En dose marokkanske folketoner, en tese Alf Preussen og en klype Ellingsrud. Han har gjort seg gjeldende i norsk rap i ti år. Vinneren er... Broren min, Jone! Oi oi oi oi, jeg lover sjøk! Fy faen, dette var gøy jo!
Velkommen til syvtrettig.no
Han har spilt ti ganger i Spektrum, blikk året til årets stjerneskudd, deler tre prisutdelinger, jobbet med forbildene sine og nå slåppet ny musikk. Det er en ære å introdusere deg, Jonas Benjov! Oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi. Kanskje tidenes intro, Mathilde? Ja, så bra. Det fortjener du. Fy faen, det er da snokkostemme. Så bra.
Jeg tenkte jeg måtte fortelle deg i starten, jeg hadde sagt det før, men første gang jeg så deg så var året 2011. Det var Handelsgrim-revyen. Jeg tror faktisk det var år 2010. Det stemmer. Det var Handelsgrim-revyen. 2011 var det. Så da på scenen, og revyen heter Tilnærmet lik Oslo, og du kom opp og sang en versjon av La meg ta deg med et vin. Helt riktig, helt riktig.
Det er vilt at du husker det. Ja, men det var så bra. Så det satt skikkelig spor i meg. Og så så jeg noen år senere, jeg har jo fulgt med på deg, men så sa jeg at du begynte å jobbe med Karpo, og da var jeg sånn, fy faen, for det er full circle. Insane. Ja. Fy faen. Altså det var veldig gøy. Så for meg så var det et full circle moment. Jeg kan si for meg og for deg var det også det.
Det var litt surrealistisk også på en måte. Men ja, akkurat en full circle moment, 100%. Du startet sikkert med musikk før Handelsgriberrevyen også. For da du stod på scenen så det som om du ikke hadde gjort noe annet. Jeg hadde vel vært i X-Faktor året før. Så da hadde jeg akkurat begynt å ta seg opp litt. Men jeg har jo holdt på lenge.
Helt fra Preussen viser som toåring, som jeg føler jeg nevner i hver podcast. Men musikkinteressen har vært der fra veldig ung alder. Hva var det som gjorde at du meldte deg på X-Factor? Jeg hadde jo egentlig vært med og testet, eller gjennom hele barndommen, så er det jo litt UKM, sånn ungdommens kulturmønstringer og sånn, og
Jeg prøvde meg i Norske Talenter og Rekuik var med. Så vi sto i den audition, casting audition køen sammen. De er fra Lindeberg, jeg er fra Elingsrød. Så det var liksom en... Jeg så litt opp til de da. Men de var jo også bare ute og krigde og prøvde å bane vei for seg selv. Så jeg har alltid hatt de holdt på med noe. Og jeg gikk ikke videre der, men fikk liksom... De nederlagene ble ikke...
Det ble mer sånn, ok, dette er gøy. Motivasjon? Motivasjon. Bra. Og så husker jeg så Gabrielle på X-Factor. Hun var jo helt rå. Så hadde jeg med en venninne fra Ellingsrud som var med i X-Factor det året. Med Gabrielle. Og da bare tenkte jeg, la meg prøve her da. Du har allerede hatt en karriere man kan snakke veldig mye om. Det har skjedd veldig mye. Du fikk også en låt i Skam.
Stemmer det. Det må ha vært en helt insane følelse, for det var ikke bare den største serien i Norge, men det var jo stort overalt. Det var jo en verdensserie, eller ble det til slutt. Det er jo døbbet på Polsko, tror jeg. Så det var på en måte starten, vil jeg si. Fikk det deg til å se annerledes på hvordan man skal jobbe som artist? Det er klart det ble jo litt mer alvor.
Så fort du fikk den platkontrakten, er du inne i varmen. Det ble stilt krav, og du stiller krav. Men jeg visste ikke så mye. Du er bare kastet ut i det. Du sitter og hilser på bjørnen på kontoret. Plutselig har du et team som skal jobbe for deg. Det var litt lettere å si til fatteren at dette er en jobb.
Jeg vil si det var et mini-gjennombrud da. Selvfølgelig. I hvert fall en god start. Jeg føler man må vinne flere ganger i musikken. Det er da du på en måte holder deg da. Jeg er litt glad jeg har fått den trappveien da. Ja. Og liksom stått i det for meg 10-15 år. Og det føler jeg har bygd en sånn...
En litt sånn sikkerhet hos meg, da. Og jeg har gått de steps jeg føler man bør ta, da. Men du kan jo ikke forutse det alltid, ikke sant? Får du den hitten, så må du jo melke når du kan. Men da er det desto viktigere at du har gode folk rundt deg. For mange blir jo ganske kjørt over den intense suksessen så fort. Ja, så mye oppmerksomhet på så kort tid. Og hvis man ikke er vant til det. Det er det. Og det er ingen som lærer deg hvordan du skal takle det, eller sikkert? Ingen. Så jeg har jo mange kollegaer i game her som har...
Både møtte vegger og tak, holdt jeg på å si. Ja, det kan jeg skjønne. Og det er ikke alltid like lett, så jeg er glad for at det på en måte ikke...
Det gikk så fort. I fjor, forrige fjor, så kom jo alle disse prisene med årets stjerneskudd, årets... Altså, det var masse priser. Masse oppmerksomhet. Det hadde gått så bra. Du var på linnmod. Vi så deg overalt. Hvordan var påvirket den oppmerksomheten deg? Som vi snakket litt om med de stepsa og sånn, jeg føler at det bare hadde herda meg litt, altså. Så bra. Så det var ikke det at jeg på en måte visste at jeg skulle vinne eller noe, men jeg var ganske...
Når jeg ser på takketalen, er jeg ganske rolig og sikker i greia, men ikke noe kaki. Jeg følte meg klar for det, som om jeg hadde drømt å sette at dette skulle skje, og så bare skjedde det der. Har du visualisert det? Jeg må jo prøve på det litt også. Prate litt i speil og manifestere.
i ung alder. Hvor tror du den motivasjonen kom fra? Jeg drømte alltid om å kunne endre ting, eller kjøpe en fotballbane inne i en blokk når jeg var barn, og vi skulle være venner som bodde i en blokk sammen, og vi skulle bygge en community. Så kanskje bare det å ha så mye makt, holdt jeg på å si, at du har mulighet til å gi, det er noe av det som gjør meg holdt på å si kåt. Hahaha!
Men det er så interessant, for jeg har lest en bok nå om motivasjon, og der snakker de mye om at de yttre faktorene som penger, suksess og liksom fame, det er noe som virkelig motiverer oss, men når du får det så slutter du å jobbe, for da vil du ikke jobbe for noe mer, for da har du fått det. Men de som...
de som virkelig gjør det bra har noe annet som driver dem. Og det er kanskje den anerkjennelsesbiten man kanskje aldri har. Det har folk rundt deg som har fortalt at du er god nok. Og det må kanskje kunne gi til noen mange fotballspillere som har vokst opp skikkelig, skikkelig fattigdom. De vil jo alltid jobbe hardt så de kan gi til landsbyen eller at man kan... 100%.
Disse perspektivene som gjør at man virkelig bare jobber og jobber og jobber. Jeg tror det er mye, det er nok en stor del av det.
Det er jævlig kult å få ting, men det er jo noe med det å gi som er en sånn deilig ting. Når jeg nå kan gi tilbake litt til fem og sånn, det er gode voksenpoeng, du vet. Det er deilig. Jeg kan se på meg at foreldrene dine er veldig stolte. 100 prosent, faktisk veldig. Det er jeg glad for. Så bra. Husker du første gangen de, sånn som du sa at da du sangla med Universal, et stort plattselskap, så kunne pappaen din si at det var en ordentlig jobb. Husker du første gangen han, eller de...
liksom anerkjente det du drømmer? Jeg vil si mutteren har jo på en måte, de har to forskjellige kjærlighetsspråk da, så det er, pappa har liksom alltid vært litt den protect, provide typen, men mutteren har også provided, ikke noe, de har jobbet hardt begge to, men med mamma var det lettere med den, følg drømmen din, gutten min, og du vet, jeg er stolt av hva du gjør uansett, bare han så vel mye mer,
stress i det, og ønsket trygghet, mye mer planlagt, og utdanning, det gir det. Mer klare ting, ikke så mye drømming, men han kommer jo også fra Marokko, har offret og reist langt til et helt nytt og ukjent land. Det viktigste i livet hans er å gi dere trygghet. 100 prosent. Og jeg forstår begge bildene. I hvert fall nå, som jeg skal fylle 30. Ja,
Du spørte meg om når de på en måte anerkjente første gang.
Hallo, kan vi snart underbreke? Vi er Katrin og Tommy Wosch og vi har en podcast, men ikke noen podcast, men vi har den verdens eneste podcast som har to følger om dagen. Det er en hel del ting som er ufattelige. Vi er et e-paar som har en daglig podcast som det er to ganger i dag, en gang om fem om morgenen, en gang om fem om morgenen. Vår podcast heter Ab 17. Vanskelig daglig, og det er lett å merke, altså alltid ab fem. Altså alle 12 stund. Hør på dere selv, dere er vondt.
Hva heter podcast? Hæ? Det heter Ab17? Ja. Ab17. Og du har litt forskjellige kjærespråk? Jeg føler at fatteren endelig nå i hvert fall er ganske trygg. Og det kommer av at han ser at jeg kan stå på egne ben, bidra. Men smutteren føler jeg...
Kanskje hun har godt og bært på noen bekymringer om ikke-trygghet, men ikke visst del. Damer er flinke på å tro litt mer, selv om de vet. Og så har hun litt andre forutsetninger. Hun har kommet fra en litt annen bakgrunn. Det er jo 100%.
Hun har også fra og gjort mye, men det er to forskjellige verdener de kom fra. Så jeg forstår det. Jeg skjønte jo ikke det så mye som ung. Da kranglet jeg kanskje mer med fatteren rundt du vil meg ikke godt, eller hva skjer? Jeg skal ikke bli noen lege eller ingeniør. Hva skjer bare? Men nå så forstår jeg jo at det handler bare om at det var ikke noen garanti i musikk da. Det var det han klarte å se på det som. En ukjent verden for han. Ingen
Og litt skummel og farlig? Skummel og farlig, hundre prosent. Han sammenlignet med Kurt Nilsen og alle som er idol hele tiden. Du vet, sånn der, hva skjer med de som vant idol i fjor? Hvor er de nå? Det var den der, ok, greit. Jeg skal få det til seg. Så nå er vi her og kriger enda. Tror du det har vært litt med å motivere deg?
Nå snakker jeg ikke om at jeg skal vise pappa, men jeg vil gi han den tryggheten. Jeg skal vise deg at jeg klarer det. Jeg tror det bunner i de fleste ting man vil som kids til foreldre sine, er jo enten motbevise det de ikke tviler på, men enten jo, jeg skal vise dere, eller så er det jo, vi vil jo bare gjøre dem stolte også. Ja. Som når du var liten, eller spilte fotball, eller håndball, eller hva enn, og du scorer, så vil du jo se fem en smile, eller
Så det er nok en gnist også der som jeg har hatt lyst til å tråkke gjennom. Men det har ikke vært bare bare altså.
Det skjønner jeg. Fordi med en sånn karriere så kommer det også veldig mange nedturer. Veldig mye, og det er jo på en måte fysikkens lover at alt som går opp skal gå ned. Og sånn skjer det jo også i alles karrierer. Ikke at det må gå like langt ned, men du vil jo oppleve at nå har du sluppet et album, det går bra, men så begynner folk å høre på alle disse nye albumene som kommer. Og sånn er det. Selv om ikke Karpe er på topplisten hele tiden. Skjønner du. Det også er jo
De listene er tøffe nå. Men jeg hørte produsenten til Drake snakke om en dag grunnen til at Drake og jeg har holdt oss her i over en generasjon, ti år, holdt på lenge, fordi de stadig vant på nytt og på nytt. Ikke nødvendigvis en pris, men du må vinne de kampene igjen og igjen. Det er det som egentlig er krigen. Det er ikke bare en seier og så...
Så du må vinne flere ganger, men det er kanskje noe av det som er gøy med det også. Det er tålmodighet, men kanskje desto viktigere å ta seg de pausene når man kan. Hvis ikke så møter du kanskje veggen litt. Har du gjort det? Ja, det vil jeg 100% si. Jeg skulle jo ha en, nå har jeg akkurat annonsert en klubbturné, som er første turnéen jeg på en måte alene skal ha. Og den skulle jeg ha i fjor.
Da hadde vi jo hatt det året med priser og tenkte nå må man jo følge opp. Men jeg klarte, jeg orket ikke ass. Det var enten gjøre den turnéen og dette på scenen eller ta deg liksom, og da måtte jeg ta meg selv i nakken og bare utsette det litt da. Men det kan handle om mye da. Det er jo, musikken innebærer, du kan bli, du kan drukne også. Hvis du er med på alt hele tiden. Hvis du skal være med på alle de festene, hvis du skal alt det, da blir du jo sliten.
100% Så det er Jeg må velge litt smartere har jeg skjønt da Bare nei nå For eksempel hvis du dro hjem tidlig fra elfesten Ja da må man ta sånne valg da Ja det er vanskelig Og hele tiden Det er det Og det er ikke det at jeg trenger å feste hver dag Det er ikke der vi ligger Men man må kanskje Men da skuffer du noen også da Når du skal dra hjem tidlig fra elfesten For det er jo veldig mange som vil ha deg der Ja det også Og
Men jeg skal være helt ærlig, jeg har ikke tenkt så mye på, eller det spørs jo litt da, hvis det er en som betyr veldig mye for deg i en bursdag, men det er så mange som betyr mye for deg da. Ja, og så har du ikke lyst til å være den som kommer sist og går først og er opptatt hele tiden. Ja, det er det. Men det blir jo litt sånn når du har den jobben du har. Så du må kanskje blokke det ut litt da, og bare være deg selv og hyggelig og høflig og alt det, men...
Kanskje noen snakker om at du dro tidlig i en time, og så snakker ikke folk om det så mye lenger. Det er nok med bare arbeid også. Ja, det er en sosial jobb, og du skal møte mye folk, og du skal være påskrudd, og levere kreativt, og da kan det være intenst. Den minglebiten er tung noen ganger. Men hva tror du gjorde at du ble utbrent? Det var jo en tung festivalsommer, det var jo...
et heavy kjør med Carpe i Spektrum, det var hele Europa. Jeg tror bare ikke jeg hadde kjent på så mye konserter på rad, så mye reising, så vi sånn trange, det var en jævlig fin buss, jeg kan ikke legge skjul på at det er fantastisk å være i turnébuss, men det var et run da, som var non-stop, og du bare påskrudde hele tiden som du sa, og så når du først fikk lov å slå av litt, men skulle på turné igjen senere etter, så den lille gapen der var nok til at man
Kroppen bare sa fra da. Så jeg hadde nok klart å presse meg gjennom, men jeg tok det valget fordi jeg rett og slett trengte det. Psykisk også. Man vil jo ikke miste gleden for det man holder på med. Så jeg oppfordrer alle artister til de pausene er viktig. Men også farlig da, fordi man kan miste relevansen og alt mulig. Men helsa først. Selvfølgelig. Men da du var utbrent, kjente du på en sånn...
Jeg skjønner at da er man så langt ned, og kroppen sitter ifra, så da har du ikke noen valg. Du må ta det med ro. Men synes du det var vanskelig? Det er klart det. Du skuffer jo noen som bare mener, hva faen, hvorfor skal du ikke være den pausen her, liksom? Nå har vi satt i gang hele turnéen, og mennesket venter, og vi hadde heldigvis ikke annonsert det enda, så der kom jeg jo dem i forsøpet, men noen artister kjenner jo etter annonsering og billettsalg, og man vet jo ikke alltid grunnen til det, men det kan jo også...
Iblant bare være at de rett og slett er knekt. Så det jeg føler mest jeg kan slite med er å ta sånne valg for meg selv. Det kan gjelde alt. Det med at forandring fryder med å switche opp noe du har vært for komfortabel i lenge. Men også det å gi deg selv pauser. Ta de valgene. Det er blitt mer bevisst på med tid bare at det er viktig da. Ja.
Det skjønner jeg godt. Jeg skjønner at det må ha vært tøft også. Fordi man har lyst til å gjøre det alle ber deg om, men det er ikke de som skal gjøre det, det er du. Det er akkurat det. Men jeg har stort sett folk som, det er ikke sånn at jeg ble, folk støttet det, at de skjønte det. Ja.
Men det det også gjelder er å forberede seg til sånne ting. Hvordan kan du ta grep som gjør at du er klar for sånt? Da jeg begynner å skjønne at dette er en idrett på en måte, hvor du nærmest må være i bra shape, både psykisk og det. Jo sunnere og finere du er i å ta vare på deg selv, jo bedre kommer du til å levere og klare deg. Hvis du drikker deg gjennom en hel turné, så er det klart at liksom
Det tar på. Hva slags grep har du gjort? Jeg har en manager og mange gutter som trener veldig mye, så det er den biten jeg føler jeg må få ordentlig inn. Det er den siste biten som mangler, men mer sosiale grep, mer energibevissthet. Jeg er voksen, og hvis du synes 1 pluss 1 er 5, skal ikke jeg stå og diskutere med deg. Vær så god, bare syns det. Det er...
Det har hjulpet på sånn... For små ting kan bøgge deg lenge, da. Og bare det å ikke velge dine kamper, rett og slett. Det var et jævlig dårlig eksempel med... Nei, men synes du det er vanskelig å være uenig med folk? Nei, jeg kan digge en sunn og fin diskusjon. Men bare sånn prate med folk som er helt... Jeg orker ikke ta de der overbevise en...
narsisist om noe lenger, skjønner du hva jeg mener? Folk får bare mene det de vil, og så er det litt mer bevissthet rundt hvem jeg er med, kanskje, eller du må planlegge hva du skal og ikke skal være med på mer, da. Å si nei er ikke nødvendigvis dårlig. Så det er jo noen av de største grepene, og så håper jeg på enda sterkere
Ja, blant annet trening, få inn en sånn glede rundt det. Jeg spilte jo mye fotball i barndommen. Møtte på døner og shawarma, og plutselig så glemte man fotballen litt. Jeg tror det er fint å ha en sånn rutine på ting, selv om du noen ganger jobber senere kvelder i studio og så videre. Jeg skjønner også at det er vanskelig å finne en rutine. Hvis du først har en kreativ flow, så har du ikke lyst til å stikke fra studio. Det er det.
Og så kan man jo, man må presse seg selv litt noen ganger til å kanskje skape et mønster som jeg har sett sånne der videoer hvor de sier pust hendene dine med venstre hånd og stirr i speil og sier jeg elsker deg ti ganger og jeg har bare prøvd de tingene noen ganger og det er sånn, jeg vet ikke om det gjør noe, det er i hvert fall merkelig og rart og kanskje det å trosse noe merkelig og rart er positivt, jeg vet ikke. Så noen greper bare at jeg er mer åpen for å
og få litt andre inputts og leve litt annerledes. Det er smart. Reiser du mye også? Jeg elsker jo å reise. Blant annet når vi har laget mye musikk så har jeg jo vært i Marokko. De to seneste EP-ene mine har jeg laget litt i Marokko og Spania. Jeg synes det er deilig å bare leie et hus ved vannet, lage mye god mat hjemme. Hvor i Marokko reiser du?
Jeg er fra Casablanca, men når vi lagde det prosjektet som kom, ikke nå, men takket være livet i pønnen min, så var vi i en by som heter Tagazot, som er en litt sånn surferby, mange nordmenn også drar surfer faktisk. Og da er det bare helt stille, vind fra vannet, fra havet bare treffer deg, og sola skinner. Det er jo en helt annen vibe enn å sitte i et sånt lydisolert rom uten vindu, på løkka for eksempel.
Så jeg tror du må bli inspirert for å kunne fortsette å skape da. Så reise hjelper jo mye på inspirasjon. Og så er det deilig å se nye kulturer. Det hjelper så mye på, i hvert fall med de lange vintrene vi har her i Norge. Å jo, jeg har en drøm om å etter hvert kunne ha en bolig
I et varmt strøk, holdt jeg på å si. Å være der i vinter og her i sommer. Å jobbe der og produsere litt, og så stikke hjem til Norge når det er bedre vær. Spille festivaler her, henge her i sommer. Det er lite som slår Oslo på en deilig sommerdag. Helt enig. Det er en fantastisk by. Men jeg vet at du snakket med Karpe og begynte å avtale å jobbe med dem for noen år siden. Mhm.
Og så ble ikke det noe av. Hva tror du ble annerledes denne gangen som dere begynte å jobbe sammen? Altså når, hva skal jeg si, når de på en måte reacha ut den første gangen, så var jo jeg på et sted i hodet mitt, og kanskje til og med et litt mye mer egofylt sted. Ikke kvittet meg med nok ego når det kom til...
Jeg begynte kanskje å prate litt til vennene mine allerede om at hei, de har reacha ut, jeg skal være med på noen greier. Mens de var egentlig bare ute og shoppa, eller pratet litt med de de så for seg kanskje kunne gjøre noe til det SAS Plus-prosjektet. I hodet mitt da, nå på en måte jeg ikke fikk noen beskjed eller noen skisser sendt, eller hva enn som skulle skje, så fikk jeg jo en liten slapp i trynet bare. Men jeg tror det mest handlet om hvordan jeg hadde håndtert
forespørselen til å begynne med. At jeg trengte egentlig den lille reality checken der på at jeg kanskje ikke var helt klar i hodet da, på hva som eventuelt skulle kommet med det. Og når jeg ble med på Omar Sheriff så alt klaffa jo mye bedre. Det var mye mer riktig. Og at Isa var med dem på det prosjektet før, det var jo så mye mer riktig. Alt var riktig. Så jeg trengte den tiden på å bare forstå hvorfor jeg gjør dette her og
at jeg har fullt lov til å sende deg en melding og spørre vil du være med på skiva mi? Men det er ikke noe møst at det må skje. Ja, nei. Det er ikke en vinnende kontrakt. Det er jo ikke det. Man sjekker, er viben der? Er det noe som passer? Plutselig kom jeg på at ja, men Mathilde, det er faktisk en annen som jeg bare følte passet bedre til dette nå. Og det er ikke noe... Bare alle de tingene med hvordan en ting skapes med andre lærte jeg mye om da. Og så var det mye mer riktig
For meg og tematikkmessig og alt jeg fikk være med på nå. Og jeg tror for de også var det bare dette passer Jonas veldig. Og han kan være med og gi oss de siste brikkene som vi ønsker at han skal bidra med.
Ja, så jeg tror forskjellen var vel bare at jeg var mer klar nå enn da. Mange ville nok reagert på samme måte som deg. For det er jo noen du ser skikkelig opp til, spør om du vil bli med. Det er lett å se for seg hvordan det skal bli, og leve seg litt inn i det. Og de spørte jo egentlig ikke direkte, eller hei, vil du bli med? Det var bare en sånn, jo, vi jobber med ting nå, kanskje vi skal sende deg noen skisser. Det i hodet mitt var det jeg skal være med. Så det handler jo om hvordan du...
Jeg tar det selv. Jeg måtte inn og sjekke meg selv på de tingene der bare. Jeg var kanskje på en plass den tiden der hvor jeg ikke var seriøs nok, rett og slett. Men hva mener du med det? Mener du at du ble litt høy på deg selv? Ja, kanskje det. Mer det. At ego måtte holde bort. Ja.
Og det var ikke noe sånn stort ego, men bare litt ego kan fucke deg liksom. Er det ikke litt sånn når man jobber kreativt at man må legge vekk ego? 100%. Man blir veldig selvbevisst på mye sånn da. Ja, ja. Og i tillegg så kan du jobbe med mange som er veldig den ikke tegn på tegningen min. Ja. Men jeg vil ha hjelp av deg, men så fort du liksom, for det er nært, ikke sant? Men så skal det komme en og begynne å grave i podcasten din, men du er vant til å gjøre ting på din veldig fine måte, og du stiller lyset før vi går inn, og
Og så kommer det noen og bare, egentlig bare gjør, det er ikke sikkert det er riktig eller det de gjør, men man blir veldig den, hei, hei, hei, apa, apa, hva skjer her? Og det, jeg bare blir flinkere til å være åpen for å ta imot forslag, og du kan jo bare ta de forslagene som du vil da. Men det er mye flinke folk som kan bidra på et prosjekt for deg også.
Jeg ser jo alle store artister, det er jo dritmange som toucher innom prosjektet og legger litt flavor og krydder fra sitt talent. Kanye West er jo ekstrem på det for eksempel, og bare involverer alle de beste produsentene og låtskriverne. Så jeg har blitt mye flinkere til å la folk tegne på tegningen min. Men tror du ikke det kommer litt av usikkerhet? For jeg kan jo kjenne selv at
Hvis jeg viser noe som jeg synes er bra, og noen ikke liker det, så tar jeg... Jeg har jo opplevd selv at jeg tar det superpersonlig, og blir forbanna. Og er sånn, ja, men da er du en idiot som ikke forstod hva jeg driver med. Men hvis jeg da kan bli litt... Jeg kommer en annen gang og kanskje føler meg litt tryggere på meg selv, og de er sånn, ja, jeg skjønte ikke det. Så er ikke det et angre på meg, men det betyr bare at det ikke var tydelig nok. Og hvordan kan jeg forklare det? Er det litt det du mener? Ja, faktisk. Ja.
Jeg kan 100% relatere til den opplevelsen. Det er jo en usikkerhet i bunn der, liksom. Ja, det er veldig menneskelig. Det er 100% menneskelig. Men å bli flinkere på det etter hvert, det gjør deg sterkere, rett og slett. Ja, det er akkurat det. Hvis man bare føler å la folk kommentere på det, så kan man jo sette på, ok, du synes ikke det var tydelig nok, men jeg er egentlig ikke enig i det, og det er også greit. Men du tar i hvert fall imot den meningen først, og så...
kaster du den, eller spiser den, eller hva enn du gjør da. Er ikke det litt modenhet da? Jo, 100%. Det er det det handler om. Det er det det handler om. Det handler om at man skal tåle at andre skal kommentere på arbeidet ditt hele tiden. Nei, nei, nei. Men at du... Det er 100% modenhet og litt...
Det er jo smart, og brått så kommer det jævla gode forslag også, som styrker greia di. Det er akkurat det. Man vil jo ikke gå glipp av de, men så handler det også litt om avsegner, da. Ja, helt riktig, selvfølgelig. Og hvor du kommer fra. På studiet mitt har vi for første gang hatt noe som heter manus og responsgivning. Eller manuskonsulent og responsgivning, hvor man skal øve seg på hvordan man gir respons til andre. Og det er
er veldig mye forskning bakpå hvordan man skal gjøre det riktig og ikke. Når du går ut av studio, skal du være mer motivert enn noensinne til å jobbe videre. Du vil jo ikke ha en mansfatter eller artist som graver seg ned. Og det kan man jo gjøre av en dårlig tilbakemelding. Ja, ja. Og en respons kan jo også ikke alltid... Eller jeg kan gi en respons som jeg tror kanskje er fin til den jeg sier det til, men...
Det kan hende det rett og slett ligger noe som en agenda fra min side i responsen, ubevisst også, som bare manipulerer eller ganger meg, eller ikke bare er sånn renhjertet. Og det er også menneskelig at vi bare, hvis noen nevner noe en gang i en vending, så vil du kontre med å svare at du også kanskje har gjort noe lignende eller noe bedre.
Så noen forteller om hvor fint det var i helgen, ja, men jeg hadde enda finere helgen enn jeg var snakket om, skjønner du? Altså det er sikkert en sånn kamp om at vi alltid vil være best, eller... Ja, vi vil engasjere oss og fortelle mer og delta i det. Ja, og det er noen ganger så... Og glemmer det litt. Ja, så kan man kanskje passe på tunga si litt. Ja. Men hva tror du du har gjort for at du har blitt mer, at du har klart å ta imot bedre? Jeg har jo sikkert møtt på
bare noen sånne hendelser som for eksempel det må bli bare sjekket på det vi snakket om med karpegra, der møter du jo bare en sånn du må jo bare møte deg selv i døra nok da, og klare å se på deg selv etter det, og da blir du jo egentlig bare sterkere hvertfall hvis du tar hvis du gjør noe med det som akkurat har skjedd med deg, så blir man jo som regel bedre. Det skjønner jeg. Er du klar for å gå inn på spørsmålsrunden?
Det må vi få til. Jeg har to spørsmål til Jonas Benneberg. Hvilken av disse to kjappene her er din favoritt-gave-up? Og hvorfor? Mariannes Café eller Vinnis gave-up sin? Ja, vi kan begynne med det. Oi, oi, oi, Bolan har vært på jobb. Det er så mange ganger jeg måtte spørre han for å få han med. Jeg hører det på spørsmålet han har valgt. Ja.
At her er han bare, fuck, fuck, fuck, jeg må svare Mathilde på det her, og det er Benjo på det her, ok, ok, la meg bare snakke om Babbel. For dere har vokst opp sammen. Han var jo her på at han snakket om det. Ja, på Elingsrud så flyttet jo han inn i blokka, jeg er født og oppfokstig, han er jo en råtas. Så han nevner jo Mariannes Café som er Køve Opsjappen, vi pleide å spise på på Elingsrud. Ja, ja.
Så jeg hører han er i en bil og stresser og er på den der faen. Men jeg må jo velge Marianneskafe da. Som er der han elsker å gå og kjøpe kebab. Han skal ha mye mais på den og bare chille og spise. Så det er mer nostalgi med den, så vi velger Marianneskafe. Selv om jeg ikke har spist det på ti år også. Men det var gøy i barndommen. Her kommer neste.
Og så lurer jeg på, siden du er en rapstar, hvordan har du klart å ikke bli køffet ned av en chick enda? For det føler jeg er en artform. Jeg vet du bader bra, da. Ok, der var han mer på jobb. Der var han mer inne i. Han er jo en lover man, holdt jeg på å si. Jeg snakker jo om det i mye tekster også nå. Det med at jeg har lyst på en wifey og en kid som jeg ikke klær meg med.
Jeg tror jeg bare har overtenkt veldig mye i livet på sånn der, dette skal ta fra meg alt jeg vil få til her, musikken og karrieren min, og jeg skal ikke klare å gi den kjærligheten jeg har så lyst til å gi til en partner, fordi jeg nettopp sitter så mye i studioet, hvordan skal jeg...
Hvordan skal hun få like mye som hun fortjener da? Når jeg må gi det barnet her så mye liksom game jeg holder på med her så mye kjærlighet også. Fordi jeg føler hvis jeg ikke gjør det hvis jeg ikke gir musikken og karrieren min noe jeg føler dødtid er sånn nei faen det er bare en sånn skadet ting i hodet som har utsatt noe vakkert kanskje da.
Så da har man kanskje gått forbi livskjærlighet. Gud vet da. Jeg håper jo at det er noe som venter 100% at man kan ta seg tid til å bare
Ellers må man jo finne noen som forstår livsstilen din, og forstår hva du holder på med, og er med å pushe deg i den retningen også. Men som også har sine drømmer. Det skal jo ikke bare dreie seg om å bli en partner med meg og ikke leve selv. Selvfølgelig. Skjønner du? Selvfølgelig. Det må klaffe da. Jeg tror bare jeg kan gidde å ha gitt klaffingen en sjanse en gang. Og bare på forhånd satt en stopper for at jeg ikke kan gi deg nok støtte
i dette, så vet du hva, jeg curver deg nå. Og det er ikke sånn at jeg går og holder på å si ha meg rundt med alle, og så bare... Det er sånn, man har ikke tatt seg tid til å leve den biten ordentlig, da. Er det noe i deg som synes det er litt skummelt? Altså, når du ikke har gjort en ting veldig mye, så er du jo ukjent. Men jeg...
Jeg elsker å prate med damer, det er koselig, og så begynner den der tanken om at «Oi, faen, vi begynner å finne en tone her». Og så blir du kanskje redd, eller hva enn du gjemmer da, som enten er at du føler at du ikke kommer til å kunne... Så det er jo noe skummelt der da.
Som får deg til å tenke de tankene her. Men det bunner jo i til syvende og sist i noe som er veldig viktig for meg, som er den karrieren her. Men tror du det er på grunn av karrieren, eller tror du du bruker det litt som en unnskyldning? Nå har jo ikke jeg engang testet å på en måte gå hele veien ordentlig. Så...
Kanskje det kan føles ut som at det er som en unnskyldning, men jeg vet jo at det bunner i hvor mye jeg faktisk driver med det her. Så hvis jeg bare skulle se for meg å putte en dame inn i livet jeg lever akkurat nå, så må hun være med på veldig mye av det jeg holder på med innen musikken og karrieren, og være interessert i det da.
For å ha det gøy i forholdet Fordi hvis jeg nå må ta bort masse av det jeg gjør For at man skal gjøre masse andre ting Så føler jeg at jeg ikke jobber nok for karrieren min Skjønner du litt hva jeg mener? Jeg skjønner veldig godt hva du mener Men at det er en unnskyldning også? Kanskje Det kan godt hende at det også er det
Men jeg skjønner også at det føles dritvanskelig å skulle slippe noen inn i noe du har holdt for deg selv så lenge. Og så skal du finne en plass til noen, og du vet jo ikke hvem det er heller, så hvordan skal du se for deg at det skal funke? Og det har liksom føltes trygt så lenge, så hvordan skulle det gått? Og da er det veldig mye lettere å si nei. Det er det, og der kommer de der...
og ta noen valg noen ganger, som jeg liksom, med at du har vært for, du sa det ganske bra, med å ha vært så komfortabel og trygg i det selv da, med deg, det er bare du som kjenner det, og så vet jeg hvor mye jeg har å gi også, liksom av kjærlighet og, og da, jeg tror man bare må gutse den en gang da,
Det er jo det skummeleste man gjør i livet å skulle velge en partner, og det betyr jo ikke at du må velge henne resten av livet. Man skal jo finne ut om det fungerer og sånn, men det er noe av det viktigste valget man tar i livet. Hvem man skal være sammen med. 100 prosent. Og slippe noen inn. Jeg tror det handler om... Ja, det er vanskelig. Vi kunne prate om det i fem-seks timer, liksom, fordi det er...
Jeg synes det er vanskelig selv. Jeg husker jeg sa det til psykologen min at jeg føler jeg er den eneste i verden som synes det her er så skummelt. Så var hun sånn, dra til Leikmannske bibliotek og se hvor mange bøker som er skrevet om kjærlighet. Det er vanskelig. Men jeg tror jeg stresset mer over det for noen år tilbake. Og nå som jeg på en måte snakker litt mer om det i tekster med deg i
Så føler jeg at jeg slipper det opp. Jeg gjør meg klar for det mer og mer da. Til å hoppe ut og liksom... Åpne den siden av deg selv. Og det er jo ikke sånn at man har vært helt borte fra det noen gang. Men jeg begynner jo å kjenne på at man kanskje vil ha noe stabilt da.
Og da må man jo, det er jo ikke sånn at du bare sender en melding til noen og så er det stabilt. Skjønner du? Da må dere henge, da må du bruke mye mer tid på det. Og da gjelder det å bare finne noen med de samme interessene som deg, som man kan vinne sammen. At hun har noen drømmer hun vil oppnå, og jeg har mine, og så backer man hverandre og finner en flyt på ting. Jeg tror ikke det er dritlett å være sammen med en artist heller.
Du skal forstå...
at han kanskje er mye borte, eller... Og likevel så gjør han dette for at dere skal vinne sammen senere, og det er mye greier da. Og du må jo ta mange valg som går rett til karrieren din, og det må en annen person forstå. Det betyr jo ikke at karrieren alltid kommer først, at du er mer glad i karrieren enn henne, men den må komme først. Sånn er det. Den må jo det noen ganger, eller som oftest nesten hele tiden. Ja.
For det er ikke en jobb hvor du kan bare møte opp 95? Det er det, og jeg kjenner jo liksom jeg snakker med, jeg skal ikke gå for dypt på det, men en storebror av meg, liksom Josef Madcon han flott familiefar, men hvor mye liksom kona hans offrer og backer og står i med kidsa for han må grinde han må, og liksom må ta de mulighetene, og det er jo for å til syvende og sist for dem der hjemme
Jeg kan se for meg at som dama til mannen din, eller liksom som kona til en mann, så kan du jo kanskje bli skuffet og lei deg også mye. Så du må jo godta mye, først og fremst, med at dette er
Jeg forelsker meg i han fordi dette elsker han å gjøre og dette elsker jeg. Man må bare finne ut av de tingene da. Ja, noen som kan leve med det. Det er det. Du sier jo det med toppidrettsudøver også. Ja, hundre. Og alt det har jeg egentlig bare tenkt, nei, men det er ingen som vil leve med det. Det er ingen som vil bli puttet av nummer to, eller kall det nummer to da. Så da har jeg tenkt, det vil jeg ikke gjøre mot noen. Og da har du bare stengt den døra. Og så begynner du å bli tredje og bare, shit, assfuck, jeg vil jo...
vil jo leve og ha det hyggelig også, skjønner du? Så det er nok, men jeg stresser jo ikke sånn sett. Det er deilig å være litt, å leke litt med den tanken og bevisst gjøre det. Åpne det opp for deg. Åpne det opp litt. Bare se det litt. Du vet jo ikke hvordan det kommer til å se ut heller. Man vet ikke det.
Det kan være at mest sannsynlig så finner du en som kan leve med det veldig fint, og som kanskje har egne ambisjoner. Det er det fineste. Og kanskje kan reise med deg. Det er jo det mest optimale. Ikke nødvendigvis at hun er artist også. Det er ikke bare...
Jeg vet ikke det, men man må bare følge litt på det, og så kommer det, tror jeg. Ja. Har du noen gode fan-interactions som du kan nevne? Det er jo så mye av det ofte vanlige, om hvor mye ting betyr for dem. Du mener hva som har skjedd når jeg har møtt en fan, liksom? Ja, ja. Jeg vil jo si, for jeg fikk helt jernteppe nå, det har jo skjedd noen syke ting også, men... Er det noen du husker som du synes var veldig hyggelige eller kule, eller? Ja, det er jo, det setter jo et sånt...
fint inntrykk på deg når musikken din har helbredet, nærmest hjulpet folk skikkelig, og de tør å komme opp til deg og si det og nesten grine og sånne ting blir jeg veldig glad av da. Men jeg har vel hatt en interaksjon nå hvor folk har kommet opp og vært motsatt og sagt at det er dritt. Men det har jeg også satt litt pris på, for de har bare vært fan av noe annet før, og så har de ikke digget ny retningen man har gått i, og
Har de sagt det? Ikke på en skikkelig frekk måte, men bare sånn ærlig og tørt å komme opp og si at jeg fucker ikke med det du slapp nå. Det er jo så bra, da. Fordi alle liker ikke alt hele tiden, og jeg merker på den nye retningen jeg går akkurat nå, at to seneste slippene er kanskje ikke for core-fans av mine fra før.
For jeg prøver nettopp noe nytt. Hvor lenge skal du være favorittrapperen til favorittrapperens rapper og hele den filmen? Jeg vil jo treffe Brere, jeg vil. Så kanskje det er en kul greie. Hva er dummeste duo? Harry og Lloyd er jo en dum duo fra dum-dommere-filmen. Woody og Buzz Lightyear er en dum duo. Hahaha.
Iwa og Ben Jobb er en dum duo. Ja, det finnes mange dumme duoer, ass. Syvtreidvå Matilde er en dum duo. Åh! Og Ben Jobb og Matilde er en dum duo. En vild duo. Vild duo. Når kommer du til Stavanger? Utopia. Hva inspirerer deg til den nye epen? Det er veldig hvor jeg er i livet i dag. Musikken jeg gjør speiler veldig... Ja, som vi snakket om med sannhet og ærlighet, og jeg føler...
Jo mer du gir av hvor du er akkurat nå, jo mer du går under huden din og sånn til folket, så det er litt pratete måter jeg går på i den nye epen. Jeg er vant til før at det er mye tune, og jeg skriker mye mer, eller er mye mer sånn tar plass strengt-messig. Nå føler jeg at jeg er mye mer class og litt mer effortless.
Så Tony Soprano, vil jeg si, inspirerte meg mye til også det her. Bare litt den mafia-stilen. Nå har du vært her i ti år. Det kan jeg høre deg, Tony Soprano møter Ole Paus. Ikke sant? Jeg føler det, at jeg ikke har noe bevis lenger. Jeg bare leker.
Uten å høres forkakelig ut, men det skal være litt sånn da. Jeg er bare en litt mer voksen, moden Jonas. Du forteller noe. Som kan lyre seg litt roligere. Nå kommer siste spørsmål, for jeg hører at folk kommer opp her nå. Hvem har du blitt mest starstruck av? Jeg må kanskje si det er varmet opp for DMX.
Oi! For, det var vel ti-åtte år siden kanskje. Å fy fader! Og så kom han en time, en halv time for sent. Han skulle ha 150 buffalo wings backstage, 150 garlic parmesan wings, sikkert en hundregram nordrøyke på. Det var bare sånn en helt vild aura over ham, når han bare kom inn der som en pittbull.
Og så snakket jeg med han backstage. Jeg hadde spilt rett før han skulle på DMX, for DMX har vært mye av barndommen også. Digga rappen hans og hans kontroll evne til publikum med å få folk til å grine, skrike hele den filmen der. Å ha fått varme opp og sett han, det tror jeg var...
Da var jeg startstrukt. Å, fy faen, det skjønner jeg. Jeg kunne ha sittet her med deg i mange timer, men vi blir revet ut av studio, for da kommer noen nå. Sånn er det. Tusen takk for meg. Tusen takk for at du ville komme. Det var kjempehyggelig å ha deg her. Hjertelig. Ha det. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren, så kunne de bli sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!