‹ Tilbake til podkaster ‹ Ukrainapodden

5/3/2024

Ukraina har gjenerobret øy, Putin har bestilt en ny by og Jørn er rasende

Jørn Sund Henriksen er rasende på at Norge bare gir 7 milliarder kroner ekstra til Ukraina, og mener det er for lite. Han sammenligner med Danmark, som gir mer til tross for mindre økonomi. Jørn snakker også om den russiske fremrykkingen, som går sakte, men sikkert. Russland har okkupert flere små byer, og presser på i Chassiv Yar. Jørn diskuterer også Ukraina sin mangel på soldater og hvordan de trenger mer finansiering for å øke forsvaret. Han mener det er viktig at Ukraina får F-16 fly og mer artilleri for å vinne krigen.

00:14

I denne episoden diskuterer vi Norges økonomiske støtte til Ukraina og situasjonen i Georgia etter Russlands invasjon.

08:03

Støre forsvarer Norges økte støtte til Ukraina og kritiserer MDGs motsetninger i oljepolitikken, men møter skepsis om troverdighet.

11:45

Foredragsholderen uttrykker skuffelse over Arbeiderpartiet og bemerker Ukrainas akutte behov for økonomisk støtte i krigen mot Russland.

20:33

Russisk kontroll øker, men Ukraina forbereder seg på økt artilleristøtte fra USA og allierte for å motvirke angrep.

24:41

Ukraina opplever både fremgang og motgang i kampen om strategisk viktige områder, hvor Chassiviar er sentral før 9. mai.

Transkript

Nevnt i episoden

Nansen-pakken

Den femårige hjelpepakken til Ukraina på 75 milliarder kroner. Jørn mener det er merkelig at Norge tar penger fra denne pakken for å gi til Ukraina nå, og at det ikke er en økning i støtten, men bare en omfordeling av pengene.

7 milliarder kroner

Den ekstra summen Norge gir til Ukraina i år. Jørn mener det er for lite, og at det bare er en liten økning fra i fjor.

Danmark

Jørn nevner Danmark som et eksempel på et land som gir mer støtte til Ukraina enn Norge, til tross for mindre økonomi.

Jonas Gahr Støre

Statsministeren i Norge. Jørn er kritisk til Støres uttalelser om Ukrainastøtten, og mener han ikke tar alvoret i krigen seriøst nok.

Trygve Slagsvold Vedum

Finansministeren i Norge. Jørn er kritisk til Vedums uttalelser om Ukrainastøtten, og mener han ikke tar alvoret i krigen seriøst nok.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Jørn er kritisk til MDGs uttalelser om Ukrainastøtten, og mener de er hypokritske. Jørn mener at MDG er et parti som prioriterer klima, men som likevel er villige til å støtte våpenleveranser til Ukraina, noe han mener er dobbeltmoralsk.

Aril Hermstad

Partileder i MDG. Jørn er kritisk til Hermstads uttalelser om Ukrainastøtten, og mener han ikke tar alvoret i krigen seriøst nok.

Guri Melby

Jørn nevner Melby som et eksempel på en politiker som har foreslått en større støttepakke til Ukraina.

Russland

Jørn er kritisk til Russlands fremrykking i Ukraina, og mener de har hatt en sakte, men sikker fremrykning i flere områder.

Ukraina

Jørn er kritisk til Ukrainas mangel på soldater, og mener de trenger mer finansiering for å øke forsvaret.

F-16

Jørn mener det er viktig at Ukraina får F-16 fly for å vinne krigen.

ATACMS

Jørn mener det er viktig at Ukraina får ATACMS missiler for å vinne krigen.

Chassiv Yar

Jørn mener det er viktig at Ukraina får ATACMS missiler for å vinne krigen.

Deep State

En nettside som gir oversikt over situasjonen på slagmarken i Ukraina.

Tendare

En anonym tysk Twitter-profil som skriver analyser om krigen i Ukraina.

Tbilisi

Hovedstaden i Georgia. Jørn nevner protestene i Tbilisi som et eksempel på en geopolitisk endring som kan være negativ for Russland.

Maja Sandu

Presidenten i Moldova. Jørn nevner Sandus besøk til Norge som et eksempel på en geopolitisk endring som kan være negativ for Russland.

Armenia

Jørn nevner Armenia som et eksempel på et land som er på vei i en vestlig retning, noe som kan være negativt for Russland.

Euromaidan

Jørn nevner Euromaidan-protestene som et eksempel på en geopolitisk endring som kan være negativ for Russland.

Norsk Ukrainsk Vennforening

En forening som jobber for å støtte Ukraina.

Nettavisen

En norsk nettside som har en podcast kalt Ukrainapodden.

Bjørn Strøm

En person som Jørn nevner som et eksempel på noen som har trent med andre som har trent med andre som har trent med Bjørn.

Ukraina-podden

Podcasten som Jørn er programleder for.

Stortinget

Jørn oppfordrer folk til å møte opp foran Stortinget for å vise støtte til Ukraina og Georgia.

Kamyushin

En person som Jørn møtte i Kiev. Kamyushin sa at Ukrainas største flaskehals i alle produksjonslinjer er finansiering.

Avdivka

En by i Donetsk-regionen i Ukraina. Jørn nevner et russisk gjennombrudd ved Avdivka.

Bakhmout

En by i Donetsk-regionen i Ukraina. Jørn nevner et russisk gjennombrudd ved Bakhmout.

Jampolivka

En liten by i Donetsk-regionen i Ukraina. Jørn nevner et ukrainsk motangrep ved Jampolivka.

Nestrya

En øy i Dnipro-regionen i Ukraina. Jørn nevner at Ukraina har frigjort denne øya fra Russland.

Herson

En by i Ukraina som ble frigjort fra Russland i høsten 2022. Jørn nevner at Ukraina har frigjort en øy i nærheten av Herson.

Dnipro

En by i Ukraina. Jørn nevner at Ukraina har frigjort en øy i nærheten av Dnipro.

Krynki

Et brohode som ukrainske spesialsoldater har etablert på østsiden av Dniproelva. Jørn nevner at Ukraina har utvidet brohodet sitt i Krynki.

Luhansk fylke

Jørn nevner at det har vært et angrep med ATACMS missiler mot en treningsbase i Luhansk fylke.

Donetsk fylke

Jørn nevner at Tendare, en anonym tysk Twitter-profil, har gjort en analyse av hvor lang tid Russland vil bruke på å okkupere Donetsk fylke.

Moskva

Hovedstaden i Russland. Jørn nevner at Prigozhin, lederen av Wagner-gruppen, var på vei mot Moskva.

Georgia

Jørn nevner at det er uroligheter i Georgia, og at dette kan være en geopolitisk endring som er negativ for Russland.

Moldova

Jørn nevner at Moldova er på vei i en vestlig retning, noe som kan være negativt for Russland.

Rosenborg

Et norsk fotballag. Jørn nevner at Bjørn Strøm har spilt for Haugesund, som har slått Rosenborg.

AC Milan

Et italiensk fotballag. Jørn nevner at Rosenborg har slått AC Milan.

Deltakere

journalistprogramleder

Tormod Malvin Seter

makker

Jørn Sund Henriksen

leder for Norsk Ukrainsk Vennforening

Bjørn

Sponsorer

Fiken Superenkelt regnskap

Lignende

Laster

Fiken Superenkelt regnskap

Velkommen til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Tormod Malvin Seter og er journalistprogramleder. I dag er det 799 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalig angrep på Ukraina. Med meg i studiedag har jeg min faste makker Jørn Sund Henriksen. Det er lenge siden vi har vært i studio samtidig, så det er stas å...

være oss to igjen. Bjørn er da leder for Norsk Ukrainsk Vennforening og ukrainsk politist her hos oss i Nettvisen. Det er ikke meningen å være en podcast-utro, men jeg har hengt en del med Anders i det siste. Snakker Georgi og sånt. Dere har laget noen veldig, veldig gode episoder sammen, så bra jobba, håper du som hører på her, og så hør lytta på

episoden deres, så det ble veldig, veldig bra. Jeg vil anbefale gårdagens episode som handler om Georgia, for der skjer det veldig mye interessant nå. De er på en måte litt i en parallell situasjon som det Ukraina var i 2014 og protestene på Euromaidan. Og i den forbindelse, i morgen lørdag klokka 12

så har Norsk Ukrainsk Venneforening, den ukrainske foreningen i Norge og den georgiske foreningen i Norge en felles solidaritetsmarkering foran Stortinget. Så oppfordrer alle til å komme dit. Det handler om demokrati og frihet for alle som ønsker det i verden. Vi skal holde oss til Stortinget faktisk. Vi skal ha en solid oppstilling på fronten, men vi starter innenlands på tirsdag.

så innkalte statsminister Jonas Gahr Støre til pressekonferanse sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum, og der la de frem mer penger til Ukraina. Ukraina skal få 7 milliarder kroner ekstra i år, og hva slags ternekast vil du gi til den nyheten, Bjørn? Nei, hva man skal si, altså ...

Vi, Norsk Ukrainsk Vennforening og andre som bryr seg om fred, stabilitet og demokrati i Europa, gjorde jo en mobilisering før dette. Vi hadde et opprop som var publisert i VG, der over 100 personer fra forskjellige lederposisjoner i samfunnet understreket viktigheten om en dramatisk øka av støtte til Ukraina. Det har vært ulike uttalelser fra både statsministeren og utenriksministeren, blant annet fra utenriksministeren om akivet,

Om at de skjønner at nå er det alvor, og at Norge skal se på både mengde og tempo i donasjonene. Støre fortalte om at han skal møte de parlamentariske lederne før dette. Vi opplevde jo at det ble bygd opp en slags forventning om at Norge skal ta et ordentlig grep for å bidra til ukrainsk seier. Men det gjorde de jo ikke.

Så i vår pressemelding så omtalte vi det som en hjelpeløs hjelp til Ukraina, for at syv milliarder er jo penger. Det er jo større å omtale det som veldig mye penger, men i forhold til hva da? Altså i forhold til et husholdningsbudsjett så er det mye penger, men i forhold til for eksempel et mellomstort prosjekt i nasjonaltransportplan så er det ikke mye penger. I forhold til en nasjon som er i en eksistensiell krig så er det

veldig lite penger i forhold til hva Danmark gir. Vi har 40% større økonomi enn Danmark, og de har kuttet fridager og kuttet i velferden for å være med å finansiere fred og stabilitet i Europa. Men vi vil ikke engang hoste opp en ekstra dagsøkning i oljefondet til Ukraina. Så ja, det var...

faktisk vantro da jeg så på fremlengelsen hvordan tallet kom. Og disse 7 milliarder kroner, det er jo for å gå litt på det tekniske, så er det da 6 av de milliardene går til militær hjelp til Ukraina, og 1 milliard går til sivil hjelp, og det vil da stort sett si å sikre energiforsyningen.

Disse 7 milliarder kroner hentes fra Nansen-pakken, som er den femårige hjelpepakken til Ukraina, på 75 milliarder kroner. Det gjør at Norge har 7 milliarder kroner å bruke på Ukraina de neste årene. Det er ikke sånn at vi bevilger mer penger til Ukraina. Vi bare tar pengene fra fremtiden og dytter det inn nå. Så skal det også sies at ...

Disse pengene, altså 6 milliarder kroner til militærhjelp, er mye bedre enn ingen kroner. Marginalt bedre enn ingen kroner. Marginalt bedre. Og så tenker jeg at jeg skal ta med at vi har snakket mye om dette tjekkiske artilleri-initiativet, som Tjekkia har gått i bresjen for å skaffe opp til 800 000 til 1 million artilleri-granater, og Norge har...

om det var i januar-februar, så gikk Størut og sa at vi gikk inn med 1,6 milliarder kroner der, og det som har materialisert seg der er vel 200 000 artillerig granater som skal være på plass i Ukraina i løpet av juni.

Disse 1,6 milliarder kroner som vi forpliktet oss til i januar, de hentes fra denne summen på 6 milliarder kroner som ble lagt frem på tirsdag. Det er litt sånn som da Zelenski var i Norge, og i presskonferansen presenteres det noen tall om økt støtte til Ukraina.

Men det er litt uklart hva dette er, og så viser det seg at det allerede tidligere er meldt økt støtte til Ukraina, så det er ikke så veldig minørt. Og her er det da 4,4 milliarder nye milliarder som meldes. Det er jo rett at det blir 6 milliarder i revidert nasjonalbudsjett, men i forhold til det som offentligheten allerede vet at Norge gir til Ukraina, så er det 4,4 nye milliarder i militær støtte i år. I år.

Og det er jo år som gjelder, for det er nå det er alvor. Vi skal ha en gjennomgang av fronten etterpå, og der er det ikke veldig mye positive nyheter for Ukraina, for det er veldig alvorlig akkurat nå. Og da er det jo sånn, for å lette litt på sløret, hvordan det er bak de her podcastproduksjonene våre, så spiller jeg inn episode med Anders om Georgia, som er både...

en situasjon som er veldig alvorlig, men også interessant og sånn, og spenner jeg saker der, og så får jeg sånn varsel på telefonen med publisert saker fra nettavisen som du, Tormod, har skrevet, som rett og slett går ut over helsa mi for at det får blodtrøkket til å begynne å koke.

For at en ting er jo at vi blir rammet av vantro med den fremleggelsen som var på tirsdag. Men reaksjonene etterpå på å få kritikk gjør meg helt ærlig forbanna.

For når statsministeren får kritikk fra Miljøpartiet i Grønne om at dette er for lite. Ja, for Aril Hermstad i MDG, han som er partileder der, han kalte dette et mageplask. Han hadde store forventninger til at Støre nå vil forstå alvoret i Ukraina, men dette endte i et mageplask.

Og så kommer han med noe jeg mener er et godt poeng, at økningen utgjør bare 2,1 milliarder mer enn i fjor. For de økte også nansen pakka i fjor, gjorde det samme, hentet penger for fremtiden, ga det mer og mer i fjor.

Så vi går siden vi to kom en milliarder mer enn i fjor totalt, med mindre det kommer ytterligere økninger i løpet av året. Og det skjer da på et tidspunkt hvor situasjonen er vesentlig mye dårligere for Ukraina. Og noe som vi ikke har skrevet om, og som jeg tenker egentlig er poeng også,

er at det har vært en eldrevild prisøkning i forsvarssektoren. Så jeg vet faktisk ikke hvor stor inflasjon det har vært fra i fjor til i år, men det er også med i dette regnestykket her. Ja, så det kan godt være at man får mindre for de pengene i år enn man fikk for 2,1 milliarder mindre i fjor.

Men du kan jo også sitere, for at du skriver også den saken der Støre svarer på kritikken fra MDG. Hva er det Støre sier til dette mageplasket? Skal vi se. Norge bruker store sømmer på å støtte Ukraina, som vi skal ha kontroll på og vite hvor det går. Det er det største landprogrammet vi har hatt noen gang, og vi øker det kraftig nå midt i året. I møte med partiene på Stortinget opplever jeg at det er bred støtte til den tilnærmingen, sier Støre til Netizen.

Så spør jeg han om han synes det er litt rart å få kjeft for å ikke bruke nok oljepenger.

Da svarer Støre, «Man kunne blitt fristet til å si at MDG har brukt oljepenger mange ganger i mange utspill. Dette er penger tjent på aktivitet som MDG er imot, så det blir jo litt bussig. Vi skal bruke oljepenger på ansvaret, sier statsministeren. Og så sier han også at han ikke vil kommentere Arl Helmstads mageplask. Ja, men han kommenterer jo det med å kjøre et morsomt poeng på at MDG egentlig ikke vil ha oljesektoren, men de vil bruke oljepengene.

Ja.

Jeg synes det er litt sånn, det er nærmest uverdig. Jeg forventer mer enn statsminister, jeg forventer mer av Arbeiderpartiet som et stort statsbærende parti. Miljøpartiet De Grønne er et parti som har gått til valg på at klima er det viktigste for dem. Likevel så har de styringsvett nok til å si at ja, klima er viktig, men faktisk, så akkurat nå er situasjonen så akutt at norsk gasseksport burde øke, for

Fordi at vindkrigen i Ukraina først er viktigere, og så redder vi klimaet etterpå når det blir fred.

Og det synes jeg er en sånn type ansvarlig politikk som de burde få skrytt for og ikke latterliggjøres som statsministeren gjør. Og det er litt sånn samme kritikken som var venstre tidligere. Ja, de vil ikke eksportere våpen til Saudi-Arabia, men nå skal de liksom gi alt mulig til Ukraina. Ja, det er det som er ansvarlig politikk. Det er noe med å kritisere en nabo for at han vil gi alkohol til ungene, men han drikker jo selv. Du må jo, altså...

det blir en merkelig respons på kritikken. Og jeg synes det virker litt lite troverdig når han stiller opp i intervju med at han er preget av tungsin når han går rundt sångsvaren for det at krigen i Ukraina er så alvorlig. Ja, men han er faktisk en...

Han er leder av en nasjon, og han har makt til å gjøre noe med det. Han kan faktisk gjøre som Guri Melby har foreslått, slenge 130 milliarder i bordet og faktisk ha en effekt på krigen. Hvis han er preget av tungsin og er bekymret for sikkerhetssituasjonen i Europa, så kan han faktisk gjøre noe med det. Og det er et valg å ikke gjøre noe med det. Det er et valg å komme med en så liten sum.

og det å si at ja, han har bred støtte i Stortinget. Ja, det er 169 representanter på Stortinget. Hvis ingen av dem synes at du bruker for mye, så vet ikke jeg om det å lede, om det er et bra mål på å være ambisjøs. Hvorfor er det at Danmark skal ta regninger for at vi skal sikre fred i Europa?

Jeg forventer mer. Jeg var medlem av Arbeiderpartiet i 15 år, men jeg vil helt ærlig si at jeg har aldri vært lengre unna å stempe Arbeiderpartiet enn akkurat nå. Nei, det var klare ord for penger. Jeg skal ikke kommentere noe rundt her. Det kan ikke jeg gjøre i den jobben jeg har. Jobben min er da å be om dine meninger. Jeg lurer på om vi har snakket fra oss om denne

nansen pakka nå, om vi skal gå videre til... Det kan være at det dukker opp en eller annen bikommentar om nansen pakka mens vi snakker om fronten. Nå skal vi bevege oss østover til frontlinjen i Ukraina. Og der står det stort sett ganske dårlig til for Ukraina.

Hvis vi skal ta det veldig groft store bildet, så har ikke Russland hatt noen stor gjennombrudd. Det er ingen fare for at de stormer inn i Kyiv, men det er bevegelser på frontlinja nesten hver eneste dag. Det jeg tenker vi skal starte med er et bittelite gjennombrudd som Russland har hatt ved landsbyen

som ligger noen kilometer, eller kanskje et par mil nordvest for Avdivka. Dette har laget en slags tarm ut, og det skaper en slags lomme på samme måte som vi hadde ved Avdivka, hvor de ukrainske styrkene er omringet både nord, sør og øst, så det er bare vestfra som de kan komme inn om forsyninger, og det samme så vi også i Bakhmout,

Og der ser det ut som om Russland presser videre på nord over nå. Og jeg husker ikke i farten nå hvor langt de har rykket frem der, disse russiske styrkene. Men jeg lurer på om det er noe sånt som

under en milår på to uker, så det er ikke sånn at de stormer frem som en blittskrig. Nei, men de har hatt et slags ukontrollert gjennombrudd som det ukrainerne har brukt tid og styrke på å få kontroll over. Så det her er vel...

på veldig lenge, de største fremrykkingene som russerne har hatt på kort tid. De rapporter vi har sett viser at dette skjedde på grunn av en feil i vekslingen når det var en rotasjon av avdelingen. Ja, for det var en av Ukrainas mest erfarne kampavdelinger som har stått i kamp veldig, veldig lenge. Jeg tror det var over et år, hvis ikke det var nærmere to. Ja.

som ble trukket tilbake, og så var det en nydannet og uerfaren enhet som ble satt inn. Og i det kaoset som fulgte der, så er det litt uklart hva som skjedde. Noen mener at de bare ikke møtte opp, andre mener at de trakk seg tilbake for fort. Men det var i hvert fall denne troppe-rotasjonen, hvor det gikk jern for Ukraina, og Russland utnyttet muligheten og stormet fremover.

Men det er en veldig utfordrende operasjon å gjøre et sånt skifte, så det er ikke unaturlig at feil kan skje da. Så det er jo en risiko når

Ukraina driver å rotere enheter ved fronten. Men det er klart, fullskalet av krigen har pågått i over to år, så det er helt nødvendig. Enheten trenger å skiftes om på. De trenger å hvile og trene og rustes opp, få nytt utstyr for å være klar for innsats igjen. På en måte er dette et tegn på at den ukrainske herren fungerer.

Og så er det selvfølgelig uheldig når det skjer sånne gjennombrudder. En feil skjedde. Det har skjedd før slaget om bakmutt virkelig tok til. Så hadde russerne et lignende gjennombrudd da de tok Solidariet.

Da var det også en enhet som skulle roteres, og det skjedde en feil da, og det er vel da den med høyeste rang på ukrainsk side ble drept, den oberst som ble drept i Solidar da, fordi at de hadde et uventet og plutselig gjennombrudd.

Så det her kan skje igjen, og det er selvfølgelig ikke heldig at Russland kom seg så langt gjennom linjen, men tross alt, det er en ubremse opp, og selv om Russland fortsatt har fremgang, så har Ukraina en ustabilisert situasjon og har kontroll på en måte. Ja, og så tenker jeg også det her, vi har vært veldig opptatt av hvordan vestlig støtte er det som har spent beina under den ukrainske krisen,

og det er nok kanskje det viktigste poenget, men vi skal også ha med at Ukraina

har visst veldig, veldig lenge at de har manglet soldater, og de har ikke evnet å gjøre det som skal til for å få nok. Jeg har ingen god forslag til hvordan de skal løse det på en måte som sikrer at også det sivilsamfunnet fortsatt fungerer og økonomien ikke kollapser. Men det her har vært et problem som vi ikke har visst om lenge.

Vi vet at de troppene som er ved fronten, de har vært der lenge. Mange har vært der siden fullskalige initiasjoner startet 24. februar 2022. Det er også mulig at for eksempel dette russiske gjennombruddet vi har sett her, enten hadde vært mindre, eller ikke skjedde det helt at hvis Ukraina hadde vært planlagt litt bedre og mobilisert flere soldater tidligere. Ja, men ...

Nå skal ikke jeg kverne så veldig mye mer på de 7 milliardene, men penger er jo helt sentralt her. Og derfor synes jeg det er et veldig rart fokus når statsministeren sier at ja, vi må vite mer om hva Ukraina sitt behovet er. De trenger veldig masse penger.

For det er klart at luftvernsystemet er veldig viktig for at de skal kunne beskytte sivilbefolkningen. Men for å vinne krigen så trenger de alltid fra artilleriggranater til sånne der ikke særlig spennende ting, men sånne ting som uniformer. De trenger personlig bevepning til soldaterne. De trenger tid til trening. Og

en av grunnene til at de ikke har klart å øke herren sin så mye som de burde, er jo for at de har manglet penger til det. Og som du sier, økonomien er veldig sårbar, for hvis de tar de her folkene ut av arbeidslivet, så vil også den ukrainske økonomien svekkes ytterligere. Så penger til Ukraina som nasjon er en av de viktigste tingene som trengs nå for at de skal gå inn i krigen. Og så merker jeg at Garstøre vil ha kontroll på pengene, som er jo også...

Har ikke han tillit til den ukrainske regjeringen da? Mener han at korrupsjon er et så omfattet problem at vi ikke skal hjelpe dem med penger? Veldig interessant, men...

Det er også derfor det er veldig positivt at amerikanerne er tilbake med sin støtte, men vi må ikke stille oss blind på det. Jeg mener absolutt at Europa har kraft til å kunne bidra til at Ukraina vinner denne krigen, nettopp fordi det handler ikke bare om våpen, det handler også veldig mye om økonomisk støtte. Absolutt, og så er det jo som Gro Harlem Brundtland-prøvde sier vel, at alt henger sammen med alt. Så hadde

Ukraina hadde hatt mer penger, så kunne det også muligens mobilisert flere soldater. Og jeg husker et lytterspørsmål som vi fikk for ganske lenge siden, handlet om et eller annet system som Ukraina gjerne skulle hatt tak i. Og så spørsmålet om om de ikke bare kunne kjøpe det selv. Og svaret på det er at nei, det kan de ikke, for de er i realitet en konkurs. Altså, de har ikke penger til overs.

kunne også ha kjøpt nye radarsystemer til de sovjetiske flyene sine. Det kan Israel selge dem, men det har de heller ikke penger til. Og jeg og du møtte en veldig sentral person i Kiev, Kamyushin, som også sa at vi har en stor vapningsindustri, det største flaskahalsen i alle produksjonslinjer er finansiering. Ja, så de mangler penger desperat.

Så tenkte jeg vi skal snakke litt mer om hvilke byer som Russland har robra de siste drøye uka. Da hentet jeg disse datene fra Deep State, som er en veldig god nettside som gir deg en oversiktlig oppgift

et oversiktlig kart over situasjonen på slagmarken i Ukraina. Det er ikke helt klart hvem som står bak, men det man antar er at de har veldig tette bånd til det ukrainske forsvaret. Og kartene der har vist seg stemme veldig bra. Så i løpet av, jeg lurer på om jeg gikk tilbake til 22. april, så har Russland robra, alle de byene her er faktisk nydonetsk, de har robra keramikk med 339 innbyggere, nødvendigvis

Novo Kale-Nyve med 521 innbyggere, Novo Mikalivka med 1439 innbyggere, Seminivka med 182 innbyggere, Solovjove med ukjent antall innbyggere, og Berditschi med 267 innbyggere. Så ingen store byer, det er jo...

tett steder, men det viser at de rykker støtt og stadig frem. Dette er bare tatt de som er bekreftet under russisk kontroll, og så er de inne i flere andre bosetninger. Vi kaller det byer av feil, men bosetninger er det mer riktige, helt tett sted. Det sier noe om at det er russerne som har initiativ langs fronten. Det er de som har trenden peka den retningen. Vi vet jo også at

har en veldig desperat mangel på artillerig granat. Antallet de har skytt hver dag har vel falt til, ikke null, men nært. Under tusen var det jeg så en dag. Det har ikke jeg fått lest noe på etter at den amerikanske søttepakken ble vetatt, men jeg er veldig spent på når vi vil se en økning i ukrainsk artilleri forbruk. Jeg vil tro at det skjer ganske snart, for det har jo vært lekkasjer om at de har allerede

plassert utstyr i Europa klart i tilfellet det her skulle gå gjennom. Amerikanerne er gode på mye spesielt og frakt militært materiell raskt. Så jeg tror at det vil vi se ganske snart. Men den pakken er heller ikke uendelig. Så vi får se. Jeg håper virkelig at

Tjekkia og Estland sine initiativ også snart får en effekt. Dette estiske initiativet er egentlig prikkelikt det tjekkiske. De skal skaffe opp til en million artillerig granater, men de trenger penger. Jeg er litt overrasket over at vi ikke har sett amerikanske artillerig granater på bakken av reddet, for nå

Når vi spiller inn det her, så er det fred ettermiddag, så er det i morgen lørdag, så er det to uker siden den amerikanske støttebakken ble vedtatt i representantenes hus. Riktig nok er det bare onsdag for en uke siden, så ble det vel underskrevet av Biden. Det er langt fra USA til Ukraina, men med tanke på at vi antar at

USA har disse granatene i Europa allerede. Jeg synes det er litt rart at de ikke allerede er i Ukraina, men det kan jeg få litt om. X-faktoren her er hvor velfungerende logistikksystemet innad i Ukraina er og hvor lang tid det tar for det kommer ut til forskjellige enheten.

Absolutt. Men en ting som flytter seg veldig raskt er jo flylevertebombe. Og der er jo situasjonen eller skjevheten mellom de to partene enda sterkere. På tirsdagen, den dagen som den nye økningen i norskstøttet i Ukraina blir lagt frem, så

kom det et tall fra ukrainske myndigheter om at de siste 24 timene så hadde russerene sluppet 3200 luftsluppende bomber på ukrainske styrker og sivile områder. Et helt eldrevilt tall. Ja, og der er ikke noen kryssemissiler og droner inkludert. Dette er den typen glidebomber eller andre prestasjonsvåpen sluppet fra fly. Og det viser bare...

De viser bare hvor store konsekvenser det har at F-16-ankomsten til Ukraina tar så lang tid. Og også det at med at russerne flyg så mange tokt og bruker de her glidebomberne så mye, så får de også utviklet de for lengre rekkevidde.

Nå har de lært så mye og utviklet det så mye at nå begynner de å levere det fra en rekkevidde som kan gjøre at når F-16 kommer så er de allerede utenfor den rekkevidden som F-16 kan skyte ned på. Da hadde det tatt for lang tid. Hvis F-16 hadde vært der for et halvt år siden eller et år siden så ville det hatt mye større effekt på slagfeltet. Det ville ha påvirket slaget om av TIFKA. Det ville ha

redde mange ukrainske soldater sine liv på bakken. Absolutt. Så tenker jeg også å begynne med Chassiv Yar, som er... Til enhver tid i denne krigen her så har vi hatt noen byer det har stått om. Først var det Mariupol, der var det et stort slag rundt, og så var det Severnodonetsk og Lysitsjansk, og så...

Var det vel kanskje på høsten her, så var det jo Arkiv-offensiven og Harrison-offensiven, hvor Ukraina hadde overtaket og robra store områder. Og i vinteren 2023, vinteren slags våren 2023, så var det slag om Bakmot. Og så etter hvert så ble det slag om Avdivka.

og både bak mot av Tifka har jo nå falt, og nå er det slag om Chassiviar, som er en anby i Donetsk, med ganske stor strategisk betydning. Det er en slags knutepunkt, mange veier inn og ut, og viktig for forsyningslinjene, uansett om du skal angripe eller forsvare, så ligger den også på en høyde, som gjør den veldig viktig. Det jeg kan se fra de kartene jeg har sett på,

er at det har stått ganske stille der den siste uka. Det virker som om Russland har gravd seg ned og befestet posisjonene sine som de nå har i Roble, som stort sett er i utkampen av byen, og så presser de på derfra.

Og det som mange spekulerer i, og vi er jo glad i spekulasjoner her på Ukrinapodden, er at Putin har bestilt Chassevjar til 9. mai, for det er jo da den store seiersdagen i Russland, hvor de da feirer den russiske seieren i 2. verdenskrig. De feirer den et døgn etter oss andre.

Og da har du sånn svær militærparade over den røde plassen i Moskva og hedrer Russlands heroiske innsats. Ikke så opptatt av resten av Sovjetunionen. Nei, det er en lett historieforfalskning, for som vi vet, de to nasjonalitetene som mistet den største andelen av folketallet sitt under 2. verdenskrig, på den siden, det var Belarus og Ukraina. Yes, og det handler jo om denne

russiske slash østeuropeske minnepolitikken. Vi skal være forsiktige med å sammenligne de to landene, så vi ikke får noen som blir forbannet på oss. Det snakket Bjørn Holm Hansen godt om i den episoden han var her. Han snakket om Polen. Han befaler å høre dem. Jeg tror ikke Chasseviar faller før 9. mai. Det ser jeg ikke for meg, kanskje. Helt usannsynlig. Det er jo ikke mange dagene til, men

Men det jeg leser på stor internet av disse ekspertene som kan dette bedre enn meg, alle er overbevist om at Chassé Viard kommer til å falle til slutt. I hvert fall ikke alle, men det er gjengseoppfatningen som jeg har lest, og det utvikler seg i samme mønster som vi har sett tidligere. Det var derfor jeg dro dere gjennom en lista over disse bygnesene hvert store slag rundt, at

Russland konsentrerer styrkene sine der, og så bare maler det på, og kjører små grupper av soldater frem kontinuerlig, helt til de har rykket frem et par meter, og så er det ikke så farlig hvor mange soldater de mister, og hvis de gjør det lenge nok, så får det fremgang. Ja, hvis vi ikke endrer noe, så er det det som kommer til å skje. Men det var det mange trodde også, at etter Harkiv og Herson-frigjøringen, så

Så ville det vært trenden videre, men alt er jo påvirkbart. Vi i Vesten kan påvirke hvordan det skal gå med chassiviar og hvordan det skal gå med krigen. For de F-16 operative nå, så vil de kun slippe mindre flydropper av bombe, flere glidebombe. Det vil kun påvirke. For de ukrainianer med masse artiller i granater, så vil det kun påvirke. Nå har de fått Atacams. Og det har allerede hatt en effekt. Vi skal snakke om det etterpå. Men det er veldig interessant at de har fått en mengde

attack-missiler som gjør at de bruker det mot treningsleire og sånne type ting, og ikke bare sånn hyperviktige mål lenger. Så det blir veldig spennende selvfølgelig. Men at vi i Vest kan påvirke om det neste gangen vi har gjennomgang av fronten, om det er

tettsteder som har blitt okkupert, eller tettsteder som har blitt frigjort, det kan vi i Vesten og vestlige statsledere påvirke. Absolutt. Og da tror jeg vi er ferdige med å snakke om den russiske fremgangen, hvilke byer de har rykket frem på, hvor de har initiativet. Og så skal vi også ha med at også Ukraina har hatt noen

mindre med caps lock-kortet mot angrep. De har blant annet angrepet øst for en liten by i Donetsk som heter Jampolivka, og der har de frigjort noen jorder på totalt 1,21 kvadratkilometer, og det her er snakk om ingenting, det er ikke

Ikke noe ukrainsk gjennombrudd. Det er noen dager siden, det har ikke skjedd noe der etterpå. Men det gjorde det har gått fra å være okkupert av Russland til å være okkupert av Ukraina. Jeg tror ikke dette får noe som helst strategisk betydning ut fra det jeg kan se på kartet. Nei, men det kan ha en taktisk betydning på bakken. Og så vidt jeg forstod den situasjonen, så var det et russisk angrep der de gikk på store tap og overstrekket seg litt, så

Ukraina tok initiativet og så muligheten og tok tilbake en del skyttegrave. Og det er selvfølgelig, som du sier, det er ikke noe gjennombrudd, men de skyttegravene må tas tilbake av Russland, og de er en sånn posisjon som gjør at Russland begynner å få økt et tap når de skal fortsette fremgangen sin. Absolutt. Hver meter teller på begge sider, og det er også en viktig ting å ha med seg når vi snakker om at Russland har en

en veldig sakte fremgang til en veldig høy pris. Så fremgang er fremgang, og okkupert land er okkupert land, og holder du på lenge nok, så vil du okkupe mer og mer. Så skal vi også gå litt syd i Ukraina til Dnipro. Vi skal helt sør for Herson, denne storbyen som ble frigjort høsten 2022. Der skal Ukraina ha frigjort

en øy som heter Nestrya, eller Nestryga, jeg er litt usikker på uttalen der, også uklart for meg om de har frigjort hele øya, eller bare deler. Men det er helt i utlepp av Nippelalva, og det jeg leser på det store internett, er at det

er viktig for dem å få kontroll på den, fordi det hindrer Russland å operere derfra, og de vil nok også beskytte vestsiden av Herresund. De kan drive med Nektels, og de kan sette ut missilsystemer. De har jo fått flere sjømålsmissiler som kan avfyres fra bakken, blant annet det gamle pingvinsystemet til Norge. De har Hellfire-missiler som kystige kommandoene har

så det er klart det er nyttig. Men om de ikke har tatt hele øya enda, så kommer de uselsagt til å gjøre det. Det trenger vi ikke spekulere i en gang, for at marineinfanteriet deres blir trent av den norske kystjegerekommandoen. Så der kommer de til å vinne fram. Og i den norske kystjegerekommandoen, så er det noen som har trent sammen med noen som har trent sammen med noen som har trent med Bjørn, som sitter her i studio. Det er derfor de er så gode. Det samme som at jeg spør,

spilt fotball med han Bjørn Strøm på gymmen på videregående, og Hans har spilt på Haugesund som har slått Rosenborg som har slått AC Milan. Så her er det gående. Vi kan altså gå videre til Krynki, som er dette famøse brohodet, som er litt lenger inn i Dnipro, hvor ukrainske spesialsoldater har etablert et lite fotfeste der.

altså på østsiden av Nyproelva. Og der er det pågående kamper kontinuerlig,

Det jeg kan se er at Russland har tap der. Jeg følger veldig mange russiske krigsbloggere, men en av de jeg følger tettest, han er veldig fokusert på Krynke og sier at situasjonen der er veldig vanskelig, at Russland har store tap. Det er nok Ukraina også, bare så det er sagt.

Og i løpet av den siste uka så har også Ukraina utvidet dette brohode sitt med noen hundre meter. Så det er ikke sånn at de har hatt noe gjennombrud der heller, men det ser ut som de har klart å få kontroll på litt mer enn de hadde for et to år siden. Ja, og det er klart, det brohode der, så lenge det ikke er noen reelt trusser for at Ukraina skal krysse Dnipro i stort måned, så har ikke det noen

Ja, strategisk betydning har nevnt at de binder opp store russiske styrker og påfører de store tap. Så det er jo et rent regnestykke for Ukraina om det er verdt for dem å holde på det brodet og så langt. Så virker det jo sånn at de har funnet en bra plass som de klarer å etterforsyne og som de har artilleri på andre siden av elva og påfører ut sånn store tap.

Så skal vi også snakke litt om disse ATACMS-ene som du nevnte tidligere. ATACMS er et amerikansk produsert og amerikansk utviklet missilsystem som har en rekkevidde på opp til 300 kilometer, hvis jeg ikke husker helt feil. De kommer i mange forskjellige varianter. Det er en fellesbetegnelse, så noen har kortere rekkevidde og andre har lengre rekkevidde.

De kan leveres som en vanlig missil som har en stor sprengladning og sprenger der den treffer, og så kan det også levere klasebomber som sprer seg ut over et stort område og ødelegger veldig mye. Hver sprengladning har ikke så stor kraft, men...

den kan ødelegge veldig mye på et veldig stort område. Veldig kjekk hvis du for eksempel skal angripe fotsoldater som rykker fremover, kan du sende inn en sånn attack-hems-klassebombe, så får du tatt, kanskje angrepet, kanskje får tatt ut alle soldatene innenfor en størrelse på en fotballbane for eksempel,

eller hvis du skal angripe flyplasser. For å sende en rakett inn på en flyplass, da får du gjort veldig, veldig stor skade akkurat der du treffer, og et lite område rundt, men alle flyene som ikke stod parkert akkurat der,

de er antageligvis like kvinne. Fordelen med klassehommer mot flyplasser er at da får du tatt ut veldig mange flere fly. Alle flyene som treffes vil da få ganske store skader, antageligvis ikke kunne brukes. Så kan man også ta med at Norge ...

har gått i bresjen for et internasjonalt klasevåpenforbud, og veldig mange land i hele verden har underskrevet på det, og sagt at det skal være ulovlig. USA har ikke gjort det, Ukraina har ikke gjort det, og Russland har heller ikke gjort det. Og det er jo, jeg har veldig stor sympati for hvorfor man ønsker en klasevåpenkonvensjon,

Men det er også forståelse for at de landene som står i fare for å kjempe en landkrig ikke vil skrive under på det. Det er grunnen til at Sør-Korea for eksempel ikke har skrevet under en klassevåpenkonvensjon eller en landminnekonvensjon. For hvis det skulle bli krig på den koreanske halvøya så er det ikke mulig for Sør-Korea å forsvare seg mot en så stor herr som Nord-Korea har uten å bruke landminne og klassevåpen.

ville en tenkt situasjon med en russisk invasjon av Finnmark vært. De har flere stridsvogner enn vi har soldater. Hvis vi skulle ha stoppet dem. De hadde i hvert fall. De hadde i hvert fall. På papiret så har de det. Men hvis vi skulle ha hatt håp om å stoppe det uten at hele Norges befolkning hadde gått tapt i skyttegraver, så ville vi ha trengt sånne type våpen. Og det er jo grusomt, men det er krigens realitet.

Ukrainerne bruker det på sitt eget territorium. Det er de som har ryddet opp etterpå. Det er stor støtte i folket for å bruke disse våpensystemene. Så jeg tenker at det er opp til ukrainerne. Men som du sier, det er veldig effektivt mot ikke-panseret ting. Lastebiler, helikopter, fly, folk, bygninger som ikke er spesielt forsterket.

så vil de utgjøre stor skade. Og det har vi jo sett at de har gjort nå mot en treningsbas i Luhansk fylke.

Ja, og det skal være ca. 100 russiske soldater som ble drept i et angrep. Så det viser jo den blodige effekten det har. Og det er da 100 soldater som ikke kan rykke frem og angripe ukrainske posisjoner. Så for Ukraina er dette strategisk særlig nyttig. Og så har vi også sett at de har brukt disse attackermessene med klasseåpen mot noen flyplasser.

Ja, det var vel to helikopterflyplasser som ble angrepet, og det var vel rundt ti russiske helikopter som ble helt eller delvis ødelagt. Så det er klart det har en stor effekt. Men jeg synes det er interessant at de har angrepet en sånn base av 100 drepte. Da vet vi ikke hvor mange skadde det er. Det er sannsynligvis veldig mange skadde, mye offisere og ledelse og utstyr som er ødelagt også. Men...

100 mann eller la oss si 300 drept og skadde er jo

et tall som er betydelig, men fortsatt ikke kjempestort. Det er ikke det, og du kan tenke at de siste, egentlig hele år, tror jeg, så har vel de ukrainske, altså Ukraina publiserer disse tapstallene hver eneste dag, hvor de sier hvor mange russke soldater som er drept de siste døgnene, og de har ligget stabilt på rundt tusen. Så 100 soldater etter angrep,

Veldig mye etterangrep, men i det store bildet så er det ikke sikkert det har så mye å si. Det jeg synes er interessant er at det gir en indikasjon på hvor mange tekensmissiler ukrainerne har fått når de kan begynne å prioritere sånne type mål. For det er klart det har en ekstremt stor psykologisk effekt på russiske styrker å oppleve at de ikke trygger noen plass. De kan bli angrepet når som helst, hvor som helst.

Hvis de skal ta hensyn til det her, så må de flytte treningsbaser lengre under fronten og kanskje få store logistiske problemer. Så det har nok en effekt, men jeg synes et sånn her type angrep er en indikasjon på at de kanskje har fått ganske mange missiler fra amerikanerne, og det er

Det kan ha en innvirkning på krigen. Absolutt, og disse attackmissilene, de vet jo også ble sendt til Ukraina rett før denne søttebakken ble godkjent i representantene Sus. Vi så jo dette angrepet, den søttebakken ble på, vi vet at lørdag for tog siden, og da så vi fra på slutten, cirka tog siden, om det var ni dager nå kanskje, åtte-ni dager siden, så

var det et annet attackumsangrep med helt ferske attackums fra USA. Så der har det på en måte kommet noen litt skjulte under bordet, og det er jo bra for Ukraina.

Og så tenker jeg vi skal snakke litt om spekulasjonen igjen, om den russiske fremrykkingen. Vi hadde en episode tidligere i vinter-vår, hvor vi gikk gjennom hvor lang tid Russland vil bruke på å okkupere hele Ukraina med dagens depot.

Nå ser jeg at noen har tatt etter oss, holdt jeg på å si, og gjort det samme bare med donetsk fylke. Det er en anonym tysk Twitter-profil, så vi får ta det for ... Vi har ikke finregnet på det her, men det er denne Tendare, som han heter på Twitter, som jeg synes kommer veldig mange gode analyser på krigen i Ukraina.

Han skriver at Russland har mistet rundt 45 systemer, så det vil da være alt fra panser og biler til artillerisystemer til stridsvogner per dag, for Robre i snitt 0,7 kvadratkilometer om dagen. Da har han regnet på det,

har sagt at det vil ta Russland drøye 29 år å robre hele Donetsk fylke med dagens tempo. Og det skrev han da 29. april, og så har jo selvfølgelig ting utvirket seg litt etter det. Men la oss si at det har gått vesentlig mye fortere, så kanskje det bare tar 24 år. Ja, det tar fortsatt sin tid. Så jeg tenker også at selv om vi

er klare på at situasjonen i Ukraina er kritisk, så er det ikke snakk om en superrask fremrykking fra ønskesyrker enda. Også er det mange ting som kan skje. Jeg tenker vi alltid må huske på at selv om fronten er relativt, selv om det er blodige kamper, så er den relativt stabil når det gjelder endringer.

Så det er mange ting som foregår i denne krigen som ikke skjer ved fronten. Den russiske økonomien, for eksempel. Det er enorme mengder menneskelige tap. Minne om Pregosin, som ut av ingenting plutselig var på vei mot Moskva, så noe kan skje igjen. Det som skjer i Georgia nå har faktisk en innvirkning. Hvis det er Euromaidan-lengdene, så protester som skjer i Tbilisi nå utvikler seg til at

Georgia plutselig ikke har en russiskvennlig regjering lenger, så er det en geopolitisk endring som er veldig negativ for Russland, som er pinlig for Putin, som svekker hans prestisje og standing internt i Russland.

Maja Sandu kommer snart til Norge. Hvis hun fortsetter å dra Moldova i en vestlig retning, så har det noe å si. Armenia er på vei i en vestlig retning. Så det er ting som skjer også innen de republikene, innen de russlene. Det er mange ting som påvirker krigen i Ukraina, som ikke skjer i Ukraina. Og

Nettopp derfor synes jeg det er viktig at folk møter opp og viser støtte til både Georgia og Ukraina, og alle andre som lever rundt Russland og er utsatt for deres påvirkning på lørdag klokka 12 foran Stortinget. Med de ordene der så lurer jeg på om vi skal runde av.

Tusen takk for at du lyttet. Følg oss gjerne på den plattformen du lytter til podcaster på. Og hvis du mener vi fortjener fem stjerner, gi oss gjerne det også, så får vi mer organisk spredning, og det er ingenting som er bedre enn

Det, bortsett fra ukrainsk fremrykking, kanskje. Ja, hvis vi får litt organisk ukrainsk fremrykning ved fronten også, så er det positivt. Absolutt. Takk for at du lyttet. God helg, og så høres vi neste uke.