‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

3/4/2025

#185 "Derfor takket jeg nei til Norges Dummeste"

Øyunn og Frida diskuterer klarsynte, Fridas kommende podcast-opptreden med Lilli Bendriss, og Fridas beslutning om å takke nei til å delta i «Norges Dummeste». De deler personlige erfaringer med synske og spirituelle opplevelser, og diskuterer Fridas oppussingsprosjekt.

00:00

I denne episoden snakker vi om klarsynte, svaksynte og en kommende podcastopptreden med Lilli Bendris.

05:50

Taleren snakker om sin mangel på geografisk kunnskap og hvordan hun har lært å resonnere omkring verdensdeler tross tidligere uvitenhet.

21:10

Taleren deler sine erfaringer med briller og utfordringer med å ikke gjenkjenne folk på gaten, noe som er både pinlig og morsomt.

24:44

Podkasten diskuterer redsel i barndommen og hvordan det kan endre seg over tid.

30:44

Podcasten diskuterer følelsen av energier i rom og muligheten for reinkarnasjon, der de uttrykker åpenhet for det ukjente.

Transkript

Nemnt i episoden

Lilli Bendriss

Programleder for podcasten «Uforklarlig», hvor Frida skal være gjest. Fridag gleder seg til å snakke om uforklarlige ting.

Uforklarlig

Podcasten til Lilli Bendriss, hvor Frida skal være gjest. Podcasten handler om uforklarlige fenomener.

Norges Dummeste

TV-program hvor deltakerne testes i kunnskap og logisk tenkning. Frida takket nei til å delta.

En gammel dame (deltaker i Norges Dummeste)

Deltaker i «Norges Dummeste» som Frida syntes oppførte seg arrogant og ubehagelig.

Karoline (deltaker i Norges Dummeste)

Deltaker i «Norges Dummeste» som ble behandlet ubehagelig av den gamle damen.

Shopify

Sponsor av podcasten. Tilbyr nettbutikkløsninger.

India

Land Frida og Oddne skal reise til.

Gisle

Person hvis bursdag Frida deltok på, med et medium til stede.

Tarot-kort

Verktøy som brukes for å få innsikt og veiledning. Frida føler at de funker.

Agnes (Fridas mor)

Fridas mor, som har en sterk intuisjon og 6. sans.

Utøya 2011

Hendelse som markerer et vendepunkt i Fridas frykt. Sommeren 2011 forsvant Fridas ekstreme frykt.

Oddne

Fridas kjæreste, som også pusser opp kjøkkenet.

Elias fra Målestokken bygg

Håndverker som skal hjelpe Frida med kjøkkenoppussingen.

Benjamin

Person Frida snakket med om dommedag.

Astrid (Fridas tante)

Fridas tante som døde året før Frida ble født. Frida tror hun er reinkarnert som Frida.

Niklas

Barndomskompis med ekstremt lange øyevipper, som Fridas mor drømte om før han ble født.

Jeffrey Dahmer

Seriemorder som Frida følte seg litt lik da hun brukte briller.

Kragerøy tunnelen

Tunnel Frida så i en drøm hvor hun så sin farmor.

IKEA

Møbelkjede. Frida nevner IKEA-moduler i sammenheng med kjøkkenoppussing.

Downton Abbey

TV-serie som inspirerte Fridas og morens følelse av tilhørighet til en engelsk landsby.

Little Women

Film som inspirerte Fridas og morens følelse av tilhørighet til en engelsk landsby.

Bridgerton

TV-serie som Frida sammenligner med Downton Abbey.

Brazilian butt lift (BBL)

Forkortelse som ble misforstått av en deltaker i «Norges Dummeste».

Sebastian (deltaker i Norges Dummeste)

Deltaker i «Norges Dummeste» som Frida sammenligner seg med.

Baris Breivik (deltaker i Norges Dummeste)

Deltaker i «Norges Dummeste» som Frida nevner.

Elin Rian (deltaker i Norges Dummeste)

Deltaker i «Norges Dummeste» som noen syntes var morsom.

Vendla (deltaker i Norges Dummeste)

Deltaker i «Norges Dummeste» som gråt i programmet.

Henrik Ibsen

Forfatter som Frida nevner i kontekst av kunnskapsspørsmål i «Norges Dummeste».

Deltakarar

Host

Øyunn Hollund

Host

Frida Holmgren

Sponsorar

Shopify

Poeng

Man blir ofte skuffet når man har for høye forventninger til synske ting.

Dette er en vanlig erfaring når det gjelder synske prediksjoner.

Tarot-kort kan fungere uavhengig av hvor god medium er.

Dette er Fridas personlige erfaring.

Det er lettere å imitere stein enn tre i laminat.

Fridas mening om design.

Tid er penger.

Dette er et vanlig uttrykk.

Påstandar

Frida har en sterk tilknytning til Nord-England fra et tidligere liv.

Dette er basert på en synsks uttalelse.

Frida har en ekstrem mangel på geografi-kunnskap.

Dette er Fridas egen innrømmelse.

Frida opplevde ekstrem redsel frem til sommeren 2011.

Dette er en personlig historie.

Frids mor har drømt graviditeten til alle rundt seg, inkludert kjønn og utseende på barna.

Dette er en påstand som ikke er vitenskapelig bevist.

Lignende

Lastar

En podcast fra Simple.

Starte deg en test nå, for 1 euro per måned på shopify.de. Du hører på Kaffeskål med Holun og Krog. I denne episoden snakker vi mye om klarsynte og svaksynte. Samt jeg gir en liten oppdatering på hvordan det står til med opphusingen. Kaffeskål! Kaffeskål!

Frida Holmgren, vet du hva jeg ble invitert til i dag? Nei. Gjest i Lillie Bendris sin podcast. Oi, er det sånn om liksom svaksynt holdt jeg på å si? Svaksynt? Pappa kaller de det. De folkene som tror på sånn. Det er for sånn. Det er hellervis. Snakke med den andre siden podd. Det er jævlig funnig da. Ja, den heter Uforklarlig meddeles.

med Lili Bendrets. Det er sykt gøy! Er ikke det gøy? Jo, jeg føler det er dritgøy! Nei, det gleder jeg meg helt sykt mye til. Jeg sa ja på flekken. Det kaller du litt dritlål, da. Ja, det er så gøy når man får sånne forutbørsler, for ofte sier jeg sånn, ok, jeg må se på det en gang. Nå var jeg sånn, oh my god, rett inn i kalenderen, passer den dagen. Yes, hvis ikke hadde jeg flyttet ting til side. Om jeg skal sitte og snakke om uforklarlige ting. Hun er jo helt rå. Jeg husker det der åndene smakte sår på det litt når jeg var yngre, men jeg ble veldig redd. Jeg ble veldig spukt. Jeg også. For hun var jo helt rå. Hun var jo vomm.

Visste nøyaktig hva som hadde skjedd i det huset Hvis ikke det var noen filmtryks det er så vet ikke jeg Jeg håper at hun gjør en reading av meg Hun må jo det Det er jo målet at hun sier sånn Men du har jo noen med deg nå Og så begynner hun å snakke om noen som er med meg Og jeg håper det kan være hvem som er med Visste litt ting om deg Som ikke er i media Hvis du skjønner, det hadde vært helt rått Tenk om hun sier noe jeg føler på Så sier hun sånn, ja jeg vet jo at du føler på det nå Men da kan X og X som er med deg Si at det trenger du ikke å stresse over

Jeg har aldri vært så kult om hun visste noen familietredder, hun bare sa et navn, tror du det er, mener du? Ja, ja, ja. Hvor du bare, what? Hva? Hahaha!

Åh, jeg håper det. Det er så mye. Det er kanskje det mest spennende ever. Ja, men jeg tror jeg dessverre, jeg kommer til å komme inn der, og det er stor sjanse for at jeg blir skuffet, for jeg har så høy forventninger. Ja, det er jo litt det da. Men det er jo alltid med sånne synske ting, så har man så sykt høy forventninger, så det er jo derfor man blir skuffet. Vi har jo en endeløs søken vi mennesker på å finne ut noe mer. På svar. Ja, og jeg var jo i bursdagen til Gisle. Han hadde jo leide inn et medium, på en måte, hvor vi fikk noe kort og

Tarot-kort liker jeg jo veldig godt, for jeg føler at uansett hvor god medium er, så føler jeg at tarot-kortene funker. Det at du trekker det kortet, kan være nok til at det trenger en god person som holder den kortet til deg. Jeg er enig. Men så gikk jeg inn i rommet, og skulle ha en prat med han mediumen, og det bare traff null. Det var så boom. Det var så nedtur, for jeg hadde trukket det kortet først, som var bare insane treffende. Så kom jeg inn der og bare, nå forventer jeg. Det var bare sånn,

Åja, nei, nei, nei Dette er så off Det er så crazy Jeg har liksom bare vært hos en sånn synskunde Da husker jeg at jeg tenkte sånn, det her stemmer bare ikke Hvis du skjønner, vibes her, jeg følte hun var null synsk Men du har vært en sjaman da Som har sagt ganske syke ting Hun har sagt crazy ting om min tidligere liv Om mine tidligere liv, hvis du skjønner Og det er jo spennende det, men det er mindre spennende synes jeg Enn hva som skjer fremover

For det er sånn, ja, ok, jeg var en heks, en viking, eller skjønner du? Det er spennende det, men det er super lenge siden, liksom. Hva skal du gjøre med den informasjonen nå? Ja, og det kan også, 100%, jeg tror jo veldig på sånt, hvis du skjønner. Preaching to the choir, på en måte. Det er svaksynt. Ja, det var et svaksynt vibe, og jeg var med på det. Og man blir ofte i den viben, og man er sånn, oh ja! Og det er bra! Ja, og jeg følte liksom, jeg følte hun sa det, jeg følte, men sånn...

i retrospekt så blir man veldig sånn jeg sier ikke bare tull og alt sammen ikke sant sånn der da føler man ikke så mye på det lenger nei og det å snakke om tidligere liv da kan du på en måte ikke si noe feil for det er ingen som kan arrestere deg det er ikke det tidligere liv ja nei jeg tror det var 1805 siste du levde så er det sånn her nei det var 1807 altså sånn det vet man jo ikke liksom det kan være hva som helst men

Det er veldig gøy. Men kult å tenke på at hun sa en ting som jeg synes var creepy, og det var at jeg og mamma har alltid sagt at vi føler at vi er fra engelsk landsby, middelklasse engelsk landsby, sånn der little women-vibe, hvis du skjønner hva jeg mener, fra den tiden. Dantanabbetiden?

Ja, kanskje, ja, ikke rundt i tiden og der, det er litt forskjellige tider, men ja, gamle dager. Jeg vet ikke hva Little Women er for noen fri da. Men da, hvertfall, sånn der da, sånn kjole innspunget i livet, ikke sant? Ja. Begynnelsen av Downton Abbey er sånn, ikke sant? Ja, er det litt sånn Bridgerton?

Bare fattigere liksom Bare fattigere Men ikke fattige heller Vi har sett for oss at Vi har alltid Og det har vi hatt en felles Jeg og mamma En felles følelse Jeg er alltid bare sånn Ja ja ja Men når vi ser sånne engelske filmer og sånt Så er vi sånn Ja ja ja I my hometown Vi får en sånn følelse av eierskap Det er my hometown

Vi får sånn eierskapsfølelse når vi ser en eller annen krim fra ut på en eller annen gård landsbygd i England på 1800-tallet, så er vi sånn, ja, der ja, da husker jeg den gata. Hvis du skjønner, og mamma sier at hun til og med kan liksom, hun er helt sikker på at det er visse steder hun kunne gått og funnet helt riktig vei, og liksom sånn at hun føler seg veldig sånn kjent da i disse områdene. Hun er superen, for vi har ingen engelsk familie whatsoever, men vi bare har veldig følt at vi har den, det har vi gjort før. Ja, men det er det til i liv. Og så har

har vi bare følt det, og det nevnte ikke jeg til hun som mann, og så sa hun til meg at jeg har sterk tilknytning tidligere liv til å bo nord i England. Og da var jeg sånn,

Det tror jeg faktisk på, det tror jeg faktisk skikkelig på, for det har jeg allerede sagt til meg selv i mange år. Jeg har bodd der en gang. Førre gang var det der, denne gangen er det her i Oslo. Men jeg er virkelig en europeer, true and true. Ingen kan si til meg at jeg har bodd i USA, det har jeg ikke. Jeg har ikke vært i Asia, jeg har vært her.

Jeg har ikke vært i Oceania. Jeg har ikke vært i Afrika. Jeg har vært her. Apropos Oceania. Jeg visste ikke at det var verdenselsomhet det var for en uke siden. Ok, det er jo min største svakhet, vil jeg jo si, er geografi. Og det er gøy fordi...

Og som engelskord, ja, stadig generelt. Jeg har jo low-key dysleksi, men... Low-key er veldig bra. Fordi det er litt low-key. Fordi det er ikke cost av noe som er helt annet enn latskap. Det er latskap dysleksi. Og så er det også fordi jeg har den der at jeg leser jo ikke ord, jeg bare memorerer dem, ikke sant? Så jeg har bare memorert alle ord, så de fleste er jo sånn at hvis noen skriver noen bok sammen feil, så leser de fortsatt hele setningen. Men jeg har ikke sjans til å

Jeg merker det ikke. Jeg kan lese en hel side hvor alle ord nesten

er blokkert rart med bokstavene, men det starter og ender ganske likt. Leser jeg det som om jeg tror det er helt riktig? Jeg tror det. Fordi jeg har bare memorisert hvordan det ser ut. Ja, ja, det gir mening. Som er ganske vanlig, og som gjør at det ofte er veldig mye dårligere å skrive selv. Ja, det gir mening. Og også på uttalord og sånt, for du leser aldri gjennom ordet. Så det er ord du ikke har uttalt før, og du skal lese det for første gang. Så er det en kjempeutfordring, for du må plutselig lese gjennom ordet, i stedet for å si det du memoriserer.

Det er sykt. Og så sier han, eller hva faen er det? Fordi jeg og Oddne satt og snakket om India og liksom, men det er ikke det. Det er ikke det. Det er sykt å si. Og han var bare sånn, du må tulle litt. Så jeg har sagt til deg at det jeg er dårligst på i hele verden er geografi. Dårligere enn rettskriving.

Tror du jeg tuller da? Sånn, en ganske dårlig rettskriving. Men jeg skjønner at det er sjokkerende i starten. Jeg var også like sjokkert i starten. Da var jeg også like sånn, no way du ikke vet det. Det er jo ikke dumt på andre ting, så da tenker man jo at det gikk i mening. Nei, nå pleier jeg å si at jeg synes det er irriterende at folk sier at jeg brander meg selv som at jeg tror jeg er så smart. Det prøver jeg ikke på, men...

Jeg er jo en oppegående jente. Du er ikke kjent for å være dum. Og den kunnskapen passer en som er dum. Eller kunnskapsløst, og du virker ikke kunnskapsløst. Men jeg har satt meg ned nå, Frida. Det er faktisk sykt bra. Jeg vet jo at det her tar meg null stress å lære. Jeg har bare

aldri interessert meg. Og teit arroganse å ha, det gidder jeg ikke å lære meg. Den er helt utrolig teit. Superteit på den verden du bor i. Jeg gidder ikke å vite hvor inne jeg er. Så nå begynner jeg å plassere de forskjellige landene. Det er jo ikke det at jeg har en følelse, for jeg vet jo liksom de må ligge cirka der for at det er naturlig. Du klarer å gjøre åpenbart kjempe liksom

kulturelle knyttninger. Ja, kulturelle knyttninger. Jeg har bare skjønt at det er åpenbart, fordi jeg ikke er dum, så vet jeg at det er vanlig at indere for eksempel er den religionen, og da vet jeg at de mest sannsynlig må være i nærhet av andre land som har den religionen, og da er de mest sannsynlig der. Du klarer å resonere deg frem til det. Og jeg vet at det landet er i Asia. Så da må jo det også, ja. Ikke sant? Men da likevel, jeg sliter. Jeg er redd av. Og jeg visste ikke at det var verdensdel. Jeg sa, men hva faen heter den verdensdelen der? Fordi jeg kunne jo ha de andre verdensdelene. Ja.

Og så var det jo det der Oceania-opplegget da. Ja, ja. Da var det noe med det. Men da var det andre. Da sa jeg til Oddmøtt, hvordan er det mulig? Jeg mener det her, og det er så fint å innrømme. Jeg har aldri visst at det var en verdensdel som het det før akkurat nå. Og det synes jeg er helt... Når du da nå plutselig bare sa det, så ble jeg sånn...

Hvor mange ganger har jeg latt det bare gå forbi meg? Ja, det er jo mange ganger. Hvor mange ganger har ikke det blitt sagt i livet av mitt liv, og jeg har tenkt, informasjoner jeg trenger ikke å høre. Ja, du har for eksempel sett på Lovilen mange ganger, og folk fra Australia har vært med der veldig mye og sagt at jeg er derfra. Australia, ja, men har de sagt at jeg er fra verdensdelen? Ja, da har det jo vært mye jokes rundt det, liksom. Da har det jo 100% vært i din svære mange. Jeg har bare tenkt at informasjoner jeg ikke trenger for å skjønne setningen. Ja, ja.

Jeg skjønner hva de mener. De er fra samme sted et eller annet. Men til ditt forsvar så synes jeg Down Under, altså Australia og New Zealand nede der, det glemmer jeg mest. Jeg tror det er det vi kollektivt glemmer mest. Og de har jul når det er sommer. De er jo på en helt annen vibe. De er jo helt off, ikke sant? Og så var jeg sånn, jeg sa til Oddne, jeg synes det er forvirrende, fordi jeg forstår jo dem. Da tenker jeg at de skal ha noe med USA eller England å gjøre, kanskje?

Du forstår jo dem. Du forstår jo de i South Africa også. Det gjør jeg. Og det vet jeg, for jeg har vært der. Og jeg har jo ikke vært der. Hvor er det litt interessant? Avslør du mer? Nei, jeg så faktisk på Norges dummeste i går. Jeg er veldig langt sent ute, jeg vet det. Jeg har ikke sett på det helt tatt. Og det...

Er jo veldig funny. Jeg synes det er veldig funny. Men det er en ting jeg må si, til jeg har sett på det. Åpenbart føler jeg meg som noen smarteste, ikke sant? Og det er jo hele poenget med det programmet. Men det er good feeling. Du føler deg bra med det. Ja, ikke sant? Jeg vet det, jeg vet det. Oi, jeg kan ikke det. Den der. Men, om jeg hadde vært med på programmet her, så hadde jeg

aldri oppført meg sånn som hun gamle dama. Jeg synes hun var helt grufull. Jeg synes måten hun oppdrede det var helt grufull. Måten hun kom i nær med veldig superiority-kompleks. Jeg er smartere enn de er. Og supertypisk sånn der...

De som ser dumme, tror jeg er dumme. Kjempe sånn det er, den viben der. Og det ser allerede irriterende. Da tenker jeg allerede at du er dum. Når du tror du kan se på folk om de er smarte eller dumme. Det ser man i hvert fall i øynene deres. Innerst inn i øynene. Men ikke på silikonen og sånn. Det var irriterende at hun var sånn til Karline og sånn, jeg trodde jeg skulle være kjempe dum. Og så var jeg sånn, oi, for en unik tanke. Skjønner du hva jeg mener? Det er sykt heit, synes jeg. Og hun var frekk.

Gå bare veldig sånn der. Dette er veldig gøy. Jeg hadde aldri sett på meg at du hadde reagert sånn. Kissa meg skikkelig opp. Både jeg og vennene mine og Ole satt og så på det her, og vi hatet på henne. Og vi satt og til slutt var sånn, jeg håper hun er igjen til slutt. Fordi vi var bare sånn der, at hun går inn her med så høy i hatten, og hver gang hun ikke fikk til noe, så var det sånn der, hvordan skal jeg vite det da? Det er jo sånn ungdomsinformasjon, ikke sant? Veldig sånn der. Og så hver gang noen andre fikk til noe, nei, ikke fikk til noe, så sa hun,

så at hun lo over sånn nei, jeg synes bare i synk det er så gøy å se hva de ikke kan det er altså så grunnleggende informasjon de ikke kan og det var liksom 50-50 men du er jo fortsatt med du går jo ikke ut og du sever deg så over disse folka og du synes de er så dumme du er like dum det var helt fantastisk å se på at hun bare aldri fikk lov å dra hjem det var helt rått

Hun irriterte meg så mye. Jeg tror ikke hun tror på at hun er smartere enn alle andre, for da hadde hun hatt selvfølelse nok til å tie. Men hun hadde så behov for å le av de andre og sånt. Og hvis noen kunne svare på noe hun kunne svare på, så skulle hun klappe. Sånn er det, ja, det er jo veldig sånn. Det er så uskjemmelig. Nei, fæl dame, lik

Likte deg ikke, og aldri sett deg før. Skal aldri se deg igjen. Frida. Jo. Ok, jeg kan være enig at det kan være uskjemmelig å oppføre selv til det. Men hun trenger ikke å være en feil dame. Jo, men hun sa til og med til flere av de jentene, som er også typisk sånne pene, bimbo-jenter, så sier hun sånn, for å si det sånn, når de fikk det nå, ikke hun. Jeg var ganske sikker på at resultatet skulle være helt, helt motsatt. Og så skal de være enige i det. De er jo folk. Så det er noe du preiker om.

Du er Ja, hun er jo Jeg tror også det hadde vært mindre Bare fordi Det er jo veldig ofte sånn hun opptrer Hun har jo en ekstremt sånn type flentroning I de fleste situasjoner Det er litt som en liten En form for en karakter, vil jeg egentlig si Ja

Mye podcaster, jeg har sett noen litt sånn Hun er veldig opptatt av det der at man er jo enten pen eller støgg Jeg liker ingenting sånt Jeg liker ikke noe sånt Jeg liker ingenting sånt Jeg er så uenig, det er så lite sånn Åpenbart kan du være heldig eller uheldig med utsendet ditt Men det handler om så synsig mye mer Jeg bare kjente gnissning rent energisk gjennom TV-en Jeg tenkte sånn, du er anti mitt type Ikke sant, vi hadde ikke kommet overens Alt du sier og gjør irriterer meg

Og jeg er helt uenig. Hun hadde en morsom moment, og det var når hun fikk det der forkortelsespørsmålet BBL, og sa boligbyggelag. Hahaha.

Det var supergøy. For da er det jo bare sånn, selvfølgelig vet ikke hun at det er et Brazilian butt lift, liksom. Det skjønner jeg jo, og det var bare helt fantastisk at hun hadde annet svar på det. Ja. Det var morsomt. Hun burde nesten fått poeng for det. Det er jo også en forkartelse. Men er det det, eller var det bare noe hun sa? Nei, hun har jobbet mye med det her, så hun bare, nei, det er boligbyggelag, og det er liksom en felles betegnelse for forskjellige boligbyggelag. Ja.

Ja, ja, ja. Men da tror jeg på det. Jeg tror på det, ja. Jeg fikk jo faktisk en telefon for en måned siden, cirka. Og det her er en ting at jeg føler veldig ofte kjendiser sier sånn «Ja, jeg har takket nei til det og det og det og det». Ja. Men...

Kult. Ofte takker man ikke nei, fordi de som caster ringer og hører om interesse. Det betyr jo ikke at du hadde endt opp i det programmet. Nei, de tar tempen. De tar tempen. Og det er da man takker nei. Folk tar bare tempen på deg, liksom. Men her, for eksempel, ble jeg ringt av en som jobber i et castingbureau, som skulle ta tempen om jeg ville på Norges dommersted. Ja, du bare, hvor er India igjen? Haha.

Og da sa jeg, du, jeg skal være helt ærlig med deg. Jeg synes det hadde vært dritgøy, liksom, jeg hadde kost meg, og når det kommer til de logiske tenkningoppgavene, hadde det vært veldig gøy, for jeg er veldig god på det. Så da kunne jeg liksom vise sånn, ja, men...

dessverre så er det også den situasjonen hvor jeg kan avstøre min ekstremt mangel på kunnskap når det kommer til visse ting. Og det har jeg ingen interesse av å gjøre in the public eye. Nei, det skjønner jeg veldig. Jeg skjønner at dette er et gøy program og morro og alt sånt, men min posisjon i det offentlige rom er også at folk er veldig glad i å finne ting å ta meg på. Det er virkelig deres største ønske. Hvis jeg hadde fått kjøtt på beinet på at du var dum...

Å, fysøren, det hadde vært den svåte drøm. Det hadde vært den svåte drøm, så akkurat det vil jeg kanskje beholde, at det skal være litt mystisk om jeg er god i geografi eller ikke. Jeg tror vi holder det litt om under low. Hun skjønte meg så godt, hun var bare sånn, for jeg var sånn, jeg skjønner at du skal selge inn som at det er ikke om å være dum, det er gøy programunderholdning, og det handler ikke så, og alle kommer jo litt ordentlig ut og litt bra ut, men jeg tror faktisk jeg bare,

har mulighet til å liksom miste. Det er ingen som tror jeg er dum. Det er ikke sånn at jeg kan vise at jeg ikke er dum, det er ingen som tror jeg er dum. Det blir en sånn Sebastian-situasjon etter meg. Sebastian. Det var veldig morsomt da. Baris, altså. Baris Breivik. Ja, det er liksom den, hvis ikke du har noe, jeg har på en måte alt å ta på, ingenting å vinne. Nei.

Han ene gamle var så sykt knep. Det var veldig mye han ikke... Det var så sykt mye han ikke visste. Jeg synes dette er så gøy, fordi når jeg sitter og ser på dette programmet, så sitter jeg overhodet ikke og tenker, hæ, kan du ikke det? Jeg har bare forståelse for at den spotten her er vanskelig å drømme. Men jeg vet at de fleste er som deg, Frida. Oi, han er knep.

Jeg klarer ikke å tenke det. Jeg tenker bare... Jeg vet jo at han ikke er en knep generelt, men jeg mener i dette programmet da, så er han der en knep. Han var dårlig, liksom. Og han var veldig stert ut på at han var god, og han skulle gå ut til dag to, liksom. Og da er man sånn... Da er det moro. Da er det moro. Jeg synes det er moro da, når du er på et åpenbart... Du skjønner jo at dette programmet kommer til å være sånn basic spørsmål. For de må jo måle det på en eller annen måte. Så det kommer til å være logiske oppgaver, og kunnskapsoppgaver, og histor... Sånn skoleting. Og da hvis du vet at du liksom ikke...

hvem Henrik Ibsen er for eksempel da så er det da hvis du ikke aner det i det hele tatt så kan du kanskje tenke deg til at dette går ikke vei ikke si høyt at jeg kommer mest ut og går ut første dag det er jeg enig med det jeg mener at det er helt lov å ikke vite det det er dritirrelevant for veldig mange men ja og sykt mange ting jeg tenkte sånn det her er veldig vanskelig

Jeg synes det tau-greiene var jo helt umulig. Jeg hadde aldri skjønt det. Var det med å klippe den der og ta tak i? Nei, nei. Den hadde jeg klart. Den knites aksa. Ja. Men den der, hvor man stod med to tau, og så stod man en med tau og en med tau, så måtte man vikle seg ut av hverandre. Ja, jeg husker ikke. Jeg så ikke at. Det var altså...

aldri klart. Jeg hadde mest sannsynlig bare lagt meg ned og begynt å gråte. Jo, jeg hadde, for det er så frustrerende når noe ser så enkelt ut, og det er helt bare sånn du får det ikke til. Og jeg fikk skikkelig vondt av, jeg er så veldig rørende å se hun vendla og begynte å gråte i første spørsmål, for da var jeg sånn, det er så real. Det er jo veldig real, det er veldig mange som har skikkelig traume fra skolen. Sånn skikkelig liksom, og at man har blitt kalt dum og sånt. Jeg synes dette er veldig gøy, fordi jeg har hørt flere snakke om Norges dummeste, og jeg opplever at

Folk har helt forskjellige inntrykk av det. Sånn som jeg har hørt folk være sånn, jeg synes Elin Riansetter er den morsomste. Og jeg har også hørt sånn, jeg synes Vendleren, hvorfor gråter hun? Jeg synes det er en krise. Og nå er det en sånn, jeg relaterer skikkelig til at det bare er overveldende. Det synes jeg er litt gøy, at man kan ha så forskjellige oppfatninger av det programmet.

Ja, for det tenkte jeg med en gang jeg så hun gråte, og så var jeg sånn, her er det to typer approaches til at hun gråter av hvert første spørsmål hun får på TV, men det er skikkelig. Hvis du har vært dårlig på skolen, sånn i gåsetegn, og spesielt den tiden hun gikk på skolen, lærere var ikke

Ikke særlig diplomatiske forhold til nå, hvor det er sånn alle er smarte. Nei, det er ikke mye etikk i klasserommet da. Nei, ikke det hele tatt. Og jeg vet veldig godt at foreldregenerasjonen var, hvis de var dårlige på skolen, de ble mobba lærere som dumme. Det opplevde jeg jo at i starten av skolegangen vår også var, hvertfall jeg, at det var en 100% present ting. At lærere hadde en mye...

mindre pedagogisk tilnærming til disse. Det kan vel kanskje du svare på, til og med du, sånne type ting, ikke sant? Og når hun da har sagt ja til å være med på det her, som hun sikkert synes er litt skummelt, og så er det sånn, nå ser alle på deg, du blir filmet, reist deg opp, svar på et spørsmål, du får jernteppet akkurat som på skolen, og du føler deg presset av at sånn er det. Nå er jeg dum igjen. Jeg bare fikk skikkelig empati, jeg var sånn, jeg skjønner deg så godt. Ja, jeg synes også hun var fin. Ja, og når han der, vitten tenner da, følte henne så sykt, så var jeg sånn der, er dette

Det var skikkelig nydelig. Han er skikkelig søt. Ja, han er kjempesøt. Han liker jeg godt. Men uansett, gøy program. Det blir ikke noe deltakelse fra meg med det første. Nei. Eller det siste, tror jeg heller. Men tilbake til å være svaksynt.

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.de slash radio.

På ekte forresten, nå er jeg så svakstidig, nå må jeg skaffe briller altså. Man blir jo mye mer rinket av å rinke rundt øynene, av å ikke se ordentlig. Ja, og jeg har ingen botox rundt øynene, så der er det ingenting som skjatter meg. Det er veldig gøy, jeg har faktisk blodt meg bli overtalt en gang til å sette babybotox rundt øynene mine. Bitterlitt botox, for da har jeg en dame som sa nå, sa

Sagt gang på gang. De setter seg, de rynker der, ikke sant? Som jo er helt sånn, jeg skjønner at jeg kritiserer det, men jeg føler at jeg er sterk nok til at du kan si det til meg, og så gjør jeg det ikke, eller jeg gjør hva jeg vil. Uansett, så var jeg sånn, ok da, men ta bittelitt bare, så det går ut fort hvis ikke jeg liker effekten. Fy faen, så slekt. Det var så slekt. Du så litt dev ut i trynet. Ja, fordi jeg klarte ikke å, Smilen min klarte ikke å løfte seg. Nei.

Det var så stygt Aldri igjen Og det var bare så komisk Sånn var det jeg gjort med trøyden mitt Det ser helt fucka ut Det var de siste episoden av bloggerne Så har jeg det Ja, jeg husker det Det var ikke det heldigste Det var snott vibe Nei, det finere sånn uten Ja, så jeg får heller skaffe meg briller

Jeg tror det. Men jeg tror ikke, det er ikke fordi jeg ikke har lyst på å rynke rundt øynene og skaffe meg briller, det er fordi jeg vil ha... Sele inn! Gjerne se! Det er utrolig pinlig når jeg går på gata og ikke kjenner igjen folk. Ja. Det er det jeg gjør oftest. Det er utrolig hvordan jeg kan se så sykt utenom hodet til folk, det har jeg lagt merke til. Jeg synes jo øyekontakt kan være litt intenst, så jeg er ikke så veldig på det med folk, med mindre jeg kjenner de, og det gjør jeg det. Men på gata og sånn...

Sånn aldri, aldri, aldri. Og jeg ser alltid folk fra halsen og ned. Jeg ter ikke folk i hodet, hvis du skjønner. Så det har skjedd sykt ofte. Jeg hadde en opplevelse av det her i går. At jeg satt og scrollet for å se etter antrekk. Hvor jeg ser på et antrekk da, i tre minutter. Før jeg ser opp og ser at vi har jo hatt sex. Han som har på den.

Det var liksom en jeg holdt på med. Men jeg bare ser ikke på hodet til folk. Var det på Tice? Holdte du på å være sånn i bud? Nei, det var på Instagram. Jeg bladde gjennom noen sin antrekk, og så hadde jeg liksom puttet på han her klær. Og da hadde jeg

Hadde ikke sjans til å plukke opp det, fordi det var ikke i fokusområdet mitt. I det hele tatt. Måtte bare flytte blikket bittelitt opp, og så så jeg selvfølgelig det. Det var veldig gøy, og da tenkte jeg, sånn er jeg på gata. Det er derfor folk er sånn, jeg så deg, og du så ut som du så meg, men du så ut. Så jeg så meg sannsynlig bare deg rett i brystkassa, og tenkte ikke noe over hodet, at du hadde et hode på toppen.

Det er veldig gøy. Jeg gjør det veldig mye, at jeg ser folk i brystgassen når jeg går forbi dem. Apropos det teiskreiene, en gang så holdte jeg på å sende bud på en topp til eksen den jeg holdt på meg. Jeg var ikke klar over det, jeg var bare sånn, oh, den toppen var fin! Og så bare var jeg sånn, oh, nå skal jeg inn og sende bud, for du kan gå direkte fra posten, jeg gikk ikke inn på profilen. Og så da jeg gikk inn så så jeg bare, vent litt, den navnet der.

Å fy faen, da hadde jeg jo likte den da, men jeg likte i hvert fall ikke hjem liksom toppen til ekten til fyren jeg ligger med. Det hadde vært så kleint. Det hadde made her day da, å være sånn der, å noen som vil være som meg. Du skal bare ha resten av mine, du. Alt. Klær, amen og alt. Men i hvert fall, men...

Men ja, jeg synes det pinligste er faktisk ikke når jeg ikke kjenner deg noen. Det er jo pinlig for du vil ikke virke overlegen, men whatever, kjenner jeg deg, så får du si hei da. Men det pinligste er jo hvis jeg tror jeg kjenner deg noen, og så kommer de nærmere, og så ser jeg tilbake de jeg trodde da allerede sminket av i sikt. Det er det verste. At jeg er oppsøkende. Det er sykt flott.

Så derfor vil jeg ha briller. Ja, du må ha briller. Og uansett, utrolig deilig. Veldig jævlig i starten. Tre uker, helt jævlig, og du føler bare, hva faen skjer det? Swimmel med, swimmel uten, swimmel on the regular. Men så plutselig er det helt fantastisk. Jeg vet jo det her, fordi jeg egentlig bruker briller og skal bruke det fast.

Jeg har seriøst sett deg med briller kanskje to ganger i livet. Neida, når jeg begynte med briller i 2018, da hang jeg ikke så mye, men da brukte jeg det faktisk hver dag. Når jeg begynte med briller, så var jeg skikkelig flink det året, for jeg jobbet på PC og sånt, så da hadde jeg det på hver dag. Men så sluttet jeg jobbet der, og begynte å bli lei av de brillene, som typisk lukken av de, og tenkte sånn her, jeg bare prøver å gå ut noen dager. Og da var det helt jævlig, da følte jeg meg seg blind i starten. Ja.

og så vender man seg til å være blind, og når man tar de på igjen da, så blir hele den tilvendingen på nytt igjen. Så da ble de liggende mer og mer og mer, og så nå har jeg bare vendt på at jeg var blind, og synen blir dårligere og dårligere, og jeg får mer og mer vondt i hodet mellom meg. Så det er helt rått, altså. Men det er jo det som er med briller, at det er jo et veldig fashion statement, så det er sånn, når du har briller,

så vil man jo ha 70 par. Ja, men det er jo derfor man har linser da i tillegg. Ja, jeg må jo eventuelt ha det, fordi det var irriterende når man blir lei av en innfatning, for det blir man jo ganske fort, sånn der, jeg skal gå med denne viben hver dag. This vibe. Følte meg som Jeffrey Dahmer. Så ser du at absolutt alle gjør sånn der, absolutt alle, det var et veldig overdrivelse, men at det blir vanligere og vanligere å gjøre sånn øyeblikk,

øyelaser. Ja. Og at det funker sykt bra. Ja. Føler at hver gang jeg hører på en eller annen podcast, så kommer det en eller annen kjendis og sier sånn, hei, hei, altså at det er sånn reklame. Jeg heter en eller annen skuespiller eller noe, dyrer du, og jeg har tatt øyelaser. Ja. Så det... Men det er veldig søtt da, når jeg er gammel vil jeg ha briller, for det ser veldig sånn... Da er man gammel. Ja, det er lukt. Det passer seg. Nei, vi har briller og silver fox hair. Ja. Please. Det

Det er jo veldig galt det å bli gammel altså. Men Frida, tilbake til den andre betydningen av svaksynte. Spooky. Det jeg tenker å snakke med Lili... Jeg har ikke hørt podcasten til Lili Bendris. Det burde du kanskje gjøre. Det må jeg sjekke. Men jeg tipper jo at hun kommer til å spørre meg litt. Det sto det i mailen i hvert fall litt om jeg har hatt noen spooky opplevelser. Så da vil jo jeg høre med Lili Bendris.

eller fortelle henne om det at jeg var så redd. Ja, det er bra. For det har vi snakket om i podden her før. Jeg kan ta en liten oppfriskning bare. Og det er at jeg frem til sommeren 2011, som var veldig konkret dato, så slet jeg med å være ekstremt redd. Var du utenfor?

Utøya 2011. Jo, det var Utøya 2011. Men jeg slet med å være så redd at det var et stort problem i hverdagen min. Når jeg var alene hjemme, satt jeg på den der tripstrapstolen. Jeg vet ikke hvorfor det var den, men på kjøkkenet med en kniv og sånn. Fordi jeg tørte ikke å være alene hjemme. Var du som var den creepy? Ja, ja, ja. Jeg kunne stivne av skrekk og bare begynne å skrike. Og jeg tørte ikke å gå på toalett alene. Det måtte stivne.

stå en av søsknene eller foreldrene mine utenfor, og det var bare det å gå ned i kjelleren og sånt var helt utenkelig, ikke sant? Ja. Og det vet jeg er vanlig, men det var liksom alltid vanlig, bare... Det var ekstremt, liksom. Ekstremt! Ja, det er jo ikke vanlig å sitte med kniv. Nei, jo, det er jo ikke vanlig å ikke tørre å gå på toalettet. Nei, det er ikke det. Når toalettet er rett ved siden av stua. Nei, nei, det er ingenting av det her er veldig vanlig. Og alle andre er i stua. Det kategorisere som å være veldig rett. Ja, og liksom gå hjemme alene på kvelden, eller gå herfra tid, det var helt u...

Uhørt for meg. For jeg ble så redd, og jeg hadde så utrolig livlig fantasi, og det var som om det som jeg prøvde å forklare det for, var som at jeg var aldri alene. At jeg følte at med en gang jeg var alene, så var jeg ikke det. Og det er veldig ubehagelig. Veldig. Og så bare, jeg gikk til og med til sånn der synsk dame, eller noen som skulle prøve å finne ut av det her, og hun sa det skjedde noe da du var tre år, og altså, who the fuck knows. Jeg tenker at hun her også sier det, da. Oi, insane. Det hadde vært rått. Det hadde vært rått. Men i hvert fall, kom.

kom sommeren 2011, og det forsvant. På liksom, seriøst, en uke så var jeg sånn, hva skjer? Og jeg hadde lyst å gå og oppsøke å være alene på kvelden. Så jeg begynte å gå turer alene på kvelden, som var det mest befriende. Altså det var, det ga ingen mening. Jeg hadde aldri gått en tur uten å

Jeg startet plutselig å spurte, for jeg var livredd. Og du vet når du blir så redd, du vet sånn, jeg burde ikke begynne å løpe, for da blir jeg bare reddere. Jeg burde bare gå, men du har ikke sjans, så du må bare løpe. Og da blir du bare enda reddere. Ja, jeg var veldig, veldig, veldig redd selv. Så jeg relaterer ekstremt. Men jeg er jo fortsatt redd.

Så det forlatt ikke meg sommeren 2011? Nei, for det var det som skjedde at jeg gikk jo fra å være det ekstreme redd til ganske uredd da. Det var bare et sånt skifte. Og for meg så tror jeg jo det kan være at jeg hadde med meg noen. Ja, det høres jo litt sånn ut. Som sa ha det bra og dro. Det høres jo veldig sånn ut. Det har jeg lyst til å snakke med lille venner. Ja, jeg har veldig lyst til å høre om det også. I så fall så har jeg jo noen fortsatt med meg. Men jeg tror liksom...

Man kan være redd uten å ha det, men det var fordi det var så ekstremt til en endring, at det føltes som noe ikke var riktig hele tiden. Ja, ja. Jeg kan se på folk, hvem som har vært veldig redde. Jeg kan se det nesten på dem. Jeg vet hvem som har vært redde. Når de var kids. Ja, eller fortsatt er redde, hvis du skjønner. Redde folk, sånn at jeg kan se de øya på folk. Og det er sånn, jeg husker jeg spurte da jeg gikk på første videregående, så var det sommer tos 11. Haha!

Det er gøy. Ja, da kjente ikke jeg deg på den måten, men da hang jeg med vennene mine fra der jeg er fra, og så var vi på stranda, for det er sånn man gjør på bygda, man henger på stranda, bare på kvelden, ikke sant? Ja, jeg vet, jeg har også hengt på stranda på kveld. Ja, nettopp, det er sånn bygdne vibes, liksom, og så dro vi dit og satt, og det var sånn kaldt, for det var liksom ikke blitt varmt ordentlig enda, hvis du skjønner, så det var sånn der hudig vær, men alt for kaldt med en hud egentlig, så man satt egentlig bare hutt.

for å henge, og vi ville ikke hjem til noens hus, så vi bare sitter på en benk og henger. Og så var jeg med da, en, to, tre, fire av mine bestevenner, og vi hang hver dag, ikke sant? Og vi hadde en gjeng, gutter og jenter. Så spurte jeg bare sånn, for jeg var jo livredd mens jeg var der med dem, på en måte. Så sa jeg, er dere også alltid fylkt redde? Og de bare, nei. Jeg bare, hva mener du? De var helt sjokka, og jeg var sånn, nei, jeg mener bare sånn. Så som nå da, har dere liksom ikke noe høy puls eller noe. De bare,

null, liksom, de var helt avslappet, og for meg var det så sykt å høre, og så begynte de å beskrive hvordan de følte seg inni der, og det var skomring, liksom, det var så mørkt på en strand, og vi bare hadde bare ungdommer som ligger der, altså, jeg var livredd, og jeg bare prøvde å ikke tenke på at jeg var redd for å henge med vennene mine, på en måte, og de...

Hadde ikke det i det hele tatt, så tenkte jeg «Ai, det er kjipt at jeg trakk det, jeg tror jeg. Jeg skal bare leve sånn resten av livet». Og det har jo blitt bedre for man blir voksen, så man blokkerer. Jeg tror veldig på at man blokkerer husting. Så jo eldre jeg blir, jo mindre redd er jeg i mange settinger. For jeg føler at jeg har satt opp så sykt tydelige murer rundt meg.

Og når jeg var yngre var jeg mye mer mottagelig. Ja, og det er jo veldig vanlig. Men ja, jeg er fortsatt sånn, bor alene, og når jeg bor alene da, forrige leiligheten min, livredd. Jeg var livredd i den leiligheten, og jeg likte leiligheten liksom, men jeg var livredd. Likte bare dagen. Kvelden var helt jævlig, og jeg, ja, rett tilbake til liksom, når jeg var yngre, gikk og sjekket døra sikkert 6-7 ganger før jeg fikk ro. Altså helt der, og tror jeg ikke er så vanlig.

Nei, det er det jo ikke. Det er jo ikke det vanlige i det hele tatt. Men jeg opplever jo at jeg har flere i livet mitt som har det sånn. Hvordan til broren min har det sånn. Et eksforlovende broren min, husker jeg hadde det sånn, kunne ikke være alene da. Fordi de var så redde. Og jeg vil veldig gjerne være alene også. Det trives veldig godt alene, men det er veldig stor forskjell på hvor jeg er. Sånn som i den leiligheten, så var jeg livredd. Og i den leiligheten jeg er i nå, er jeg null redd.

Jeg er null redd. Og det gir ingen mening, det er samme bygård. Det er høyere opp da.

Den er høyere opp, men den er større, og ikke mer oversiktlig på den måten heller. Og det er bare en super anderledes følelse å sitte i den alene. Det er sånn det kan ikke måle seg. Men det kan jo hende at det har skjedd noe mer ubehagelig i foreleiligheten enn det da er den her. Ja, det er bare mye mer dark energy i den foreleiligheten. Er du ikke enig? Jo, det er jeg enig. Mye mer skummel energi i den. Sånn at man går inn der skjermen, mer sånn...

Her har det skjedd mange ting, og mange har bodd, følte jeg. Ja, med trykka energi, vil jeg si. At man blir sånn trykka. Litt sånn mystisk energi, men den du er i nå er veldig mer sånn... Det føles lettere, ja. Det føles veldig lett. Og alle de tingene her tror jeg åpenbart er en indikator på at man bare er litt påskrudd. Hvis du skjønner at det er åpenbart noe man plukker opp. Det er jo ingen grunn til at man går rundt og føler at et rom er helt for jævlig.

Nei, og det har vi sagt om før også, det er jo noe av det jeg tenker er det fineste, at det er sånn, ok, jeg har ikke svaret på alt. Nei. Fordi

Hvis man sier sånn, nei det går ikke, energier kan ikke ligge igjen i et rom, man lever ikke et liv etter døden, så er det sånn, hvorfor har du de svarene? Du vet jo ikke det. Jeg skjønner ikke, fordi du har forsket deg til at forskningen har ikke kommet så langt at vi kan svare på alt. Vi kommer aldri til å kunne svare på alt. Så heller være åpen for at det kan være ting. Jeg mener ikke at man skal gå rundt og leve livet sitt etter det, men det kan være ting vi ikke har funnet ut av. Det er det eneste som er sikkert, at det er jævlig mange ting.

Vi vet jo så lite på en måte. For en arrogant måte å se på livet. Ja, utrolig arrogant. Helt bak mål. Jeg er jo vokst opp med en far som er ganske, det man liker å kalle da, overtroisk. I den forstand at han er genuint ekstremt interessert i det her. Han leser masse bøker og forskning om da livet etter døden og det å bli gjenfødt er nok det han synes er mest interessant. Ja.

Reinkarnering. Reinkarnering, ja. Og det er jo veldig mye interessant forskning rundt det. Også folk som har havnet i koma, eller har liksom vært klinisk død i en liten periode, og så blir de våknet opp igjen når de ligger på sykehuset. Hva de har sett. Hva de liksom sånn, mange ikke har tørt å fortelle. Og så kommer de, blir de eldre, og så forteller de hva de egentlig så, ikke sant? Hvor mange av de historiene som er like. Jeg synes det er kjempebra.

Spennende. Ja, det er dritspennende og veldig påfallende det. Det er så mye like historie av folk som har opplevd noe veldig crazy. Det er jo det. Og jeg synes også det med tanke på det å være gjenfødt. De barna da, som har insistert på at det her er ikke mine foreldre og det her er ikke mitt liv og sånne ting. Og så forteller de om et helt liv. Og så klarer man å finne ut at det livet det barna forteller om har skjedd. Det er den de sier de er har levd. Det er jo helt sånn.

Ja, det er masse sånt. Det er jo kjempespennende. Jeg får helt frisninger av det. Ja, og jeg tror helt klart at jeg har ikke noe behov for å finne noe svar på det. Men jeg synes det er utrolig spennende å bare være åpen for å høre. Åpen for å liksom være sånn, oi, dette kan være en mulighet. Ja, selvfølgelig kan det det. Det er jo som alt annet. Ja, og pappa har jo sagt til meg at han tror at jeg er hans tante. Ja. Det er jo litt interessant at faren din sier det. Ja, mye.

Min tjenest Som da døde året før jeg ble født da Astrid, heter hun Det er jo, du gir litt Astrid Vet du hva, jeg kan Ja, det er sammen Men da hadde jeg veldig kort tid på andre siden Det er det eneste som stakk

Øynestrid. Det er sikkert derfor jeg er så stressa. Det er sikkert derfor jeg er så stressa. For denne gangen må jeg få gjort det jeg skal gjøre, sånn at jeg kan hvile litt lenger før neste liv starter igjen. For det blir liksom bare, ja hun døde i 94 da, og 95, hallo! Tilbake igjen. Det er veldig funnig. Jeg sa det altså i går til Benjamin, for da har du sett det der at sånn dommedagen, det er jo sånn en ny dommedag alltid. Og nå er det tydeligvis at nå nærmer det seg igjen, nå med den dommedagen, og det er liksom...

Ja, straks dommedag. Det har jo vært dommedager så lenge vi har levd, på en måte. Et par. Nå er det ny dommedag, og den banker seg nå der vi er alle sammen. Jeg synes ikke det er så skummelt. Den er noe alle dør. Det er helt rått. Ingenting går videre uten meg. Og da ble jeg sånn snøgg i humøret, for da tenkte jeg sånn der, åh, da slipper jeg.

be og drive å tenke på noe mer. Det var bare sånn der, dagen er i hvert fall ikke å vaske løyeligheten, for jeg hadde sagt hele dagen sånn, jeg må vaske før de kommer, jeg må vaske det, jeg blir stresset, jeg må kjøpe en ny sånn tutte, det er et støvsuggehue, og sånn dritter det telt. Og så var det bare sånn, lovet er det, så lette om dommedagen, så sa jeg, da gidder jeg ikke det støvsuggehue, det er ikke det siste jeg skal gjøre. Men når er det, kommer den i morgen liksom? Ja, det er veldig snart liksom, da retter vi ut og gjør det. Spennende.

Spennende da! Kanskje den podden her aldri får gått på lufta, fordi det er alt liksom til vinstetur. Det er kvelden, det er natta for oss alle. Jeg ser for meg en sånn svart ting som bare... Og så var det ferdig. Og så var det ferdig. Ja, det...

Dette var dettt! Jeg skjønner at jeg har en kjempepis med den slags tenkning. Det er helt at is with it. Ja, det tror jeg er noe av det. Hvis jeg må gå før min tid, så tror jeg det er Emma. Og det er jo litt sånn egoistisk, så da får ingen andre leve videre heller. Men det er jo FOMO, og det vil jo ikke... Jeg sliter jo med FOMO når jeg lever og kan gjøre noe annet. Jeg kommer i hvert fall til å slite med FOMO hvis jeg skal være død. Død ung!

Og alle andre i din klasse skal drive og bli gamle, og det er jo jævlig få mål. Ja. Men hvis alle bare natta på likt.

Og da kjenner jeg at jeg ikke har så mye sånn Jeg må få gjøre det før jeg gjør det. Hvis det er sånn du dør den datum, da kommer jeg til å ha sånn jeg bøklist. Hvis det er sånn du, Frida Ålund, du er ferdig den høsten da liksom, og da er det bare natta, da hadde jeg tenkt sånn, å shit, jeg må få barn og jeg må liksom gjøre ting og jeg må leve og jeg må reise til Japan, ikke sant? Men akkurat nå, hvis det bare er sånn der alle dør da, så er jeg sånn, det er egentlig jeg har ikke fornøyd. Hvorfor er det en behagelig tanke? Veldig rart!

Jeg er helt enig. Jeg har ingen bøk i klik. Jeg er sånn, ja, men da tar jeg bare... Jeg trenger ikke ta fri engang. Jeg kan kore, jeg kan jobbe. Så rart! Jeg kommer til å fortsette å prøve å skru opp det kjøkkenet. Ja.

Ja, fordi hvorfor ikke liksom? Hvorfor ikke? Ja. Da var det det jeg gjorde de siste dagene. Ja, det er litt sånn whatever egentlig, kjenner jeg. Ja. Det er jo ikke sånn at det er mer stas at jorda går under fordi jeg var i Japan når det skjedde. Er du hoppet i falskjern? Nei. Vi vet jo ikke engang om vi husker de tingene her. Det kan gå til at vi starter helt fresh neste sfære. Ja, eller blir borte og for alltid og det er helt... Ja, og da er det jo bare kvelden. Da er det bare kvelden. Da er det natta liksom.

Oi, oi, oi, oi, oi. Ja, det er spennende, dere. Jeg skulle ønske vi hadde noen som mer eksperter på sånne her ting. Jeg skulle ønske det ikke var så sykt stigma. Jeg skulle ønske det ikke var så sykt sett ned på å faktisk tro på de tingene her, fordi da tror jeg at veldig mange flere hadde hatt eksperter

eksperteroller rundt det, og gidder å fordype seg i det, men jeg tror bare det er så mye samfunnsmotstand at folk føler veldig at det orker jeg ikke, hvis du skjønner. Jeg orker ikke å begynne å gå inn i det en gang, fordi hver gang du åpner skjeften så er det jo himmelen med øyene. Og det skjønner jeg jo. Men det hadde vært veldig gøy hvis vi ikke dømte hverandre så utenfor

og kanskje åpnet oss opp for at noen har bedre sanser enn andre, for vi er jo veldig åpne for at noen har veldig høy IQ, eller vi er veldig åpne for at noen er helt utrolig emosjonelt intelligente. Alle de tingene her er vi kjempeåpne for, og vi har lagd tester som måler det og sånt. Men akkurat de sansene, de finnes ikke. Og alle som tror de har de, de skal på mentalsykehus. Det er tydelig irriterende. Det hadde vært deilig, for da tror jeg vi hadde hatt mer data.

Det er jeg enig i, hvis vi hadde faktisk samlet og tatt det seriøst. Jeg tror det finnes noen som gjør det der ute, men som du sier, det er ikke like sosialt akseptabelt i det hele tatt. Jeg tror ikke du får veldig mye stipend fra staten for å drive og forske på det greiene der. Svaksynt. Kan jo flere da si at det er svaksynt å forske på, og så er det egentlig klarsyntet. Det er jo noen ganger, jeg tror veldig mange som har mistet noen som er veldig nære dem, finner jo for det første veldig mye trøst i at ikke det er helt borte, og at de kan gi dem tegn og sånne ting. Men det er også liksom...

De kan jo ofte kjenne en present, og jeg har så troen på det. Ja, det er klart det. Det samme gjelder, jeg husker jo, jeg har fortalt om det før, men at jeg hadde en drøm som var at farmor besøkte meg, ikke sant? Og hvor det var så ekstremt

visuelt, og det kan være at min hjerne bare har tatt alt det jeg har lest og sett på filmer og laget det her, men allikevel så ekstremt visuelt at hun skulle gå videre og si ha det. Og det var at hun sto foran en tunnel, som var da tunnelen til Kragerøy omfølgeland, som er liksom Før du sa det, visste jeg at det var den tunnelen. Jeg tenkte det må være den tunnelen. Ja! Den Kragerøy tunnelen, hvor hun sto foran, og så var det sånn ut av tunnelen, altså gjennom tunnelen, hun sto foran og skulle gå inn i den, så var det bare sånn døtt

skarp lys, liksom, sånn helt lyst, og så var det bare masse kjærlighet i det, og hun skulle på en måte sa ha det, og så våknet hun opp, og dette var en drøm, og gråt og gråt og gråt, og kjente at jeg må ringe farmor nå. Ringte farmor, dro til farmor, og samme uke så falt hun og holdt på å stryke med. Altså, hun var sånn her. Men heldigvis, she's a fighter, så hun knakk jo lårhalsene alle sammen, og...

Fikk beskjed om å aldri gå igjen, og det var under korona vi nesten ikke fikk besøk igjen, og det var ordentlig uhyggelige tider. Men nå er hun jo oppe og nikker igjen da, til tider. Nikker jeg kanskje litt? Hun er jo 97 år, så... Det humper og går. Det humper og går, og hun har klare stunder og litt mer bortevekst. Men i hvert fall, så var jo det jeg også følte, det var ikke noe tvil inni meg om at dette var et tegn.

på at nå burde du oppsøke farmor din og på en måte ikke si ha det åpenbart, men du trenger å se henne. Det var bare så det var bare ikke noe tvil i kroppen min. Det er så irriterende med alle de menneskene som har tydelige opplevelser som det her av sandrømthet eller sånne ting, og så er de sånn, det er egentlig ikke noe å diskutere for det er en sannhet, det føles som en sannhet det er ikke noe sånn der, ja dette kan vi diskutere ja det er sikkert derfor, det er sikkert derfor, man vet

Jo, man kjenner det jo inni seg, og det er det som er veldig sånn der, en sannhet er en sannhet, så sånn er det bare. Det er ingen som var der, ingen som var inne i følelsen av det, ingen som kan teppe inn i det, så det er ingen som kan diskutere noe av det her. Og mamma har uten unntak drømt graviditeten til alle rundt seg, kjønn og hvordan barna ser ut. Og i det sikt.

Alle. Og ringt på forfør de har sagt at de er gravide, og vært sånn, er du gravid? Spurt om de er gravide. Og det er jo ikke når du gjør det dead on liksom ti ganger, så er det ikke noe sånn der, det er jo sykt tilfeldig. Det er jo ikke sykt tilfeldig det. Og det har til og med vært en barndomskompis av meg som heter Niklas, som var født med de lengste øyvippene du kan tenke deg. Det var nesten opp til øynbrynet. Og det var rett før...

Etter at moren fikk vite at hun var gravid med han, så hadde mamma da drømt at det var en liten gutt, håret gutt, inne i magen til moren, med øyvipper som surret seg rundt hele kroppen hans. Bare sånn sinnssykke lange øyvipper, som hun hadde sagt det da, det var sånn der...

er du gravid? Og så hadde hun vært helt sånn, ja. Jeg drømte at hun skulle få en skikkelig håret til sønnen. Og så får hun den mest håret til sønnen med de lengste øypene. Og det er bare så dead on som det går av. Det er jævlig gøy. Så hvis jeg hadde vært mamma, hadde jeg følt meg som en lille benderis. Ja, ekstremt svaksynt. Ja, det er helt rått.

Jeg lover, jeg skal gi en liten... Jeg skal komme i referat om jeg fikk noe hjelp. Guidance. Eller bare Clarence. Clarence? Det er et utlæremøkke. Ok, vi går videre. Ok.

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.de slash radio.

Frida, nå skal jeg gjøre en liten oppdatering på hvordan jeg ligger an med dette prosjektet mitt. Kjøkkenet? Nå er det altså. Jeg har gjort så mye selv. Jeg er så stolt. Så deilig. Jeg har blitt helt rå på å skru skuffer og gjort alt. Det er mitt beste tips til deg som er

er nødt til å pusse opp selv på grunn av budsjett. For det er jo sånn vi kan romantisere det å pusse opp, men man gjør det jo ofte også for å tjene penger. Ja, ja. Altså, eller spare penger der sparepenger kan. Men så er det altså sånn at du ønsker jo at det ikke skal gå på bekostning av resultatet. Du vil fortsatt at det skal kunne selge bra for videre salg, og at du har det. Ikke det sjekken er liksom sånn når du heller vann et sted, så bare renner

for du kan ha det tatt i vater. Nei, det vil man ikke. Og jeg tviler ikke på at folk får til dette selv, men det er jo ingen tvil om at det er veldig deilig å ha en fagperson til å bare sikre det. Ja, ja. Men mitt beste tips, det er for eksempel når du skal skru opp et kjøkken, kjøkkenmonitører, ikke få de når det ligger flatpakka klart å skrues opp. Nei. Fordi hvis ikke du da på en måte bestiller det i butikken, så kan du bestille med montering. Og da vet jo de som monterer det kjøkkenet,

akkurat hvordan man monterer med kjøkkenet fra den butikken. Men hvis du bestiller kjøkkenmonterer utenom, for eksempel fra mitt anbud og så videre, så kan du nødvendigvis hende at de ikke har skrudd opp akkurat det kjøkkenet før og sånn. Så da må de også sitte der med bruksanvisningen, forstå modulene, bruke tid på det, og det er jo timer

du betaler for. Ja, ja. Som egentlig er ting du klarer selv. Og ja, jeg skjønner at hvis man har råd til det, så gjør man det. Som faen. Men her snakker vi om for å spare da. Og det har jeg snakket med mye av de folkfolkene som har vært innom også. At de sier at det dummeste folk gjør er at de for eksempel bestiller noen til å gjøre badedøms. Og så har de bestilt badeinteriør eller innredning fra IKEA som bare står det flatbakka der. Ja, tar få minutter tidligere. Da bestiller du noen som er kjempedyr.

Kjempedyr i timen, fordi de har ekspertis på bad. Og så skal de sitte der og skru opp en IKEA-modul, og du betaler for det. Det er så unødvendig. De har ikke noe eksperthet i å skru opp IKEA-moduler. Nei, det er sant. Så det er litt som at du gjør det, egentlig. For at du betaler en som koster sykt mye i timen på grunn av deres ekspertis til noe annet. Ekspertis? Ja.

Ja, men du skjønner hva jeg mener da. Betale for en ferdighet som ikke er det her. Ja, ja, ja. I timebetalt. Det er det dummeste du kan gjøre, for da ender det opp med å på en måte betale en rødelegger, eller en som liksom flislegger, eller noe sånt, til å sitte og skru opp en IKEA-modul. Ja, det er ikke nødvendig. Skru den opp, ha den klar,

Så når fangfolkene kommer, så kan de bare hente den og gjøre det de er gode på. Ja, feste det liksom. Feste det og sikre at det går bra med membranen og alt som de må ha på badet. Ja, ja, riktig. Og det er det jeg prøver på her da. Jeg prøver å alltid tøye strikken så langt som mulig på det jeg føler at jeg...

få til selv, og så få inn fagfolk og gjøre finishen. Ja, det er veldig smart. Så nå har jeg skrudd opp kjøkkenet, men det som er, er at jeg jobber jo med betong. Fordi gulvet er betong, og veggene er betong. Rått. Og det å skru fast ting i betong, da må du ned og boltre. Så da må du borre hull og boltre, og det er en mer krevende prosess, og du må også ha verktøy som er perfekt for dette. Jeg hadde sikkert

fått det til, men det hadde krevd mye av meg. Og jeg måtte også... Og det hadde tatt mye lengre tid for deg igjen. Tatt mye lengre tid, tidsperspektivet 100%, og også jeg måtte skaffe meg disse verktøyene. Kjempegilt. Enten gå til innskjøp av dem. Jeg ønsker jo å ha en verktøykjeller til slutt, liksom. Så ja, men er det det jeg skal legge penger i nå?

Ja, murebård liksom, eller sånn der, ja. Ja, murebård har jeg faktisk. Og når du skrur et kjøkken, så er det jo ikke noe at alle delene, med mindre du har et utrolig lett kjøkken, kommer ferdig. Du må kappe og litt sånne ting. Og da burde du ha en sirkelsag. Mhm.

Sirkelsag, 12 000. Ikke sant? Og da er det sånn, du kan jo leie det, og det er fullt mulig, men når du ikke har bil, så må du også komme deg til der du skal leie det. Heldig, det er en prosess, det er tidskrevende, kanskje du må leie en bil, det kan bli dyrt også. Og kanskje du ikke får det til den

den kvelden du har tenkt å få til, så må du leie dette redskapet en dag til, og så ender du opp med å betale mye for det da. Så da, til syvende og sist, så ender du opp med at det kanskje ikke var så dyrt å få den håndverkeren inn med de riktige verktøyene. Ja, og det er også tid er penger, baby, som du kan jo tjene penger mens han sitter der og monterer. Du får jo ikke tjent penger mens du flyr rundt og finner en sirkelsag og borrer i veggene. Stemmer. Stemmer tid er penger, og det vil jo også sikre at resultatet på en måte blir bra. Så

Så det er der jeg er nå. Skal få Elias fra Målestokken bygg. Kommer i dag, skal ha en liten bærfaring, og så starter han på mandag. Så sykt hyggelig. Så er jo planen at om to uker drar jeg og Oddne til India. Så det er mål å få alt klart, sånn at når vi kommer hjem fra India, så kommer steinplaten. Benkeplata liksom. Ja, jeg har splurget så sykt på den benkeplata. Ja.

Det er ekte stenplate, som er jo noe av det dyreste ved kjøkkenet. Og det er gøy, fordi Oddene gjorde det samme. Han tok først laminat fra IKEA på det kjøkkenet han har. Hvis man ikke har penger til å legge det, så kan man ikke legge det.

kan man jo ikke gjøre det. Og da funker det helt fint. Hva er det liksom? Du må oversette for folk som hører på. Det er typ liksom tresponplate som er klemt, og så er det sånn plastbeligg rundt, og så kan du få det i fake-tre. Ja, fake-tre. Du kan få det i alt fake. Så en fake-plate...

som ser fin ut liksom. Ja, og som også er jo veldig, med tanke på vannskader og sånne ting, så fungerer det greit, ikke sant? Ja. Og det ser du på de fleste sånne enkle, enkle billige kjøkken har det. Og du kan også få den i bare en farge, så ikke det prøver å være fake noen ting. Ja. Det er også ganske fint, synes jeg da. Det er fint. Hvis du først skal velge det, så synes jeg kanskje det er finest, å bare ta en farge på laminatene på en måte. Jeg synes ikke sånn fake tre er så fint. Jeg føler at jeg spotter det ganske fort. Nei, fake tre, da synes jeg heller fake sten. Jeg hender det. Hvis det først skal være noe. Jeg synes det er lettere.

lettere å imitere stein enn tre, men jeg synes begge deler er, man ser det. Ja, det gjør man. Ingen tvil. Og så kan du velge tre, det er selvfølgelig litt dyrere, og så kan du velge sten, som ofte er det dyreste da. Det spørs jo hvilke tretyper og hvilke stentyper og så videre. Og det blir tungt for de som skal bære det inn i leiligheten, ja. Ja. Og en stenplate, den tåler jo mer ofte, er mer robust, og du kan trenke deg like forsiktig med tanke på å sette

varme ting og sånn. Det er sykt chill. Men du kan ikke bare sette varme ting overalt. Det er ikke sånn det fungerer. Nei, nei, men den tåler mer. Det kan sprekke og det kan knekke og ja, ja, ja. Men den tåler mye mer, i hvert fall. Så bestilte Oddne da en kjøkkenøy etter han bestilte kjøkkenet, og der valgte han stenplate som da er i samme type som den laminaten han hadde. Ja. Å.

Åh, altså. Hva skal jeg si? Det er elevatet. Ja, det var lekkert. Ja, det er så mye lekkere. Det ser tusen ganger dyrere ut. Nå er det det også. Fy faen, så fint det er. Det ser ut som det det er. Det ser ut som det det er. Og jeg har valgt en som er blank, som vil si at den lysreflekterer. Det er fint. Jeg synes jo det kan være veldig fint i matt, sånn egentlig.

Men jeg har jo en leilighet som er gjennomgående, som vil si at det er vinduer i begge ender, men det er ingen vinduer på siden, ikke sant? Ja, riktig. Så da må du jo prøve å få lyset til å kastes mest mulig rundt. Og derfor er det jo smart å velge flater som kan reflektere lys, og ikke som bare stjeler lys da.

Så det er derfor det valget jeg har tatt. For jeg er altså så utrolig bevisst rundt alle disse valgene i leiligheten. For jeg har jo blitt to år. Da kan du tenke lenge da. Du har grublet og grublet. Og det blir veldig bra. Jeg tror det blir bra, altså. Ja, det høres superbra ut. Ja, jeg tror det. Jeg gleder meg så jævlig mye til å kunne være med maten min. Det er det jeg gleder meg mest til. Det er veldig forståelig at det er det du gleder deg mest til. Ja, kunne være med maten min og ha et sted å kjære på.

Det høres utstiktig ut, men ha en flate å jobbe på. Det gleder jeg meg også veldig mye til. Ja, og lage mat generelt. Jeg kan jo si at dette kjøkkenet, det blir større enn du hadde sett for meg. Ja, det blir gigantisk. Det blir et kjøkken, liksom. Det tar opp halve leiligheten min. Men du har vel stor leilighet, da? Ja, jeg har vel en åpen rom, så da er det liksom... Det er veldig koselig med stort kjøkken. Jeg tror det blir bra, og det blir også sånn...

grop på øya hvor du kan sitte med varkrakker det er veldig hyggelig å sitte når noen står på sjøkken og det er hyggelig med åpne sjøkken så man kan snakke med de som er i stua det er veldig hyggelig jeg tror det blir lekkert nei

Nå begynner jeg faktisk å se resultatene av all min. Det å velge zoner i en leilighet og lande på valg, det er mye vanskeligere enn man tror. Hvertfall når du river ned alt som var der. Du skal begynne på nytt. Og det tar jeg skikkelig stolt etter. At det er noe jeg er god på. Å forstå zoner. Og det samme gjorde jeg med sommerrytta. Du kan le av det her. Nei, jeg ler ikke av det. Det er liksom feng shui. Hva heter det? Feng shui. Feng shui.

At akkurat Feng Shui er jeg litt god på. Og det gleder meg til å kunne vise. Jeg blir helt sånn... Ja, det er helt rått. Det har masse å si for et rom. Det er derfor folk alltid er sånn, du burde bo i en leilighet en liten stund før du egentlig velger valgene. For du må se hvor du føler... Det kan ikke bare være fint. Det må være praktisk. Og ikke bare praktisk, men riktig.

Riktig. Det må føles riktig. Ja, det må føles riktig. Her har du lyst til å sitte og slappe. Her har du lyst til å jobbe. Det må føles riktig da. Det er helt sant. Ja, det er helt sant. Så jeg tror jeg er inne på noe. Fordi nå ser jeg jo at det jeg har landet på begynner å ta form. Ja, ja, ja. Og det føles riktig. Og så deilig. Ja, det gjør det. Jeg gleder meg veldig til det er ferdig. Ja, det gjør jeg også. Jeg gleder meg til å se liksom. For det er jo veldig mye lettere for deg å se det for meg.

Ja, åpenbart. Jeg ser det for meg, fordi nå er det jo vegger og sånt som er satt opp. Så jeg ser det for meg, men det stopper jo på et punkt litt mer i excitementen når man ikke er inni hjernen din. Selvfølgelig. Så det blir jo bare sånn, her er det en byggeplass, og jeg ser hvor veggene skal være. Det blir bra, liksom. Men det blir jo mye gøyere å se det faktisk, hvis du skjønner. I ekte. Visjonen kommer til liv.

Ja, selvfølgelig blir det gøyere. Det jeg nå er i valgefasen på nå, er om jeg skal ha lister langs veggen eller ikke. Og da vil jeg ta et lister langs nedre. Hvis du tar en hel vegg og deler i to, og så deler du den nedre delen i tre,

Ja. Og så tar du to tredjelandet opp. Ja. Der en list, ikke sant? Ja, det var fint. Og så under der igjen. Ja. Firkanter med lister. Så dekor-lister på veggene. Ja, det er fint. Og så male fra derfra og ned en farge. Og en lysere tone av samme farge opp. Jeg er veldig glad i dekor-list. Jeg synes det er veldig lekkert. Ja, jeg synes det er lekkersmekkert. Så det er det jeg nå...

funderer da, for det er jo, alle de tingene koster også penger. En sånn dekolist er dritdyr. Det er ikke 250 meter. Skal du ha det på hele leiligheten, blir du spennende altså. Det er dritdyrt. Men veldig fint. Ja, det er veldig fint. Veldig fint, fint. Så er jeg veldig heldig at jeg kan, når jeg var i Henningsvei sist, så var jeg sånn, vi må legge gulv. Og det er jo fordi jeg ønsker å hjelpe kjæresten min 100% å komme fremover. Og fordi denne årstiden her er kjedelig. Så jeg vil gjøre noe. Ja.

Men også fordi sykt digg å få frisket opp og legge gulv med snekkekjæresten min. Ja. For han skal ikke være her i Oslo når jeg må gjøre det. Så da må jeg gjøre det selv. For jeg skal gjøre det selv her i Oslo. Da kan du øve på det. Jeg har øvd det. Han viste meg litt sånn smart. Og da tar du denne og hekter der før du slår med hammeren der. Og du bare bam, bam, bam, bam. Nå kan du bare klekke på det gulvet. Og det blir nice med gulv. Det tror jeg kommer til å ha mye å si. Ja, og det skal komme i midten av februar. Eller før søkene. Det skal komme i midten av februar. Men jeg drar jo da.

til India. Er det ikke spennende at noen står og snekker inn i lærertiden din når du ikke er der? Jo, det er ingen som skal snekke inn i lærertiden min når jeg ikke er der. Det bare kommer. Men jeg skal legge det selv, så jeg legger det når jeg kommer hjem. Jeg tenkte på kjøkken, men det skal ikke

Det er før du drar. Det er før jeg drar. Men det tar fra de har målt opp benkeplaten, for den blir custom made. Så den må du komme og måle opp når kjøkkenet er klart. Og det tar noen uker før den er klar igjen. Så den står de og gjør på sitt verksted mens jeg er i India. Det blir bra.

Det blir veldig bra inn. Det er lovende. Jeg tror det er unge lovende, Frida. Ja, det er det. Så neste gang jeg sitter og spiller inn på deg, Frida, da er faktisk Elias fra Målestokken bygg hjemme hos meg og hamrer og snekker. Veldig spennende. Jeg gleder meg. Jeg også. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.de slash radio.