Hallo og velkommen tilbake til en splitter ny episode av Skamløs med meg, Synøve. Og i dagens episode så er tema voldtekt og overgrep. Og da setter jeg også en liten trigger warning på forhånd, for vi kommer til å snakke ganske detalj om det her. I dagens episode så har jeg med meg Margrete Videåsland, seksolog. Margrete, kan ikke du fortelle lytterne litt om hvem du er og hva du gjør? Ja, jeg heter Margrete Videåsland og har utdanning i skole.
som spesialist i seksologisk rådgivning fra Universitetet i Agder. Jeg var ferdig der i 2002, og da begynte jeg direkte å jobbe med folk som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Cirka 20 år har jeg jobbet med folk som har begått seksuelle overgrep, altså med overgripere. Og i en 11-årsperiode så jobbet jeg med 11 overgriper i uka omtrent. Det sluttet jeg med på et tidspunkt, sånn i 2019. Men jeg har også jobbet mye med folk som har vært utsatt for seksuelle overgrep, både barn og unge og voksne og gamle.
I tillegg har over halvparten av praksisen min vært om positiv seksualitet. For det å jobbe med overgrep kan være en tung materie, så det er viktig å fylle på med å jobbe med den positive siden med seksualiteten. Både gjennom Reddbarn har jeg jobbet, og også på Støttesenter mot incest og på DIXI, steder hvor man møter kvinner og menn som har vært utsatt for overgrep.
Og i tillegg så har jeg mye undervisning, reiser rundt og underviser, er veileder i enkeltsaker og rådgiver. Så det har jeg jobbet litt med, og så skrevet noen bøker om både seksuell overgrep, om barna og seksualiteten, og en barnebok sammen med El Rygg.
Du har jo jobbet med både offere og overgripere, som gir deg et litt unikt innblikk, føler jeg, i denne komplekse, dramatiske problematikken som rammer så utrolig mange, fordi vi har jo nå åpenlyst et veldig stort voldteksproblem i Norge. Og jeg opplever litt sånn at det er jo visse signaler som blir sendt til befolkningen. For nå den siste tiden så har det jo vært
en mediestorm. Det er demonstrasjoner over blant annet denne gruppevoldtektssaken i Bergen, hvor tre menn endte opp med å bli frifunnet i lagmannsrenten etter at de egentlig hadde blitt dømt i tingretten. Også i tillegg til det så gjorde jo VG også en podcast hvor en som var på en måte associert til denne saken, men dette var jo en annen sak, men han ble jo
stilt først i første episode, fikk en mikrofon, fikk en plattform, og det reagerer jo også folk veldig på. Hva tenker du om signalene som blir sendt til befolkningen, både gjennom lovverk og også bare at man ser gang på gang at saker blir henlagt?
Det er jo ca. 85% av sakene som blir henlagt, ikke når det gjelder ting som er sett på nettet, men når det gjelder personer vi melder, så er det over 85% av de sakene som blir henlagt. Og noen bør kanskje henlegges, mens det er nesten bevis og innrømmelse, så ser vi at de også blir henlagt. Og det gir et veldig dårlig signal til jenter, ikke minst, og til de som blir voldtatt. Vi vet jo at gutter også kan voldtas.
Men det gir jo et veldig dårlig signal på at det er veldig mange som ikke tørrer å melde. De ser ikke noen grunn til å melde. Nei. Fordi at de blir så, allerede i utgangspunktet, så får de kanskje til og med vite advokaten at sannsynlig så blir denne saken her henlagt. Ja, det er jo helt grusomt. Jeg er også en av statistikken på en måte som ikke anmeldte. Og jeg opplever jo også at på en måte...
lovverket sånn som det er nå, og når man også ser at ting gang på gang blir henlagt, og at hvert femte år så kommer det en eller annen sak som blusser opp denne debatten igjen, om vi burde få inn en reell samtykkelov. Og det gjør jo selvfølgelig noe med jenter og gutter, som du sier at liksom
Det gir jo et inntrykk da om at det er lov å voldta på en måte. Ja, så det er i hvert fall ganske trygt å voldta, fordi det blir ikke noen konsekvenser. Ja, og så tror jeg også at det er lett for da offre spesielt å bagatellisere sine opplevelser. Noe jeg har sett mye av og hørt mye av er jo at jenter, det kan ta og gutter altså, men at det kan ta ganske mange år for eksempel, bare for man forstår da at det man har blitt utsatt for faktisk er et overgrep.
Fordi at vi ikke har tydelig nok rammer og regler som viser tydelig til hva er det som egentlig er voldtekt. Og mange tenker jo på voldtekt også gjennom denne loven som det er en fremmed mann i en busk på en måte som overfaller deg i gata og det må være vold og det må være trusler og andre type ting. Eller så må du sove eller være bevisstløs. Og det tenker jo jeg er på en måte
Veldig dumt. Og så er det jo litt sånn, vi har jo, det er jo et spørsmål da, om vi har en voldtektskultur i Norge. Ja, altså jeg tenker bare litt tilbake til det du sier med, altså en tredjedel av voldtektene skjer på fest. Altså det er festrelaterte voldtekter. Mm.
Og du lurer på om det er kultur. Jeg tenker det er heller en ukultur. Ja, ja, selvfølgelig. Kommer sikkert inn på det senere, men også i forhold til at det er utrolig dårlig kunnskap om seksualitet blant befolkningen. At den er veldig pornofisert, og at det er en kultur som...
Altså, folk er jo opptatt av seksualitet, men de mangler på en måte en kunnskap både om seg selv og om andre. Det er kanskje litt sånn brannfakt å si det, men jeg har en teori om at det er nok veldig mange, kanskje spesielt yngre menn der ute, som har kanskje voldtatt noen uten at de egentlig er klare over det selv. At det er gråsoner der som man egentlig ikke er klar over, at vi har ikke tydelig nok, liksom,
Vi har ikke tydelig nok grenser som viser til hva det er som er en voldtekt. Bare det her for eksempel med overbevisning. Overbeviser du en person nok ganger til å ha sex med deg til det punktet hvor de ikke orker å si nei lenger, så er det på en måte et overgrep. Men det er jo sånne ting som på en måte ikke er tydeliggjort nok. Jeg vil også si at jeg jobber med ungdom også og underviser av og til på videregående skole. Det er mange gutter som spør meg hvordan skal jeg vite at hun har lyst?
Og så tenker jeg, er det vanskelig? Hvis du er i tvil om en analys, så dropp det. Hvis hun er så drita at hun ikke klarer å svare, så dropp det. Hvis hun tar B-hålsdroppen opp hver gang du tar den ned, så dropp det. Spør først, alltid. Og jeg har møtt folk som sier, åja, de har ikke tenkt over det en gang. At i Norge er det lov å være drita, det er lov å være full, det er lov å sove på en fest. Men det er ikke lov å voldta. Nei.
Det er ikke lov å ha sex med den sovende personen. Nei, altså hun eller han må si ja, det vil jeg. Jeg pleier å kalle det et entusiastisk samtykke. Det er også en sånn ting som jeg har tenkt på i forhold til akkurat det her med rus og sånn, fordi en sånn saying da, som jeg er veldig imot, er jo den her med at edru tanker er fulle handlinger, og at liksom den personen du er når du er full er på en måte ditt ekte jeg på en eller annen måte. Det også tror jeg kan blande litt sånn her at man må huske på at en person som er ruset er ruset.
Det er ikke en forlengelse eller en ekte versjon som kommer frem. Du burde helst ikke ha sex med folk som er skikkelig rusa, som har drukket masse. Man er ikke seg selv, man er ikke riktig headspace. Det blir dumt. Men så opplever jeg også at pornografi visker ut disse rammene. Porno er fantasi. Det er for å få oss kåte.
Og det sier man og sier man og sier man, men vi vet at over halvparten av 13-åringene våre har jo sett porno. Og det gjør jo også noe med kroppen, de også blir jo kåta av det, og hvis de fortsetter å se på det, så blir jo på en måte seksualiteten deres veldig tidlig vekket på en eller annen måte, som gjør at de kanskje har en ganske negativ forhold til hvordan de går frem i forhold til seksualitet, at de må slå jentene først, bytte på de trynet. Ja.
sprute på de, altså i fjeset, fordi det er det de har sett, og på en måte så blir det en sånn narrativ, for det er det som blir virkeligheten da. Og så
Fordi de har ikke fått noe motvekt i forhold til kunnskap. De har ikke fått motvekt til å kunne snakke om seksualitet på en positiv måte. Altså en positiv side med seksualiteten. Så de tror på en måte at det er sånn som det er på pornoen. Fordi de ser jo menneskene av kjøtt og blod. Så det lager seg jo fantasier selvfølgelig som noen da ønsker å etterleve eller leve. Men da må man i hvert fall være sikker på at den personen man har denne sexen med,
Ja, og hjernen er jo ikke på en måte kapabel til å skille på. Det leste jeg jo for en stund tilbake, at hjernen egentlig ikke er helt, den kan ikke egentlig skille helt på pornografi. For mange sammenligner det her med videospill og sånn, og sier sånn, ja, men man blir ikke påvirket av videospill. Nei, men det er fordi videospill er animasjon, og det involverer ikke kroppen din. Men når du onanerer og ser på ekte mennesker ha sex, så vil hjernen din tro at du har sex. Det er de signalene du sender til hjernen. Og når du da har på en måte den samme
type sexen som er pornografisk sex, så vil det være det du på en måte tilvenner deg. Og så er det jo en misforståelse i det her at porno kun skader deg hvis det er veldig voldelig. Men jeg har hatt utallige samtaler med spesielt kompiser og menn jeg har dejta og sånn opp igjennom om at liksom i pornografi når du ser på selv helt vanlig porno, så ser du ikke jenta i pornoen si
Nei, dette har jeg ikke lyst til. Eller jeg vil bytte stilling, eller jeg liker dette bedre. Fordi hun er ikke et flerdimensjonalt menneske. Hun er bare der til å gi deg en ytelse. Ja, og hun er jo også alltid kåt. Altså, jenter blir jo kåt til å bare se en ståpikk. Ikke sant? Så det er jo også noe...
narrativ som en del tenker at jentene er bare villige og de skal bare si ja og de skal gape opp eller de skal De har ikke en egen seksualitet eller en egen nytelse liksom og samboeren min sa faktisk det her til meg at han sa at han var ikke langt ut i tenårene før han faktisk, han trodde
ikke at jenter hadde en egen seksualitet skal du synes at han er født i 94 da at han er jo på en måte kommer litt fra en tid hvor det var mye mer stigmatisert enn det er i dag men han sa at det tok veldig lang tid før han på en måte skjønte at jenter i det hele tatt hadde en egen seksualitet ja, for seksualitet til jenter er jo underkommunisert ja, som bare det og det gjør jo da at jeg tror veldig mange menn har en idé om ubevisst eller bevisst at kvinner på en måte de liker det jeg liker
De har ikke egne personlige preferanser, og jeg har også hatt opplevelser med det her, for jeg har jo
vært åpen på sosiale medier nå, om at jeg har blitt utsatt for tre voldtekter i løpet av mitt liv, men jeg har også blitt utsatt for gråzone ting, blant annet liksom det her med at jeg har sex med noen, et one night stand for eksempel, og så setter de meg i en posisjon som jeg ikke har lyst til å være i, men det er ikke rom til å da ikke ha lyst til å være i den stillingen. Eller at du blir spenka, eller kvert, eller at du opplever fysiske ting uten at de spør, eller tenker på om...
er dette egentlig noe hun har lyst til? Det er en forventning om at jeg bare har lyst. Og det er så deilig. Og da glemmer de samspill. Jeg tenker at det er like viktig som det å si ja, så er det også et samspill som skal være mellom to som skal ha sex, to eller tre, eller hvor mange man har sex med. Så skal man i hvert fall vite at det er jo et samspill. Og den kommunikasjonen som du nevner her er jo jeg tenker at det er jo
starten og slutten og midt i? Ja, det burde vært helt vanlig selv med en person som du nettopp har møtt på en måte og skal ha casual sex med. Det burde være så innebygd i deg at de grensene skal respekteres og at man anerkjenner at dette er et menneske som
ikke tenker og føler akkurat de samme tingene som meg, der jeg er nødt til å faktisk spørre først. Det er ikke garanti for at hun har lyst til å bli kommet inn i. Det er ikke en garanti for at hun har lyst til å bli tatt i doggy. Det er ikke en garanti for at hun liker å bli spenka eller kvert. Det er ting du må spørre om på forhånd. Hvis ikke, så begynner du å nærme deg et overgrep. Og det kan bli et overgrep, fordi egentlig så skal det være sånn at du skal be om samtykke før du gjør det. Ja, du skal ha samtykke, selvfølgelig. Det er veldig rart å tenke seg at man ikke skal...
Etterspørre det? Ja, men det er liksom Det jeg mener med at liksom sånn Jeg tror
Det man ser på som en slags voldtektskultur, bare sånn at jeg får definert det litt her, er jo bare snakk om en kultur eller en ukultur, som du sa, hvor voldtekt blir litt veldig normalt. Og jeg tror jo at porno og sosialisering av små gutter og jentebarn, det tynger veldig på det som blir en normalisert voldtektskultur, hvor det er veldig vanskelig å skille på hva som er rett og galt når det kommer til sex.
I Norge så har vi et ekstremt stort problem med seksuell vold. Og da tenker jeg at da må man på en måte se på sånn, ok, det er jo ikke sikkert, jeg kan ikke sitte her og definere og si at vi har en voldtekstkultur, men det jeg tenker på er jo liksom da en kultur der vi ser at en av fem kvinner blir voldtatt i løpet av sitt liv. Så spørsmålet mitt er jo egentlig da om på en måte måten vi sosialiserer små barn,
Om det kan ha noen innvirkning på hvorfor det er så mange menn som ender opp med å forgripe seg, og menn som ender opp med å forgripe seg på enten andre jenter eller på andre gutter da? Det er jo ikke alle gutter som, eller alle jenter som kommer til å voldta. Nei, nei. Jeg skjønner at du mener det, men det handler jo om litt andre ting også. Bare sånn, vær helt sikker på at de aller fleste gutter og jenter kommer aldri til å voldta i hele sitt liv. Men sånn som du sier at en av fem jenter eller kvinner kommer til å bli voldtatt,
en eller annen gang i løpet av livet sitt. Så jeg tenker at det er viktig å gi alle barn en god og sunn oppvekst, med lov til å sette egne grenser, få lov til å bli møtt med kjærlighet og omsorg, og bli møtt på følelsene sine.
Og det er klart at oppdragelse og oppvekst har en betydning, hvorvidt du er gutt eller jente. Hvordan ser vi på gutt, og hvordan ser vi på jenter? For jeg synes det er vanskelig å trekke den undersøkelsen inn i en voldtekstnarrativ, eller diskurs. Heller det at vi ser på gutter og jenter på ulik måte når det gjelder seksualitet. Ja, og uttrykkelse av seksualitet. For jeg tenker jo at når jeg tenkte på den studien, og når jeg så den, så fikk jeg imidlertid den følelsen av sånn her...
Alle de opplevelsene jeg har hatt med sex opp igjennom, jeg har vært veldig uheldig sånn sett.
Så fikk jeg meg til å tenke på sånn, ja, fordi der føler jeg at det tvinner seg litt inn i den der ideen om at jenter ikke har en seksualitet, og at jenters nytelse er noe skamfullt, og at det også bidrar til at kanskje mange jenter ikke da får egentlig noe sånn godt grep rundt om hva de egentlig trenger, hva de vil ha, og hvor grensene sine går, mens gutter vil få mye mer kontroll over disse følelsene og tankene mye tidligere. Ja.
Og det setter på en måte jenter i en mye mer sårbar posisjon også i møte med et overgrep. Jeg tror veldig mange jenter kan kjenne seg inn i det, og gutter også. Men mestepartnersstatistikken rammer jo jenter og kvinner inn. Hvor man befinner seg i en situasjon hvor man på en måte ikke helt vet hvor de grensene går. Og man ikke helt vet hvor sine egne grenser går før man er midt oppi det.
Før man plutselig befinner seg i en situasjon hvor noen gjør noe med deg som du ikke har lyst til. Ja, og det er jo mangel på kunnskap. Jeg tror at gutter har et forsprang på en måte på jenter i 14-15 års alder, når man begynner å date og begynner å ligge med hverandre. For gutter må ta på tisen sin når det er tidssidig, ikke sant? Jenter må ikke det. Og gutter har jo fått mye nærmere forhold til kjønnsorganene sine enn det jenter får. Bare det allerede at de tar på tisen sin opp til flere ganger om dagen,
at det er en større aksept at de tar på tissen sin, og så flirer vi litt hvis det er en treåring som tar på tissen sin, og han har ereksjon, så ser vi at han er litt søt da. Men hvis jenter gjør det, så får vi vite at det er noe med å slutte å greffe på tissen din. Eller så må du ikke gjøre, eller få en slags skam, og få en slags nering på en måte. Jeg blir jo ofte ringt fra barnehager og sånn, i forhold til skoler også for den slags skyld, med barn som onanerer. Og jeg synes at de fleste som ringer, hvis jeg ser på det, jeg har jo ikke laget noen statistikk
på det, så er det hvis det er jenter som gjør det
Hvis det er jenter som tar på tisen sin og tilfredsstiller seg selv. Det er da det er mer bekymring. Det er da det er bekymring. Jeg får flest telefoner i hvert fall, eller henvendelse fra hvis det er en jente som gjør det. Og det jeg pleier å si er at det er helt greit at du koser med tisen din, men det kan du gjøre når du er for deg selv. Og det er jo en del av sosialiseringsprosessen, og det gjelder jo både gutter og jenter. Og jeg har lyst til å nevne en annen ting også, sånn som jeg har undervist for eksempel sjette klasse. Så noen ganger så spør jeg, det første spørsmålet jeg spør da jeg skal ha om seksualitetsundervisning, så spør jeg de etter hva klitoris er.
Og det er helt blankt. Og så tegner jeg opp kjønnsorganene, og så tegner jeg klitoris, den kiler litt hvis du tar på den, og forteller hvor det er, at det er til nytelse, og sånn at man kan kose seg med det.
Også monanering. Noen vet om det, og noen sier for eksempel jeg skal aldri gjøre det, for jeg har lovt moren min. Altså noen får mye skam bare rundt å berøre sitt eget kjønnsorgan. Altså får lov til å kose med tissen sin, eller kjønnsorganet sitt, og får sanksjoner i langt større grad enn det gutter gjør. Så gutter har jo på en måte et forsprang da. La oss si at man begynner å elske med hverandre i 16-årsalderen da, og oppover. Og da har jo på en måte
Kanskje gutta snakket mye mer med hverandre om sex og om pikken sin og sånn, og utforsket mer enn det mange jenter har gjort. Det er cirka alle jenter, men mange jenter. Så jeg tror allerede der er det et forsprang, og hvis man da kjørte inn med ordentlig god seksualitetsundervisning her fra barnehaget,
hvor de bare fikk navn på kjønnsorganer i det minste, og lærte hvordan barn blir til, og så etter hvert som barn er modne, forteller de og snakker om seksualitet. Ja, grenser og kropp og disse tingene. Ja, og lov til å si ja, og lov til å si nei, og lov til å si vent litt, og lov til å ombestemme seg. Etter hvert som modningen...
kommer og etter hvert sånn de blir eldre så vil det også være lettere for jenter å forstå at, nei, men når ikke jeg vil, så er det helt greit og når jeg vil, så er det også helt greit. Ja, noe jeg har så tenkt på i forhold til akkurat det der, er jo også sånn når det kommer til forventninger rundt seksualitet er jo også det her at det er jo langt mer normalt for jenter å bli sløtt skjema, for eksempel en gutter og at
Det er også en ting som jeg har snakket med veninner om, blant annet det her med at man føler at man ofte blir en slags performer når man skal ha sex, at man skal opptre mer enn man skal kose seg å være i kroppen sin. Og det tror jeg handler om pornoen. Ja, det handler nok om pornoen. Ikke sant? For dette der skal man ligge på en spesiell måte, man skal være så tynn eller så tykk. En annen ting som også er i pornoen, som også er ganske skummelt da, jeg sier ikke at all porno er skummelt, jeg snakker ikke om det, det er 18-årsgrense på det, og da får folk se på akkurat hva de vil. Men
Mange av disse jentene som er med i pornoen, de har jo også operert underlivet sitt. De har tatt vekk de indre kjønnsleppene, og tatt silikon i de yttre kjønnsleppene, og barbert vekk alt. Så de ser jo egentlig ut som seks-syvåring gamle jenter. Så når jenter kommer i tenårene og blir litt eldre, 20-30-40 år, så ser det at de ser ikke sånn ut som de jentene på pornoen er.
sånn at de får mye skam, apropos skam så får du skam for at de ser helt annerledes ut at de indre kjønnslepene er lengre enn de yttre kjønnslepene og det er jo en del av kjønnsorganene våre som gjør oss kåte og som blir våt og altså vi lubrikerer, det vil si at vi blir fuktige i skjeden når vi blir kåte og det gjør jo sånn at noen jenter
foretrekker også å skjære vekk noe av også å operere underlivet sitt og da tar man vel likt av den seksuelle nytelsen, så ikke gjør det for det er jo samme som at en gutt skal skjære litt av pikken sin, og det er ingen gutt som vil det og skjære et lite stykke av glansen altså penishodet, fordi at det er en lang grunn, så jeg tenker allerede der også så blir det mye skam påført jentene at de ser ikke sånn ut, og hvis man da
Har sett da disse jentene som poserer, så får man en følelse at man skal ligge på en spesiell måte, man skal ikke ligge på ryggen hvis man har valker. Det er mange sånne ting som man skal se seg selv utenifra når de har sex, og sex skal jo nyttes. Det skal jo ikke presteres, det er jo ikke en prestasjonsting. Men det er jo ofte sånn det likevel blir, ikke sant? Men det er det jeg tenker er det som er fint at vi snakker om det her nå, er jo at jeg tror også at hvis mange, langt flere menn, hadde hatt mer
på en måte, info, forståelse, hva for denne skammingen av seksualiteten som jenter bærer på store deler av sitt liv, så vil det også være lettere å kanskje forstå hvorfor de grensene blir vanskeligere å sette, og at det er viktig da som man, og faktisk på en måte ta hensyn til at jenter vokser opp med litt andre forventninger i forhold til seksualitet og alle disse tingene i forhold til kroppet, i forhold til hvordan vi skal prestere og se ut å være. Mhm.
For eksempel, første gangen jeg opplevde det, det var jo med min samboer, min forlovede, han
Han var den første personen som faktisk hjalp meg å finne frem til ting, og det var for meg i hvert fall nesten revolusjonerende å oppleve og bli tatt hensyn til på, på den måten, og at han faktisk forstod at det er ikke bare for jenter å bare finne ut av ting på egenhånd eller kommunisere på egenhånd. Der har også menn på en måte et ansvar bare utifra hvordan vi fungerer i forhold til kjønnene vi blir født i, og litt sånne type ting. Musikk
Men nå tenker jeg at vi også skal gå litt videre her, for jeg har også lyst til å snakke om
om voldtekt spesielt, hva er egentlig en voldtekt? For jeg tror det er et definisjonsspørsmål som mange sliter med. Per en nå så ser man jo på en måte på voldtekt som definisjonen er jo at det er jo utifra straffeloven. Så en voldtekt defineres jo som at det er sex der det er ufrivillig sex, der det er liksom vold eller trusler eller at personen sover eller er brusa. Men bør voldtekt redefineres?
Tenker du bare selve ordet da? Ja, selve liksom. For det er ikke vold, du tenker vold. For voldtekt er jo egentlig bare et overgrep, egentlig. Men det er utifra straffeloven. Så hvordan man skal straffe et seksuelt overgrep er definert utifra voldtekt, dette ordet som er i straffeloven. Og det er jo derfor spørsmålet om samtykkelov har kommet opp nå, bør vi egentlig redefinere hva voldtekt er. Fordi, som vi ser det nå, så ser man jo at det er utenfor
utrolig mange myter som er ute og går, og veldig mange har nok et veldig feil inntrykk av hvordan et seksuelt overgrep ser ut, og hvordan det oppleves for de aller fleste offere, blant annet med det her å fryse til, blant annet med det her å på en måte ikke nødvendigvis klare å gjøre så mye motstand, og at da tenker man at er egentlig denne loven, vi ser jo at den ikke hjelper, så bør det da redefineres og komme inn et
en samtykkelov hvor man sier at voldtekt er sex uten samtykke, punktum hva tenker du?
Jeg tenker det at, eller tenker, mener, når det gjelder barn, altså all seksualitet mot barn under 14 år er voldtekt. Det blir jo sett på som voldtekt. Og seksuell overgrep. Men jeg tenker sånn, rent sånn menneskelig sett, altså sånn mellom personer, så er det sånn, tar det på en måte hun eller han som blir voldtatt, som definerer om det er en voldtekt på henne eller han. Jeg jobber jo som terapeut, ikke sant, som du vet, og det er jo mange som
De sa ja, for de kom i frys. De klarte ikke å gjøre noe motstand. De følte seg dumme. De tenkte, hvorfor er jeg her? Hvorfor er jeg så full? Hvorfor ble jeg med opp? Og skammer seg, og legger skylda på seg selv, og tenker at, ok, jeg får bare la det stå til. Og så later de som de er med på det.
eller de lukker øynene og later som de sover eller så sier man ingenting fordi man er redde og man er ofte redd i en sånn situasjon eller man ble med seg selv og sier fy faen, hvordan kom jeg meg hit akkurat det der faktisk, det kan jeg bare si nå akkurat det du beskriver når det skjedde faktisk med meg det er ikke en av de tre dette er en annen som jeg på en måte enda ikke har prosessert, for det er ikke så lenge siden det skjedde
Men jeg opplevde jo at jeg ble med en fyr hjem, som jeg egentlig i bunn og grunn ikke hadde kjempelyst til å være med hjem, men vi hadde hatt sex tidligere.
Det var et år tidligere. Og så var det så mye push fra de rundt oss, fordi vi hadde hatt sex før, så synes de det var veldig gøy, så de pushet på at det skulle skje igjen. Han var keen, jeg var egentlig ikke så keen. Dette er noen år siden da, før jeg møtte samboeren min. Og jeg ender opp med å bli med han hjem, og tenker liksom...
Jeg tror ting skjedde veldig fort da. Jeg ligger i den senga, plutselig så kommer han inn på rommet, han er naken. Han bare vrenger meg rundt i senga, og jeg rekker ikke å si noe en gang. Og på det tidspunktet så er jeg bare helt liksom sånn.
Og det var veldig ubehagelig. Det spilte en sange i bakgrunnen, jeg kan fortsatt ikke høre på den låta. Og jeg sleit jo veldig lenge, og jeg sliter fortsatt med det. Jeg har ikke lyst, jeg tør ikke engang å definere det som noe annet enn at jeg hadde sex med noen, og så var det ubehagelig. Fordi at det var liksom, jeg følte veldig stert på at det var min skyld at det skjedde. Og i tillegg, han gjorde jo også noen veldig voldelige ting under den seansen der, som gikk jo helt bra.
Og det er jo også noe som jeg tror veldig mange sliter med. Når er det man egentlig kan på en måte...
Når er det egentlig man kan skylle på den andre parten da? Når du føler deg ubehagelig, når du ikke har blitt spurt og ikke har gitt et genuint samtykke. Ja, og jeg føler også det at det er veldig stort ansvar på motparten også, og på begge sider egentlig, at man må prøve å lese hverandre, når personen er stille, ikke sier noen ting, ikke rører seg, gråter.
så er jo på en måte, det burde jo egentlig være veldig tydelig da, at sånn, dette er ikke en personsdom som har lyst til å ha sex med deg. Nei. Men det er jo akkurat disse sakene her som er de vanskeligste å på en måte få gjort noe med, da. Og det er jo det som er veldig synd. Og det er jo på en måte derfor også
jeg tenker liksom sånn, bør man da på en måte redefinere voldtekt? For selv om kanskje ikke disse casene i seg selv er nok til å få det dømt, så er det jo fortsatt caser der ute hvor det er bevismateriale hvor man faktisk kan se at det egentlig ikke er samtykke der, men det er ikke nok til å få det dømt. Der personen faktisk har blitt utsatt for en voldtekt. Og det er jo det jeg mener da, at sånn bør man da tenke på å redefinere denne loven. Man ser jo at ting begynner å gå i bevegelse, nå er det demonstrasjoner rundt hele Norge, det er kjempebra.
om det burde da på en måte være en redefinering. Og noe annet jeg også tenker på er jo også bare signaleffekten som jeg snakket litt om i stad, utenfor lovverket, at jeg la jo ut en video på TikTok der jeg sa det der, jeg blir voldtatt tre ganger. Det var innledningen min, for det har jeg. En av de mest stilte spørsmålene er hvordan klarte du å bli voldtatt tre ganger?
Ja, men det er folk har denne ideen om at voldtekt er denne liksom. Og da er det fordommene egentlig som kommer inn og mytene rundt det. For det er lov til og med å være dum. Det er lov å være full. Det er lov å bli med på hotellrom. Det er lov å bli med noen hjem. Men det er ikke lov å voldta. Nei.
Altså, der legger man skylden for at man... Men det er lov, men det er ikke lov å voldta. Det er jo den aktive handlingen, det er jo den som tar initiativ og som kjører på uten å bry seg om den personen vil eller ikke. Det der var faktisk så godt sagt. Det er faktisk veldig sant. Det er egentlig den som tar det initiativet til å ha sex som har det ansvaret på å sørge for at personen faktisk vil. Ja, men det synes jeg var godt sagt, ja. Det er initiativtakeren som har ansvaret, synes jeg også. Ja, ja.
Og det er jo flere myter som er ute og går om voldtekt. Blant annet liksom, jeg gjorde nå en kronikk med TV2, der jeg snakker om blant annet det her med at samfunnet tilgjener seg samme tvil som lovverket, hvor man begynner å konspirere om hun hadde på seg nok klær, om hun egentlig fortjente det, om hun liksom...
lyver om opplevelsene sine og så er det jo også denne myten at man ikke kan bli voldtatt mer enn en gang det er det jo veldig mange som tror at folk tenker jo heller ikke over at man kan bli voldtatt flere ganger enn samme person i løpet av en natt så kan man bli voldtatt tre ganger hvis du er drita og hvis du ikke tør å komme deg vekk og du vet at du er alene i en leilighet med en person som ikke slipper deg ut ja, og så tror jeg folk glemmer også at barn kan bli voldtatt
Altså sånn at man tenker at når du blir voldtatt så er det en voksen dame som blir voldtatt. Det er ikke sikkert. Nei, det kan være en mann, det kan være en kvinne, det kan være et barn. Og en annen myte er jo at folk igjen, denne skumle mannen, fremmede mannen på gata, de aller fleste tror jeg ikke skjønner at voldtekt nesten utelukkende skjer for folk du på en måte kjenner. Ja, de fleste skjer over 80 prosent av overgrepene skjer jo av noen som du kjenner. Ja, om det er familie eller kjæreste eller sånne type ting. Jeg kjenner, jeg tror nesten alle jentene jeg i hvert fall har hatt i livet mitt,
De fleste partene har blitt voldtatt av tidligere kjærester som har ligget med dem mens de har ligget og sovet. Jeg tror mange føler en berettighet over noen de har hatt sex med før. Fordi man har hatt sex tidligere, så betyr det at da har de lyst til å ha sex med meg nå. Selv om jeg ikke har spurt.
Og så er det jo også mange som opplever at de blir voldtatt av spesielt mennesker i ruset tilstand. Kjæresten kommer hjem og drikker mye eller tatt andre rusmidler, ulovlige rusmidler for eksempel, og så blir man utsett for overgrepp. Sånn sett da.
Og det er også en sånn myte som jeg opplever er noe som skader voldteksoffere mye. At man på en måte har denne ideen om at voldtekt er utelukkende denne fremmede farlige mannen i en park på natta. Når det ofte er liksom, nei det kan være kompisen din som voldtok deg. Og også hvor mye vanskeligere det også da er for offere å forholde seg til voldtekten. Spesielt når det er
når det er kjæresten din, eller spesielt når det er en god venn, eller et familiemedlem, pappaen din for eksempel, unkeren din, broren din, eller søsteren din, moren din, søsteren din. Altså,
Men det er et så komplekst tema, og jeg mener jo at det må jo en stor holdningsendring til for at vi skal klare å på en måte forebygge noe som helst. Fordi så langt så føler jeg vi har forebygget veldig lite. Og seksuell vold har jo økt de siste ti årene. Ja, og det har skrevet mange fine planer. Men jeg tenker også at det går tilbake til seksualitetsundervisning. Jeg tenker hvis man har livsmestring i en time i uka,
helt frem til videregående, fra førsteklasse til videregående, og snakke om mange temaer, men også om seksualitet, men også om samliv, om grønnsaker, om matlaging, og det å være menneske. Så vil jeg tro at det er veldig forebyggende, og det er en psykolog som heter Atle Austad, som også har snakket mye om det, at det er at
livsmestringen, den må inn i skolen. 100%. Det er et tema som alle på en måte skal ha. Og jeg tenker lærere også bør kunne få kunnskap om både seksualitet og seksuelle overgrep. Og det er opp til hver enkelt høyskoleuniversitet hvorvidt de skal ha dette temaet om seksualitet og seksuelle overgrep. Så det er, altså, alle vil at kunnskapen skal øke, men det må settes av midler til at det kan nå ut. Og
Og dette her med at man snakker først om seksuelle overgrep, det snakkes jo mer om det, men vi må jo også snakke om den positive siden med seksualiteten, for å vite hvor går min grense, hva vil jeg, og når kan jeg si ja, kan jeg si nei, kan jeg ombestemme meg? Ja, det er lov å ombestemme seg også. Og det er lov å rope til ungene ja, det er lov å rope til ungene nei. Og hvis man har så lyst på en person som ligger ved siden av seg, så ta deg faen med en heller en runk da, i stedet for å kjøre på uten å vite om hun
eller han har lyst. Ja, med guilt-tripping under seg, eller når det kommer til sånne seksuelle ting, det har jeg opplevd så mange ganger, spesielt i tenårene, det her med den der blåballene, og nå får jeg blåballer, og... Da får du ta seg en runk, da. Ja, gå runk. Det er jo ikke den personens ansvar, det er jo sitt eget ansvar, men han har jo ansvar for sin egen seksualitet. Ja, ja, og sin egen kropp. Og blir det ikke noe på deg, så får du ringe i morgen og høre om du har lyst til å treffe deg igjen, da. Mm-mm.
Absolutt, og så skjønner jeg heller ikke det her behovet for å ha lyst, jeg klarer hvertfall ikke å sette meg inn i det her og ha lyst til å ha sex med noen som ikke har lyst til å ha sex med deg. Eller som du ikke vet, eller som sover liksom? Ja, men jeg skjønner det ikke, jeg klarer ikke å sette meg inn i det. Hvis jeg merker at for eksempel kjæresten min er litt for full, eller at han liksom er liksom ikke
ikke nødvendigvis i humør. Hvis han er sliten, så er det ingenting i meg som da har lyst til å ha sex med han. Da kunne han til og med sagt sånn, jo, vi kan ha sex, da hadde jeg sagt, nei, men nå, jeg vil jo ikke ha sex med deg nå, for du er jo ikke, jeg merker jo at du er ikke gira. Og det er jo det som er en sunn relasjon.
Ja, det er det. Det skal være rom for det. Og det tror jeg også er mange som sliter med i forhold. Fordi vi skal ta litt spørsmål nå snart, men vi fikk jo blant annet et spørsmål om om vi kunne snakke litt om det her med overgrep i parforhold. Fordi jeg vet jo også at jeg har blant annet en person i livet mitt som egentlig ble utsatt for et overgrep av kjæresten sin, men hun pratet med han om dette på. Han visste ikke, han skjønte ikke hva han gjorde.
Og så tror jeg også, som jeg nevnte i start, at det er veldig mange som tenker at når man er kjæreste så har man rett på sex på en eller annen måte. Det er ganske gammeldags. Ja, og også det her med at det er vanskelig for kvinner i forhold å si nei til sex, spesielt når det er veldig forskjell på libido da.
Men en studie som jeg synes er litt sånn artig av John M. Gottman han gjorde jo en studie på par og så hvordan på en måte sekslivet responderte på hvordan man aksepterte ulike lyster og da så man jo at de parrene der det var mest aksept for at en part kanskje ikke hadde lyst til å ha sex, hvor man kanskje møtte det i stedet for å bli sur eller sutter eller sånne type ting, at man da heller møtte det med ok, men det gjør ikke noe, da kan vi gjøre noe
annet vil du se en film. De parene der har mer sex enn de parene hvor det er masse guilt-tripping. Og en fin måte å avvise på det, du er kjempedelig og jeg har kjempelyst på deg, men ikke akkurat nå. Ikke skyld på hodet eller vondt i magen, så da...
Det er fine måter og hyggelige måter, ikke bare sånn, du har alltid lyst. Det går jo ikke å si nei takk, men ja takk en annen gang. Og heller prøve seg en i morgen. Og så huske på at man er kjærester, og man har valgt hverandre, men det betyr ikke at man da har på forhånd godtatt eller signert under på at man da allerede
alltid skal være på samme bølgelengde og alltid har lyst på de samme tingene og alltid være ok med den andre personens lyster det er ikke liksom skrevet i stedet og det er jo ikke alltid man har lyst til å se den samme serien eller gå på den samme turen og sånn, og sånn er det jo med seksualiteten også, så jeg tror at det i samfunnet vårt, altså apropos du snakker om samfunnet vårt, det kan sikkert gjelde mange samfunn, men avvisning er en følelse som jeg synes det er viktig å ta tak i, for det å lære seg å avvise og det å få aksept for å
bli avvist. Ja, takk for det. Fordi at dette her handler også om seksualitet og samspillet der, sånn. Altså hvis man sier nei, så tenkte jeg, ok, så går det bra. Ja, og det trenger ikke nødvendigvis å være noe personlig i det hele tatt. Nei, jeg har ikke lyst akkurat nå. Noen ganger så har man jo bare ikke lyst. Ja, og det er ikke noe viss å gå i kjelleren for det, eller si at nå ble jeg lei meg, og du liker meg ikke, og sånn, fordi at du avviser meg. Men det er helt greit å avvise, og det er lov å
å bli avvist, så får man bare... Og så er det jo også lov til å få følelsen. Jeg er jo en person som er veldig sensitiv på avvisning, og jeg kan jo innimellom, hvis jeg blir avvist, for eksempel fra kjæresten min, med noe som, med et kyss, eller hva enn det skulle være, så kan jeg få den følelsen, det der litt stikk, å, det var litt kjipt, men jeg gjør det ikke til hans problem, på en måte. Da produserer jeg det inni meg, og så tenker jeg, ok, det var litt kjipt at han ikke ville kysse nå, eller ikke ville ha sex nå, men da, på en måte, må jeg fikse, og da får jeg bare sette meg og gjøre noe annet, på en måte.
Så kan han si at han er veldig glad i deg likevel, men akkurat da har jeg ikke lyst til å kysse. Men jeg skal ikke si til han da hvor lei meg jeg ble nå. Åh, det synes jeg var dårlig gjort. Nei, for det er ikke hans problem. Det at jeg reagerer på at han ikke har lyst på noe, det er mitt problem, og det er et meg-problem å fikse. Og det tenker jeg også at det må være greit at det er helt lov å føle på sårige følelser overfor avvisning. Det er helt lov liksom. Men det handler jo om det, og på en måte det er noe du må håndtere på egenhånd da. Ja.
Men jeg nevnte jo tidligere at det hadde kommet inn litt spørsmål, så de spørsmålene tenkte jeg at vi skulle gå igjennom nå. Og da er det jo blant annet, første spørsmål her er jo terapi for dette som nødvendigvis ikke er samtale-terapi. Og da er det jo en som lurer på om
det finnes andre måter å behandle overgrepstraumer enn den vanlige formen for samtaleterapi, den du blir møtt med på DPS, hvor du snakker om følelser. Har du noen, for eksempel, hvis du tenker på overgrepstraumer, er det noe spesielt som du tenker er nyttig for å prosessere og komme seg gjennom overgrepstraumer spesifikt? Jeg tror det er viktig at man finner en terapeut som man har tillit til. Mhm.
at det er en person som du kan snakke med, for de aller fleste terapeuter har jo forskjellige innfallsvinkler til å hjelpe den personen
bidra til å kunne hjelpe den personen til å få hjelp til å bearbeide traumene som de har opplevd. Er det noen spesielle metoder for eksempel som kan være veldig effektive eller hjelpsomme på en måte? Jeg synes jo egentlig at det handler om, eller tror det handler om, mer i den personen du møter som er terapeut. Og hvordan den terapeuten klarer å snakke om seksualitet, og klarer å snakke om traumer, og klarer å snakke om voldtekten,
hvordan den terapeuten klarer å sette ord på det. For det er jo noen terapeuter som synes det er vanskelig å snakke om. Men du må finne en terapeut som har snakket om det før, som har kunnskap om dette her. Ja, det kan være lurt å finne noen som spesialiserer seg på det, for det finnes jo karakteranalytisk måte å nærme seg på. Altså psykoanalytisk, det finnes jo mange typer
typer terapier. Og noen opplever for eksempel at det kan være ordentlig å gå på et NOK, altså Støttesenter mot Insest, et eller annet sted i landet som er 21 støttesenter, og være med i støttegrupper, eller snakke med noen som selv har opplevd det. Ja, for støttegruppe kan jo være noe som er veldig fint. Ja, så det er mange måter å gjøre det. Jeg vil si at hvis man har vært utsatt for voldtekn, ta kontakt med DIXI for eksempel. Ja.
og det er et senter i Oslo, men der går det an å ringe og høre hvor det finnes terapier for meg der hvor jeg bor. Hva tenker du om traumebehandlinger som for eksempel EMDR, der man skal gjerne dykke inn i traumen og få hjernen til å prosessere det fortere? Tror du det er dumt, eller tror du det er en god ting? For noen er det en god ting, og for noen fungerer det ikke. Så jeg tror at det er personavhengig. Ja.
Så jeg tror ikke at man skal tenke at det hjelper ikke med samtaleterapi, for jeg orker ikke snakke om det. Men jeg har jo hatt mange folk i terapi som har vært utsatt for seksuell overgrep, både barn og unge og gamle og voksne. Og noen ganger så kommer man veldig fort til essensen av det som man har lyst til å snakke om, og så noen ganger kan det ta litt lengre tid, helt avhengig av personen som har opplevd de traumene, og så hva de har i bagasjen fra før av.
Ok, neste spørsmål vi har fått inn er, hvordan kan man like intimitet og sex igjen etter en voldtekt? Det forrige spørsmålet er jo på en måte litt svaret, at det er viktig å i hvert fall bearbeide det og jobbe med det. Jeg pleier å si at hvis du er sammen med en ny person, og som du har lyst til å ha sex med og være intime, så er det viktig at den personen også vet litt om voldtektet,
det du har opplevd, men ikke ta det på soverommet. Hvis dere ligger med hverandre på soverommet, så ikke ta det inn på soverommet. Jeg pleier å si det at sånne diskusjoner og sånne samtaler bør være på kjøkkenet eller på stua. Soverommet tenker jeg skal være et godt sted å være et sted man skal ha sex, om det er soverommet eller hvor man kan ha sex, hvor som helst. Det er ikke det jeg snakker om, en sånn
At man i hvert fall ikke infiserer soverommet der man har sex, så skal man ha gode følelser, hverken når det gjelder krangling eller når det gjelder å snakke om problematisering, det som har med seksualitet å gjøre. Og hvis man for eksempel opplever at man får flashbacks mens man har sex,
så er det ganske viktig å ikke si at nå minner du meg om overgriperen. For det kan ofte den personen som bare har gode innsikter med å ha sex med deg, så kan de oppleve at de blir stigmatisert og de kanskje også føler seg som overgripere. Så jeg vet at det går an å ha god sex, men du må ha
jobbet med dette her, og så må man kanskje gå forsiktig frem. Ja, og så tror jeg det er også veldig viktig å ha sex med noen man stoler på, som er glad i deg. Og 100% at du stoler på dem. Ja, og så er det jo vanskelig, for da må jeg faktisk gå inn på en ting som jeg tenkte på at jeg hadde lyst til å snakke om, og det er jo også en sånn veldig merkelig
greier med overgrep som mange, jeg tror mange egentlig ikke er helt klare over, men ja, det kan hende, det skjer også det at folk er, at de får veldig, veldig vanskeligheter med å ha sex etterpå. Men noen ender jo også opp med å bli hyposeksuelle. Ja, og det kan være for å få kontroll. Altså, få kontrollen over, altså, jeg skal i hvert fall...
ligge med noen som jeg, da bestemmer jeg. Det er en del av bearbeidingen. For noen så er det det. Ja, for meg var det det. Da bestemmer man selv, da har man full kontroll, man vet hvem man vil ligge med, når man vil, hva man vil. Og det er på en måte også for noen en bearbeidelse, sånn som du sier, sånn var det for deg. Men jeg har bare lyst til å gå litt tilbake til det forrige spørsmålet. Hvis man opplever traumer mens man har sex med en man er glad i og elsker, så må man lukke opp øynene, se på dem,
og tenker at dette er noe jeg vil, dette har jeg valgt selv, hun eller han er skjønn, dette er noe jeg vil, dette er frivillig. Altså bare man på en måte lager en busjet til seg selv, og blukker opp øynene og ser, og tenker at her og nå, nå er det nå. Hvis ikke det går, så må man si at jeg tror vi dropper det litt på do, eller bare ta en liten sånn break. Og så må man bare fortsette å prøve. Jeg hadde jo samme erfaring, at jeg hadde en kjæreste etter,
etter jeg ble liksom utsatt for ting, og jeg hadde jo da flere traumer på ryggen, som jeg ikke hadde på en måte egentlig bearbeidet ordentlig. Og da var det veldig hjelpsomt å ha en partner som forstod reaksjonene mine innimellom, som på en måte, jeg husker det her er veldig merketikk som han gjorde, men jeg setter så enormt stor pris på det. Det var en gang jeg fikk endt om å få et syndsykt panikk, i hvert fall, helt sånn at jeg mistet all kontroll over kroppen.
etter vi hadde hatt sex, så måtte vi bare stoppe. Og da husker jeg at han gjorde ingenting av det, men at han løftet meg, bærte meg, og bare holdt meg i armene sine, til jeg hadde roet meg ned. Til jeg hadde pustet. Han sa ingenting, han prøvde ikke å kontrollere situasjonen. Han prøvde bare å roe meg ned, holde meg, forsikre meg om at jeg er trygg, han er ikke her for å skade meg. Det var det å kontinuerlig ha...
en partner som var så tålmodig, og som skjønte at på en måte disse reaksjonene jeg har nå er fordi at jeg har opplevd disse og disse tingene. Det gjorde det også mye lettere for meg da å tørre å prøve igjen neste gang, og så tørre å prøve igjen neste gang. Så jeg tror det er veldig viktig å ha noen liksom
Ha sex med noen og ha intimitet med noen du stoler på. Og så tørre på at du utfordrer seg selv litt. Og huske på at kroppen din gjør ikke motstand fordi du ikke liker partneren din. Kroppen gjør motstand fordi den husker noe. Kroppen husker noe som har skjedd tidligere, som ikke har noe med den nåværende partneren din å gjøre. Så jeg tror også det er viktig å huske på at man er nødt til å utfordre seg selv litt også. Selv om det er ubehagelig. Man skal aldri trosse seg selv, 100%. Nei, man skal ikke utsette seg selv for overgrep ved overgrep.
grep ved å forstrekke seg seksuelt. Nei, nei, nei. Men jeg tror det er viktig å kjenne seg selvfølgelig om strikken er veldig tøyd. Stopp, stopp, stopp. Men det er viktig å huske på at noen som du sa, ser opp på partneren og husker på at selv om du kommer med følelser, så er det på en måte bare kroppen sin måte å signalisere at her er det noe farlig, fordi jeg har opplevd noe farlig relasjon til dette før. At kroppen reagerer jo. Ja, kroppen husker det.
Ok, så har vi et siste spørsmål her, og da er det en som spør om man kan få stille spørsmål til politiet etter henlagt sak. Jeg vil i dag foreslå at du vet hvordan du tar kontakt med bistandsadvokaten. Ja, det var det vi hadde, eller rakk for i dag. Tusen takk Margrethe for at du kunne komme hit. Det var veldig fint å ha deg her.
Og så for dere som lytter has å ha en veldig fin dag videre, og så ses vi i neste episode.