Russland rykker fram, Ukraina innoverer og russerne lærer. Gjester: Jan Ottesen og Erlend Drotninghaug
Ukrainapodden diskuterer den kritiske situasjonen ved frontlinjen i Ukraina, med fokus på russisk framrykking i områdene rundt Sumi, Vovchansk og Kupiansk. Gjester Jan Ottesen og Erlend Drotninghaug gir innsikt i situasjonen, og Ottosen deler sine erfaringer fra en nylig tur til Ukraina med Ukrainian Freedom Convoy. De diskuterer Ukrainas behov for teknologiutvikling og luftvern, samt støtten fra land som USA og Danmark.
02:12
Podkasten diskuterer den nåværende militære situasjonen i Ukraina, med fokus på angrep og fremrykning i regionene Sumi og Kupiansk.
13:01
Russland lider store tap, men fortsetter framgangen med droner og angrep, noe som bekymrer ukrainske styrker.
18:00
Ukraina står overfor endringer i krigføringen med økt risiko fra russiske droner, hvor teknologi og luftvern er avgjørende.
36:18
Norge kan lære av Danmarks proaktive tilnærming og "ja-holdning" i støtten til Ukraina.
Transkript
Nevnt i episoden
Russland
Nevnt som aggressor i krigen mot Ukraina, og deres framrykking diskuteres i detalj.
Ukraina
Nevnt som landet som forsvarer seg mot Russland, og deres motstandskraft og innovasjonsevne fremheves.
Jan Ottesen
Nestleder i Norsk-ukrainsk venneforening, deltok på en nylig tur til Ukraina og deler sine erfaringer.
Erlend Drotninghaug
Fra analysegruppen Tochnyi, bidrar med analyser av frontlinjesituasjonen.
Tochnyi
Analysegruppe som bidrar med ekspertise på Ukraina-konflikten.
Norsk-ukrainsk venneforening
Organisasjon som støtter Ukraina, Jan Ottesen er nestleder.
Sumi
Ukrainsk by under sterkt russisk angrep, Ottosen har slektninger der.
Vovchansk
By i Ukraina hvor Russland har rykket frem.
Kupiansk
Strategisk viktig by i Ukraina under press fra Russland.
Ukrainian Freedom Convoy
Konvoi som leverte biler til ukrainske forsvarere, Ottosen deltok.
Kiev
Hovedstad i Ukraina, beskrevet som en vakker men trist by på grunn av krigen.
USA
Nevnt som viktig støttespiller for Ukraina, men med en del usikkerhet om fremtidig støtte.
Danmark
Fremhevet for sin effektive støtte til Ukraina, med en 'ja-holdning' til ukrainske behov.
Patriot-batterier
Luftvernsystem som Ukraina trenger, men med begrenset tilgang på missiler.
Andrew Perpetua
Ekspert som lager kart over frontlinjesituasjonen, referert til som Deep State.
Deep State
Karttjeneste som viser utviklingen ved frontlinjen i Ukraina.
Dobropillia
Ukrainsk logistikkpunkt under økende angrep fra Russland.
Kongsberg
Norsk forsvarskonsern som åpner kontor i Kiev for å produsere ammunisjon.
Nasams
Luftvernsystem produsert av Kongsberg.
Julia Svyrydenko
Ny statsminister i Ukraina.
Andrej Jermak
Zelenskis nærmeste rådgiver, en kontroversiell figur.
Volodymyr Zelenskyj
President i Ukraina.
Donald Trump
Tidligere president i USA, hans holdning til Ukraina-støtte diskuteres.
Tormod Malvin Seter
Journalist og programleder for Ukrainapodden.
Jørgen Søren Eriksen
Ukrainakjenner i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening.
Alente
Sponsor for Ukrainapodden
Kivitina
Sponsor for Ukrainapodden
Nettavisen
Nettavis som produserer Ukrainapodden
Deltakere
Host
Tormod Malvin Seter
Host
Jørgen Søren Eriksen
Guest
Jan Ottesen
Guest
Erlend Drotninghaug
Sponsorer
Alente
Kivitina
Poeng
Danskene er heltene i Ukraina.
Dette er en uttalelse fra Jan Ottosen, nestleder i Norsk Ukrainsk Venneforening, som reflekterer en utbredt oppfatning blant ukrainere om dansk støtte.
Ukraina starter i 2D og nå er vi i 3D.
En kommandant som Jan Ottosen snakket med beskriver krigføringen i Ukraina som en overgang fra tradisjonell til moderne 3D-krigføring.
Russland tar enorme tap, men de har fortsatt evnen til å rykke fremover.
Dette understreker den vedvarende trusselen fra Russland, til tross for betydelige tap.
Påstander
Russland rykker frem i flere områder i Ukraina.
Dette er basert på analyser av kart og rapporter fra fronten.
Ukraina trenger mer luftvern.
Dette er en gjentagende bekymring blant ukrainere, og en nødvendighet for å beskytte sivile og militære mål.
Norge kan lære av Danmarks tilnærming til å støtte Ukraina.
Dette er en anbefaling basert på erfaringene fra Jan Ottosen og andre.
Lignende
Laster
For bare 79 kroner i måneden får du da 12 TV-kanaler, TV2 Play-basis med reklame, Viaplay film og serier og to ekstra streamingtjenester som du velger helt selv. HBO Max, Prime Video, Sky Showtime, you name it.
Du får underholdning til hele familien, og det funker overalt. På mobilen i teltet, nettbrett i bilen, eller med Chromecast på hotell-TV-en etter en stranddag på Granca. Alente funker i hele EU og EUS. Alt du trenger er nett. Å, Alente da!
Tre måneder, 79 kroner om måneden. Null binding, bare TV og streaming akkurat som du vil ha det. Gå inn på alente.no og test det i sommer. Tilbudsprisen på 79 kroner får du i tre måneder. Deretter gjelder normalpris på 499 kroner per måned.
Kivitina her. All grillmat blir mye bedre med litt sunda og gode grønne tilbehør. Og glem ikke, alt kan jo grillas. Som smakfull ytterfelle av svin med tomater og urter til 83, trøffelmarinerte nakkekoteletter fra Folkets til 129 per kilo, eller helt søt vannmelon, perfekt for varme dager til 1990 per kilo. Alle Kivit Plus-kunder sparer alltid 15% tromfbonus på all fersk frukt og grønt på våre allerede lave priser.
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg på skyen i dag så har jeg min faste podcast-makker. Jørgen Søren Eriksen, ukrainisk politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Det er en stor ære og glede å ønske velkommen til deg, Jan Ottosen.
Tusen takk. Også med oss på skyen fra Oslo. Vi settes litt spredt rundt omkring i landet i dag. Jan sitter i styret til Norsk Ukrainsk Vennforening og kom nesten akkurat hjem fra Ukraina.
Det stemmer. Det kom hjem i folket. Han er faktisk nestleder i foreningen og gjør alt mulig arbeidsomhold i foreningen i gang mens jeg jobber på podcast og sånne ting. Han er den som gjør den her jobben mens Bjørn får ansiktet sitt utsikt på podcast og sånt. Det stemmer.
Vi kjører i gang med en frontoppdatering. Vi begynner oppe i Sumi og Kursk. Der har det vært rykter om en ukrainsk styrkeoppbygging i Sumi, og vi har vel egentlig ventet på...
Ukrainsk framgang der oppe, det har ikke skjedd, men russerne derimot, de har klart å ta litt mer land, kommet seg litt nærmere Sumi, det er ikke snakk om store områder som vanlig, snakk om noen hundre meter fremrykning, men relativt bredt belte da, de har rykket fremover, men det er fortsatt langt unna Sumi by.
Du, Jan, har jo slektninger i Sumien, svigerfamilie som er derfra. Vet ikke hva de sier om situasjonen i byen?
Det er jo vanskelig for de som bor der. Strømmen forsvinner og er brukt ganske lenge. I går var det mange massive eksplosjoner, og det er angrep kontinuerlig. Så det er jo en by som blir ødelagt time for time. Så det er en helt forferdelig situasjon for de som bor i byen, og ikke minst de som bor litt utenfor byen. Så for de som hviler, så er det en helt forferdelig situasjon der oppe.
Er det da sånn at det er noe innenfor, det er ikke innenfor artillerirekkevidde, men er det droner som, FPV-droner som kommer, eller er det flybomber, eller hva slags angreper er det snakket om? Flybomber.
Primært er det jo drone og autonomi-skattflybomber. Jeg har ikke hatt inntrykk av at det har vært artilleriangrep i selve byen, men områdene og landsbyene rundt byen under grensen til Russland har jo vært evakuerte gradvis. Så de angrepene har jo blitt mer intensive for sivilbefolkningen, og de bruker jo
kraftig skyld mot de, og det betyr jo at stort sett infrastrukturen blir hardt ramlet, så det er vanskelig å leve et vanlig liv der oppe nå for lokalbefolkningen.
Jeg var jo oppe i Sumi selv i januar før det på en måte tok seg til, og den landsbyen vi var i lå litt nærmere grensa til Russland, og den ble evakuert i mars, og er hardt rammet av både flybomber og drone- og artilleriangrep. Men jeg vet ikke...
Før fullskalig innovasjon, hva slags by sumer var det? Det er jo en stor ukrainsk by. Absolutt en stor ukrainsk by. 300 000 innbygger på størrelse med Bergen. Som bestod jo nært Russland, så mange som bodde der jobbet jo i Russland. Og mange snakket jo russisk, selv om ingen av de ønsket å være en del av...
av Russland. Så det har jo endret seg selvfølgelig helt sånn radikalt. Og det er jo en by som heldigvis da, når Russland invaderte, så ble det ikke noen store skader. Russland ble stoppet fra Tarsummi, og byen hadde ikke særlig store skader under fullskalige nasjoner i 2022, og klarte seg ganske greit etterpå.
egentlig frem til det siste året. Vi var der for et drøyt år siden, og da kunne du leve et vanlig liv, men det siste året har jo situasjonen blitt gradvis verre og verre, og de russiske angrepene har
I tillegg har byen blitt fått veldig mange flyktninger som kommer fra områdene rundt og som har blitt evakuert. Det var jo en stor europeisk by, men nå frykter alle at den skal lide
samme skjebne som Arkiv og veldig mange av de andre som nå blir enda mer stadig ødelagt og i praksis betyr at du ikke kan bo der og at befolkningen må flytte inn til Kiev eller vestlige deler av Ukraina.
Jeg lurer på om vi skal bevege oss videre østover til Vovtsjansk, som er en av disse to lommene Russland åpnet i arkiv i mai i fjor. Der har Russland rykket litt frem igjen, like vest for Vovtsjansk. Her har det stått relativt stille de siste årene, men i løpet av sommeren har det blitt frem og tilbake. Ukraina har tatt en liten jaffs, og siste gang Russland rykket frem i den lommen var i slutten av mai. Da rykket de frem helt til østkanten.
og nå har Russland utvidet rommene sin litt vestover.
Hvis vi går videre østover i arkivfylket, så etablerte Russland en ny lomme inn i arkiv, cirka fem mil øst for Vovtsjansk, og halvannen mil nordvest for der forhånden din begynner på grensen mellom Ukraina og Russland i starten av juli. Denne er det nå utvidet med cirka fem kvadratkilometer, så det vil si utvidet med cirka en femtedel. Så her er det også, ja, jeg tror det er en lomme vi skal følge med på og se hva Russland ønsker å oppnå
med denne fremrykkingen, for det ser ut som de legger et relativt solidt press der. Det er den landsbyensete Milove, er det det? Og de er på vei mot Hattine. Det høres riktig ut, skal vi se på kortet her. Ja, Milove, ja. Det er den lommen der. Det er rett som du beskriver, rett nord for det som har vært hovedfrontlinja i omtrent hele krigen. Ja, så den har gått fra...
24 kvadratkilometer til nå 30 kvadratkilometer som Russland okkuperer. Så der har det vært en del utvikling de siste dagene. Men hvis vi beveger oss hårdt på siden til den gamle frontlinjen i arkivfylket helt på grensa, den som starter opp i nordøster hjørnet av Ukraina,
så har jo Russland tidligere i år etablert et brohode over Oskil-elven i harkiv, og denne har det nå utgitt en del i juli måned, spesielt den siste uka, egentlig fra grensen og halvannen mil sørover, hvor de har hatt jevn fremgang, og ser ut som de kan jobbe seg mot å
mot Arkiv B, og antageligvis vil jeg tro at de prøver å denne lommen som ligger ved med lovet, at det er disse soldater, eller disse grupperne med soldater som klarer å møtes, og skape et gjennombrudd der oppe, sånn som jeg leser i frontlinjen.
Hvis vi beveger oss litt videre sørover, så har Russland rykket litt frem nord for Kupiansk, der har det rykket vestover. Nå har det en tynn tarm som ser ut til å bevege seg mot vestlig siden av Kupiansk. Her forsøker de seg nok på en omringing for å ta ut forsyningsveiene inn til den strategisk viktige festningsbyen Kupiansk, som...
Vi snakket om Sumi, at den er hardt angrepet, men i Kupiansk er det fortsatt igjen sivile, men det er ikke mange av dem, og de som ikke har dratt er vel fordi de ikke kan eller virkelig ikke vil. Kupiansk ser også ut som Russlands strammer grepe om, men det er langt fra noe gjennombrudd, og denne tarmen de har...
utviklet på en måte vestover for Kupiansk, er veldig liten og veldig smal.
Her snakker vi jo om i forrige episode om et ukrainsk motangrep som hadde potensialet til å kutte av delen av den russiske fremrykkingen, og vi har ikke sett noe tegn til at det har materialisert seg ytterligere. Det var tydeligvis et lite taktisk angrep som skulle skapet trøbbel på russisk side, men ikke noen større operasjon som har endret frontlinjen nærkupjansk, så det er fortsatt en, ja...
som du sier, en ikke akutt, men en stadig forverrende kjip situasjon for de som har så mye jobb å forsvare kubiansk. Ja, og vi ser jo at Russland, de har lært mye etter alle disse årene med krig, og i motsetning til Bakmot, hvor de på en måte stanget hodet i veggen og brukte enormt med menneskeliv på å gå rett frem, så har de nå
I større grad så prøver de å omringe byene og kutte logistikken før de kommer med et hovedangrepp. De taper fortsatt fryktelig mange folk, men de kjemper smartere nå enn de gjorde tidligere, som er...
grunn til bekymring for Ukraina. Så vi ser hvordan det utvikler seg opp i Kupiansk videre. Hvis vi går litt lengre sørover, så går vi cirka tre mil nord for Lyman, der også Rosland rykker litt fram. Men det er ingenting som truer Lyman med det første. Det er jo cirka tre mil nord for Lyman, og ikke noe som setter en bil under større press per nå. Hvis vi går videre sørover til Chasseviar, så er
kan vi egentlig oppsummere hele linja fra Arta Sofiar til Pokrovsk at her er det generelt russisk framgang i en kritisk situasjon for Ukrina, og det ser rett og slett skikkelig skikkelig dårlig ut Kostian Tynivka er virkelig under press, den er nå
nærmest omringa fra tre sider, og det samme er Pokrovsk, som nå ikke har noen trygge forsyningsvei. Det er lenge siden man kunne kjøre fritt inn og ut fra Pokrovsk, men nå er virkelig faren enda større enn den noen gang har vært. Så spørs det om hvor lenge Pokrovsk klarer å holde stam. Det ser jo ikke bra ut der.
Nei, det er som du sier. Jeg vet at du liker Deep State. Jeg er inne på kartet til Andrew Perpetua og gjengen de torsneser, og så er det også at Alina har jo joinet spesialet. Det er bare røde piler. Vanligvis er det jo en blå pil for at Ukraina har et motangrep, eller har gått frem noen plass. Men utviklingen de siste dagene har...
ikke være bra. Men så må vi ta med det vi alltid sier. Det er ingen gjennombrudd. Det er ikke noen russisk stormløp i noen helsetning. De tar meter for meter til en stor etap, men...
Det er ikke en bra uttrykk. Når vi snakker om Andrew Perpetua og Totsjny, så har Andrew geolokalisert en vei rett sør for Pokrovsk, hvor det er helt lattelig mange utbrente russiske kjøretøy. Det er over 100 som ligger på en strekke på noen kilometer bare, hvor det er filmet av en russisk soldat, og du ser bare...
Det ser nesten ut som en bilke fordi det ligger utbrent på utbrent bilvrak der fra russiske biler som ikke har kommet seg frem til framtiden. Så Russland tar enorme tap, men de har fortsatt evnen til å rykke fremover i området. Den russiske framgangen fortsetter egentlig helt videre til Velika Novosilka, området litt sørvest derfra.
Og som jeg ser på kartet til Deep State, så har det ikke vært noen endringer som det har vært å snakke om, i hvert fall i Saporizia-fylket. Det er vel egentlig fronten oppdatert. Jeg vet ikke om du har lyst til å legge til noe der, Erlend, eller Bjørn? Jeg synes Erlend skal få kommentere den tett på Torsny og Andrew, og ha høy oppløselighet på det her. Hei, og takk for livepodden, først og fremst.
Jeg tenkte jeg kunne nevne at noe av det som er litt urovekkende, eller veldig urovekkende, spesielt på sørøstfronten, er at hvis du ser på kartet til Andrew, eller andre kart som viser hendelser, så kan du se at det er en del langtrekkende russiske drone-møter
og bombetokter som har nådd blant annet Dobro Pilja i det siste som har vært en utvikling som
Det ser ut som en tydelig plan for russerne da Blåpilja var mer eller mindre stille og rolig i veldig lang tid. Og nå begynner de å angripe den, og det er et sånt ukrainsk logistikkpunkt som har toggestasjon og en terminal som har vært ganske viktig, og der er det for eksempel
Et par dager siden ble et lokomotiv ødelagt av flere FPV-droner med termisk kamera. Det er en utvikling som er veldig bekymringsverdig. Også fordi disse ikke var fiberoptiske droner. Dette var mest sannsynlig droner som ble sluppet fra såkalt moderskipstroner, altså
droner som flyr høyt med vinger og har andre FPV-droner som de slipper ned og har også en sånn radiorelett til disse dronene og det er en av grunnene til at de mest sannsynlig har kommet seg forbi Ukrainas elektroniske krigføringsskjold som de har rundt der. Så noen av de soldatene jeg snakker med de er mer bekymret for den type utvikling enn FPV-droner med fibrotisk
Fyberopptøyskabel, faktisk. Jeg har også plukket opp noe av det samme, om at russerne også nå bruker frekvenser som de aldri har brukt før, og som heller ikke Ukraina har utviklet noen jamming-forsvar mot. Nå kan ikke jeg nok om drone-jamming til å si hvor lett det er å komme opp jamming på nye frekvenser, men at de har opplevd droneangrep
med trådløse droner som de ikke har klart å jamme fordi utstyret deres ikke er innstilt på disse frekvensene og for de som ikke er lokalt kjent i Donetsk så ligger Dobropilja cirka to mil nordfor på Kravsk og er vel kanskje det som kan kalles en slags fremskuttforsyningsbase som har på en måte
Når en dag på Kroskantallet faller, så vil Dobro Pili bli den neste byen i det området som vil bli en testningsby.
Ja, det er også flere slike byer, landsbyer som blir brukt i det området, og også andre steder bak frontlinjen som nå må befestes enda mer, og sivile kan ikke lenger holde seg der på samme måte. Det har også vært veldig mange hjelpearbeidere som har kommet til Dobropilja og andre slike steder med forsyninger, og det blir jo vanskelig for dem å operere der når de
De har jo ikke samme type beskyttelse og muligheter for å operere i så farlige områder som det militære har. Så det blir jo en forandring som Ukraina må tilpasse seg veldig raskt, egentlig langs hele frontlinjen. For at russerne har mulighet nå til å slå til med slike droner, det er skummelt.
Det skal også være at ukrainerne har gjort dette lenge på andre siden. Så det er ruserne som lærer. Men nok har vi når vi ser på kartet til Andrew som heter ukrainskdailyupdate.com er jo at nedskyting av russiske drone av ukrainske drone eller andre skjer ganske langt inn i Ukraina fra frontlinja. Og det er jo isolert sett positivt at de blir skutt ned men da kan man jo tenke seg at det
Det er sikkert en ganske lav prosent av delen av de dronene som opererer området som blir skutt ned. Det viser på en måte at de har kapasitet til å trenge langt inn, om så bare med å åpne stråene på ukrainsk territorium. Og det er jo ikke positivt. Det er ikke det, men nå lurer jeg på om vi skal ta og snakke litt mer med Jan om turen hans ned til Ukraina nå. Du dro ned med Ukrainian Freedom Convoys.
Også sammen med Bjørn-Johan Berger, blant annet, og Erlend Bollmann-Bjørth. Takk. Dere leverte biler til den ukrainske herren, men dere hadde også et maratonprogram med uttalt forskjellige møter. Jeg vet ikke om du vil si litt om inntrykkene du sitter igjen med etter turen, Jan? Ja.
Ja, absolutt. Og tusen takk for at du ble invitert. Vi kjørte jo ned biler som Ukraine Freedom Convoy og det ble 89 biler til ukrainske forsvarere som selvfølgelig ble høyt verdset.
Og så hadde vi rundt en tyvetals møter i etterkant, og det var malt fra parlamentet til statssekretærer, NGO-er, forsvarsanalytikere, journalister og ambassader, for å få et inntrykk av hva som skjer.
og hvordan situasjonen er. Det er jo alltid sånn at å komme til Kiev er jo på en måte veldig bra. Det er jo en av Europas flotteste og mest spennende byer. Så er det selvfølgelig også veldig trist. Det er jo alltid det som slår en. Når vi leverte bilene, så var det jo et oppe på med Motaland-statuen, den store statuen som ser ut over Kiev.
så var det jo en avdeling med relativt unge aspiranter som marsjerte, og foreldre som så på. Og det er jo klart, det gjør jo noen tanker for foreldre som har barn som er i en alder som skal i militæret, men det er langt fredligere forhold enn det de som...
som har skjert det der, og alle som du møter har jo familie som enten kjemper med fronten, eller venner og familie som har blitt drept i kampen. Og på Maidan, der offrene minnes, eller de som har falt i kampen, så var jo, jeg var jo frett år siden, men mellom den tiden så har jo det blitt en ekstremt økning i antall flagg og pimpler og
og minner over alle de som har fallet. Så det er en blanding av de følelsene når du kommer til Kiev. Så vi var jo heldige for å se på det uttrykket, for vi kom jo samtidig som den amerikanske spesiellutsendingen Kellogg, så det betyr jo at Russland...
I de dagen vi var der ikke gjennomførte noen særlig angrep, så det var relativt få flyadammer som etterskyldtes han. Jeg sier jo at etter han har reist, eller vi reiste, så har det vært normal rutt med angrep.
Men vanligvis er det jo omfattende nattlig angrep med opp til 500 droner og raketter, og det gjør jo at de som bor der er veldig slitne. Mulighetene for å ha en vanlig liv er jo veldig begrenset, så det er jo en måte å slite ut befolkningen på.
Så det betyr jo også at det hovedet som folk er bekymret for og opptatt av der nede er jo klart luftvern. Dette med å finne, så er det en ting, mot ballistiske, som det var mye diskusjoner om da vi var der nede. Dette med å få nye patriotsystemer og få nye raketter knyttet til de, og at det er Norge kanskje også en av de som skal støtte dem tilbake.
Til det som selvfølgelig også var den store issueet var hvordan møte de nye russiske kjahedronene. Russland har jo, som vi nevnt tidligere, sitter jo ikke stille, så de har jo videreutviklet kjahedronene så at de både flyr fortere og ikke minst flyr høyere og kan gå i ulike baner.
og i tillegg har større mengde sprengstoff. Så det er på en måte å finne løsninger til å kunne skyte de ned på en effektiv måte, er jo det som de jobber veldig, veldig mye med, enten om det er droner eller bruker helikopter eller andre ting, er jo et av de som er, i Kiev overhovedet spesielt, er jo en ting som er høyt fokus. Og det var jo snakk om at det ikke er droner og brukes mye mer aktivt langs
fronten til angripet militære mål langs fronten. Så det å finne gode effektive måter på luftvern er jo en helt avgjørende for at Ukraina skal kunne, både folk i Ukraina skal kunne leve tilnærmingsvis vanlig liv, men også at de selvfølgelig skal kunne
en nødvendig materiell som de trenger med fronten. Så det er jo et av de virkelig fokusområdene på det målet. Sa de noe om hvor lovene disse amtisj- og headdronene virker? Vi har jo sett at de brukes mer og
mer, men de er jo ikke der enda at de tar ned alt av droner som kommer inn over Ukraina. Nei, det svarer ikke det hele tatt. Men det som de fortalte oss var at det virker lovende med disse antidronene. Men det er nok at de trener ulike typer lag med forsvar, på grunn av at de går i ulike høyder. Og Russland har jo hele veien stadig endringer i sin teknologi. Så dette er jo et kraftig
De beskriver jo sånn innovasjonsburt der du hele tiden må justere, hele tiden må utvikle nye endringer. Hvis ikke så taper du. Så jeg er jo overbevist om at jeg klarer å finne en ny ting som kan stoppe.
disse kjæretronene, men det betyr jo at Russland igjen kommer til å endre de igjen. Så dette er jo en sånn pågående kappløp som kommer til å fortsette så lenge krigen varer. Men de forsker og utvikler veldig mye på disse systemene som skal ta ned kjæretronene. Hvilke andre ting var det som var på? Hvis du kan...
på hovedagendaen, hva virket som ukrainerne dere møtte er mest opptatt av? Er det et tema som går igjen, eller hva er det som hvis du skulle oppsummert møtene?
Industri- og teknologiutvikling er jo det for Ukraina. De har jo ikke nok folk til å kunne møte Russland i det som er en vanlig krig. Så det eneste grunnen til at de har overlevd det er
at de har teknologi og har en innovasjonskraft i samfunnet som er mye, mye sterkere enn det Russland klarer å stille opp med. Så at Ukraina får nok ressurser til å utvikle og innovere nye typer droner, nye typer systemer, er helt avgjørende. De beskriver jo krigføringen og hvor mye den har endret seg fra 2022, egentlig.
en kommandant som jeg snakket med sa jo at vi starter i 2D og nå er vi i 3D og det er jo en helt annen måte å kjempe på og det er jo helt å henge i at de får tilført nok ressurser men å klare å holde den kraften i samfunnet til å hele veien skape nye løsninger. Etter
Et eksempel som noen trekk om var at den drone som de hadde ble motivisert 62 ganger det siste året. Det viser litt av den kraften som ligger for å finne de mest effektive løsningene for å ta ut russere så fort og så billig som mulig. Det er jo såpass kynisk de må gjøre.
De må tenke, og der er jo helt avgjørende at et land som Norge og andre bidrar med ressurser til at Ukraina kan utvikle, men også produsere de våpenene de trenger. Og så er det i tillegg den store bekymringen knyttet til luftvern, som er delt over skyggen og for at Ukraina skal kunne ha et levende samfunn i de områdene som enda er frie.
Ja, og nå har jo, vi har jo snakket mye om Donald Trump her, og vi kommer til å fortsette å gjøre det. Han har jo nå, skal vi si at han har i hvert fall, om han ikke har endret helt politikk, så har han i hvert fall åpnet for å fortsette å gi våpenleveransen til Ukraina, og så gi de nye typer våpen, ser det ut som, uten at vi har fått det her helt.
Helt bekreftet. Blant annet så skal USA sende flere Patriot-batterier til Ukraina, som da Vestliland, blant annet Tyskland og også Norge skal betale for. Men vet vi, jeg vet ikke om du vet noe om det, Bjørn, men noe av problemet med Patriot er jo missiltilgangen. Det hjelper jo ikke å ha batterier som ikke har missiler. Fikk du vite noe mer om
den problemstillingen? Ja, altså en ting er jo tilgangen på missiler, men en annen ting er jo at du kan ikke drive å, altså, det så head-droneproblemet blir egentlig hjelpt av Patriot, for når du har en missil som koster 40 millioner, så kan du ikke drive å skyte ned så head-dronet med det, du må på en måte spare deg til de ballistiske missiler. Så de trenger jo high-tech som som Patriot, men de trenger jo også mer sånn klassisk
som kan skyte ut mye bly på kort tid. Og der er det jo interessant nye lynksystemet til Tyskland, som er en videreutvikling av Gepard,
som vi har sett er i kamp i Ukraina som et helt nytt system og der det i alle fall skal bli produksjon i Ukraina av de her systemene og jeg vet ikke om den produksjonen kommer opp å gå eller om det er prototyper som er i fronten eller lignende og
Og det samme gjelder jo den avtalen som Kongsberg og Kongsberg åpner kontoret i Kiev nå i forhold til å produsere ammunition til Nasams, som nok også tenvisker det på dronene. Men det er jo nettopp det du kreier, vi har behov for å produsere billige løsninger som gjør at de tenvisker kan være uavhengig avtalen.
av den type systemer, men først og fremst at de kan produsere mye til å kunne ta ut mål på en mest mulig effektiv og billig måte. Har du noen inntrykk på hvordan de ser på amerikansk støtte fremover? Hva er deres inntrykk av USAs videre ukrainapolitikk? For det er jo ikke helt lett å spå.
Jeg tror ingen av de har så veldig store forventninger. Jeg tror de har realistiske forventninger, og så er det nok viktig for de. Og de ukrainerne forstår jo business. Så jeg tror de også forstår...
forstår at amerikanerne først og fremst er opptatt av å gjøre forretninger, og dermed så har jo Ukraina gjort en godt arbeid med å få på plass den mineralavtalen, og jeg leste jo lov nå før jeg reiste at de var i forhandlinger med amerikanerne om å eksportere eller gi
dronehjelpe til USA mot amerikansk militært utstyr. Så jeg tror jo de forstår at den transaksjonen med amerikanere først og fremst er veldig business-relatert, og at det er der de må jobbe med det, og det er
det er nok som de ser på den relasjonen. Jeg tror ikke så mange av de som pratet med Kiev hadde en sånn tro på at amerikanerne ville komme og hjelpe dem, og det var jo også en
blant mange en relativt oppgitt stemning på at Trump utsatte med 50 dager til å la Putin få lov til å gjøre hva han vil i 50 dager før en del nye sanksjoner skulle bli innført. Så det er nok en pass avmålstemning til det, men det er helt klart at amerikanerne er jo helt avgjørende opp for ukrainen. Og i løpet av helgen og slutten av forrige uke så har...
I slutten av uka som var, så har også Ukraina fått en ny regjering, det har vært en områkering der, en ny statsminister, gamle statsministeren Denis Shumal har blitt forsvarsminister. Har du noen innsidige informasjoner om hvordan det blir oppfattet i Ukraina?
Blant de vanlige folk så tror jeg det ble oppfattet med litt skuldretrekning av at det var litt av de samme folka som fikk litt nye posisjoner. Men det er jo en... Ukraina er jo et demokrati som er jo...
som har en utfordring, nettopp på grunn av at de er i krig, og at de ikke har kunnet gjennomføre valg. Så sånn sett er jo Ukraina en veldig spesiell politisk situasjon, der
der du ikke kan gjennomføre valg og gjøre endringer. Så jeg tror de fleste ikke så på disse som en så veldig stor betydning, men at det var en områdkring internt i regjeringen, uten at det får så veldig stor betydning for den praktiske politikken i Ukraina.
Noe av det som har skjedd er at Julia Syvrydenko har blitt ny statsminister i Ukraina. Hun var vel tidligere økonomiminister, eller viseøkonomiminister, og var også den som hadde ansvaret for å forhandle fram mineralavtalen med USA. Så hun kjenner jo godt til de amerikanerne som har involvert der. Hun blir jo sett på som
dyktig politiker, men noe av kritikken har jo kommet på at hun blir sett på som veldig lojal mot Andrej Jermak, som er Zelenskis nærmeste rådgiver, og han er en relativt kontroversiell figur innad i Ukraina i hvert fall, og også for så vidt i USA. Det stemmer, og det ligger jo litt den spenningen som ligger med at du har et
men som deler de tradisjonelle demokratiske prosessene med valg og sånne ting er satt på pausen, naturlig nok, i og med at du har en krig. Så det å finne balansen, hvordan Ukraina skal kunne være et godt levende demokrati under den pressasituasjonen, så er det klart at de som er kritisk til regjeringen, som det er jo en stor politisk utfordring
uenighet og intent i Ukraina, som det er i alle demokratier der det er politiske forskjeller, de vil jo se på dette som en styrking av Yemeks innflytelse. Også vil det nok være andre meninger hos andre politikere, men det er klart at civilsamfunnet er jo opptatt av dette.
Absolutt, og bare for å korrigere meg selv så har hun frem til nå vært første visestatsminister. Så det er vel da en tilsvarende statssekretær for statsministeren her hjemme i Norge. Men det han drar opp her det viser viktigheten av noe. Altså, vi har jeg har flere ganger i podcasten men også Norsk Ukrainsk Venneforening har jo vært tydelig på at det er militærhjelp som er det viktigste for Ukraina. Og det er det fortsatt, for de må
militært overlev. Men med det som har skjedd i USA og basically nedleggelsen av USAID og all den sivile støtten til Ukraina, så har jo den sivile delen av nansenprogrammet blitt veldig mye viktigere og er svært viktig. Og spesielt det her med pressestøtte og lignende, når du har en sånn
krevende situasjon for demokratiet på grunn av krig og lenger, så er det jo spesielt viktig at den frie pressen og de demokratiske institusjonene og særlig sivilsamfunnet i Ukraina får støtte og kan fungere slik at ungen ikke blir kastet ut med badevarene der de kunne se den situasjonen der de vinner krigen, men tar opp demokratiet.
Og det er jo viktig at vi nå ser på endringer i næren som støtter nettopp det sivilsamfunnet, på grunn av at det har jo, som du sier, så store deler av sivilsamfunnet i Ukraina har vært støttet av amerikanerne. Og når den forsvinner, så sitter det veldig mange viktige organisasjoner som jobber for reformer, som jobber mot korrupsjon og sånne ting, uten noe økonomisk støtte. Så det er jo viktig at Norge...
er også aktivt bidra til å holde liv i civilsamfunnet i Ukraina. Jeg tror noe av grunnen til den motstandskraften som det ukrainske samfunnet viste mot den russiske invasjonen, var jo nettopp at du hadde et veldig sterkt civilsamfunn, både lokalt og nasjonalt, og det er helt avgjørende at vi støtter det på en god og effektiv måte.
Jeg lurer på om vi nærmer oss slutten på dagens sending. Det er en av sommerens varmeste og fineste dager. Jeg vet ikke om dere har noen siste tanker før vi går ut i sola hver for oss?
Jeg har et siste spørsmål til Jan. Dere hadde møtet med masse folk borte i Dermen, men også norske myndigheter og danske myndigheter. Kan du si noe kort om danskene sine tilnærming og hvordan inntrykk dere fikk av å møte danskene i Kiv?
Absolutt. Det er jo ingen tvil om at danskene er heltene i Ukraina. Uansett hvem vi møtte, så snakket alle om den danske modellen, og den danske ambassadøren er en veldig, sånn, ble sett på som en utrolig viktig kreft, og
Og det var jo interessant når vi møtte den danske ambassaden som sa at vi har hele veien hatt en ja-holdning til Ukraina. Og det har liksom kommet fra øverst politisk ledelse at vi sier ja til Ukraina og så finner vi løsningene for å støtte det. Og jeg tror jo at Danmark har hatt en så tydelig
politisk vilje fra toppen til å finne løsninger har gjort at de har loget fremst med å finne nye innovative løsninger for å støtte Ukraina. Ikke minst den danske modellen som går på innkjøp av militært materiell produsert i Ukraina. Og at hele veien har loget langt fremme med å finne nye gode måter. Og det arbeidet de gjør i Nikolaev med å støtte det. Og det viser
vise tydelig politisk vilje fra toppen, fra statsministeren, og få betydning for hvordan du kan finne løsninger lokalt i Ukraina. Så jeg tror vi har mye å lære av Danmarks tilnærming til å drive politikk når det kommer til Ukraina. Tror du det er vilje og evne her hjemme til å lære av det, Jan?
Ja, det tror jeg. Jeg tror vi bare kommer tregere i gang. Nå har jo Norge begynt å gi et nivå på støtten som er noe vi kan begynne å være fornøyd med, men det må jo selvfølgelig ikke gjøres her i øvrige år.
Og Ukraina ser jo Norge absolutt som en veldig tett og viktig allierpartner. Norge, de nordiske landene, Baltikum er jo de landene som står bunn og grunn fast med Ukraina, som ikke har noen skjult agenda og som er lojale partier.
loyale støttespillere. De er jo litt vikinger og kosaker, de som skal redde Europa sammen. Men jeg tror nok Norge har absolutt noe å lære av Danmark, og viktigheten av at du har en fra toppen, fra statsministeren, vi har en ja-holdning, vi finner løsninger, da bør vi gjøre det at Ukraina vinner krigen, og så finner vi...
så finner vi løsningen litt i etterkant enn å se alle problemerne. Jeg tror ofte Norge har vært preget av å se på alle problemerne som er, og derfor kan vi ikke gjøre noe. Fremfor bare å begynne å gjøre noe som du trenger å gjøre i en krig, trenger bare å begynne å gjøre det, så må du finne en måte å løse problemerne i etterkant. Og det tror jeg vi alle har noe å lære av Danmark.
Det er klart det går fortere hvis du har den holdningen at når Ukraina ber om noe, i stedet for å tenke eller begynne å utrede om vi skal gjøre det, at du begynner å umiddelbart utrede hvordan skal vi gjøre det, så går det mye mer effektivt. Og
Det er noe som må komme til land som Norge i den situasjonen vi er i. Vi har ikke tid til å sitte og vurdere anskaffelser mange år fremover, da vi nå ser at verden endrer seg så fort, og Ukraina...
De lever jo i dager eller uker eller knappest måneder, og de har ikke tid til å vente. Så vi trenger å lære mye av Danmark, vi trenger å lære veldig mye av Ukraina, om hvordan de nå tenker med et moderne samfunn i krig, og viktigheten av å være kjerpe, viktigheten av å finne kjerpe løsninger og skape et innovativt samfunn som kan møte det.
Men da lurer jeg på om vi runder av hvis ikke Erlend eller Bjørn har noen siste spørsmål. Jeg vet ikke om du har noen siste tanker? Nei, jeg tenker at Erlend kan få siden av å beringe meg for ofte snakk på det. Jeg vil bare...
gi litt mer trykk på det som Jan pratet om, støtte fra Norge og andre land til ukrainsk industri, at vi må også evne å se foran den utviklingen som skjer, at vi må evne å tørre å satse på nye ting i Ukraina, fordi vi vet at russerne kommer til å utvikle blant annet Scheidrommet til å bli en større trussel enn det det er i dag.
Så det kommer til å skje med mange andre på mange andre fronter også. Så der har danskene absolutt vært helt fantastiske og vi har hengt bakpå. Så der må det skje et skift og det håper jeg virkelig at det kommer til å skje.
Med de ordene der så tenker jeg vi avslutter i dag. Tusen takk for at dere tok dere tid til å bli med på podcasten i dag. Jan Ottesen, nestleder i Norsk Ukrainsk Venneforening, og Erlend Rottning Haug fra analysegruppen Tortsni, som jeg rent objektivt mener er en av Norges kvinner.
beste ukraina-eksperter. Men da tror jeg vi gir oss og takker for at dere hørte på, og så ønsker jeg dere en god sommer videre.