175. VAGUS OG TARM: stresset liv med Eva B. Andersson

Veldig mye av det vi gjør påvirker også tarmsystemet vårt. Og hvis vi ser veldig raskt hvordan de parasympatiske nervefiberne fungerer, signalene som styres, så vil de regulere den glatte muskulaturen, det vil si sammentrekninger i magetarmsystemet, det som dytter oss av tarminnholdet nedover, så det går riktig veien forhåpentligvis. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Vi har hatt mye fokus på dette med vagusnerven den siste tiden. Og vagusnerven, det er hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet vårt. Nettopp, så det var en god forklaring, Anette. Gå igjen tilbake og hør andre episoder. Vi hadde en som er spesifikt bare på vagus med Anette. Men det med vagesnerven leder jo mange ting, motoriske bevegelser, sekretoriske og følelsesimpulser. Dette påvirker pusten vår, det påvirker termene våre og fordøyelsen, det påvirker hjertet vårt og det vi måler når det gjelder hjertestress, HRV. Er det sånn at dårlig fordøyelse før det stress blir med i det sympatiske nervesystemet lengre? Dette er noe av det vi skal spørre Eva om i dag. Hjernen i tarmen med vagus som bindeled, eller på engelsk brain-gut connection. Dette vil vi ha en forklaring på. Eva B. Andersson har vært gjest hos oss mange ganger. Hun er tarmekspert, og er en gutty-nitty, virkelig digge å gå inn i de små detaljene rundt alle bakteriene og mikrobene i tarmene våre. Vi skal snakke litt med henne om magefølelsen, hvilken forbindelse dette er til hjernen og til vagus og til termflorene våre. Der har jo også vagus en stor rolle. Følg med helt til slutt, for det kommer noen kule hacks så klart. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Kjære Eva, nå er det altså så lenge siden vi har sett deg, så dette blir så stas å ha deg her i dag. Har det skjedd noe nytt med deg i sommer eller i løpet av høsten som du har lyst til å oppdatere oss på? Hei, og kjempehyggelig å se dere også. Veldig, veldig hyggelig. Ja, det skjer jo ting hele tiden, og det som er så gøy er at det skjer så utrolig mye forskning rundt området som jeg selvfølgelig nerder på. Sånn da er dette med mikrobiomet og bakteriene våre og samspillet mellom dem og oss. Og med god inspirasjon fra dere så har jeg gravet meg enda dypere ned i vagesnerven. Også fordi at dere hadde en flott podcast med Anette fra Stavanger. Og jeg kunne ikke si det samme som henne. Så jeg måtte finne enda nye vinklinger å komme med. Det var vel egentlig det jeg hadde håpet på, Eva, for du er jo et leksiker når det gjelder dette. Hva er det som slår deg først? Hva nytt har du å komme med? Det jeg tenkte vi kunne prøve å snakke litt om, er samspillet mellom mikrobiomet vårt og vaggesnerven. Og det som er litt gøy, mange har hørt om, hvis du snakker med en neurolog, så snakker han om «brain-gut axis». Hvis du snakker med en gastroenterolog, altså en spesialist på magetarm, så snakker han om gut-brain axis, og ikke brain-gut axis. Og hvis du snakker med en mikrobiolog, så snakker man om en microbiota-gut-brain axis. Det er altså en treveis kommunikasjon mellom bakteriene våre, mikrobene våre, og tarmen og hjernen. Og nøkkelen her er at det aller meste av den kommunikasjonen går gjennom vagusnerven. Vi har snakket en del om vagusnerven, men for å ta litt grann det Kjedelig teori først. For å oppdatere de som ikke kjenner til det, så er vagusnerven en hovednerve, en av de ti hjernenervene, tolv hjernenervene våre, kalles for den tiende hjernenerven, som går fra hjernen og nedover langs halsen, forgrener seg litt ut i øret, så går den ned til alle de indre organene våre. Lunger og lever og nyrer og milt og bukspøtt hjertel og tyntarm og cirka en tredel av tyktarmen. 80% av signalene som går gjennom den nerven går fra kroppen og til hjernen. Så kun 20% går fra hjernen til kroppen. Så det vil si at hovedjobben av signalene som går gjennom nerven er hjernens måte å oppfatte hva som skjer i kroppen på. Vagesnerven er en parasympatisk nerve som forteller at den har med regulering av indre funksjoner å gjøre. Det sympatiske, det aktive, det er stresset vårt, det er fight and flight, det er den som redder oss når vi har en sinne av bjørn rett bak oss. Da får det gjulke. Da kobles hele det parasympatiske ut, og alt blod går opp til hjernen, pupillen utvider seg, musklene blir sterke, vi er helt fremme på å tenke lynraskt. Og det skal vi da gjøre i de få minutter den akutte situasjonen skjer. Og så skal vi da gå over i en parasympatisk, det vil si at kroppen tar tilbake de normale funksjonene når vi er ut av den akutte situasjonen. Men det mye som skjer med oss nå er at vi går i sympatisk modus omtrent hele tiden gjennom at vi stresser. La oss komme litt inn på sentral nervesystemet, som er en autonomisk prosess som ikke er viljestyrt, bortsett fra pusten som kan være det til tider. Hvordan påvirker dette? Er dette bare prosesser som går av seg selv hele tiden? Vi håper at du skal si at vi kan påvirke mye. Og vi kan påvirke veldig, veldig mye. Heldigvis så skjer ting autonomisk. Man skal kanskje tenke at det var fint å kunne styrt fordøyelsen selv. Men gud, tenk så kjedelig. Jeg måtte tenke på at nå med dytte det ned der. Å nei, nå skal jeg trekke sammen gallen min. Hadde vært fryktelig kjedelig. Men veldig mye av det vi gjør påvirker også tarmsystemet vårt. Og hvis vi ser veldig raskt hvordan de parasympatiske nervefiberne fungerer, signalene som styres, så vil de regulere den glatte muskulaturen, det vil si sammentrekninger i magetarmsystemet, det som dytter tarminnholdet nedover, så det går riktig veien forhåpentligvis. Den styrer sammentrekninger i galleblæren, som er veldig, veldig viktig. Den styrer mye av syreproduksjonen i magesekken, og den styrer utskillelsen av enzymer. Det vil si parasympatikus er ekstremt viktig for hele nedbrytningen av mat og hele fordøyelsesystemet vårt. Men da kan man også se på det andre veien, at hvis man har en veldig god forøyelse, betyr det at man da er i det parasympatiske nervussystemet, eller blir det feil å se det den andre veien? Både ja og nei, for ingen av oss er bare det ene eller det andre. Vi veksler hele tiden. Dere har jo snakket veldig mye om HRV, som er en måte å måle hvordan vi klarer å bevege oss mellom det sympatiske og parasympatiske nervussystemet. Så vi er sjelden på det ene eller andre. Men dessverre, sånn som vi er nå, så går veldig mange av oss gjennom dagen i hovedsakelig sympatisk modus. Det har veldig mye å si for hvordan tarmsystemet fungerer, eller kanskje ikke fungerer, er mer riktig å si. Så har vi også dette med mange tenker på for eksempel SIBO og SIFO, som står for Small Intestinal Bacterial Overgrowth, eller Small Intestinal Fungal Overgrowth, som er at vi har for mange mikrober langt opp i tyntarmen, er også noe som kan styres mye fra den vagesnerven vår. For hvis vi ikke klarer å dytte tarminholdet med bakterier og alt sånt nedover i systemet, så blir de liggende på feil sted og gjære å lage et skikkelig kjipt miljø. Og hvis vi i tillegg ikke har nok syreproduksjon, eller nok galleproduksjon, eller nok enzymproduksjon, så lager vi et miljø hvor feil bakterie kan være på feil sted, rett og slett. Tilbake igjen, der er det viktig at vi regulerer. Men starter dette her med at vi spiser dårlig, at vi ikke har faste måltider lenger, at vi spiser i bil, spiser foran skjerm, at vi er helt ukonsentrerte i forhold til hva vi inntar og hvordan vi spiser. Starter det her? Mye kan starte der. Det er mange steder vi kan starte med å få skader på, eller få problemer med en såkalt vagustonus. Stress er veldig mye til stede. Kosthold, hva vi spiser, hvordan vi spiser, tygger vi maten, smaker vi det helt at maten? Er vi til stede? Men også ting som gamle hodeskader for eksempel, det kan også lage et problem som kan påvirke vagusnerven vår. Eller tidlig startet såkalt neurodegenerative sykdommer, som for eksempel Parkinson's, det kan man se starter i magetarmsystemet, kanskje 10-20 år før symptomene begynner å dukke opp. Interessant for det at forløpig er det mye hjerneforskning som kan fange opp disse signalene når du gjør en brainscan, men det kan du også se på tarmbakteriene i forhold til Alzheimer? Ja, det kan man faktisk. Og det man har sett er at de ved obduksjoner finner at det kan være bakterier i hjernen, altså tarmbakterier i hjernen vår. Og der går diskusjonen. Har vi et eget mikrobiom i hjernen? Det vet vi ikke. Det er diskusjon rundt. Noen tenker at det ja, men det har vi helt sikkert. Andre tenker, men hvorfor skulle vi ha det? Er det hensiktsmessig å ha bakterier i hjernen? For der fungerer signalene med elektriske signaler og ikke nødvendigvis gjennom metabolitter som bakterier kan lage. Men der ligger det mye forskning foran oss. Det vet vi ikke enda. Tilbake til de bakteriene i tunntermen som er liggende der og gjør et utrivelig mye. Hvordan responderer vagus på det? Det sender signaler feil vei. Det som er interessant er at bakteriene våre kommuniserer med hjernen gjennom vagusnerven. I og med at 80 prosent av signalene som går gjennom vagus er såkalt affarente, det vil si at de sender signaler fra kroppen til hjernen, så vil det sende forskjellige signaler avhengig av hvor signalene gis. Så en bakterie som sender et signal fra tyngdtarmen kan oppfattes helt annerledes for hjernen enn om samme bakterien sender et signal fra tyngdtarmen. Det vil si der kan kroppen, eller hjernen, gjennom vagusnerven forstå hvor bakteriene er, og så forsøke å sette tiltak til tilbake igjen for å få ting på riktig sted. Det er gøy. Disse bakteriene kommuniserer gjennom metabolitene sine, altså de produktene som de lager. En ting er at de kan tas opp gjennom tarmslimhinden og ut i blodet og kommunisere med kroppen via blodet og med hjernen den veien. De kan også påvirke gjennom noe som heter enteroendokrine celler, som er spesielle celler vi har i tarmsystemet, som skiller ut hormoner. De påvirkes av bakteriene våre. Og så kan bakteriene hekke seg direkte på vagusnerven og sende signaler oppover. Hva skjer da? Det kommer alt an på hvilke bakterier som sender hvilke signaler. En måte å se på det er jo det at hvis du har, jeg synes Torbjørn Egne var genial, med karysofaktus, hvis du har spist luft med sirup på gjennom mange år og bestemt deg for å slutte med luft med sirup på, så vil alle med luft med sirup på bakteriene si «feed me». Vi vil ha loft med sirup. Da sender det signaler som gjør at du faktisk får lyst på loft med sirup. De første par ukene. Hold deg fast. Det går over. Ting blir bedre. Men man har sett at noen bakterier kan sende gode signaler opp til hjernen. Det er for eksempel bakterier som en som heter Lactobacillus rhamnosus, som kan sende beroligende signaler til hjernen vår. Så har vi rikelig med de bakteriene, så kan det ha en god effekt på oss. Dette har man sett fordi at stakkarser, rotter og mus i laboratoriene får gjennomgå. I noen tilfeller kutter de vagusnerven til disse her, og så ser de med hva som skjer da. De som har lagt til basillus-ramnosus og får kuttet vagusnerven, de får ikke den beroligende effekten av bakterien. Så der er vi temmelig sikre på at det skjer fordi signalene går via vagusnerven og opp til hjernen. Hvis man tenker helt konkret for mannlig gata i forhold til det med å spise luftmissil på og cravings og sukker, eller litt sånn usund livsvalg man gjør, hvordan kommuniserer da termene våre i forhold til hva vi ser? For vi vil jo ha mer av det som er dårlig for oss, ofte dessverre. Det er akkurat det som er problemet. Og hvis vi veldig mye har med miljø å gjøre, vi må se på hvordan er miljøet i tarmen, og hvilke signaler er det vi sender opp til hjernen vår. Vi er det vi spiser, og vi er det vi foder våre bakterier. For disse bakteriene lager de signalstoffene som påvirker hele kroppen vår. Har vi et veldig dårlig kosthold, har vi mye prosessert mat for eksempel, så brytes det mye tidligere ned. Det er ferdig fordøyd allerede. Absorberings i tyntarmen foret kun bakterier i tyntarmen. Lite kommer ned til tyktarmen, og da får vi hovedsakelige signaler som kommer fra tyntarmen og opp til hjernen. Vi vil ha mer i tyktarmen. Vi må ha mer fiber som kan dyttes nedover og fordøye tyktarmen, så de signalene kommer opp. Men kan du se noen fysiske konsekvenser når signalene kommer fra tyntarmen? Hvordan påverker det oss menneskelig i livet vårt? Ja, det man ser hvis du har for mye i tyntarmen, så stopper ting litt opp. Det kan være mye gassproduksjon, det kan være uvelhet, det kan være kvalme, dårlig fordøyelse, mye slitenhet. Et av symptomene man ser på en dårlig vagustonus for eksempel, er forstoppelse. At tarmen fungerer ikke, man klarer ikke å dytte ting nedover deg. Tørre øyne og tørr munn faktisk kan også være symptomer på at vagusen ikke fungerer optimalt. Kronisk stress er med og lager en del av dette her. Det jeg tenkte litt på er at man forsker faktisk en del på noe man kaller for psychobiotics, som da er å gi bakterietilskudd som kan påvirke hjernen og syken gjennom tarmsystemet, som også foregår gjennom vagusnerven vår. Mye forskning som skjer der fortsatt, men vi ser at det er en rekke bakterier, og også sånn type laktobakterier og noe som heter rummende kokker, som er veldig, veldig viktig for produksjonen av blant annet butyrat. Og butyrat igjen gir en god effekt på oss og på kroppen vår og hjernen. Kan du ikke bare repetere en gang til hva butyrat gjør for oss? Butyrat er en kortkjedet fettsyre som for det første gir næring til cellene i tyktarmen, De sørger for at vi har en sterk, lekkere, fin og flott tarmfunksjon. Det virker anti-inflammatorisk, altså betennelsestempende. Det virker godt på immunforsvaret vårt. Det påvirker hjernen vår, påvirker humøret, lang rekke ting. Så når du får klienter inn til deg, og du skal analysere tarmene deres, så er det plass i hele bakterien og sånn. Tar du hensyn til vagus, ser du på stressfaktorer? Det er kanskje en holistisk tilnærming til hver og en som må være ganske individuell, tenker jeg. Absolutt. Vagus er veldig viktig. Når du sitter på nåler, prent på stolen og ikke har tid til å være til stede, da må vi snakke litt om vagus. Vi må snakke om å puste. Hva kan vi gjøre for å aktivere vagusnerven? Jeg kan hoppe litt hit, for det finnes ingen tilskudd som kan aktivere vagusnerven alene. Hvis du tenker at når du trener en muskel, så trener du muskelen, men du trener også nervebanene til muskelen. Det er noe av det som bygger mest opp. Det samme må vi gjøre med vagusnerven. Tre hotte triks, eller biohacks, er her. Det ene er å grugle. Og gurgle kraftig. Tar man et vannglass, vi gjorde det før i tiden, vi gurglet jo alt når vi pusset hender, og fra verden sluttet vi med det. Ha med et vannglass på badet, når du har pusset, så tar du en liten styrke av vannglasset, og så gurgler du kraftig og gjerne til du får tårer i øynene. Når tårene kommer opp i øynene, er det et tegn på at du aktiverer vagusnerven. Jeg er også parasympatikus. Og så spytter du ut L-svelger, og så tar du en ny slurk. Gå gjennom hele glasset på den måten, det tar deg kanskje ett minutt. Hvis du gjør det morgen og kveld, så har du stimulert umiddelbart det parasympatiske nervesystemet og vagusnerven. Det neste man kan gjøre er brekningsrefleks. Høres skikkelig ekkelt ut, er relativt ekkelt også. Hvis du har en dårlig vagus tonus, så kan du si at du har nesten ikke brekningsrefleks. Veldig lite. Så en sånn tungespatel, eller en typisk ispinne, legg den bak på tungen og press ned, og kjenn at du begynner å brekke deg. Det aktiverer også vagusnervene. Da vil jeg bare spørre, Eva, for det er jo mange barn som lett får omgangssyk og sånn, og så lettere å brekke seg over ting når de kjenner matdokter og sånn, og mennesker generelt også. Betyr det at de har en bedre vagnston da? Mest sannsynlig. Mest sannsynlig så gjør du det, for det er en måte man kan teste det ut på. Se hvordan brekningsrefleksen er. Og så har vi et hack til som også visst nok er kjempeeffektivt. Jeg sier visst nok, for jeg har ikke prøvd det selv. Det er å kjøre kaffeklyster og prøve å holde igjen. Man kjøper en sånn klysterpose, trekker seg en god, varm og sterk kopp med kaffe. Pass på at du har kroppstemperatur. Ikke kjør varm kaffe og rett opp i andre enden. og så heller man inn noen desiliter og ruller rundt på badegulvet og kniper igjen. Når du kniper igjen, for da påvirker den glatte muskulaturen, så gir det et signal til hjernen gjennom vagusnerven. Da vil det altså tvinge vagusnerven til å fungere bedre. Dette kan jeg skrive under på, er veldig vanskelig. Megalette har gjort mye kaffeklister, og det er utrolig vanskelig å holde på. Men da vet, og vi visste ikke da, at vi stimulerte vagusnerven. Det er veldig gode tre tips fra deg, Eva. Tusen takk for det. Bare hyggelig å huske på en ting, kaffeklyster, no decaf, det er koffeinet som fungerer. Helt fantastiske hacks, og som du sier, veldig lett å gjøre i hverdagen. Dette må bare alle prøve på, men betyr det at når vi da gjør disse hacksene, at mikrobiomet vårt blir sunnere og sterkere. Hvilken vei går det her? Jeg tror det går begge veier. For veldig mye av mikrobiomet vårt er også avhengig av hvilken mat vi får. Vi nytter ikke å kjøre kaffe og klister og gå på makkeren etterpå. Vi må tenke hele veien. Vi må tenke på hvordan vi tar ting, at vi puster, at vi snakker, Vi sover, at vi tar oss små pauser innimellom, at vi er kanskje moderate med stimuli som alkohol eller andre ting, og å prøve å aktivere vagusnerven gjennom dagen, kanskje mange ganger gjennom dagen. For vi går inn og ut av stress, og sånn er livet vårt. Men skal vi ha et godt mikrobiom, så må vi faktisk gi disse bakteriene den maten de vil ha. Så for å gjøre det litt mindre komplisert, så handler det kanskje litt, som du alltid sier, dette med tilstedeværelse og tygge maten sakte, tygge maten godt, ta seg ro med måltiden, at det ikke bare har en god, gunstig effekt på bakteriene, men påverkes den sammenhengen. Absolutt. Absolutt. Det å være mer til stede burde vi øve oss på alle sammen. Ikke bare løpe rundt som noen huggerne høner, som vi lett gjør. Når jeg sier at det ikke finnes noen probiotika eller tilskudd som stimulerer vagusnerven, så er det en litt halsannhet, fordi vi har masse både probiotika og prebiotika. Vi har postbiotika, som er metabolittene til bakteriene, og vi har til og med ghost biotics, som er døde bakterier som også ser ut til å gi veldig gode effekter på oss. Alle disse her spiller inn på kroppens generelle helse og også tarmens generelle funksjon. Og det igjen vil selvfølgelig påvirke vagesnerven vår. Vi har mange ting som produseres i tarmen, altså mange signalstoffer, som GABA, som da er gamma-aminobutyric acid, som er avknappen i nervesystemet og hjelper oss å slappe av. Vi har serotonin, som er lykkehormonet vårt, for eksempel. Vi har oksytosin, som produseres av en bakteri som heter lactobacillus reuteri. som man kan stimulere med probiotika. Så vi har mange ting vi kan gjøre for å bedre miljøet, men man har gjennom forskning ikke funnet det ene magic bullet som gjør at du aktiverer vagusnerven. Det må vi trenne opp selv. Kan ikke du bare si hva ghost biotics er? For det var litt nytt for meg. Det har man sett blant annet at man skulle forske på en god gammel stjerne vi har snakket om før, som heter Achaemansia musinifila. Vi har mange bakterier som er amarobe som de sliter vett av seg med å klare å produsere til en kommersiell tilskudd. Fordi de dør så fort de kommer i kontakt med luft, og putter det seg i en kapsjel så er det ingenting som overlever. Så oppdaget man at det gjør ikke noe. Man spiser dem i død form, og så har de en trendtilsvarende effekt. Og det er litt sjokerende, for man ser at når du putter en probiotika inn i kroppen, så er det sjelden det er den bakterien som overlever. De kan kolonisere en kort stund, og så forsvinner de ut igjen. Men de kan lage et miljø hvor våre bakterier kan trives bedre, og akkurat som de kommer inn som gartnere som rydder litt i hagen og luker litt og ordner opp, forer andre bakterier, og så får vi et bedre miljø. Det samme skjer med døde bakterier, for da har du signal, du har DNA-materialet deres, og du har metabolittene de produseres, de kommer også inn og gir deg med død form. Det vil si at de virker som en signalmedisin på et vis og lager et bedre miljø i tarmen vår. Veldig, veldig spennende forskning, for da slipper vi disse problemene med om bakteriene oppfører seg som jøkonger og dytter ut våre egne bakterier. Det er ikke noen levende bakterier, men det er også bakterier informasjon til våre bakterier om at de kan komme seg bedre opp. Det var veldig oppklarende og fint. Du har fremdeles tester du gjør hjemme. Er det noe nytt på der, helt på slutten her nå? Ja, vi driver fortsatt med mikrobiomtester. Kjempespennende, og andre tester som vi gjør på kontoret også. Jeg jobber litt sammen med en som tar hormontester, så vi jobber litt med å forsøke å se sammenhengen mellom mikrobiomet og hormonene våre. Det skal bli veldig interessant å komme nærmere inn på en ved en annen anledning. Jeg lukter også på forskjellige typer mikrobiomtester, for det er flere på markedet, og jeg tror ikke at det finnes et firma som har funnet alle svarene, så vi prøver å se til forskjellige løsninger. Så det skjer masse spennende. Tusen hjertelig takk, Eva. Tusen takk for at du kom. Tusen takk for meg. Kjempegøy å være her igjen. Dette med gurgling, Alette, jeg får jo selvfølgelig assosiasjoner til der jeg står på badet som liten pikefam med deg. Du, jeg også. Vi måtte gurgle. Jeg synes det var så ekkelt. Jeg trodde det var for at vi skulle skylle ut denne tannpasta, men kanskje det var vagus vi drev med? Ja, det tror jeg faktisk det var. Kanskje de visste mer enn det vi antet da vi var små, men det var i alle fall en god reminder. Eva delte tre gode heks på hvordan man kan stimulere vagus, og den ene var gurgling, og den neste ... Det var den der gag-refleksen. Da tenkte jeg, når var siste gang jeg hadde den? Det var lenge siden jeg tenkte at nå er jeg dårlig i vagusforbindelse. Som du sa, barn spyr støtt og stadig, så de er nok litt bedre på den vagusstimuleringen. Ja, det kan jo hende at de ikke helt er preget av alt stresset enda, men det er ikke så behagelig å tenke på at de skal stikke fingeren i halsen bare for å stimulere den. Men det siste var jo da kaffeklusterer, Det var noe søl, må jeg si. Jeg har jo debøttet og slange og alt mulig oppe i et skvap og badet. Men jeg synes det er litt mye hestelig. Man gjør det litt innimellom, men det er ganske vanskelig å holde på den sensoren. Det er rett og slett helt umulig, og som du sier, mye hestelig. Jeg tror ikke det blir det vagushekket jeg kommer til å bruke mest tid på. Og så sier Eva at det ikke er noen helt rendyrkete supplementer som kan stimulere vagusnerven, men at man indirekte kan ta noen tilskudd som går på alle de andre prosessene for å roe oss ned. Dette med termemikrobiotene er jo det mest tallrike i menneskekroppen vår. Vagensnerven er så stor og utbredt og kompleks i kroppen i tillegg. Begge de to er veldig, veldig viktige for at kroppen skal komme i denne balansen homostase. Det viktigste fenomenet er jo hvordan de koordinerer seg for å regulere kroppens funksjoner. Hvordan vi skal klare å få alt til å stemme overens, så det skal danne seg godt sammen. Så det var veldig fint å høre Eva gi litt mer kunnskap til oss om forbindelse med hjerne og term og vagus. Og så var det veldig gøy å høre at hun sa at her er det mye, mye forskning på gang, for her er det fortsatt lite vi vet. Tenk hvis man har en liten mikrobiota-verden oppe i hjernen vår, Alette. Ja, tenk på det. Det skal jeg ikke forundre meg. Takk for at dere har lyttet, og håper dere har en nydelig uke. Vi legger show notes under og link til Eva hvis dere vil ta kontakt med henne. Happy biohacking!