Henrik Beckheim intervjuer hjerteforsker Karoline Bjarnesdatter Rypdal om hjertehelse, COVID-19, hjertebetennelse, HRV, mettet fett og kolesterol. De diskuterer også kostholdsråd, inkludert uenigheter rundt mettet fett og rødt kjøtt, samt effekten av isbading og alkohol.
00:00
Podcasten diskuterer hvordan hjertet og hjernen definerer hvem vi er, og hva som skjer ved organtransplantasjon.
07:51
Hjertesykdom har vært på nedgang i den vestlige verden, men øker nå igjen, spesielt i lys av livsstilsendringer og legemiddelutvikling.
19:42
Kvinner underrepresenteres i hjertemedisinske studier, noe som påvirker diagnostikk og behandling av hjertesvikt og infarkt.
27:17
Menn og kvinner opplever hjertesvikt ulikt, der sykdommen utvikler seg og behandlingen avhenger av hjertets tilstand.
35:19
Betennelse og metabolsk dysfunksjon er viktige faktorer som påvirker immunforsvaret og øker risikoen for sykdommer.
Transkript
Nemnt i episoden
Henrik Beckheim Podcast
Podcastens navn, nevnt i starten av intervjuet.
Karoline Bjarnesdatter Rypdal
Hjerteforsker PhD, postdoktor ved UiO og CCHR på Ullevål. Intervjuperson.
Universitetet i Oslo (UiO)
Karolines arbeidssted, nevnt i introduksjonen.
Center for Clinical Heart Research (CCHR)
Karolines arbeidssted, nevnt i introduksjonen.
Ullevål sykehus
Karolines arbeidssted, nevnt i introduksjonen.
COVID-19
Virus som diskuteres i forhold til hjertebetennelse.
Hjertebetennelse (myokarditt, perikarditt)
Betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen, diskutert i sammenheng med COVID-19 og vaksiner.
HRV (hjerterytmevariabilitet)
Mål for variasjon i hjerteslag, diskutert som indikator på stress og helse.
Mettet fett
Type fett diskutert i forhold til kosthold og hjertehelse.
Kolesterol (LDL, HDL)
Blodfett diskutert i sammenheng med mettet fett og hjertehelse.
Novo Nordisk
Legemiddelfirma nevnt i sammenheng med nye medisiner mot hjertesvikt.
SGLT2-inhibitorer
Type diabetesmedisin som også viser seg å ha effekt mot hjertesvikt.
GLP-1-inhibitorer
Type diabetesmedisin og slankemedisin med effekt på hjertesvikt.
Predimed-studien
Studie som sammenligner lavfett- og middelhavskosthold.
Framingham Heart Study
Langvarig studie om hjertehelse og risikofaktorer.
Women's Health Initiative
Studie som undersøker effekten av ulike kosthold på kvinners helse.
Inge Lindset
Kostholdsekspert nevnt i intervjuet.
Birgit Svihus
Professor i ernæring ved Universitetet i Ås, nevnt i intervjuet.
Universitetet i Ås
Birgit Svihus' arbeidssted.
Nye nordiske kostanbefalinger (NNR)
Rapport som gir kostholdsråd basert på både helse og klima.
AstraZeneca
Vaksine nevnt i forbindelse med hjertebetennelse.
Moderna
Vaksine nevnt i forbindelse med hjertebetennelse.
Torkel Fære
Forfatter av bok om hjerterytmevariabilitet.
Oslo Bastuforening
Sted nevnt i forbindelse med isbading.
Nøklevann
Sted nevnt i forbindelse med en hendelse med hjertestans.
Deltakarar
Host
Henrik Beckheim
Guest
Karoline Bjarnesdatter Rypdal
Poeng
Hjertesykdom er den største drapsmaskinen i verden.
Et sterkt poeng som understreker viktigheten av hjertehelse.
De siste tre årene har dødsfallene knyttet til hjertesykdom økt i Norge.
En urovekkende trend som krever videre undersøkelse.
Kvinner har historisk sett vært underrepresentert i kliniske studier om hjertehelse.
En skjevhet som har ført til manglende kunnskap om kjønnsforskjeller.
Det er en mangel på sterk evidens for å fastslå at mettet fett er skadelig for hjertehelsen.
Et kontroversielt poeng som utfordrer etablerte kostholdsråd.
Hjertet bruker primært fett som energikilde, i motsetning til andre muskler som foretrekker glukose.
Et interessant faktum om hjertets metabolisme.
Påstandar
Observasjonsstudier om kosthold og hjertehelse har store feilkilder.
Understreker viktigheten av intervensjonsstudier for å få mer pålitelig data.
Moderat alkoholinntak kan ha en beskyttende effekt mot hjerteinfarkt, men øker risikoen for kreft.
Et kontroversielt poeng som understreker kompleksiteten i forholdet mellom alkohol og helse.
Det finnes en korrelasjon mellom covid-19 og vaksinene mot covid-19 og en økt forekomst av myokarditt og perikarditt.
Et faktum som understreker viktigheten av å følge med på potensielle bivirkninger.
Isbading kan ha positive effekter på HRV og stressreduksjon, men kan også utgjøre en risiko for personer med underliggende hjerteproblemer.
Understreker viktigheten av gradvis tilnærming og individuell vurdering.
Kostholdsrådene bør kommunisere usikkerhet og gi rom for individuell tilpasning.
Et forslag for å forbedre kommunikasjonen rundt kosthold og helse.
Lignende
Lastar
Hei kjære litter, og tusen takk for at du hører på Henrik Beckheim podcast. Denne podden er folkefinansiert, og om du har lyst til å støtte arbeidet med denne podden videre, så kan du vipse et valgfritt beløp til vipsnummer 823278. Jeg setter stor pris på enhver støtte du har lyst til å gi. Tusen takk. Karoline, velkommen. Tusen takk. Så hyggelig å ha deg her. Ja, veldig hyggelig å komme. Hjerteforsker. Hjerteforsker.
Spennende. Hjertet er jo selve kjernen av oss, er det ikke det? Hva vil du si er viktigst ved mennesker? Er det hjertet eller hjernen? Du kan jo ikke leve uten noen av de. Nei.
Så kan man jo kanskje argumentere for at du kan jo ta ut hjertet og strengt tatt leve på en hjertelungemaskin, men du kan ikke ta ut hjernen, så kanskje den er akkeviktigere. Jeg tenkte før, og jeg tenker fremtiden går an å transplantere hjernet, at da er jeg så lei av den hjernen min, jeg vil ha en annen, oppgradere det.
Ja, for jeg tenkte mer at da transplanterer du på en måte hele kroppen, fordi du er jo i hjernen, eller det som er jeget. Ja, du kan jo på en måte bytte ut av alt annet og fortsatt være deg selv. Mhm.
Også hjernen, så tenker vi ofte at det er hjernen der inne i hodeskallen, men hjernen er jo egentlig hele sentralnervesystemet, ikke sant? Det er jo hele det nettverket der. Men så du ser for seg at hvis du bytter ut hjernen,
så vil du fortsatt være i kroppen med ny hjerne, eller er det du som havner i søpla da? Er det det da, ikke sant? Hvor sitter du hen? Eller er du en integrert del av helheten, at alt må være til stede for at du er deg? Men så er det også det at hvis du mister en arm eller et bein, så er det jo fortsatt deg selvfølgelig. Ja, det er det. Men det har jeg tenkt på, hvor mye av det biologiske er det som definerer deg? For la oss si...
folk blir eldre og sånn, så blir de mente og så mister de kognitiv funksjoner. Hvor mye kan vi si at de fortsatt er seg? Handler det om hvordan vi ser på dem, hvordan vi husker dem, eller handler det om hvordan de opplever seg selv? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Etter hva jeg har hørt med folk som har mistet folk til demens og alzheimer, så de sier jo at personen de kjenner forsvinner. Og det er et skal igjen på en måte, så
Det er vel deg som forvitrer, sakte men sikkert. Jeg er jo veldig mye av de kognitive funksjonene våre. Ja. Om hukommelsen vår og
Men også hjertet, jeg lurer på hvordan det er om noen føler, jeg har hørt sånne historier av de som har transplantert organer og sånt, og så at det snakker om sånne der cellulære hukommelser og sånt, men det er vel litt sånn der, hva heter det, quasi-vitenskap på en måte, men jeg vet ikke hva det er, at de liksom mener at det sitter noen hukommelser på cellenivå. Ja, det vil jo gjøre det på cellenivå, fordi de cellene,
Det som er litt interessant med hjerte er at de cellene du har i hjerte i dag som voksen er de samme du hadde da du var barn og nyfødt, fordi hjertesceller fornyer seg ikke på samme måte som andre organer. Du vil jo da få hele livet til en annen person
inn i din kropp, men hvor mye det påvirker. Bare det å få et nytt hjerte vil jeg jo se for meg påvirke ganske mye mentalt uansett, den prosessen der. Det er veldig rart, men helt utrolig kult at det går an. Det er ikke så rart liksom, altså det å enten være veldig syk, og så trenger du et nytt hjerte, og så det å få et nytt hjerte da, som du, la oss si du er 50 år eller noe sånt da, så får du en 18-åring sitt hjerte. Det må være veldig sånn, jeg aner ikke hvordan det er, det må være veldig sånn takknemlighetsfølelse, at shit,
Han eller hun bøtet med livet, og så fikk jeg nytt liv i det hjertet. Og da går det rundt om at jeg vet at dette hjertet sitter til en annen kropp. Det er veldig spesielt. Ja, det må være utrolig spesielt. Det er jo flere barn som har nytt hjerte, fordi de er født med medfødt hjertefall, som man vet at på sikt vil du ikke overleve med det. Det må være merkelig på en måte å få
vokse opp og så vet jeg at jeg i kroppen min har et hjerte til en annen. Har du snakket med noen av de som har opplevd det? Nei, jeg har ikke det. Det må være spesielt. Det må være veldig takknemlig at du får livet i gave, bokstavlig talt. Ja, ja. Det mangler jo organer da, det må sies. Ja, det gjør det. Ja, veldig. Så
det er jo på en måte flere tiltak som er iverksatt nå med kampanjer fra stiftelsen organdonasjon og sånn for å informere mer fordi folk er ikke folk har ikke aktivt sagt eller registrert at de er donor og når
de dør da, så synes jo kanskje familiene at det blir litt for vanskelig å ta det valget og så visste de ikke om den personen egentlig ville det da er du jo veldig i en helt sånn følelsesmessig veldig utsatt posisjon så det er veldig uheldig at de nært pårørende skal måtte ta det valget da, så det at mange går inn og registrerer seg på forhånd og det er ikke noe vil, det er det aller beste Hvor er det man kan gjøre det av?
det er bare å gå på organdonasjon.no det finnes apper og sånn også blir det bare sett på som veiledende også må de fortsatt spørre familien eller er det liksom det er et aktivt samtykke som du hele tiden kan trekke ja
Men hvis du har registrert det, da er det... Da begynner det liksom. Ja, altså da... Jeg vet ikke om familien da kan nekte det. Det er jeg litt usikker på. Men jeg tror de fleste når de vet, ja her var det sikre tegn på at denne personen ville gjerne donere organet sitt, så vil nok de fleste tenke at det er...
Jeg ville tenkt det, hvis jeg skulle dø, så ville jeg bruke mest mulig på en måte. Tenk så mange liv du kan hjelpe og redde. Ja, det er akkurat det. Det er så bortkastet ellers da, hvis du på en måte er frisk. Hvis du likevel er død, så hva skal du med det når du kan redde en annen person? Altså mange personer da. Nyrer og lever sikkert, lunger. Og hornhinder og sånn. Ja, det er masse ting. Men du, hvorfor ble du så interessert i hjertet?
Ja, det var nok litt tilfeldig egentlig. Men jeg jobbet jo med genetikk på en måte før jeg begynte på doktorgraden min på hjerte. Og hjerte var vel det jeg hadde jobbet minst med på en måte hittil. Jeg hadde skrevet mastergraden min på kreft og
Og mye sånn genetiske sykdommer jeg jobbet med før det. Og hjertegenetikk var jo da en egen enhet, så den hadde ikke jeg. Jeg var på generell genetikk, som er alt, mens hjertet har en egen. Så det var liksom fremmed organ for meg. Jeg visste ikke så mye om det. Jeg synes det hørtes vanskelig ut, og det er elektrisitet, og det er rare ting som skjer ...
Men så tenkte jeg bare at dette var en god anledning til å fordype meg ordentlig i det. Fordi det skal jo sies at hjertesykdom er den største drapsmaskinen i verden. Det er det som tar flest liv på verdensbasis. Ja, uten tvil. Rundt 20 millioner mennesker dør hvert år av hjertesykdom, og neste på liste er kreft, og det er liksom 11 millioner eller rundt der da.
Hvorfor er det sånn da? Har det holdt seg ganske jevnt hele tiden? Eller ser vi mer og mer av det? Eller er det hvordan?
Det kommer litt an på hvor du ser. Fordi i den vestlige verden så har vi nå redusert hjertesykdom veldig mye de siste 50 årene. Og det er skyldes hovedsakelig hjerteinfarkter. Både at vi kan forhindre dem, og vi kan redde folk som får infarkter. Så det var jo det man døde som flura for 50 år siden. Og så
i den vestlige verdenen, og så har du på en måte resten av verdenen, hvor det også er ulike statistikker, men for eksempel i Afrika så er det veldig økende. Hvorfor det, ja? Vi må gå inn på alle de digresjonene mens jeg husker dem, for vi har tid til det, så vi må ta det liksom, ok, hvorfor vi går inn på den, hvorfor er det sånn i Afrika? Ja,
Ja, det er et godt spørsmål. Det er vel fordi man kommer litt opp i levestandard, og rett og slett den dødsorsaken blir dominerende når de andre dødsorsakene forsvinner. Så det er ikke nødvendigvis at det blir mer av den, det blir bare se mer ut fordi de andre blir lavere? Ja, og
Begge deler. Fordi det er jo også forskjell på Afrika. Det er ikke bare et sted, men overall så begynner de også å få mye mer tilgang på medisiner mot infeksjonssykdommer, som er på mange steder den største dødsorsaken der, og barnedødeligheten som trekker veldig mange som dør i barsel. Ja.
Så det har rett og slett med hvilke faktorer det gir det høyeste trykket. Og hos oss i den vestlige verden så er det jo livsstilen vår som driver hjertesykdommer. Men i Europa og i Vesten, blir det mer av det relativt til tidligere tider? Eller er det at det blir færre av andre sykdommer som det er?
Så hjertet blir på en måte mest av? Nei, ja. Det er jo et sammensatt bilde. For eksempel i Norge da, så ser det litt annerledes ut enn på verdensbasis. I Norge så er det vel nå hjertesykdom og kreft som kniver om å være i tet. Så de er cirka like nå. Men det har i, altså på en måte siden de siste 50 årene så har det vært hjertekarsykdom. Men for sånn
Fem år siden så krysset de grafene hverandre. Hvor kreft øker, og hjerte går ned. Så hjertesykdom har jo falt dramatisk, men nå de siste tre årene så har det begynt å øke igjen. Og det er...
Det burde vi ta ganske alvorlig, og det er ganske urovekkende. Det må vi snakke om. Ja, for nå har vi jo hatt en revolusjon med på en måte en del livsstilsendringer som vi fant ut på 70-tallet var skikkelig gærent, eller på 50-tallet, røyking for eksempel. Det er vel den verste sikkert. Ja, og transfett. Og i tillegg til det så har jo den medisinske utviklingen...
gått veldig bra siden 50-tallet. Og vi har fått mye bedre medisiner for å forhindre sykdom, og vi har fått bra
kirurgiske metoder for hjerteinfarkter og så videre. Og vi har jo fått bedre medisiner å gi et kant av hendelser sånn at du holder deg i livet lenger da, selv om du har hatt et hjerteinfarkt. Og sikkert mye bedre prehospitalt arbeid ambulanser og sånn at de kan mye mer enn de kunne før. Og de kan være der en gang på en måte og gi nitroglycerin og sånn for å åpne opp og
Ja, det kan det gjøre. Den medisinen har vi hatt ganske lenge. Men det virkelig revolusjonerende medisinen har jo vært... De virkelig store stegene har jo blitt tatt for ganske mange år siden allerede, og så har det ikke vært så mye de siste tiårene, egentlig. Mens...
Ja, siden de siste 4-5 årene nå, så har det kommet noen nye medisiner faktisk, mot hjertesvikt. Det vil si det er ikke nye medisiner, det er bare funnet ut at diabetesmedisin fungerer utrolig bra mot hjertesvikt. Hvordan fant du ut det da? Hvilke mekanismer er det? Ja, det de fant ut var at de pasientene med diabetes som gikk på dette her, hadde mye mindre kardiovaskulære utfall da, som på en måte er første indikasjon på at de hjelper noe for hjertet. Kanskje de
gjør det i pasienter som ikke har diabetes også. Det er på en måte hvordan man så på det. Det er en fin bieffekt, det.
For man kunne jo tenke seg at hvis du kurerer diabetesen, så får du jo heller ikke noen hjertesykdom, fordi diabetes er jo en veldig stor risikofaktor for hjertesykdom. Så det kunne jo bare vært det, at det ikke funket i de som ikke har diabetes, men det som er er at det funker i de som ikke har diabetes. Men vet man hvorfor, eller på hvilken måte det fungerer?
Ja og nei. Man vet litt. Disse medisiner jeg snakker om nå er jo hovedsakelig to forskjellige medisiner. Det ene er noe som heter SGLT2-inhibitorer, og det er egentlig bare et protein som sitter i nyrene og regulerer om blodsukkeret skal ut i ryggen eller skal være i blodet. Og hvis du forhindrer den...
du har laget en inhibitor, et antistoff mot det proteinet der, så det stopper mekanismen der, så gjør det at du bare tisser ut all glukosen du har i boen. Så du fjerner den blodglukosen da. Det er smart da, hvis du spiser masse kaker og godter i smågodt og sånt, så kan du ta de pillene der, så bare får du utsukkeret mer. Ja, det er veldig smart.
Og det andre er jo de som har blitt omtalt som såkalt slankemedisiner nå, hvor du har GLP-1-inhibitorer, eller ikke inhibitorer, det er faktisk hermere. Så de ligner på et protein som heter GLP-1, et litt peptid som signaliserer at noe, eller det reagerer på at du spiser mat, og
signaliserer det at nå er det nok mat. Ja, det gjør at du føler deg mett. Ja, og det bremser også blodsukkerstigning. Og på grunn av den bremsingen av blodsukkerstigning, er det derfor det er gangene i hjertet? Er det derfor det er bra for hjertet? Vi vet ikke helt hvorfor det er bra for hjertet. Fordi den på en måte overordnede grunnen man kan tenke seg, er jo
at det gir en sterk vektnedgang disse medisiner hvis du går på de. Det er jo det de... Egentlig var det diabetesmedisin, fordi de virker i diabetespasienter med å regulere blodsukker og sånn. Men
så fant jeg ut at det kunne være en slankemedisin, fordi de diabetespasientene som fikk dette her, de gikk jo veldig ned i vekt. Og da gjorde de noen studier som viste at, ja, her mister man i snitt 15 til å, nei, 15 prosent kroppsvekt. Ja.
Det kan jo være en effekt av det også, at du mister det. Ja, det var det man trodde, for da så man jo også at disse pasientene ikke hadde like mye hjertesykdom lenger. Så man gjorde en studie på det, og den er veldig ny, som har vist at i
Pasienter uten diabetes som er overvektige, så hjelper det på hjertesykdom. Nå er faktisk ikke den publikasjonen kommet ut enda, men de som lager medisinen, Novo Nordisk, de har jo da kommet med en pressmelding om at denne publikasjonen kommer. Vi har gjort ferdig denne studien, som de har sett at pasientene hadde 20 prosent mindre
hjertesykdom da og det er veldig wow, fordi man må huske på at de pasientene her hvis de har andre sykdommer så er det ikke sånn at bare fordi de er med i studien så skal de ikke ta andre medisiner det er jo på toppen av standard medisineringsregime
Så hvis det stemmer da, det er jo bare en studie og så videre, men det kan virkelig hjelpe. Så bra. Og da begynner man å lure på mekanismene. Men har man ikke alltid liksom, jeg er bare sånn helt utenforstående, alltid tenkt ut fra det jeg har lest i mediebilder og populærvitenskap og helse, at det alltid har vært sånn korrelasjon mellom overvektfedme og hjertekaretrøbbel, at den er veldig sterk.
Koblingen der, da. Ja. Og det er på en måte uten tvil overvekt, metabolsyndrom, disse livstilstillstandene, det er det som driver hjertesykdom i dag. Men
Det er på en måte det enkle bildet, og så kan du gå litt mer mekanistisk inn på det, eller sånn, men hva er det som gjør at hjertet ditt svikter, eller du får hjerteinfarkt? Ja, og hvorfor blir det sånn? Er det åreforkalkninger? Det er jo det man ofte hører. Ja, det er åreforkalkning er jo ...
hovedårsaken til hjerteinfarkt og slag. Ja. Og mer spesifikt at det da løsner noen forkakningsbiter som da setter seg fast som en propp og så går ikke blodet gjennom. Er det det som ofte skjer? Ja, det vil...
På en måte, når disse plakkene løsner litt, så vil det gjenkjennes av blodplater og sånt som er der for å tette sår, for det oppfattes som et åpent sår. Og så kommer de til og lager en blodpropp som kan bli ganske stor, og den havner et eller annet sted.
enten i hjernen eller i hjertet, for det er det første stedet den hjernen kommer til hvor du har bittesmå årer. Fordi disse blodproppene, eller åreforkalkningen, den skjer i arterier, altså blodåre som går fra hjertet,
og når et plakk løsner fra en arterie, så går det på en måte gjennom venene følger blodstrømmen, og da blir det jo større og større, blodene blir større og større jo nærmere du kommer til hjertet, så det er ingen sted hvor den setter seg fast der, men når
når den har kommet seg gjennom hjertet på en måte, så kan den enten havne i lungene, men gjerne så går den inn i lungene, gjennom hjertet, og så ut igjen. Enten så går det rett ned i årene som går til hjertet, hvor de blir bittesmå, og der setter den seg fast, og
og derfor får du et hjerteinfarkt. Ellers så følger den med rett opp til hjernen, hvor den møter bittesmå blodårer, og setter seg fast der da. Så det er på en måte en mekanisme. Og så kan jo, du kan jo få en blødning, for eksempel hjerneblødning og sånn, fordi årene er ødelagt av atrosklerose da, som det heter. Men det her, er det det her som er grunnen til at det er
At denne kurven går ned i Norge nå, bortsett fra de tre siste årene som vi må prate om, eller at det har gått nedover og nedover med hjertekarlsykdom, på grunn av at det har blitt færre av den typen greier. Det er absolutt hovedårsaken, fordi hjertesvikt har økt i mange år. Hva er hjertesvikt egentlig? Hjertesvikt er jo egentlig en kontinuerlig prosess, og ikke det som mange tror at hjertet stanser. Nei.
men det er en prosess med at hjertet ditt svikter, som vi kaller for hjertesvikt når det kommer til, vi har noen kriterier for å kunne kalle det hjertesvikt. Og så det kan jo komme av masse forskjellig.
skadelige prosesser i hjertet. Så atrosklerose som gir et infarkt kan jo på sikt gi hjertesvikt fordi en bit av hjertet dør. Og det er stressende for hjertet for da må resten av hjertet prøve å kompensere for den døde delen av hjertet. Så det er selve muskelen i hjertet enkelt deler av muskelen som er hjertet liksom. Det dør på grunn av at det ikke får nok blod da.
Ja, når den blodproppen som er det infarkten da setter seg i en kransåre som er de som ligger rundt hjertet så vil, avhengig av hvor den stopper opp så vil jo en del av hjertet ikke få blod mer som fikk blod fra den blodåren og da vil det begynne å dø, den delen det skjer jo ganske raskt så kan man jo være heldig å få et lite infarkt at den proppen har gått ganske langt ned i en liten åre så det var en bitte liten del eller den kan feste seg lenger opp
er en av de største kransene og du får faktisk stort infarkt hvor en stor del av hjertet dør det vil jo være mye mer hvordan merker man det da? er det sånn at man kan bare leve med det uten å egentlig legge merke til det og så har du egentlig en form for hjertesvikt? ja
Nei, eller et infarkt, et stort infarkt vil du jo merke. Og ofte for menn så er det jo rapportert at de føles ut som om det sitter en trailer på brystet, liksom. Eller en elefant som sitter oppe der, og det er vondt. For damer så kan det faktisk være litt andre symptomer. Vondt i magen og...
uvel og sånn. Det er veldig interessant, men det kan fortone seg ganske annerledes for menn og menn. Vet man hvorfor det er annerledes for damer enn for menn? Hva er grunnen til det? Nei, det kan du jo si. Det er veldig rart, egentlig. Det er jo, anatomien er ikke så forskjellig, men likevel er vi ganske forskjellige på molekylært nivå. Så
Så jeg vet ikke akkurat hvorfor det er slike symptomer, men hvorfor det ikke er mer kjent. Hvorfor vi fortsatt ser på hjerteinfarkt som bare den der... Ja, det er alltid det du ser på en film. Hva har du der? Det er alltid den, ja. Men er det riktig? Det er jo fordi vi har ikke studert kvinner. Kvinner har jo ikke vært med i kliniske studier. Nei, hvorfor ikke det? Nei, frem til 90-tallet så var de jo ikke med kvinner. Åh.
og jeg tror kanskje det var 70-tallet jeg husker ikke helt 70-tallet kanskje hvor det før det ikke var lov å ha med kvinner i kliniske kardiologisider nei, fordi det er så komplisert med alle de hormonene det kompliserer hele bildet det blir bare styr det blir bare tull det ja, det var en del av det men overenssakelig også fordi det kunne jo hende at de ble gravide
Å, av å være med på studien? Ikke av å være med på studien, men generelt. Det var jo for tidlig kvinner fikk lov å ta del i studiene da. Tilfelle de ble gravide. Og så har man jo i tillegg en syklus som kanskje kan spille en rolle, og så vil du ikke få like tydelige resultater da hvis du tester en medisin eller sånn. Men dette her er jo helt bakvent. Fordi
Det går jo utover mennene til syvende og sist også, hvis du bare studerer mennene. Fordi hvis du lager en medisin som du bare har testet i menn, og lanserer den på markedet til både menn og kvinner, så får kvinner en haug av bivirkninger, og så må du trekke medisin fra markedet, så er det ingen som får nyte godt av den. Kanskje egentlig burde det være forskjellige medisiner for menn og kvinner på enkelte ting? Ja, det kan man godt si, og det er ikke blitt studert godt nok i det hele tatt.
Finnes det noen som helst eksempler på det? At det finnes noen medisiner som disse er for menn, disse er for kvinner? Finnes det noe som er helt et skille på noe som helst? Ikke noe jeg kommer på nå, men skal ikke si for sikkert at jeg ikke er det. Det er selvfølgelig noen P-piller og sånt, det er mest relevant for kvinner. Men ikke liksom sånn... Det hadde vært interessant hvis det er noen tilstander og sånn, noen sykdomstilstander, som er på en måte like hos begge kjønn, men som arter seg ulikt, eller om man trenger andre medisiner.
På grunn av at man er kvinne eller mann, da? Ja, det kan jo hende at det burde vært sånn. At vi ikke har funnet ut av det enda, da. Men det innenfor hjertemedisinen, så er jo dette egentlig et stort problem. Det har blitt løftet mye i det siste, da. Og blant annet at det er laget regler om at det skal...
Med mindre, på en måte, det er noe saklig grunn for det da. At det skal inkluderes like mange kvinner som menn i kliniske studier. Og så kan man argumentere for at noen sykdommer rammer mer menn og sånn da, at det er naturlig å ha. Men da bør det være et forholdsmessig tall da. Og det har det ikke vært. Det er det ikke, og det har det ikke vært. Selv om det er jobbet hardt med å få kvinner inn i disse studiene, så er det fortsatt bare
30% overall kvinner med i kvinnske studier. Det er rart. Er det fordi kvinner ikke har lyst til å være med? Eller hva er mekanismen? Ja, det er forsket på, og det er forskjellige mekanismer som driver det. Det ene er at
Bare i en samling der du skal rekruttere noen til en klinisk studie, så må du på en måte kommunisere det til de legene om at hvis de finner noen personer som kan passe for disse sykdommene her, så rekrutteres de inn. Og hjertesykdom er jo noe som ofte overskjes i kvinner, ikke?
ikke tas på alvor risikofaktorer for hjertesykdom, fordi man ikke ser på det som en kvinnesykdom. Ja, fortsatt? Fortsatt er det sånn. Men hvordan vi må skyte? Den forskningen som går på dette er jo mest fra USA da, så det speiler jo bildet i USA, så jeg skal ikke si for sikkert hvordan det er i Norge, men jeg tror det er litt tilsvarende.
Hvis man skiter i denne statistikken, hvordan fordeler det seg hjertekarsykdommer på kjønnene overordnet? Er det 50-50 med hvor mange som får hjertekarsykdommer? Ja, du kan si det er 50-50, men det fordeler seg forskjellig avhengig av type, sykdom og alder. Kvinner får
oftest hjertekarsykdom etter overgangsalder og da øker risikoen betydelig for kvinner hvorfor det? nei, det lurer man jo på men man har jo sett veldig på om estrogen kan ha en beskyttende effekt og når du mister det estrogenet så kan det gi sykdom
Man prøver, altså man gir jo ofte østrogen også til kvinner i overgangsalder og har sett at det kan ha positive effekter på mye. Men det er også noen av disse østrogen studiene som ikke har vist noe. Så det er, vi vet ikke ordentlig at det er
Det er på en måte, man tror man vet alt, men vi vet jo veldig lite om hva som foregår inni kroppen. Jeg føler jo at vitenskapen er som et mørkt rom, hvor du har en lommelykt, og så du har lyser opp. Vi har fått lyst opp noen av de stedene, men det er fortsatt veldig dyp hall innover der, som vi ikke har lyst opp enda. Absolutt, vi har ikke hele bildet, og vi oppdager jo små ting hele tiden, ikke sant? Som jeg også forsker på, noen veldig små proteiner inni hjertet, og hva de gjør, liksom, og det...
sikkert at det har all verdens betydning men vi vet jo ikke så det er sånn det er så mye vi ikke vet
Men... Hvor var vi? Jo, fordi det arter seg ofte hos kvinner i etterovergangsalder, mens hos menn arter det seg ofte hjertekarsykdommer. Det kommer tidligere hos menn. Og menn er mer utsatt for hjerteinfarkt. Ja. Men når det kommer til hjertesvikt, da, som vi var litt inne på, så er det likt i kvinner og menn. Ja. Men det...
Det er ikke alltid det blir oppdaget, fordi man skiller gjerne på to hovedgrupper av hjertesvikt, og det er de som har redusert ejeksjonsfraksjon, som det heter, hvor det er en redusert fraksjon av blod i hjertet som pompes ut ved hvert slag. Så prosenten av det blod du har inni hjertet, hvor mye av det som pompes ut da?
Det er redusert, så hjertet har en redusert pumpekapasitet, og det er typisk noe som kan skje etter infarkter hvor en del av hjertet er dødt. Og hjertemuskulen utvider seg og strekkes, fordi det er masse bindevev, fibrose i hjertet, som gjør at det er
Det er ikke så mye hjertemuskel igjen, egentlig. Og da får du mye vann i kroppen, væske i lungen og sånt. Når du har hjertesvikt, så er det et tegn at det begynner å hope seg opp vann i kroppen, for du får jo ikke pumpet det unna, ikke sant? Nei. På hvilken måte pumper hjertet unna vann? Hva er det som er mekanismene der? Hvorfor hoper det seg opp vann? Ja, det er egentlig ikke bare hjertet det går på, men også hele vårt
kroppens signalsystem for mye av dette reguleres av nervesystemet hva slags signaler vi skal sende til hjertet og hele karsystemet om blodårer som skal utvide seg og hvor mye salt og vann og sukker vi skal sende ut i nyrene og alle de tingene der så egentlig det med å oppslappne mye vann det er kroppens mekanisme for å prøve å
kompensere for at hjertet ditt ikke pumper bra nok. Hvis hjertet kan ses på som en pumpe som hele tiden dytter vann ut, vann eller blod. Også hvis
hvis den fungerer dårligere, så kommer det mindre blod, ikke sant? Og da er en av de kompensasjonene kroppen kan gjøre, er å prøve å holde på mer vann, dytte mer vann inn i systemet, inn i blodet, og derfor kjøre ut mer blod, ikke sant? Da øker det volymet. Ja, så blir det ikke like tungt. Nei, og det er jo en...
kompenserende mekanisme som fungerer i begynnelsen. Den fungerer som den skal i begynnelsen. Men til slutt så klarer ikke hjertet å ta unna det vannet. Det blir så ødelagt. Og det er det som er hjertesvikt. Det er på en måte de
hele tiden kompensering, dekompensering kompensering, dekompensering i på en måte en trapp som går lenger og lenger ned til det slutter ikke å gå lenger til hjertet ikke klarer og da vil jo bare vannet begynne å lekke ut i kroppen din og ikke bli tatt unna i hele tatt og da lekker det gjerne tilbake til lungene og du begynner å hoste og
drukner i dine egne lunger. Ja, det er kjipt. Det er veldig kjipt. Det er en veldig forferdelig sykdom. Ja, for hva man kan gjøre hvis man har kommet til det stadiet, er det liksom bare transplantering av hjertet og få et nytt hjerte som gjelder, eller kan man gjøre noe med hjertet? Når du er på det stadiet der, så er det ikke noe å gjøre. Det er ikke det. Du kan gi vanndrivende medisiner som får prøvd å ta inn av vann og sånne ting, men du får ikke reddet hjertet ditt. Etter slutt kommer det til å gi opp
Jeg har ikke peiling. Kan man ta en skalpele og skjære bort de døde delene av hjertet? Da åpner du opp hele hjertet. Da har du hull i hjertet. Fordi
Det som skjer ofte er at jo mer hjertet svikter, og det følger egentlig all hjertesvikt, det er det fibrose-aspektet, hvor du erstatter muskel med bindevev. Fordi muskelcellene må gi tapt, de klarer ikke mer, de dør, eller de får ikke oksygen. Og
selvfølgelig du kan jo ikke få et diggert hull i hjertet så kroppen må gjøre noe for å tette igjen og da tetter den igjen med bindevev som er arvev da, så hele hjertet ditt blir bare et arr til slutt som ikke har noen pumpefunksjon lenger. Så kroppen skaffer teip på en måte, bare prøver å lappe det sammen men den klarer jo ikke å trekke seg sammen som hjerteskal Hva med stamceller?
Ja, det forskes mye på, altså. Det gjør det. Å få liksom sånne hydrogels og sånn som du bare kan feste på der det har vært infarkt, for eksempel, og så vil det på en måte... Funker det? Har man noen lovende resultater på det? Preklinisk, ja. Altså i dyremodeller, så er det jo stadig noen som ser bedringer av det, men det har ikke nådd klinikkene, da. Det har ikke...
Det hadde vært fantastisk hvis de får det til å funke. Men det jobbes det mye med å få til å funke. Litt av hovedproblemet er jo som sagt at disse hjerteselene fornyer seg ikke. Så vi får ikke erstatte dem når de først er borte. Hvorfor fornyer ikke hjerteselene seg? Er det ikke sånn at alle celler i kroppen
fornyer seg, at du har hørt sånn at hvert syvende år så er egentlig alle cellene dine byttet ut med nye celler eller noe sånt ja, det er litt forenklet, for det er kanskje et slags gjennomsnitt da, men noen celler i kroppen din, sånn som hjertesellene de kan jo nesten vare hele livet, eller de gjør det i stor grad de fornyer seg litt det er litt fornying, og dette gjelder hjertemuskelcellene, mens du får jo det består jo andre celler som fornyer seg enn hjertet da, som fibroblaster og ja
Men uansett så er det noen andre steder på kroppen, som på huden din og sånn, der fornyer du celler hele tiden. Så det blir et snitt av det med syv år, tror jeg. Det er egentlig ikke alle ting, det er det meste. Nei, det er veldig forskjellig hvor fort det fornyer seg, men så er det ofte at der du har celler som fornyer seg raskt, da får du også mer kreft da.
Ja, selvfølgelig. For det er jo større sjanse. Celledeling. For mutasjonsraten er jo konstant, så du vil jo hele tiden ha en større sannsynlighet for å... Men er mutasjonsraten konstant uavhengig av organene i kroppen? Nei, den mutasjonsraten er konstant per celledeling. Per celledeling, ja. Brystkreft og sånt er jo veldig høyt, og det er sikkert fordi det vevet byttes ut hele tiden. Ja, det er nok mye som skjer i brystvevet, og så er det vel...
Kanskje mer vanlig med arvelige mutasjoner som gir brystkreft. For da har du allerede en... Du har det allerede disponert. Hvis du for eksempel arver en mutasjon på det ene allele i kromosomet, så skal det bare en til. Til for å gi utslag i kreften på en måte. Men...
Så har det jo kommet frem mye forskning de siste årene på at kreft er ikke så tilfeldig som man skulle tro. Det er ikke kreft mitt fagfelt, men man ser jo at egentlig så har jo livsstil ganske mye å si der også, at det kan være kreftformer følger gjerne metaboliske tilstander og sånn da, fordi at vi ikke har mekanismene til å
reparere kreften like godt. Ja, det har jeg hørt også, at det er repareringsfasen som er viktigere, fordi alle sitter egentlig med muterte celler, eller celler som muterer seg hele tiden. Ja, det gjør det. Alle har potensielt kreft i kroppen, men det er derfor vi trenger den reparasjonsfasen, som søvn og sånne ting. Hvis cellene er skadet, så har ikke cellene like god mulighet til å oppdage at det er noe feil med seg selv, at det har gått noe gærent i
Eller hvis kroppen er veldig opptatt med noe helt annet, det er veldig mange andre prosesser som må tas unna, da går immunforsvaret ned. Ja, og da er jo gjerne alle cellene dine litt stresset, hvis de ikke får den pleien de skulle ha, for å si det sånn. Hvis det er noe feil med for eksempel energitilførselen og sånn, at den ...
at det er utfordringer der, som er nesten alltid i metabolsyndrom, så vil jo det stresse cellene. Og da går det på bekostning av andre reparasjonsprosesser. Eller hvis det er mye inflammasjon, så er det kjempe stressende for cellene, for da får de signaler hele tiden om at det er problemer, det er problematikk,
Den må vi ta, for det hører jeg hele tiden i populære vitenskapen og kulturen at alle går egentlig rundt med lavgradig betennelse i kroppen og veldig mye inflammasjon og det er det som gir deg alle mulige sykdommer og vi må få ned betennelsesreaksjonen i kroppen.
At hvis du spiser mye, det er ofte å høre at man ikke spiser for mye rapsolja, omega 6 og 9, for da er det i betennelse. Det er mye sånt da, som man hører. Da skraver vi ned i det. Er det mye sant i det? Hvor farlig er det å gå vi alle sammen rundt med masse betennelser? Sannheten, hvis man kan kalle noen sannhet, er vel at vi ikke vet det.
Hvis du tenker på hva som er vist vitenskapelig, og hva vi har vitenskapelig belegg for å si, så er vel ikke det på en måte vist. Men så er det mange ting man kan si allikevel. For eksempel ved metabolsyndrom, eller når det har gått videre til hjertekarsykdom, det er alltid inflammasjon med der.
Du har ikke det uten noe inflammasjon. Så det er på en måte...
når du vet at 70% av befolkningen er overvektig og utrolig mange har prediabetes, insulinresistens, alle de tingene der, så kan du godt si at det er sant å si at alle går rundt med inflammasjon til en viss grad. Og veldig mange har tarmproblemer på grunn av alt det skadelige vi får i oss. Og
Det er jo en veldig viktig driver av inflammasjon i kroppen også. Jeg mener det er så mye som 80% av immunforsvaret ditt sitter til en hvertid på innsiden av tarmen din. Det er bare et cellelag i tarmen som skiller det som er ute og det som er inne, og der immuncellene sitter og er klare. Fordi
Det veldig mange har er noe som heter lektarm, som er et veldig ekkelt ord. Men det betyr jo bare at det er på en måte porer inn i tarmen din, hvor ting kan komme inn som ikke skal komme inn, og da reagerer immunforsvaret med en gang. Ja, så da går du rundt med en sånn lavgradig betennelse, eller inflammasjon i kroppen på grunn av det da?
Ja, for det er jo da en hypotes om at det driver mye av den økningen i autoimmunsykdommer. Men har man også en sterk kobling mellom å leve med tarmproblemer og hjertehelse? Er det en korrelasjon der? Er det kausat? Ja, hvis du har...
tarmsykdommer, så har du høyere risiko for hjertesykdom. Men det kan man si om veldig mye da. Alt med metabolsyndrom gir høyere risiko for hjertesykdom. Så det er veldig tett linket. Men mekanismen er sannsynligvis dette med betennelse, er det det man tror? Mekanismen er sammensatt. Og det er ulike leire som sitter og sier at dette er det viktigste. Inflammasjon er viktigst. Nei, det er metabolisk dysfunksjon som er viktigst.
nei, det er liksom volym, blodtrykk overload som er det viktigste prosessen, som er det som til slutt skader hjertet men så er vi veldig flest enige om at ja, det er en kombinasjon
Det er alle disse tingene. Det går jo gærent. Og bidrar til at hjertet ikke klarer å gjøre jobben sin. Men hva tenker du om mat? For det er også viktig, ultraprosessert mat og sånn. Det er jo veldig vinnende å prate om det. Har man noen forskning på det? Er det noen evidens? Eller bare antar man at det er usunt, fordi sannsynligvis er det sånn og sånn? Eller vet man at, kan man slå fast at det er usunt for hjertekar, la oss si da? Ja, det er et veldig godt spørsmål, fordi
Hvordan finner du ut at noe er usynt for hjertet? Det er en utrolig kompleks prosess. Du kan jo få noen hypoteser ved å se på observasjonstudier, hvor du ser på befolkningsnivå. Hva er det folk spiser? Hvem er det som blir syke? Og det er det vi har gjort i stor grad da.
Og i den typen studier viser helt tydelig at jo mer bearbeidet maten er, jo større er risikoen for hjert- og karsykdom. Så det kan du godt si. Men så vet vi også at det er utrolig mye feil med de studiene der. Altså feilskildene er så store. I de fleste studiene vil folk selv rapportere
hva det er de spiser. I noen av studiene så kanskje de følger en befolkning over tid, og så rapporterte de hva de spiste i løpet av, eller den sånn stort sett når de begynner studien.
Og så kanskje når de slutter studien. Og så skal det bety noe for hvilke utfall som kom da. Men i andre studier så har de litt mer ressurser og prøver å følge de opp veldig tett og gjennom hele. Men det er så ressurskrevende. Og jo mer oppfølging du skal ha i de studiene, at
Det er jo gjort studier på disse studiene som viser hvor lite riktige det er. Hvor lite riktige folk fyller ut i skjemaen om hva de spiser. Folk har ikke lyst til å innrømme det for seg selv. Spisste ti burger i dag. Spis en salat igjen.
Nei, det er det. Så derfor må du jo prøve å gjøre noen intervensjonstudier når du skal se på hva som faktisk er bra eller dårlig. Hva betyr intervensjonstudier? Det betyr at du gjør en endring. Du tar en populasjon, og så sier du «Nå deler vi dere i to. Vi gjør en randomisering, det er viktig, at det er bare tilfeldig hvem som handler i den og den gruppen, og de skal være like på en måte».
Og så sier vi, dere skal kutte ut sukker. Dere skal spise hva dere vil, eller sånn. Og så følger vi dere over tid, og så sjekker vi inn med dere, kanskje tar noen blodprøver for å sjekke om dere har mye blodsukker, eller ja.
Sånn ting man kan gjøre da. Og så ser man etter et bestemt tid hvor mange var det som døde, hvor mange i hver gruppe, hvor mange var det som fikk hjerteinfarkt. Sånn kunne man gjort i et annet studie. Og det er det som gjøres på en måte i stor grad. Men det må gå over ganske lang tid for at det skal ha noen verdier. Ja, der er du inne på noe viktig og hvorfor dette er så kostbart og hvorfor det ikke gjøres, hvorfor vi ikke har bedre svar. Det er egentlig hvorfor vi krangler så immere mye om hva vi skal spise. Ja.
Fordi det er ikke en fasit. Det er masse ideer og teorier og spekulasjoner. Ja, man vet noen ting, men du vet bare akkurat det du studerer også, på en måte. Og man vet jo at mat er jo komplekst. Du spiser jo aldri en matvare, du er jo aldri alene. Det er få som bare følger potetdieten, liksom, eller sånn.
Så man må jo anta at kombinasjonen av alt du spiser og alt du gjør har noe å si for om du utvikler sykdom. Og hvor mye du spiser av den. En biff kan være greit. Hvis du spiser ti biffer hver dag, så er det annerledes. Det er helt klart. Selvfølgelig, disse studiene prøver jo så godt
de kan å justere for alle de tingene altså man justerer for alt mulig rart som hvor mange barn man har og om man er gift og hvor mye penger du har og selvfølgelig om du røyker, om du er sånn eller slik, ikke sant? Ja, alle de tingene prøver man, men uansett hvor mye du gjør det, så klarer du ikke å ta bort alt og
Når du har justert, for det første, jo mer du justerer for, jo mer usikker blir resultatet, fordi du gjør på en måte en sannsynlighetsberegning på en sannsynlighetsberegning på en sannsynlighetsberegning. Og så til slutt... Det er masse plaster overalt, sånn lappe sammen her, lappe litt der, lappe litt her. Til slutt er det nesten ingenting som er signifikant, og jeg kan nesten ikke si noen ting. Og det...
Ja, det er problemet. Men når du gjør din intervensjonstudie, det er jo noen på en måte ganske bra studier som har blitt gjort til det, hvor du ser tydelig forskjell på gruppene. En av de...
Mest omtalte av de studiene de siste årene er jo det som heter Predimed-studien. Den er vel sikkert ti år gammel nå. Men der fulgte de altså 10 000 personer fra forskjellige, det er en multisenterstudie, så det var fra forskjellige sykehus rundt i Spania.
hvor de skulle teste en lavfettighet mot et middelhavskosthold. Lavfett, det betyr nesten ikke noe fett generelt, eller bare lavmengde av mettet fett? Nei, det var mindre fett generelt. Nå husker jeg ikke akkurat tallene, men det er liksom under kanskje 10 energiprosent fra fettet, eller noe sånt. Det var
Jeg skal ikke si de tallene sikkert, men det var i hvert fall en low fat kategori. Og så var det Middelhavstietten som...
Ja, bestod av de fikk råd om hvordan de skulle spise da. Så det bestod av litt mettet fett, ganske mye umettet fett. Og så fikk begge beskjed om å unngå raffinerte karbohydrater. Og så fikk begge beskjed om å redusere på mettet fett. Og
generelle sunne kostholdsråd, men ene skulle aktivt redusere hele fettandelen, den andre skulle leve en klassisk middelhavstid. Og hvordan de på en måte klarte å sikre at det var noen middelhavselementer der, var at de ga dem
olivenolje og valnøtter. De delte egentlig middelavstheten i to, hvor de sa «Dere får valnøtter, dere får olivenolje», og det fikk de levert på døra hele tiden, og dere skal bruke opp det i maten. Ja, ja.
Og den gruppen hadde da mye mindre hjertesykdom enn de andre. De følte de over fem år eller noe sånt. Men var det altså forskjell på de grupperne, de to, hvor den ene fikk olivenolje og den andre ikke? Nei, det var ikke noe stor forskjell der. Begge gjorde det bedre enn lavfettgruppen. Så egentlig på grunn av de stoffene som er i olivenolje? Ja, så det var jo mange ting som på en måte ble endret. De skulle spise mer fisk for eksempel, men
Folk følger jo ikke dietene de skal gjøre heller, så de prøvde å kontrollere hele tiden. Men de klarte å følge, bare at de i hvert fall fikk i seg dette olivenoljen og nøtene. Det er også interessant å komme på at i studier hvor mye viktigere er hva du fjerner fra kostholdet i forhold til hva du tilfører i kostholdet. Dette med olivenoljen er noe de legger til, mens i det andre var det noe de tok vekk.
Ja, og så går de jo, de skal jo være energilike, altså de skal få i seg tilsvarende kalorier, så det kontrollerer de jo for. Så den olivenolen, de nøttene har tatt plassen til noe annet, det har det. Og hva det er vet vi ikke helt, men man kan gå inn i tabellene og se litt mer nøyere hva de spiste og ikke, men sånn jeg har lest den studien, så var det på en måte
Det er veldig vanskelig å isolere noe annet som de har gjort. Vi vet at de spiste mye mer grønnsaker. Ja, begge grupper. Nei, de middelhavskostnader spiste også mer grønnsaker enn de andre. Ok.
Men poenget er at man kan ikke si så mye mer enn det, enn at sammenlignet med denne gruppen her som spiser det, så er det tydeligvis bedre å få i seg mer olivenolje. Hvis du skjønner. Så det var viktigere egentlig å få i seg olivenolje i valgnøtter versus å spise veldig lite fett? Det vet vi ikke da. Vi vet ikke det.
Jeg vet ikke om det var det at de spiste mye fett, eller om det var det at de hadde olivenolje, eller nøtter, eller sånn. Om det hadde noe å si. Jeg synes man ikke har fått konkludert ut fra det. Nei, men sånn er det med alle studiene.
Det er så vanskelig å si noe. Og for eksempel, du kan ikke si noe om mettet fett. Jeg har sett at denne studien her har blitt brukt som et argument mot mettet fett, fordi middelavstigeten hadde ikke mye mettet fett i seg. Nei, men de hadde jo litt. Ja, de spiser litt kjøtt og egg og sånne ting, men ikke sånn kjempe mye. Jeg tror de kanskje holder seg på det som er kostrådet nå, 10% eller noe sånt. De har ikke kjempe mye melkeprodukter. De spiser en del ost og sånn, og yoghurt, men de drikker ikke mye melk.
Det gjør det ikke. Så det er litt sånn, vi kan ikke si, vi kan ikke egentlig si noe mettet fett fra de studiene her. Fordi, og det, det er litt hvorfor jeg blir litt sånn, jeg synes den mettet fett-debatten er så håpløs, fordi vi kan ikke
si noe om det vi ikke vet noe om på en måte, eller sånn. Det har ikke noen grunnlag for å si noe. Det har siden den gangen fra 50-tallet til 2000-tallet, eller rundt den tidsperioden der, hvor vi fant ut på en måte at mettet fett var så skadelig, som visste seg å være konfundert av noen andre ting, men
Da vi fant ut det, så måtte vi jo slutte helt med mettet fett. Og siden den gang er det jo nærmest uetisk å designe en studie hvor en gruppe må få høyt mettet fett. Så du får ikke testet det egentlig nå. Da må du bare se på observasjonstudiene eller kortere perioder hvor folk får mettet fett. Du kan ikke følge noen i fem år og si du skal spise...
nå vet jeg at det er noen som prøver å lage studier på karnivore dietene og sånn. Så det er jo kjempeinteressant, men før det så har det liksom ikke vært
Det har jo ikke vært etisk å designe en sånn studie da. Når man tror at mettet fett er skadelig. Har det vært så slått fast i vitenskapen eller i kulturen at det er mettet fett? Nei, det er vitenskapelig. Det er jo det det kommer av. Det er jo ikke noe som noen bare har funnet på. Men kan man fortsatt si at mettet fett er lik usynt? Er det et likhetstegn der? Nei, da ser det hovedankepunktet mot den påstanden er at
I studier hvor du har disse observasjonelle studiene, som er vanskelig å si noe sikkert om, hvorfor ser du ikke da at de som har et høyt inntak av mettet fett også dør mer av hjertekarsykdom? Det var det du så på 50-tallet som gjorde at vi trodde det. Men så viste det seg at de studiene var jo ganske påvirket av at folk også røykte, også hadde veldig høyt blodtrykk, også...
spiste mye transfett som vi trodde var mettet fett det var fordi at det er jo hydrogenert umettet fett som gjør at det blir hardt og når det blir hardt så tror vi at det er mettet fett for vi visste jo ikke det da nei nei nei
Og så spiste man jo masse av det i hard margarin i gamle dager. Og det var veldig skadelig, du vet vi er kjempeskadelige. Og det er transfett, det er hard margarin? Ja, transfett i det. Men nå er ikke det i butikken lenger, det er tatt vekk. Så det premissene for de studiene der var jo helt...
Ja, men de studiene blir fortsatt brukt i dag til å lage metastudier og systematiske reviews som de blir inkludert for å vise at metafett er skadelig. Er ikke det veldig uvitenskapelig når man vet hva de er basert på? Jo, det er kjempefeil. Hvorfor tillater de det? Hvorfor blir det ikke en stopper for det? Nei, for vi har jo de studiene vi har da. Ja, sånn ja.
De handler jo ikke bare om metafett heller, på en måte, de studiene der. Det handler om alt man spiser, så man tror man kan klare å se mønstre likevel. Men det var på en helt annen populasjon da. Folk røyka jo over en lav sko. Det er et godt poeng. Det var en helt annen populasjon. Så vi burde ha på en måte nyere studier. Og det la
lager vi. Vi lager nyere studier. Men da er det ikke sammenheng med mettet fett lenger. Og så tror man fortsatt at det er skadelig, fordi når man gikk etter det mettet fett sporet, så gjorde man jo masse mekanistiske studier av, fordi vi kan ikke bare lene oss på observasjonsdata. Så vi har gjort disse studiene hvor du bytter ut mettet fett i kosten med flere mettet fett eller umettet fett. Og
De studiene viser ulike ting. Ulike studier viser ulike ting. Men en del av de studiene viser en gunstigere effekt for umøttet født. Men så kan man jo si masse på det. Hvorfor
egentlig hoved ankerpunktet der er hvorfor er det forskjellig hvorfor er ikke studien da konsekvente hvis dette er en så tydelig mekanisme men da handler det antagelig om noen ting som konfunderer dette her som liksom gjør at de som spiste mer umettet fett, hvor fikk de det umettet fettet fra kanskje de spiste mye grønnsaker og avokado olivenolje, ting som vi vet er kjempebra på bekostning av
baconpølse, eller sånn. Altså, hva er det de har målt? Da må man liksom gå og se det veldig tydelig. flere av de studiene viser jo faktisk også den omvendte sammenhengen. Og så blir på en måte alle studiene kritisert for et eller annet. Hvis du kommer og drar opp, ja, men i
Men i Women's Health Initiative, som var en sånn kjempe studie i Amerika, hvor de så på kvinner som var etter med en pause, så de hadde gått over i overgangsalder, og så skulle man gjøre forskjellige ting. Man så på brystkreft, man så på karsykdom og forskjellig. Og så skulle man gi de enten en diet bestående av mye umettet fett,
eller lavfett og høyt metafett. Og da var det de med metafett som hadde minst hjertesykdom. Men så er det mange som kritiserer den studien for masse, ikke sant? Men alle studiene blir kritisert for noe, for du klarer ikke å lage en studie som tar høyde for alt som du må ta høyde for. Og videre grunnen til at metafett da har blitt så liksom innprentet at det er skadelig, det er jo fordi at du har gått ned på
På det mekanistiske, og da ser du at metafett i kosten, hvis du spiser det, så får du en økning av det som heter LDL-kolesterol i blodet. Og det er på en måte den gruppen av fettmolekyler som man sier bærer det skadelige kolesterolet. Alt kolesterol er jo likt med de som kommer seg inn i åreveggen og gjør skade der.
Og det ser man at hvis du tar noen folk og kontrollerer hva de spiser, tar blodprøver, så ser du at metafett øker del-del kolesterolet. Men fortsatt så ser du ikke sammenhengen på befolkningsnivå at folk som spiser mye metafett har høyere risiko for hjertekarsykdom,
Så hvordan kan vi si at vi vet at det er den mekanismen som gjør det? Ok, så har du sett at de som har generelt på befolkningsnivå, de som har høye verdier av LDL-kolesterol i blodet, de har mye større risiko for hjertekarsykdom. Og vi vet at hvis du tar vekk LDL-kolesterol i blodet, som du gjør hvis du får statiner, medisiner, så reduseres den risikoen veldig. Så vi vet at det henger sammen, LDL og åreforkalkning,
og vi vet at metafett øker en del, men vi har ikke vist at metafett øker hjertekarsykdommen. Og det er jo det som er vitenskapen, ikke sant? Så det er det kostrådene alt baserer seg på. Så det er jo ikke noe rart at man gjør den antakelsen. Men problemet er bare at du ser
Du ser ikke den sammenhengen mellom metafett og hjertekarsykdom, og så har du i tillegg funnet ut at det er en del nyanser til dette bildet. For eksempel, en av de største befolkningsstudiene, eller viktigste som er gjort, er det som heter Framingham Heart Study i USA, hvor de tok en by i en by som heter Framingham. Så har de studert...
10.500 mennesker, 50.000 mennesker eller noe sånt, fulgte gjennom hele livet. Nå er det kommet liksom Framingham Offspring Study, hvor de følger barna til disse folkene. Så det er liksom lengst pågående sånn studie. Og den viste jo for det første helt tydelig denne korrelasjonen. De som har mer LDL i blodet, de har høyere hjertekarsykdom.
Men så måler du HDL i blodet, som er populært kalt det gode kolesterolet, men det er egentlig bare det som frakter fett tilbake til leveren for prosessering. Så det er bare et annet type fraktemolekyl. Så LDL-bussen kjører liksom fra maten du spiser og ut i kroppen din, mens HDL-bussen tar det med fra blodet og tilbake til leveren. Og så ser man at de...
av de som har høy LDL. Hvis de også har høy HDL, så er det beskyttende for hjertekarsykdom. Så da får du en sånn tredimensional graf, hvor du kan se det går oppover der med alle de som har høy LDL, men så går det ned på den ene siden for de som har høy HDL i tillegg, sånn at den ser til å kompensere. Nå vet vi at det ikke er så lett som at HDL
bare tar over fra det skadelige LDL-molekylet fordi vi har prøvd å øke det eksperimentelt på HDL og det hjelper ikke.
Men det er en observasjon vi ser når vi spiser metafett. Da øker HDL i tillegg til LDL. Jaha, så det gir en fordel med å spise metafett? Det er i hvert fall et større bilde enn at bare LDL øker. Og over tid vet vi ikke hva det har å si. Vi har jo aldri hatt en studie som har på en måte
sett disse mekanismene her så nøye matet noen med bare metafett over tid
Det blir veldig spennende med carnivore dietstudier da. Folk som er villige til å bare spise kjøtt og ikke noe annet, og så se på det. Vet man noe som helst om dem, om de som gjør det? Har man noen kaos eller noen indikasjoner på hva man tror? Ikke på noe store, ikke i noen stor grad. Vi må jo ha store studier for å kunne si noe på en måte, men
Det kan godt hende at jeg har gjort noen små studier, men det vil jeg ikke lage noe vekt på uansett for å si noe i det store bildet. Men altså, vi vet
Det vi vet er at folk er forskjellige. Og jeg tror det er det som gjør at bildet er så vanskelig å tolke når vi ser på de befolkningsstudiene. For det ene er jo det at man spiser og har forskjellige liv. Spiser forskjellig mat, gjør forskjellige typer trening og alt mulig som påvirker. I tillegg så er vi veldig forskjellige i genetikken vår. Så kanskje du tåler kjempe store mengder med metafett uten at det er.
påvirker LDL-kolesterolet ditt sånn veldig. Ja, det er det, vet du. Mens noen får en kjemperespons, det er jo noen som kaller det sånn lean mass hyper responders, hvor det er typisk de carnivore-gutte som er helt ripped og ser kjempesunn ut, og så har de skyhøye LDL-kolesterolnivåer. Og vi vet ikke om det er skadelig. Vi kan anta at det er skadelig, fordi vi ser liksom
i det store og det hele så ser vi at høy elddelenivåer gir ertekarsykdom men vi vet ikke hva er det du kalte lean mass? hyper responder og hva betyr egentlig? du er ikke overvektig du har ikke masse fett som bidrar til det kolesterolet
Du har egentlig en sunn kropp, du har ikke insulinresistens, disse skadelige prosessene, men du har mye lean mass, altså muskler da, egentlig. Og så likevel får du en sånn kjemperesponse i blodet
av å spise metafett da. Men får de også høyt HDL av det også? Eller får de bare veldig høyt HDL? Jeg tror det. Jeg tror fortsatt det består, men kanskje den blir litt sånn uproporsjonalt høy den eldelen da. Og så har du jo alle de som driver med sånne der fettdietter og sånne, bare spiser fett og venter på sånn ketose, keto greier og sånn. Vet man noe om dem og det de driver med, og hvordan det påvirker kroppen, om det er sunt og sånt?
Keto brukes jo som medisin i flere sykdommer. Det kan brukes som medisin for diabetes, insulinresistent, sånn type ting. Enkleste måten å bli insulinresistent er å fjerne karb... Nei, å fjerne insulinresistent, så bli frisk fra det, er å fjerne karbohydrat fra kosten. Da har du på en måte... Da løser du det problemet.
Men det brukes også aktivt innenfor flere neurologiske sykdommer. De som får anfall og sånn, det er masse studier på det, at de har god effekt av ketogendiet. Men ketogendiet, er det da på en måte mettet fett som de da spiser? Eller da passer de på å ha balanse? Det trenger det ikke være i det hele tatt.
Det handler mer om at du har redusert karbohydratene. Så du trenger ikke spise mettafett på ketogenet. Når det er sagt, så vil du nok alltid få deg litt mettafett, fordi det er ikke sånn at matvarer eller råvarer har...
er en type fett i seg kun. Det er alltid en blanding. Men forholdene er jo forskjellige. Ja, riktig. Jeg tenker når jeg prater om alt dette med mat, hvor utrolig komplisert det er, hvor komplekst det er, hvor vanskelig det må være å finne ut av. For det har jo både, som du kan si, spiser vi bare kjøtt og carnivore og sånn, men det er jo to helt forskjellige ting da også. Hvis du spiser rent kjøtt, som er helt sånn ubehandlet, eller om du spiser masse bacon og ting som er ultraprosessert og lagt
i masse stoffer og røykearoma og alt mulig rart. Det er to forskjellige ting. Og så er det også det med autoimmune sykdommer. Hvis man tror at man spiser veldig sunt, kanskje korn og frukt og salat og litt forskjellig, så reagerer du veldig sterkt på mange av de tingene som gjør at du går med masse autoimmune responser i kroppen hele tiden. Så har det egentlig vært mye sunnere for deg for eksempel å bare spise kjøtt, da.
For akkurat deg individuelt? Det er jo, jeg har jo hørt at folk på en måte kan bruke carnivordietten midlertidig for en slags eliminasjonsdiet da. De klarer faktisk å identifisere hva det er som gjør dem dårlige. Fordi det er jo en enkel måte å bare
spise en ting, fordi det går an. Det går an å spise bare kjøtt, ikke sant? Er ikke det rart at man kan leve på det? Jeg har hørt at du får alt av vitaminer og mineraler og aminosyrer, liksom alt finnes i kjøttet. Ja, det er veldig kult at det går an å
Jeg personlig tror ikke at det er en optimal helse. Men det handler mest om at jeg tror at vårt tarmmikrobiom er så viktig. Å gi den masse god mat tror jeg er veldig viktig for helse. Men samtidig så mener jeg at folk kan leve utrolig godt på veldig forskjellige dieter.
Jeg tror noen kan være kjempesunne og friske på karnivordietter, samtidig som jeg tror noen kan være sunne og friske på veganske dietter. Men jeg tror det kommer veldig an på hvordan kroppen din er tilpasset, og hvordan genetikk du har.
Hvordan tarmflørene dine er. Jeg tenker også på sånne her urbefolkninger, sånn inuitter, eskimoer og sånt, som spiser masse mettet fett. De spiser sånne her spekk og valfett og sånt, tror jeg. Og de massagene som bare drikker kublo. Ja, de gjør det. Men tror du det er genetikk som spiller en rolle? At de har gjort det i generasjoner, og så har de blitt tilpasset til det. Og samtidig som det er masse urfolk som også er nesten vegetarianer, ikke sant?
i regnsko og har tilpasset det og har det helt utmerket
men en ting som jeg lurer på med hjerte er fordi hjerte er jo en muskel men hvis jeg var nede og trente i sted og tar pull-ups og sånn og man kan jo gjøre ti stykker men du blir jo sliten i musklene og så må du stoppe opp men det har jeg alltid tenkt meg, hjerte det bare slår og slår og slår det stopper aldri opp hvordan klarer hjerte hvis det er en muskel og ikke blir sliten på samme måte som de andre musklene i kroppen vår du blir jo sliten da, for det blir jo andepusten ja
Det er hjertet som er sliten. Ja, men det er du selv som må stoppe før hjertet gjør det, på en måte. Du blir så anpusten at du må stoppe. Ja, men du klarer jo ikke mer. Det er jo en selvregulerende mekanisme. Du klarer jo nesten ikke å drive hjertet ditt til å stoppe. Det som skjer da, det er jo ikke at... Hjertet vil jo da nå en eller annen makspumpehastighet, ikke sant? Maxpuls. Og så vil jo da...
På et eller annet tidspunkt, hvis du yter mer enn det, vil jo ikke kroppen din få nok oksygen, som vil faktisk ikke fungere. Du klarer ikke å gjøre mer enn hjertet klarer å gjøre. Men det er på en måte kroppen din og resten som gir seg først, før hjertet gir seg. Hjertet ditt gir seg ikke. Nei, nettopp.
din begynner å dø. Ja, ja, nettopp. Men det er det jeg synes er interessant, at mye hjerte tåler, liksom. At det bare at det jobber drithardt, og så nå hit, men ikke lenger, så sender det signalet på en måte til resten av kroppen at nå må du stoppe. Men det er liksom ikke hjertet som bare kutter og sier nei, nå slår jeg av for det, det blir for mye. Nei, det hadde vært dødelig. Ja, nettopp.
så det er bedre at noe annet riker først men også det at det bare slår hele tiden døgnet rundt, det tar aldri en kvarters pause det bare slår og slår og slår du blir stresset av å tenke på det ja litt, det klarer det men da tenker jeg at det må få energi på en helt annen måte enn musklene ellers for musklene ellers de får vel energi fra mitokondrier på cellenivå som de gir og så glukos og sukker og sånt men
Men det er det man føler på vel, hvis du tar masse push-ups og sånn, og så blir du helt gående hjermen, du klarer ikke en eneste til. Du har brukt opp glukosen, så får du oppbygging av medelskyret. Så hvordan får hjertet energi på den måten? Det er jo på samme måten, alle cellene har jo mitokondrier, som er der energin blir laget, uansett hvor den kommer fra. Så er det mitokondriene som styrer energitilførselen.
Og det som er interessant med hjerte, det er at det primært så bruker hjerte fett. Ja. Som foretrukket energikilde. Det visste jeg ikke. Mens muskler, hjernen...
Hjernen går nesten bare på glukose, men den kan også bruke ketoner hvis det er lite glukose. Hva slags fett bruker hjertet? Fettsyrer. Fettsyrer som er gjort om fra maten du spiser, som må konverteres til et eller annet? Ja, maten du spiser, både sukker, karbohydrater og fett fra maten, blir gjort om til fett som hjertet bruker.
Hva slags fett bruker hjertet? Hva er det det ender opp som hjertet tar til seg? Når du tenker på hvordan maten du spiser blir til... Ja, eller etter at du har spist det, så hva er det kroppen konverterer til? Hva slags fettsyrer er det på en måte? Hva er bensinen til hjertet? Nei, hjertet tar...
Først så tar leveren imot fettet, og sorterer det, og pakker det fint inn i disse lipoproteinene, og da kan du bryte opp følelsen
kan jo settes sammen til triglycerider, eller de kan være frie fettsyrer, som kan være metta eller umetta, og man trenger begge deler på en måte. Og så blir disse fraktet i disse lipoproteinene, snakket om LDL, ikke sant? Da
Da fraktes det ut av leveren gjennom blodet, og så tar hjertet imot det. Så på hjertet så har, eller på alle organer da, har det reseptorer for å ta inn disse boblene med fett da. Og så tas det med inn i hjertet. Og der det skjer noe som heter lipolyse, hvor du liksom brekker av enkelt fettsyre, for å si det enkelt da, som hjertet oksiderer inni mitokondrene for å få ut energi i form av ATP da.
Når du bruker fett som energiskylde, så vil det gi netto flere ATP-molekyler. Men det krever mer oksygen, og det er en litt mer tungvind prosess enn å benytte seg av glukose. Den er litt mer enkel, men du får på en måte mindre
energi ut per molekyl glukose men du ender opp med den samme energien er den det som raskere tilgjengelig? ja, den kan du lettere sånn at det som skjer når hjertet er stresset da
da bytter den til å bruke glukose i stedet. Fordi da krever du mindre oksygen, og det er på en måte en enklere form for energi. Du får litt mindre ut per gang, men det er en litt enklere prosess. Kan du kalle det som anaerob og aerob-
Alt dette er aerob, det krever oksygen. Så hvis du ikke har oksygen, så går det jo på andre prosesser, men stort sett så... Men kan hjertet jobbe anaerob da? Fordi det er sånn som muskler kan jo det, hvis det ikke rekker å få nok oksygen, så kommer det melkesyr og sånt til. Ja, til en viss grad kan det jo det. Men...
Ja, vi vet jo at vi skal ikke være uten oksygen for lenge før det skjer seg. Jeg tenker på sånn, det blir veldig grove kategorier da, men la oss si 100 meters olympiske sprintere versus maratonløpere på 4 mil. Altså bruker hjertene deres litt forskjellige typer energikilder. Det er kanskje det med glukose de sprinterne bruker når de utøver makt.
puls og max performance, versus de som løper veldig langt. Det kan du godt si, at de som løper kort og rast, antagelig så rekker ikke de å bytte til å bruke glukose primært, vil jeg tro. Kanskje de gjør det litt. Men de som løper et ultramaraton vil nok etter hvert hovedsakelig benytte seg av glukose som energikilde i hjertet.
Men jeg har ikke sett akkurat studiene på det. Jeg vet at i stresset situasjoner som høyintensitet trening og mye under svangerskapet for eksempel, så bruker hjertet mer glukose enn fett, enn hva det gjør vanligvis. Det er derfor vi får lyst på sjokolade når vi er stresset. Da føler jeg at jeg har lavt blodsukker, og om jeg har et eller annet sukker når jeg trenger noe. Jeg tror det er noe sammenhengende. Ja, alt henger jo sammen.
på en måte, og det er nok mye med den der stresssignaleringen i kroppen som er den fight or flight responsen egentlig da, som sier at nå
må du yte, ikke sant? Så da kan det jo lønne seg å ha litt ekstra energi rast tilgjengelig. Men det at når hjertet er i den modusen at det brenner fett, betyr det også at man liksom går ned i fettprosent selv, og så at man brenner mye mer fett i kroppen hvis man trener for eksempel, og at hjertet da
Er det det som gjør at man brenner fett også på en måte? At man går ned i fett? Jeg tror ikke hjertet har så mye å si på det, egentlig. Hele kroppen vil jo bruke fettlagret hvis man trenger energi. Det er litt det. Hva tenker du om det ender opp hos hjertet? For det er hjertet som i det store hele trenger den energien for å
for å jobbe på det? Jeg vet ikke hvilken prosentandel av det som går med til hjertet, egentlig. Det vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det ikke har så mye å si hvis vi sammenligner med hele resten av kroppen, for musklerne kan også bruke fett som energi til det hvis det er lite glukose. Men vi har jo et glukogenlager i musklene og i leveren som store deler av kroppen vil prioritere å bruke da, før de bruker fett.
Men det er jo litt interessant, for det er litt komplekst det bildet der. Det er jo for eksempel ikke sånn at fett inn i kosten er fett inn i kroppen, hadde jeg må si. Nei, man tror liksom. Spiser masse bacon, da blir du tjukk liksom. Men etter de glykogenlagrene dine er fulle, så blir jo alt laget som fett.
alle karbidrater du tar inn som er i overskudd, det blir jo lagret som fett. Ja, for kroppen er veldig effektiv. Fedme er jo på en måte en kompensering, for det er jo på en måte en bra ting, for vi har for mye her, vi må lagre det. Og det må jo komme fra gamle dager, i den steinaldertiden, at vi hadde veldig sjelden
mat, at man hadde mat en gang iblant ja, det er jo helt egentlig en evolusjonært tilpasset mekanisme for at vi skal overleve og det er jo hvorfor jeg tenker at sukker er så mye verre enn fett for denne
med metabolsyndrom pandemien. Fordi det er jo sånn vi er tilpasset. Fordi på sommeren og høsten så skal vi spise oss opp på sukker.
for å lage dette fettlaget som skal vare hele vinteren og våren hvor du ikke får sukker. Det er derfor jeg har mer lyst på sukker og fett når det blir mørkere og sånt ute, kanskje. Ja, det kan godt stemme. Det blir jo ofte sånn, sjokoladeplater. Vi har alltid sjokoladeplater hjemme, som barnet min driver og kjøper hele tiden. Så vet jeg, jeg burde ikke spise det, men når vi ligger der, så kommer jeg til å spise det.
Nei, det er det. Vi har det i huset. Men det har jeg hørt at hjernen klikker helt fullstendig når den får smake noe som både er sukker og fett og salt samtidig. At det blir så mange ting. Ja, og det er jo det som er greia med den ultraprosesserte maten, og hvorfor den er så skadelig for oss.
Fordi at den liksom er hijacker eller sånn. Den tar helt over hjernen din, fordi den bare trykker på alle knappene som er sånn dopamin, stimulering i de biologiske prosessene vi har. Det er jo ingen
mat i naturen som består av mye fett og mye sukker på samme tid. Det finnes ikke. Det er bare morsmelk. Den er jo til at bebene skal vokse, vokse, vokse og legge på seg masse, masse fett. Så akkurat det der er vi ikke tilpasset for å takle. Og den prosesseringen som skjer med at vi spiser jo ferdig fordøyd mat,
Det er jo det det i praksis er, så det er ingen av de regulatoriske mekanismene vi har for å behandle maten i kroppen vår som virker lenger. Kroppen skjønner egentlig ikke hva det er for noe. Skulle bare rette inn i årene, det virker greit. Det er sånn jetfuel man kjøper, men det er sikkert bra. Ja, ikke sant? Så det at vi ikke kan bare si at det er skadelig for oss, og ha det som overskrift på kostrådene, det skjønner jeg ikke. Nei.
Men de har vel ikke den evidensen, de må vente på det også sikkert, de må slå det fast liksom da. Ja, det er noe med det. Men så sier de at de har så mye evidens for å si de andre tingene. Ja, ja, ja, så det blir en mismatch der da. Sånn metafett, nei fy fy, men ultraprosessert mat kan vi ikke si noe om enda. Så det blir en sånn skjevhet i noen greier. Ja, men det er liksom...
Jeg kan godt legge god vilje til å forstå alt som står i kostrådene. Og det er ikke vanskelig å forstå, som er også et argument som brukes, at i hele verden er kostrådene nesten like. Og er det du som er rett, eller alle forskerne i hele verden som er rett? Nei, men alle har det samme forskningsgrunnlaget. Det er de samme paperene alle refererer til, og det er det eneste vi har, men det er ikke bra nok. Det er liksom...
det er bare sånn det er. Så jeg skjønner jo også hvorfor de må si det de sier, for det er det eneste de har funnet, ikke sant? Ja, men
Men tilbake til hjertet igjen, for jeg vil ta litt mer av det der med, jeg er fortsatt fascinert over hvordan hjertet bare kan slå og slå og slå uten å stoppe. Hvordan er det, altså det får direkte tilførsel da av fett og lipider og sånt du pratte om, som hele tiden går. Så det er på grunn av at hjertet bare får energi, energi, energi hele tiden, at det ikke bør danse.
Ja, det hadde jo stoppet hvis det ikke fikk energi. Så det må jo ha både oksygen og en energisilde for å fungere.
Men, fordi, så det er kanskje en annen type muskel også da, for jeg har hørt at det finnes flere forskjellige typer muskelfibre, raske muskelfibre og sakte muskelfibre, eller i muskelen vår generelt da, så type 1 og type 2, eller noe sånt. Ja, det er vel forskjell på skelettmuskulatur, og... Ja, for det er liksom quick twitch muscle fibers, eller noe annet, og så er det noe annet. Ja, og du har jo
faktisk er det litt interessant også ved hjertesvikt, så bytter den muskelproteinprofilen så det er myosin myosin heavy chain og myosin light chain som utgjør det kontraherende apparatet
der endrer man under hjertetrykk så endres det oppreguleres et annet gen, et annet protein enn det du vanligvis har så du får en skift fra sånn
fast twitch til slow twitch. Ja, det er riktig. Men er det på en måte for de musklene i hjertet, hvis jeg hadde sittet og tatt veldig lette push-ups hele tiden, eller veldig enkle vektløfting som ikke veide noen ting, så hadde jeg fortsatt blitt sliten til slutt å gi meg. Mens hjertet kan bare fortsette likevel
uansett, men er det bare på grunn av at den får så jevn tilførsel av energi, eller er det også fordi det er en annen type muskler, en annen type som bare kan gå kontinuerlig? Ja, det er et godt spørsmål, men det er ingen tvil om at hjertet får energi hele tiden til å gjøre den jobben den skal gjøre, og hadde det ikke fått det, så hadde det ikke gått. Men det skal jo sies at det er jo tilfeller hvor det ikke går på en måte i den...
hjertesviktsprosessen, så vil hjerteseller, hjertemuskelceller dø, fordi de ikke klarer mer. Så de blir overbelastet. Det er det som skjer, men så er det jo flere celler da, som vil ta over, men til slutt, det som skjer da, er at du klarer ikke å komme opp i den pulsen som kreves lenger, og derfor blir du også tungpuster, du blir sliten. De som har endestadig hjertesvikt, en sånn
Man bruker et mål på hvor ille den hjertesvikten er. Blant annet noe som heter femminutters gangtest.
Og da skal de gå i sykehuskorridoren i fem minutter og se hvor langt de kommer. Og de kommer ikke særlig langt. De er dårlige, liksom. Det er snakk om å gå 20 meter. For de kommer ikke opp i puls. Det er konstant kjempelav puls, for hjertet klarer ikke å slå harret. Så du får ikke gjort noen ting. Men i et friskt hjerte da, en ung kropp og et friskt hjerte, så
så klarer hjertet deg både å få tilført seg nok energi, men også å kvitte seg med sikkert da biprodukter og avfallsstoffer og sånt, så effektivt at du bare kan slå og slå og slå og liksom
aldri egentlig få noen skader av det, med mindre man har noen sykdom og sånn. Det er ikke sånn at hjerteseller dør i et frist hjerte bare av å slå. Det blir liksom ikke noe degenererende prosess av det. Nei, det er jo en helt vesentlig prosess. Så det hadde jo vært dumt hvis det var sånn. Men man kan jo sikkert si at det er kanskje aldring da. Til slutt så vil jo hjertet ditt stoppe på et eller annet tidspunkt. Det blir jo
slitt ut i slutt. Det er så unikt, liksom. Det er som om jeg skulle sitte og ta biceps curls hele tiden, hver dag, 24-7. Og så aldri blitt sliten, fordi jeg hadde fått nok energi. Det er en helt unik type muskel. Ja, det er det helt klart. Og det ser man jo i den, bare det at den har en annen metabolisme.
Den har det, på grunn av det med fettet og sånt. Ja, det er jo mange ting som er litt forskjellige, liksom. Men en hovedting i metabolismen til hjertet er jo at det har fett som primær skilde, til å si. Ja, det gjør ikke musklene på samme måte. Nei, de har primært glukose. Og så kan de ta fettet opp og gjøre det. Eventuelt, ja.
Men de vil helst ha glukose da. Riktig, kult. Vi tar en liten pause. Hent litt vann og litt kaffe. Jeg trenger mer kremte vann. Du holdt på å si at det er en norsk studie. Ja, det var jeg kom på den norske studien Fat Funk som var noen forskere i Bergen som ville se på hva høy fettkosthold
gjør i forhold til et høyt kosthold som er høyt på karbohydrater, og da er et høyt inntak av mettet fett spesielt. De fleste som studerer høyfett ser jo da på umettet fett primært. Og da tok de, jeg mener det var 40 overvektige menn,
cirka, i middelalderen menn, tror jeg. Hyggelig gjeng, da. Ja! Og så liksom randomiserte de dem til enten høye karbodietten, eller høye metafettdietten. På stående måte husker jeg ikke akkurat energiprosentene, men metafettandelen var cirka halvparten av fettet de spiste, og jeg mener at de var oppe i 60-70% fett. Det var veldig mye.
Karbo-gjengen, de hadde jo da tilsvarende med karbohydrater, men begge to fikk råd, eller beskjed, om å ikke spise sukker, og redusere på raffinerte karbohydrater. Så det var ikke med som en sånn konfunderende effekt da. Det var... Hva betyr konfunderende? Det betyr at det... Jeg har letet etter norsk ord. Ja.
påvirker resultatet at du, hvis du skal se på om noe er årsaken til noe og du prøver å studere om det var fett i dieten som var metafett i dieten som var årsaken så vil på en måte transfett hvis du ikke har tatt høyde for det så er det en konfunderende faktor som du må justere for, ikke sant? og så man prøver å identifisere alle de konfunderende effektene i en studie da
og begrense de mest mulig. Så det er liksom andre ting som kan påvirke resultatet. Riktig. Men de gruppen som hadde
Høyt inntak av karbohydrater. De spiste jo da mest fullkorn og sånn da. Så man kan si at de hadde kanskje et kosthold som var mer i tråd med kostholdsrådene. Mens de andre hadde mye mer fett. Og så fulgte de over tre måneder. Og begge gikk ned i vekt like mye.
Begge forbedret insulinresistensen sin like mye, og den gruppen som gikk på høyfett hadde ikke signifikant høyere nivåer av LDL-kolesterol enn den høykarbogruppen på tre måneder. Når man så på hvordan trendene hadde utviklet seg, så hadde de først gått opp i LDL-kolesterol,
Og så hadde det dalt litt igjen. Så det hadde på en måte skjedd en justering i kroppene deres. Og i tillegg så hadde de fått høyere HDL-kolesterol, som vi vet er på en måte de gode molekylene. Så ut fra den studien så var det ingen bedre effekt av komplekse karbohydratkostholde enn høyfettkostholde med mye metafett. Wow.
Så det er jo bare en liten studie. Men det på en måte illustrerer hvorfor dette bildet ikke er så åpenbart som noen vil ha det til. Det er egentlig mest det jeg finner frustrerende i denne debatten. For jeg vil ikke argumentere for at alle skal spise masse metafett. Det er ikke sikkert det er bra for alle, eller at det er veldig store mengder er kjempebra, men poenget er at vi vet ikke det. Og vi kan heller ikke liksom
stå og si at alle, sånn som ble gjort på NRK-debatten for en tid tilbake, når det var snakk om disse kostrådene, at
dere kan ikke si noe om kjøtt og helse, fordi der er alle forskerne enige, og det er det ikke noe tvil om. Det sa hun, sjefen i sykepleierforbundet. Og da ble jeg bare sånn, ok, det er en representant fra helse og forskning der, og det var ikke primært det debatten handlet om, det handlet om landbruk og sånn, som...
litt annet, men poenget var at den påstanden er jo feil. Jeg synes det er så rart med disse kostholdsrådene, for de blir lagt frem som en fasit. Dette her er fasiten signert staten Norge AS på en måte. Og så skal alle bare forholde seg til det som, ja, ok, det er jo ikke noe vits å diskutere eller debattere eller forske noe videre, for vi har jo fasiten her. Dette er Bibelen, liksom. Her er alt du trenger, og forresten er det ikke lov å kritisere den heller, for det er ikke noe vits å kritisere den, for dette er det riktige.
sånn at det blir litt sånn type følelse av det jeg synes de kunne vært mer ydmyke på å kommunisere det at man ikke vet helt fordi en ting er den der NNR rapporten den synes jeg forsovet er ganske god det er mer liksom den essensen av rådene som blir trukket fra den som er litt sånn fordi de sier for eksempel at vi ikke kan konkludere om
Kjøtt og hjertesykdom. Det sier det i rapporten. Ja, det gjør det. De sier at dette er usikkert. Det er ikke sterk evidens. Hva står NNR for igjen? Nye nordiske kostnadsråd. De sier det, og likevel sier de norske kostnadsrådene at maks 350 gram rødt kjøtt. Det ble satt enda strengere på grunn av det
klimaperspektivet nå, så de offisielle kostrådene har vel ikke kommet. Dette er hva de anbefaler, de som lagde den rapporten. Og de skulle ta hensyn til både klima og helse. Så derfor er det blandet. Det med kjøtt, det har ikke kommet noen ny forskning som viser at det er mer skadelig enn før, og derfor har vi redusert
Tak i det klimaet. Ja, ikke sant? Og det synes jeg at de burde opplyst om veldig tydelig i kostholdsrådene. Hvis man skal ha kostholdsråd, så burde det stått for eksempel at vi anbefaler maks til 150 gram kjøtt, og så kunne det vært en egen fargekode på det. Dette her kommer på grunn av klima, eller dette er på grunn av helse. Grunnlig gi det da, hvorfor de anbefaler det, sånn at folk kan ta en individuell vurdering, hva de vil følge. Vil jeg følge dette for helsa mi, eller vil jeg følge dette for klima, at
folk kan løpe selv. Ja, helt klart. Og det gjør de i rapporten. Der står det på grunn av klima og sånn og sånn. Men den rapporten er det jo ingen som leser. Den er kjempe lang. Men i de offisielle rådene som kommer, så ble det vel nå bestemt at de skal ikke ha hensyn til klima. De skal bare bruke det som er på helse. Det synes jeg er bra, men det er mange som synes det er veldig dårlig. Fordi at de vil... Men jeg synes også du kan holde det adskilt, bare fordi
Ikke fordi vi ikke skal gjøre ting for klima også, men det er greit å vite, er dette skadelig for helsa mi? Eller handler dette om planeten? Ja, det er jo folks autonomi. Folk må få bestemme selv. Det er ikke bare tre nedover hodet på folk, hva de skal gjøre for noe. Folk er selvstendige individer. Det er en grunn til at vaksine er fortsatt opp til den enkelte. Ikke fordi myndighetene...
ikke mener at folk burde følge barnevaksinasjonsprogrammet, men fordi man har et prinsipp om autonomi, at det er så viktig i samfunnskontrakt mellom myndigheter og individer. Og derfor tenker jeg at det er så viktig i alle mulige hensene med helse, at her er liksom rådene, dette er helsen din, dette er planeten, vær så god, gjør det du vil med det da. Så det kunne jo vært kommunisert bedre hva innenfor helse man er litt mer usikker på da, og hva som er mer sånn fakta.
Jeg opplever i hvert fall veldig at folk tror at det er opplest å vite at mettet fett er skadelig, på en måte. Og hva er liksom evidensen på det? Hvis du skulle sagt 0 til 10, og 10 er makseviden, så 0 er helt ikke noe evidens. Hvor mye vil du si ut fra det man vet, og forskning og sånn nå? Er mettet fett allikevel skadelig? Det er et spørsmål, fordi jeg tror på en måte...
i en viss kontekst og i et visst omfang så kan det sikkert være skadelig på en måte og så har jo alt med hva er det du bytter det ut med, ikke sant? men altså evidensen ja, nei, eh
Den er usikker. Jeg vil ikke si det noe annet enn det. Jeg har snakket med en kostholdsekspert der, Inge Lindset, som er klinisk og næringsfysiolog, og Birgit Svihus, som er professor i ernæring ved Universitetet i Ås. Jeg spurte jo han, Inge Lindset, det spørsmålet der da, hvis du skulle rate det fra 0 til 10, rødt kjøtt, snakker vi om da da, hva er evidensen for at
eller hvor sterk er evidensen for at vi kan si at rødt kjøtt er skadelig for mennesker liksom bare avgrense det til det da 0 til 10 da svarte han ja, da vil jeg si at svaret er ganske nærme 0
svartene, at det det har vi ikke evidens på, fordi altså vi har studier, men det er mye assosiasjonsstudier, sånn at du vet ikke om det er fordi de spiste de levde veldig usundt generelt og så bare spiste de mye rødt kjøtt oppå der du kan ikke kausalt fastslå at det er på grunn av rødt kjøtt at de hadde dårlig helse, det er bare korrelert med det da, så det er masse assosiasjonsstudier på det, altså, så vi kan egentlig ikke kausalt fastslå at det er fordi man spiser rødt kjøtt at man får dårlig helse liksom. Nei, det er
Det er riktig. Du kan ikke slå det fast. Evidensen er null. Det vet du. Han sa ganske nærme null. Det spør seg litt hva du legger vekt på. Du kan jo si hvor mye vekter du hva som skjer i en dyre studie. Verses mennesker. Ja, og hva som skjer på kort sikt. Hva som man ser på befolkningsnivå. Alt i alt så er det hele ganske usikkert. Det er
Det er derfor det blir så vanskelig å komme med sånne konkrete tall, altså 350 gram. Men det må være en viss tillit mellom innbyggerne og staten. Hvis de vil ha at folk skal stole på sånne råd, så må man oppleve en viss relevans til virkelighet og til sannhet og evidens og vitenskap. Og hvis folk opplever stort sett at dette er bare tatt ut av løseluften, så gidder man ikke å følge noe.
og jeg synes uansett at det er så rart at man skal ha så mye grenser for sånn makronæringsstoffer fordi det er så individuelt og hva du trives med å spise og hva kroppen din liksom
trives i, og da synes jeg at det er et mye bedre råd å bare gi spis mest mulig råvarer, lag mest mulig mat fra bunnen av, fordi det er på en måte det som er hovedproblemet sånn jeg ser det, og det føler jeg det er mer og mer konsensus om blant de som forsker på dette her. Så
for det første så virker det jo ikke det kostrådene virker jo ikke alle pillene går i feil vei diabetes øker, metabolsyndrom øker det, øker det, øker det det ser ut som om det er på vei rett i dass, liksom ja, ja, ja
Så noe burde man jo endre på. Men det må vi snakke om også, det der med hvorfor de siste tre årene at det har blitt mer i forhold til hjerte og kar. Men først må jeg helle opp litt kaffe til deg. Da tenkte jeg, da kan jeg spørre om også det å skyte inn det. Hva sier hjerteforskningen om koffein og hjerte? Er det noen påvirkning der? Er det usunt for oss å drikke koffein? Eller har det ikke så mye å si? Nei, det er et veldig godt spørsmål. Og
Det er ikke noe veldig tydelig signal på at kaffe er farlig for deg. Det er det ikke. At det er bra for deg, vet jeg ikke. Man merker jo påvirkningen. Det aktiverer jo sympatiske næringssystemer. Du får jo sikkert raskere puls og høyere blodtrykk. Ja, men at det utgjør så mye, det kan man i hvert fall ikke si. Men det kan godt hende at det har litt å si. Ja.
Det kan godt hende. Men kanskje positivt også, at du føler deg veldig våken og klar og effektiv. Ja, så det kommer jo an på kanskje deg selv da. Hvis det for eksempel påvirker hvordan du sover om natta da, da vil jeg si at det er dumt for deg, at det er skadelig. Så hvis du har på en måte problemer med noe som søvn, så vil det vel kanskje være til dråd å prøve å kutte det ut.
Hvis man ikke har det, og føler man kan bruke koffein til å bli skjerpet og opplagt når man trenger det, så vil jeg tro at det kanskje er positivt. Men
Hva med alkohol? For før har jeg alltid hørt gamle rådene fra leger og sånn, hva til eldre mennesker, jeg burde ha et glass rødvin om dagen, det er bra med riboflaviner og antioxidanter, det er godt for hjertet, og plutselig at alkoholen er blodfortyndende, så det er da forebyggende i forhold til åreforkaltninger, plakk eller infarkt og sånn. Hvor mye er det sannhet
i det, og føler man, er det fortsatt råd og sånt, hvordan er det der? Rådet nå er blitt null alkohol i USA er det fortsatt, eller det er i hvert fall det som er anbefalt i de nordiske kostholdsrådene i USA er det vel 1-2 enheter per dag, ja
Det er oppenbart 2-4 for menn og 1-2 for damer. Uansett, roten til det er disse befolkningsstudiene, hvor i veldig stor grad så viser de en såkalt joddkurve. Så risiko for hjertekarsykdom med alkohol, den går først ned når du øker fra 0 til...
opp til fire enheter. I uka eller om dagen? Per dag. Og så øker den igjen. Så du kan drikke fire glass vin per dag? Sånn kan man jo tolke det da. Og så er det noen innvendinger mot den der. For dette er jo, som vi har snakket om, det er en sånn observasjons... Det er observasjonstudier. Folk rapporterer hvor mye de drikker. Man setter det i sammenheng med hjertekarsykdom. Da...
er det noen ting som kan modifisere det bildet litt? Det ene er at i studier som går på for eksempel asiatisk og
Studier fra Pakistan og Asia, de finner ikke det samme. Så det tyder på at den befolkningen tåler alkohol dårligere enn den vestlige befolkningen. Mens disse studiene er primært fra USA, Europa og Australia. Der ser du helt tydelig den jodd-formen. Det er interessant. Men det er også nyanser til det bildet, fordi...
De som drikker null alkohol, hvorfor gjør de det? Hvis du er avholdsmann, så er det sikkert en hel rekke grunner til at man er det. Det kan også være at man har sykdommer, psykiske problemer. Kanskje du ikke har noen venner å drikke med. Det er en rekke grunner til at folk ikke drikker.
Så det er på en måte hovedinnvendingen mot den der joddformen. Men som man gjør, så prøver man å justere det så godt man kan for har du noen andre sykdommer, har du noen tegn på andre ting, som vi kan tenke oss og justere for det. Og joddformen består på en måte i stor grad. Og så har man prøvd å se på akkurat hvilke ting er det som på en måte er...
dårlig er, og hva er det som er bra, og så har man klart å liksom innskrenke det til
hjerteinfarkt, og man antar at det har med det med blodfortyndende, så er det fortsatt forskning som pågår på dette her. Det kom senest i august nå en ny studie i et veldig stort tidsskrift som så på effektene i hjernen av alkohol. Man vet jo at det har stresssenkende effekter og sånn. Og så var det noen nødvendige
nevrale nettverk som var skrudd av og på. Jeg leste ikke studien så nøye, men den ble ganske stort slått opp. Det hadde vært Journal of American College of Cardiology. Så man kan sikkert finne den studien hvis man vil. Men den sa at det var mange positive ting? Den fant det samme forholdet. Og så studerte disse menneskene litt nøyere og tok CT av hjernen og så på forskjellige aktiveringer i hjernen. Og de som på en måte var
drakk moderat, da er det to-tre glass, eller jeg husker ikke hva det var, om det var så mye i uka eller hva det var. I hvert fall de som drakk litt til moderat, de hadde denne beskyttende effekten, og hadde også gunstige effekter i hjernen, så de da. Så det er på mange planer man leter etter forklaringen her, men det som også har kommet frem er at totaliteten av dette er ...
ikke bra det kan være noen liksom gunstige ting for hjertehelsen, dette med infarkt og sånn men det øker risiko for masse kreftformer fra 0 til 1 at alt øker risiko for det og det er jo den største dødsorsaken blant menn hva var det?
15-30 år eller noe sånt alkoholrelatert det er sikkert som en sekundær årsak til at det er forbundet med bilulykker det er ikke alkoholen biologisk på helsen din nei, men en alkoholrelatert hendelse så det er jo på en måte og så er det vist det at sånn
binge drinking, det kommer alltid dårlig ut liksom, så om det er en gunstig effekt, så er det liksom litt små mengder å sprette utover ikke liksom syv eneter på en dag, men en hverdag på en måte, men
Det er kjempe stor usikkerhet om det skulle ha noe gunstig effekt utover, eller kunne oppveie for de negative effektene, selv om man har sett at det reduserer hjerteinfarkt. Ja.
Har man sett på om dette gjelder vin, rødvin og sånn? Ja, de første studiene tydelte på at det gjaldt all alkohol. De klarte ikke å finne noen forskjell på det. Men senere studier har avdekt at på en måte rødvin er det som ser ut til å ha den gunstige effekten. Skulle du tro det da? Fordi den har så mye, det er jo rene druer liksom, at det er mye sånne her antioxidanter og riboflaviner. Ja, ikke sant? Det er disse polyfenolene og sånt som kanskje har en
Gunstig effekt da Og så er det kanskje litt det med den Som du nevnte Blodfortydende effekten Vi skal jo tro at det liksom har positive effekter Fordi man hører jo alltid at Det verste du kan utsette deg for i verden Det er stress At stress is a killer Man tenker jo da Glass vin, føler meg rolig Avslappet, senker pulsen
Da kan man også tro at det burde ha noen helsefordeler, ikke føle seg stresset hele tiden. Det kan godt hende at det også har noen fordeler, selv om man får litt baksmølligheter på. Men det de også legger mye vekt på i studiene er dette med relasjoner, som vi vet er utrolig viktig for hjertehelsen din.
Det er relasjoner og sosiale relasjoner og familie. Og det er jo ofte knyttet til litt sånn hyggelige sammenhenger, alkohol. Hvis det er sånn at du tar deg to glass vin til en middag med hele familien samlet hver dag, så er det en netto positiv effekt på en måte, enn om du satt alene og spiste middag foran TV-en og ikke drakk noe.
Så det blir det bedre. Så man må se på det store bildet, ikke bare de enkeltdelene. Ja, så det er jo derfor man ikke klarer helt å justere for alle disse tingene i en studie, ikke sant? Og du skulle også tro at det er noen genetiske greier der, fordi mennesker har jo drukket alkohol veldig, veldig lenge, i mange tusenvis av år, så ser vi jo...
beviser for det, arkeologiske utgraving og sånn at de lagde jo øl og vin og sånn mange tusen og sånne bakke så vi har jo tilpasset oss litt til dette her, det er jo ikke giftig for oss, og det ser man jo at også ligger igjen når vi ser så tydelig forskjell fra asiatere for eksempel da, at de tåler det dårlig det er nok helt klart noe genetisk der
Så man tenker jo fortsatt, det er ikke sånn at legene fortsatt gir råd til hjertepasienter, at du burde ta deg et glass vin og kose deg med det. Man sier ikke det lenger. Nei, for man tror jo ikke at den effekten av selvalkoholen er stor nok. Man tror jo at det er ting rundt alkoholen, ikke alkoholen i seg selv egentlig. Ikke det blodfortyndende lenger. Nei, om det er en effekt, så er det lite og ikke nok til å veie opp for de dårlige effektene av det på andre organer.
Men hjerte i seg selv, for jeg har jo sett på en dokumentarserie på NRK for noen år siden, hvor de fulgte kirurger og sånt, hvor man fikk se en helt live hjertetransplantasjon.
hvor de hadde filmet hele greia og da man tror liksom hjertet er veldig sånn rent og lyserosa rødt men det er jo ganske mye fett på hjertet hos oss enkelte hvorfor blir det veldig mye fett på hjertet er det på en måte en sånn energilagrings
ressurs, eller har du det uansett hvis du er slank og atletisk, eller er det mest hvis du er overvektig og sånn at hjertet... Nei, du har litt føtt rundt hjertet uansett det har du, det skal være der på en måte det er jo litt sånn energilager på en måte, sånn lett tilgjengelig
Men det man ser med de som er overvektige og de som har insulinresistens, er at det fort bygger seg opp veldig store fettansamlinger der. Er det et problem også? Ja, det er et problem, fordi det er ikke nok med at fettvev er et aktivt metabolisk organ i seg selv, som signaliserer ofte mye inflammatoriske prosesser.
Men i tillegg så er det jo faktisk rent sånn mekanisk forhindrende hvis det hoper seg opp for mye. Så det blir tungt for hjertet i seg selv på grunn av det? Ja, for det hoper seg mye utenfor hjertet, og det er nok det beste stedet hjertet kan putte fettet sitt. Men vi vet at også selve hjertets celler blir for fulle av fett.
Så det driver jo på en måte den metaboliske degraderingen, eller genereringen som skjer inni hjertet. Når vi har for eksempel insulinresistens, som er en skikkelig dårlig deal på kroppen, rett og slett. For det stresser cellene veldig mye. De får ikke tatt inn glukose, som ...
energiskilde, men de derfor må ta inn veldig mye fett, og samtidig så fungerer ikke metabolismen optimalt inni cellene, fordi cellene er stresset, og det er masse glukose utenfor cellene som fester seg på proteiner og alt, og skader cellene. Så der hjertet helst skulle likt å forbrenne glukose, fordi det er i en stresset tilstand, så må det forbrenne fett, og den
energiforbrenningen går litt dårlig så det bare hoper seg opp og hoper seg opp med fett inni cellene som igjen driver insulinresistensen slik at ikke de proteinene kommer til de som skal åpne for å slippe inn glukose i cellen, så det er bare en sånn dårlig, dårlig så du må rett og slett bare fjerne stimuluset fjern glukosestimuluset
For å få fikse det. Dette er i praksis at man sitter og putter i seg kjeks og godsaker og smågott og søfte greier hele tiden, så blir det på en måte sånn. Ja, eller ultraprocessert mat da. Ja, eller det, ja. Og det er jo, på en måte så er det jo fett også i den ultraprocesserte maten som blir skadelig, fordi...
for det første så er jo fettet ofte brutt helt ned, sånn at det er homogenisert til å ikke være i sine naturlige fettbobler da som det blir metabolisert i, men det er på en måte brutt ned til minste bestanddeler som gjør at alt bare svupper inn og
hopshop, for å si det veldig enkelt. I tillegg til å lage stress for cellene som igjen driver inflammasjonen. Men hva er det som er de viktigste næringsstoffene for hjertet? Mineraler og sånt? For da tenker jeg på sånn som, hvis du er maratonløper og sånt da, og får i deg for lite salter, så blir det feil kaliumbalanse, og da kan hjertet stoppe
har jeg skjønt at det blir sånn feil elektrolitter og sånt å ha den saltbalansen er helt vesentlig for det er noe av det viktigste for hjertet hvorfor er det sånn? bruker hjertet det til å kommunisere elektrisk? hjerteselene er veldig avhengig av disse membranpotensialene som
oppstår når du har ioner på den ene eller andre siden av cellveggen og det er jo på en måte det som driver hele hjertets signalsystem at du får hele tiden disse gradientene som driver hvordan hjertcellene trekker seg sammen og hvor fort det skal gå det er hele tiden en balanse mellom ioner ja
uansett hvis du har for lite salter, ikke bare for hjertet men for hele kroppen, så vil jo ikke de fysiologiske prosessene innenfor og utenfor cellene fungere normalt, fordi det er helt avhengig av den balansen mellom hvor mye greier er det i vannet innenfor cellene, eller hvor mye vann er det på en måte, og hvor mye er det utenfor. Det driver hva som skal inn og ut av en celle, ikke sant?
Og hvis ikke det er i riktig balanse, så får du helt skjevt utfall. Men da bruker du ofte, jeg hører ofte kalium i forbindelse med det. Kalium og natrium er ofte i en sånn, eller de er i en balanse. Så
Man snakker ofte om at du skal redusere salt, for eksempel for å senke blodtrykket. Men jeg er ikke sikker at du skal det. Det kanskje hadde vært bedre å øke kalium. Fordi det er den balansen som på en måte... Hvordan øker man kalium? Man spiser bananer.
Ja, det er jo masse grønnsaker. Det kan sikkert øke kalen bare ved å spise masse grønnsaker. Fordi som regel så er vel hjertet i balans. Hvis du er en frisk person og spiser variert kost og sånn, så ordner kroppen det liksom selv. En frisk kropp er jo ikke det noe du skal tenke på, egentlig. Men det er hvor det begynner å bli noe du må være bevisst på, hvis du er på en måte sånn ultramaratonløper og sånn. Du skal løpe dritlangt og svetter masse, mister masse salter. Og da snakker de om å ta sånne salttabletter for å beholde den
balansen. Hvis du drikker masse da, så kan du jo risikere å på en måte drepe deg selv med vann. Ja, du kan det. Hva er det som skjer da hvis du drikker for mye vann og ikke får deg nok salter? Da får ikke hjertet noe, da får ikke opprettholdt den balansen. Osmotiske balansen blir feil da, så det blir jo, de får ikke nok salter til å drive de
prosessene som hele tiden skjer inn i en celle for å regulere hva som skal inn og hva som skal ut og hvilke signaler som skal sendes hit og dit. Ja, og det fjerner mulighetene for det elektriske nettverket. Ja, det funker ikke lenger, rett og slett. Hvorfor har ikke kroppen et lager av sånne viktige salter? Eller dersom du skulle miste mye, så
for kroppen har jo veldig stort lager av masse andre ting har jeg skjønt B12 for eksempel skal mye til å miste fordi leveren sitter på så mye av det ja, men ofte når kroppen binder vann da så gjør den jo det for å egentlig binde salt for å ikke slippe ut
Og ikke tisse da, er jo en måte å bevare salt. Og da vil du hove seg opp mer vann på en måte. Og der det er vann, vil saltet gå. Bare at hvis du får for mye, så blir det jo ikke nok salt til slutt. Men det er på en måte sånn kroppen prøver å reglere det, med veskebalansen. Så hvis du...
Det er litt sånn kontraintuitivt, for du vil jo tro at hvis du tisser ut mer, så vil du øke saltet. Ja, for da sitter du igjen med saltet. Ja, men du gjør egentlig ikke det. Så kroppen prøver å holde på saltet ved å binde mer vann, da. Ja, ja.
Riktig. Men jo, for jeg tenker på dette med, hvis du driver med idrett på veldig høyt nivå da, så kan man jo tenke at de må sikkert ha veldig sunt hjerte, og de trener hele tiden, og de må være sterke. Men da kan du få det som et idrettshjerte, som er sånn forstørret hjerte, har jeg hørt. Det blir veldig stort og sånn, og det er vel ikke bare positive sider ved det, at det kan bli... Nei, ehm...
Jeg tror ikke, med mindre du har noe feil med hjertet ditt, så tror jeg den prosessen er reversibel på en måte. Fordi det er en fysiologisk tilpassning, og det ser man hos atleter, toppidrettsutøvere, da ser man generelt at hjertemuskelen vokser, og du får en veldig tjukk hjertemuskel, rett og slett fordi den skal yte så mye kraft.
Og det ser man også for eksempel hos gravide, at hjertemusklerne øker, fordi det er en fysiologisk prosess hvor du trenger mer pumpkraft, fordi du får ca. 50% mer blod i kroppen å pumpe. Men både det og idrettshjerter vil...
som regel gå tilbake igjen litt hvis du slutter når babyen er født så blir hjertet ditt normalt igjen på en måte man hører jo om det når jeg leser sånne VG-artikler så står det fotballspiller falt om død på banen men det er noe annet det er ikke en fysiologisk greie der, fordi det som er med de personene der
Du plutselig faller om fordi hjertet ditt stopper. De har en svakt hjertesitt. De har gjerne en genfeil i et eller annet system. Som regel er det en feil som gir hypertrof kardiomyopati. Det er en feil som vi ser i en av 500 mennesker.
Og hvis den ene personen da begynner med veldig mye idrett, og den hjertemuskelen blir veldig stor, som hypertrofi betyr at muskelen vokser og blir tjukkere, så blir den til slutt patologisk tjukk da. Det er ikke en fysiologisk mekanisme lenger, men det begynner å bli patologisk fordi det går utover, det at de cellene vokser, det går utover hvor godt de klarer å få oksygen, og hvor godt
ledningsnettet klarer å henge med på prosessen, og hvis det går for fort, så oppstår det så kan celler dø, og det oppstår fibros i hjertet, og effekten er at du får en slags hjertesvikt da, som ikke egentlig blir oppdaget, og så går du og trener hardt, og så
plutselig takler ikke hjertet mer. Men får de noe som helst forvarsel av det? Kan man få noen symptomer på det hvis man lider av en sånn feil? Det er ikke sikkert du får noen symptomer på det. Jeg har hørt at følelsen er ordentlig gærent. Og da kan en løpetur ta knekken på det. Det er så skummelt. Går det å screene seg for det? Hvordan kan du ta det av?
FIFA for eksempel har jo det i regelverket sitt at alle skal screenes. Men i Norge så gjør vi ikke det. Er en kost-nytte vurdering. Egentlig. Ja.
Fordi du ikke oppdager alle ved å screene heller. Det er ikke alle du ser. Så vil alltid noen falle gjennom, og så er det utrolig kostbart å drive og ta ekokardiografi av hjertet hele tiden. Men det burde være sånn at man kan betale det selv da, hvis man går til legen og sier jeg har lyst til å screene mer for det. Kan man gjøre det? Det kan du gå og gjøre. Ja? Ja. Verdig?
Det er litt sånn betryggende, egentlig, for jeg blir stresset når jeg tenker på det. At liksom helt friske mennesker, som ikke har noe feil, ikke har merket noen ting, og så tar de... Ja, naboen min her, veggen ved siden av her, var jo ute på løptur rundt Nøklevann her. Helt frisk og fin, og løpt og trent hele livet, og ikke noe feil. Og så bare...
på kvelden han løp, så bare falt han om hjertestans da. Ingen forvarsel, ingenting. Heldigvis så var det noen sånn Røde Kors-folk som gikk forbi og fikk liv igjen. Men det var bare flaks, ellers hadde han vært død nå. Det er helt sånn pangferdig, liksom. Altså, det er sånn, det føler jeg at
Det burde vært mulig å, hvis han hadde fått screenet for eksempel, at det var en sånn fast greie man gjorde hos fastlegen eller noe sånt. Så hadde han kanskje unngått det. Kan man gjøre mye med det? La oss si man oppdager at man har en sånn hjertefeil. Er det noe å gjøre med det? Får du beskjed om det? Ja, du har det nok som du gjør med. Du kan jo operere inn en pacemaker og hjertestarter. Gjør man det i forkant hvis man screener og oppdager det? Eller blir det mer sånn i etterkant hvis det skulle skje det ennå?
Nei, det tror jeg ikke du gjør preventivt egentlig, med mindre da veldig god grunn for det, kanskje. Men da tror jeg heller du følger det opp veldig nøye da, videre fremover, fordi det er jo ikke sikkert at det er på et veldig kritisk punkt allerede. Men det kan hende, det er jeg litt usikker på. Men i hvert fall de som det skjer med, som faller om, og da blir gjennomplivet, de får nesten alltid en sånn ny pacemaker og hjertestarter. Skummelt, liksom.
Men jo, jeg leder meg videre til jeg driver med sånn isbading og sånt, ja.
Ja, det jeg har hørt skal være sunt, sier de. Ja, det har jeg hørt, ja. For da går jeg jo ofte fra, jeg driver med deg nede på Oslo Bastutforening, på sukkerbiten der, og så ut i fjorden. Og da, gjerne på vinteren, sånn januar, februar og sånt, og da er det gjerne kanskje 0-2 grader i vannet, så sitter vi nede der i sånn 10 minutter da, til det blir helt sånn, da merker jeg, for jeg følger med på sånn pulsklokke, og da, når jeg er inne i bastun, så er det ganske høy for å ta unna varmen og sånn, kanskje 110-115 eller noe sånt.
og så går jeg ned i vannet, og da merker jeg at det aktiverer det parasympatisk med en gang. Og så ser jeg på pulsen og så bare, oi, skitt, går jeg ned til 30 og sånn, 28, 29, mens jeg sitter i vannet. Ja, det er utrolig fascinerende. Det er kult bare ved å gå ned i det vannet.
så blir du helt sånn rolig. Men det blir litt sånn svimmel da, for du får så sykt lav puls. Ja, det kan jo gå litt for langt. Men har man noen forskning, eller vet man at det er sunt eller noe, eller bare antar man at det er sunt, eller vet man hva det gjør? Ja, jeg...
Jeg vet ikke om det er noe veldig god forskning som har studert MIS-BAD veldig nøyaktig. Mer sikkert observasjonsdata på det. Det skal jeg ikke si for sikkert, for jeg har ikke sjekket. Men det vi vet er jo at, og det du ser også på lokka di, det er jo at HRV forbedres veldig. Og det tror jeg kan være litt individuelt også, hva som
hva som gjør at en hård venn blir bra, men det er jo som du sier at jeg har også hørt veldig mye snakk om det, at det funker for mange.
som en sånn stressredusering- ting. Så det har jo en sånn hormetisk effekt, da. Kroppen din blir veldig sånn tilpassningsdyktig. Akkurat på denne klokka får jeg ikke sett en HRV-greie, så jeg ser mer på selve pulsen min. Hvis du ser pulsen, så reflekteres det i HRV. Hvis du har en høy HRV, så har du på en måte lav puls. Ja, riktig. Vi må også inn på HRV, bare ta litt
mer om det med isbadingen først for jeg har hørt at noen leger som sier nei, du skal være forsiktig med isbading og spesielt kanskje hvis du er oppe i året og har hatt noen sånne hjertegreier før fordi det er altså veldig påkjenning å krasje ut i det kalde vannet fordi jeg hørte forklart med at det er noen som sier at du kan få hjertestans av det og sånt og da begrunner de det med at
at det blir kaos i det elektriske hjertet, fordi det er to forskjellige reflekser som skjer samtidig. Du får både den dykkerefleksen med at du går under vann, men du får også en parasympatisk og en sympatisk refleks samtidig. Hjertet misforstår hva som skjer. Men jeg tror det er en tilpassningsgreie. Og jeg tror at hvis du er...
kanskje har veldig dårlig parasympatisk regulering da eller et eller annet sånt er kjempe stressa i kroppen din liksom dette er bare hva jeg tror ut fra hvordan jeg ser det da tror jeg det kan være en fordel å gå litt gradvis til verks fordi det kan bli en slags overbelastning av nervesystemet egentlig som direkte påvirker hjertet ditt men
Det er det jeg kan se for meg. Det bunner i de rådene der. Så tror jeg at du kan trene det opp veldig raskt. Og det vil du vel merke også hvis du faktisk begynner å gjøre det. Jeg synes jo det er helt grusomt. Men jeg vet jo også at
De første badene på sommeren synes jeg er ganske grusomt, og så blir det kjempedeilig på en måte de neste litt utover i sommeren. Som ikke nødvendigvis bare henger sammen med temperaturen i vannet, men man tilpasser seg jo. Og det tror jeg nok hjertet ditt også gjør. Hjertet gjenkjenner de mønstrene der, og vil kanskje med deg som gjør dette mye, komme raskt ned i liksom...
Parasympatisk aktivering. Fordi det er liksom ikke sånn at det er helt 100% slått fast at isbading er farlig for hjertet eller noe sånt. Nei, det tror jeg ikke det er. Jeg tror heller at det er motsatt på en måte, men jeg bare hører forskjellige ting. At noen sier at det ikke er sunt med så store kontraster, mens andre sier at det er kjempebra, det er superbra for deg å styrke nervessystemet og
endorfiner og hormoner og sånn jeg synes det ser ut som er at det ser ut som en bra greie men det kan være at helt i starten så gir det deg mer stress enn nytte at det må liksom trenes litt og selvfølgelig hvis man lider av noe underliggende hjertefølg det blir jo samme som med de idrettsutøverne hvis du faktisk har en feil hjerte
så kan jo den trigges av en belastning på en måte som ikke er. Ja, det er riktig. For det jeg merker da, etter å ha tatt sånn isbad, den går gjerne frem og tilbake, ikke sant, inn i varmen og så ut, og da har jeg hørt om dette med cold shock protein og heat shock protein blir aktivert og sånn, og så etterpå så føler du deg helt sånn zen, helt sånn avslappet.
og så står det faktisk skilt der på engelsk så står det please remember all your belongings because the cold water and the sauna makes you high det står det for det gjør på en måte at du blir helt suset i hodet men jeg tror det kan nok ha mye med at man er litt sliten også fordi det er jo som en slags treningsøkt for cellene å måtte regulere temperaturen hele tiden ja
Og det skjer jo i mitokondrene. Så de jobber jo kjempehardt for å faktisk få denne varmereguleringen riktig da, som må skje i kroppen. Ja, for å beholde kjernetemperaturen også. Ja, tempelser. Vi må innom dette med...
og hjertehinnebetennelse, myokarditt og sånn. Det er veldig interessant, for det begynner man jo å prate om nå. For til førsten, helt i starten av covid, så sa man vel at det ikke er noen forbindelse med noen sykdommer eller noen farer. Men etter hvert nå har man vel slått fast at det er en korrelasjon mellom både covid og vaksinene mot covid. At det er en forbindelse med myokarditt og
Og perikardit. Ja, perikardit. Så mye kardit er jo betennelse i hjertemuskelen. Perikardit er betennelse i hjerteposen. Så begge de tingene har man sett. Og det kom jo noen studier på det ganske tidlig, og så har det kommet mer etter hvert. Så man så at dette faktisk skjedde. Og det er riktig. Først så man det som en komplikasjon av selve covid-sykdommen.
hvor man så at de som var innlagt de kunne liksom tilstand kunne forverres til myokarditt og perikarditt da
Og så så man etter man begynte med vaksineringen at det også kom tilfeller av det samme etter vaksinen. Så det har man egentlig slått fast det. Det er både etter covid og etter vaksinen så var det en økt forekomst. Og på samme måte som ellers så rammer det mest unge menn.
Og det gjør det normalt sett også. Så det er på en måte den sykdommen rammer mest unge menn, uavhengig av kilde. Har man skjønt hvorfor? Ja, det er noen teorier. En av teoriene er...
På en måte det der covid angriper, det er man har jo fått ganske mye kjennskap til dette spike-proteinet etter hvert. At det fester seg i noe som heter ACE, eller angiotensin converting enzyme. Og akkurat det proteinet er et viktig ledd i mediering av stressresponser i hjertet og inflammatoriske prosesser. Og
Så teorien er på en måte at både vaksinen og selve viruset trigger det proteinet til så stor grad at det starter disse betennelsesreaksjonene i hjertet. At det oppstår på en måte som følge av det. Det er en teori, og det andre er rett og slett at
Du får en slags cytosinstorm som lett fester seg på hjertet, eller lett påvirker hjertet, som kommer bare av den systemiske effekten i kroppen, at du liksom har den fremmede triggeren. Det er på en måte immuncellene dine som...
overreagerer på det de finner. Det er snautoimmunt, da. Ja, det blir jo det, da. Men det er på en måte en konsekvens av at immuncellene angriper enten viruset eller det er proteiner som produseres av vaksinen. Og derfor får en litt overreaksjon som gjør at det skaper betennelse i hjertet. Men det er ganske farlig betennelse, eller? Ble de fleste friske, eller var det dødelig også? Det er litt interessant, fordi...
De pasientene som hadde covid, de klarte seg dårligere med dette her. Det var flere hendelser, eller flere døde rett og slett, etter å ha fått myokarditten eller perikarditten. Mens med vaksinen, så tror jeg nesten alle tilfellene har vært at det går over. At det aldri blir helt fint igjen. Så det er en mye mildere form av
med bare vaksinen, men det kan også være fordi at kroppen din er i ganske dårlig forfatning allerede når du er syk.
At du klarer ikke å takle det like bra, at det er derfor det går så dårlig på en måte. Men så har man noen mønster i hvem det var som fikk myokardit og perikardit, eller var det til synligheten helt random unge, friske menn på en måte, hvis man fokuserer på den gruppen? Eller var det liksom de som var disponert for å få det uansett? Jeg tror ikke de fant noen spesielle sammenhenger utover at det var unge menn. Men det var jo klart at de så en sammenheng med den ene vaksinetypen da.
Og spesielt dose 2. Ja, hvilken vaksine var det? AstraZeneca. Moderna. Moderna, ja. AstraZeneca hadde andre problemer, blodproppgreier. Mens Moderna dose 2, den var det som hovedsakelig ga denne her greia. Og det var derfor den endte opp med å ikke bli anbefalt til menn innenfor den aldersgruppen da. Ja, ja.
Og at det var dose 2 kan på en måte stemme litt med den cytokinstormteorien, fordi ofte så får immunforsvaret en litt sterkere reaksjon på dose 2, for da gjenkjenner de, ikke sant? De har sett det før, og så gjenkjenner de å klare å mobilisere en større respons. Men hvorfor unge menn og ikke unge kvinner? Er det en annen type? Det er masse teorier på det. Man har jo forskjellige...
som jeg nevnte i sted, men kvinnen får forskjellige typer hjertesykdom. Og
Men det er nok bare sånn. Vi er forskjellige, som med alle de andre tingene som menn og kvinner har ulike risiko for å få. Masse ulike typer hormoner og ulike typer responser. Sikkert biologi. Ja, det er nok mye som handler om hormoner. Og hormoner ser ut til å påvirke hvertfall kvinners hjertesykdom i veldig stor grad. Fordi man ser dette med at hjertesykdom utløses med svangerskap eller med overgangsalder.
Det er jo spesielt en form for hjertesvikt som heter takotsubokardiomyopati, også kjent som stresskardiomyopati eller broken heart syndrome. Og det rammer kvinner i overgangsalderen i 90% av tilfellene, hvor de bare får akutt hjertesvikt.
Så det får jo nesten ikke menn i det hele tatt. Og det var litt tilbake til det der med at menn og kvinner ikke har blitt studert på en måte. Fordi jeg var, en liten anekdote da, men jeg var på en konferanse i Barcelona, det var EC-kongressen da, Europeiske Hjertesocietyen.
Og så stod jeg og hørte på noen presentasjoner, så var det en mann som, en fyr som presenterte at de studerte dette takotsubokardemiopati, som jeg synes er veldig interessant, så den gikk jeg på, og da
Forteller han at de studerer det i rotter, og de kan gi sånn og sånn injeksjoner med ditt og ditt, så oppnår de akkurat den samme fenotypen, og har laget en dyremodell for å studere det her. Og så står det sånn, på en måte i metodebeskrivelsen, male rats. Så rekker jeg på han, har dere studert det i bare handrotter? Ja, ja.
Og de bare, ja, men er ikke dette en sykdom som randler med kvinner? Hvorfor studerer ikke kvinner? Han ble bare svarskyldig. Han sa bare, nei, men det er liksom sånn vi gjør det, og det er standardisert. Det spiller ingen rolle om det er standardisert i menn. Det er en sykdom som påvirker kvinner. Det sier bare noe om hele det.
utrolig biaset som eksisterer i hjerteforskning mot å prioritere å studere menn da så rart at det fortsatt er sånn 90% av prekliniske studier er bare på handdyr er det det? ja og hvorfor er det bare fordi de grunnlegger at det har alltid vært sånn så da tenker de ikke noe over det liksom eller er det det? ja det er det det er det
og jeg mener at min første dyrestudie på doktorgradsprosjektet var bare handrotter handmus var det jeg så på da nå planlegger jeg forsøk for både hundenmus og handmus men man kan nå som vi skjønner hvor stort problemet er så kan vi ikke forsvare å gjøre det sånn lenger men det er mange grunnheter man gjorde det
Nummer en er jo at du kan bruke færre dyr. Det er jo noe man alltid ønsker å redusere som minst mulig. Du vil redusere antall dyr du bruker og veie det opp mot den statistiske muligheten for å finne det du leter etter. Så du må liksom hele tiden forsvare bruken av dyr og sånn. Hvis du skal bruke hunddyr, da må du ha flere dyr, fordi hunder og hanner er ikke like. Så det vil ikke gi den samme power inni statistikken. Men
det er det, og det er jo også noe at det koster jo mye, dyr forsøk, det koster veldig mye, så hvis du bare kan gjøre det litt enkelt for deg selv, og bare bruke noen få hander, så høres det litt fristende ut, kanskje. Hun skjønner jeg er for komplekst, liksom. Ja.
Ja, men det er jo det man sier, men samtidig så er jo også det blitt tilbakevist også, at det er ikke sånn at du ødelegger alle forsøkene dine hvis du inkluderer hunder, for mye er også likt, mye av de samme responsene når du ser på hovedtrekk, og selvfølgelig, hvorfor vil du ikke avdekke om det er en forskjell?
Hvorfor vil du ikke finne det? Det hadde jo vært et kjempeinteressant resultat. Det hadde vært veldig spennende å begynne å tenke sånn når man har forsøk, og så ta menn for seg, eller kvinner for seg, eller hundskjønn, hanskjønn, og da se hva forskjellen er, og forkjenne det selvfølgelig. Ja. Så det burde man jo bare ha som regel, egentlig.
Vi må rekke å ta denne før du må gå, dette med de tre årene. Fordi du sa innledningsvis at vi har sett en nedgang i hjertekaresykdommet frem til nå, bortsett fra de tre siste årene hvor det har begynt å stige igjen. Den må vi ta for oss. Hva er dette for noe? Det er FOI sin siste rapport nå fra 2022 med dødsårsakstatistikken.
Den viser at dødsfall som tilskrives hjert- og karsykdom, den har begynt å øke fra de siste tre årene. Og det er ikke hjerteinfarkt. Den går fortsatt nedover, eller er stabil.
Fordi det klarer vi i stor grad å forhindre og behandle, så man dør ikke av infarkter lenger. Men du kan dø av hjertesvikt ti år etter du fikk det infarktet, fordi hjertet ditt er svekket. Så hjertesvikt øker, og
en dødsårsak som tilskrives høyt blodtrykk øker. Jeg er litt usikker på hva man dører av på en måte, eller hva som går inn i den kategorien der, men den har i hvert fall økt. Og så ser man det at diabetes går helt til himmelen. Så metabolsyndrom, vi vet jo at feddmøker, metabolsyndrom er det som driver økningen i hjertekarsykdom nå. Det er helt...
tydelig. Hvorfor akkurat nå? Hvorfor de siste tre årene? Hva er det som har skjedd akkurat de siste tre årene? Nei, vi har vel nådd et slags plateau med hvor den medisinske utviklingen har gått, og hva vi har liksom redusert av det er ikke så mange igjen å ta, hva de som røyker og andre ting vi kan kutte ned på.
Og så er det jo dette med at vi er på vei inn i en eldrebølge. Og mye større del av befolkningen, eller altså større og større del av befolkningen blir jo eldre. Og så er det færre som fødes. Da blir det i det store delet flere hjertesykdommer, fordi det er noe som øker med alderen. Men det som også har skjedd de tre siste årene er jo covid-19.
Ja, og det tror man også har påvirket mye. Vi så jo det at både de som fikk covid-19
de hadde større risiko for hjertesykdom, og de som har hjertesykdom hadde større risiko for covid. Så det var jo en litt sånn perfect storm. Det er masse medvikende faktorer, tenker jeg. Covid gjorde også at man holdt seg mer isolert, man var mer hjemme, kanskje trente mindre, mindre sosial, mindre utenørs. Også en annen ting er at kanskje folk oppsøkte legen mindre for den typen ting. Hvis de først gikk til legen så handlet det om covid, så holdt man seg unna legekontorer og sånn, og så ble man sitt
med tilstander som burde vært diagnostisert eller screenet eller gjort noe med det kan være mange medvirkende faktorer ja, helt klart og det tror jeg vi sikkert kan si at det er
Helt klart bidrar til den økningen. Og man vet jo for eksempel hvor skadelig isolasjon er for hjertehelsen. Ja, det er det ja, konkret for det. Ja, det er det. Det er veldig stressende å være isolert. Og det var jo noe vi ble. Sånn som du sier at vi ikke gikk til legen og ikke oppsøkte hjelp.
Også fordi legekontoret var overbelastet nesten, og så tenkte man kanskje at man ikke ville belaste det mer. Nei, og man turte ikke heller. Hvis du er gammel og litt hjertesyk, turte du ikke å gå ut av døra. Nei, man var redd for å bli smittet, og det var masse greier som skjedde da. Så det må jo, vil jeg tro, være en medvirkende årsak, kanskje.
Ja, det er ikke bra. Og jeg vet, ikke vet jeg om all denne isoleringen har vært nett og god eller nett og dårlig, liksom.
En annen ting som vi også må ta på tampen her er dette med HRV, for dette er jo veldig i vinden nå for tiden. Mange som snakker om det, Torkel Fære hadde jo en bok om dette, Hjerterytmevariabilitet, som da er et mål for, ja du kan jo fortelle om det, hva er egentlig HRV? Ja, hjerterytmevariabiliteten, den måler jo hvor stor variasjon det er mellom hjerteslagene, så hvor lang tid går det mellom hvert hjerteslag, og
er det stor variasjon i den tiden der, eller er det liten variasjon? Så hvis du går rundt og har konstant høy puls, og er veldig stresset, det er litt rom for variasjon mellom pulsslagene. Da går det bare ding, ding, ding. Det vil si at du ikke har særlig stor grad av det vi kaller parasympatisk aktivering, som er det omvendte av sympatisk aktivering.
altså fight or flight responsen, er det sympatiske nervesystemet gjør at du har høy hjerterytme det er en stressrespons mens parasympatisk det er mer sånn rest and digest at du kutter stressprosessene og begynner å slappe av og
bearbeide ting i kroppen i stedet for og det at du får en lavere puls der gjør at hjerte rate variabiliteten går opp fordi du får større variasjon i tiden det tar mellom pulsdagene dine mellom noen pulsdag så er det liksom tre millisekunder og mellom andre så var det et halvt den variasjonen der det er fordi det parasympatiske nervesystemet regulerer godt da opp og ned i hjerterytmen
Dette er en viktig klinisk målenhet for å si noe om hvor sunn det lever. Jeg vet ikke om det brukes i noe særlig stor grad klinisk, men det er masse forskning på at det henger sammen med alle mulige skadelige prosesser. Det er et dårlig tegn med høy HRV, men også at det er individuelt, så det er jo ikke så lett å standardisere. Man må på en måte se i forhold til seg selv om det går opp eller ned.
For det er litt vanskelig, for man er jo i veldig forskjellig fysisk form, og det er også veldig forskjellig hvor høy puls man har. Det er jo ikke sånn, en hvilepuls er den riktige å ha. Det er forskjellig. For det har jo blitt veldig populært med pulsklokker og sånn, så sjekker HRV igjen og sånn og sånn, men det er på en måte mye evidens bak selve det konseptet HRV, men kanskje ikke like mye på hvordan du kan anvende det og bruke det klinisk.
Jeg vet ikke at det brukes i noen særlig stor grad klinisk, egentlig. Fordi man bare ser på det som en refleksjon av hjertet, eller pulsen din. Du vet at du er stresset hvis du har høy puls. Det er egentlig ikke det målet i seg selv, men det er hva det betyr for pulsen ellers. Det er liksom et sekundært mål. Ja, det er på en måte et mål på hvordan pulsen din er regulert. Og
Det kan jo hende at det vil bli brukt mer klinisk etter hvert, fordi nå begynner vi å se når disse her armbåndene samler inn data og gjør egne statistikker på det, da har man begynt å se at man kan sette det i sammenheng med ... Det siste jeg leste var at ...
Du kan forutsi når fødselen skal skje, med tanke på hvordan HRV-en utvikler seg i svangerskapet. Fordi den vil dale etter hvert som pulsen øker i svangerskapet, så kommer det et punkt, sånn seks eller syv uker før fødsel, hvor det switcher
hvor hårvenen begynner å øke igjen. Og da vet du at det er liksom seks uker til fødsel. Og det liksom forutser prematurfødsel og sånn da. Så sånn sett kan du bruke det klinisk da? Ja, det er jo en studie som de vuppet.
eller noe har gjort på det. Spennende da. Hva tenker du om pulsklokker generelt da? Er de nytte i forhold til hjertehelsen din å følge med på de? Er de nøyaktige? Er de gode? Ja, jeg tror det er forskjellig kvalitet, helt klart. Og det er jo ikke alle som viser HRV og...
Men jeg tror at hvis du har en bra klokke, så kan du bruke den veldig godt til å se hva er det som gjør deg stresset, hva er det som gjør at du er rolig, og hva er det som har god effekt. Bør du trene tidlig sent? Bør du spise sent? Det er masse ting man kan finne ut om sin egen kropp, og det synes jeg er kjempebra, at man kan bruke det konkret.
et håndfast mål for helse da og hvertfall når man kan se utviklingen i HRV over tid, at du kan liksom se ja, jeg har noen helseproblemer nå skal jeg gjøre noen tiltak, la oss se om det virker så er det liksom veldig greit å se på HRV'en er kroppen din i en stressmodus eller ikke, så jeg tror det kan være kjempenyttet, det kommer sikkert til å komme mye mer på en måte
rundt det, vil jeg tro det. Så også det med, fordi Apple har jo ganske gode klokker på det med EKG og sånt, og der har de jo begynt at du kan få sånn, plutselig får du et varsel at du har veldig ujevn hjerterytme eller sånt, oppsøk lege for du kan ha noe underliggende hjertefeil, for den driver jo ikke bare å måle pulsen, men driver å analysere hjerteslagen din og sånn, og så sier de fra at du må oppsøke for å sjekke det nærmere og sånt. Så det kan jo forebygge masse hjerteproblemer og sånt. Ja, men det tenker jeg at det kan være kjempebra
og du kan jo identifisere om du har atreflimmer og sånt. Hvis du ser på klokka det at du ligger og hviler og har pulsen over 100 da ser du at det er noe gærent. Det er kanskje det den rapporterer da. Men vi begynner å runde her, men når kommer boka di ut? Haha
du burde ha noe sånn her skjermen med hjerte eller noe sånt av de der bokseriene ja hjertesmerte nei jeg har lekt med tanken på å skrive en bok men når den eventuelt kommer det er det ingen som vet men det hadde vært spennende for jeg tror at det er viktig å kanskje tenke på mye mer enn vi gjør tror du ikke da at hjerte er jo der alt
starter på mange måter i kroppen vel og det er vel der hvor man kan få symptomer på veldig mye om ting er bra eller dårlig ja, ikke sant alt du på en måte gjør det kommer til å påvirke hjertet ditt det er et mye mer sentralt organ mange kanskje tenker over det
Men du, Karoline, det var veldig hyggelig å ha deg på besøk i dag. Det kommer gjerne igjen. Det har vært gøy å kjøre. Jeg har masse tusenvis av spørsmål som jeg vil ta opp flere temaer, sånn som du kom inn på atriflimmer, det hadde vært kult å snakke om, og masse andre ting vi må snakke om. Så det har vært gøy å kjøre flere episoder. Ja, jeg kommer gjerne igjen, ja. Hyggelig. Men tusen takk for i dag, og takk til alle dere som har sett på og lyttet i dag.
Det gikk bra?