10/3/2019

Episode 223 - Plastpiskeren

Jim Puckett, grunnlegger av Basel Action Network (BAN), diskuterer global plastforurensning og krise. Han forklarer hvordan Kina tidligere importerte mesteparten av verdens plastavfall, men nå har stoppet det, og fører til at plasten blir sendt til andre land i Asia. Puckett beskriver de skadelige effektene av dette, inkludert dårlig arbeidsforhold og forurensning. Han fremhever behovet for å redusere plastinnsamlingen, spesielt single-use plast, og fokusere på sirkulær økonomi. Puckett mener at forbedret resirkulering er nødvendig for å håndtere plastavfall, og at forbrenning ikke er en bærekraftig løsning. Han oppfordrer folk til å være aktive og presse på for endringer, og advarer om at fossile brenselindustrien vil motsette seg reduksjon av plastbruk.

01:44

Podcasten diskuterer globale plastproblemene og viktigheten av resirkulering og reduksjon av engangsplast for å beskytte miljøet.

12:16

Podcasten diskuterer utfordringene med elektronisk avfall, GPS-sporing, og behovet for en sirkulær økonomi uten negative miljøkonsekvenser.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei, og mitt navn er Jan Moberg. Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om noe som du faktisk har brukt ganske mye tid på, hvis du ser på det store området. Ja, det har jeg. Sirkulær økonomi. Ja, og alle fasettene under det, ikke sant? Ja. Det er mange. Hvordan...

Hvordan vi forbrenner, hvordan vi resirkulerer, alle debatten som nå går i Norge, hvor vi skal gjøre av flyvask av vår, etc. Alt er forbrent og gjort, så er det flyvask igjen. Det er en del av det. Vi har skip som havner på strender i Asia som skal deles opp. Og vi har plastikk som skippes verden rundt, ikke sant? Ja.

Og så liker vi å tro at vi i Norge er veldig flinke på dette her. Vi holder i hvert fall Norge rent. Det skal vi ha, men vi eksporterer jo en del nasty things. Og noen ganger så får vi kanskje best hjelp til å forstå oss selv ved å bringe noen utenfra. For vi vet dessverre ikke alt, Jan. Nei, og vi har en kapasitet med oss i dag. Vi må bytte til engelsk. Det må vi. After this introduction...

- Jim, som du kanskje ikke har hatt så mye av, men det var en fin introduksjon. - Takk. - Jeg må introdusere deg, Mr. Jim Puckett. Du er direkteur og fondatør av Basel Action Network. Vi har bare snakket om at vi norske er veldig gode til å handle våre utstyr.

Du er ikke så sikker på det, jeg forstår. - Jeg er ikke så sikker på at noen er, så ikke følg på. Norge gjør sannsynligvis bedre jobb enn de fleste deler av verden. De fleste deler av verden vet ikke at noen utkastninger er veldig dårlige.

De har vært påvirkende i året. Jeg reiser rundt i verden og ser hva som skjer med våsten. Jeg går til steder i Afrika, og de skjønner plast. Det er ikke en god løsning. De skjønner også plast i Asien. Det har skjedd historisk, og det skjer fortsatt. Hver gang vi skjønner noe, må vi forstå

at det kan bli brukt noen steder i verden. I dag og i året med kjøp og utstyr som begynner å flytte bortover hele verden. Det har kommet til oss at utstyr har vært et internasjonalt kjøp i ganske lang tid. Medierne fokuserer på det nå. Kina stoppet siden tidligere å importere plast. Det hjelper ikke internasjonalt så mye fordi det kommer opp noen steder. Hva skjedde da?

Det var dramatisk, fordi alle hadde blitt nødt til å bruke Kina som en farge for en "blå gulv". Og det var ikke så mye vass som det var. Det var bare en vass som var en del av Kina. -Som en kontainerskip. -Ja, rett. Og alle de kommunale vassene fra Nord-Amerika, og mange fra Europa, og mange fra Norge, endte på kontainerskipene og gikk direkte til Kina.

og ingen trodde på hva som skjedde der med det døgnet. En jævlig mann gjorde en film, en kinesisk mann, som heter Plastic China. Og den filmen viser hva det var som det var som det var, og hva jobbet var, og hva...

hvordan det var å bruke det. Filmen ble bannet etter at det ble viset i Kina. Men to uker senere ble det forstått at vi ikke skulle bruke mer skrepp.

Det hadde å være så pure at ingen kunne møte denne levelen av puret. Så de bannet importen av gamle kjøkkener, elektronikk, plast, papir. I bare to uker. Ja, og boom, det skjedde en år og en halv. Det er ingen forståelse at Trump er rød. Nei.

Det ble stoppet fra USA. Det var dramatisk. Alle tenkte: "Hva skal vi gjøre?" Brokere var i forhold til å kjøpe veier. De stoppet ikke så snabbt. Hvor sendte de skjepene til nå? De skjøp til Indonesia, Malaysia, Vietnam og Thailand. Det skjedde litt tidligere med elektronikk. Kina sa nei, og elektronikk flyttet til Sør-Æst-Asien.

Jeg har sett hvor de ender. Plastikk var det, men i mye høyere volym enn elektronikk. De her landene ble skjønt.

Det var tusen av kjøkkenene som var på vei inn i internettet. De samme kvinneskapene som hadde vært i Kina, hadde vært i Kina. De hadde gått ned der, betalt noe, laget en fabrikk, og når du går der, er du forrøyd. Du tenker at å rejse plast er en ting,

Vi aksepterer at det skjer. Plastikk kan bli recyklet, det er alt bra. Men når du går der, er det ikke alt bra. De fleste av materialet er ikke recyklet.

Noen av dem er reklame, og resten blir brukt. Kondisjonene i plantene, arbeidere... Når man går inn, får man en dårlig hendelse fra de volatiliserte organisatorene som melter plastene. Det er nesten alle kvinner som jobber der. De er i barnetid. De bryter på denne pollusjonen hele dagen.

og de brenner resten av det. Det er det normalt med å reksyklere plast. Det er andre typer av polymer som petballer og sånt som er en bedre tilfellesskjøring. Men det basale plastet vi kjøper på markedet, hvor vi tar i kjøkkenet yoghurt eller salat, eller plastbær, det ble bare kramt sammen i bale og sendt til Asien.

er nå utvist som en nødvendig ting, nå at Kina-banen har lagt på køkkenet. - Ikke alle ender i Kina eller andre land. Noen ender i øynene. - Ja, så det er noe av det som ikke blir brunt som kan lage ned de asiatiske riverene. Og noen forskere som studerer dette problemet sa at Asien er problemet. Det er deres river som er polluert. - Ja, men det er plast. - Ja, det er en grunn. Det er mye av det som er vårt stoff. - Så hva er løsningen? Å stoppe å spise yoghurt?

Når man tenker på at vi ikke har så mye plast, for vi har aldri hatt så mye plast. Det handler om nyhet. Vi er alle skuffet inn i å ha en ny liv. Det er fint. Men vi har ikke hatt det. Så det er andre måter å holde ting. Så det er en push nå.

- for å få bort de største brukerne av plast, som vanligvis kalles "single-use plast". En enkelt bruk, og den er gammel. Det er en utslipp for å få bort det. EU har tatt et direktiv, og vi er veldig støtte av det. Men det går rett opp mot fossile brusindustri og plastindustri som ønsker å lage flere plast. De vil lage mer, og de ønsker mer single-use.

Det er en del av markedet som er i forhold til å forbruke fossile fjeller for energi. Det er nedgjort av elektriske biler, så de sier at de må lage noe annet.

Vi har også andre områder. Hva med elektronikk? Er det ikke nok verdier i å bruke TV, monitorer, PC og alt det vi har til å bli minet? Det er sikkert mer verdier enn plast, men verdien av elektronikk steder seg. Nå snakker vi om produkter som også har plast. Ja, de har metaller og plast.

Men valget av metallene stiger stort. Hvorfor bruker man kopper om du har en annerledes? Kopper er et kraftig materiell, som har drevet markedet i år. Det stiger stort, og mer og mer elektroniske recykler vil bli nødt til å se seg som en tjeneste.

I stedet for å bli rik på gulvet og kåpen, som ikke skal skje mer, må de tilby en tjeneste, som en træsjhåler eller en tjeneste for å holde verden fra å bli lyttet av elektronikk, og å redde ressursene. Ikke fordi det er et verdier i produktet, men fordi... Det er stadig verdier, og vi må redde disse ressursene, men det er mindre inherent verdier.

Recycling er ikke en fri ting. Det kreves utgave å gjøre det, og å gjøre det rett. Og å ta vare på ting som kan være toksiske, som led eller brominert flammere. Man må utvide penger for å gjøre det. Publiken må se recyklere som en servis i fremtiden. Det er en veldig viktig servis. Vi må snakke litt om hvordan du ble involvert med initiativet og Basel Action Network.

Jeg forstår at du begynte å arbeide med filmgivning for Greenpeace? Ja, i del for Greenpeace. Men jeg studerte film og ble veldig interessert i å jobbe med miljøet i filmen min. Jeg valgte å ta av filmen min og jobbe som aktivist. Jeg ble involvert i Greenpeace fordi jeg leste en bok som heter "Cirkel of Poison".

Det var om at USA produserte pesticider som de bannet på en nært nivå, men som de da eksporterte til Afrika. Jeg lærte mye om det, jeg gjorde mye forskning på det, jeg jobbet mot det, og da forstod jeg at vi gjør det samme med utvandring. Vi bare løper det på det utviklende verket. Så jeg ble veldig involvert i det.

I 80-tallet var det en rasj, en epidemik, med utstyr av alle typer av dødsfulde til de utviklende. Da sa UN: "Vi skal lage en sammenheng om dette." Jeg var involvert i å lage sammenheng om hvordan det skulle se ut. Vi kjente at det skulle være fullt prohibisjon på å dømme dødsfulde fra de utviklende til de utviklende.

Men da sammenhengen kom, ble det ikke forvandlet. Men vi gjorde det snart. Jeg forstår at da sammenhengen kom, trodde Greenpeace at de hadde vunnet. Ja, vi fikk et forvandling, og det var en fantastisk voksning. Vi hadde alle Afrika med i, EU kom på bordet, Norge var der. Og bare USA, Kanada, Japan og et par land var opptatt av det. Så vi fikk det.

Da sa Greenpeace direkteren at det var ferdig, så vi måtte ta et annet tema. Men du trodde ikke på det? Nei, jeg sa: "Jeg er begynt." Du har et skjerm, og du må nå få det implementert. I alle fall, denne bannet trenger to mer land for den å gå inn i virkelige legalskaps.

Vi venter på det. Det kommer kanskje i år. Bandet har gjort meg veldig begynt å implementere det,- -men også å vise verden hvordan vi kjøper på hverandre. I et sted var det ikke mer "faktor-vaste". Det ble "post-konsumert elektronisk vaste" fra oss. Våre gamle computere og telefoner-

og printerer og CRT-monitore og LED-monitore. - Vi har så mange av dem. - Alt dette var eksportert. Da jeg begynte, var 80% av USAs e-vaste i Kina. Vi ble de første til å gå til Kina og fotografere hvordan scenen så ut i Guangdong. Så gikk vi et par år senere til Afrika og så det samme som skjedde i Nigeria og Ghana.

Vi har lenge vært på vei til å trakke utvandringer, og siste gang har vi brukt GPS-teknologi for det.

Det har vært en utfordring. - Du stikker GPS-trakere inni elektronisk kjøp? - Ja, og vi tar det til en såkalt "recykler". - Og se hva som skjer. - Vi sitter tilbake og ser monitoren. - Du er en slags "waste spy". - Ja, det er veldig fornøyd. - Hva skjedde? - Det var litt skjønnelig. Vi har sett ting flytte, og det var veldig præsist. Vi kan nevne navnet av de som var involvert, og vi gjorde det.

Folk sa at man skulle få assene søvnet, og at man skulle enda i kvart for libel og slander. Men vi gjorde det i alle fall. Vi har ikke blitt søvnet særlig. Så vi var able til å vise alle navnene. Så store kustomer av recykler, de skal ikke bruke en kompani som vi har funnet til å eksportere.

Når du går tilbake til Samsung eller Dell, hører de deg? Ja, i faktisk er Dell og Samsung nå våre kjøpere. Vi gjør sin tracking for dem. Vi har en kommersiell service som heter EarthEye.

som du kan gå til eartheye.org og du kan lese om vårt service. Så vi har blitt veldig god til å trakke, så vi tenkte at vi skulle offre det til industrien for deres egen nedstrammelende død. Og Dell var vår første kustomer av noen størrelse, og så har Samsung følget. Vi har mange recykler i USA som bruker det også.

Men det er egentlig en utfordring fordi du vil være overrasket hvor mye fordeling som skjedde. Vi har et sertifikasjeprogram for etiske recyklere som ikke eksporterer. Vi fikk en av våre, som var en model-familie, som blitt fordelt. Vi publiserte det og sa at de var ut av programmet, og dette var grunnen til det.

Dette er hva som skjedde. Da fædre regjeringen i USA, selv om de ikke har gode miljølag, de kom på denne firmaen for forfraget. De sa at de hadde sier at de aldri eksporterer, og at kjøpene deres var i Staten Washington og Staten Seattle. Så disse menneskene er i fjell nå. 28 måneder hver har vært utsendt denne åren.

Du trenger ikke GPS-trakere på Danmark. Nei, kanskje. Men du har snakket med mange politikere og influensere. Hvilken anbefaling vil du gi folk? Kanskje her i Norge. Hva bør vi gjøre? Promotere den cirkelre økonomien, men forstå at det bare blir oppnådd hvis du kan kutte av alle de negative eksternaliteter som er mulige, som miljøkrim, eksport. Og du fordeler det nok at det er en deterrent.

Nå slutter du det, og du kan begynne å gjøre noen viktig ting i denne cirkeløkonomien. Vær ikke timid. Du må bannet noen ting. Du må opp mot store forhold. Fossilfjellindustrien vil være i krig med alle politikere som sier at vi må bruke less plast. Jeg vet ikke hvem som vinner den kriga, men det begynte. Det er en kraftig krig. Jeg tror at det som kommer til å skje er

De vil begynne å si at de skal incinerere alt, eller bruke noen slags kjemikalier for å bruke fjellet. Det er den eneste muligheten for industrien. Fysisk recykling, å gjøre det rett, ikke i Asien, men å gjøre det rett, vil være så kvalifikt for å få bort alle utsiktene.

og å løse på alle additivene som er i plast. Jeg tror at den praktiske løsningen for industrien vil være å si at vi skal lage energi ved å bruke plast. Men problemet der er at du er opp mot klimaet. Du løser mye av det. CO2. Men utrolig er det vi konsumere som kan drive dette. Vi har sett, hvis du ser på elektronisk industri og andre,

Vi har sett Apple, når Amazon kjøper ting, at bruken av plastikk går ned. Ja, folk blir vokse til å bruke mindre enkeltbruksplastikk. Det bør være en stor oppsida for de som kan

- Og at vi kan forbedre det. Det vil forbedre det. Men det interessante er at den andre siden av ekvasjonen er en massiv industri som ønsker å forbedre. I USA har de gjort "fracking", som er å få... De har vært veldig tilfredse med å få naturløsninger de ikke hadde hatt før. De vet ikke hvordan de får det. Det naturløsninger de må bruke nå,

- og det perfekte målet å bruke det er å... - Petrofysikk. Ethen er det som gjør polyethyl. De sier at de må få bort det, for de har tatt ut all naturløsene, som er ethen. Ikke så mye methan, men ethen. Det er bare å få bort det. Det er som et vassproblem. De skal gjøre mer plast.

Så de sier: "Hvor kan vi forbedre plastutbrudet?" Det er bare enkel bruk. Mange av det er i det utviklende verket. Hvor mye av plastene er enkel bruk? Jeg vet ikke den ekseptiske figur, men jeg har vært fortalt at det er mer enkel bruk nå enn dyrbar bruk. -Verdig? -Ja. Tenk på alle pakker, pakker og alt som er på markedet.

Når du reiser ting i Oslo, vil stedet gi deg plastbær. Verden. Er de kompostbare?

De vil bli kombustert. Du tar organisk mat i grønne, plast i blå, og resten i en vanlig plastpakke. Alle disse tre fraksjonene er i plastpakker. De går inn i systemet. - I systemet, som er incenerator. - Ja.

Jeg tror at incinerasjonen ikke skal fungere for hele verden. Det skal fungere for et ryskt land som kan ta redd av residuene og dioksinen som incinerasjonene skaper. Men du kan ikke sprøve den teknologien over hele verden og få den til å være sikker. Det koster mye. Du bør se hva du betaler for incinerasjonene. Det har vært brukt. Jeg tror det er bedre måter å forhandle det.

i lang tid. Og mange av disse har å gjøre med å ta av tappene. Vi skal ikke lage så mye plast mer.

Det har ingen cirkularitet som gjør at det har en sannsynlighet. Alt i fremtiden må ha en design som er rett og slett reksyklert. -Det skjer, i det minste. -I alle fall i delen. Men ikke for plastikk. Plastikk har fått en fri rydde. Nå er det på. De fikk en fri rydde fordi Kina var på å hente det hele. Ja, og når ting skjer i øynene har de fått mye av det.

Jim, vi vil lov til å høre mer, men vi er på tidslimitt her. Det har vært en plass. Hva om selvkontainert yoghurt?

Det er en vei ut, ikke sant? Er det selvkontainert yoghurt? Jeg har aldri hørt om det. Det må ha vært inventert. Hard yoghurt-skjel på den andre siden. Vi ønsker deg lykke i ditt arbeid. Vi vil ha lykke til å høre fra deg noen gang og se hva som skjer.

Takk for at du kom til oss.

Nemnt i episoden

Plastforurensning

Refererer til problemet med plast som ender opp i miljøet, spesielt i havet og i asiatiske elver

Basel Action Network (BAN)

En organisasjon som overvåker globale søppelstrømmer og jobber for å forhindre ulovlig eksport av farlig avfall

Kina

Tidligere et stort mottakerland for plastavfall, men har stoppet importen, noe som har ført til at avfallet blir sendt til andre asiatiske land

Asia

Land i Asia, spesielt Sørøst-Asia, er nå mottakerne av plastavfall fra andre land

Single-use plast

Plastprodukter som brukes en gang og deretter kastes, som for eksempel plastposer, emballasje og bestikk

Fossile brenselindustrien

Industrien som produserer olje og gass, som er en viktig kilde til råvarer for produksjon av plast

Sirkulær økonomi

Et system der ressurser brukes på en bærekraftig måte, og avfall blir minimert og resirkulert

Resirkulering

Prosessen med å behandle brukt materiale for å lage nye produkter, en viktig del av sirkulær økonomi

Forbrenning

En prosess der avfall brennes for å produsere energi, men kan føre til forurensning

Plastic China

En dokumentarfilm som viser de skadelige effektene av plastavfall i Kina

Trump

Tidligere president i USA, som har hatt en negativ innvirkning på miljøpolitikken

Indonesia

Et land i Asia som nå mottar store mengder plastavfall

Malaysia

Et land i Asia som nå mottar store mengder plastavfall

Vietnam

Et land i Asia som nå mottar store mengder plastavfall

Thailand

Et land i Asia som nå mottar store mengder plastavfall

E-avfall

Elektronisk avfall, for eksempel gamle datamaskiner, telefoner og TV-er

Guangdong

En provins i Kina der det tidligere var mye plastavfall

Nigeria

Et land i Afrika der det er et stort problem med plastavfall

Ghana

Et land i Afrika der det er et stort problem med plastavfall

GPS-trakere

Enheter som brukes for å spore bevegelsen av plastavfall og identifisere ulovlig eksport

EarthEye

En tjeneste fra Basel Action Network som bruker GPS-trakere for å spore plastavfall

Dell

Et selskap som produserer datamaskiner og har inngått et samarbeid med Basel Action Network for å spore plastavfall

Samsung

Et selskap som produserer elektronikk og har inngått et samarbeid med Basel Action Network for å spore plastavfall

Fracking

En metode for å utvinne naturgass, som kan ha negative miljøkonsekvenser

Kompostbar plast

Plast som kan brytes ned naturlig i kompost

Incinerasjon

En prosess der avfall brennes for å produsere energi, men kan føre til forurensning

Den europeiske union, som har innført et direktiv for å redusere plastbruk

Apple

Et selskap som produserer elektronikk og har redusert plastbruk i sine produkter

Amazon

Et selskap som driver nettbutikk og har redusert plastbruk i sin emballasje

Petrofysikk

Studiet av fysikk relatert til olje og gass

Ethen

En kjemisk forbindelse som brukes til å lage polyetylenplast

Deltakarar

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Host

Jan Moberg

Guest

Jim Puckett

Sponsorar

Lignende

8/25/2022

Teknisk sett

Hvordan forbruker vi materialer? | #448

Professor i «Program for industriell økologi» ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Francesca Verones jobber med å etablere det store bildet når vi forbruker materialer. Det vi må innse er at menneskenes materialbruk har innvirkning på en lang rekke områder. Én ting er råstoffene som går med til selve produksjonen. Det er lett å regne sammen. Men vi må også se på energiforbruket, utslipp til vann og luft og legge til bruken av areal og natur.

Sjå mer

7/3/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP098: Kan handelen redde miljøet? med Cecilie Lind

Vi tar en prat med Cecilie Lind, administrerende direktør i Handelens Miljøfond. Med bakgrunn fra avfallsbransjen, har hun tatt fatt på handelens forsøk på å løse plastproblemet. Vi snakker om utviklingen i avfallsbransjen på vei mot en sirkulær økonomi, spør oss om handelen virkelig kan redde verden, og tar for oss en rekke av initiativene fondet støtter. Sveinung setter ord på følelsen av å stå midt oppe i haugevis med engangskopper med plastbelegg på Brann stadion, vi spør oss om fjernvarmeanleggene har en fremtid og vi snakker om mer og mindre nødvendig plast. Cecilie trekker frem våre gamle venner i på(fyll), og vi forteller om innovasjonsreisen vi gjorde sammen med dem for å redusere plastavtrykket til consumer goods-bransjen. Vi tar en global runde rundt verden for å belyse plastproblemet både hjemme og ute, Cecilie gir råd til prospektive søkere til fondet, og vi bestemmer oss for å søke (igjen) vi også. Lars Jacob graver seg ned i de følelsesmessige reaksjonene på plast spesielt og bærekraftsproblemer mer generelt, Sveinung forteller hva han snakker med taxisjåfører om, og vi spør Cecilie om hun har uoppgjort business med avfallsbransjen. Det blir strandrydding og teknologiske løsninger, vi gløtter inn i spåkulen og heier på fondets arbeid med å finansiere både større og mindre prosjekter som prøver å løse plastproblemet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

4/16/2020

Teknisk sett

Episode 265 - Pant og plastikk

Da Torbjørn Berntsen var miljøvernminister gjennomførte han noe av det smarteste noen tilsvarende ministre i noen land noen gang har gjort. Kapittel 6 i «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall» omhandler retursystemer for emballasje til drikkevarer. En enkel lett forståelig forskrift som det vi ofte betegner som pantegods. Her sørget Berntsen og departementet for at industrien selv samlet inn og resirkulerte tomgodset. Ellers måtte de ut med et gebyr på 3,5 kroner per enhet. Jo flinkere de var, jo mindre penger skulle det koste. Klarte de 95 prosent så var det gratis. Selvfølgelig ville de det, og produsenter og dagligvarehandelen opprettet selskapet Infinitum AS som tok seg av innsamlingsjobben. I dag er Norge verdensmester i innsamling. Nå er det gjenvinningsemballasje i form av aluminium og PET-plast som samles inn og som kan brukes om og om igjen med mye mindre ressursforbruk enn den gange vi vasket glass og plastflasker. I dag snakker med sjefen for Infinitum AS, Kjell Olav Maldum som stadig er vert for studiegrupper fra hele verden for å se på hvordan vi har løst problemet med denne typen avfall.

Sjå mer

3/9/2022

Shifter

Folk som fikser verden: Lager møbler av gjenbrukt plast

Hva kan man lage av plasten verden drukner i? Sindre Rosness i Norwegian Trash har satsa karrieren sin på å finne ut av det. Og for hver kilo gjenbrukt plast han bruker til å lage bordplater, kjøkkenfronter og nå snusbokskrakker, sparer han miljøet for to liter olje.I denne podcasten møter vi gründerne som satser alt for å gjøre det enklere for deg og meg å gjøre mer bærekraftige valg. Gjestene våre har alle starta bedrifter som kan inspirere resten av næringslivet på veien gjennom det grønne skiftet.Podcasten er produsert av Historiebruket for Shifter, og har fått støtte fra Fritt ord. Programledere er av Randi Lillealtern og Kirsti Svenning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/28/2023

Shifter

Sirkulærøkonomi: Snart blir du tvunget til å bry deg! Dette må du vite m/ Cathrine Barth

Hei og velkommen til Shifters podcast. Ukens gjest er Cathrine Barth. Hun er fagleder for sirkulærøkonomi i Natrual State. Hvorfor må man bry seg om bærekraft og sirkulærøkonomi? Og hva kan gründere som utvikler digitale produkter gjøre? Dette og andre ting får du svaret på i denne episoden.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/24/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP012: Sirkulære løsninger på plastproblemet med Runa Haug Khoury

Skal vi løse plastproblemet, trenger vi en rekke sirkulære forretningsmodeller i alle bransjer. I denne episoden snakker vi om løsninger for havplastproblemet med Runa Haug Khoury, CEO i AION by Aker BioMarine - et selskap som oppsirkulerer marint plastavfall som brukes i produkter til kunder som McDonalds og Norgesgruppen. Vi diskuterer utfordringene med slike sirkulære modeller, mulighetene for å erstatte jomfruelig plast og hindre forsøpling til sjøs og til lands, og vi spør oss om perioden 2000-2004 var selve gullalderen til NHH. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/17/2019

Teknisk sett

Episode 225 - Skal bidra til å løse plastproblemet

Årlig bærer nordmenn 770 millioner bæreposer ut av butikkene. Få land er så glad i slike som oss. Men det gjør også at det samler seg opp et lite berg av avgiftskroner, for vi belastes 50 øre per pose. Mye av disse pengene skal gå til å gjøre noe med problemet. I dag snakker vi med markeds- og kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm i Handelens Miljøfond. Hun forteller hvordan handelsnæringen har tenkt å bidra. De har allerede delt ut 78 millioner kroner, og nå skal de dele ut ti millioner kroner til glupe nordmenn som vil innovere og komme opp med ny teknologi. I tillegg skal de bruke 20 millioner på ryddearbeid i utlandet, hvor problemet er verre enn her på berget - for ikke å si svaberget. Men det er bare begynnelsen.

Sjå mer

1/16/2020

Teknisk sett

Episode 247 - Hvordan skal vi få has på plastberget?

Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.

Sjå mer

Lastar