SLØSEPRAT - KRFU tar sløsekampen - Torkel Johannes Bjuland
Programlederen intervjuer Torkel Johannes Bjuland, nestleder i KrF Ungdom, om KrFU sitt nye hovedprogram med fokus på offentlig sløsing, kutt i næringsstøtte, skattekarrierer, bistand og fattigdomsreduksjon, samt svenske sosialdemokraters sløsedebatt før landsmøtet.
00:00
I denne episoden diskuteres hvordan KRFU søker å adresserer offentlig sløsing og realitetsorienter økonomisk politikk i lys av aktuelle utfordringer.
07:37
Talen diskuterer behovet for å kutte unødvendig offentlig utgifter og prioritere effektive økonomiske tiltak.
13:11
Forfatteren påpeker behovet for mer konkret politikk rundt kutt og prioriteringer i det norske statsbudsjettet.
20:03
Talen argumenterer for å revurdere bistandspolitikk med fokus på fattigdomsreduksjon, dokumenterte resultater og effektiv ressursbruk.
Transkript
Nemnt i episoden
Torkel Johannes Bjuland
Nestleder i KrF Ungdom, gjest i podkasten; presenterer partiets nye hovedprogram om sløsing.
KrF Ungdom (KrFU)
Ungdomspartiet som har laget utkast til nytt hovedprogram med fokus på offentlig sløsing.
KrF
Moderpartiet; omtales i sammenheng med omdømme, Vårt Land og bistand.
Sindre Vignopi
Dokumentarfilmer hvis dokumentar om spørsmålet 'hvor blir pengene av hen?' gjesta liker.
Vårt Land
Avis som kritiserte programmet for skarp høyresving; KrF har tett forhold til avisen.
FRP
Nevnt rundt formueskatt, statsforvalteren og sløseforslag; allianse om å legge ned Nysnø.
Arbeiderpartiet
Kritiseres for aktiv næringspolitikk, subsidier og video uten konkrete nedprioriteringer.
SV
Kritiseres for aktiv næringspolitikk og få kuttforslag i alternativt statsbudsjett.
Rødt
Skriv sløserapport og imot noen næringsstøtteordninger; samarbeid om Nysnø-forslag.
Høyre
Stemte ikke for å legge ned Nysnø; kritisk til statsforvalteren.
Senterpartiet
La frem mange kuttforslag i alternativt statsbudsjett, men vage.
Nysnø
Statlig investeringsfond foreslått lagt ned som sløsing.
Enova
Nevnt blant statlige selskaper gjesta vil kutte.
Innovasjon Norge
Næringsstøtten kritiseres; kutt foreslås som inndekning for skattelette.
Finanspolitisk råd 2025
Sier aktiv næringspolitikk er ineffektiv; støtter KrFUs standpunkt.
Sveriges sosialdemokrater
Går til valg på å stoppe sløseri med skattepenger; beundres for debattnivå.
Bjørn Lomborg
Forsker nevnt for effektive bistandstiltak som vaksiner og helseklinikker.
Erna Solberg-regjeringen
Prioriterte utdanningsbistand, omtales som eksempel på ministerstyrt bistand.
Åsbjørn Eikeland/Åsbun Eukrus
Nåværende bistandsminister, transkripsjonen usikker på navn; prioriterer demokratioppbygging.
Statsforvalteren
Kritisert for tregt arbeid, f.eks. sykkelparkeringssaken på IKEA; foreslås fjernet.
IKEA
Nevnt i sykkelparkeringssaken til statsforvalteren.
Ukraina-krigen
Endret økonomien i Europa etter 2022; argument for ny økonomisk politikk.
Stoltenberg
Nevnt i overført sitat om finanspolitikere, usikker referanse i transkripsjonen.
Formueskatten
KrFU vil fjerne den; debatt om 35 milliarder inndekning.
Tyskland og Sverige
Nevnt som søsterpartiers land for KrF, pragmatisk sentrum-høyre.
Deltakarar
host
Programleder (ikke navngitt)
guest
Torkel Johannes Bjuland
Poeng
Det å rydde opp er en måte å vise kjærlighet på – det er ikke nødvendigvis varmt og snilt å la det stå til rot.
Verten bruker bildet av en mor og et rotete gutterom for å forklare at kuttpolitikk kan være en omsorgshandling.
Hver bortsløste skattekrona er tyveri fra folket.
Sitat fra svenske sosialdemokraters sløserirapport, som intervieweren bemerker ligner 'taxation is theft'-retorikk.
Hvis du ikke klarer å prioritere noe ned, så får du ikke prioritert noe opp heller.
Etter at Arbeiderpartiets video om prioritering kun handlet om hva de ville ha mer av.
Du kan dumpe inn så mye oljepenger du vil, men du tryller ikke fram flere mennesker.
Om arbeidskraft som en begrensning som penger ikke kan løse – forsvaret og helsevesenet trenger folk, ikke bare budsjetter.
Det å dra frem kalkulatoren er å vise kjærlighet – hvis målet er å redde flest mulig liv, gjelder det å finne tiltakene som redder liv billigst.
Om effektivitet i bistand, med referanse til Bjørn Lomborg.
Det er jo ikke samfunnets svakeste dere er harde mot her. Det er godt utdannede mennesker i dress.
Verten om at kutt mot Nysnø, Enova og Innovasjon Norge ikke rammer sårbare grupper.
Man har en slags berøringsangst for det å kutte – man har aller mest lyst til å bare gi mer penger til ting.
Torkel Bjuland om hvorfor politikere unnslipper kuttdiskusjoner.
Påstandar
KRFU har laget et utkast til et nytt hovedprogram som i innledningen har et avsnitt om offentlig sløsing.
Formueskatten gir ca. 35 milliarder kroner i inntekter.
Omtalt som et poeng i debatten om formueskatten.
Støtteordningene til næringslivet er på et nivå som er omtrent likt eller større enn formueskattens inntekter.
Påstanden i programmet/intervjuet.
Norge har en statsbudsjett på rundt 2400 milliarder kroner.
Det finsfinansielle rådet (finanspolitiske råd) i 2025 sa at aktiv næringspolitikk er veldig lite effektivt, og at nøytrale ordninger er mest effektive.
Gjengitt av intervjuobjektet; kan sjekkes mot rådets rapporter.
En rapport (Draghi-rapporten) konkluderte med at Europa taper konkurranseskraft i forhold til Kina og USA.
Referert til som 'en dragig rapport' i transkriptet – mest sannsynlig Mario Draghis rapport om europeisk konkurranseevne.
Ukraina-krigen i 2022 førte til markant endringer i gassprisene i Europa.
Svenske sosialdemokrater gikk til valg på å stoppe sløseri med skattepenger og utga en sløserirapport.
Finanspolitiske talsmannen skal ha sagt dette; kan sjekkes.
Rødt, KrF og FRP har foreslått å legge ned Nysnø, mens Høyre ikke ville stemme for forslaget.
Senterpartiets alternative statsbudsjett inneholdt omtrent like mange øknings- som kuttforslag, men mange kuttforslag var lite konkrete.
Intervjuobjektets telling/vurdering.
KRFU vil videreføre bistandsbruken på rundt 1 % av BNP, men styre pengene mot fattigdomsreduksjon som kjerneformål.
Statsforvalteren har fått kritikk for saker som sykkelparkeringssaken på IKEA, og regjeringen har begrenset statsforvalterens myndighet blant annet rundt vindmøllutbygging.
Vaksiner i utviklingsland er svært kostnadseffektive og kan redde tusenvis av liv per kroner brukt.
Påstått i intervjuet med henvisning til blant annet Bjørn Lomborgs forskning.
Torkel Bjuland går av som nestleder i KRFU, og KRFU har landsmøte i helga etter intervjuet.
Åsmund Aukrust er bistandsminister (nærings-/bistandsminister) i Norge.
Transkriptet sier 'Åsbun Eukrus som er businessminister' – åpenbart feilskrevet navn; hans portefølje omtales som demokratioppbygging og støtte til fagorganiseringer.
Lastar
Velkommen til Sløsbrat, Torkel Bjuland, som er nestleder i KRFU. Takk for det. Jeg må innrømme at det ikke alltid jeg har lest programmene til ungdomspartiene, men akkurat den gangen her, så fikk jeg et tips om at dette var noe jeg burde få med meg. For nå har dere laget et utskast til et nytt hovedprogram.
Allerede i innledningen er det en avsnitt om offentlig sløsing, hvor du beskriver at en stat som stadig vokser uten kontroll, som sløser med fellesskapets midler, strekker muligheten for unge. Lenger ned i teksten er det referanser til både landet som ble for rikt, og hvor blir det av penger. Dette var jo kjempeinteressant. Vil du fortelle om hvorfor dere har penset dere inn på det sporet?
Ja, altså jeg tror det er en ideologisk endring blant unge med at man heller vil at næringslivet og konkurransekraft skal skabe muligheter enn at staten skal ta hånd om alt. Vi ser jo at det
Over tid har vi ikke råd til en så stor stat som vi har nå. Når en ES er ut, kan man jo bare se på alle utfordringene fremover, at man skal bruke mer penger på forsvar, eldrebølge og så videre. At man ser at vi kommer ikke til å ha de samme velferdskodene om mange år. Og da vet vi at det ikke er bærekraftig sånn som vi holder på nå.
Derfor har vi valgt å gå veldig strupen på aktiv næringspolitikk som Arbeiderpartiet har drevet med. Det er en måte å lett kunne få inndekning for store satsingsområder. Men det er også veldig rart at vi skal bruke så mye penger på...
At det bare forsvinner rett inn i sluket. Så jeg synes egentlig den dokumentaren til Sindre Vignopi er veldig bra. Altså i hvert fall spørsmålene stille. Hvor blir pengene av hen? Fordi ofte så vil venstre sier, og veldig mange politikere vil egentlig si at det går ikke an å gjøre noe med statsbudsjettet. Det er hver krona er nødvendig. Men vi mener vi har funnet ganske mange kroner i statsbudsjettet som ikke er nødvendige. Som er en sløsing da.
Ja, og det her var jo en stor sak i debatten om å formue skatten. Og jeg personlig er ikke så vanvittig opptatt av akkurat hvilke skatter vi skal ha, men jeg la jo merke til det poenget med at formueskatten er ca. 35 milliarder, og det er det helt umulig å spare inn. Det virket som det var det kommentator og politikere sa, i alle fall borte fra FRP.
Men som dere skriver, så er bare støtteordningen i sitt næringsliv, det er jo i seg selv av det nivået, om ikke større. Så ja, så ser jeg noen reagere veldig på dette da, blant annet aviser Vårt Land, som KRF har litt tettere forhold til enn andre aviser, kanskje, som de evner da at dette er en så skarp høyresving. Er det det, eller?
Nei, det er ikke det som har vært intensjonen vår. Vår intensjon har vært at vi skal ikke lage politikk utifra vi skal tenke hvor vi lander hen, eller legge til grunn alt som har vært tidligere. Vi må tage oss i punkt til utfordringen vi ser, og så har vi tatt en analyse av det, og så har vi lagt tiltak utifra denne analysen. Man må ta konsekvensen av denne analysen.
Når analysene er at staten er seg ut, det er mer og mer skattepenger og oljepenger som går til det som er sløsingen, at man har et svært virkemiddelapparat som er gigantisk med mange milliarder, og samtidig sier man at man ikke har råd til formueskatt, og senker den eller fjerner den, som næringslivet har gått av, og vi har tjent med på sikt. Det er på en måte sånn, vi har ikke...
Vi har ikke tenkt at vi skal bevege oss i den ene eller den andre retningen. Vi har tenkt at vi skal gjøre det som er riktig, det som er klokt. Og da har vi landet der vi har landet, for det er veldig mye man kan kutte. Og jeg tror det er veldig mange som kommer til den konklusjonen, hvis man tør å gå inn i tallene, om man tør å gå inn og ta utfordringen på alvor. Men jeg tror det er en ganske berøringsangst for mange av disse tingene. Fordi
Man har en slags berøringsangst for det å kutte, det å fjerne. Man har aller mest lyst til å bare gi mer penger til ting. Men kanskje det er i ferd med å snu at det blir mer populert med folk som sier nei og folk som tør å kutte. Og det ser man gjerne at det er de unge partiene, ungdomspartiene som går i front, de har gjerne mot og partiene veker seg litt fra å være de som skal kutte.
Vi tenker på KRF og KRFU sitt omdømme. Hvis man ser det som overfladisk på det, så tenker man kanskje at KRF er en parti som har et hjerte, mens lenger ut på høyresiden kan man til at det er litt mer kynisk på en måte. Men det å rydde opp, det er jo en måte å vise kjærlighet. Det er jo ikke sånn at det nødvendigvis er så varmt og snilt og
til at det rot. At noen ganger en mor, hvis en mor ser et rotete gutterom, så er det med kjærlighet også at man kan si at nå må du rydde opp. Nå er det på tide. Ja, det tror jeg absolutt. Og jeg tror jo vi som er et pragmatisk sentrumhøyreparti på likt med våre søsterparti i Tyskland og Sverige,
så ser jeg at en må realitetsorientere seg for å bli relevant for de utfordringene vi møter. For det hadde jo vært et ladeskap hvis vi ikke ville sitte på den økonomiske politikken i tråd med at økonomien og forutsetning for økonomien har endret seg totalt de siste årene. Det er jo et før og et etter 2022, og Ukraina-krigen gjorde noe helt annerledes med gassprisene i Europa.
Det kom en dragig rapport som sa at Europa den sakte akter ut. Altså Europa miste konkurranskraften i forhold til Kina og USA.
Og det slakter egentlig alt av næringsliv og sånn som har holdt økonomien fremover, fremtidsutsikten i Europa. Og hvis vi ikke ville ta konsekvensene av det og lage en ny politikk med den nye virkeligheten som vi står i, så hadde det jo vært avolatskap og vi hadde på en måte sluttet vår relevante politikk.
Så jeg mener jo etter disse, i nyere tider, de nyere tider vi står for nå, så er det klokt og rasjonelt, men det er også, som du sier, det er der omsorgen ligger, i å ville ta ansvar for det som er viktig. Og så er det litt sånn hvordan man fremstiller det, fordi man kan fort havne i en innstilling der man på en måte godter seg over flest mulig kroner en kan spare. Det er heller ikke vår intensjon,
Men vår intensjon, men jeg har en litt krass retorikk, fordi vi mener at der det er helt lavt hengende frykt, der det er helt unødvendig at vi bruker så mye penger, der kan man være harde med at vi bruker alt for mye penger på ting som bare er tull og sløsing, men samtidig at vi vil også bruke dem på noe fornuftig, på å omsette dem, fordi det er mange som vil kutte en sløsing, men det de foreslår er vel så mye sløsing,
For dere er jo litt hare mot for eksempel Invasjon Norge, Nysnø, Enova. Jeg tenker jo det må være greit. Det er jo ikke samfunnets svakeste dere er hare mot her. Det er jo godt utdannede mennesker i dress. Så det er jo ikke det at man trenger å se synd på disse menneskene. La oss si at Nysnø og Enova hadde blitt lagt ned. Dette er jo mennesker som klarer seg helt fint.
Så det er jo noe kommunistisk. Og spør du bransjen, så tror jeg heller de vil ha skatteletter til alle, enn at noen får som er gode nok og skriver rapporter om bærekraft, eller det som er det nye ordet innenfor innovasjonen Norge. Altså det er noen som på en måte blir plukket ut til å få subsidier, og det sier jo økonomene er veldig dårlig.
Altså finanspolitisk råd i 2025 sa jo at det å drive næringspolitikk er veldig lite effektivt hvis du skal sitte på et statlig hold og bare dele ut. De sa at det var nøytrale ordninger der var det mest effektivt. Og da tror jeg vi er ganske prinsipielt da. Vi vil fjerne formudskatten, vi vil senke utbytteskatten,
Og det er koste, men alt det kan vi finne igjen inndekning for med å kutte støtten til Innovation Norge og annen aktiv næringspolitikk, næringsstøtte. Det har jo blitt en sånn hjertesak for Arbeiderpartiet og SV at man skal ha aktiv næringspolitikk, men det var ikke helt sånn før. Det var på 90-tall også hadde vi en sånn oppvåkning hvor vi på en måte skjønte at dette må vi
Dette må vi slutte med. Og det å ha sosialdemokratisk politikk trenger ikke å være at politikerne skal bestemme hvor vi investerer. Du kan heller la investorer. For å investere så kan jo sosialistene skattelegge hardt etterpå. Det blir jo antagelig mer skatteinntekter av det også. Så ja, og
Så har jeg også følt med på debatten i Sverige. Vi har akkurat tatt valg i Sverige nå. Og svenske sosialdemokraterne, de er jo om mulig på en enda hardere sløselinje enn dere også. Jo, han finanspolitiske talsmann til sosialdemokraterne, han sa det at vi sosialdemokrater går til valg på å stoppe sløserier med dine skattepenger.
Også i en sløserirapport som de har lagd, skriver de at hver bortsløste skattekrona er tyveri fra folket. Når det består på sånn taxation is theft, som ikke engang FRP vil si i Norge, så
Jeg synes det er veldig spennende, for det viser at det ikke er noe sånn nødvendigvis sentrumspolitikk, at man skal ha aktivt næringspolitikk. Det er egentlig et faglig spørsmål om hva som fungerer best for økonomien, og her tror jeg, eller dere har fagkunnskapen på deres side altså.
Ja, vi har i hvert fall de fremste finanspolitikerne i Norge som sa i 2025 rett ut til Stoltenberg at aktiv næringspolitikk er ikke den beste måten vi skal effektivt måne å drive, bruke offentlige midler på. Da er det mye bedre med nøytrale ordninger, som for eksempel vil være å kutte skatten til alle næringsledere, i stedet for noen få. Men jeg har jo lest litt på den rapporten som de kom ut med,
Og jeg synes jo retorikken var ganske hard i Sverige, men jeg synes jo ikke løsningene til venstresider var liksom like harde som matcha den retorikken. For eksempel så var det jo tiltak, og var jo for eksempel at de skulle kutte ned på privatskoler. De budgeterte med at hvis de senket kriminaliteten, så ville de spare inn masse penger.
Og blant annet at de skulle... Hva var det? Var det annen sånn type... Alla den tillitsreformen som Arbeiderpartiet... Velferdsreformen som de har gått til velg på tidligere. At man skal ha mindre mellomledere og sånn. Jeg hyller jo at det blir en sag som alle er opptatt av. Fordi man får en mye sunnere debatt i Sverige.
At det der diskuterer man tiltaket om høyresiden sin tiltak og venstresiden sin tiltak om sløsing. Man er omforent om at sløsing med fellesskapsmidler det er dårlig for økonomien og det er dårlig for en enkel skattbetaler.
Så jeg er ikke enig i tiltaket til venstre siden og der borte, og det er liksom helt greit, men de havner på et mye høyere intellektuelt nivå, fordi de har en viss samme problembeskrivelse
Mens vi i Norge må diskutere at vi har en offentlig løsning, at det er en slags krona på 2400 milliarder statsbudsjett, at det er krona som ikke går til sykehjemsplasser og skole og det som er helt nødvendig. De er på en helt annen plass, og det ser vi veldig opp til. Det skulle vi gjerne hatt i Norge.
Ja, vi har jo sett litt sånn tilløp til det, hvor for eksempel Rødt skrev i sin sløserapport, og da er man i alle fall enige om at det er et problem, og så kan man være litt uenige om tiltakene. Det blir jo alltid farget av hva man kanskje mener fra før, men jeg synes også Rødt sine forslag kunne være, altså de var jo også imot en del støtteordninger til næringslivet, så det er det.
Her var det jo Rødt, KrF og FRP fant jo sammen i en sånn forslag om å legge ned nysnø, men her var det Høyre som var på VIP-en da, Høyre som kanskje syntes det ble litt skummelt, eller det ble litt for mye, så de ville ikke stemme for det. Det var et poeng som jeg hadde som jeg skulle se, hva var det da?
Jo, det du nevnte om svenskene, der har det jo vært mye debatt om at det har jo vært en del kriminelle bander som har både startet privatskoler og tilbytt rusbehandling. Så det kommer da kanskje ut av den debatten at man da skal kanskje forebygge at gjenger skal få innpass i det private velferdstilbudet.
Ja, så det kan være en del motivasjon også. Det er veldig lite som vi her kutter med, og det er jo på en måte, politikere vil jo alltid kunne steie at vi bare forsvarer systemet med at vi skal gjøre ting litt mer effektivt, men i hvert fall i Norge så har vi jo lært litt hvert at på et eller annet punkt så er det liksom ikke nødvendigvis bare å effektivisere systemet, men det at deler av systemet er
er sånn ut at man må se på organiseringen av hvordan man vil ha det. Man må gå grunn til verks. Og det er det jeg er redd for. Det ser jeg jo med sosialdemokraterne. Jeg får det inntrykket av når en del voksenpolitiker vil på en måte slenge seg på sløsdebatten og si at vi skal gjøre noe med dette. Hvor vil du kutte av? Nei, vi skal effektivisere
allerede det som finnes i skolen. Og det kan godt være det det finnes det, men det er ganske mange tiltak som man kan kutte i og gjøre effektive og harde tiltak som jeg tror er nødvendige da. Ja. Jeg har gjort det til å være med å lese alle som er alternativ statsbudsjett, så det er jo...
Jeg var jo og satte pris på også Senterpartiet som la frem ganske mange forslag til kutt. Jeg har gjort en vane å telle antall forslag til økninger versus forslag til kutt.
Og vanligvis, hvis du ser på NDG SV, så er det jo 10 til 1, minst. For det er jo ekstremt kreativt i forslag til nye ting å bruke penger på. Veldig lite kreativt i kutt. Men Senterpartiet, der var det omtrent 50-50. Men problemet var egentlig at veldig mange av de kuttforslagene var bare at de skrev bare at det skulle effektivisere, uten å helt fortelle hvordan det skulle skje, da.
Vi skal kutte i byråkrati og effektivisere, og det blir litt tynt, kanskje. Og det setter jeg også pris på med forslagene deres. Det å si at man skal effektivisere, det kan alle si, men dere har jo mer konkrete forslag, i hvert fall. Og så fortell om noe jeg så i går her. Arbeiderpartiet la ut en ny video, og videoen startet så følge, hvor du fortalte om at politikk handler om prioritering i
Hva skal vi ha mer av, og hva skal vi ha mindre av? Og jeg fikk jo stjerner i øya, ble nesten forelsket av åpningen på den videoen. Så jeg tenkte, dette må jeg se på, nå er jeg veldig spent. Og resten av videoen handler da bare om å fortelle hva de skulle ha mer av. Det kom aldri noe forslag til hva de skulle ha mindre av også.
Hvis du ikke vil prioritere, er det jo slik som de sier. Å prioritere handler også om å prioritere ned. Hvis du ikke klarer å prioritere noe ned, så får du ikke prioritert noe opp heller. Det er jo det dere kan få til. Du nevnte veldig fint det med Ukraina. Det sier seg i Norge at vi har så utrolig mye penger, men
Så lenge vi ikke skal slutte med noen ting, så får vi jo ikke fram alle disse menneskene som skal jobbe i forsvaret og som skal jobbe i helsevesenet. Du kan dumpe inn så mye oljepenger du vil, men du tryller ikke fram flere mennesker. Og hvis du heller ikke vil prøve å få noen uføre ut i arbeidslivet heller, så da har man ikke mer arbeidskraft. Da får man virkelig ikke ting gjort.
Jeg har veldig problemer med veldig mange politikere som jeg møter, eller sier med et ungdomsparti som utfordrer på Norge når det kommer til sløsing, eller et eller annet kuttforslag. Instinktivt så er motsvaret en eller annen form for forsvar av dagens system.
Og der tror jeg veldig mange blir litt sånn smale da. Veldig mange partiene blir veldig smale, fordi alt er liksom i rammen av det som allerede har vært. Men jeg mener jo at vi må tørre å se på hva som er funksjonen, nyttverdien, hva som man får i andre enden, og ikke bare at systemet, institusjonene skal være et mål i seg selv.
Derfor har vi jo for eksempel kommet med forslag om å kutte et par departement, om å kutte statsforvalteren, fjerne det. Det er et par sånne ting vi har megnet at institusjonen i seg selv i den nåværende formen ikke er bærekraftig og kunne blitt organisert på en bedre måte.
Og da tør vi å si, i stedet for å effektivisere, at her må vi starte helt fra scratch, her må vi legge det ned, og så må vi heller se på hvilke elementer vi må ha med oss. Det er jo noen sånn iboende greier som jeg tror vi har veldig godt av i debatten i Norge, av at vi tør å tenke på funksjonen og nytteverdien, i stedet for bare smalt innføre systemet.
Og det ser jo regjeringen har jo på en måte klart å gjøre et lite knepp der med statsforvalteren. Statsforvalteren har fått mye kritikk de siste årene for også litt sånn smale rare saker, for eksempel sykkelparkeringssaken på IKEA. Det er litt sånn symbol sak, men...
Høyre og FRP har vært kritisk til statsforholdet, prøver å vingeklippe de på flere områder, men også regjeringen faktisk, fordi de er litt frustrerte over hvor tregt det går å sette opp vindmøller rundt omkring. Og da vingeklipper de også statsforholdet, men det var jo spesifikt rettet inn mot vindmøllproduksjonen. Så
Det å gjøre det kanskje litt mer generelt for næringslivet, og senke barrierene, det tror jeg er veldig verdifullt. Så tenkte jeg skulle løfte frem en ting fra forslaget, fra programmet deres, som kanskje tar det litt imot den skarpe høyresvingen. For jeg var litt nysgjerrig på hva dere skrev om bistand. KRF har jo vært...
på en måte kjent for å holde i det. Og i programmet der så ønsker dere vel å videreføre pengebruken alt i alt, sånn rundt 1% av BNP, hvis jeg husker riktig. Men det er samtidig en sånn riddejobb dere ønsker å gå gjennom der, selv om man vil opprettholde pengebruken. Vil du fortelle om det og tankes om fattigdomsreduksjon?
Ja, altså vi vil jo prioritere bistand. For da ser vi at vi kan rytte opp en hel del til løsning. Og så er det bistand Norge som KRF i hvert fall har lyst til å prioritere. Og vi mener jo det at vi bør ha et hjerte for de som er oppvokst under andre kår enn oss. Og vi har råd som et rikt land til å være med og støtte. Det består av en god tradisjon for hverandre å bruke penger på bistand.
Men det er ikke likegyldig hva de bistandspengene går til. Og her må alle partier som vil bruke penger på bistand, ta en reell diskusjon om hva hver bistandskone går til. Og der ser vi at det har vært veldig relativt hva pengene har gått til. Veldig opp til hver bistandsminister. Under Erna Solberg-regjeringen var det mye bistandskone som kunne gå til skole.
Mest fordi det skole var en sak som var lett å få gjennom. Det støtter man veldig. Mens nå, så har man Åsbun Eukrus som er businessminister nå. Han har demokratioppbygging og støtte til fagorganiseringer og litt sånn politisk lata støtte. Og det har jo på en måte alltid vært litt sånn
politisk lager av bistand litt ut fra hva bistandsministeren foretrekker. Vi mener at vi må tilbake til bistands kjerneformål, og det er fattigdomsreduksjon. Og da er målet mest mulig fattigdomsreduksjon for hver krona. Og da er det jo delte meninger om det, men de fleste er enige om at det er ganske mange tiltak som er mer effektive å bruke pengene våre på enn de landene vi har i dag. Og mest sannsynlig så må vi ha færre land
et par satsingsområder der Norge kan spisse seg inn og bruke hele prosenten der den er mest mulig effektiv.
Jeg tenker på at det er noen sånne fagområder hvor det er veldig politisk press å holde seg til fagkunnskap. For eksempel på klima. Hvis man sier noe som går imot fagkunnskap der, så er det... Det blir slått veldig hardt ned på. Men i andre områder, så vi føler at vi kan si nesten hva som helst, spesielt innenom bistand. Det er jo veldig mye forskning innenfor bistand på hva som...
men her er det fortsatt frihet til å drømme seg fram til hva som helst. Og det er jo klart at demokrati er viktig, men har vi hatt veldig god suksess med å innføre demokrati i land som ikke vil ha det? Det har vi antagelig ikke hatt, så...
Ja, har vi hatt suksess med å innføre, ja, samme med likestilling for eksempel. Likestilling, det er jo alle enige om at det er viktig, men har vi klart å innføre likestilling hos land som ikke vil ha det, det har vi, det tror jeg er fair å si at det har vi ganske dårlig suksessrate på, men det å redusere fattigdom hvis du går skarpt inn på det, der er det helt konkrete tiltak som selv jeg vil si fungerer ganske greit, da, men
Så det tror jeg er veldig verdifullt at dere ikke bare snakker om nivå. For noen vil si at det å drive politikk bare handler om å skru på knappene opp og ned. Og hvis du vil være snill, så gjør du mer. Men jeg tror det er mye mer verdifullt å styre unna det som ikke fungerer, og styre til det som fungerer. Som jeg føler absolutt dere gjør. Og for oss som er opptatt av å ville gi bistand, så er det en nødvendighet for at det skal være folke...
Folkeopinjonen skal anerkjenne at skattepengene går til noe fornuftig. De er helt avhengige av at de går til noe fornuftig, det er etterprøvebart, og de har dokumentert effekt. Hvis det bare blir en samleport som man ikke har kontroll over, som går til...
mye tiltak som man ikke har målet, så skjønner man at bistand over tid ikke kommer til å være bærekraftig, ikke er populært, og med all god grunn. Altså, alle pengene på slags budsjettet bør være nøydokumentert. Og det er jo for eksempel, ja, altså, forbi fattigdomsreduksjon så er det jo mange ting, vi sa jo bare fattigdomsreduksjon, men det er jo for eksempel en kjennskjelling at vaksiner i utviklingsland
som er kjempebillige per kroner, det kan redde tusenvis av liv, mens det med på den samme pengenesummen som vi i dag bruker på likestilling og fagforeninger, og det blir bare så syndsykt kjeft, og at vi kunne vært med på å redde ufattelig mye flere liv,
innforbi samme pott med penger, men fordi det er litt politisk laget, og fordi man, som du sier, ikke bryr seg om effekt eller fagkunnskap, så blir det en ubrukt mulighet, og det svekker også bistanden. Jeg tenker at det hender at folk setter kalkulatortankegang opp mot det å vise kjærlighet. Jeg tenker at det å dra frem kalkulatoren er å vise kjærlighet
Hvis målet er å redde flest mulig liv, så gjelder det å finne tiltakene som redder de billigste livene. Bjørn Lomborg, som har forsket på det, mener at det er ofte enkle helseklinikker og steder hvor man ikke har det. Fødestuer med rene forhold og vaksiner, der kan man redde liv så utrolig mye. Ja.
Dette her ble kanskje det mest ukritiske intervjuet jeg har hatt noen gang, men det var fordi jeg var veldig begeistret for programmet deres. Så bare takk for jobben. Jeg bare ønsker deg lykke til fremover. Nå skjønner jeg at du skal gå av som nestleder, men jeg håper du finner en verdig etterfølge.
Ja, vi prøver på det. Og så er jo jobben min nå til helga å prøve å få gjennom dette her på landsmøtet. Og det ser jo sånn ut at mye ser ut som det går veien. Så om det er jeg eller noen andre som sitter etter meg, så vil det bli en ny linje, eller en forbedret linje for KFU. Med alle disse kuttforslagene som jeg har prøvd å kjempe gjennom i politikken generelt.
Ja, det var kjempebra. Så lykke til i helgen. Vi tar opp det her på en torsdag, så skal dere ha landsmøte i helgen. Det kan hende episoden kommer ut på søndag, kanskje. Så lykke til med årsmøtet, og takk for innsatsen. Jeg har veldig trua på dere fremover. Takk for det. Takk for at jeg fikk komme.