Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Fortsatt i glasshus hos DNB i Bjørvika på Telekom-konferansen. Vi har kommet til podcast nummer fem i rekken herfra. Det har vi.
Og nå, Odd-Ikard, skal vi snakke om et tema som jeg vet du er veldig opptatt av. Nemlig mobiltelefoner. Ja, veldig. Og av de 686 favoritttemaene dine, det er nemlig opp to fra tidligere, det skal komme til denne gangen, så er det ganske mange mobiltelefoner. Hvor mange har du fått? Nei, vet du hva, det har jeg ikke peiling på. Har hundre? Noe sånt, tenker jeg. Ja. Inom hvert fall.
Vi skal jo ikke snakke om selve hardwareen i dag, men vi skal snakke litt om bruken. Kan du huske første gangen du fikk en sånn opplevelse? Ja, jeg husker min første mobiltelefon. Det var jo en Motorola Mikrotak, analog. Det var jo bare en telefon uten ledning igjen. Det var knapper og litt skjerm. Men det var jo bare...
Det var jo ikke noe mer enn en telefon. Det var flott. Bruker du mobiltelefonen i mye nå da? Ja. Hem, hem, hem, hem.
Ikke så mye som deg. Det er bare for at du sprer brukningen over det du sine mobiltelefoner har. Jo, men du har jo... St. Veitstans er en sånn greie du rykker på. Du har sånn på mobilen. Nei, det er bare noe du ser i høyre... Det er min diagnose, ja. Hahaha.
Men nå har vi fått en kapasitet på området, nemlig en professor fra Institutt for medier og kommunikasjon i Universitetet i Oslo, Trine Syversen. Velkommen. Hei, takk. Dette er du opptatt av, og jeg vet at du leder et forskningsprosjekt angående type mobilavhengighet. Da må du fortelle oss.
Ja, det prosjektet jeg leder, det handler om folks forhold til mobilen, og folks forhold til å være på nettet. Og så handler det om folk som prøver å koble seg fra, folk som prøver å regulere, folk som synes de er for mye på mobil og nett. Og jeg er ganske vant til å høre sånne samtaler som de mellom dere. Fordi ofte når vi spør folk om dette, så kommer det... Hvem er verst? Ja, så kommer det hvem er verst, og så kommer det ofte mellom partner og i familier. Det er ganske heftige diskusjoner, og...
Moralen kommer fort fram i dette spørsmålet. Hvem bruker mobilen mest, og om man er for mye på mobil? Men hva skal forskningsprosjektet, altså for det første, hva heter prosjektet? Det har jo et stort navn, det kan jo være... Jeg kan si navnet. Prosjektet heter på engelsk Ambivalent Users, Intrusive Media and Digital Detox, altså ambivalente brukere, invaderende medier og digital detox. Så det handler da om både om bransjen, altså hva som gjør at folk føler seg avbrutt og invaderende,
invadert, så handler det om at brukere er ambivalente og ofte i tvil om de bruker det for mye og sånn. Og så handler det da om folk som tar en pause, en frakoppelingspause, en digital detox. Ja.
Og da er det viktig å fortelle at her tar dere jo ikke innover dette med fake news og politisk reklame. Det er en annen dimensjon, men det kommer jo samtidig. Ja, det grenser litt over i hverandre, for vi ser vel en sånn øk type kritikk av tendenser i samtida. Når internett og mobiltelefoner kom, så var det jo veldig mange som tenkte at dette ville skape en bedre verden av
skape demokrati og skape likhet. Det er klart det er mange som fortsatt tenker sånn, men nå er de der mørkesidene kommet mye mer fram. Dette er en av de. Folk kanskje kan oppleve teknologien som
som avhengighetsskapende. Men jeg tenker jo på mobilen som en sånn multiverktøy. Det er ikke bare en telefon lenger. Det er det du leser på, og det du manøvrerer med. Det har så mange funksjoner. Misbruket før bestod jo av alt det her samlet. Veldig mange kilo, da hadde du bøker og tidsskrifter og kart og kompass og
Ja, og det er klart at avhengighetsbegrepet er vanskelig, ikke sant? Fordi du ville jo på en måte ikke snakket om kartavhengighet eller bokavhengighet. Sånn at det er mange som beskriver bruken sin som avhengighet, men det er jo samtidig et sånt medisinsk uttrykk som på en måte kaller på diagnose og behandling. Så jeg synes det er
For oss er det mer interessant å studere dette mer som en hverdags dilemma. Snakke om hvordan folk opplever det, hva de gjør, hvem som er ansvarlig for at disse problemene oppstår, mer i en samfunnsmessig, kultur, moral perspektiv, kanskje.
Men er det noen som har hatt mørketanker bak, eller har det bare blitt sånn? Jeg ser jo på Facebook, og det kan vi lure på, de har jo jobbet mye med å øke avhengigheten, litt som nikotinindustrien, tenker jeg, gjorde i sin tid.
Men ellers så er det bare at det er så mye. Det er klart, du kan si at for bransjen så er jo suksess som bransje, det er jo knyttet til å drive opp tidsbruken, drive opp datatrafikken, og det er på en måte forretningsmodellen da. Ja.
Men du får noen ting opp på hverandre, for du får jo kombinasjonen selvfølgelig at du har brebånd og sånn nesten overalt, i hvert fall i vår del av verden, og at kanskje før fikk du litt sånne naturlige mobilfrie zoner, mens nå ser vi at folk som prøver å egenregulere bruken, de sliter litt
med å få en mobilpause for eksempel, fordi det er så tilgjengelig hele tiden. Jeg har studert folk som hater TV, og folk som hater TV, de tok en TV-pause og skru av TV. Så tok de en TV-pause. Men folk som prøver å ta en pause fra sosiale medier, må kanskje jobbe en uke for å finne kontaktadresser. Det er jo forventning i andre enden også. Ikke sant? Og det er kanskje en av de tingene dere begynte med, som jeg synes er interessant, det er,
Hvilke normer er det nå som gjelder for mobilbruken vår? Vi har jo spurt folk da, når er det de prøver å ta en mobilpause for eksempel? Når synes de det er ikke så bra å bruke mobilen, og da kommer for eksempel middag med venner eller middag med familien, er jo sånne eksempler på at folk ikke synes det er så bra å ha mobilen fremme.
Det finnes mye aviseoppslag om gutter som har visk i kveld, og så samler de mobilene sine i en kurv på en måte. Ikke sant? Mens kanskje sånn som å gå på do, eller når du er alene, eller når du er i senga, så er det større aksept for at du da er litt listet til mobil. Men vi må jo gå litt tilbake til der, for at denne adferden, eller...
uakseptable adferden for noen. Den har jo hatt sine forskjellige utvikling opp gjennom tiden. En ting var jo at telefonen ringte høyt i et lokale. Det hører du jo nesten ikke lenger. Det var da uakseptabelt, og så var det å snakke høyt på tog eller ute med stikk, og så kom det trådløse, og nå er vi jo
Ja, det er helt sant, og det er veldig interessant å studere de normene, og de begynte jo ikke bare med mobilen, altså folk hadde lange diskusjoner om hvor de skulle plassere TV-apparat for eksempel, om det var riktig å ha de stua, ikke sant? Eller om det burde stå i gangen for eksempel, så de ikke forstyrret samtalen, så det der å passe inn teknologien i livet våre, og hvilke, på en måte, hvilke moral vi skal følge, altså en sånn eksempel er jo hvis du sitter og snakker med en venn, og samtidig så får du en melding fra et barn for eksempel, altså, så
Så får du et moralsk dilemma. Hvem skal du følge opp? Hva er det riktig å gjøre? Det er jo sånne dilemmaer som ikke alltid har noe lett svar. Hva skal forskningsprosjektet deres...
Fortell oss. Vi ser for det første på debatten om dette, hvordan dette har blitt et stort tema. Det er en av de tingene vi gjør. Så kommer vi til å se på både hvordan brukere egenregulerer, og så kommer vi til å se på om de klarer å egenregulere. Det ser ut som nå, at veldig mye av både bransjen og politikerne legger opp til at egenregulering er det som skal regulere det. Folk skal regulere dette selv.
Er ikke det som må reguleres i narkotikaforbruk? Ja, altså du kan jo, er det da en spørsmål om hva skal du sammenligne med? Er det fordi folk, og et av de spørsmålene vi er interessert i er å spørre bransjen for eksempel om de tenker at dette er noe av deres ansvar, eller om de tenker at det bare er folks eget ansvar. Og det er noen undersøkelser hvor folk
sier at de gjerne vil regulere, men så sier de også at de misslykker. Så mange beskriver dette som en sånn evig lang slankekur, ikke sant? At de liksom prøver å regulere det, og så overspiser de, og så... Ja, ja. Og
Det å uttrykke digital detox passer jo også. Det ligner på andre typer opplevelser. Nå er det populært med skam for tiden. Er det også et element her? Skam er et veldig stort element. Mobilskam? Ja, fordi... Det burde du ha tatt i karta. Det er jeg enig i om. Det er vi to. Skal vi ta oss en lurt i kroken? Det er etter kjøtt og fly som kommer mobilskammen. Men jeg synes det er interessant at mange brukere
veldig stort ansvar på seg selv for ting som kanskje mange opplever som de kanskje ikke har et så stort individuelt ansvar for, og da uttrykker skam når de ikke klarer å regulere. Og det kan hende at hvis det å være en vellykket måte å regulere på, blir det sånn vellykkethet. Det blir et eksempel på om du er vellykket eller misslykket. At du har kontroll. Ja, og at du skammer deg eller ikke skammer deg. Men du, det er så veldig tydelig når
når det ble god mobildekning i T-banetunnelene, er at nå sitter jo nesten alle og titter ned i mobilen sin.
under hele turen. Det er veldig sjeldent å se noen som leser i bok. De sitter og surfer. Det er jo et typisk eksempel på en ting som folk da prøver å gjøre hvis de vil lese, det er å bestemme at den T-bane-turen skal være mobilfri. Det er et eksempel på egen regulering. Det er jo mange som har lesestopp på mobilen. Ja, det er det jo selvfølgelig. Vi kommer jo tilbake igjen og igjen at dette er jo ekstremt
nyttige en sånn måte å teste avhengighet på kan jo være å spørre folk blir du nervøs når du ikke vet hvor mobilen din er? og da svarer veldig mange ja men samtidig så spør du jo ikke folk blir du nervøs når du ikke vet hvor nøklene dine er eller huset ditt er eller bilen, for vi regner med at folk blir nervøse da det betyr jo ikke at du er avhengig på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener jeg har jo sånn fin mobilen din fra klokka, ikke sant? og det bruker jeg jo ofte ja
Det er interessant, synes vi, at folk snakker om dette på en sånn måte som om det er knyttet til hva som er verdiene våre. Hvordan er det riktig å leve sammen, og hva er det vi lever etter? En mobiltelefon i dag inneholder hele spektret fra ren underholdning til betaling og
livsnødvendig funksjonalitet. Så det er jo litt vanskelig å skjære alt over en kammo. Jeg er helt enig i det, og det gjør også de som forsøker å ta en mobilpause, de er jo også veldig nyansert, ikke sant? De peker jo også på hvor nyttig
mobilen ofte er, og at det er derfor det er vanskelig. Men jeg synes en ting som folk beskriver er sånne sjekkeløyper. Det er et nyord som vi bruker. Det er ikke Tinder også. Nei, det er ikke på Tinder. Sjekkeløypa di, det er som sagt en norsk ord vi har laget, og det betyr den lille løypa du går gjennom når du tar opp mobilen. At du går kanskje fra yr til VG til Facebook til, jeg vet ikke, dere har sikkert deres egen sjekkeløype.
og folk beskriver at det er lystbetont i fem-ti minutter, men en halvtime etter så er de igjen tilbake på yr for fjerde gang for å sjekke helgeværet, og det har ikke forandret seg. Sånn at da er du inne i en mer sånn tvangsmessig adferd som ikke er lystbetont, og ikke er så nyttig for deg heller. Og de som studerer hvordan folk leser nyheter, konkluderer at folk gikk fra å lese nyheter mer for å finne ut hva som skjedde, til og med sånn at hele tiden sjekker.
Så det er noen nyanser i det der. Men tror du det er behov for å tone det forbruket? Og spesielt tenker jeg på barn, fordi de kommer inn her med spill. Det er jo spill som er viktigere for barna enn å snakke. Jeg er så tydelig i dette prosjektet, og jeg har egentlig tenkt å holde meg litt unna akkurat å svare på det spørsmålet, om man bør tone eller ikke, og heller kanskje se på
hvordan folk selv beskriver dette dilemmaet. Fordi det er klart, det er vanskelig, som vi har snakket om, å snakke om en bestemt tidsgrense, nettopp fordi at mobilen inneholder så veldig mange ulike ting. Ja, og folk er forskjellige til det. Ja, og det er situasjonsbestemt om det er nyttig eller ikke. Så, men...
det er jo et kjempeinteressant spørsmål, og det kommer nok til å være til å bli mer debatt om det. Og så har vi jo selvsagt noen avgrensninger. Det er jo forbud om å bruke mobilen i bil, for eksempel, med å sende tekstmelding og gjøre andre ting. De forsøkte seg på fly, Odd-Rikard, til å si at den skulle være slått av. Kan vi forhente oss, tror du, noen flere sånne områder? Ja, men det er allerede på
gang, men det er veldig mange institusjoner, kulturarrangementer, bedrifter som regulerer det. Jeg vet ikke om dere har sett den pose som heter Yonder, hvor hvis du er på en konsert for eksempel, så blir det bedt om å legge mobilen din i en pose og bli den låst. Det er mange konsertarrangører, stand-up-komikere med en motvisning som forbyr mobiltelefoner. Det er fordi du har mulighet til å produsere ditt eget. Det er både fordi du kan lage pirat-
men det er også fordi at de vil ha konsentrasjon og vi har jo på skolene mobilhotell, ikke sant?
Vi ser det som en ganske stor tendens, at det er mobilfri møter. Jeg har også sett på sommerleirer som er mobilfrie, hvor du da må legge mobilen inn i et låsskap når du kommer. Problemet med det hos oss og Dikard ville vært at de skapene måtte vært så store at du også hadde fått plass i den skapene. Og du i navnskapet. Ja, kanskje det.
Vi får komme ut av skapet igjen. Dere får komme ut av skapet. Det er mobilen deres. Hvor langt har dere kommet i prosjektet? Dette er jo regnet med basert på intervjuer. Ja, vi har akkurat startet. Vi har hatt et pilotprosjekt som har vært finansiert av Medietilsynet, men nå er vi på en måte i gang med det store prosjektet. Det har vi bare holdt på med noen måneder. Så disse intervjuene og disse dataene er delvis basert på
ca. 60 personer vi har snakket med så langt. Og statistikk og data og undersøkelser som er gjort internasjonalt. Så vi regner å finne ut mer etter hvert. Avslutningsvis, kan du avsløre noe så langt om hva disse 60 har fortalt? Det som veldig sterkt kommer opp som det folk opplever som et problem, det er det som på en måte er tilstedeværelse. Folk opplever at tilstedeværelsen deres er
mer forstyrret, og de opplever at det er vanskeligere å være til stede med folk rundt seg, i naturen, her og nå hvor de befinner seg. Og at det er noe som mange opplever som en slags falsk verden, at de på en måte blir rykket ut av det de opplever som en ekte verden, og det er jo interessant. Lager en app for det, da. Ja, lager en app for det å være til stede. Men, Odd-Rikard, her er det et spørsmål som ikke du og jeg får gå i oss selv litt.
Ja, for jeg er redd for å være i filen igjen. Dere kan komme og være forskningsobjekter. Vi er født til gullipins. Tror du det er lov for en sjef å donere en medarbeider til et sånt prosjekt? Nei, det tror jeg ikke. Trine Syversen, tusen takk. Dette er jo veldig spennende, og vi gleder oss til å høre mer om prosjekten når det er ferdig. Ja, takk for at jeg fikk komme. Og lykke til med egenreguleringen. Takk.
Teksting av Nicolai Winther