Teknisk sett
En podkast om teknologi, av Teknisk Ukeblad. Jan M. Moberg er vert.
Episoder
2/20/2020
Episode 255 - Hydro om aluminium
Hydro er en av verdens ledende aluminiumsselskaper. Ikke minst har kjøpet av Sapa gjort selskapet til en stor leverandør av aluminiumsprofiler. Selskapet er en gigant på fremstilling av aluminium fra bauxitt basert på norsk fornybar strøm. Men resirkulering spiller en stadig større rolle. Utfordringen er å få tak i alt skrapet og lage høyverdige produkter. Derfor har de utviklet avanserte linjer for sortering av aluminium hvor det brukes røntgen-, virvelstrøm- og laserbaserte sensorer i kombinasjon med trykkluft som blåser de ulike bitene dit de skal. Rundt 75 prosent av all aluminium som er fremstilt noen gang er fremdeles i bruk fordi det er lønnsomt å resirkulere. Selv om Hydro slipper ut minst CO2 med aluminium fra fornybar energi bruker de bare fem prosent av energien til å fremstille gjenvunnet aluminium. Det er ekstremt mye lavere enn konkurrenter som benytter kull til å lage aluminium. Det er viktig når forbruket går opp. Det er vanlig å benytte rundt 50 kg aluminium i nye biler, men i elbiler er det opptil 250 kilo eller mer. I dag snakker vi med konserndirektør for ekstruderte løsninger i Hydro, siv. ing. Egil Hogna
Sjå mer
2/13/2020
Episode 254 - Biorevolusjonen øker farten
Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.
Sjå mer
3/30/2020
Episode 261 - Bioingeniørenes krig mot korona
Bioingeniører er en litt spesiell gruppe ingeniører som står med en fot i helsevesenet og en fot i ingeniørverdenens teknologifokus. Bioingeniør Mette Lundberg Dahl har tatt seg tid til å prate med oss før hun skal tilbake på jobben for å analysere koronatester som kommer inn fra frontlinjen i helsevesenet. Dette er en situasjon svært mange av de rundt 7000 bioingeniørene i landet jobber med daglig. Det står godt til med laboratoriekapasiteten og kompetansen her i landet. Problemet nå er å få tak i de reagensene de trenger til de avanserte gentestene som må gjøres for å finne viruset. Alle land vil ha tak i dem nå.
Sjå mer
4/13/2023
Han lykkes med gruvedrift der Edison feilet | #484
Rana Gruber i Dunderlandsdalen ble startet opp på den samme forekomsten som Thomas Alva Edison prøvde seg på i 1901 – og feilet. Nå går det så det dundrer.
Sjå mer
2/6/2020
Episode 253 - Skal revolusjonere strømnettet
Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.
Sjå mer
1/30/2020
Episode 252 - Den lange veien mot felles elektronisk journal
Norge og legene her i landet var tidlig ute med elektroniske journaler. Altså i flertall. Vi mangler altså ikke journaler, men vi står foran et enormt ryddearbeid. De tusen blomster har kanskje fått blomstre og formere seg litt for lenge. Oppryddingen må til for å hindre all tidsbruken som går med til å finne informasjon. Alle de helsearbeiderne som jobber i kommuner, skal få et felles journalsystem, og det skal etableres felles terminologi. Det er enorme og svært kostbare prosjekter som vil lønne seg både i kroner og øre, og i sikkerhet og effektivitet. Det vil også gjøre tilgangen på anonymiserte data til forskning mye enklere. På toppen av det hele må systemet snakke med sykehusenes journaler hvor de også jobber med å rydde opp. Vi blir svett bare ved tanken på dette, men kan konstatere at divisjonsdirektør for strategi og portefølje i e-helsedirektoratet, Karl Vestli, som vi snakker med i dag, ikke blir det. Det er et godt tegn.
Sjå mer
11/9/2023
Blåser i stål, satser på betong til havvindfundamenter
Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon på.
Sjå mer
1/29/2020
Episode 251 - Fargebildeteknologi
Fargebilder er mer enn det vi ser på skjermen og i avisen. Bak ligger masse teknologi og feltet utvikler seg raskt. Professor og PhD Marius Pedersen i ved NTNU i Gjøvik leder et felt som kalles fargebildeteknologi. Her leder han også Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering – Fargelaboratoriet. 400 studerer under Pedersen og de 50 ansatte kommer fra hele 25 land. Det er vel ganske nær rekord skulle vi tro. En ting er å jobbe med hvordan farger gjengis korrekt på ulike plattformer, noe annet er å analysere kunst med multispektrale kameraer. Har kan de generere informasjon som ikke er synlig for øyet og de kan se tekst som Munch har malt inn i Skrik. Slik analyse kan til og med gjenskape hvordan bildet egentlig så ut da det ble malt etter årtier eller århundrer på veggen.
Sjå mer
1/27/2020
Episode 249 - Adferdsbiometri
Det er mange måter å identifisere en person. Vi er godt kjent med de vanlige måtene vi gjenkjennes av mobilene våre, men alle måter vi beveger oss på er også en måte å gjenkjenne oss på. Ved NTNU på Gjøvik, jobber professor i informasjonssikkerhet Patrick Boars med slike bevegelser og bruksområdene er mange. Ved å analysere både tastaturanslag og måten man utrykker seg på i chat-rom kan man anslå en persons alder og kjønn. Det sier seg selv at det er svært viktig å identifisere en voksen mann som kommer inn i et slikt forum for barn og utgir seg for en jevnaldrende. Analyse av ganglaget kan tilføre mobiltelefoner et ekstra lag med sikkerhet. Den har sensorer som kan avsløre ganglaget til den som bærer den og slik programvare kan lukke uvedkommende ute. Det samme gjelder bilen. Er det ikke en autorisert bruker som kjører den, kan den nekte å gå.
Sjå mer
1/16/2020
Episode 247 - Hvordan skal vi få has på plastberget?
Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.
Sjå mer
1/2/2020
Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram
En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.
Sjå mer
1/23/2020
Episode 248 - Hva kan du gjøre selv i strømnettet?
Svært mange av oss, kanskje spesielt de som mener seg, og sikkert er teknisk kyndige, gjør mer i boligens strømnett enn det som er lov. Det er klare regler for hva vanlige folk som ikke er elektrikere, det vil si de fleste av oss, kan gjøre selv. Skuffende lite faktisk. Leder for det lokale eltilsyn i Hafslund Nett, Frode Remvang som vi snakker med i dag, har møtt mang en hobbyelektriker. Noen har tråkket litt over, andre har knapt hatt besøk av en elektriker. Slikt kan det bli brann av og dermed avkortning av forsikringsutbetalingen. Det vi kan gjøre er å bytte deksel på brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Vi kan skifte vanlige støpsler med to poler, og reparere bordlamper og lampetter med bevegelige ledninger, slik som å bytte bryter.
Sjå mer