Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. I dag har vi med oss en veldig spennende gjest, og hun er superpopulær.
Hun er lege, hun heter Annette Borge Dragland og driver podcasten Leger om livet.
Hun har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer. Hun er engasjert i det å formidle kunnskap om hvordan man kan få et godt liv tross for de utfordringene vi alle møter i livet. Hennes mål er å gjøre forskningsbasert nyttig kunnskap om helse og kropp litt mer tilgjengelig for oss andre.
Har du ikke hørt på podcasten Leger om livet enda, så sjekk inn der. Vi skal snakke litt om relasjoner, stress og tarmhelse i dag med Anette Dragland. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Da sitter vi her med Anette Dragland på besøk. Velkommen til oss, Anette. Vi gleder oss skikkelig til å prate med deg i dag.
Tusen takk, dere. Utrolig hyggelig at dere ønsket meg velkommen hit. Jeg har hørt på podcasten deres, og det er veldig mye spennende å snakke om. Takk for det, og i like måte vil jeg si at jeg akkurat har introdusert deg med din egen fantastiske podcast, men
Det er tidlig formiddag, og vi lurer litt på hvordan din morgen har vært. Hvordan ser en morgen ut for deg, Anette? Ok, ja. Den er jo litt forskjellig, fordi jeg har en gutt på tre og en på åtte. Så det kommer litt an på når de står opp. Men sånn som i dag, så er det en av de morgenene som jeg liker best, når jeg kan stå opp for meg selv klokka seks, få tid til å...
meditere litt, det er veldig viktig for meg. Og så går jeg ned og tar meg en kopp te-
Så begynner jeg å skrive, for jeg skriver jo i bok akkurat nå. Så da begynner jeg å skrive, for jeg føler at jeg er veldig i flow med en gang jeg våkner. Og så står guttene oppe i syv-hverdagtiden, får de ut på skole i barndaget, og så har jeg trådt på kaféet rett og slett med her jeg skulle besøke dere i dag, og skrevet litt mer på boka. Og så er jeg hos dere. Ja, det høres ut som en helt nydelig morgen.
Men for de få som kanskje ikke helt vet hvem du er, vil du fortelle litt om bakgrunnen din, Anette? Ja, jeg er jo utdannet lege. Jeg var utdannet for ti år siden.
Jeg begynte først min medisinske karriere som fastlege. Jeg fant ut at jeg elsker å jobbe som fastlege. Jeg synes det var en utrolig ivrende jobb. Jeg jobbet som fastlege på mitt hjemsted som heter Sortland. Det var en utrolig fin måte å starte jobben min som lege.
Men etter to år så jeg at jeg brukte all min kapasitet til å hjelpe folk med å få det bedre. Og jeg klarte ikke å begrense meg selv. Fordi når man har lært så mye om hvordan man kan bli frisk,
Så rekker man ikke å si alt på 20 minutter. Så jeg begynte å bruke veldig mye tid på kveldene, og i helgen for å hjelpe pasientene mine, så jeg så at dette var ikke bærekraftig. Så tenkte jeg, hvordan medisinsk grein kan jeg gå til der det blir litt mer? Altså jeg kan gå veldig dypt på ett felt. Og da begynte jeg som hudlege, begynte å utdanne meg som hudlege i Tromsø.
Og stort trivetes der, men så så jeg akkurat det samme, at vi må se på helheten når vi behandler hudsikter. Så jeg begynte på akkurat samme vis med å ringe pasienter på kveldene, skrive ut artikler til dem, bestille ti bøker av gangen, så jeg hadde en bok til hver av pasientene mine med forskjellige plager. Og så så jeg at det jeg gjør er veldig ueffektivt. Jeg driver og snakker med en og en og en om veldig mye av det samme.
så var det veldig mange av pasientene mine som spurte om jeg bare kunne skrive en bok, sånn at de hadde det i et format, sånn at de kunne bla gjennom det hjemme. Men jeg hadde jo ikke noen navn, jeg var i slutten av 20-årene, og jeg tenkte, hvordan skal jeg få ut denne boka? Så endte vi opp med å flytte server til dette vei Tromsø, så flyttet vi server et år når jeg var i permisjon med min yngste, han Anton. Og
Da tenkte jeg at jeg er nødt til å pinne en måte å få denne informasjonen ut på en lett tilgjengelig måte. Og så var jeg så heldig at jeg hadde Ace Vigrine som overlege, og vi startet da podcast i lag. Og jeg er så takknemlig for henne, for da fikk vi muligheten til å gjøre det i lag det første året. Hun måtte tilbake til jobb etter hvert, så for dere vet jo at det er veldig mye tid i å lage podcast.
Men det blir starten på det som har blitt leger om livet-podkasten, og jeg tenkte at jeg skulle bruke ett år av livet mitt på det, så jeg hadde en episode til de mest vanlige plagene, så jeg kunne gi til pasientene mine, så jeg slapp å si det samme igjen og igjen. Men etter ett år så hadde jo podkasten blitt såpass etterspurt at jeg så at jeg kunne ikke gi meg
Nå sitter jeg her i dag og har en av Norges største podcaster som jeg aldri hadde trodd skulle skje. I hvert fall ikke så fort. Men det viser jo bare for en enorm etterspørsel etter å få vært til for å få det bedre. Og det merker jo sikkert dere. Litt tilbake til det med fastlegger, for det
Det går jo igjen og igjen at det er et stort problem, det arbeidspresse og den lille tiden man har til hver eneste pasient, og så skal man holde seg oppdatert på alt som skjer innen feltet. Kan du se noen løsninger på hvordan dette kan gjøres bedre? Dette er noe jeg har tenkt mye på, fordi når man er fastlege, så er man satt fast i veldig strenge rammer.
Du har 15-20 minutter per pasient, eller så blir ventelista di så lang at du ikke har muligheten til å behandle pasientene dine.
Så du er nødt til å jobbe innenfor de rammer som er satt. Så det jeg tenker at hvis vi skal få til det vi driver med nå med å behandle pasientene, prøve å gjøre dem friskere og ikke bare behandle symptomer, så er fastlegen nødt til å få mer tid med pasientene sine. Og det er jo ikke fastlegen sin skyld. Det er et overordnet problem som må skje på litt høyere hold.
den endringen. Så jeg tenker at får fastlegerne mer tid, får leger generelt mer tid med pasientene, så kan utrolig ting skje. Og jeg tror vi kommer til å spare tid på det, fordi vi behandler ikke bare ett og ett symptom, vi behandler helheten. Og med det så gjør vi bare
pasienten frisk, så de slipper å komme tilbake neste måned. Jeg tenker det er veldig viktige refleksjoner der, og det med podcasten, at vi faktisk når ut til mange mennesker som får opplysning, og kan spre nye tanker rundt dette med helse. Men vi lurer også litt på den boken din, siden vi først var inne på det. Hva er det du skriver om egentlig? Jeg skriver om helhetlig helse, det er jo det jeg brenner for.
Jeg har egentlig skrevet en bok om søvn, og fant ut at jeg ikke ville komme ut med den boka, i hvert fall ikke enda, fordi jeg vil ikke være en lege som er opptatt av veldig mange temaer, og vi må se helheten. Vi kan ikke bare behandle en pasient innenfor et felt. Hvis jeg skal behandle en pasient med søvnplager, så må jeg også se på relasjonene hans, hvordan han beveger seg, dødskapet,
Hvordan er man i kontakt med naturen? Jeg må se på tarmefloraen, mikrobiomet hans. Det er så mange faktorer jeg må se på når jeg behandler et symptom som er søvnplager. Så boka handler om hvordan vi kan se på helheten. Hvordan kan jeg få det bra? Hvordan kan du, Monika, få det bra hvis du har et symptom for et ...
Et symptom er jo bare et symptom på en underliggende årsak, og ofte så føler vi at vi behandler symptomet, men vi finner ikke den underliggende årsaken. Det er litt sånn som Rumi sier at ofte så leter vi i greien når det vi vet finnes i røtteren.
Det er en bok om hvordan vi mennesker fungerer, hvordan immunforsvaret vår fungerer, mytokondria, inflammasjon, hvordan alle disse prosessene fungerer. Jeg tror at hvis vi gir kunnskap til andre om hvordan kroppen deres er,
så vil de klare å finne de verdiene som skal til for å bli frisk. Ja, dette er helt spot on, og helt i biohekkingverdenen også, så vi gleder oss veldig til den boken kommer, men får prate igjen om den når den er ferdig, Anette. Men la oss gå litt inn på forskjellige ting som vi har bestemt oss for å prate om i dag, nemlig stress og litt relasjoner, og dette koblet opp mot mikrobiomet vårt.
Og siden du nevnte stress, da kunne vi kanskje snakke litt om hva du tror er dagens største utfordring helsemessig. Jeg tror at dagens største utfordring er at vi har skilt oss så langt fra naturen, og det har ført til at vi ser oss ikke lenger som en fleisjellet organisme i et stort økosystem. Vi ser oss selv som et eget individ som ikke er
har noen rolle eller effekt på det rundt oss, og at det rundt oss heller ikke har effekt på oss. Når vi fjerner oss så langt fra naturen som vi har gjort nå, så blir vi syke. Vi får ikke det der utrolig viktige samspillet med naturen. Når jeg sier naturen, så handler det ikke bare om trærne ute, selv om det har effekt på oss, men det handler om alle mikroorganismer. Når du går ut på tur, Monika, så
så går du og puster inn mikrobiomet til trærne, lufta og naturen, som igjen påvirker ditt mikrobiom. Når du går ut i naturen, så puster du inn noe som heter fytonsida, som er naturens, trærnes og plantene sine forsvarsmekanismer for å passe på seg selv mot insekter og patogener og sånt.
det er deres immunforsvar. Vi pusser det inn, og det påvirker vårt immunforsvar. Det viser at bare en time ute i naturen gjør at vi får økning av natural killer cells, altså NK-celler. På så kort tid har disse antreene kommunisert med oss og gjort at vi får et bedre immunforsvar. Det som har skjedd nå er at det er mange som aldri går i naturen. Det er mange som ikke er i kontakt med
noe annet enn sin egen stue og er inne hele dagen og får ikke utfordret mikrobiomet sitt sånn som det skal. Mikrobiomet har alt å si. Vi er en
flere skjeller av organisme som har stort behov for å være i kontakt med andre organismer. Ja, det var veldig nydelig, og helt klart et kjempestort samfunnsproblem. Vi er enige med deg der. Men dette med lavgradsinflammasjon som man får av stress, kan ikke du forklare litt hva som skjer i kroppen?
når vi går rundt med dette lille stresset hele tiden? Ja, for hva er stress? Stress det er å være her og nå, men føle at du må være et sted i fremtiden. Det er jo definisjonen på stress, synes jeg. Og når du hele tiden jakter etter å være et sted du ikke er, så tror kroppen din at den er i fare. Det er noe den må gjøre, den må komme et sted for å bli trygg. Men det som skjer i dagens samfunn er at vi hele tiden må være
i fremtiden for at vi skal utrette store ting i jobben, vi skal leve perfekte liv med perfekte kropper, vi skal ha perfekte barn, vi skal søve 8 timer i tillegg, vi skal ha rene hus, og
Og så må vi ikke glemme at vi skal få til masse gode relasjoner og være populære. Alt dette gjør at vi hele tiden strever etter noe. Vi prøver å være et sted vi ikke er. Og sånn som jeg ser på det, så tror jeg at kroppen reagerer med betennelse. For det vet vi jo. Vi vet at ensomhet skaper inflammasjon. Og det er fordi kroppen tror at det er noe farlig. Immunforsvaret.
bli trigget og tenke her er det fare på ferde og vi vet at hvis vi levde på savannen da og det kom en fare så ble immunforsvaret vårt trigget fordi at hvis vi da fikk et bitt eller ble angrepet så skulle immunforsvaret være der en gang etterpå hvis vi overlevde og fikk seg opp i det
Men vi blir ikke bitt, eller vi blir ikke angrepet. Men immunforsvaret tror at det er en fare, så det må være hele tiden berett. Når vi går med kronisk lavgradig stress som fører til kronisk lavgradig betennelse, så fører det igjen til sykdommer. Og det er ikke før man skjønner den syklusen, det er at man skjønner hvorfor det er så mange i Norge og den vestlige verden særlig som er så syke.
Vi har aldri vært sykere enn vi er i dag. Og det er fordi vi lever et liv som vår genetikk ikke har laget før. Og hva er de vanligste sykdommene som man ser utløses av dette? René Descartes var en filosof som mente at vi mennesker var delt opp i to mennesker.
Vi hadde sinnet vårt, som var en del av oss, og så var det kroppen, som var en annen del. Og da fikk vi et veldig dualistisk syn på hvordan mennesket henger sammen. Heldigvis har vi begynt å gå lengre og lengre bort fra det, men det har fått så dype røtter, den der truen på at vi er to individuelle enheter. Og jeg tenker at
Det at vi har over så mange tiår behandlet kropp for seg selv og sinn for seg selv har gjort at vi ikke har klart å finne en løsning for hvordan vi kan bli friske. Og det vi ser nå er at for eksempel mentale lidelser har økt voldsomt.
De beregner at nesten 1 milliard mennesker har enten en mental lidelse eller en rusmiddelbrukslidelse. Det er godt over 10 prosent av verdens befolkning. I USA er det enda mer opp mot 1 av 5 amerikanere som har en mental eller rusmiddelbrukslidelse.
Så hva er det som skjedde når så mange sliter med mentale lidelser? Jeg rekker ikke å si det på en time, men vi må se på dette som signaler på at vi må endre på hvordan vi lever. Hvis vi ikke endrer på hvordan vi lever nå, så blir det bare verre. Og vi har ikke råd til at det skal bli verre, for det er så ille som det kan bli.
Jeg føler at det kan bli. Våre barn blir sykere i yngre aldre. Barn skal ikke være syk. Ungdom skal ikke være syk. Men
Men mange av disse har mentale plager. De har tarmlidelse, de får ut av immunsykdommer. Ja, nå ble det litt mørkt her, men jeg føler at det er viktig at man får frem dette sånn at vi kan faktisk få til endring. Men hva med dette med fedme? Du snakket litt om barn, og det er jo et økende problem hos barn, men også i verdens befolkning, både
fettlever, subkant, fett, magefett, alt dette er jo inflammasjon, men også kanskje forårsaket av stress, selvfølgelig også av ultraprosessert mat. Men hva tenker du rundt feddmeproblematikken som en konsekvens av det samfunnet vi lever i? Jeg tenker at vi har hatt litt feil måte å tenke på feddme, akkurat som det er kalorier inn og kalorier ut.
Når man ser på overvektige og deres tarmflorer, så ser man blant annet at de har mye høyere bestand av en bakterie som heter Firmicutes bakterien. Og denne bakteriestammen, vi mennesker har jo rundt 1000 forskjellige stammer ut fra det vi har funnet til nå, og denne type bakteriestammen er litt funnulig fordi den kan utvinne 10-15% mer kalorier enn bakteriet.
mange andre bakterier. Så det vil si at mennesker som er overvektige har kanskje bakteriestammer som gjør at de trekker inn enda mer kalorier enn en slank person, som gjør det enda vanskeligere for dem å gå ned i vekt.
Og så har vi sett på det som at vi må bare spise mindre og trene mer, men det har jo ikke fungert i det hele tatt. Og heldigvis er det ganske sterke stemmer som går imot den der trenden som har vært i 30 år. Men hvis vi skal se på våre barn, så må vi først se på oss voksne. Jeg har ingen tro på at vi skal prøve å gjøre barna våre friske hvis ikke vi som voksne klarer å være friske. Så vi må se på oss selv først, og da vil det naturlig prosess være at barna våre blir friskere.
Dette med forbindelse mellom stress og vagusnerven og mikrobiomet, har du noen refleksjoner rundt det? Ja, jeg synes vagusnerven er veldig spennende. Man kan se for seg vagusnerven som et tre. Hvis hjernen er greinene, så er vagusnerven selve stammen, som har masse, masse fine røtter som går ned gjennom hjertet og lungene ned i magen.
Og vagusnerven påvirker oss i stor grad hvordan vi har det. For vi har jo et sympatisk nervesystem, og på arøsympatisk, dere har sikkert hatt mange gjester som har snakket om dette. Men det vagusnerven gjør som er så fint, er at den kan skifte oss fra fight-or-flight-modus til ro-vil-og-fly-moduset. Og det som jeg synes er så artig med vagusnerven, er at du kan trene den opp
Akkurat som du kan trene opp en muskel, så kan du trene opp vagisnerven til at den kan skru deg på parasympatisk modus kjappere.
En måte jeg har tent opp det på, for jeg var en skikkelig stressklump før. Jeg har gått hele livet mitt og vært stresset. Jeg har alltid hatt behov for å være flenk. Altid hatt behov for å vise at jeg kan ting. Altid hatt behov for å ta vare på alle rundt meg. Hvis det var noen som ikke hadde det bra, så var det min feil. Jeg gikk med et sånt press hele livet.
Når jeg begynte femte året på medisinstudiet, syk jeg på en skikkelig smell. Jeg hadde studert fem år medisin, og fant ut at alle de svarene jeg hadde letet etter, de kom jo aldri på studiet. Jeg skulle jo lære hvordan jeg kunne være lykkelig og frisk, men jeg hadde jo bare blitt sykere og sykere gjennom studiet. Da begynte jeg å lese masse om dette med
Blant annet stressmestring. Jeg så hvor mye stress jeg hadde hatt i livet mitt i 25 år. Og så så jeg på hvordan det påvirker igjen tarmflorene våre, hvordan tarmflorene kan påvirke relasjonene våre. Når man ser alt i en helhet og ser hvordan alt henger sammen,
så ser man også at det ikke hjelper at jeg bare tar en pille, eller at jeg begynner å meditere. Jeg måtte se på flere ting samtidig. Men for å komme tilbake til spørsmålet, Monika, så det jeg fant ut var at jeg måtte trene opp vagusnerven min. For den var jeg ikke i kontakt med i det hele tatt. Og måten jeg gjorde det på var at gjennom dagen, og det gjør jeg fremdeles, hvis jeg skal inn hit i podcast, så før jeg treffer dere, så bare tar
tar jeg tre sekunder å bare lukke igjen og kjenne etter hvor jeg er i kroppen min. Og det var noe jeg aldri hadde gjort før. De første gangene jeg prøvde å gjøre det, så kjente jeg ingenting. Jeg klarte ikke å kjenne noe som helst. Men nå er det veldig lett for meg å bare sentrere meg, og kjenne at ok, her er jeg. Og da kan jeg gå videre i dagen. Så det trenger ikke være sånn at man må meditere i 30 minutter om dagen. Hvis du gjør det der, bare la seg en gang hver andre time, i noen sekunder,
så skrur du på vagusnerven din. Du trener den opp, og det blir lettere å komme i kontakt med den. Det er det jeg liker så godt med små, enkle verktøy, at det er så tilgjengelig for oss alle, og det gjør det mye lettere for meg som lege å hjelpe mine pasienter når jeg kan gi de små verktøy som har så stor effekt. For det kan ha større effekt enn å meditere 30 minutter om dagen.
Det er vi så enige i. Takk for at du delte den historien. Det var veldig fint å høre. Samtidig ser vi at du har aura-ringen. Vi er akkurat ferdige med nesten måneds detox med målinger, for det må vi også gjøre, fordi vi tar hensyn til vagusnerven. Men har du registrert noen endringer på HRV-en din? Nå vet lytterne veldig godt hva HRV er. Men har du registrert noen gode endringer mens du jobber med vagus-tonasjonen din?
Jeg synes at HRV er veldig spennende. På ett vis har jeg veldig lyst til å klare å kjenne kroppen godt nok til å ikke bruke målinger
men jeg lærer mer av en ordering eller min Garmin klokke på en måned enn jeg kanskje klarte på ti år uten de så det jeg ser som jeg synes er veldig spennende kanskje en dag kommer jeg til å slutte med de for da har jeg på en måte skjønt hvordan kroppen min fungerer, men det jeg ser er at
HRV-en min endrer seg gjennom syklusen min. Jeg ser også at den blir veldig påvirket av ikke bare fysisk stress som trening, men emosjonelt stress. Hvis jeg ikke har det bra med partneren min over en periode, så påvirkes min HRV. Og det synes jeg er veldig fascinerende. Nå kan jeg gå til Henrik og si «Se nå Henrik, nå må
må vi prioritere hverandre. Og så flyr vi litt av det. Men det er spennende hvordan HRV-en måler på vagus-tonusen din, og hvor i kontakt du er med den. Så jeg synes det er en veldig fin måte å bekjente seg selv på. Og det har gjort at jeg har gjort flere endringer. Blant annet så drikker jeg ikke alkohol lenger.
For jeg så hvor vanvittig stor effekt det har med bare ett glass vin hos meg. Hos min samboer, han Henrik, som er ultraløper og er kjempegodt gjennomtrent og har sikkert en metabolisme ut av denne verden, så er ett glass vin ingenting for han. Det går helt fint til han har ingen endring i sin HRV. Men for meg, så ser jeg bare ett glass vin på kvelden, så har jeg mye lavere HRV over natta.
Så da har jeg sluttet med å drikke alkohol, og det går veldig fint for meg. Jeg kan ta med et glass vin over til, men jeg gjør ikke det på en vanlig tirsdag. Og så ser jeg også at hårviden min har vist at hvis jeg ikke får tjent, for eksempel, hvis jeg ikke får gått i naturen, så påvirkes det, og da går det ned.
Så det motiverer meg til å faktisk ta den 20-minutters gåturen i naturen klokka ti mens jeg skriver bok. Det motiverer meg til å søke mot vagusnerven. Ja, det er kjempefint, og det er veldig mye av det samme vi også opplever. Og det er jo nesten litt latt å tenke på at det er såpass motiverende å få disse målingene og tallene. Men veldig, veldig bra. Men vi har jo også...
positivt stress. Og det skal vi ha. Kan ikke du forklare litt hva det er i forhold til dette negative? Jeg synes han selv sa det så fint at stress er jo livets salt. Det får oss til å gå fremover. Det får oss til å ønske å utvikle oss, lære nye ting, gjøre noe med livet vårt. Sånn som Torkel Fære sier, han sier at de sykeste pasientene han ser er de som ikke er
har noen yttre stressfaktorer som sitter hjemme og ikke føler noe mening med livet. Det kjente jeg var veldig enig i når han sa det, for det å ha stress i livet betyr at du også går fremover, du utvikler deg. Sånn som når jeg startet podcasten, så har jeg aldri jobbet så mye. Jeg har jobbet mye i mitt liv, men de første to årene når jeg startet podcasten, så jobbet jeg døgnet rundt.
Jeg hadde familien på prioriteringslista, så var det podcasten, så var det venner, så var det husvask. Jeg kom aldri til nummer tre av vennene mine de to første årene. Eller deg selv. Eller meg selv. Jo da, jeg prioriterte meg selv. Det gjorde jeg faktisk. Men det var veldig mye stress.
Men jeg har aldri følt meg så bra heller, fordi jeg gjorde noe som virkelig ga meg glede. Det å kunne formidle så viktig kunnskap, det ga meg masse energi. Så jeg sov kjempegodt på natta. Jeg føler at den raskeste måten å se hvordan folk har det, er å spørre dem hvordan de sover. For sover du ikke godt midt i stresset, så er det skadelig stress. Men sover du godt om natta, og at du lader,
Så kanskje er det stresset bra for deg. Man merker veldig fort om det er et godt eller et dårlig stress. Og det stresset jeg hadde tidligere har vært skadelig, det har ikke vært bra for meg. Aldri følt at jeg kunne være her og nå, aldri følt meg god nok. Det stresset jeg har nå kommer fra et annet sted, det kommer fra et godt sted. Jeg har det bra med meg selv.
Jeg kjenner at jeg er veldig takknemlig for å være her akkurat nå, men jeg vil også utvikle meg og ha veldig lyst til å lære mer. Vi bryter inn for å informere om høstens viktigste begivenhet. Her er noe du ikke vil gå glipp av. Biohacking Weekend er Skandinaviens eneste biohacking-sømmet og skjer den 23. og 24. september på Sørmarka Konferansehotell.
Teksting av Nicolai Winther
Teksting av Nicolai Winther
Tracking av lipoproteiner og kolesterol. Det siste innen anti-aging forskning. Omega 3. Og selvsagt skal vi bruke den flotte naturen til trening. Sjælelig påfyll med kakaosarmoni, meditasjon. Vi skal ha signering av bøker. Og vi har rå utstillere og spennende tech labs. Biohacking tar over verden. La oss bruke den nyeste vitenskapen, ernæringen, forskningen og teknologien som er der ute til selveksperimentering.
Sjekk priser på både dagpass, en dag eller full helg som inkluderer overnatting på www.kongresspartner.no-biohacking-weekend.
For dette med hormeses, det påførte stresset som da er positivt på målingene, det er også med litt opptatt av type kaldt bad, eller om du har drivd med fastimiterende diet, eller har du noen av de heksene der? Ja, det er godt du sier. For det er kjempeviktig. Ja.
For vi kan ikke forbedre helse hvis vi bare lever i det der verdagslige behaget som vi har så lyst til. Jeg har jo lyst til å bare sitte og skrive. Hvis jeg hadde valgt å ikke ha disse målingene, så tror jeg jeg hadde suttet og lest bok og skrevet hele dagen lang, for det er det jeg elsker å gjøre mest av alt når jeg har vært med barna. Men det jeg ser, og det ser man jo også på HRV-målinger, er at hvis du utfordrer deg
med for eksempel kullebad eller at du fasta, så påfører du kroppen et stress som kanskje bryter litt ned der og da, men bygger deg opp på lang sikt. Hvis man skal si det helt enkelt. Og det er så viktig at vi utfordrer oss selv. Så jeg snakket med forsker Susanne Søberg her om dagen i podcasten om kullebading.
og så sa hun at hun var en cold sissy hun ville aldri bade selv om hun hadde forsket på kullebading så hadde hun ikke lyst til å bade i kaldt vann selv og da kjente jeg meg så igjen jeg hadde så lite lyst til å begynne med dette men jeg har sett så mye forskning på hvor utrolig effekten av kullebade hadde på oss
Så fant jeg ut at jeg var nødt til å begynne med det. Og nå er jeg jo helt avhengig. Det gir meg en god start på dagen, eller gir meg litt utfordringer i løpet av dagen. Det samme er med fasting. Det er jo et stress for kroppen å faste over lengre tid.
Men det har dere snakket masse om, og det kan dere se mye om, hvor utrolig god effekt det har på kroppen vår, og det gjør at vi rensker opp
kroppen og utofagien er veldig fascinerende. Men ser du det? Altså, vi må ha balanse, ikke for mye av noen ting, fordi at dette stresset påvirker også mikrobiomet. Kan du si litt om det, i forhold til når man faststiller, hvis man driver for mye kuldebatting, så kan jo det også faktisk ødelegge litt for tarmfloraen. Det er livets balanse som er kjempevanskelig, og det er kanskje derfor jeg liker aura-ringen min og Garmin-klokka mi så godt, for at den viser meg om
Det blir for mye stress. Det viser meg ganske kjapt at jeg ikke har kontakt med vagesnærmene mine. Men så er det jo en del forskning som viser at hvis du påfører kroppen din for mye stress, og stress er jo veldig ulikt. Noe som er stressende for meg trenger jo ikke være stressende for deg. Kanskje du tåler 20 minutter kullebading om dagen, og jeg tåler bare 1 minutt. Vi er så individuelle, og det er det dere snakker veldig mye om som jeg synes er veldig bra, fordi at
Vi blir påvirket av ytre faktorer på veldig forskjellig vis. Hvis man går med for mye stress, la oss si at du er i en periode der du har deadline på jobben, du har kjempe mye du skal få gjort, du har masse greier hjemme i huset som du skal få ordnet opp i, og barn som skal hit og dit rett før sommerferien, og det er masse som skal ordnes. Du merker at du allerede er veldig stresset.
vil det da hjelpe deg påføre enda mer stress med kullebading? Det vet vi ikke. Vi vet faktisk ikke, og jeg har spurt oss i Søberg, som er en av de fremste ekspertene, og sa at kanskje i enkelte perioder av livet ditt, så skal du ikke påføre kroppen din mer stress, når du allerede er så stresset.
Prøv først å komme litt tilbake på føttene på jorda før du påfører ytre faktorer. Så viser det seg at stress har en effekt på tarmfloraen vår. Negativ stress over lang tid kan gjøre at du får mindre biodiversitet i tarmen, altså mindre mangfold i tarmen.
Så det handler om å ha en balanse, og den balansen er så individuell for hver og en av oss. Så det er derfor at jeg er veldig forsiktig med å gi noen konkrete råd, prøv ti minutter kullebading to dager i uka, eller
disse tallene er så ulike for hver og en. Og så er de også veldig ulike fra menn til kvinner. Og om du har en menstruasjonssyklus, eller om du står på P-piller, om du er kommet i overgangsalderen, alt dette påvirker hvordan du kan håndtere stresset. Så det å lære å kjenne kroppen sin vil gjøre at
Du lettere vil finne ut hva som er bra for deg og hva som blir for mye. Det er jo blant annet derfor det er litt vanskelig for oss også mange ganger å være keto-coacher og veilete folk på kosthold, fordi at HRV-en spiller jo faktisk inn på hva du kan spise. Alette og meg, vi har samme utdannelse innenfor ernæring.
Men hun kan spise mye mer kjøtt og proteiner, mens jeg trenger stivelse. Og det er basert på mine HV-tall. Hun er høyere, jeg er litt lavere. Så det er mange faktorer som spiller inn, og kanskje også hormone våre. Kun vi snakker litt om kortisol, for vi er litt sånn spent på hva du tenker rundt måter å ikke bare være på ride med kortisol, men faktisk også roe dette ned, at vi ikke fyrer opp mer og unødvendig der vi ikke skal fyre det opp. Ja.
Jeg synes det var interessant det du sa, at deres kosthold er litt annerledes, at noen trenger mer stivelse, noen kan leve utelukkende, nesten bære på proteiner. Og det er så bra at dere tar opp i podcasten og snakker om, fordi jeg tror at sånn som vi har gjort og rådet folk i lang tid før vi fikk de målingene som kunne gjøre at vi kunne se på dette på et individuelt stadie,
gjorde at mange kanskje faktisk ble verre enn bedre, selv om det var godt mynt.
Så det at du sier at du trenger mer restivelse, Monika, hvor fint er det ikke at du vet det? Og da føler du din kropp det, fordi at våres mikrobiom er så forskjellig. Det kan være så litt som 10% likt. Og det er ganske utrolig når man tenker på at vi har 99,9% likt DNA, men så er tarmflorene våre bare 10% like.
Og selv hvis vi tre hadde bodd i lag i et år, så hadde ikke nødvendigvis vår tarmflora blitt likere. De har sett at munnfloraen blir likere med de man bor med, men tarmfloraen har ikke så stor effekt.
Og så over til spørsmålet ditt om kortisol. Hva var det du spurte om? Jeg tenker litt på dette med kortisol for eksempel. På morgenen har vi en naturlig respons i kroppen som skjer, og vi vil jo ikke ha den med oss utenfor i dagen. Vi har lyst til å bruke kortisol når vi trenger det. Når vi trenger å flykte, redde en situasjon, stå på talerstolen eller hente noen barn på. Ja, når du trenger det. Men hvordan kan man balansere? Har du noen gode tanker eller tips på hvordan man
kan roe ned til stresshormonet. Ja, og det er så bra at du sier det. For før tenkte jeg over at kortisolet mitt er veldig forskjellig på morgenen og kvelden. Det stiger jo i morgentimene, og der er det på sitt høyeste. Og så
synk det gradvis mot kvelden, for å gi plass til andre hormoner som skal gjøre deg trøtt, sånn som melatonin. Kortisolbalansen er utrolig viktig å tenke på hvis man skal ha et liv der man føler at ting går som det skal, for at kortisol kan gjøre veldig mye godt for oss, men går du med forhøyet kortisol gjennom dagen, som man ser at veldig mange mennesker gjør nå, så vil du aldri føle at du egentlig ...
får helt ro i egen kropp. Og jeg tror, jeg målte jo aldri kortisolnivåen min i spyttet når jeg var på mestressen, men jeg husker femte året på medisinstudien, når det hadde gått såpass langt at jeg følte meg
alltid stressa, da tenker jeg at mitt kortisol var nok for høy gjennom hele dagen. Det man ser også er at, dette er en liten studie, og vi må forske mer på det, men det man har sett er at hvis man ikke får ned kortisol gjennom dagen sånn som man skal, så kan man få kortisoltoppet midt på natta, som gjør at du våkner,
Så klarer du ikke å sovne igjen. Så tenker du at du må sovne, at du bare må meditere her, så prøver du å ro deg ned. Men det er noe som har skjedd fysisk i kroppen din. Du har kortisol som strømmer gjennom blodbanene. Det er veldig vanskelig å få til å sovne igjen da. Det er ikke noe du kan tenke deg til.
Så det å få et kortisolnivå som skal nå en topp på morgenen og synke gjennom dagen, så er det en del hekser man kan gjøre. Det første er at man bør gå ut og få dagslys i øynene bare om 5-10 minutter hver eneste morgen innen to timer fra du har stått opp. Det gjør at denne kortisolstigningen sannsynligvis lettere når topp enn de første timene når du er våken.
for så klar å synke. For mange får ikke den kortisoltoppen for langt utover dagen. Da tar det mye lengre tid for den å falle til kvelden, og så får du problemer med å sovne igjen, og så blir det en sånn dårlig syklus. Så det å bare gå ut for dagslyst de første to timene, fem til ti minutter, har
Mye å si, men 20 minutter er optimalt. Så vil du hjelpe kortisolnivået ditt til å holde seg der den skal være på morgenen. Og det andre er dette med kaffe. For vi er jo veldig glad i kaffe. Men jeg bruker det med måte. Før så drakk jeg kaffe gjennom hele dagen. Men kaffe påvirker kortisol, har flere studier nå vist. Så det å ikke drikke kaffe før du har nådd den toppen, tror jeg er viktig.
Så gjerne vente med å drikke kaffe til det har gått en time eller to etter du har stått opp, sånn at du har gitt na