‹ Tilbake til podkaster ‹ Sløseprat

12/3/2025

SLØSEPRAT - Almir Martin - Integreringen som ikke gikk seg til

Almir Martin diskuterer integreringsutfordringer i Norge, basert på sin bok «Integreringen som ikke gikk seg til». Han belyser sosialt og religiøst press, spesielt knyttet til bønnerom og halalkrav i skolen, samt æresrelatert vold. Martin etterlyser en ærligere debatt om kulturelle verdier og oppdragelse, og understreker at problemene ikke gjelder alle, men er betydelige.

00:00

Forfatteren diskuterer utfordringer med integrering basert på egne erfaringer fra feltet, med fokus på ungdommers reelle problemer.

03:29

Diskusjonen handler om press fra miljøet i forhold til religiøse praksiser og sosial inkludering både i skolen og arbeidslivet.

07:33

Diskusjonen tar opp utfordringer ved kulturell identitet blant ungdom på Vestkanten versus Østkanten i Oslo, inkludert konsekvenser av utlandssending.

14:37

Det diskuteres hvordan kultur og religion påvirker oppdragelse og sosiale normer, spesielt i flerkulturelle samfunn.

19:12

Taleren diskuterer hvordan religiøs bakgrunn påvirker integreringen av innvandrere i Norge, spesielt muslimer fra Pakistan og Somalia.

Transkript

Nemnt i episoden

Almir Martin

Gjesten og forfatteren av boken «Integreringen som ikke gikk seg til». Han har lang erfaring fra integreringsfeltet.

Integreringen som ikke gikk seg til

Tittelen på boken skrevet av Almir Martin, som diskuterer utfordringer i norsk integrering.

Nettavisen

Mediebedrift hvor Almir Martin er spaltist og har skrevet kronikker om integrering.

LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold)

Organisasjon hvor Almir Martin er nestleder. Arbeider med likestilling og integrering.

Sara Gaulin

Leder for organisasjonen LIM, nevnt som Almir Martins kollega.

Gunnar Svensson

Medforfatter av boken «Æreskoden til kriminalitet». Ga Almir Martin råd om å skrive bok.

Terje Bjøranger

Medforfatter av boken «Æreskoden til kriminalitet», med bakgrunn fra påtalemyndigheten.

Æreskoden til kriminalitet

Bok om æresrelatert kriminalitet skrevet av Gunnar Svensson og Terje Bjøranger.

Shabana Rehman

Avdød samfunnsdebattant og komiker, kjent for å utfordre tabuer og snakke om vanskelige temaer.

Kripos

Enhet i politiet, nevnt i sammenheng med erfaring fra politibakgrunn i integreringsarbeid.

Oslo

Hovedstaden i Norge, hvor mange av integreringsutfordringene omtalt i boken utspiller seg.

Ullern videregående

Skole på Vestkanten i Oslo, nevnt i forbindelse med sosialt press blant ungdom.

Aftenposten

Norsk avis, nevnt i forbindelse med en artikkel av Shazia Majid om sosialt press.

Shazia Majid

Spaltist i Aftenposten, hennes sammenligning av sosialt press på Vest- og Østkanten blir kritisert.

IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)

Statlig direktorat for integrering, hvor Almir Martin tidligere har jobbet og som bestiller rapporter.

Islam

Religion som diskuteres i boken som en faktor i integreringsprosessen og negativ sosial kontroll.

Pakistanere

Etnisk gruppe i Norge, nevnt i sammenheng med integreringsutfordringer og muslimsk bakgrunn.

Somalere

Etnisk gruppe i Norge, nevnt i sammenheng med integreringsprosesser og utfordringer.

Tamilerne

Etnisk gruppe i Norge, brukt som et eksempel på vellykket integrering i en FAFO-studie.

FAFO

Samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, nevnt for en studie om migrasjon og foreldreskap.

Jon-Horgen Friberg

Forsker fra FAFO, medforfatter av studien om migrasjon og foreldreskap.

Brobas

Analyse- og rådgivningsselskap som utførte en samfunnsanalyse for IMDI.

Ramadan

Muslimsk fastemåned, nevnt i sammenheng med økt religiøs kontroll på skolen.

Valgerd Svarstad Haugland

Tidligere politiker, kysset av Shabana Rehman i et stunt som førte til reaksjoner.

Salam

Organisasjon for skeive muslimer, kritisert for å ikke engasjere seg nok i moskémiljøene.

Islamsk Råd Norge

Muslimsk paraplyorganisasjon, nevnt i forbindelse med manglende dialog om homofili.

Muslimsk dialognettverk

Organisasjon nevnt i forbindelse med utsagn fra imamer om homofili.

ICC-moskéen (Islamic Cultural Centre)

Moské i Oslo, kritisert for en imams homofobiske uttalelser.

Smiths Venner

Religiøst samfunn som mistet og deretter vant tilbake statsstøtte etter varsling om negativ sosial kontroll.

Født Fri

Organisasjon grunnlagt av Shabana Rehman, som mistet statsstøtten.

Røde Kors

Humanitær organisasjon, nevnt for sitt tilbud om leksehjelp for ungdom med innvandrerbakgrunn.

Per-Olof Wikstrøm

Svensk Cambridge-professor, nevnt for sin forskning på kultur og kriminalitet.

Deltakarar

Vert for Sløseprat

Ukjent

Gjest

Almir Martin

Poeng

Man tør ikke å stå i det, eller man tror man er inkludert, men man egentlig ikke er det.

Om manglende vilje til å sette grenser for religiøse krav i arbeidslivet og skolen, som leder til falsk inkludering.

Hvis du åpner for en gruppe, så må du åpne for alle.

Prinsippet om likebehandling når det gjelder religiøs tilrettelegging i offentlige institusjoner, for å unngå press og eksklusjon.

Religionsfrihet betyr ikke at du skal ha religion overalt. Det betyr at du har moské, du har kirke, du har tempel, du har synagoger. Der kan du be hjemme for deg selv.

Et argument mot religiøs tilrettelegging på arbeidsplasser og skoler, der man mener sekulære rom bør forbli nøytrale.

Det inn-tolerante blir en sånn dominant strategi som kan overkjøre. Det er veldig lett å godta litt med. For det plager jo ikke meg at et kjøttstykke har blitt velsignet av en imam. Jeg merker jo ikke det. Så det er veldig lett å godta med på det greiene. Så blir man liksom drevet litt tilbake.

Siterer Nazim Taleb og diskuterer hvordan ettergivenhet overfor intolerante krav kan føre til at de eskalerer og overkjører majoriteten.

Du er kommet nå akkurat til Norge, kanskje dere skal først lære språket deres, det norske språket, få dere jobb, disse grunnleggende tingene, før dere på en måte skal få barna.

En kontroversiell uttalelse fra foredragsholderen som stiller spørsmål ved prioriteringer for nyankomne flyktninger, basert på erfaringer fra kvinner fra Kenya.

Hvorfor må dere velge enten eller? Kan dere ikke være norske, bindestrek marokkanere, norske, bindestrek pakistanere? Ta det beste fra begge sider.

En oppfordring til ungdom med minoritetsbakgrunn om å omfavne en dobbel identitet og ta det beste fra både norsk kultur og opprinnelseskultur.

Den rasismen som du opplever i Norge, den er pinøtt sammenlignet med den rasismen som finnes der hvor du kommer fra.

En kontroversiell påstand som utfordrer forestillingen om rasisme i Norge ved å sammenligne den med rasisme i opprinnelsesland.

Påstandar

De som er mest utsatt for negativ sosial kontroll i Norge har bakgrunn fra muslimskdominerte land.

En observasjon basert på saker om negativ sosial kontroll, der de 10 mest utsatte gruppene kommer fra muslimskdominerte land.

Islam har en innvirkning på integreringsprosessen, da forskning viser forskjeller mellom grupper basert på fokus på religion versus kultur og akademia.

Referanse til en FAFO-studie (2019) som sammenlignet pakistanere, somaliere og tamiler, hvor tamilene, som fokuserte mer på kultur og akademia enn religion, har hatt størst integreringssuksess.

Det er en økning av negativ religiøs kontroll på skolen, spesielt under Ramadan, og tilliten blant venner om hemmeligheter knyttet til kjærester er redusert.

Basert på Brobas sin samfunnsanalyse (bestilt av IMDI), der mangfoldsrådgivere rapporterer en økning i religiøs kontroll og et endret sosialt klima blant ungdom.

Godt over 90% av ungdom med minoritetsbakgrunn i Norge klarer seg bra.

En viktig balanserende påstand som understreker at problemene med negativ sosial kontroll og ungdomskriminalitet gjelder en mindre del av minoritetsbefolkningen.

Økningen i antall saker relatert til integrering, til tross for flere mangfoldsrådgivere, indikerer at integreringen kanskje ikke går så bra som mange antar.

En kritisk observasjon av korrelasjonen mellom økt innsats og økt antall saker, som stiller spørsmål ved den generelle oppfatningen av integreringens fremgang.

Mange moskeer i Norge mottar penger fra utlandet, noe som mangler kontroll og kan komme fra organisasjoner som Det muslimske brorskap.

En påstand om finansieringen av moskeer og potensielle smutthull via 'gaver', som kan bidra til ekstern innflytelse.

Lignende

Lastar

Du har jo skrevet bok, Integreringen som ikke gikk seg til, heter den. Hvorfor følte du at vi tvingte den boka? Nei, for de har jobbet litt i en god stund i feltet, jeg har vel 14-15 års fartstid innenfor integreringsfeltet, 10 av de årene som tyndere mangfold så det virkelig. Og i løpet av den tiden spesielt så jeg en del ting som jeg synes er

litt sånn forutdanningene, eller som på en måte er litt sånn, jeg ble litt urolig da i forhold til hvordan integreringen i praksis egentlig går. Og så er jo jeg en sportist hos Nettavisen, og så har jeg skrevet en del kronikker om dette feltet, og så er jeg også nestleder i LIM, sammen med Sara Gaulin som er lederen her. Og da...

tenkte jeg kanskje det var litt eller fikk jeg en forespørsel av en av de gutta som jobber med som har best erfaring med det Gunnar Svensson og Terje Bjøranger de skrev boken Æreskildet til kriminalitet i fjor og det er fra feltet i spesiell innenfor med negativ sosial kontroll og da sa han igjen Gunnar Svensson her så anbefalte kanskje du skal skrive en synopsis og prøve deg

min bok, så sa jeg, det har jeg aldri tenkt å si om en bok. Men jeg gjorde det, og så fikk jeg en app, heldigvis. Og da gikk det kappel en dag. Kjempebra. Det var de to som fikk Shabana Særespris et par år siden. De har jo skrevet om integrering fra politibakgrunn. Og påtale myndighetsbakgrunnen. Han Terje Bjørhanger har jo det. Men så begynner jeg å sveise, nå er jeg erfaring fra Kripos. Ja.

Så boka di da, den er jo litt mer sånn nedenfra opp, tenker jeg. Sånn, her er det jo du som har vært i skolegårder og møtt ungdommer og sett hva de sliter med. Det er jo ikke noen sånn stor diskusjon av innvandringspolitikk og sånne ting. Litt mer sånn, hvordan er det alt dette her fungerer på bakken da? Altså, jeg føler du er jo en liberal type. Ja.

Hvis jeg da hadde blitt kastet inn i en sånn skolehverdag med den liberale tankegangen, så skjønner jeg at du også har møtt på en del sånne problemstillinger i møte på andre kulturer der. For eksempel dette med bønnerom på skolen er jo et sånt tema som du tar opp en del. Og da kan jo liberale nordmenn tenke at ja, men det...

Det hadde vel vært greit, så kan de som har lyst til å be gjøre det, så kan de som ikke vil, ikke gjøre det. Men det er kanskje ikke helt så enkelt, det her er en litt sånn gjennomrød trådfølge i boka di. Nei, det er ikke så enkelt, fordi i første gang gang så tenker man at, som du sa, at hvis vi har plass, hvorfor ikke, det er jo inkluderende og alt det der.

Men det som jeg nevner blant annet i boka med, er dette med det sosiale presset dette medfører. Spesielt blant de ungdommene med muslimsk bakgrunn. Som vi vet, eller som jeg i hvert fall også vet, en gruppe for eksempel har kanskje lyst på bønderom, og så er det en annen gruppe som ikke har så veldig lyst til det. Og på en måte så får du to, du som rektor på en skole da, får begge de to fløyene sammen.

som kommer til deg litt sånn anonymt da, og sier at kanskje ikke vi skal ha det, fordi jeg føler nok press ellers fra miljøet, hvis jeg ikke er med på den bønne, altså bønnen, når det er tid for bønnebønn, så blir jeg sett på som dårlig muslim, eller ja, av miljøet og vennene og familien for eksempel også, ikke sant, for dette er jo alt omfattende.

Så det er jo sånne ting som mange nordmenn tenker. Men vi kan se det på en andre måte. Vi har jo hatt, husker jeg for et par år siden, som det er sånn tall i boka, dette med at det var en kristen ungdomsskole, eller en kristen elever på en ungdomsskole på Vestendene, som ville ha andakt, andaktrom, eller tid for andakt. Da sa rektor nei.

Og grunnen til at rektoren sa nei var jo for at skolen skal være en plass for alle, fordi det er ikke alle på skolen som er kristne. Og det kan også medspille til press. På skolen så kan man på en måte holde det mest mulig stikulært. Man skal selvfølgelig lære om alle andre religioner og så videre, men man trenger ikke ha disse bønderommene eller andagsrommene, for hvis du åpner for en gruppe, så må du åpne for alle. Du kan ikke ha en gruppe og ikke de andre, for i de fleste skolene så betyr det ikke at alle de er kristne.

Har du muslims bakgrunn, da er det jo folk der som er buddhister, hindu bakgrunn, du har katolske kristne, du har ortodoxe kristne, du har mange forskjellige grupper, og da skal du åpne for dem også, selv om ikke det er de som på en måte roper høyest om å få den tilretteleggingen. Så det er sånne ting man må tenke over, og det samme gjelder også i arbeidslivet. For jeg drar disse linjene helt opp til arbeidslivet, hvor

Du har noen arbeidsmessige som tenker at dette er en inkludering. Dette handler ikke så veldig om inkludering, heller ikke så mye om integrering, synes jeg. Fordi vi har religionsfrihet i Norge. Det betyr ikke at du skal ha religion også overalt. Det betyr at du har moské, du har kirke, du har tempel, du har synagoger. Der kan du be hjemme for deg selv.

Mens når du er på en arbeidsbas, så skal du få bli mest unnskyldig der også. At dette både gjelder privat arbeid, i privat nærhetsliv eller i offentlige virksomheter også. At man tør å stå i det, men jeg vet jo at det er mange som ikke gjør det. Og det synes jeg er noe trist, at man ikke tør å stå i det, eller man tror man er inkludert, men man egentlig ikke er det, mener jeg da.

Jeg så du skrev litt om i boka di, det er jo også noen forsøk på, hva heter hun, splattisten i Aftenposten, Shazia Majid, på besøk på en skole på Vestkanten i Oslo, på Ullern videregående, var det det? Og skrev jo, det var jo noen poenger der, at det er jo ikke bare på Vestkanten at det er sosialt press. På Vestkanten kunne det være masse sosialt press der, og

veldig forventninger hjemmefra om å prestere akademisk, og samtidig var det siks og ruspress fra vennergjengen. Er det, vil det si at det er det samme, eller er det det samme fenomenet vi snakker om? Nei, altså

Hvis du blir utsatt for noen type negativ eller sosial press eller sosial utsengelse, for eksempel hvis du på vestkanten som norsk etnisk elev ikke blir invitert på en fest, for eksempel, eller at du på en måte sånn at det er selvfølgelig ille for all del, men det er ikke på den samme nivå hvis du

Hvis en jente med muslimsk bakgrunn får seg en kjæreste, spiller noen av de kjærestene norske, eller ikke bare den kjæresten i det hele tatt, da vil det få to forskjellige nivåer på konsekvens.

Jenter kan bli utsatt for æreslatert kriminalitet eller vold på det verste, eller drap på det verste, fordi når dette kommer ut, så må hun bære jo på familien, så er det. Men det samme er ikke tilfelle på de jenter eller gutter som blir utsatt for noe av

alle, nå tar jeg et rødder, alle det samme på Vestkanten, og jeg synes det er litt sånn, det var litt rart den samlingen hun dro der opp, altså du kan ikke sammenligne begge deler, det er som å sammenligne epler og pærer, jeg forstår at, altså jeg prøver ikke å spille ned heller det de ungdommene på Vestkanten opplever, men igjen, det har ikke den samme kulturelle konteksten, det er ikke de samme konsekvenser som kan skje med de mentes norske på Vestkanten versus de

på østkanten hvis de på en måte blir utsatt for seg selvstiller. Og de konsekvenser som kan skje, her er det kanskje en ting norske samfunnet har jobbet litt med, det er jo det å plassere barn i utlandet. Det å bli sendt til utlandet, du skriver litt om det også. Ja, det som kan skje der er jo for å gjennomføre æren, så kan man bli sendt til utlandet hvis man

De to mest hyppige grunner til å bli sendt til utlandet er at du har blitt for norsk. Rett og slett for norsk. Du er som vanlig norsk ungdom. Du drikker, som ungdom gjør. Vi må være ærlige på det. De drikker, går på fylla, maler ungdomsting, eller får seg kjærester, og så videre. Hvor finner du ut av hvem de er i den identitets-tenåren?

Og det andre er hvis du havner i sånn kriminell løpebane, og så har kanskje foreldrene prøvd alt mulig innenfor barnevernet til å få hjelp av barnevernepolitiet, så tenker de ok, men nå skal vi dra på ferie, og så kommer ikke du tilbake da. Du blir der borte, og så den ferien da blir som regel oftest at du skal være på en sånn madrassa da, eller en koranskole da.

Da har vi mange tilfeller i Norge, og vi har flere integreringsrådgivere som er rundt omkring i fem-seks forskjellige ambassader i verden, som skal forebygge dette, eller jeg eller andre kan ta kontakt med hvis vi ser en tom pult på bygnings- eller midtmannsskolåret, eller når som helst.

Ja, altså tilbake til skolen her, for jeg tror det var riktig det at tallet, de mente jo det hadde gått litt ned de siste årene, hadde ikke det? Det med å sende ungene ut av landet, hvis jeg husker riktig? Det er litt, det tror jeg, jeg tror tallet forholder seg ganske likt fortsatt. Jeg har skrevet et klinikk om det, men jeg husker ikke tallet her og nå.

Jeg vil ikke si ja eller nei på det, for det er noe jeg må ta forvån på. Det er litt usikkert om det er gått opp eller ned, men hvis du tenker på de generelle henvendelsene på negativt avkontroll, så er det over 2000 henvendelser som de fikk i fjor. Og det er en ny rekord. Det er i hvert fall noe som snakkes en del om. Men jeg synes det er litt spennende å...

Nå har jeg blitt 41 år lenge siden jeg var på videregående skolen. Jeg har liksom ikke samme erfaringen som det du skriver om i boka. Det er mye som har skjedd siden da, og det er litt andre forhold. Elvrum videregående skolen der på Østkanten i Oslo. Men du skriver også en del om mat på skolen. Altså matlaging. På hvilken måte har det bidratt til splittelse i skolen?

Jeg må si at man er veldig opptatt av halal mat. Mat som ikke er svinekjøtt, men som må være halal. Det må være tilberedt på en spesiell måte, for blodet tappes, og så må det være en imam som har...

sagt en eller annen bønn, liksom, før du på en måte kan streke det og tilbrede det. Det er veldig, det er, sånne ting var ikke veldig opp, sånn var ikke vi opptatt av når vi var mindre. Da var det, du fikk tro på bursdag, eller kyllingpizza, eller kinkos, altså, du fikk velge da, men det er sitt, og det er

Alle vi klarte å overleve, i min musinsk bakgrunn, overlevde ganske fint da. Det var ingen feil da, men så ser vi nå, det får jeg sett da, at ungdommer og barn helt nede i barneskole, altså barnehagealder, jeg er veldig opptatt av det, har vært og holdt foredrag for barnehager og barneskoler. Da kommer det frem historier om at det er en gutt som er fire-fem år, han tør ikke å spise mat, for han vet ikke om den maten er halal.

I barnehagen da. Han spiser jo ikke mat, og det er ganske bekymringsfullt på tanke på at du skal få i deg litt mat når du er så ung. Eller i barneskolen. Så dette er noe man må ta det opp med foreldrene og forsikre dem at for det første, hvis han ikke stoler på så får de sende meg mat. Men jeg synes jo heller ikke at det er skolen eller barnehagens oppgave å tilrettelegge for

halal mat, da må du igjen enten så til etterlegger du for alle altså hvorfor skal du are som kanskje er kristen eller som er autist, vet ikke hva det er for noe, men måtte spise religiøst tilbredt mat, selv om du egentlig blåser i det men du må få det fordi de som krever det så skal hele samfunnet bare føie seg for meg så handler det om prinsippet her at man

Enten åpner for alle, som gjerne har kyllingbaguetten, men den skal være halal, og den skal være kylling for de som ikke har lyst til å spise. Hvorfor skal en som er hindu eller en som er ortodoks kristen spise en religiøs tilbudsmat som ikke er deres religion? Så jeg sier ikke at man skal ha forbud, jeg sier at man skal ha åpnet for alle, enten for ingen eller for alle. Det er det jeg helt har sagt.

Det synes jeg er litt sånn rart, og når du har matlagningstimene på ungdomsskolen, og noen av de på barneskolen også, hvor det begynner å prøve seg litt med rart mat i 4. og 5. sted, der også er det opptatt av at de med musinsk bakgrunn skal sitte på ett sted, fordi de må ha den panna, og den panna skal ikke, selv om du steker den kjøttene, så er ikke det sikkert den kjøttene er halal, så er ikke det ingen skal ha panna, for det er ikke lov, ikke sant? Det er ikke riktig ennå til region. Da blir det også problemer, så har du plutselig

Alle som på en måte mixes i et bord på forskjellige bord, så har de kun de med muslimsbakelse som sitter på sitt egen bord. Og det synes jeg er ikke igjen. Da føler jeg det blir veldig oss dem i stedet for et felles vi da. Og dette ser vi jo på skolene og i kantinen og i voksenlivet hvor du har jobbet i et offentlig virksomhet eller noe privat med det. Og så halal-mat, eller halal-kjøl i halal. Men må jeg altså...

Må jeg spise den halal? Har vi noe som ikke er halal, for eksempel? Men som også skyld, da. Så jeg har opplevd at prinsippet er det. De fleste blåser egentlig i det. Det skjønner jeg, men det er viktig med prinsippet. Ja, jeg er enig i det. Jeg husker filosof Nazim Taleb, han skriver noe om at

Det inn-tolerange blir en sånn dominant strategi som kan overkjøre. Det er veldig lett å gjatte litt med. For det plager jo ikke meg at et kjøttstykke har blitt velsignet av en imam. Jeg merker jo ikke det. Så det er veldig lett å gjatte med på det greiene. Så blir man liksom drevet litt tilbake. Og det kan jo utnyttes også en sånn veldig velvillighet. Ja.

Ja, det blir jo... Hvis du gir etter litt, så var det neste spørsmål, så går det neste spørsmål, og så plutselig så tenker du kanskje jeg skulle sagt nei, men det første. Så sitter du der plutselig, i saksa. Ja, jeg mistenker at norske foreldre kan være litt mye sunnligere, for hvordan klarer de å holde ståren på ungene sine, at femåringer ikke vil spise mat som er fristende foran seg? Det tror jeg hvis...

Jeg og mine venner ble fortalt hva man ikke skulle spise da man var liten. Vi hadde jo spist dobbelt så mye av det. Jeg har vært borte i... Jeg har et vennepar som bor på Østkanten, norske etniske, som har et bursdag, og så skal de etterpå gi barna den godteri-posen. Og så plutselig så...

så kommer de barna, altså mange av de barna har jo musinsk bakgrunn, men så ser han en med faren for eksempel, det er bare, la meg se hva som er i denne godteposen, fordi det som er med gelé da, eller gelatin, det skal ikke den, altså ungen min ha da. Og det synes jeg er det som, som jeg fikk det måte, det jeg vil bli en hjemfortal, var den gutten som er fem år, ikke sånn, har jo ikke, altså, han synes det er gøy med godteri, men når faren tar fra fire-fem godteri, sånn som ikke din etnisk norske foreldre tenker over da,

Så de mener bare godt. Så blir det en sånn rar stemning, og at dette skal ikke du spise, dette skal du. Fordi vi er jo muslimer, vi kan ikke spise det. Det synes jeg blir litt sånn, det er trist med tanke på hvertfall frankiden som står. Det blir bare en sånn klein stemning om de norske etiske foreldrene som trodde de gjorde noe galt, og herregud har vi gjort noe.

Jeg får jo spørsmål om at gjorde vi noe gærent? Hva vil vi krenke av i det? Men jeg bare, nei, det krenker ingen av det. Hvis det er noen som krenker noe, så er det han som krenker. Ungen sin. Og det synes jeg ikke han skulle gjort. Han skulle jo heller vente til han kom hjem, for eksempel. Ikke der og da å ta ut ting. For det ser ikke bra ut. Ungen ble jo kjempeleise, ikke sant? Ja.

Du har jobbet litt i IMDI. Hva er det det står for igjen? Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Folk i IMDI har jo prøvd å tenke litt rundt æresvold og kriminalitet. Så er det en debatt om om dette kommer ut fra religion eller kommer det ut fra kultur? Kan du fortelle litt om hva er riktig?

Går det an å skille de to tingene i det hele tatt? Noen ganger så går det an å skille negativ sosialkontroll, og når det kommer til dette med begrepet ære, når det kommer inn den æren, så kan det noen ganger skille mellom det som er kultur og det som er religion. Men min mening er at i de fleste tilfellene så er det sammenvevet kultur og religion, spesielt de som har kulturen fra Midtøsten på en måte.

Man klarer ikke alltid å skille hva som er religion og hva som er kultur, og det er noen ting jeg sitter igjen med som erfaring når jeg driver og holder forrøret,

Spesielt på skole på østkanten, hvor jeg spør: "Dette med for eksempel tvangsekteskap, det står ikke noe i kulturen vår." Så plutselig graver du litt, så ja, men det står kanskje litt religion, det står jo at man skal gifte seg med en muslim. Så da kommer det fram at skal du gifte deg med en ikke-muslim, så må den vete om du er konverteret, ikke sant? Men før var det bare kulturen vår.

Det er veldig mye vingling frem og tilbake, og de vet ikke helt alltid hva som er hva, og det er vanskelig, for det er så sammevevd. Jeg forstår dem godt. Det er så sammevevd at du vet ikke hva som er hva, på en måte, i noen tilfeller. Fordi det er vel ikke til å legge helt skjul på, nå skriver du også i boka at det er viktig å tørre å snakke om ting, og ikke legge skjul på ting. Så det er jo mye snakk om islam i boka. Det er vel overrepresentert i integrerings...

må fære å si det, kanskje.

Hva er det på grunn av? Er det at det er flere fra de landene i Oslo Øst? Altså den største etniske... Muslimer er jo ikke en etnisk gruppe, det må vi bare avklare her og nå. De som vi har flest av i Norge er jo, jeg tror det er polakker, og svensker, jeg tror de er i hvert fall de som topper med Norge, men...

Hvis du tenker på dette med de sakene vi har som har med legat til sosialkontrollere, så ser vi de topp 10 dessverre, de som blir utsatt for dette tilfellet. De har alle bakgrunn fra muslimsdominerte land. Og det er veldig viktig å anerkjenne. Da har det kanskje noe med...

da er det veldig lett å tenke seg at da har de muslimsk da. Du vet at de fra Pakistan er over 90 prosent, de har muslimsk bakgrunn. Så da kan man trekke den konklusjonen der, og så ser man også en del utfordringer som jeg mener man kan se, og som på en måte også har kommet fram i disse rapportene som jeg nevner i boka. Den første var migrasjon og foreldreskap, og var det i 2019 av FAFO,

Hvor det kom frem til at kanskje islam har noe å si i forhold til integreringsprosessen, fordi de hadde tre grupper der. Et av disse grupperene var pakistanere, en var somalere og den siste var tamilerne. Sist nevnte tamilerne, de kom jo sist til Norge. Pakistanere kom først, så kom somalere på 80-90-tallet.

og samvittighetene kom vi på 90-tallet i oss, kanskje litt etter somalerne. Men den gruppa, konklusjonen til de forskerne var, Jon-Horgen Friberg og en annen til, jeg husker ikke navnet hennes, konklusjonen var at det kan handle med religioner, fordi

De andre, eller tamilerne, de var veldig opptatt av å bevare den kulturen sin. De hadde jo disse tamilske korene sine, men da var de opptatt av skole og akademia, mens de mest somaliske, eller pakistaniske, var opptatt av koran, opptatt av moskéer, dette med å velike å holde sin islamske tro. Men det var ikke den gruppa. Og så ser vi nå etterkant at

Den gruppa som har nestopp behald i sin kultur, ikke så mye av religionen sin, men de gjør det beste i Norge i forhold til integreringsprosessen, og mange av deres etterkommere, generasjon nummer to, eller andre generasjon, de gjør det bedre enn oss etnisk norske på skolen, og tjener mer enn de andre, også høyere faktisk enn etnisk nordmenn. Så det er en sånn interessant ting man må tenke på. Det samme ser vi også på Brobas sin samfunnsansvarlyse i fjor, som igjen Indie bestilte, hvor det kommer frem at...

Som Inglis mangfoldslådgiver selv har rapportert igjen på spørsmål, at de ser en økning av negativ religiøs kontroll på skolen, spesielt under Ramadan, da er man veldig opptatt av å passe på hverandre og sørge for at man motiverer hverandre til å opprettholde fasten. Og så var det en annen ting de også observerte som var litt rart, var at før som

I gamle dager, som sa Bidraja Haresen, i gamle dager, hvis man hadde en kjæreste, så kunne man sørge for at vennene på en måte passet på at de ikke skjadret videre til familie og så videre. Nå er det en del... Nå kan ikke den lenger stole på denne kompisen lenger, at du har fått deg en kjæreste. For dette vil komme ut både til miljøet, vennemiljøet og familien og hele den, alle de nærmeste rundt. Og det er en sånn...

Ting som er litt viktig å tenke på. Når jeg har sagt alt dette, så er det viktig å huske på at vi må ha to tanker i rådet. Det ene er at de fleste som er budsatt for dette med sosial kontroll er slett rekommendert. Det er 90 prosent av den styrka er musikens bakgrunn. Det må vi være ærlige på. Vi har en liten andel norske etniske kristne fra klokketro-samfunnet som også er budsatt for det.

Så der har vi de andre, men vi har også veldig mange med musinsk bakgrunn som det går helt fint med, som det ikke er noe problem med, og som på en måte klarer seg fint, og ikke opplever dette her. Det er veldig viktig at vi har disse tankene i hodet, fordi

ofte når jeg snakker om disse tingene, så får jeg alltid, men du er så fardomsfull, Amir. Nei, men hør hva jeg sa, jeg sa at dette gjelder ikke alle. Det gjelder dessverre mange, men det gjelder ikke alle. Da hadde vi kunne ha grunn til at jeg jobber med det her, fordi hvis ikke det var noe problem, så hadde vi ikke hatt den jobben her jeg har i dag, ikke sant? Da hadde vi bare sagt at alt er bra. Ja, ja. Nei, det er litt som med meg, som driver en Facebook-si om sløsing. Noen ganger så føler jeg at det bare snakker om negative ting. Men det er jo bare litt i...

Det er en del av mandatet på en måte da, å ta opp problemene. Det betyr jo ikke at det bare er problemer, at ting bare er ille. Nei, men da nettopp det mandatet mitt som har vært når jeg jobbet i Indy, var nettopp dette med forebygging, da må jeg jo snakke om det, jeg kan ikke ikke snakke om det. Altså, hvis du skal forebygge, nå setter jeg på ting på spisen, skal du forebygge

voldtekt av kvinner, så må du også snakke om det er menn som på en måte gjør det, men det betyr ikke at alle menn gjør det. Det er litt sånn samme prinsippet gjelder her. Man må snakke om det uten å bli satt i noen boss. Du kjenner jo til Shabana Rehman, og hun var jo tidlig ute for å snakke om de tingene der. Og så var det jo en episode hvor hun hadde jo sine morsomme stunts,

Jeg ble til og med løftet på meg ennå stille. Har du blitt løftet? Ja, det var gøy. Hun tok imam, hun tok imamløftet på meg. Det var spennende. Må jeg være sterk også? Ja, det var litt grep. Men hun møtte jo noen konsekvenser, blant annet da hun hadde kysset Valger Svarstad Haugland, så ble det skutt mot restauranten til familien.

Og så bare tenker jeg på utviklingen, for det er ca. 20 år siden det skjedde, tror jeg? Ja, ok. Men ville det skjedd i dag, eller ser man en litt oppmykning av hva som er tillatt å gjøre, ville det skapt så store reaksjoner i dag? Det blir jo litt sånn synsing, da.

Altså vi har jo ingen shabana i dag som kan finne på disse stønta og utfordre. Jeg tror ikke vi har noen shabana, da, når jeg tenker meg litt om, som kan gjøre disse støntene, som sagt. Om det er blitt bedre eller dårligere, jeg tror vi vet litt mer nå, da, vi tør å snakke om disse tingene på en mer åpen måte enn man gjorde kanskje før. Og...

Og hvis dette hadde skjedd, hvis jeg hadde hatt en Shabana i vår tid som var et par og 20 år oppenbaring og stand-up-komiker og går litt mot kultur og religion som må forventes, så tror jeg kanskje... Det hadde sikkert fått noe, jeg tenker det. Det hadde sikkert fått noe tynt fra miljøet. Sitt eget miljø, men...

Jeg høres ikke veldig positiv ut i boka min, men jeg håper og tror kanskje at man ikke hadde blitt utsatt for denne skytingen mot restauranten. Man hadde sikkert fått noen stygge slengmemerkinger og sånt, altså riktergård og litt sånne ting, men at man ikke tyr til vold og betøl mulig drap, da. Det håper jeg ikke du hadde gjort, da. Så en ting du skriver om i boka er toleransen mot homofili, som er en sånn typisk...

Og da jeg hørte at det kom en muslimsk organisasjon for Scheive, da var jeg veldig spent på hvordan dette skulle utarte seg. Det er jo på en måte mye, det har jo skjedd en del rare ting i kjølevannet der, men ut fra hva jeg har inntrykk av, så er ikke de blitt møtt med sånne voldsomme konsekvenser.

fra noe muslimsk miljø. Det kan være ting som har skjedd som ikke jeg har fått med meg, men det er ikke blitt de store nyhetssakene ut da, i hvert fall. Er man litt mer på glid her, eller? Altså, de gjør jo ikke det som jeg trodde var mandateres. Det var jo det å faktisk gå inn i moskémiljøene og prøve å ha dialog og lage noen brobygging og samarbeide tett med for eksempel

til moskéene som for eksempel enten Islamsk Råd Norge eller Muslimseolog Norge, altså Muslimseologs nettverk, liksom. Det har ikke de gjort, de bare holder på med sin egen greie. Altså er det... De går på noen DM-er og litt sånn antirasistiske greier som de arrangerer. De har ingenting med... Dessverre da, har de... Jeg hadde håpet på litt mer at de skulle gå inn og faktisk ta en dialog med disse muslimske organisasjonene, eller moskébygdene for den saks skyld, uavhengig av de muslimske organisasjonene.

Men de har ikke gjort det. Det lille jeg har sett har vært veldig skinnheldig. Man har noen dialog som... Du har tatt et bilde av ISA, men jeg kjenner jo feltet. Jeg vet jo at det er ikke noe samarbeid. Det er ingen av de fra Salam som går inn og holder et workshop hos dem. Fordi det er en av de som ofte holder workshop om handler jo bare om islamofobi. Det handler ikke om...

Andre ting som på en måte dette med... De har noen workshops om negativ sosial kontroll, men jeg har ikke vært og sett hvordan de egentlig snakker om det. Fordi det er litt spennende å se da. Men tilbake til Salam, nei, jeg synes de...

Det bør komme en ny gruppe snart, håper jeg. Jeg føler bare mitt sånn veldig vage inntrykk av det. Jeg er ikke så veldig opptatt av å utfordre noe. Måske jeg er mer opptatt av å utfordre FRP'ere, liksom. Ja, du sitter med samme inntrykk som du sitter med, så jeg trykker noe veldig forskjellig der, altså. Nei, og så jeg tenker liksom...

etniske, en gjennomsnittlig etnisk nordmann, ville jo tenkt at ja, men det er jo bra at man kan være homofil muslim, det er på en måte ikke vi som protesterer mot det, så ja, en litt sånn undelig greie det der. Du har jo disse muslimske dialognetverkene, og så har jo de prøver seg innimellom medier å si at vi jobber, alle er velkommen hos oss, kom, kom, kom, og så i tider i en eller annen imam, så sier han imamen at nei, den

Det er sant, det har jeg skrevet om i boka. Nei, du, forresten, hvis du skal komme til meg, så må du vite at det å homofili er jo synd. Så du har fått den største testen av alle sammen, så du skal helst ikke utøve dine lyster, kan du si, fordi det er jo synd, ikke sant? Så dette er en test, men du er hjertelig velkommen, tenk hvis en press sa, for det norske kirket sa, dere er jo homofile og transpersoner, dere kan komme til oss, men dere må ikke utforske kjærligheten deres. Glem det!

Fordi det er synd. Men bare det dreier hjertet på meg. Det synes jeg er en sånn rar greie. Og de får jo ikke det samme tyn når han ene innvandrer til MDM, til Lillingsdalen, var det ICC-moskéen, sa det samme i media. Og han sammenlignet homofoli også med drap, ikke sant? Det er jo samme. I Islam var det liksom ikke like ille, da.

Og det tenker jeg er sånn, hvor er med deg? Jeg skrev jo om dette, og han tenkte bare, herregud, hallo, hør hva han sier, det er jo helt dritt. De burde ikke ha fått penger, de her i ICC, hva er det de snakker om? Du har en imam som er veldig klar og tydelig og homofobisk, på en måte.

Men det skjer jo ingenting, ikke sant? Hadde en kristen prest fra DNK sagt det samme, eller fra Lukke Trondsoffer for den saks skyld, hadde han fått hørt det med det. Du har jo hatt disse prestene på Vestlandet, hvor de har sagt at han ikke ville jobbe sammen med en kvinnelig prest. Han fikk jo tynn i media, noe sånn synsikt. Og han var skjødder, og han måtte trekke seg.

Han valgte å følge det som står i Bibelen. Han hadde kanskje rett til det, men likevel da var det med å presse på han så stort at han bare trekket meg, mens ingen press på de muslimske, altså de moskéene, i forhold til nettopp den type ting. Jeg har skrevet om andre ting også, som moskéene har sagt, som jeg tenker hårdeisen som ingen gjør noe med.

Finnes det noen moskéer i Oslo med noen kvinnelige imam eller tilsvarende titel? Nei, ikke som jeg vet om. Det var en fra tyrkisk-tyrkisk-tyrkisk

som var på besøk for et par år siden hos oss, Sejan Atash, eller husker ikke navnet hennes. Men hun blir ikke sett på som muslim av muslimene, for hun blir sett på som kjettesk. Her er det en som bare prøver å inninde seg hos de vestlige, for det kan jo ikke være noen kvinnelige imamer.

Da er du liksom like langt. Hun har masse beskyttelse borte i moskeen sin i Berlin. Det er konstant beskyttelse. Jeg tror ikke det finnes noen kvinnelige mammer i Norge. Nei.

Det var bra du nevnte en ting her, for det kan jo hende mine lyttere nå føler at jeg er litt utenfor mitt vanlige tema her med sløsing med skattepenger, men det går jo også en del penger med på dette her også. Så du nevnte jo det med støtte til trosomfunn.

Og jeg husker ikke akkurat hvor mye de får, men det er vel... Du får et beløp per medlem. 400 kroner. Det var 400 kroner før, og kanskje vi kan gå til topp nå. Jeg lurer på om det er bare fra staten, og så må kommunene matche det? Det kommer noen fra kommunene. En ting er staten, en annen ting er kommunen. Så det blir en fin sum sammen. Og så...

Tanken kan jo være at hvis du skal starte et idrettslag på Oslo Est, så er det veldig mye snakk om at det er litt vanskelig å organisere et fotballag, for man har ikke klart å få det til å gå. Der må det jo gi deg kugnad og brukerbetaling og klåderøyning, men hvis man skal starte et trosamfunn, da får man kaste penger med kastet etter seg.

Og så tenker jeg at det kan jo være en slags sånn resirkulær tanke med at hvis du kommer inn på en tillitsutfordring, så har du også noen oppholdsmekanismer, som det i teori kan være. Det blir sjeldent å ha det følt opp, i hvert fall ikke når du har en trosgruppe som er veldig opptatt av å rope isamofobi mot deg med en gang. Du hinter mot et eller annet, fordi det er en fin måte å skremme bort

majoriteten, kan man si, tror jeg på en måte ikke ser på oss, for de går videre, liksom. Det går fint her, liksom, men vi kan godt se på jobb hos vittnene, fordi de fikk jo, var det Smiths venner, tror jeg, Smiths venner fikk jo mistet jo sine trosstøtter,

Ja, det var noe med bakgrunn av negativ sosial kontroll som ble noen modige medlemmer gikk ut og varslet da. Altså, i første omgang så vant de saken, og de mistet sin trostøtte, smittsvenner. Men så anket de, så vant de etterpå. Åja, så de fikk det tilbake. De fikk det tilbake. Åja.

Det er jeg ganske sikker på at de vant tilbake, for jeg mener at de nevner den saken også i boka, men jeg tror de klarte å vinne den og på en måte gjennomprette sin støtte, fordi de mente at det ikke var tilfelle, og da vant de etterpå.

Ja, riktig. Men da tørte man i hvert fall å se på ting, da skulle jeg altså se på dette, det skulle ønske flere i myndighetene, og så tørte jeg faktisk å gå inn i disse MDN, eller moskeimiljøene, eller i RN og se disse medlemsmoskeiene, altså hva er riktig her, og hva er ikke riktig her, ikke sant, og

Ja, for det her er egentlig den eneste saken som jeg har hørt om, hvor noen mister støttene sine. Så jeg hadde tenkt å spørre deg om du kjenner til at det skjer oftere, at noen mister statsstøtte på grunn av noe problematisk? Nei, altså det vi kjenner som mister statsstøtte var jo født fri. De var jo der et par år, og så mistet de statsstøtten fordi det var...

Det var noe som skjedde der, men da gikk jo man etter dem. Men så vet jo du og vet man også at andre NGO'er, hvor det har også blitt vist frem

Dårlig økonomi eller mistilhold i økonomi og sånt, de får ingen, de slipper unna, ikke sant? Ja. Du hadde for eksempel bydelsmødrene, ikke sant, som, hvor det ble, det var noen sak om det på NRK for i fjor, eller for i fjor. De slapp unna. Ja. Og da tenker du litt på den der, hva er rettferdig for noen, og hva som er rettferdig for andre da? Ja.

Jeg er så født fri for de som hører på og som ikke kjenner til det. Det var jo ikke et råsamfunn, men en organisasjon som skulle jobbe for integrering. Det var Sjøbanna og Remann. De mista i år 17. Det var jo et voldsomt kjør. Det var en egen historie. Det var en egen historie. Men jeg blander litt kort det her. Men i hvert fall...

Nei, men da har man jo et lite problem da, for jeg har sett at den troelsestøtten har på en måte blitt begrunnet historisk med at ja, men ok, da har vi en viss kontroll i hvert fall. Men når du ikke bruker noen av de kontrollmekanismene, så gir du jo bort masse penger, og

med pengene, så følger du med makt, ikke sant? Da blir jo det organisasjonen her mye sterkere enn det ellers ville vært. Man hadde jo klart å ha kirker og moskéer i Oslo likevel, men da hadde man ikke hatt like mye penger til å kjøpe eiendommer og invitere foredragsholdene. Ja, de har jo...

Som jeg skriver også i boka, dette med at man bygger jo moskéer i fleng, eller kjøper i hvert fall eiendommer, og det er jo litt sånn, man setter jo litt sånn spørsmål seg når du ser at den moskéen har kanskje 500 medlemmer, hvordan klarer dere å skaffe 20-40 millioner til et bygg?

Da begynner man å tenke litt sånn logisk, kanskje, ok, skal vi se her, kanskje de får noen penger fra utlandet, ikke sant? Fordi der er det heller ikke noen kontroll, for der kan man gå via, det er noen smutthull der via gave, altså man kan få det som gave, og da plutselig så

så får du backing fra Saudi-Arabia eller Tyrkia, eller fra litt sånn forskjellige organisasjoner. Det var jo nettavisen, for å dekke det litt randt, så i alle fall mente at det var noen moskéer i Oslo som hadde fått penger fra

noen i utlandet som på et eller annet vis var tilknyttet av muslimske brorskap. Organisasjonen som er påbudt i flere land som egentlig har islam som sin religion. Så det er jo spennende. Nå benikter de moskene en sånn tilknyttning, men man får gå tilbake og lese de sakene.

Det var interessant gravjournalistikk fra en som heter Inger Agnir Holst, som hadde disse sakene oppe. Det var interessant. Hvis vi skal prøve å holde oss på pengerbrukene, så er det mye snakk om ungdomsklubber, trangmordhet, ressursmangel.

Hva er det som hindrer integreringen å bli bedre? Hva trenger man nyere av? Hva trenger man ikke mer av? Som jeg prøver å si litt på spissen, hadde fritidsklubbene vært løsningen, så hadde vi hatt fritidsklubber på eneste hjørne, så hadde vi ikke hatt ungdommer som kastet det.

ikke sant litt rundt omkring og på en måte så det er så jeg tror jeg sier ikke at man ikke skal ha fritidsklubber det kan vi gjerne ha men vi må også tørre å snakke om ukulturen blant de av oss med militætsbakgrunn og særlig de av oss med musinsk bakgrunn da

Eller generelt egentlig. Det med at vi må ta et steg tilbake og tenke at kanskje det her med våre verdier, vår kultur og vår moral og etikk som på en måte krasjer litt. Vår oppdragelseskultur som jeg skriver masse om. Det viser forskningen også. Hvis du slår ungen, vi hadde en stor undersøkelse, det var vel Nova Ung som hadde gjort det.

hvor det kom frem at barn med militætsbakgrunn hadde fire eller fem ganger større sjanse for å utoverøve vold, men da mot offentligheten når de ble slått hjemme selv, eller opplevd oppdraget vold hjemme, eller fått hjuling, som heter på godtmorsk, hjemme. Og det...

Det er jo sånne ting man må se på helheten. Når man snakker om ungdomskriminalitet, så ser man bare på dette med straff. Det er fint, vi kan godt se på straff og se på fritidsklubber på andre siden, men vi må også se på den tredje faktoren, som jeg mener er kultur og dragelseskultur, verdier og hele den biten der, som jeg tenker spiller veldig stor rolle. Dette har vi også nyere forskning som viser at

som jeg ofte viser inn når jeg skriver disse klinikkene mine, til han Per-Olof Wikstrøm, en svensk Cambridge-professor, som var tidligere leder for Brå i Sverige, altså svenske klimatetsforebyggende etat i Sverige. Han har kommet fram, og han følte sånn langtidsstudie, og følte 700 ungdommer i 11, 12, 13 år. Og da kom han frem til at

I hans studie så viser det seg at 60-70% hadde med kulturverdi, altså kultur som deg, moralverdi, ting som hadde med kulturelle ting å gjøre, som moral og etikk og den type ting, mens 3-4% hadde kun om det økonomiske. Så det er interessant å tenke på at hvorfor snakker vi ikke mer om dette i media?

Og det skulle jeg ønske at, altså, det er jo ikke sånn at de fattige, jeg har selv vært fattig i Norge, eller de har vært selv fattig i Norge, vi kom sitt som flyktninger, betyr ikke at jeg ble krevel på en måte, og det synes jeg er en sånn skygg, altså det er sånn, man må snakke om dette på en mer ekte måte, eller ærlig da, og det tror jeg ikke vi gjør ennå.

Hva som er årsak, hva som er virkning, det er komplisert. Statistikk avhenger jo veldig av hvilke variabler man tar inn i den. Det er helt ikke et statistisk sammenheng mellom trangboddhet og utenforskap. Det kan jo hende at årsaken er, hvis du er fra en familie hvor man velger å holde seg litt utenfor det norske samfunnet, hvis du velger å...

mor bare skal være hjemme, da gjør jo det også noe med økonomien i familien. Da tar det et strang på det. Så den årsaktssammenhengen er jo noe mer komplisert enn bare det at hvis denne personen hadde blitt blitt over i en større leilighet, da hadde problemet vært løst. Det er jo det jeg prøver å si. Noen ganger dette med kultur, det er ingen som har

Satt litt på spissen da, det at du får fem, seks, syv barn og bor på en liten treroms på Tøyen for eksempel da. Og det er bare mann i familien som jobber og da gjerne kveldsskiftet for eksempel da, ikke sant? Og kona ikke jobber.

Da er det et valg du har tatt, da. Og da må du stå i det valget og følge opp barna dine så godt du kan. Men det hadde vært mye lettere hvis du valgte å få heller to barna. For da er det litt lettere å følge opp og være med på skole. Følge opp på de tingene, spesielt når ungdommen er på tenåringen, som er veldig spesielt sårbare tidspunkttaller.

Men dette med valg og muliggjøre, altså å være klar over det. Jeg husker da jeg tidligere jobbet, så husker jeg at det var to som valgte seg kvinner, som fortalte om sin tid i Norge når de kom fra Kenya. Det var der de fikk det til der.

Og så sa hun noe interessant, det første hun gjorde når hun kom til Norge, eller de gjorde, var at de ble fortalt at du skal ikke jobbe. De var vant til å jobbe der borte, for der borte stod de på å jobbe, og de var lærte, de hadde skole, de kunne lese og skrive, og de var veldig aktive i flyktinglæring, altså med å være ressurspersoner. Når hun kom til Norge, så fikk de bare, nei, her skal du ikke jobbe, du skal bare gå på noen avkurs for å få ekstra tilskudd, men du skal føde barn da.

Når jeg hørte på disse historiene, tenkte jeg at jeg bare må stille spørsmål. Så bare stilte jeg spørsmål, og jeg klarer ikke å holde kjeft alltid. Det er min greie. Jeg rakk opp noen og spørte, men disse NAV-konsulentene som dere hadde, eller på introduksjonsprogrammet, eller de rådgiverne, var det ingen som sa til dere at

dere er kommet nå akkurat til Norge, kanskje dere skal først lære språket deres først, eller språket, norske språket, få dere jobb, disse grunnleggende tingene, før dere på en måte skal få barna, fordi

Det er veldig vort lettere å gå på det samme kurset. Du har født fire-fem barn, og så kommer du tilbake på stedet du vil hele tiden, på det samme introduksjonsprogrammet. Var det ingen som sa ifra? Det var som regel etnisk-norske som jobbet på disse kontorene. Nei, det var ingen. Det var såpass ærlig det der. Det var ingen som spørte om det, men jeg skulle ønske noen kunne...

utfordre oss på det. Fordi da kunne vi kanskje også tatt oss tått imot oss og sagt til mannen våres at kanskje vi ikke skal du kan vente med barn, eller i hvert fall la meg få lov til å fullføre de to eller tre årene som er på introduksjon så kan vi få barn etterpå, men jeg må få meg jobb og det er dyrt å bo i Norge og Oslo, Noreloppa, dyres hovedstad og så videre. Nei, det var ingen som stilte dem disse spørsmålene. Og da fikk de aldri

aldri på en måte utforska det mulighetsrommet, kan man si. Det var jeg som tykte det. Jeg tenkte at, ok, ja, det var interessant.

Du skrev en tekst i nettavisen for Ikselingsia hvor du fortalte om at du hadde holdt foredrag, og så hadde du spurt ungdommene om de føler seg norske. Hva skjedde da? Det jeg ofte gjør når jeg jobber med ungdommer, og da er det både ungdommer eller videregående skoleelever, det er jo det å spørre dem hvem av dere er norske. Det vet jeg i klasser hvor minoriteten er i majoriteten.

Og spesielt skole, for eksempel, og noen klasser så er det ingen etisk norske, men da er det ingen som løfter opp hånda. Da jeg spør dem om hvem av dere er pakistanere, da er det noen, hvem er somalere, da er det noen hvem er kosovolbanere, hvem er polakker, hvem er vietnamesere, da kommer det opp hender da. Men da jeg spør dem etterpå hvem av dere har norsk pass, da rekker alle sammen hånda opp, ikke sant? Og da sier jeg, ok, men...

Jeg er jo ikke født i Norge, mange av dere her er født i Norge. Jeg har både norsk og makedonsk, men jeg er oppvokst i Norge. Det er her jeg har hele min ungdomstid, barndomstid og så videre.

Hvorfor må dere velge enten eller? Kan dere ikke være norske, bindestrek marokkanere, norske, bindestrek pakistanere? Ta beste egge og på sin beste kulturelle fra begge sider. For jeg vet jo jeg, det vet sikkert dere også, som jeg sier, når du drar deg til hjemlandet, til pappa eller mammas hjemland, eller ditt hjemland, for jeg ser ut som om du er født der, som jeg er vår, så føler jeg meg ikke makrofonsen her der. For da først jeg åpner lønnen der, så skjønner jeg at han her snakker ikke brokkent, han snakker kebap-makrofonsk,

han er ikke ennå han er ikke herfra og da får du spørsmål og når man kommer til Norge så kan man også føle det samme men noen sier at da føler jeg meg ikke norsk heller men jeg er jo født opp hos Norge og det finnes som jeg ofte sier det finnes jo ferdige mennesker uansett om det er der eller der og når jeg sier til dem at jeg for å være helt ærlig så føler jeg meg mer norsk

Da får jeg litt sånn later. Er du norsk? Og da stopper jeg litt opp og sier, hva er det du sier for noe nå? Tror du at de av oss med mutinspakken, er vi engler sammenlignet med nordmenn på en måte? Det er kanskje en grunn til at foreldrene våre, eller du har kommet til, eller foreldrene våre har kommet til. Fordi der hvor vi kommer fra, vi tar jo ikke å bo sammen en gang.

Og selv imellom, så skal vi da komme her og si at «hello, de norske vil ikke ta deg imot». De norske har tatt oss imot på veldig god måte, synes jeg. Det finnes rasister og drittsekker overalt, som det gjør ellers i samfunnet. Men jeg tror vi må ta et strekk tilbake og tenke at hvis du hele tiden ser på deg selv, som ofte sier de ungdommene, ser på deg selv sånn at du aldri blir godpattet noen venn,

Da tenker jeg, da putter du deg selv i en utenforskap-kategori da, hvis ikke du først starter med deg selv og sier at «Jeg er en nordmann, jeg er en ny nordmann, den nye Norge på en måte, og jeg er stolt av å være det. Jeg vil være her, og jeg kommer til å bo her, og du er her, og hifte meg her, og hele her er min fremtid, hvis ikke du klarer å innse dette».

og hele tiden føler at du er offer i Norge, så tenker jeg at da må du virkelig, altså alle, jeg har veldig åpen ære med dem, alle dere vet hvor rasistiske de er hos meg, min testvakker, hvis vi drar til Balkan eller til de landene hvor vi kommer fra,

Den rasisme som du opplever i Norge, den er pinøtt sammenlignet med den rasisme som finnes der hvor du kommer fra. Norge topper landet blant de mest minst rasistiske landene. Skandinaviske land generelt er blant de som er minst rasistiske og mer tolerante. Ja, det er ikke perfekt at jeg opplever rasisme i Norge for all del. Det har sikkert mange av dere også gjort. Vi har også opplevd masse kjærlighet fra storsamfunnet. Det synes jeg man må ta med seg ofte. Det gjør vi dessverre ikke, og det er

Så det er noe jeg blir litt direkte ærlig med, men da stopper det litt opp og sier at kanskje er vi dret til dette med rasisme, og vi er ganske rasistiske enten innen de grupperne eller mot andre, og spesielt mot minoritetslønnene også. Så kanskje du har noen poeng, men ingen som har sagt dette til oss før, fordi ingen som tør å utføre oss. Og du får jo selvfølgelig noe som er, ja, men det er ikke noe, nå overlever du det. Nei, jeg overlever ikke dette. Vet du, jeg er oppvokst med, men jeg har kompiser og venner med, så jeg har mye du kommer aldri til å bli godta til i norske.

Ta et steg tilbake på en måte. Jeg føler meg ganske godt mot å ta det norske. Og hvis du tenker sånn, Edda, så tenker jeg da selv som sagt i en sånn offermentalitet, og det kommer du ingen mer med. Jeg må si at da jeg bodde her i Oslo, så fikk jeg være med på noe som var veldig spennende. Jeg meldte meg frivillig som leksihjelper gjennom Røde Kors.

Og da var det ikke så mange år siden jeg har vært på videregående selv. Jeg klarte ikke engang å se for meg at noen fra videregående skulle møte opp frivillig for å gjøre lekser. Men det var det jeg hadde med meg. Det var kjåka fullt, og det var 99 prosent innvandrerungdom. Og da fikk jeg liksom trua på omgommene. Det var helt fascinerende, og det var deilig å kunne være lærer.

Det var jo de motiverte ledene som dukket opp. Men det er jo mye bra også. Det er jo bra energi, og det er jo en stor gruppe som har, jeg føler det nesten er en sånn American Dream, som kjemper oss for å få oss opp og fram, som jeg ikke har i gang.

Nei, jeg ser jo det samme også. Ok, nå jobber jeg på en skole som er, de skoler jeg jobbet på har som regel vært minoritet, har vært i majoritet. Så det er jo de som på en måte, da er det kanskje ikke så rart at det kommer flest. Nå vet ikke jeg hvilken Røde Kors du jobbet på, eller hvilken skole du var passert på. Det var ikke inn på den skolen du var på, Røde Kors sitt hovedkontor er i Søkrem. Da må du faktisk gå ned, det er faktisk en innsats.

bare det å komme seg inn i året, så tenker jeg det er ille for alle, så det er ganske bra det du sier, og vi ser jo forskning også at det er mange med minoritetsbakgrunn, uavhengig av hvilken gruppe eller tronsbakgrunn, de tar jo høyere utdanning enn det etnisk nordmenn også gjør,

Men vi ser også på andre siden at de som faller oss utenfor har de med et eller annet bakgrunn også å gjøre, ikke sant?

Og da er det litt viktig å ha disse tankene i bakhodet. Når jeg snakket om dette med ungdomsnotet i stad, så er det veldig viktig å huske å si for meg, som jeg glemte å si da, var at

Det går bra med godt over 90% av de med ungdom, de som har myntels bakgrunn. Det er veldig viktig å undersøke, fordi mange av de som har blitt tatt dessverre, de har, eller ikke dessverre, men de som har blitt tatt, mener jeg, de er gjerne gjengangere, ikke sant? De har gjerne ti saker på seg, så plutselig blir det ti statistikken, i stedet for en, ikke sant? Men vi vet også at på andre siden, det er jo mange som ikke tør å si fra heller, så blir det aldri politimelt, det er veldig mye sånn, vi må se helheten her, det er mange som ikke tør å si fra, fordi

Fordi man er redd for å bli oppfattet som tyster. Så det er veldig mye mørke tall der også, tror jeg. Men det er viktig å ha med alle synspunkter, eller alle de andre synspunkter. For det går veldig bra med mange, de fleste går det veldig bra med. Ellers hadde det vært helt krisisk. Vi har kanskje over, hvor mange er vi? 4-500.000 med militetsspakere i Norge. 10% tror jeg, og sånt.

Ja, det vet vi ikke. 200 000 har muslims bakgrunn, pluss de andre har vi kanskje 400-500 000. Hvis det gikk dårlig med återgående, så hadde det gått en øversikker krise. Det gjør jo ikke det. Det går heldigvis bra med mange av oss. Jeg er en av dem, på en måte. Det går bra med. Jeg har flere andre venner av meg, og ungdommer som jeg har sett og blitt kjent med opp i noen år, som det går veldig bra med, eller som har kommet seg ut av

av en kriminell løpebane eller komme seg ut av negativ sosial kontroll. Og hvis noen blir sure for deg på at du peker på noen problemer, så håper jeg at de husker på at hvis ikke du hadde brydd deg, så hadde du jo bare gjort noe helt annet. Jeg brenner for dette feltet her veldig. Jeg bare håper at de som jobber med dette feltet da er...

like opptatt av at dette må hjelpe ungdommer fremfor det som jeg pleier ofte å si dere noen ganger så føler jeg at noen av de som på en måte skal være på min side er mer opptatt av eller de som jobber med TV for det er hvor man er opptatt av hvordan man sier ting, hvordan man snakker om ting og ting i stedet for å være opptatt av

Altså den blir opptatt av metadebatten i stedet for hvordan skal vi faktisk hjelpe disse her? Og det at du kaller meg for fordomsfull, det hjelper jo ikke han eller hun som er utenfor dette her. Og fordi du er så veldig flink til å bruke noen faglige begrep og så videre,

Eller det nye begrepet som hører noen av disse tydelige kollegaene, det er et eksempel på dette med at vi skal ikke bruke lenger ord i minoritetsbakgrunn. Nå skal vi bruke og begrepe global verdensborger. Var det global verdensmajoritet? Global verdensborger, jeg tror det var. Nå parafraserer jeg, det har gått litt feil her, men det var noe helt sånn her.

tuller med meg, liksom, er det her det nye nå som dere har finnet på, da antirasistisk senter hadde noe greier om dette her på, fikk en side opp på Aftenposten, og det var jo blitt latt gjort av sikkert mange, da tenker jeg herregud, er det det hjelper ikke de, altså kom igjen på en måte, vi må bruke

engasjementet vårt på noe annet. Det synes jeg er så teit. Det er jo en del mennesker som har en sånn tankegang om at språket er alt. Det er språket som skaper... Jeg er med på at språk skaper en del ting for all del, men

Vi må ikke bare ha opptatt kun av språk, vi må også være opptatt av faktisk det som skjer på gulvet, og vi må komme oss litt fremover, og ikke bare være opptatt av hvordan vi snakker om ting. Nå har vi holdt på med dette her i 50-60 år, og jo flere mangfoldsrådgiver som kommer, jo mer saker får myndighetene,

Da tenker du at hvis integreringen gikk så bra som dere tror, eller dere mener det, hvorfor er det mer saker som kommer? På en måte er det bra fordi vi avdekker flere ungdommer eller unge mennesker som blir utsatt for det. På en måte er det veldig bra. Det er sånn at man må tenke to ting hver tid. Men på en annen måte er det et trist faktum å si at kanskje integreringen går så bra. Mange av disse tilfellene vi snakker om er andre og tredje generasjon. Når skal

Når skal dette ende? Ja, man kunne jo. Liksom avgiftet en sånn forventning om at alt løser seg opp over tid. Det er jo navnet at ting skal gå stille. Vi må holde opp boka her. Du og jeg anbefaler boka her. Integreringen gikk seg til. Hvis vi jobber litt mer, så håper det går seg bra.

Det er en evig kamp, og det blir ikke ferdig med den første, tror jeg. Så vi får se. Takk for at du ville ha en platt dag. Takk for at jeg kom.