 nordmenn har en variant av stoffskiftesykdom. Stoffskifte handler om å benytte seg av næringssstoffene i mat og drikke, og kvitte seg med avfallsstoffene. Stoffskifte er kroppens energibalanse (forbrenning og metabolisme) og er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler. Marita fikk diagnosen lavt stoffskifte når hun var 21 år. I dag er hun 34 år og har reversert hashimotos og har et energinivå hun bare kunne drømme om for 10 år siden. I denne episoden får du blant annet lære om: hva stoffskifte er hva skjoldkjertelen gjør hva som kan gi stoffskiftesykdom symptomer knyttet opp mot høyt og lavt stoffskifte hva man kan gjøre for å styrke skjoldkjertelens funksjon hvordan man kan få bedre hormonbalanse. Denne episoden er både for de som har stoffskiftesykdom og alle andre. Med forståelse for hvor viktig stoffskifte er for vår totale helse kan vi ta valg som gir oss bedre helse. Marita finner du her: www.instagram.com/maritaross.no www.stoffskifteklubben.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Liker du podcasten hadde det vært stor stas om du ville legge igjen en positiv anmeldelse på din podcastapp. Det bidrar til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Gjerne kom med ønske om tema og gjest her: www.instagram.com/helsetipspodden Gjerne del når du lytter til Helsetipspodden! * Helsetipspoddens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert personell.
Lastar
319. Veien ut av overspising og kontrollbehov med Torunn Ytrehus

Transkript

Lignende

#173. Hvordan bygge seg opp igjen- kosthold, helhetlig helse og å våge å være seg selv. Med lege Kristin Evensen

19. STOFFSKIFTE. Helhetlig tilnærming til stoffskifteproblematikk og hvordan få bedre hormonbalanse. Gjest: Marita Ross

#173. Hvordan bygge seg opp igjen- kosthold, helhetlig helse og å våge å være seg selv. Med lege Kristin Evensen

19. STOFFSKIFTE. Helhetlig tilnærming til stoffskifteproblematikk og hvordan få bedre hormonbalanse. Gjest: Marita Ross

207. Smørjesus om det gode liv, keto, nedtur, tracking og håp

329. Hvorfor så mange trenger en hormon reset nå -lær å spise hormonvennlig

344. Overspising og binge eating med Torunn Ytrehus (Re-run)

128. Den store helsetrusselen: Ultraprosessert mat, inflammasjon og industriens makt. Gjest: Marit Kolby

201. Gi kroppen din kjærlighet og respekt

83. SELVBILDE: Helse, trening, vekt og musikalske drømmer med Helene Bøksle
