IT-professor og styreleder Håkon Bryhni forteller om byggingen av Norges største KI-datasenter i Tydal, finansiert av kryptomilliardæren Jian Wu via Bitdeer og Volta. Han omtaler også batteriløsninger, varmegjenbruk, norsk skattepolitikk, digital suverenitet og Nvidias dominans.
00:07
Håkon Bryny forklarer hvorfor kappløpet om KI-datasentre haster, mens han bygger Norges største i Tydal.
03:53
Et norsk datasenter i Tydal satser på AI med enorme investeringer, vannkraft og internasjonale kunder.
12:53
Norsk teknologientusiast forteller om arbeidet med globale datasentre og sin livslange lidenskap for datamaskiner.
16:24
Et nytt datasenter i Tydal skal bruke batterier og spillvarme for å avlaste strømnettet og skape en sirkulær lokaløkonomi.
32:26
Nvidia gir forskere og gründere enorme AI-ressurser, mens AI endrer forskning og utfordrer menneskers rolle i matematikk.
Transkript
Nemnt i episoden
Håkon Bryhni
Forskningsprofessor ved SimulaMet og styreleder for Tydal Datacenter, hovedgjest i episoden.
Tydal
Bygda i Trøndelag der Norges største KI-datasenter bygges, med 500 milliarder i investeringer.
Bitdeer
Selskapet som eier Tydal Datacenter, notert på Nasdaq, opplevd aksjefall.
Jian Wu
Kryptomilliardær født i Kina, Singapore-borger og eier av Bitdeer.
Volta Infrastructure Holdings
Engelsk selskap som finansierer GPU-ene, kontrakt verdt ca. 45 milliarder kroner.
SimulaMet
Forskningsmiljø i Oslo der Bryhni er forskningsprofessor.
Nvidia
Leverandør av GPU-ene til datasenteret; diskutert for sin dominerende teknologiplattform og CUDA.
Statnett
Kritiseres og roses for regulering av datasenteres strømforbruk.
Microsoft
Omtalt for global nedetid og norsk digital avhengighet, kritisert.
Meta
Kritiseres for aggressive brukervilkår og datainnsamling.
DNB
Banken lo av Bryhni da han ba om lån til datasenterbygging.
Elliptic Laboratories
Bryhnis tidligere selskap med ultralydteknologi i over en milliard mobiltelefoner.
NTNU
Mottar 100 millioner kroner i GPU-timer donert fra datasenteret.
Equinor
Omtalt som kritisk avhengig av Microsoft Azure for gassproduksjon.
Hydro
Eksempel på løsning av løsepengevirus via papirarkiv.
ChatGPT
Nevnt som eksempel på rask AI-adopsjon.
Anthropic
Spekulert i Bloomberg som den hemmelighetsfulle kunden i Tydal.
Singapore
Hjemlandet til Bitdeer-eieren Jian Wu.
Malaysia
Bitdeer-datacenter i konflikt med USAs eksportforbud mot Kina.
Arctrix
Omtalt som mulig stor kunde i Tydal-datasenteret (uklart navn i transkriptet).
Deltakarar
guest
Håkon Bryhni
host
Ukjent programleder
Poeng
Hvis du er et elektron, så er Tydal veldig sentralt.
Om nærheten til generatorhallen til Statkraft rett under datasenteret.
Når du blir spurt om du vil betale for å ikke ha annonser, så er det ikke Facebook lenger som er et produkt. Det er du som er produktet.
Om end-user license agreements og Meta sin datainnsamling.
Norge bør ha suveren AI-kapasitet – både datacenterkapasitet for vanlig lagring og dedikerte AI-tjenester under kontroll av norske myndigheter.
Et hovedbudskap fra gjesten etter Microsoft-nedtiden.
Ingen store datasentre er på norske hender lenger på grunn av norsk skattepolitikk.
Gjesten selv ble tvunget til å selge datasenteret sitt i 2024.
Uten salget ville jeg i dag hatt halvparten av Europas største AI-datasenter.
Gjesten reflekterer over hva skattereglene kostet.
AI-utviklingen er en revolusjon på linje med mobiltelefonen, internett og den personlige datamaskinen.
Gjesten har levd gjennom mange teknologirevolusjoner selv.
Derfor bygger vi egne AI-maskiner på universitetet – med maskinvare og programvare du har kontroll på.
Om beredskap og uavhengighet av hyperscalere.
Påstandar
Det skal investeres rundt 500 milliarder kroner i et AI-datasenter i Tydal.
Volta Infrastructure Holdings skal ifølge gjesten bruke 400-500 milliarder kroner på GPU-er.
Gjestens kontrakt med kunden Volta er på 45, kanskje litt mer, milliarder norske kroner.
Korrigert fra «dagens næringsliv»-referanse i transcript.
Volta Infrastructure Holdings er et engelsk selskap som finansierer GPU-ene for cirka to tredjedeler av kapasiteten i Tydal.
Kunden i Tydal er en stor AI-lab av nasjonal betydning; identiteten er ikke offentliggjort.
Bloomberg har ifølge programmet spekulert i at det er Anthropic.
Fire generatorer i Tydal produserer til sammen 210 megawatt.
Gjesten korrigerer seg selv fra 270 til 210 megawatt i transcriptet.
Tydal Datacenter startet bygging i 2021 og var i full operativ drift i 2022.
Tydal kommune hadde regulert en tomt på 112 mål (112 000 kvadratmeter) til datacenter.
Sommeren 2025 hadde Tydal Datacenter 34 % av kapasiteten til krypto.
Datacenteret i Tydal ble solgt i 2024 på grunn av skatt på formuesverdi.
Kjøperen gikk med på å investere 5 milliarder kroner i Norge.
Eieren av selskapet er født i Kina, men er singaporeansk statsborger og har børsnotert selskapet sitt på Nasdaq i New York.
Selskapet har kontroll på 4 gigawatt datacenterkapasitet, hvorav to tredjedeler er i USA.
Andre datasentre er i Malaysia, Singapore, Island og Norge.
Batteriet i Tydal skal være på 256 megawattimer og er det største som finnes i Norden.
Tre av fire batterideler skal kunne kjøre hele datacenteret med full last.
Anlegget har 16 generatorer, men disse er kun for nødstrøm.
Hundrevis av 40-fotscontainere med batterier lastes til Tydal i november og desember.
Kommunen har kjøpt en 115 000 kvadratmeter stor tomt nær datacenteret for industri som kan gjenbruke spillvarmen.
Brenning av propan i drivhus blir forbudt fra 2031.
Ifølge eksperter gjesten har snakket med.
Gjesten har sammen med kolleger fått patenter inn i over en milliard mobiltelefoner gjennom selskapet Elliptic Laboratories.
Teknikken bruker ultralyd som sensor.
Olivia-maskinen på Lefdal Mine datacenter har 408 Nvidia GPU-er, mens Tydal får kanskje 50 000.
Selskapet donerer 200 millioner kroner i GPU-timer til norsk forskning og utvikling, hvorav 100 millioner ble gitt til NTNU og Simula på Arendalsuka.
Statnett publiserte anbefalinger 30. juni 2026, som gjesten sier de fulgte ved innkjøp.
Datoen kan være en feil i transcriptet (muligens 2025).
Staten innførte full stopp for nye datacenter og et konsesjonsregime, med nye regler fra 1. august neste år.
Regjeringen har signalisert overgangsordninger for eksisterende datacentre.
Tydal kommune har 770 innbyggere.
Det var nesten 450 arbeidere på tomta ved intervjuet, og selskapet skal ha omtrent 100 ansatte når alt er ferdig bygget.
50 boliger er bygget for ansatte; midlertidig overnatting for 350 arbeidere.
Microsoft var nede over hele verden i nesten et helt døgn før helgen etter intervjuet.
Gjesten var på et internasjonalt møte der ingen kunne presentere.
Equinor har full kontroll på gassproduksjonen til Norge gjennom Microsoft Azure.
Gjestens påstand om avhengighet.
Den timen staten engasjerte fullstopp for datacentre, eksporterte Norge 4000 megawatt til kontinentet.
Nasjonalbiblioteket har gjort et initiativ med en nasjonal språkmodell.
Gjesten startet med datamaskiner da han var 12 år og bygde en Sinclair ZX81 da han var 13, kjøpt for 50 pund i England.
Etter intervjuet skrev The New York Times at Bitdeer (eier av Tydal Datacenter) kan ha et problem i Malaysia med et kinesisk selskap som kunde.
USA forbudt eksport av de beste Nvidia-brikene til Kina.
Bitdeer-aksjen har gått ned 50 % på Nasdaq den siste måneden, mens Nvidia-aksjen har gått ned 29 %.
Håkon Bryhni har opplyst at det ikke er noen kinesiske kunder i Tydal Datacenter.
Bitdeer-eier Jian Wu har ikke svart på New York Times sine spørsmål.
Lastar
Det er KI-bonanser i de trønderske skogene. I Lille Tydal skal det brukes 500 milliarder på et enormt KI-datacenter. Eieren bor i Singapore, er født i Kina og har blitt rik på krypto. Men midt i det hele står styreleder og forskningsprofessor Håkon Bryny.
Velkommen til Teknisk sett. Gjestene i dag er Håkon Bryny, som er teknolog og investor og en veldig arbeidende styreleder for Tydal Datacenter. Velkommen, Håkon. Takk. Gøy å være her. Ja, du er en travelmann. Det var ikke bare bare å få møttes. Og det er blant annet fordi du er mye i Tydal og bygger datacenter på Harelevet. Ja.
Jeg er mest i Oslo på Simula, men når kunden kommer på besøk, så er jeg på plass i tid også. Jeg får lov å være med og utforme den maskinen som bygges der oppe. I tillegg til at du nå bygger Norges største datacenter, så er du fortsatt forsker ved SimulaMet her i Oslo. Hva gjelder det studenter og hel på? Jeg er forskningsprofessor ved noe som heter Center for Resilient Networks and Applications ved SimulaMet. Det er et...
et samarbeid mellom Similar Research og OsloMet. Og vi forsker på kommunikasjonssystemer og robuste datacenter. Og da var det jo en sak i dagens næringsliv for ikke så lenge siden om at du har jo tjent nok på sorg av datacenter, at du må jo ikke ha din professorjobben i tillegg. Nei, men jeg elsker jo...
dette fagfeltet, og Simula er nok det mest interessante forskningsmiljøet i Norge på dette som jeg er interessert i. Så jeg blir og fortsetter med forskning. Og det er også det jeg synes er gøy, å arbeide nettopp i grenseland mellom forskning og utvikling, og kommersielle anvendelser. Det har jeg gjort siden jeg var liten,
Jeg har en egen glede av å se norsk teknikk finne veien ut i praktisk bruk og så som kan selges. Vi begynner med det som skjer i Tydalen. Hvorfor er det så hastverk med byggingen? Det kan være veldig tight deadlines. Ja, det har vi. Det er en kamp, det er en slags res. Amerikanerne kaller det en AI-war.
Men i praksis er det rett og slett en konkurranse som må komme først ut med nye tjenester som verden blir avhengig av. Og hvis du ser på adopsjonen av AI i verden, så har den gått enormt fort. For et år tilbake var det ikke så mange som visste om 30PT. I dag er det et begrep som alle kjenner, og som alle elever bruker, forskere bruker det. Det gjennomstyrer offentlig forvaltning. Det er bare en av de mange leverandørene,
Så det at en tjeneste blir adoptert så fort, sier jo noe om sprengkraften i teknologien. Det er en revolusjon. Poeng til på linje med revolusjonen av mobiltelefonen, av internett, av den personlige datamaskinen. Og jeg har levd lenge nok til å være gjennom mange av de revolusjonene selv. Jeg startet med datamaskiner da jeg var 12 år.
og har fått anledning til å se disse revolusjonene på nært hold fra en interessert ingeniørsperspektiv. Det er ingen tvil om at dette er en revolusjon, og da haster det med å være blant de som får til tjenester først, og det er en kamp. Så er det i tillegg en økonomisk aspekt av det. Hvis du først har kjøpt en sånn dyr maskin, som i praksis for det aller meste kommer fra Nvidia,
så har du hatt store kapitalutlegg. Og stort sett så må du finansiere det med lån. Og bankene vil gjerne ha de pengene tilbake fort, og de vil ha minst mulig risiko for at det skal være tap. Så dermed så må de i gang med å tjene penger så fort som mulig. Så når du har et dyr maskin stående i plast og liksom på en palle, og få den i drift og koble den til internett og få den til å levere tjenester, det er...
Det er haster for de som har kjøpt den. Og for dere så skal dere være ferdige til nytt år, altså? Ja, kunden vår som heter Volta Infrastructure Holdings, som er et engelsk selskap som står for finansieringen av GPU-ene og egentlig alle maskinene inne i hallene for cirka to tredjedeler av kapasiteten som vi har i Tidalen.
De starter i januar, så kommer de med maskinene sine. I tillegg bygger vi vår egen kløster, vår egen maskin, som skal klare fjerde kvartal i 2027. Så vi har også en egen datamaskin som skal på plass så straks Volta og Volta sin kunde er i drift. Da har dere sagt at den kontrakten som dere og Volta har med denne kunden, den er på 45 milliarder kroner. Hvorfor?
Men hvem er egentlig den kunden? Ja, jeg må korrigere litt. Det er vår kontrakt med vår kunde som er Volta. Det er på 45 og kanskje litt mer milliarder norske kroner til oss. Så Volta har en kontrakt videre med sin kunde som er større. Men den skal ikke jeg uttale meg om. Men det som er viktig å få med seg der, det er at Volta står for finansieringen av GPU-ene.
De har offentlig sagt at investeringen de gjør er i størrelseavtalen ti ganger større enn oss, altså 400-500 milliarder kroner bruker de på å kjøpe datamaskiner som skal inn i halen hos oss.
Så det er en investering på 500 milliarder kroner i lille fjedbygd av Tidal. Det er helt fin blønne summa. Ja, det er det. Og det som er interessant er at Tidal blir et sentrum i Europa for den aktøren som flytter inn, sånn at de kan selge sine avgittjenester til hele Europa fra Tidal.
lille fjellbygda i Sør-Tøndelag. Det er jo litt artig. Jeg ser at Bloomberg har spekulert i at det er Antropix som er denne kunden, men jeg får ikke vette det i dag heller. Nei, vi har lovet å ikke avsløre forretningshemmelighet for vår kunde, så jeg kan ikke kommentere det, men jeg kan si det samme som de sier, at det er en stor AI-lab
Det har jeg også sagt til norske myndigheter når de lurer på hva vi holder på med, så kan jeg si at dette er en stor AI-lob av nasjonal betydning. Det betyr at det betyr også noe for Norge at denne aktøren etablerer seg her. Det er etter min mening en god idé å ha et utvalg av leverandører på plass i landet, i og med at AI seiler opp til å bli en helt essensiell del av den digitale infrastrukturen vi har. For å plassere det litt på kartet, hvordan
Hvorfor Tydal? Det er jo i Trøndelag, men det er jo like fullt to timer øst-sørøst for Trondheim. Det er jo nærmere Sverige enn det er Trondheim by. Fryktelig usentralt, hvis man ser på kartet. Nei, hvis du er et elektron, så er Tydal veldig sentralt.
For hvis du ser rett under tomta hvor vi har bygget, så bare gå 100 meter rett ned i bakken, så kommer du inn i generatorhallen til statskraft. Så står det fire store generatorer, tre som tar seg av vannføring fra Nea, og en som tar seg av vannføring fra Tyavastraget. Det er enorme steder.
vannressurser i Tidalen. Du kan se det bare på kartet hvis du zoomer inn på Tidalen. De fire generatorene lager tilsammen 270, nei, 210 megawatt. Bare ned er det 177 megawatt.
Så det er altså langt mer energi enn det vi bruker på datacentret, som produseres i kjelleren rett under datacentret. Så det er jo en veldig kortretst vei for et elektron. Jeg forstår om det er k-i-datacentret, det bygges nå, men dere har jo vært der ganske lenge. Ja, vi startet til å bygge i 2021, og var i full operativ drift i 2022, så vi bygget veldig raskt.
Utgangspunktet var egentlig at vi bygget først et datacenter på Eide, og så et stort datacenter på Ellensvågen i Hustavikalkommune. Og så hadde vi kunder der som ville ha mer kraft,
Og da reiste min kollega Lars Nås rundt i hele Norge for å lete etter strøm. Og han fant at Tyda var et av de mest sentrale stedene. Og der hadde også kommunen vært forutsende, og han regulerte en tomt på 112 mål, altså 112 000 kvadratmeter, til datacenter. Men den gangen var det krypto.
Vårt datacenter i Tydal hadde sommeren 2025 34% av kapasiteten til krypto. Det var for oss en måte å finansiere byggingen av et datacenter uten ekstremt kapital. Jeg sto med dress og businessplan hos DNB og spurte om lån til å bygge datacenter. De lo av meg og spurte hvor mange hus jeg hadde og kunne gi som sikkerhet.
Så det var jo ikke mulig for meg å finansiere et datacenter på egen hånd. Så det vi gjorde var å be om forhåndsbetaling for kunder, forskjellige slags kunder, men kryptokunder, altså kunder som ville utvinne krypto, hadde muligheten til å forhåndsbetale.
Og dermed så hadde vi penger til å kjøpe de dyre transformatorene, som var de nøyaktig samme transformatorene som vi trenger til et AI-senter. Vi hadde ikke råd til å bygge så kraftig kapasitet som et AI-datacenter trenger. For eksempel så må vi ha fire uavhengige 132 kV transformatore. Vi hadde råd til bare to i første byggetrin. Det gjorde at vi da klarte å reise penger utover.
ved hjelp av forhåndsbetaling av inntekter fra kudder, og klarte å bygge et veldig verdifullt datacenter uten annen egenkapital. Den da NOS-familien og jeg klarte å reise på egenhånd. Og det er et svennestykke som jeg er veldig stolt av på vegne av NOS-familien og meg selv. At vi klarte å bygge et selskap som da var verdt
mange hundre millioner av egen arbeidsinnsats og kommersielle kloke forhandlinger med potensielle kunder. Men så ble vi jo da dessverre tvunget til å selge datacenter i 2024, fordi verdien av datacenteret var da blitt så stor at min personlige skatt ble på mange ganger min inntekt som professor på Oslo MET eller på Sibla MET,
og dermed så ville jeg gå konkurs hvis jeg ikke såkte det. Det er en veldig uheldig effekt av norsk skattepolitikk, som gjør at ingen store datacenter er på norske hender lenger. Alle er såkt. Det er ikke bare skatteregelen som gjelder det, men i mitt tilfelle som norsk rindyr, uten stor kapital bak meg, så er jeg tvunget til å selge. Så hadde jeg ikke såkt, så hadde jeg i dag en halvparten av Europas største AI-datacenter. Det mener jeg hadde vært klokt for å
for Norge da, når vi hadde en slik kontroll. Men til gjengjeld så kunne vi da velge hvem vi såkte til, og vi såkte da til en kunde vi hadde et tillitsforhold til,
som da gikk med på å bygge om hele anlegget til AI, og investere 5 milliarder kroner i Norge for å bygge Europas største AI-senter. Og i tillegg så gikk de med på å gi oss flertall av nordmenn i styret, og jeg fikk lov å fortsette å være styreleder og være kaptein på det prosjektet, som er å bygge en sånn stor datamaskin. Og som ingeniør,
Så synes jeg det var en så stor utfordring og en så stor tillitserklæring fra våre nye eiere at vi stod til og solgte til dem. Hvordan ble dere mottatt i tyderen? For den pakka kan jo være litt vanskelig å svelge. Det er jo et kjempestort naturingrep.
Og det har jo frem til nå vært snakk om kryptovaluta, og så solgte dere til en eier som er opprinnelig fra Kina. Ja, eieren er født i Kina, men han er singaporeansk statsborger. Han har utvandret fra Kina for mange år tilbake, og etablert selskapet sitt i Singapore. Så han er jo en veldig dyktig og visionær forretningsmann.
som har teft for hva som lønner seg økonomisk, og har jo nå fullstendig omfattet AI-revolusjonen, og investerer nå de betydelige midlene han har, og som han har etablert gjennom å børsnotere selskapet sitt i USA, på Nasdaq-børsen i New York. Så velger han å gå tungt inn med investeringer i Norge, for at vi skal bygge AI-kapasitet for å sørge Europa herfra.
Og det er jo en veldig god ting. Og den gir også stor frihet til at vi i Norge kan få påvirke den utvikling som gjøres. Også min kollega Lars har jo da blitt fått utfordringen også å sitte i styret sammen med ham. Og styre ikke bare datacenter i Norge, men datacenter over hele verden. Og selskapet har kontroll på 4 gigawatt datacenterkapasitet. Det er en betydelig del av verdens AI-kapasitet.
Hvor blir de andre sentralt? To tredjedeler av kapasiteten er i USA. Ellers er det en stort datacenter i Malaysia, et i Singapore, et på Island og i Norge. En til stede selv, hvor hens om...
Ja, han kommer da når det er noen riktige spørsmål. Men primært så får Lars og jeg, som da er ansatt i selskapet i Norge, lov til å bygge opp en norsk organisasjon. Men det viktigste er jo de som jobber i Tidal, som da
bygger og som leder selskapet. Jeg er bare hjelpemann, men jeg har spesiell interesse for den datamaskinen. Og for en styreformann så er det sikkert litt annoying for mine kolleger der oppe at jeg har meninger om fiberinfrastruktur og om valg av koherent optisk kommunikasjons... Er dette som er det egentlige fagfeltet ditt? Dette er mitt fagfelt som jeg har levd og brent for siden jeg var liten.
Når jeg sa entusiasmen din, når du snakket om det, så måtte jeg jo spørre om du hadde vært med i ARK, som er radioklubben på Studenterstamfunnet i Trondheim. Det kan jeg bekrefte, eller en AD. Jeg ser at LB7-EB har vært interessert i radiomatør siden de var 12 år.
Den interessen for teknikk som jeg har, den startet egentlig tidlig. Så jeg bygde den første datamaskinen min da jeg var 12 år, med Loddebolt, Datamotørforeningen i Oslo. Og så bygde jeg med Loddebolt også en Sinclair ZX81 da jeg var 13. Den kjøpte jeg for 50 pund på en tur til England sammen med familien.
Da lærte jeg meg å programmere, og fra den tiden ble jeg egentlig hektet. På ungdomsskolen fikk jeg tilgang til Tannberg GCT, som er en annen historisk datamaskin laget i Norge. Da har jeg til og med brøtt meg inn på skolen for å bruke den i sommerferien. Så det er mange rare historier. Og så arvet jeg og to kamerater, Håkon Helmers og Martin Asenippe, fire IBM System 3, mens vi gikk på ungdomsskolen, og laget den blant annet i GCC.
guttegarderoven på RIS Ungdomsskole. Det var en flott arv. Det var en flott arv. Vi fikk det fra arbeidsgiverforeningen og fra en rørleggebedrift. Så da fikk vi tilgjengelig at vi hadde 80-32-70 terminaler i sving på RIS Ungdomsskole.
og kunne kjøre linjeprinter og harddisker. Nå satser jeg bare frist på at noen av littereren forstår hva du sier, og jeg nikker og spiller. En gamle IT-folk. Men vi klarte da å vinne unge forskere konkurransen med å koble sammen denne IBM-stormaskinen med en TIC-100-maskin, som var en annen norskutviklet skolemaskin. Så vi fikk lov til å leke oss og arbeide med forskning mens vi gikk på ungdomsskolen.
Og veldig takknemlig for den støtten vi fikk fra skolen og foreldreforeninger som gjør på oss litt med finansiering av strøm. Er det hørt at du har omtatt deg selv som en uforbedelig ingeniør?
Jeg pleier å si på engelsk at jeg er engineer by heart and training. Jeg er ingeniør i min tilnærming, men det var kanskje et slags ungdomsopprør, for mine foreldre var akademikere, og ikke så særlig positivt i selgere. De mente det var tvilsomme folk som lurte deg til å kjøpe ting du ikke trengte. Men sånn er det ikke. Å drive med salg og kunne presentere noe man har laget selv for noen som har behov for det, det er egentlig en viktig ting. Og
Jeg er derfor en kommersielt orientert ingeniør. Så jeg har hele livet fått arbeide med teknikk som er laget enten av meg selv eller sammen med kolleger. Og få det ut i verden. Det har vært veldig gøy. Jeg har jo fått...
sammen med kolleger, fått norske patenter til å komme inn i over en milliard mobiltelefoner. Et av selskapene som jeg startet etter at jeg er ferdig med doktoranden. Så det er på en måte gøy å få norsk teknikk ut i verden. Kjapt sikkert selskap det er før vi går videre. Ja, det var Elliptic Laboratories som Tobias Dahl, en forsker ved Universitetet i Oslo, viste meg en teknikk for å bruke ultralyd som sensor. Egentlig først for en laptop,
Men vi klarte å slå gjennom å bruke det for mobiltelefoner. Det er jo blitt en standard i andre telefoner, og såk de over en milliard kopier. Så i den forbindelse brukte jeg seks år, og jeg pendlet til Asia for å få den teknikken inn i mobiltelefoner. Så det har vært et veldig artig prosjekt da.
Da passer det å gå videre til din del av prosjektet i Tydalen som ikke handler om KI og datacenter spesifikt, for du har jo mange andre planer der også. Ja, det er litt gøy. Vi har jo fått en tillit til at vi har fått 180 megawatt med tildeling av strøm.
Så her ser vi det egentlig som en mulighet, men også en plikt å gjenbruke den energien. Sånn at strømmen som går til å varme opp en mikroprocessor, og som kjøles med vann, altså dette er siste motet enn Lydia i døpe ur, det er 227 kilowatt strømforbruk på et lite skap, et 19-tallstrekk, og vi har hundrevis av dem. Det må kjøles med vann, og da får du varmt vann som et
et avfallsprodukt egentlig, ut fra behandlingen i datacenteret. Så i stedet for å kjøre luftkjøling på den, og bare blåse luft gjennom en radiator som er vanlig, så legger vi opp til med fjernvarmerør ned til nabotomta. Så da har kommunen kjøpt en 115 000 kvm stor tomt rett i nærheten av datacenteret,
Og så sponser vi en vei, fjernvarmerør, fiberoptikk og rør for strømlevering ned til den tomten. Slik at det blir et nøkkelferdig tomt for å etablere industri, matproduksjonsindustri, som kan gjenbruke varmen fra datacenteret. Ok.
Hvilken type produksjon kan ha nytte av det varmevatnet som kommer fra dere? Da er det flere ting, og vi er opptatt av at de kan spilles sammen. Det mest åpenbare er jo drivhus, som da at du kan gro for eksempel tomater eller gurker i Tyvdal, i et varmt klima, inne i drivhuset, selv om det er midt på intern. Men jeg har blitt litt kjent med en del...
som er eksperter på drivhus og dyrking. Og de forteller meg at det er jo ikke bare å ha vann. Du må også ha mye lys, men du må også ha CO2. Og det er veldig interessant for dagens teknikk, er å brenne propan. Da får du både varme og CO2. Men det blir forbudt fra 2031. Så de leter etter løsninger. Og der har vi arbeidet nå, eller kommunen arbeider med alternative industrier som kan etablere seg på tomta. For eksempel pyrolyse.
hvor du tar treflis, som det finnes enorme mengder av i Norge, for vi har så stor biomasseproduksjon, og så får en ufullstendig forbrenning av den i en prosess som kalles pyrolyse. Den fanger CO2 i noe som heter biokull, som du kan selge som jordforbedringstiltak, eller til stålproduksjon, for det er karbon, eller til sementproduksjon for å redusere CO2-avtrykket. Men du kan også bruke CO2-en som er i gassform og levere til en drivelse. Og dermed så får du både
CO2 fra pyrolysen og varmt vann fra oss. Og da mangler det bare litt lys. Vi kan få sollys mye av året, men kanskje noen ledlamper i tillegg. Så får du en flott sirkulær økonomi. I tillegg får du etablere oppdrettsanlegg, landbasert oppdrett, med for eksempel arktiske røye som finnes i regionen i Tidalen.
så kan du også få nitrogens mjødsel inn til drivhuset, og du får det i en flott sirkulær. Ja, så da bruker du fiskeversen der rett og slett, som mjødsel inn i teppet der. Den inneholder nitrogen, og her er det tippt opp. Og i tillegg så puster fiskene, så de leverer også CO2-anriket vann.
som vann til salatplantene. Så her er det muligheter. Dette er ikke mitt felt, så jeg skal ikke gro grunnsaker i Tidal, men jeg sørger for at datacenteret som har en betydelig budsjett som byggeprosjekt også finansierer
transport av varmt vann ned til den tomta. Og for oss gir det økonomisk mening, fordi vi får kaldt vann tilbake, og dermed slipper vi å kjøre kjølemaskiner. Og det her er jo en ingeniørs drøm, å lage et sånn stort lukket kretsløp, der alle tjener på hverandre sine biprodukt.
Men det er vel litt lettere å få det til på papiret enn i virkeligheten å få alle disse til tyderen? Ja, og det er jo ikke min jobb. Det jeg gjør er å passe på at datacenteret blir tip-top sted for datamaskiner. Men vi har jo også muligheten til å jobbe sammen med kommunen. Kommunen kjøpte tomta. Vi hjelper til med...
at noen sprengstein vår kan gjenbrukes til å lage veiene der, og at vi ordner noen fjernvarmerør. Vi er eksperter på fiberoptikk og strøm, så vi kan hjelpe til med det. Og så blir det jo terskelen lavere for å etablere seg i tid. Så drømmen er om du kan få en mango eller en
En avokado grodde i Tydal. Og en mango fra Tydal. Ja, og det er masse muligheter der, men det er ikke noe jeg skal drive med. Der må vi lokke til oss flinke grunner innenfor gartnerbransjen og innenfor fiskeopprett og industriprosesser.
Det var med ølbrygging. Da får vi CO2. Vi trenger masse varme, så kanskje vi kan få et tyd av oss øl. Men det er egentlig bare muligheter i fremtiden for andre gründere enn meg. Men det du skal drive med, det er jo batteri. Kan du fortelle om det? Ja, det er litt morsomt. For det har vært mye debatt om strømtildeling til datacenter og omtrent i andre formål. Det som er en mulighet for datacenter, og som jeg mener er statnett,
burde legge vekk på når de velger hvem som får tildelingen.
Det er at man er en god grid citizen, altså at man er en forbruker som spiller på lag ved nettet. Og det går litt inn på forskning som jeg har arbeidet med ved Simula, det jeg kaller pustende datacenter. Og det er mulig med flere teknikker, men batteriet er en av dem. Hva er en pustende datacenter? Ja, det er et forskningsfelt som jeg er interessert i. Og det er rett og slett datacenteret som tilpasser seg i forhold til den strømmen som er tilgjengelig. Så når strømnettet er hardt belastet,
så kan datacenteret gå ned i effektbruk. For eksempel ved å gå over på batterier. På den måten kan man fjerne spissbelastningen i strømnettet. For tenk deg at du er en nasjonal strømnettoperatør, så går jo lasten på strømmen opp og ned, og den går gjerne opp i noen piks,
Hvor det blir akkurat det minuttet hvor det blir mye belastning. Du er nødt til å lage et strømnett som tåler det. Ellers så brenner det noen sted. Og da har de gjort mye forskning på smarte hus og smarte biler og sånn.
Kanskje la være å lade akkurat da. Men det skal ganske mange hundre tusen Teslaer for å ta ut 180 megawatt. Ja, og hvor stort er det batteriet dere installerer? Det batteriet vårt skal kunne kjøre hele anlegget over en time. Så det betyr at det må ha mer enn 180 megawatt timer. Og fordi vi har såkalt 4 makes 3 redundancy, så skal tre av de store batteriselene våre, tre av de fire, klare å kjøre hele datacentret med full last.
Så vi har 256 megawatt timers batteri, og det er det største som finnes i Norden. Ja, det må det jo være, for jeg har jo sett de batterier som blir satt ut i nettet her og der på svakere plasser. Der kommer det gjerne en container, og den finner jo å være én megawatt.
Det stemmer bra det. Vi har hundrevis av 40-fots-konteinere på vei til Norge akkurat nå. De lastes til Tydal i løpet av november og desember. Jeg tror bare å lagre det til 3000 kvadratmeter. Vi bygger jo fire store bygg som skal huse det batteriet.
Det integrerer seg en norsk selskap, så her får vi norsk teknologi inn for å styre eller være såkalt energy management system. Vi har også generatorer i tillegg, 16 generatorer, men det er bare for nødstrøm. Vi ønsker ikke å bruke generatorer for hele anlegget, så vi har bare det batteriet som egentlig holder i våren time. Og så med statistikken som er det norske strømnettet, så mener vi det holder da.
at vi da klarer å få tilbake strømmen hvis det skulle være ute på mindre enn en time. Og så i tillegg så
Kan du gjøre andre ting? I min forskning så er jeg interessert i noe som heter network function virtualization. Det betyr i praksis at noen av de dataoppgavene som gjøres på datacenteret, de er virtualisert slik at de kan flyttes. Og vi har jo også et datacenter på Vestlandet, så vi kan jo der løpet av noen millisekunder flytte en jobb fra Tidal til Ellestogen, og på den måten
avlaste strømforbruk i Tydal. Og dette er teknikk som kan brukes også på tvers av landegrenser, slik at datacenteret kan da bli med å puste i lag med det store strømnettet. Bare som et eksempel, når det blåser som verst, så kan vi lade batteriet
Når vinden stiller og det er mange som skal bruke strøm samtidig, kanskje det er veldig kaldt, så kan vi gå på batteri. Sånn burde alle datacentere tenke. Med de nye reglene som skal komme fra staten etter nå, så håper vi at de nettopp gir slike tekniske krav.
For det er jo ganske opp til her Statnet oppgir som en grunn for at det nå er da innført full datacenterstopp for nye datacenter, og at det skal lages et konsertsjonsregime med en del krav da, fordi man ser at datacenter på den størrelsen sånn skrus av og på veldig fort.
da blir det problem i kraftsystemet. Så fremt de anbefalingene som staten har i sommer finner veien inn til de anbefalingene som kommer 1. august neste år, så mener vi det er veldig fornuftig. Men det er jo litt skrivet kritisk at det kommer fullstans, og konsertsjonsordning også for eksisterende datacenter. Det laget jo litt bølger her på mandag, det må man vel si. Hvordan påvirker det dere år?
I Tyvdal datacenter har vi allerede en allokering av kraft, og vi har en godkjent anleggskonstruksjon for å bygge det anlegget. Vi har sendt inn såkalt FOS 14-søknad for lenge siden, og er i full dialog om det. Så vi kommer til å starte som planlagt, men vi vet at vi må følge de samme regjeringene.
reglene som blir annonsert for alle datacentre fra 1. august neste år. Og det er
ser vi veldig frem til å finne ut hva det blir. Men staten har i sin kommunikasjon med oss orientert oss om at det vil utvikles også i samråd med bransjen. Og det er vi glad for, fordi det å få helt uten forvarsel beskjed om at veldig alvorlige nye regler skal gjelde for datacenter, også med tilbakevekkende kraft, det var et ganske utfordrende beskjed på mandag. Men når vi da fikk se detaljene om at det er
antagelig en del gjenbruk av det som allerede er anbefalt, men at de forfines og forbedres, så kommer en ny utgave. Der er det bare fornuftige ting som står, etter vår mening. Og så i tillegg er det også nevnt fra regjeringens side at det vil være overgangsordninger, slik at det er mulig for eksisterende datacenter å møte de nye kravene uten å skru av. Men hvis de kravene blir noenlunde sånn som det staten har skistert i sommer, så er dere forberedt?
Ja, da har vi fulgt de. Så da er vi veldig godt forberedt. Men vi er sikre på at de finner på noe mer. Og hva det er, det vet jeg ikke, men vi er åpne for at det skal være regulering. Altså med den reservasjonskøen som var nå, så var det jo ikke bærekraftig. Så de måtte gjøre noe. Jeg kan stille litt kritikk om akkurat tidspunktet, at vi ikke var forberedt og sånn, men alle skjønte at man måtte gjøre noe. Fordi det var mer tilfang enn produksjonskapasitet.
Så da må det jo bli en prioritering. Men er det alle som kan holde på sånn som dere gjør og ta opp og ned? Det er jo ofte kontraktsfest av det her med en viss oppetid og stabilitet. Det er et godt spørsmål. Ja, vi klarer jo dette uten å ta ned tjenester. Sånn at når du går på batteri så kjører du like hardt. Alle AID-modellene kjører på full fart. Men vi går på batteri.
Når batteriet nærmer seg at det er tomt, og spissbelastningen er over, for den varer typisk bare et par kvarter, kvarter er oppløsningen på strømregningen, så la oss si det har vært en halvtime, så skrur vi på igjen med leveranse fra strømnettet,
og så kan vi langsomt lade opp batteriet vårt. Men vi kan da hjelpe strømnettet ved å gå ned i selvforbruk en stund. Det er jo ganske mange datacenter som bruker nok den setningen, de sier vi kan hjelpe strømnettet, men når du
går inn og ser, så er det mer et hypotetisk kan. Det er jo veldig mange som ikke har batteri, og som heller ikke har noen plan for bruk av spillvarme, og så videre. Hvilke krav synes du at statenett bør sette når den nå skal begynne å lage av det? For eksempel etablering nær kraftproduksjon, bruk av batterier, slik at du kan avlaste strømnettet og stabilisere strømnettet,
Gjenbruk av varme, sånn at når du først har brukt varmen og du har varmt vann, hvorfor ikke bruke den en gang til? Og så ikke minst samarbeid med forskning og utvikling for å sørge for at arbeidsplassene som genereres av datacenteret ikke bare er det å passe på datamaskinene og passe på sikkerhet og strøm og kjøling og sånn,
men at man også etablerer egne tjenester, sånn som vi gjør i Tydal nå med å bygge vårt eget kluster, vårt egne AI-sky som serves fra Tydal, og hvor vi da kan også tilby tjenester til norske myndigheter og ikke minst til norsk forskning og utvikling. Ja, for du har holdt av noen megawatt til ditt eget prosjekt her. Ja, vi har fått lov til det av veierne våre, og de ser det som en fin måte å gi tilbake til Norge på, for vi har fått den tildelingen av kraft.
Så vi har besluttet å gi bort 200 millioner kroner i GPU-timer i vårt eget kløster til norsk forskning og utvikling. Og i sommer på Arndalsuka så hadde jeg gleden av å gi bort 100 millioner av den botten til NTNU, som er mitt alma mater, og til Sibla, hvor jeg også jobber med forskning. Der kjenner jeg jo
mange veldig flinke forskere, både i Trondheim og Oslo, som har ideer til ting de har lyst til å gjøre, men som de ikke får gjort fordi de ikke har budsjetter til å kjøre de store jobbene. For eksempel simulering av hjerte under påvirkning av forskjellige medisiner, digitalt, slik at du kan ha et prøvehjerte i en datamaskin og prøve alle mulige angina-
medisinene som finnes, og kanskje noen nye eksperimentelle, og studere effekten av det med en veldig precis modell av hjertet, uten at noen behøver å prøve kaniner. Men du sa at det var en million timer til. Vi har planlagt å annonsere en grant til på en million GPU-timer. Vi har ikke annonsert hvem som skal få den da, men det kan ynte om at vi også er opptatt av start-ups.
og hvordan det er mulig å ha norsk innovasjon for nye tjenester med AI, og kan da tilby en tildeling som går både i retning av noen offentlige myndigheter som kan ha glede av dette, og noen helt private, kanskje ungdommer, som har ideer om AI-applikasjoner.
Og plutselig er du i en posisjon der du har masse GPU-timer som du kan donere til god forskning. Jeg er litt stolt av det, fordi den maskinen som vi forskere har tilgjengelig for AI-forskning akkurat nå, for hvis vi har Nvidia GPU-er, er jo Olivia-maskinen som står på Lefton Mine datacenter. Den har, jeg husker, 408 Nvidia GPU-er. I Tydda så får vi kanskje 50 000. Så det er på en måte en helt annen liga av hva du kan gjøre.
Også som datamaskininteressent, så er jo det veldig, veldig morsomt. Også da jeg tok doktorgrad i datamaskinarhitektur for store maskiner ved Universitetet i Oslo, så fikk jeg være to år i Silicon Valley hos Apple Research.
Da fikk jeg også møte noen av de miljøene. Han som jeg legde hus hos var jo da sjefsingeniør i Nvidia. Så jeg har fått leve på nært hold hvordan denne teknologien ble utviklet fra fancy grafikkort for spillmaskiner til matrisemultiplikatorer som da tilfeldigvis viste seg å være ideelt for AI-algoritmer og for å realisere AI. Så det har vært utrolig gøy å være med på utviklingen
liksom å se på nært hold da. Det er den utviklingen som har vært både i USA og så
de årene som jeg reiste til Asia. Og om ikke alle visste fra før, så vet i hvert fall alle nå hvem Nvidia er, og hvem som har vært sjef der de siste 33 årene. Og vi trenger ikke gå inn på Jens Nuang og sine eskapader, men de her Nvidia-brikkerne, hvorfor har de blitt så store, og så sentralt, hvorfor velger alle Nvidia? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg har tenkt litt på det selvt.
Nvidia har jo de raskeste og beste GPU-ene, men konkurransesforskjellene til Nvidia er egentlig ikke selve blikkene, for det går det an å konkurrere med. Både ARM og Huawei og andre har prøvd seg på det, men det er den samlede teknologien rundt dem. Nvidia har skapt en situasjon hvor kundene ikke bare kjøper en prosessor, de kjøper tilgang til en hel teknologi.
teknologiplattform, men det er veldig vanskelig å erstatte. Det viktigste er software. Det er noe som heter CUDA, som er et slags programmeringsspråk for å arbeide med GPU-er. Og alle store miljøer som lager programvare for AI bruker CUDA. Det er veldig lettvint, optimalisert, velprøvd, og er liksom helt integrert i alle teknikkene som Nvidia har, som leverer. Og det gjør at de klarer å utnytte
kommunikasjonsteknologien de har. Nvidia har også leveret noe som heter NV-Link, som er en uhyre rask kommunikasjon mellom GPU-er i samme rekke.
Da får du en enorm datamaskin som kan ta for seg problemer som en laptop eller en kraftig løstredskap som du har i kjelleren på en bedrift, ikke har i nærheten å kunne gjøre. Da kan du simulere nye biler, vindtunnel, du kan teste ut nye medisiner, du kan kanskje løse matematikkoppgaver som menneskene aldri har klart å løse.
Matematikkfaget har jo blitt helt annerledes på grunn av AI. Det er jo nesten, du ser professorer gråte av det som de har vidt sitt liv til å løse Navier-Stokes-problem, og
Og så kommer opp en AI med en løsning som ingen har funnet på. Og det var bare en av 800 matematikkproblemer som de presenterte løsning på. Er det flott eller trist? Nei, jeg så en veldig kjent matematikkprofessor gråte. Jeg kan jo skjønne det. Og han sa at det var vanskelig for han nå å snakke med overtale stipendiater til å fortsette en karriere i matematikk. Eller til å ta en doktorgrad i deltatt, når datamaskinen kan løse seg bedre enn oss.
Så han brukte nå sin tid til å sjekke bevisene fra OpenAI, men det var ikke like gøy som å finne på bevisene selv. Så jeg tror det kanskje er forbindende, det trengs fortsatt folk, men vi må jobbe annerledes. Og jeg ser det på Simula, alle forskere jobber annerledes nå, og man bruker AI på en måte som gjør at du blir mye mer effektiv, og tester ut mange flere ting, kan håndtere mye større datasett, kan resonere om data av
AI'en kan ikke tenke, men den kan bearbeide enorme mengder data på en gang. Og du kan si menneskelig hjerne er jo også en dataprosessor. Riktig nok mye mer effektiv enn en AI. Altså det er jo langt
mindre effektforbruk enn gjerne enn en AI-maskin som skal konkurrere. Men energimessig er vi ganske uslåelige. Helt riktig. Men vi har også en evne til å gjøre innovasjon som en AI-maskin kanskje ikke kan gjøre. Men det nærmer seg jo, og
At en AI-maskin kan ta eksamener og skrive master- og doktorgrader bedre enn mennesker er jo, i noen tilfeller i hvert fall, er jo bekymringsfullt. Du sitter jo og veileder doktorgradsstipendiet akkurat nå. Jeg har lest gjennom kappen på en av stipendiatene mine som skal levere nå i november, akkurat denne helgen.
Men jeg ser jo at innenfor vårt fag, som er robust kommunikasjon og nettverk og applikasjoner, så er det jo definitivt behov for folk. Og vi kan ikke overlate så viktige beslutninger til datamaskiner. Vi må følge med, og vi må bruke det, gjøre det til vårt, bli mer effektive, løse større problemer. Det er massevis av problemer som skal løses, så hvis vi kan løse de raskere ved hjelp av datamaskiner, og
og med tilgang til alt som finnes av litteratur. Maskinene har jo da kapasitet til å lese alt som finnes skrevet. Det er en veldig fin sparingspartner du skal diskutere om du har funnet en unik løsning. Men vi må være varsomme, fordi maskinene lærer oss, og det er det store i
først og fremst amerikanske firmaene som eier den informasjonen som både tar til seg den informasjonen som skal trenes på altså ved å til og med med vilje bryte copyright bestemmelser og så bare betale boten som Google for eksempel gjør
som gjerne også tar alle bildene dine og alle meldingene dine og alle e-postene. Jeg gjorde en liten studie av de ti mest brukte applikasjonene, inkludert Meta sine. Og så hva slags end-user license agreement de har. Og Meta er verst.
Den forlanger å lese både meldingene dine og e-posten dine og ha tilgang til bildene dine. Så det klikker vi OK på når vi godkjenner alle den teksten med småskrift? Jeg skal vedde på at de fleste nordmenn har trykket OK på det. Og så når du blir spurt om du vil betale for å ikke ha annonser, så er det de fleste som sier ok, jeg vil ikke betale. Det er ganske viktig å vite at da er det ikke Facebook lenger som er et produkt. Det er du som er produktet.
Det å være en opps på det, for eksempel ikke dele hemmeligheter, patenter, ideer, artikler med en AI som driftes av en stor hyperscaler, det burde man være veldig forsiktig med. Derfor bygger vi egne AI-maskiner på universitetet. På Simula har vi fått finansiering for EXC3, som er en fantastisk ny superlatte-maskin. På Simula-labben på Antore hos oss har vi
Vi har akkurat nå kjøpt dine egne AI-maskiner for å vise at det er mulig å bygge tjenester basert på maskinvare som du har kontroll på, og med programvare som du har kontroll på. Nå viste jo Microsoft for hele verden før helgen hva som skjer når de går ned. Jeg var på et møte internasjonalt på fredag, og det var ingen som var i stand til å presentere noe som helst.
fordi Microsoft var nede over hele verden i nesten et helt døgn. Skolen fikk ikke gjort noe, bedrift fikk ikke gjort noe, norske myndigheter som alt i hovedsak bruker Microsoft Office 365, fikk ikke gjort noe. Jeg mener det illustrerer en sårbarhet som er uakseptabel. Hvis du ser også på vårt største selskap Equinor, sin avhengighet til Azure, som er Microsoft sin skyttjeneste som er etablert i Norge, da er
Da har de full kontroll på gassproduksjonen til hele Norge gjennom Azure. Og i den øyeblikket det er at Microsoft bruker sin tjeneste politisk for å oppnå amerikanske politiske mål i Europa, det er bekymringsfullt. Så jeg mener at Norge bør ha det som kalles suveren AI-kapasitet, datacenterkapasitet for vanlig lagring og normal prosessering, men også dedikerte AI-tjenester. Forsvaret har skjønt det.
og andre tjenester som har egne budsjetter, har skjønt det, men offentlig forvaltning er helt avhengig av hvem du kan skrive på skredere, og de aller fleste bedrifter.
Vi gjorde en liten test og så på såkalt MX records, som får alle de største domenene til norske kritiske funksjoner. Og det er ikke noe tvil om at Microsoft, og særlig Office 365 og Outlook, Exchange, er motoren i digital kommunikasjon, i hvert fall basert på e-post. Og OneDrive er jo også eden råtene nesten, når det gjelder nettbasert lagring av dokumenter.
Når det plutselig ikke er tilgjengelig, hvis det er en feil på nettet eller noen andre tilfeller, det er veldig alvorlig. Så jeg tenker at bedrifter og myndigheter må tenke på beredskap, og som et absolutt minimum ta backup og lagre et sted hvor det ikke er koblet til internett. Det var en morsom historie med at en hydro ble utsatt for et utpressingsvirus.
så var det en kar på et kontor som hadde blitt erta i årevis, og hadde alltid skrevet ut alle ordrene som kom inn på aluminiumsdeler, og satte det i en perm. Og han hadde perm på perm på kontoret sitt. Og jeg tror han må, han hadde i hvert fall fortjent en betydelig julegratiale den dagen når Hydro oppdaget at alle filer var kryptert.
De visste ikke hva som var i ordreboka. Da han kunne slå opp i pervene sine og fortelle Hydro hva de skulle lage, så tror jeg han var årets helt i Hydro. Det er bare et eksempel på at det er veldig viktig å ta eierskap til egne.
og at ikke bare dra nytten av at du kan ha et source IT-avdeling. Så det vil jeg slå et slag for en nasjonal sky som er kontrollert. Enten eider i hvert fall under kontroll av norske myndigheter, og at der er det både vanlig datacenterkapasitet, filagring og
vanlig prosessering, men også kraftige AI-ressurser. Fordi det er en revolusjon, og vi gjør oss avhengig av det. Og det er mulig å drive det også i Norge. Vi har kompetanse til det. Du kan kjøpe fine Nvidia hardware, eller til og med en konkurrent, og det er mulig å bruke open source-modeller. Vi kan trene norske modeller, for eksempel på norsk språk, for de amerikanske modellene er jo veldig å fokusere på engelsk. Så selv om du kan snakke til dem på norsk,
så oversetter de først til engelsk, gjør sin AI-prosessering og sin LLM-operasjon, og så oversetter de tilbake fra engelsk til norsk. Da blir det av og til en god dag med aneksyskaft. Så det initiativet som Nasjonalbiblioteket har gjort nå med en nasjonalspråkmodell, synes jeg er fantastisk. Og jeg mener i stedet for å blokkere kulturarbeid,
stoppe, være engstelig, så bør vi heller se hva vi kan bruke dette til, og hvordan kan vi utnytte det til å lage nye jobber i Norge. Og ikke eksportere strømmen ut av landet for at vår naboland skal gjøre den innovasjonen. Den timen som staten etter engasjerte fullstoppet datacenteret, så eksporterte Norge 4000 megawatt til kontinentet. Så det er på en måte litt sånn...
Litt apropos at det å lage tjenester i Norge, når vi faktisk også eksporterer kraft i snitt, så synes jeg at man skal heie på denne datacenternæringen. Men stille krav med gjenbruk, med batteri og et teknikk som jeg ikke nevnte sist, men som vi også har tatt imot etter anbefaling fra Statnet,
bruke kondensatorbatterier på høyspent. Fordi GPU-er har en veldig ujevn strømtrekk, fordi det er et uforutsigbart mønster i hvordan du gjør en avberegning. Det fører til at strømtrekket går opp og ned, følger noen finulige mønstre som er vanskelig å forutse.
Så vi har en høyspent kondensatorbatteri. I tillegg til vanlige batterier som ikke reagerer så raskt, så kan du få høyspent kondensatorbatteri til å jevne ut belastningen slik at de ripplene som kommer fra
GPU-ene og fra de rekken til Nvidia, de blir jevnet ut slik at de ikke forstyrrer støvnettet. Så de problemer som staten ser konturer av nå, er det løsbart med teknologi? Det er løsbart, men det er mange som ikke bruker det, for det er ekstra investering. Så vi har brukt enorme summer på å kjøpe inn batterier for eksempel.
Vi har brukt store summer også på kondensatorbatterier. Hvorfor har dere ikke påkrevet det? Vi har gjort det rett og slett. Vi har lest anbefalingene fra Statnet. Vi har publisert de 30. juni 2026. Så det var akkurat tidsnakt at vi kunne påvirke vår innkjøp. Så vi har rett og slett vært ops på de anbefalingene som Statnet kommer med. Og det er fornuftige tekniske anbefalinger. I tillegg til datacenter og batteri så har dere også bøngt 50.
bolighus i Tydalen. Har det flyttet inn nå? Ja, alle husene som er ferdige er leide til våre ansatte. Og de siste husene kom på plass nå før oppstarten i januar. Og de er helt nødvendige for å sikre bolig til folk, som vi nå har
for inn i firma. I en bygd så er det ikke så mange boliger tilgjengelig. Vi har leid alt vi kan, og vi har ikke så mange hoteller i nærheten. Vi har bruket de sengene som finnes, og vi har bygget midlertidig overnatting for 350 av våre egenarbeidere. Hvor mange arbeidere har dere der nå?
Akkurat i dag er det nesten 450. Og det er også arbeidere både fra oss og for samarbeidspartnere. De som skal bygge batteriet kommer kanskje 50 stykker til. De som skal dra fiber kommer kanskje med 150. Så det er en...
Det er voldsom aktivitet. Og vi har seks svære kraner i gang og løfte på plass utstyr. Det er et maurtur akkurat nå oppe på den lille tomta på Kirkevoldstippen. Og det med boliger er helt nødvendig. Og vi skal ha omtrent 100 ansatte når alt er ferdig bygd. Og vi har omtrent 50 i dag, så vi trenger egentlig nesten 50 boliger. Vi er nødt til å bygge mer. Hvor mange er det som bor i Tydalen i utgangspunktet? 770.
innbygger i Tudokom. Så det er en ganske stor prosentvisøkning som kommer nå da? Ja, du kan til og med se det på SSP sine tall. Så det er veldig moro, og du kommer til å bli mer av det. Og jeg har hørt nå at det er mange som liksom har noen som banker på døren og spør om de kan få leie i hyggelig eller leilighet eller hytte. Det er rett og slett i full fart da. Hvordan får de ikke det som fløtter ditt da? Det er først og fremst ingeniører
industri-rørleggere, eksperter på kraftforsyning og nødstrømsanlegg, elektromontører, høyspent, lavspent, mekanikere, kjølespesialister, IT-folk og eksperter på datasikkerhet. Vi har også noen funksjoner på HR, som håndterer ansatte og ikke minst sikkerhet, avgangskontrollsystemer,
økonomi og byggeledelse. Hvordan er det å rekruttere da? For min del vil jeg si det er jo langt fra kysten. Men det er fint i Tidalen da. Det er jo et Eldorado for hvis du er interessert i natur. Jeg pleier å si det til folk som kommer. Du bør få deg en snøskutter og så ta jegeprøven og bli med i et lagt jaktlag. Det er en bra swacking.
Ja, vi får en del søkere. Også det at det er kommet frem at det blir en veldig stor kunde som har internasjonal anerkjennelse. Og vi selv skal bygge et AI-senter, så vi får noen veldig dyktige AI-folk.
Vi har også rekruttert noen veldig dyktige datacenter-spesialister som har vært med på andre store utbyggninger, både i Norge og i utlandet. Så både utenlandske og norske søkere har vi. Men vi trenger fler. Da lærer vi det ved rassistord. Tusen takk for at du kom til teknisk sted. Hva kan bry deg? Og så er det noen der ute som kan vente seg en digital julegave fra deg. Det gleder vi oss til å annonsere.
Etter at dette intervjuet ble gjort, har The New York Times skrevet at Bittier, altså selskapet som eier Tydar Datacenter, kan ha et problem i Malaysia. Neste år skal Bittier åpne et nytt datacenter i Malaysia med brikker fra Nvidia. Det er et problem fordi den største kunden skal være et kinesisk selskap.
USA forbyr eksport av de beste Nvidia-brikene til Kina, så at et kinesisk selskap får tilgang på teknologien via en tredjepart i Malaysia er et smutthul, og det vil USA nå stenge igjen.
Den siste måneden har Bittier-aksjen gått ned med 50% på Nasdaq-børsen, mens Nvidia-aksjen har gått ned med bare 29%. Håkon Bryny har ikke svart på spørsmål fra Dagens Næringsliv om denne saken, men han skriver at det ikke er noen kinesiske kunder i Tydal datacenter. Bittier-eier Jian Wu har ikke svart på New York Times sine spørsmål.