‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

11/7/2023

#JP110: Kunstig intelligens, klima og bærekraft med Anders Lier fra Energi.AI

Jørgensen & Pedersen diskuterer potensialet til kunstig intelligens for å løse bærekraftsproblemer. Anders Lier, grunnlegger og CEO av Energi.AI, forklarer hvordan selskapets teknologi bruker store data for å beregne karbonavtrykk for bedrifter og hjelpe dem med å bli mer bærekraftige. De diskuterer også hvordan denne teknologien kan brukes i fotballklubber og i Brasil, og hvordan den kan utvides til å inkludere sosiale bærekraftsmål.

00:00

AI-teknologi kan nå gi mote råd og potensielt løse bærekraftsutfordringer for virksomheter, ifølge Jørgensen og Pedersen.

05:24

Podcasten diskuterer hvordan datadrevne løsninger kan hjelpe bedrifter med å håndtere bærekraft og karbonmåling for å oppfylle lovpålagte krav.

12:34

Vi hjelper bedrifter med å analysere og redusere CO2-utslipp ved å omdanne finansielle data til verdifull innsikt.

22:22

Målrettet adferdspsykologi og datanalyse kan motivere selskaper og fotballklubber til å bli mer bærekraftige.

27:58

Podkasten diskuterer menneskeskapte klimaendringer og hvordan fotball kan bidra til økt bærekraftighet globalt, med fokus på Norge og Brasil.

Transkript

Nevnt i episoden

Energi.AI

Et selskap som bruker kunstig intelligens for å beregne karbonavtrykk for bedrifter.

ChatGPT

En AI-basert teknologi som kan gi råd og generere tekst.

Amazon

En online-plattform som bruker store data for å gi kundene råd.

Spotify

En streamingtjeneste som bruker store data for å gi kundene musikkanbefalinger.

Parisavtalen

En internasjonal avtale som sikter mot å begrense global oppvarming.

McKinsey

Et globalt konsulentfirma som jobber med bærekraft.

Al Gore

Tidligere visepresident i USA og klimaaktivist.

COP26

FNs klimakonferanse i Glasgow i 2021.

EI

En rapport som validerer at bærekraft er et dataproblem.

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap som har lovpålagte krav til bærekraftsrapportering.

Science Based Targets initiative

En organisasjon som setter mål for utslippsreduksjon for bedrifter.

GHG-rapportering

Rapportering av klimagassutslipp.

Product Declarations

Dokumentasjon av miljøegenskaper til produkter.

Environmental Product Declarations

Dokumentasjon av miljøegenskaper til produkter.

Tottenham Hotspur

En engelsk fotballklubb som prøvde å arrangere verdens første net zero fotballkamp.

Chelsea

En engelsk fotballklubb som spilte mot Tottenham Hotspur.

Brann

En norsk fotballklubb som spiller i Eliteserien.

Barcelona

En spansk fotballklubb som Brann skal spille mot i Champions League.

Bayern München

En tysk fotballklubb.

Lyon

En fransk fotballklubb.

Fotball for målene

Et prosjekt iverksatt av FN og FIFA for å fremme bærekraft i fotball.

Sustainable Development Goals

FNs bærekraftsmål.

Lise Klavnes

En person involvert i Fotball for målene-prosjektet.

KAPO

En samarbeidspartner i Fotball for målene-prosjektet.

Columbus Crew

En amerikansk fotballklubb i MLS.

Brian West

En tidligere fotballspiller som jobber i Energi.AI.

Itaú

Latinamerikas største bank.

FCV

Universitetet i Sao Paulo, ofte kalt Sør-Amerikas Harvard.

Hatteland

En investor i Energi.AI.

Frode Sram Nilsen

En investor i Energi.AI.

Trond Rybø Knudsen

En investor i Energi.AI.

Svein Harald Øygaard

En investor i Energi.AI.

Alvar Idland

En investor i Energi.AI.

FFK

Fredrikstad Fotballklubb.

Per-Egge Lansen

En tidligere fotballspiller som spilte i Brann.

Raimond Kvisvik

En tidligere fotballspiller som spilte i Brann.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Anders Lier

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Jeg satt i dag tidlig i Sveinung og så på nettet at det fantes nå en teknologi som kan gi deg fashionråd, altså du kan laste opp bilder av deg selv, og gjerne helst påkledd, skulle jeg snart sagt det, kan du få valg for ditt. Kan vi fortelle litt mer om det? Jo, nå skal vi gjøre det.

Og da vil han si sånne ting som at den skjorta du har på deg, den er jo egentlig litt for posette, og du har valgt å ta slips i dag, men du vet at slipset skal jo ikke gå ned over belten, så det skal du slutte litt over på belten. Kanskje burde du ikke gå med bukser som er via av den typen, du ville se bedre ut med strammere bukser. Det er sånn,

det er da en AI-basert teknologi, etter det jeg skjønte, og dette begynner jo å komme på veldig mange ulike områder, ikke sant? Hvor du kan...

få kloke råd av teknologier som plutselig kan gjøre ting som vi før trengte flinke folk til å gjøre. Dette er jo ikke noe nytt. Det fantes en tid hvor den eneste måten å få råd om bøker på, eller råd om plate på, det var å gå i en bokhandel eller gå i en platebutikk hvor det var drevne og erfarne folk med kunnskap om dette, og så vil de gi deg råd. Men så kom det slike aktører som

Amazon og senere også Spotify og andre, som nettopp igjen bruker store data, bruker, altså aggregerer klikker til folk og vurderinger til folk, og på den måten gir deg råd som kanskje i noen tilfeller til og med er bedre enn det denne personen bak disken i bokhandelen eller plateputikken kunne gjøre. Det vil sikkert mange være interessert i å diskutere hvorvidt det er sant, men i alle fall er vi på vei mot en verden hvor plutselig teknologiene kan gjøre dette for oss.

Og kanskje er det sånn, Svein, at disse teknologiene kan brukes til å løse de store bærekraftsproblemerne der ute. Kanskje kan vi få kvern av data på direkten fra slike ting som fakturer og andre ting, hva du tror?

Jeg begynner å få litt tro på det, og det er jo ikke noe hemmelighet at vi jobber med bærekraft. Det er jo ikke noe hemmelighet, da, Jacob, at vi møter en del sånn torskeblikk der ute, når vi spør disse, og helt seriøst, stakkars ledere som skal sitte der og skjønne hvem de er, hva de driver med, hva som skjer. Det er jo vanskelig nok for dem å vite hva slags avtrykk de har på eget kondor, men å følge en flaske...

fra den er det råstoff til det blir en flaske, til den går til kunde, til den ender opp kanskje i havet, forhåpentligvis blir den gjenbrukt. Det er vanskelig nok å ta det lokalt, men disse bedriftene og disse bedriftslederne vi jobber med, de sitter jo med dette problemet på så mange måter. Og da er jeg litt optimist og veldig glad for at det finnes et selskap som vi skal få lov til å snakke med i dag, som har begynt å

kanskje kunne hjelpe disse lederne til å løse de problemerne. Det er helt rett, og vi er derfor glad for å ha invitert inn i Bergkvarts eventyrstudio Anders Lier, som er grunnlegger og CEO i energiprojektet

Det selskapet finner dere på www.energi.ai. Dette er et selskap som nettopp forsøker å bruke store data, og som det ligger i disse to siste bokstavene, A og I. Bruke kunstig intelligens og de algoritmene som kan gjøre alle disse tingene som er så vanskelig å forstå at det går an. Kanskje kan Anders hjelpe oss å forstå mye mer av dette her nå. Velkommen til Bergkamps Eventyr, Anders.

Takk skal du ha. Jeg trodde først vi hadde en fashion-podcast, jeg ble litt usikker her. Men jeg skal kunne snakke om dataverket, men fashion er jeg dårlig på. Nå kan du kanskje få hjelp til, Anders. Det kan jeg, helt klart. Jeg får jo hjelp av ChatGTB hver morgen til å gjøre ting på jobben, så hvorfor ikke også klemme opp?

Ta oss med litt inn i den reisen her, for du ble jo ikke født i går, og startet heller ikke selskapet da du ble født, han har sagt, så du startet selskapet ganske sent, men hvis du tar oss med en liten fast forward, han har sagt, fra de absolutt unge dagene til dagens litt flere modne unge dager. Ja.

Nei, jeg synes det er veldig kult å være på denne poden her, for jeg er jo NHH-utdannet og har vært på stupe, og de som vet hva det er, de skjønner at det er et flott sted å være og komme til

til Bergen å lære. Jeg har jo da etter jeg studerte i Bergen så har jeg jobbet i tech og software og consulting i store konsern og fått lov til å jobbe med store bedrifter over hele verden og det var kjempespennende og veldig lærerikt. Men i 2016 så var jeg med å selge et selskap sammen med et private equity firma

Det var et helt fantastisk selskap. Noro kommer fra Dalig i Sundfjord, og det ble etablert som følge av Reitnerutvalgets anbefaling om å splitte opp strømaktørene i Norge.

og videreutviklet det software-selskapet og solgte det i 2016, og da kom jeg til et punkt i livet. Oi, skal jeg være en sånn corporate-fyr med dress og slips hele livet, eller skal jeg hoppe opp på andre siden og bli litt sånn innovasjonsfyr og drive med startups? Så da ble det et brudd, og så har jeg jobbet med impact investing, tech, startups siden 2016.

Jeg kan jo ikke bruke hele podden på å snakke om meg, det blir jo litt kjedelig om min bakgrunn, men det var en superkort versjon da. Og så må jeg si at jeg er for Fredrikstad, og FFK har rykket opp nå i toppserien endelig, så det er vi kjent med. Vi klapper for det. Og da, nei.

kan jo lytterne også merke seg at i slike samtaler så har Sveinung sin indre østfolding en tendens til å lytte opp og mer opp, så dette får vi se utover i samtalen hvor vi ender opp en sånn dialektmessig. Men det står jo på NRK i sin nettside, Anders, at sustainability is a data problem. Bærekraft er et dataproblem, og kanskje er jo da løsninger på problemer også, dels en dataløsning, og dere skriver jo også her at

når dette selskapet ble startet, så oppdaget dere at av de mer enn 200 millioner av selskap i verden, bedrifter i verden, så var det kun 5000 som målte eller målet karbonavtrykk sitt. Og der identifiserer dere jo da både et

stort problem, og som alle gründere og entreprenører vet, i et hvert stort problem så ligger jo det også en stor markedsmulighet og en stor forretningsmulighet. Og dette er jo da problemet dere skal forsøke, eller ikke bare skal, dette er problemet dere forsøker å løse. Kanskje du forteller litt om Energi AI sin løsning, og hvordan det er dere griper an dette problemet?

Ja, det er noe som sier at you can't manage what you can't measure. Og det var Petter Drucker og det er jo en kare vi leste om på NO. Og det var jo et sted mitt. Jeg var jo kredittanalytiker i min første jobb. Jeg jobbet med å utvikle et AAA, et sånt rating-system denne bladstiden hadde. Og det er ingen tvil om at vi ligger skikkelig dårlig an når det gjelder å nå Parisavtalens mål. Vi ligger bak på nesten alle punkter.

Så hvordan skal vi løse det? Vi har all teknologi, all kompetanse, kapital og så videre. Det ligger tilgjengelig for at vi skal kunne klare å nå det. Og jeg tror vi kommer til å nå det. Jeg er teknologioptimist. Vi kommer til å nå Parisavtalen små på et eller annet vis. Men spørsmålet er om vi rekker det i tide.

Og det kommer til å bli en hard landing. Vi ser jo ekstremværet. Vi ser konsekvensene av det menneskesapte klimaendringen som vi er midt oppi. Men vi må nå det, og vi må nå det i tide før crashlanden blir for hard. Og da tenker jeg, da sjøker jeg opp til spørsmålet, vi må tenke eksponensielle tanker. Vi kan ikke prøve å løse dette linjært.

Og vi kan hjelpe bedrifter en av en av en, men vårt utgangspunkt er hvordan kan man hjelpe veldig mange bedrifter veldig raskt og gi dem da innsikt i hvordan de forurenser. Og det er der denne uttalen kommer, at bærekraft er et dataproblem.

Det er ikke mitt sitat, altså. Jeg skal ikke ta igjen for det. Det fikk jeg faktisk av Al Gore. Jeg var veldig heldig å treffe han i COP26 på middag som McKinsey arrangerte. Vi har vært veldig heldige å få til å jobbe tett med McKinsey. Og ja, bare for at det er et dataproblem. Vi kom og seneste en rapport fra EI i dag som validerer dette.

Vår modell er å hente enorme data, og vi er jo veldig privilegierte som bor i Norge som har det mest avanserte energisystemet vi har i verden. Så vi har tilgang til data på nasjonalt nivå, på bedriftsnivå, vi har en åpenhet, vi har en tillit som gjør at vi kan trene algoritmene, utvikle maskinlæring og AR, som gjør at bedrifter får på nærmest bare å klikke på enter på keyboarden, så får du da klimafotodattrykket ditt automatisk.

Hvis du koker dette her helt ned, for vi lever jo i den verden vi lever i, og vi hører disse begrepene, og du nevnte chat-GTP her, og det er moro, det er nyttig, og vi begynner jo å få litt mer følelse av hva dette her er, men hvis du tar det ned fra disse store begrepene,

data, AI, algoritmer, helt ned til en beslutningstaker i en virksomhet. For jeg vet dere jobber jo tett med virksomhet. Hvis du skulle tatt oss med inn i skjorta til Måns eller blusa til Kari, og så det som sitter der og klør seg i huet. Hvordan hjelper dere dem helt sånn konkret? Vi jobber jo med masse små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi har 12 000 selskap på plattformen vår, og det er 90 000.

Så vi har et stort datasett. Men siden du er CFO, et mellomstort bedrift i Norge, driver en rørleggebedrift i Moss. Du har 50 ansatte, og så får du pluss, oi, jeg er truffet av åpenhetsloven. Hva gjør jeg nå? Jeg har ikke peiling. Jo, da må du få hjelp, og du må hente både kvalitative og kontinuative data. Så da kan du hente noen data fra datasystemene dine,

Og du må kanskje svare på noen spørsmål. Vi har da tilrettelagt for at økonomisjefen i det rødleggebedriften kan rett og slett fylle ut skjemaene og rapportere henne til lovpålagte krav. For det finnes en del lovpålagte krav som allerede i dag treffer småbedrifter, ikke bare de aller største.

Men så sier du at rødleggbedriften også skal by på et kjempestort prosjekt på et offentlig prosjekt et nytt gamle hjem på Gjerdeøy. Jo, og så vet du da fra 1.1.2024 så vekter da den offentlige aktøren som legger ut anbudet at 30% av vektingen på anbudet er grønt. Det vil si hvor god er det til å dokumentere ditt klimafotavtrykk? Og hvor

Hvor grønn er det? Da kan du bruke vår løsning til å hente ut en rapport som du kan legge ved anbudet, og så kan du si, ok, da øker jeg sjansen for å vinne dette offentlige anbudet. Så det er jo da også et lovpålagt krav.

Men det er jo sånn at kanskje de til og med også er en underleverandør til Telenor som eier denne jævla radio-personen. Som de faktisk gjør, eller har gjort inntil nylig, så vidt meg vet. Så er det sånn at Telenor er en statsveit bedrift, og må rapportere noen lovpålagt krav, eller som eieren legger, som heter Science Best Target Initiative.

Litt sånn vanskelig greie der, men da må C-tel Nord til underleverandører, kjære underleverandør, jeg må rapportere på dette, du må også rapportere dette inn til meg. Og hva vet en små mellomstor bedrift om Sidespace Targeted Initiative? De har kanskje ikke hørt om det en gang.

Men da kan du bruke vår løsning og sørge for at du får rapportert tilbake til Telenor og fortelle, jeg hjelper deg kjære Telenor, sånn du kan rapportere videre i ditt system. Det siste var ikke lovpålagt, men det er da noe kunden din ber om. Kan jeg da spørre, hvis vi går inn i den teknologiske

grunnstammen i dine løsninger. For dere tilbyr noe her som en teknologi gjør, en jobb som en teknologi gjør, som typisk disse virksomhetene verken har muligheten til å utvikle selv, eller har nær sagt nødvendigvis initiativer til å utvikle selv heller, for det vil koste mer enn det smaker. Og nå har kanskje mange begynt å forstå sånn

røffelig hvordan en chat-GPT, ikke akkurat hvordan han fungerer, men ok, han blir matet med veldig mye tekst, og så setter vi han i stand til å kunne predikere tekst. Sånn at hvis du ber han skrive en

bursdagstalet til Sveinung i stilen til Ernest Hemingway, så vil han kvarne på alt han har på Hemingway-tekst og andre greier, og så genererer han på bakgrunnen av det. Men det som dere gjør her høres jo for meg ut som i en viss forstand enda mer komplekst, fordi at her er det dere henter informasjon fra ulike typer kilder for å kunne generere disse fotavtrykkene til kunden, og disse kundene ser

ulike arter ut, fotoavtrykkene der har kommet fra ulike typer sted hvis du skulle gitt oss en for dummies versjon av hva er det egentlig slags teknologisk løsning som mulig gjør at dere kan hjelpe dine beslutningstaker som sitter og skal ta en sånn som trenger denne typen informasjon hva er det egentlig som skjer her Anders?

Dere har krevende spørsmål, for det er ikke så lett å forklare det sånn veldig enkelt. Jeg skal prøve også for dere å coache meg hvis jeg ikke klarer det. Men det vi gjør er at vi hjelper bedrifter å ha innsikt i hvordan de forurenser, det vil si de slipper ut CO2. Og det gjør vi ved å lese bedriftsdata, data som bedriften har, knyttet til sine finansielle transaksjoner, det vil si kjøp og salg av varer.

Og så bruker vi veldig avansert teknologi, algoritmer og maskinværing av kunstintegring på tre områder. Først er hvordan vi leser dataene for selskapene, henter inn og leser dataene. Det kan komme på en papirfaktur, det kan komme på en elektronisk faktur, men vi tar da ustrukturerte data og gjør det til strukturerte data.

Når vi har strukturerte data som er bedriftsspesifikke, så tar vi og konverterer det til en CO2-utslipp.

Kan jeg til eksempel si at du har biler som dine uteselgere bruker, så kjøper de bensin eller diesel på Circle K, så tar vi fakturene fra Circle K og leser den i detalj, helt ned til siste liter som står på fakturene, og så konverterer vi den til et CO2-utslipp. Og så vet vi at utslippet for CO2 på diesel er forskjellig fra bensinutlipp,

Bensin og biofuel er forskjellige faktorer. Da bruker vi teknologien til å finne den eksakte faktoren og det eksakte CO2-utslippet. Det er en fin måte å få et innsikt for bedriften om hvordan de forurenser. Men det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er hvordan du kan hjelpe bedriften å redusere utslippet sitt.

Og det er der maskinlæringen kommer, og språkmodellene, sånn som også chattene har, vi har jo da utviklet vår egen språkmodell for hvordan vi konverterer regnskapsstandard og regnskapsdata over til CO2-utslipp, slik at du faktisk kan få råd. Hva skal jeg gjøre? Denne bedriften, den rørleggebedriften i Moss, som vi snakker om, den har også identifisert at de faktisk har bedrifter

De kjøper jo for skittenes strøm, og den er for dyr, og det er faktisk

stor økonomisk oppside for den bedriften å montere solpanel og sette batterier til og gå av nettet. Det var et tenkt tilfelle, men det er data vi kan hente ut og gi den type anbefalinger som er veldig konkret for bedriften, sånn at de kan i dette case redusere kostnadene sine, men vi har også mange eksempler hvor vi kan bidra til å øke topplinjen på å tjene penger på å være grønnere enn konkurrentene. Hva er det du har for eksempel?

Hvor langt utenfor bedriften kan dere da gå? Altså sånn, før vi gikk på lufta denne slik, så snakket vi litt om disse ulike skåpene. Fra kontoret, skåp 1, ikke sant, og helt ut til skåp 3, og så begynner man nå å snakke om skåp 4 også, og man drar dette her ut og ut og ut, rundt når dere da kan lese disse fakturene.

Hvis en flaskeprodusent, eller en rørprodusent som vår venne på Gjerde, den rørleggervirksomheten, eller var det Mosten som skulle kjøpe rør, kan dere gjennom fakturene til selskapers, for vite hva slags fotavtrykk, også disse plastrørene som skal i veggen til nybygget også har? Ja og nei.

Fordi at hvis du ser hvordan dataene gjøres tilgjengelig, så hvis du kjøpte plastrødda fra Kina, og det er lavet i byen Guangzhou i Guangdong-provinsen i Kina, sydlig mot Hongkong, så vil jo den rødproducenten med veldig høy sannsynlighet aldri fortelle oss fotavtrykket på de rørene.

Da fungerer det sånn at du må gjøre skjablongmessig vurdering på hva er fotavtrykk på plastikere fra Guangzhou, det har du sikkert ikke, eller fra Guangdong, det har du sikkert ikke, da må du kanskje ta det fra Kina. Da vil det bli et mellomtrentlig vurdering. Slik fungerer på mange måter GHG-rapportering, eller greenhouse gas-rapportering i dag.

Men fordelen hvorfor jeg også svarer ja, det er fordi at det man har fått mulighet for er å hente data fra livssyklusanalyser og produkt CO2-utslipp. Det heter Product Declarations, eller Environmental Product Declarations. Det er noen fagtermer her nå. Når du har en datadrævnestrategi, så kan du knytte opp til nye dataskilder, hente de inn og øke granulariteten og kvaliteten på rapporteringen.

Men den hellige, the holy grail for rapportering er jo hvordan dine underleverandører forenser. Og med vår modell så har vi jo et hurtig forståelse av hvordan skolptre er, og så kan vi øke grandvaliteten over tid.

Vi må bare spørre videre, for da betyr det at når dere får da... Det er nok arbeid å gjøre på CO2. Det er morra til alle problemer. Klimaproblemet, den har vi nødt til å ta tak i, ikke sant? Men betyr dette også at dere da...

hvis jeg skjønner det riktig, sjablongmessig, også kan vite hvor oljen kommer fra, eller om det er resirkulert materiale som gikk inn i disse plasterørene. Kan dere etter hvert, som dere får data og oversikt på CO2-problematikken, også hekte på andre vesentlige forhold for virksomhetene?

Ja, vi kan hekte på andre vesentlige datasett som er viktige for bedriftene. Vi må jo gå til aktivitetsbaserte data, men vi kan jo ikke batere dette på forutbaserte data. Det er ikke tilstrekkelig. Det er et godt utgangspunkt. Men sier...

For eksempel i Norge er vi veldig heldige, vi har mye tilgjengelig data rundt strømkonsumtion, skåp 2. Og vi henter jo data fra den smarte måleren som står i ditt kontorlandskap. Da henter vi jo data helt ned til hvert 15. minutt, der det er mulig.

Og det er ikke viktig for å rapportere. Hvem bryr seg om å rapportere klima- og CO2-avslipp hvert 15 minutter? Men det er veldig relevant, for eksempel hvis du ønsker å ta forretningsmessige beslutninger knyttet til å få billigere strøm, renere strøm. Ok, i Norge er det ikke et kjempestort problem. Jeg tror vi har vel 7-8 prosent av vårt strømforbruk er litt skyttent for det å komme via utlandskapene. Men bare gå til Sverige da.

eller til Polen. Vi er en bedrift som ønsker å være global, og vi har allerede kunder i Norge, USA og Brasil, så vi må jo tilrettelegge for at man kan lese den type data. Så svarer jeg ja, svein om. Men det tar jo litt tid, for vi kan jo ikke på en måte si at vi har ikke løst alle problemer i dag, men datadremstrategi og høyte på flere datasett, så har vi mulighet for å gjøre det. Liten oppfølging til det poenget, Anders, for det går ut ifra at her er en slags sånn, hva skal jeg kalle det,

jeg trenger ikke å kalle det noe som helst, jeg går ut ifra at det fungerer sånn at jo mer data dere får

jo mer kan dere gjøre på et vis. Altså at hvis du tenker på verden som et stort pusslesbilde, og du pussler en og en brikke, så ser du etter hvert et større bilde som gjør at det er lettere å koble sammen dataene, det er lettere å sammenligne med relevant benchmarks, det er lettere, og du var inne på dette med Kina i sted, ja plutselig så har en så mye data på, var det Guangdong-provinsen, eller hva navnet var, jeg er ganske dårlig på kinesisk geografi, men for hvert

nye datasett i datasettet som kommer, så går det ut ifra at dere da vil også kunne gjøre mer og mer. Er det riktig forstått? 100%. Dere forsker og sikkert underviser rundt nettverkseffekter. Så det du snakker om nå, Lars Jakob, er nettverkseffekter. Det er jo vesent i dere vårt strategi, fordi at du kan

I dag er det sånn at mange begynner å gjøre endringer fordi det er et regulatorisk krav. Du blir pisket til å gjøre tiltak. Men jeg tror veldig mye på det å motivere folk med grønne og gule røtter. Da må man bruke adferdspsykologi, man må gjøre samlingsanalyser. Det er ingen som liker å være på bunn av statistikken. De dårligste aktørene i din bransje er helt forferdelige.

Så i dag kan vi fortelle rødleggsbedriftseieren på Gjerdeøya at han er topp tre i Norge faktisk blant rødleggsbedrifter. For vi kan hente data ut fra våre datasett som gjør at vi kan sammenligne bedrifter. Og da kan man bruke samlingsanalyser, benchmarkmuligheter og drive adferdspsykologi slik at folk faktisk ønsker å grønne på å være best i sin klasse.

Lytter av denne podcast-serien vet jo at Sveinunga er veldig glad i fotball. Og vi kunne jo sett for oss at denne teknologien ble brukt på en fotballklubb for å gjøre dette her veldig konkret. Så hvis vi skulle ta for oss sportsklubben Branda som nettopp kvalifisert seg til Champions League. Vi var der i går, Sveinung, og jublet sammen med damene som nå skal spille mot Barcelona.

Bayern München og Lyon, lag som vi i Bergens fotballen liker å sammenlegne oss med. Men la oss si at vi satt oppe på stadion til Bram, og vi ville forsøke å gripe an dette avtrykket. Anders, kanskje du tar oss med inn i hvordan dette ville sett ut i en helt konkret måte.

førsteklasses fotballklubb i en helt konkret regnskjul og førsteklasses by. Veldig bra. Fotball for målene er et prosjekt som ble iverksatt av FN sammen med FIFA, og det spiller på FNs beitreffmål Sustainable Development Goals. Fotballen ved vår elitserie og toppserie er først i verden på dette prosjektet med Lise Klavnes i front. Det de gjør,

Og det har vi vært kjempeheldige ved å få til å være med på det prosjektet, sammen med KAPO, vår samarbeidspartner. Så regner vi ut klimafotavtrykket til hver fotballklubb. Det går på driften av hver klubb. Og da gjør vi, sånn som jeg har forklart tidligere i denne podcasten, at vi regner ut det for hver bedrift. Så de får se, her er hvor jeg står, her er hva jeg har slippet ut de tre siste årene, og her er mulighetene til å ta tiltak på mine innkjøp og de leverandørene jeg jobber med. Så det er driften.

Men det morsomme rundt fotball ser vi på stadion. Det er der vi får følelsen i sving. Og vi gjør også det vi kaller en fan mobilisering-analyse. Vi analyserer på stadion. Hvordan kom du til stadion? Sykla du fra Gjerdeøya over brua der og opp på stadion?

Vi snakker ikke om oss, beklager seg. Det er Brann vi snakker om. Brann er jo en av de beste klubbene vi har. Hvordan kom du til stadion? Så målet vi faktisk utslipp også for hver enkelt fans.

og ser mer i helheten sin. Men det ryktes også om at det er mange flinke studenter på denne stadion i Brannå, hver eneste dag, eller hver eneste kamp, og måler neste nivå. Det kan jo dere fortelle meg om, kan det ikke det? Jeg må bare følge opp, Anders, for dette synes jeg er så spennende. Jeg leste om i, det hadde vært i fjor da, at Tottenham Hotspur prøvde å

å arrangere verdens første net zero fotballkamp. Det var en hjemmekamp Tottenham-Chelsea, altså to London-klubber som spilte kamp i London. Og det er klart at skal du først få til en virkelig net zero fotballkamp, så hjelper jo det. Fordi det innebærer, som du er inne på, at alle supporterne som er til stede, det er vel ikke helt sant, for det kommer nordmenn og andre gærninger som flyr over her og vil se kamp. Men veldig, veldig mange vil jo være hjemme med Hørn i London.

og der er du nettopp inne på noe av det som jeg synes er en interessant utfordring fra et dataperspektiv, fordi jeg forstår at på Tottenham Hotspur Stadium akkurat som på Brandstadion, så kan de lese av strøm på strømmåleren, og de vet hvor de kjøper strømmen fra du kan skanne fakturaen der og vi kan se at de har kjøpt inn nye drakter, og de har ditte CO2-avtrykket og alle disse tingene her, men så sitter altså en person på tribunene av felt C rad 10 plass 7

og hvordan i all verden kom den personen seg til stadion. Kom vedkommende med sykkel, kom vedkommende med trikk, med en digasuv, eller flytt inn med privat helikopter. Hvordan når dere begynner å komme ut i...

Det er jo masse data som ikke er mulig å fange, for det ligger ikke i databater enda. Så en stor del av eksempelet ditt er hvordan du kom til stadion, er jo da ikke lett tilgjengelig.

Vi integrerer mot reiseløsninger og så videre for bedrifter, men for en fotballklubb er det ikke mulig å hente de dataene digitalt enda. Men jeg tenker at det som er viktig er at alle mennesker, og det har forsket mye på, ønsker å leve en livsstil. De fleste mennesker ønsker å leve en grønn livsstil.

Vi forstår jo at klimaendringer er menneskeskapt, at det er store problemer. Det treffer fattige, det treffer rike. Så fotball for målene, det prosjektet som toppserien eller litt serien er drivkraft for i verden, det er jo at fotballen skal drives mer bærekraftig,

at vi skal øke folks kjennskap og bevissthet til å være mer bærekraftig. Så det er der vi står nå, og så må vi få folk til å sykle i større grad til stadiene, vi må få finne de gode løsningene, men også jobber vi med mer automatisert dataenventing, det er noe vi jobber med i parallel.

Du spørte oss om brand, og vi har snakket om det på den podcasten her før. Vi sitter jo på knærne etter hver kamp sammen med en hel haug med studenter, og sorterer og veier avfall og går ned på det datapunktet der. For man visste jo ikke før vi begynte å telle på den nivåen der, hvor mye avfall som kom inn per kamp,

og hvordan det ble sortert eller ikke sortert. Så er vi inne her på reise, og så er vi inne på norsk fotball. Og så nevnte du i starten at dere har kunde både i USA og Brasil, og det er vel litt sånn artig, nesten kuriositet, litt sånn en eksport der, fra dette prosjektet du snakker om med fotballen i Norge, og så over til USA, fortell.

Jeg er veldig heldig, og jeg har utrolig mange flinke kollegaer som jobber hos meg. En av dem er Brian West, apropos fotball. Han spilte jo da på Fredstad fotballklubb, og var den raskeste karen vi hadde i Elitserien den tiden. Han fikk ofte strekt, altså han ble ofte skadet også. Men Brian spilte jo også i Columbus Crew, en MLS-klubb, en sokkerklubb, som de kaller det der borte i Columbus, Ohio. Og det er kunnig, altså.

Så vi snakker jo nå med de om å gjøre det samme som vi gjør for toppfotballen i Norge. Så vi skal jo ta dette globalt, det er vår ambisjon, og tenkte da å eksportere dette fra Brand til Columbus, og deretter kan vi ta det rett ned til Rio de Janeiro. Vi blir med, vi blir med.

om jeg ikke bor noe med, og så skal se Lars Jakob sin personlighet forandre seg, det øyeblikket han lander i Sao Paulo, flott å gå gata langs i Sao Paulo, det er en det er faktisk ganske vakkert å se på han er, jeg liker personligheten hans her i Norge også, men vi hadde et par uker for noen år siden hvor vi fikk lov til å være på tur både akademisk og sammen med bedrifter og sammen med studentene her nede, og det var en

herlig reise, så vi er ikke vonde å be der heller. Men fortell om Brasil, da. Hva er forgreiningene deres inn der? Jeg kom hjem fra Sao Paulo på torsdag forrige uke.

Og vi er etablert i Brasil med fantastiske investorer og har et lite team der og våre første kunder. Vi er akseptert inn av Itaú, som er Latinamerikas aller største bank, en gigabank, og er en del av det inkubatormiljøet. Så de er et stort innovasjonshub i Sao Paulo.

Og det som er spennende nå har det jo fått nytt politisk lederskap, takk og lov, som gjør at det er mulig på en måte å drive bærekraftsagendaen opp mot regnskogen og sånt på en helt annen måte enn det hadde vært de siste årene.

Og Brasil er jo svar på veldig mye av de utfordringene vi har rundt klima. Se på frivillig karbonkreditmarkedet for eksempel. Det kommer til å tørke ut, eller det kommer ikke til å være noe tilgang til det i verden etter 2025. Brasil kan avløse det. Brasil har fornybar energi, for de har hydrokraftenergi sammen som oss.

og er et veldig viktig del av verdensbildet for å komme frem til et ordentlig grønt skifte. Så vi har gått til Brasil, har vår software på portugisisk, vi har kunder på plattformen, vi har teamet der, og vi skal gå til Brasil. Og det føles litt merkelig at vi er en...

en tech-bedrift som har holdt på i to år, 20 ansatte, men vi har helt fantastiske backers, våre investorer, inkludert de beste seriegrunnerne i Norge, vi har på klubben Hatteland, vi har Frode Sram Nilsen, vi har Trond Rybø Knudsen, men vi har også Svein Harald Øygaard og Alvar Idland, som har jobbet ekstremt mye i Brasil, de hjelper oss å conquer Brasil med oss og fotballklubber snart, håper vi.

Vi var og besøkte FCV, sier det riktig når det er Jakob, FCV på norsk FGV. Det er da universitetet i Sao Paulo, og det blir ofte kalt sånn Sør-Amerikas Harvard. Det er en veldig, veldig bra institusjon, og hvis jeg husker riktig, så hadde de vel omtrent 50 forskere som hadde tilgittet deres senter for bærekraft. Men en av de utfordringene de snakket om var at det var veldig vanskelig å komme

å begynne å snakke om klima, for det var så ekstremt mye fattigdom der. Så de var nødt til å jobbe med fattigdomsproblematikken, den sosiale problematikken, den økonomiske problematikken for landet, før de i det hele tatt kunne komme og begynne å snakke om klima og miljø. Men her høres det ut som dere har funnet en vei inn i det,

allikevel. Det er viktig å si, for bærekraft, som vi bruker som overskrift, vi snakker om klima og redusere klimagopputslipp, men bærekraft er jo også sosial bærekraft. Det dreier seg om inkludering, likstilling, helse. Det dreier seg om de tingene du snakker om, Sveinung. Derfor har vi innrettet vårt selskap, at vi tenker at hvis du kan hjelpe bedrifter å skape grønn konkurranskraft, øke omsetningen vi og selge produkter til en som er bra for verden, som er grønne,

så har vi, det er vårt fokus, rapportering, innsikt og baselining og sånn er helt avhørende, ja, men du må sørge for at du får utvikling, og det må være utvikling som ikke går på bekostning av planeten.

Jeg er fristet til å fortsette her litt ned langs samme sporet som Sveinung er på vei til, men et litt annet spørsmål, og det peker tilbake til noe vi har vært inne på allerede, for Sveinung var inne på i sted litt det her med de andre fotavtrykka, og jeg deler jo Sveinung sin oppfatning at kan vi få en løsning som er med på å løse CO2, så må jo det være mer enn godt nok. Men så samtidig så vet jeg jo fra all teknologi at i de øyeblikkene blir god til en ting, så plutselig så er det så mange andre ting han også kan

kan ikke gjøres. Og nå snakker vi nettopp om Brasil og det miljømessige kontra det sosiale. Før vi gikk på lufta, Anders, så snakket vi om vin, som jeg vet at du bryr deg om. Og vin er jo en interessant...

har jo en interessant leverandørskjede der det er massevis av CO2-relaterte spørsmål som er interessante, men så er det også massevis av sosiale problemstillinger som er interessante, og noen av deg er jo sånn, kall det i beste fall proxy-aktige, at du kan antageligvis gå ut fra at i snitt

så er det flere sosiale arbeiderettigheter som en neskerettighetsrisiko hvis du kjøper en lastebil full av vin fra Sør-Afrika enn hvis du kjøper en lastebil full av vin fra Spania. Det er veldig grov, Kona har sagt, for det er klart at det er utfordringer i Spania også, og det er massevis av eksempel. I Sør-Afrika, Kona, det ikke er problemer. Men i snitt vil du tenke at den ene lastebilen vil ha større problemer hefter vi seg enn andre. Og av den grunnen så ville du vel

for eksempel kunne bruke teknologi av den typen dere har til å skanne alt vinin kjøpet til en stor restaurantskjede i løpet av et år da, og sette

og taler fest til noen slags menneskerettighetsrisiko, for eksempel. Er dette sånn som du drømmer om om nettet, når du tenker på videre ekspansjonsmuligheter? Hvordan kunne vi også gått inn i det sosiale? Kanskje ikke engang under energien i paraplyen, kanskje blir det et annet «sett inn det som passer.ai» for å fange opp sosiale potatrykk?

Ja, ja, ja. Naturligvis, vi tenker jo stort og tenker helhetlig, og jeg ser for eksempel på bærekraftig vinproduksjon, da, så jeg fokuserer på masse perspektiver. Det er jo hvordan du behandler jorden, plantevernmiddel, vannbruk, vannrensing, energiforbruk og transport. Så det er mye som ligger i det, og jeg tror jo da at

Ser vi på landbruk da. Landbruk er jo et veldig stor del av problemet, men det er også en veldig, veldig stor del av løsningen. CO2-lagring, biodynamisk. Ja, det beste vinen i verden er jo organisk eller biodynamisk. Så det viser seg jo, og det har jo Leroy og Domain Romanikon 10, kanskje de dyreste og flotteste vinprodusentene i verden, har jo dokumentert at gjør det organisk, så får det også fantastisk kvalitet.

Men jeg er ikke noen ekspert på det feltet, annet enn at jeg er interessert i vin og synes at det er spennende med sånne type verdikjeder, fordi det er vanskelig å få innsikt i hvordan man foranser en stor verdikjede. Så da tror jeg at måten å gjøre det på er å være datadreven.

Og da kan man tenke seg, det blir for neste podcast, men hvordan sikrer du at datan er etterrettelig, det er transparant, det er tidsriktig, kvaliteten og så videre. Der kan man tenke seg at man kan bruke smarte kontrakter og blokkskjedeteknologi

så her er det masse tanker her om det, og la oss ta, og jeg kan komme til Bergen og ta en prat med dere. Det er du hjertelig velkommen til, du kan jo møte oss her når Brand skal spille mot Fredrikstad til neste år, det er jo slas i seg selv. Jeg har et spørsmål, litt sånn avslutningsvis her, for du var inne på dette med sjablonger, og sjablonger er jo fantastisk å bruke hvis du skal tegne et ikon på bakken,

eller på veggen, eller få noe som er tilnærmet likt noe, eller som kan gjentas igjen og igjen og igjen. Men noen ganger så trenger man jo mer sånn kontekstspesifikk malekunst, eller for å snakke helt direkte, og spørre litt mer direkte enn det jeg var på vei til nå. Jeg skal prøve igjen, og så sier jeg ...

Når dere da skal kartlegge en fotballklubb, eller en bank, eller en rødleggebedrift der hvor vi begynte, så blir det brukt en del sjablonger, det blir brukt en del grove tilnærminger til det. Har dere noen sånn data for å løpe på hvor nært dere kommer? Den reelle fotavtrykket, kommer dere på 100% nå, eller ligger dere på 70%? Sånn cirka gjennomsnittlig, og hva er det dere trenger mer av for å komme nærmere eventuelt noe som er helt lik da?

Vi har masse data på det. Veldig bra spørsmål. Jeg skal svare, men jeg skal svare i noen steg. Det første vi gjør er at vi leser offentlig tilgjengelige data om en bedrift, så vi får en indikasjon på hvor bedriften står i forhold til sin klimakassutslipp, sin profil. Den er ikke perfekt, den er ikke helt eksakt, men den er en retning. Vi kaller det for barometer.

Og det kan du gjøre basert på offentlig tilgjengelig data, for det har vi i vårt samfunn, takk og lov. Men så ved å lese bedriftsbesøk i data, så kan du ta neste nivå.

Og da øker du granulariteten og kvaliteten, men det er heller ikke nok, så derfor går vi også videre og går fra forbruksbaserte til aktivitetsbaserte. Og det gjør at du øker granulariteten ytterligere. Neste nivå er jo at du ser på sirkulære økonomidatasett, som livssyklusanalyser og slik, som jeg var kort inne på, og det jobber vi med nå. Og da øker du granulariteten ytterligere.

Men så er det et poeng til det spørsmålet. Hvor eksakt skal det være? Vi er veldig opptatt av å jobbe med vesentlighet. Hvis du har klart å komme i gang med din reise inn i det grønne skiftet, eller netto-nul- samfunnet, det er det aller viktigste, tenker vi, i

Ikke det at du har flest riktige nummer etter komma. Det trenger ikke å være riktig. Du må på en måte starte din reise, forstå hvordan du forurenser ditt baseline, og deretter sette deg store ambisjoner som er mer offensive enn Paris-avtalen små. Og du må gå fra å være ikke net zero, du bør være net positiv. Du må gi mer enn du tar. Det er hovedbudskapet jeg har. Ikke det at du har mest presisjon etter komma.

Det er godt med en samtale, Anders, hvor vi kan snakke om de beste tingene i livet. Fotball, vin, Brasil, bærekraft og teknologi. Og det er veldig, veldig spennende for oss å få ta noen første skritt ut i dette basenget her. Vi har jo, som jeg innleder med å si, interessert oss lenge for spørsmålet om hvordan disse nye teknologiene kan

skaleres for å løse disse store problemer som føles så uoverkommelige når det er 5000 av de 200 millionene bedrifter som har kommet i gang. Hvordan skal vi få til de neste 199 millionene pluss? Vi er glad for at du kom i Bærekraftstudio, Bærekraftseventyrstudio denne dagen og hjalp oss inn i ditt landskap og så gleder vi oss til å

dykke lengre ned i det sammen med deg og de flinke folkene i NRK i AI videre, og can't wait, kanskje sitter vi plutselig her i studio igjen og snakker mer om det, men neste gang vi sees så blir det Fredrik Stasen Bortekamp på Brandstadion neste sesong, så velkommen til Bergen!

Dette var fantastisk, veldig inspirerende. Jeg gjengjelder invitasjonen dere har invitert til FFK, til Staden i Grønland når vi spiller den andre kampen. Og da skal vi jo naturligvis møte de fantastiske FFK-spilleren Spilte i brand. Per-Egge Lansen spilte der. Raimond Kvisvik spilte der, så vi må jo tilbake.

til de gutta, og så en liten ekstra overraskelse. Dere skal få til å bli med ut på Søndre Sandhøy, for der er plantet 5500 vinstokker. Jeg er litt sånn hobbybonde på å si, så kan vi se om kanskje vi kan smake på produktene allerede neste sommer. Nydelig. Vi gleder oss. Tusen takk for at du var med på Berghas Eventyr, Anders. Takk for det.

Teksting av Nicolai Winther

Teksting av Nicolai Winther