‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

5/20/2025

#JP191: Kartet og terrenget

Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen diskuterer bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, ved å bruke metaforen "kart og terreng". De reflekterer over 20 år med samarbeid, feil og suksesser, og berører temaer som grønn innovasjon, sirkulær økonomi, og betydningen av kultur i bærekraft. De nevner kommende arrangementer, inkludert et Festspillmøte i Bergen, og diskuterer en mulig oppdatering av sin bok "Restart".

00:03

Podcast-episoden diskuterer bærekraftige forretningsmodeller og innovasjoner med fokus på samarbeid, samfunnsansvar og endringer i markedet.

06:16

Diskusjonen om sammenhengen mellom bærekraft, kultur og forretningsmodeller fokuserer på viktigheten av innovasjon og samfunnsoppbygging.

17:09

Teorier og kart må oppdateres i takt med endringer i virkeligheten for å møte dagens utfordringer og utviklinger.

21:24

USA står overfor en økonomisk nedtur som krever nytenkning om forsyningslinjer og bærekraftige forretningsmodeller.

28:51

Bærekraftsinnovasjoner krever strategiske, organisatoriske og samarbeidende tilnærminger for å lykkes i endring av forretningsmodeller.

Transkript

Nevnt i episoden

Si

Visorforeninga, organisasjon nevnt i sammenheng med filming av undervisningsvideoer om bærekraft.

Sissel Riese

Tidligere gjest på podcasten, revisorforeningens kvinne i Bergen, deltok i filming av undervisningsvideoer.

Mediasitt

Sted i Bergen hvor filming av undervisningsvideoer fant sted.

Arbeidsgiver

Nevnt i forbindelse med et brown bag seminar.

NOH

Sted hvor Jørgensen og Pedersen skal holde foredrag.

Oscar Wilde

Forfatter hvis sitat om yrkesvalg blir diskutert.

Arne Nessa

Nevnt i forbindelse med vitenskapelige metoder og lekenhet.

Homo Ludens

Begrep nevnt i forbindelse med Arne Nessa og lekenhet.

Bergen Bounce

Stort prosjekt nevnt av Jørgensen og Pedersen.

Kode

Museum i Bergen hvor Festspillmøtet skal finne sted.

Jens Uldveit Mo

Tidligere gjest på podcasten, skal delta på Festspillmøtet.

Klimafestivalen i Varmere Våter

Festival hvor Jørgensen og Pedersen tidligere intervjuet Jens Uldveit Mo.

Martin Bokhegor

Skal delta på Festspillmøtet, jobber i BARC Skandinavia.

BARC Skandinavia

Organisasjon som jobber med skjæringspunkter mellom forretning, kunst og kultur, og sosial bærekraft.

Business of Art and Culture

Forklaring av BARC-akronymet.

Florian Wiedecker-Freund

Professor i bærekraftig business ved ESCP Business School.

ESCP Business School

Skole hvor Florian Wiedecker-Freund jobber.

Lorenzo Massa

Medforfatter av boka "45 Sustainable Business Model Patterns".

Henning Brøyer

Medforfatter av boka "45 Sustainable Business Model Patterns".

45 Sustainable Business Model Patterns

Bok om bærekraftige forretningsmodeller, nevnt av Jørgensen og Pedersen.

Restart

Bok skrevet av Jørgensen og Pedersen om bærekraftig forretningsutvikling.

Harvard Business Review

Tidsskrift hvor en artikkel om bærekraft og forretningsmodelltransformasjon er publisert.

Lars-Erik Lund

Tidligere gjest på podcasten, nevnt i forbindelse med Harvard Business Review artikkelen.

Ivanka Viznitsch

Forfatter av artikkelen "Sustainability as a Business Model Transformation" i Harvard Business Review.

Felipe Monteiro

Forfatter av artikkelen "Sustainability as a Business Model Transformation" i Harvard Business Review.

Michael Tushman

Forfatter av artikkelen "Sustainability as a Business Model Transformation" i Harvard Business Review.

Sustainability as a Business Model Transformation

Artikkel i Harvard Business Review om bærekraft som forretningsmodelltransformasjon.

Kjell Inge Røkke

Nevnt i forbindelse med utfordringer knyttet til grønn innovasjon og lønnsomhet.

Tore Jonsen

Finansprofessor nevnt i forbindelse med en kommentar om business.

DN

Avis hvor en artikkel om Kjell Inge Røkke og grønn innovasjon er publisert.

Volvo 240

Bilmodell nevnt av Jørgensen i en anekdote om et gammelt kart.

Jugoslavia

Land nevnt i en anekdote om et gammelt kart.

Berlin

By nevnt i en anekdote om en kjøretur med en Volvo 240.

Kina

Land nevnt i forbindelse med grønn teknologi og det grønne skiftet.

USA

Land nevnt i forbindelse med geopolitiske endringer og ESG.

EU

Nevnt i forbindelse med reguleringer og bærekraft.

Deltakere

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jakob Tynes Pedersen

Poeng

Straffen for å vite hva du vil bli, er at du er nødt til å bli nettopp det.

Et Oscar Wilde-inspirert sitat om å følge drømmene sine, men også om å omfavne usikkerhet.

Business var enklere før: kjøp billig og selg dyrt.

Et sitat fra Tore Jonsen som illustrerer hvor komplekst det moderne næringslivet er.

Det er vanskelig å tjene penger på grønn innovasjon.

Et kontroversielt utsagn fra Kjell Inge Røkke, som utfordrer oppfatningen om grønn business.

Påstander

Forretningsmodellen som konsept overlever over tid, men forretningsmodellene der ute endrer seg.

En påstand som understreker viktigheten av å tilpasse seg endringer i markedet og omgivelsene.

Bærekraftsinnovasjoner er ikke så forskjellige fra annen type innovasjon.

En påstand basert på en Harvard Business Review-artikkel, som utfordrer oppfatningen om bærekraft som en separat dimensjon.

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Hei, jeg heter Veinong.

Sola skinner i Bergen, og det virker som at han har gjort det for alltid, og at han skal fortsette å gjøre det for alltid. Vi har en veldig spennende uke bak oss, og vi har i og med en spennende uke foran oss også. Vi har hatt en episode på det allerede. Vi har filmet filmer for visorforeninga, en om bærekraft i små og mellomstore byer.

Også et kurs som vi kalte bærekraft og konkurransekraft. Det var veldig hyggelig sammen med tidligere gjest Sissel Riese som er revisorforeningens kvinne i Bergen. Og vi møttes nede på Mediasitt i Bergen og tilbrakte en dag der. Jeg håper hun fikk krigstillegg for å jobbe med oss en dag. Levert antageligvis en oppsigelse den neste dagen.

Men hyggelig, Sisse. Måtte vi gjøre mer slikt. Og da er kursene for deg og dere der ute, og det er jo noen av dere som er revisorer og skal drive og videreutdanne seg sånn som revisorer etter loven alltid skal. Så kommer disse kursene på nett, tror jeg, til det nye semesteret. Det var veldig gøy, det. Og Sisse, tusen takk for godt samarbeid, både på podcasten og i studio. Det var jo andre...

Spennende ting som skjedde også i forrige uke, Sveinom. Det var i kamp på stadion. Det var stas. Alt annet enn resultatet. Raskt videre fra det. Men så er det altså nå postnasjonaldag en uke under oppseiling hvor det skal skje litt greier. Det er jo det vi egentlig sitter og manner oss opp til. For å snike oss unna og forberede oss til det så sitter vi og har denne samtalen i stedet for.

Du har vist frem den plansjen allerede på et par foredrag vi har hatt, Lars Jakob, fra Arbeidsgiver. Velkommen til såkalt brown bag seminar med Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen. Det var litt av en titel. Jeg hadde vel valgt den selv. Ja, det er sant. Vi skal holde et lite foredrag på NOH på torsdag for våre kollegaer som heter «How to fail in life».

Evidence from 20 years of collaboration, damaged relationships and missed opportunities. Så der skal vi jo få ordentlig parterapi. Ja, det er det. 20 år snart, Lars Jakob og jeg har gjort mye feil. Vi har faktisk sluttet å si det høyt, men vi gikk jo lenge under navnet feilvareavdelingen.

Og på et vis har vi aldri sluttet å være det, vi har bare sluttet å seire. Også den gode gamle onkel Reisne Mack-fortellingen, som stakka fra hulaen, dro ut og stilte spørsmål. Men vi kommer over et Oscar Wilde-sitat her forleden.

om å være den som vil bli jurist eller lege eller hva det ene er. Men straffen for dem, det er jo at de er nødt til å være nettopp jurist eller hva det en måtte være. Hvis du vil være en grøsser, en general, en politiker eller en jørg, så blir du det. Det er ditt fordeling. Hvis du aldri vet hva du vil bli, hvis

Og den belønningen, den har vi jo nettopp fått. Det er som takken for veldig mange år med feiling.

Takk for å aldri få en ordentlig jobb. Det var veldig godt å lese Oscar Weiner. Jeg vet ikke om jeg klarte å uttrykke det så godt på engelsk i farten når du dro opp sitatet, men nettopp. Og ære være igjen alle de som går ut der og gjør ordentlige jobber. Og så er det noen av oss som ikke helt finner ut hva vi skal bli når vi blir store, og som aldri klarer helt å bli store heller. Og jeg synes jo det er langt å dra artist

referansen, men et sånt dynamisk liv, det har det i hvert fall vært i 20 år der Jacob, og vi tok jo doktorgradene våre parallelt på ansvar, samfunnsansvar, etikk og bærekraft, men også med forretningsstrategier og senere arbeid med forretningsmodeller og det husker jeg er en av de første tingene de sa til oss etter at vi var ferdige med doktorgradene, det var ikke skrive en bok. Ja,

Du fulgte det rådet, tror jeg. Ja, vi skrev jo en bok. Og så en til. Og så en til. Men heldigvis har vi jo gjort andre ting også, men de timene der får vi aldri tilbake. Nei, men på den andre siden.

Så var det sånn du tjente i den første millionen? Jeg hadde hvertfall vært professor tidligere, tror jeg, hvis jeg hadde gått strak av veien og ikke gått alle omveier. Så det er jo straffen at den ikke har blitt det, men gevinsten på den andre siden da, når man har gjort såpass mye feil og dumme valg. Men det er jo litt interessant det som du sa med deg som ikke helt vet hva de vil gjøre.

kanskje nødvendigvis akkurat bli, eller sånn, at liksom det befolket, det er typen av rolle vi har av folk som fortsetter å leite videre på et visst sted, og det er jo treffende at professoryrke er jo i alle fall et av de eneste, kanskje det eneste hvor du har en formell videreføring av stillinger etter du er pensjonert som professor emeritus. Du må liksom fortsette å sose rundt i noen år til, være litt mindre strukturert, så det er bare gledelse til det.

Men i de 20 årene jeg har lagt opp med hverdag Arne Nessa om vitenskapelige metoder, evig jakt etter, var det også dårlige spørsmål, men støttet av upålitelige metoder. Var det ikke noe sånn han sa? Jeg er absolutt et lekende menneske.

Han kalte seg det selv altså, homo Ludens. Han lekte seg gjennom livet, ingen sammenligning for øvrig, men bevares. Men det å være på leting og det å tørre å gå opp noen stier som ikke er nødvendigvis i hvert fall ferdig tråkka. Det er jo ikke sånn at ingen har vært der hvor vi har vært før. Det skal jeg ikke si, men...

våget å gå opp noen veier, og en av de første veiene, den første boka, ansvarlig og lønnsom, det var jo nettopp et forsøk på det å koble disse verdene, den ansvarsverden, bærekraftsverden, med lønnsomhet, og så ble det flere bøker, og vi fikk jo i hvert fall beskjed da, etter den første boka, nå holder dere med bøker, nå må dere skrive forskningsartikler, og det har vi også klart å gjort underveis.

men det har jo ligget noen muligheter der som vi ikke har klart å plukke opp på underveis.

Ja, heldigvis skal vi ikke bruke hele uka vår på å kun snakke om hvor vi har feilet, men det blir en del av det. Og denne episoden skal ikke bare utelukke en å være en sånn «Hva skal du drive med denne uka?» Men vi er jo på vei et sted her, vi er på vei inn i en samtale, så vi skal ta en slags strukturert rekkefølge her. Vi skal gjøre en ting til denne uka som er veldig, veldig moro. Eller jeg tror det vil bli veldig, veldig moro. Og det er jo at vi skal få lov til å være med og åpne festbilen i Bergen. For det er jo selve festen...

Fest er vi jo glad i i mange avstøpninger, men dette er jo en litt spesiell fest. Og som en del av festspillåpningen så skal det være en slags fagkonferanse. Nei, det blir å ta i. Det heter Festspillmøte. Og det skal finnes sted nede på museet Kode i Bergensentrum. Og der skal du få lov til å spille litt ball med... Ja, det er mange som skal på scenene sammen med oss. Det er kulturministeren og det er

Jens Uldveit Mo, som har vært gjest i denne podcast-serien før, og nesten var det igjen, men det er live-opptaket fra da vi snakket med Jens på scenen på Klimafestivalen i Varmere Våter. Det er det vi lærer nå i vår. Det gikk rett til helvete, for å si det på teknisk fagspråk. Så det opptaket så aldri dagens lys, men nå treffer vi Jens igjen på festbilmøtet. Og der skal vi jo snakke om bærekraft, slik det forholder seg til kunst og kultur, og kanskje også kapital.

Og det er andre flinke folk som også kommer på scenen, og det er sammen med oss blant annet Martin Bokhegor fra København, som jobber i det som heter BARC Skandinavia. BARC står for Business of Art and Culture, så de jobber jo med skjæringspunkter mellom forretning, kunst og kultur, men så har de jo også en veldig, veldig kraft i den sosiale bærekraften, så det gleder vi oss til å

Snakke med Martin om det her, og kanskje enda noe for en podcast. Vi har blitt utfordret til å snakke om kultur og bærekraft, og det er jo mye S der også, inni den sosiale delen av bærekraften. Hvilken rolle spiller kulturen der? Eller for å si det på en annen måte, uten kulturen?

hvordan går det med bærekraften da? Ikke sant. Og dette er jo noe som opptar oss mye om dagen. Vi har jo dette store prosjektet vårt, Bergen Bounce, hvor det også skjedde ting i uka som gikk faktisk, men det skal vi fortelle hver om når det slippes noen nyheter der om ikke så lenge. Men dette er jo noe som i veldig, veldig stor grad opptar oss. Skjæringspunkter mellom business ja, bærekraft ja, men også kulturen i

i sine mange former og avstøpninger. Det krever litt feil å skape en bærekraftig kultur og skape et bærekraftig samfunn også. Det må være rom for noen som kan tenke de utenkte tankene og bryte med noen mønstre som legger seg over tid for folk.

Hvem andre skal gjøre det enn for eksempel kulturarbeidere? Det er jo andre som også selvfølgelig kan gjøre det, men hva er det vi går glipp av når vi ikke finansierer en rik kultursfære i samfunnet vårt?

Og så skal det skje en ting til denne uka her som vi skal starte uka med. Og da er vi på vei inn i det som kanskje er et tema for denne samtalen her. Det blir jo tilbake til i går, men det som er det tiltenkte tema for denne samtalen

og det handler litt om forretningsmodeller og grønn innovasjon og ulike typer marked som er i vekst. Det er noe som har opptatt oss alltid i USA, at vi begynte å jobbe med forretningsmodeller imot bærekraft og

Og det er akkurat som at vi driver å jasse opp igjen. Det gir det i det siste. Vi skriver mange bøker, så har vi snakket om å skrive en ny restart. Jeg vet ikke om vi skal gjøre det, men det er jo litt sånn

informert av at vi har fått igjen litt energien på samtalen, eller jeg vet ikke, vi har mistet den, men vi har masse energi på samtalen om grønn forretningsutvikling, bærekraftig forretningsutvikling om dagen, og det skal vi også drive med nå. Ja, for vi begynte jo arbeidet vårt

sammen da for nesten 20 år siden og for cirka 10 år siden så skrev vi jo første utkastet til den norske varianten av Restart som senere blir utgitt på engelsk noen år etterpå, og det har jo skjedd noen ting på disse 10 årene vi bruker jo fremdeles den boka som pensum både på norsk og på engelsk, og delen av den står seg jo det er jo litt av fordelene med med modeller og rammverk og begreper, så

som er mer sånn allmennende. Man tar jo vekk alt det... Man sitter igjen med det konseptuelle, fordi man har tatt vekk alt det som handler om de ulike fenomenene. Men det betyr jo ikke at... Dette her har blitt sånn...

kanskje litt sånn tokeprat, men litt sånn kart og terreng da. Så terreng er der, og kartet er der, og så er det jo noe som endrer seg her. Jeg vet ikke hvilken av kart og terreng som endrer seg. Så jeg kjenner at det hele er...

Hele bildet mitt er det strandet, men jeg skal prøve en gang til. Forretningsmodellen som konsept, den overlever over tid. Men forretningsmodellene der ute, de endrer seg. Og omgivelsene rundt forretningsmodellene og økosystemene som vi snakker mye om, som innebefatter både næringsliv og andre typer virksomheter.

det er jo under konstant endring så påstår jeg da at det er jo en del ting der som er varer likevel så 2015 varanten av det, eller litteratur fra 2005 eller 1980

Noe av det kan jo stå seg, for hva er en organisasjon, hvordan er det den fungerer, hvordan er det organisasjonen samspiller med omgivelsene, hvilke deler av omgivelsene er man nødt til å ta hensyn til, hvordan skal man integrere dette inn i effektive strategier. Mange av disse tingene her tåler tidens tann. Jeg blir veldig usikker på om det er kart.

eller trenger, om du går og bruker det billig det hele tatt, men poenget er at det er noe som står seg, men likevel så har det jo skjedd såpass store endringer fra vi gjorde det arbeidet for ti år siden, det har skjedd store endringer i måten vi underviser på dette, vi bruker case vi bruker, hva som er spesifikt for de ulike fenomenene det er andre rammevilkår i dag, altså juridiske, vi kunne ikke drømt om det for ti år siden, at man skulle ha de regulatoriske rammeverkene som man har i dag, vi

Det er en allmenn kunnskap i dag om sirkulær økonomi. Ikke at alle vet nok om det, men likevel, det bobler frem, og det preger jo samtalen, og det gjør jo at beslutningstagerne har et annet utgangspunkt. Det er jo eksempel på eksempel på eksempel at det skjer endringer i...

Jeg skulle ikke kunne det her å bilde. Og fra verden bruker man sånne metaforer når man egentlig ikke vet hva det betyr. Men faget, det består, men likevel så må faget utvikles hele tiden, fordi det kommer nye bilder. Det er jo noe som vår gode venn Florian Wiedecker-Freund, som er professor i

bærekraftig business nede på ESCP Business Gullegardin som vi har fortalt om før. Han er jo en av verdens ledende forskere på bærekraftig forretning som gjør innovasjoner og han

skriver denne boka, 45 Sustainable Business Model Patterns, sammen med Lorenzo Massa og Henning Brøyer, som vi bruker på eksekutivprogrammet vårt. Så våre eksekutivstudenter der ute kjenner den boka godt. Og når Florian hunderviser om denne boka, eller for den er bare snakket om forretningsforbundet, så skiller han jo RF din kart og terreng her. Så sa han jo det at noen problemer

med, eller ikke problemer med, men en ting vi må være opps på når vi bruker forretningsmodell begrepet, er jo at vi bruker det på veldig mange måter. Noen ganger bruker vi det til å snakke om kartet, eller noen ganger bruker vi det for å snakke om at det er noe som konseptuelt heter en forretningsmodell. Det er det mest abstrakte nivået du bruker det på. There is such a thing as. Det finnes noe som er en forretningsmodell, og når vi sier det så mener vi X.

Og så kan du snakke om forretningsmodeller som kart på et vis. Hvis du har et produkt som består av selve produktet, men også noe som er utbytt bakpå det, for eksempel en barberhøvel og en sånn blad, så kan du få en lokk inn av å selge et blad som kun kan bruke en type, jeg prøver igjen, et sånt håndtak, selve høvelen.

ja, det er altså razor and blade forretningsmodell det er et mønster, altså med andre ord det er noe abstrakt som på en måte kan anvendes i ulike kontekster, og så er det enda et et nivå mer praktisk da, da begynner vi å nærme oss terrenget ja, det finnes noen som heter skjelett og som gjør det her så kartet blir teorien, ikke sant? og teorien

noe av det består noen av disse mønstrene du sier der de består men her skjer det jo også endringer i terrenget så det er jo ikke helt overførbart fra karteterrenget hvis du da skal gå opp på et høyt fjell og det er noen som har sprengt bort det fjellet så stemmer jo ikke kartet

med terrenget så både teoriene må utvikle seg eller ikke både og, men teoriene må utvikle seg i takt med et enda terrenget og for bedrifter ti år etter

For politiske beskyttningstagere, for de som skal sitte og lage disse reguleringene og følge dem opp, de som skal finansiere, de som skal gi insentiver, alle de som opererer her ute på ulike måter og prøver å få til en bevegelse, de er jo nødt til å...

identifisere hvilke endringer som har skjedd i terrenget, altså i virkeligheten der ute, og så må kartene oppdateres, og sånn sett så blir jo restartboka det, var jo et kart fra en tid hvor mye

Det fungerer fremdeles, det tør jeg å påstå. Men så har jo også dette terrenget utviklet seg veldig. Det er en del fjell som er sprengt bort, det er en del dammer som er bygd, som demmer opp en del vann. Så terrenget har jo virkelig endret seg på mange måter. Nå har jeg begynt å få energi på denne kart- og terreng-maternene. Fordi jeg hadde en fantastisk Volvo 240 en gang, en 780-modell. Jeg har sikkert snakket om den Volvo 240 før, for den har bare satt sånne varige spor i...

I sjelen. I raggaren. Men den kjørte jeg en gang til Berlin med. Apropos, her er en liten segway tilbake til Berlin. Jeg vet faktisk ikke om det kan ha vært den første gangen jeg var i Berlin, men jeg kjørte litt med den Volvoen. Og da hadde jeg et gammelt kart i, for dette var jo fra tida før kart og sånn. Og da hadde jeg et gammelt kart i handskromet.

Og det kartet, det husker jeg hadde Jugoslavia tilgjengelig. Hvis du kikker bortover øst for Vien, så vil du se... Det er jo ikke akkurat øst for Vien, men trekker en vertikal linje ned gjennom Vien, og så kikker du øst over det.

så så jo verden andre deler av sykdommeren gjør noe. Og en av de tingene var at en del av landene som vi kjenner i dag, de var samlet i noe som den gangen heter Jugoslavien. Men dette forandret jo ikke min mulighet til å bruke dette kartet og kjøre til Berlin. Skjønt kan tenkes at det var et Øst-Tyskland der. Jeg har kanskje klappet kart og terreng.

Men skal vi dra dette her over i... Ja, la oss gjøre det. Men i vår verden, for å si det sånn, så for ti år siden, så var ikke Kina en driver verken på teknologi, sånn som vi ser det nå. Altså tenker jeg mer sånn tech...

Tek-tek-teknologi, men heller ikke på grønn teknologi. Noe av den er jo veldig høyteknologisk, men tenk deg hvordan kineserne i disse årene siden vi skrev denne boken har tatt tak og på mange måter en lederholde i det grønne skiftet. Av mange grunner. En ting er at de ikke har tilgang til...

fossil energi i særlig grad, så det å endre fra en brun økonomi, en brun energikilde til en grønnere, det er jo i seg selv viktig for dem. Vi hadde jo ikke den politiske situasjonen vi har nå med Ukraina, Russland, med USA,

Den ble til og med skrevet den boka før Trump sin første presidentperiode. Jeg husker vi dro til Oslo for å presentere boka og snakke om den. Og så i løpet av natta så hadde jo skjedd valg i USA, og folk satt der og ga på og visste, de ga på selv om de ikke hadde en anelse om hva som var i vente, og hvertfall ikke hva som var i vente da som blir åtte år etterpå, i den andre perioden.

Vi påstår jo nå at USA står foran en økonomisk nedtur på grunn av tolv satser, blant annet som vi ikke skjønner rekkevidden av bedrifter i dag. Man er nødt til å tenke helt annerledes om forsyningslinjene sine. Man er nødt til å finne nye forhold.

å samarbeide med. Man er nødt til å forstå hva som rører seg der ute, og argumentet for å oppdatere restart er jo nettopp...

en ting er disse store endringene som geopolitiske, en annen ting er hele språktrakten rundt sirkularitet, sirkulær økonomi, sirkulære forretningsmodell har kommet mye, mye, mye lenger. Reguleringen har kommet mye lenger. Det har jo vært en bølge etter at vi skrev boka på bærekraft egentlig. Og så kan det jo argumenteres for at den bølgen har fått litt motkraft. Noen vil si at den hadde

Det var aldri en bølge. Det var aldri en ordentlig ESG-bølge i USA. Andre vil si at jo, her skjer det faktisk en del underliggende ting. Og det vi egentlig var på vei inn i, Lars Jacob, var jo at denne uka her så har vi litt sånn reunion på en måte. For det var jo et miljø i Norge.

som vi da snakket med, og som brukte inspirasjon fra Restart for å gå inn i det grønne skiftet, og hadde ikke vært der før, og ble nysgjerrig på det, og gjorde investeringer og rei

på den bølgen. Og etter det så har det rent mye vann gjennom den elva, men nå står de jo om for en ny periode med nye investeringer til investormiljøet, og så vil de ha en prat med oss for å se hva er det som rører seg nå, og da må jeg innrømme at da kom det virkelig et behov for å være sånn, jeg skulle gjerne dratt et nytt manus av Restart 2.0 ut av mitt

bryst. Jeg får hørt at boka kommer. Ja, det har vært veldig fint. Jeg gir deg Restart 2.0. Og Restart 2.0 har jo på mange måter utviklet seg

i disse årene, i våre diskusjoner med folk, i undervisningen vår, i andre ting vi skriver, i forskningsartiklene våre. Og rundt oss så skjer det jo mange ting som vi har vært inne på allerede, som hadde fortjent å bli med der, og det er jo interessant da når vi sitter nå i helgen og prepper litt disse samtalene. Ok, 2015 var da, mens nå er det faktisk 2025.

Hva ser vi nå? Hva er det som rører seg på alternative energikilder? Hva er det som rører seg på sirkulær økonomi? Hva er det som egentlig rører seg på reguleringer? Hvor er EU oppe i dette her? Hvilke type samarbeid burde man se for seg innen i de arabiske landene på energikilder?

på sol og alternative energikilder bevares. Hvordan skal man være forsiktig i samarbeidet her? Hvordan skal man være forsiktig i samarbeidet med Kina? Hvilken type teknologi skal man importere? Det er så mange, mange, mange ting som har dukket opp i forberedelsen til denne samtalen.

Og det har vært en diskusjon, det har gått mange ulike diskusjoner rundt dette her med hvor bærekraft har vært på vei her nå. Og noe som mange i bærekraftsmiljøet, om vi skal kalle det det, både i Norge og i utlandet, har vært opptatt av, er at hele denne compliance-bølgen har tatt vekk energi fra bærekraftsarbeidet, og så har det blitt over til bærekraftsrapporteringen. Og det er en side ved det. Men en annen side, som du snakket en del om i det siste, og så kanskje jeg liksom fyret opp litt den der...

energien vår igjen på dette her, det er jo at noe av det som kanskje har falt litt vekk er samtalen om bærekraftsforbedringer som noe som krever forretningsmodell i situasjonen. Og apropos kart og terreng og kart som kan gå ut på dato, så er det jo noe der som er fundamentalt og som jeg tror ikke forandrer seg. Og nå kom jo

nettopp en artikkel i Harvard Business Review som sa noe om det, og som på et vis kunne vært skrevet i 2015. Måten han er skrevet på også. Og det er ikke for å snakke ned. Det er ikke overhodet poenget for artikkelen er fin, men det er interessant hvordan

vinklinger føles litt som den tidsalderen der vi skrev Restart, og hvor det nettopp var så utrolig mye vind i seiler på hele denne forestillingen om at skal du lykkes med bærekraft sånn på ekte, altså vil du måtte innovere, ja kanskje til og med transformere forretningsmodellene dine. Og vi leser jo Harvard Business School fast vi, men den hadde ikke vi fått med oss før vi plutselig fikk en

en melding fra vår gode venn Lars-Erik Lund, som har vært gjester i denne serien før, og som

Vi opprinnelig traff på eksekutivprogrammet vårt, Sustainable Business Strategy, hvor vi nettopp hadde massevis av samtaler med Lars-Erik og hans kumpaner om bærekraft som forretningsmodellinnovasjon, og kanskje til og med bærekraft som forretningsmodelltransformation. Og det er det den artikkelen faktisk heter, Sustainability as a Business Model Transformation. Og det er tre forfattere, som i alle fall noen av deg er fra Harvard, Ivanka Viznitsch, Felipe Monteiro og Michael Tushman, som

som har skrevet den og vi fikk en liten sånn jeg mener ikke det på en negativ eller nedsettende måte som om at han ikke er up to date men det var mer sånn vi fikk et flashback som var litt ti år tilbake fordi litt som når en musikksjanger kommer som er inspirert av musikk fra tid til tid at oi nå gjør Grunge en comeback eller noe sånt så føltes det litt sånn at oi her var et språk vi kjempet veldig godt akkurat som du sa i

akkurat som jeg kort blir oppdatert, nå er dette fjellet sprengt vekk, eller nå finnes det ikke Jugoslavia lenger, så er han jo på et vis 2025, men veldig sånn distinkt, denne æren der av

Skal vi lykkes med bærkraft, så vil det kreve forretning for bærkraft. Nå fikk jeg lyst til å dra tilbake til Roma. Jeg får alltid lyst til å dra tilbake til Roma. Jeg har sittet og gløttet på Alcaraz mot Sinner i finalen i Masters. Tusen turneringer nå i tennis nå i ettermiddag, og da tar de og selvfølgelig

bruker kamera og sveiper over byen gjentatt i gang imellom slagene. Men når du sa dette her, og vi begynte å snakke om kart, så fikk jeg lyst til å dra til Vatikan og gå ned i museet. Husker du det? Og den der private...

private visninger der, så vi gikk gjennom de der lange, lange, lange korridorene, og det er en av de tingene som sitter sterkest igjen der, er jo de kartene som faktisk var vevd. De er jo vevd for fem, seks, ja, hundre år siden, om ikke mer. Jeg så ikke tids an i det. Men der er det altså geografer som brukte hele livet sitt med de verktøyene de hadde på den tiden til å

med Europa, med verden hvis jeg ikke tar feil, men særlig Italia. Områdene i hele Italia, men også områdene i Italia. Det er jo fantastisk hva de har fanget opp av detaljer på den tiden der, og hvordan de klarte å lage disse kartene. Men de kartene der passet jo ikke med terrenget. Og dette terrenget har jo også utviklet seg underveis. Det var jo ikke noen byer

i stor grad, disse kartene og mennesker har jo gjort inngrep i naturen i stor grad, det har sikkert vært noen vulkaner som også har gjort en jobb der og endret på dette terrenget men de kartene der, det var jo de beste de hadde på den tiden, og så som du sier eller for å dra det videre, tenk deg den energien de må ha hatt å bli finansiert av antallet at det er den katolske kirken altså

å si at da var det en pave som har gått ut nå, og brukt 30, 40, 50 år på å gi så mye informasjon som mulig, og tegne opp disse kartene, så vi får en bedre forståelse av hvor vi er, og hvordan vi skal håndtere omgivelsene våre, og her sier du at her kommer du tilbake. Noen som kommer med

Gammel kunnskap, men også ny kunnskap, for de har jo gjort den artiklen her er jo basert på en empirisk studie som de har publisert et annet sted, og de har jo gått inn i et haug med selskaper og sett på hva slags type transformasjoner og innovasjoner har skjedd i disse selskapene, og de argumenterer jo for, og jeg synes det var så nyttig å få det opp igjen, at

bærekraftsinnovasjoner er ikke så forskjellige fra annen type innovasjon. Det de har sett på her er jo den vesentlighet som vi har vært inne på flere ganger i denne episoden, og det er jo en av de tingene som har kommet på begrepssiden. Vi skrev så vidt om det i resultatkapittlet i Restart, men siden den gang så har jo hele ordskiftet om dobbeltvesentlighet, det har jo blitt helt

almen gyldig i mellomtiden men en av de tingene vi ser på er jo at de bedriftene, hvordan definerte de disse vesentlige hensynene hvem var det vesentlig for og jobba da med å integrere det på ulike måter inn i strategiene sine og det som var nyttig å lese der var jo

Dette er et ganske mainstream selskap. Det er energiselskaper, det er Jara er med i studien på kunstgjødsel. Det er en rekke selskaper som kanskje går litt under radaren når vi snakker bærekraftig business, fordi vi ofte ser etter disse radikale transformasjonene. Vi ser jo etter det som er sånn groundbreaking, for å si det på utenlandskt, det som virkelig har gjort

en forskjell da, og de hevde jo at dette er jo selskap som har gjort stor nok forskjell til å bli nevnt, og også at det er interessant å gå bak den overflaten, det man ser på utsiden og på nettsiden, og virkelig da intervjue og gå i dybden på å se hva slags type endringer som har skjedd i disse selskapene, hvordan de har jobbet, hvordan de har jobbet med å få til disse transformasjonene.

Det som er spennende med måten jeg snakker om vesentlighet på,

Det er for så vidt ikke noe overraskende, det er bare sånn forfriskende på et vis. De snakker om vesentlighet i veldig, veldig stor grad fra et strategiperspektiv. Og de snakker om det som en sånn, en av overskriftene her som handler om identifisering, altså ligge i godt vesentlighetsarbeid. Det er sånn erkjennelsen som vi kaller det i vår bok. Identifisere en konkret vei. Og med det mener jeg, hvor er det du skal hen? Ta den veien på alvor, og så

opptreder etter. Så det er jo blant annet sett på selskap som har brukt vesentlighetsanalyse for å sette kursen strategisk, og da også sier jeg at vi skal gjøre disse greiene her, og det betyr også at vi skal ikke gjøre disse greiene her. Så her skal vi selge oss ned, eller her skal vi disse markedene skal vi gå ut av. Du bruker det som et kompass for å ta strategiske valg. Og det er jo den første delen av denne artikkelen som jeg tror mange vil like å lese, som de kaller underheadingen

The strategy challenge. Så den første utfordringen jeg ser for å lykkes med bærekraftig forretningsmodell og innovasjon i vårt språk, det er strategiske utfordringer. Så er det to andre deler der det er organisatoriske utfordringer, altså hvordan organisere seg for å lykkes med bærekraftstransformasjon knyttet til forretningsmodellen. Og så det siste, som dere kaller det, the collaboration challenge. Og det er jo det type som går utover

enkeltvirksomheten, hvordan få til for så vidt både samarbeidende innovasjon internt i virksomheten, og det er jo vanskelig nok i seg selv, men også RF, det er mange samtaler vi har hatt i denne serien om sirkulære økosystem, for eksempel. Hvordan nykkes å orkestrere aksjon på tvers av ulike virksomheter hvor du bare i en viss grad har påvirkningskraft utenfor dine egne fire vegger.

Vi blir jo ofte spurt, Lars Jakob, hvordan skal vi få til bærekraftsinnovasjoner? Jeg hørte det på deg nå, så jeg har sånn hjertesukk. Hvordan jobber dere med innovasjoner generelt? Hva gjør dere for å digitalisere selskap? Hva gjør dere for å åpne opp nye markeder og etablere dere der? Hva gjør dere for å skalere opp?

idéer og produkter og tjenester som fungerer hvordan er det dere jobber med omgivelsene hvordan er det dere jobber internt hvordan er det dere jobber fra styrenivå helt ned til operativt nivå hvordan er det dere organiserer dette her hvordan er det dere setter dere mål hvordan er det dere følger opp mål altså så der ja ja men så ofte så kommer ja men det er jo så vanskelig med bærekraft ja

innovasjoner skiljer seg, så er det så vanskelig det er så lett alt det andre da og er det ikke vanskelig for enhver virksomhet å opparbeide seg av disse dynamiske kapabilitetene, hvor det er disse ressursene som de trenger for å gjøre disse aktivitetene, det er en ting av forretningsmodellen og den måten å skjønne det på du var inne på det litt i stedet når jeg avbrøt det med kart og terreng, så var du inne på

noen av disse mønstrene med Razer and Blade og sånne ting. Ja, så det er jo...

Vi har noen eksempler, selvfølgelig mange eksempler på bærekraftige forretningsmodeller og den type mønstre og hvordan man kan jobbe for å oppnå det. Men mer generelt da, inn i strategien. Hvordan redusere kostnader? Hvordan øke inntekter? Hvordan redusere risiko? Hvordan bygge omdømme? Hvordan bygge den der ressursbasen og gjøre seg selv til et bevegelig mål? Hvordan forstå seg selv og hvordan forstå omverden? Dette er en evig arbeid som skjer og bør skje i enhver virksomhet.

Det er nok sånn interessant å være der. Jeg liker veldig godt det du er inne på her nå, fordi vi har en tendens til å, som du sa, snakke om bærekraft som om det var noe veldig annerledes. Ikke bare det, men det er en tilleggsdimensjon her. Jeg tror vi har sitert vår kjære kollega, finansprofessor-legenden Tore Jonsen før på dette som han sa tidligere.

Det var en eller annen stor konferanse på NHH, jeg glemte hvilken kontekst det var i, men jeg husker at han tok ord, og så sa han noe i retning av, business var jo enklere før, kjøp billig og selgdyrt. Og så, liksom,

vet jo alle som har prøvd bare å drive business at business er jo faen ikke lett, og det er jo aldri verdt det, og det er jo en grunn til at så veldig, veldig mange bedrifter, helt uavhengig av bærekraft, helt uavhengig av teknologi, helt uavhengig av at kunstintelligens kommer seg i elene, eller liksom at endret kundepreferanse, whatever. Altså bare å drive butikk er jo vanskelig. Altså det å få en virksomhet til å være lansom er jo kjempevanskelig, og det er jo veldig, veldig, veldig store deler av

av markedet i mange ulike bransjer som aldri får det til, og det er en grunn til det er vanskelig å få det til og jeg må innrømme at jeg ristet litt på hodet her en dag, jeg leste en sak i DN du skal ikke gjøre det sånn dypt, det er ikke poenget, men det er fordi han er mer sånn representativ for en breiere klasse av synspunkt det var sånn, det var stor nok i retning av en kommentarartikkel

Når Kjell Inge Røkke snakker, må vi lytte. Og nå sa Kjell Inge Røkke at det er så vanskelig å gjøre penger på grønn innovasjon. Så nå burde vi alle sammen tenke at vi skal kneppe litt tilbake igjen på denne grønne innovasjonen, for det må løfte av alt det der. Og det var jo ikke bare Røkke som var sitert her, det var også han godeste kjølningstager, jeg vet det, som var en til. Og det gikk liksom på hvor utrolig vanskelig det var å gjøre

gjør grønn business. Nei, sånn, klart det er vanskelig. Akkurat som det er vanskelig med å kjøre digital business, eller akkurat som det er vanskelig å bygge opp en skikkelig suksessfull varehandelskjede. Eller bygge en norsk oljeindustri under et tøft skatteregime. Nei.

Det er jo kjempevanskelig på tusenvis av meters dyp å gjøre det lønnsomt effektivt og i henhold til HMS-standarder og i henhold til det som er miljøvennlig nok. Klart det er vanskelig.

Men det er jo nettopp det som er interessant med denne artikken, at de drar opp litt generelle ideer om innovasjon. Og der har vi jo et kart som stemmer litt overens med terrenget. Der har vi jo noen modeller og konsepter og forståelse for hvordan man kan samarbeide, hvordan man kan konkurrere.

hvordan man kan tenke både kortsiktig, for det må jo alle bedrifter og organisasjoner gjøre hele tiden. Vi er nødt til å vinne på kortsikt, samtidig som vi er nødt til å bygge opp en solid base så vi kan vinne over tid, og satser vi for mye på kortsikt, så vil det kunne gå ut over fremtiden. Vi er nødt til å

befeste strategier nedover organisasjonen samtidig som de på toppen styrer etter det samme. Ja, det er jo kjempevanskelig å få de nedover organisasjonen til å bli opptatt av de samme tingene som man sitter i et styrenivå eller et konsernledelsesnivå eller en ledelse i en mellomstor bedrift også, fordi det vil være ulike oppfatninger om hva man burde gjøre, i hvilket rekkefølge, hvor man burde regge inn

tid og penger og andre ressurser for å få hva slags type effekt over tid. Så jeg likte det der i den Harvard Business Review-artikken, liker at det drar opp igjen, da, sånn som du sier, den gamle grunchen kommer opp igjen i en liten ny drakt, og så sier det at... Ja, men sånn... Raven er tilbake. Ja, men... Det er den vel også. Raven er alltid tilbake. Sånn... Ja.

Så samtalen vår denne uka er Lars Jakob, vi skal, som vi avslutta med, eller som vi avslutta med, som vi begynte med, så har vi en spennende uke foran oss hvor vi skal snakke om alle feilene våre og alle de vi har gjort. Ja, ikke sant? 20 år med nye feil. Vi hadde jo ideer for 10 år siden, vi hadde jo ideer for 20 år siden, vi hadde jo modeller som vi i dag ikke bruker like mye, fordi at

at det terrenget har endret seg såpass. Det er så store endringer der ute, at noen av de ideene vi hadde, de må modifiseres. Og det jobber vi med hele tiden. Vi jobber med eksperimenter. Du sa jo at det hadde vært fotballkamp en uke her, så en ting var resultatet. Det vi er opptatt av er jo sorteringsresultatet. Vi kjører jo eksperimenter der oppe. Og etter hvert som folk lærer på tribunen,

etter hvert som vi setter opp og endrer det vi kaller valgarkitekturen til de som skal ta beslutningen, de som skal sortere avfallet sitt enten i A, B eller C.

Vi ser jo det at ting endrer seg over tid. Det kommer nye produkter over tid. Plutselig så kommer det alternativer til papp med plast i. Det kommer andre typer produkter som kan tilfredsstille andre behov, og som kan gjøre at vi kan redusere avfallsproblemer i den konteksten der. Da jobber vi jo hele tiden for å forstå det, utvikle det, jobbe med disse aktørene i organisasjonslivet.

prøve å sette opp mer fornuftige valgsituasjoner for folk og gjøre det enklere og gjøre det rett. Så vi jobber jo helt nett på det her samtidig som vi jobber og prøver å forstå dette her på et overordnet nivå. Prøver å forstå hva som rører seg i Kina hva som rører seg regulatorisk hva som rører seg

lokalt og gi råd deretter. Men vi gleder oss nå til å ta den samtalen. Og ti år etter har vi hatt god kontakt underveis, og det har skjedd veldig mye spennende på deres hold også, som vi gleder oss til å høre mer om. Men nå da, hvilke type bransjer bør man gå inn i? Hvilke type bedrifter? Hvem er det som

burde ha hatt kapital, som ikke har fått kapital. Hvem er det som har druknet litt i ...

Når, ja, drukne er vel ikke helt riktig begrepet, men hvem er det som har mistet litt energi da? Hvor det var mer en grønn driv og mer grønn optimisme før Kjell Inge Røkke følte seg, som han skriver, eller jeg har uttalt, dum og ikke klarte det. Og all ære til Akersystemet og Røkke, som har gått inn tidlig og forsøkt å gjøre dette her, men klart ikke er lett.

Det hadde vært deilig for oss å høre om det ikke fantes et klimaproblem, om det ikke fantes et plastproblem, om det ikke fantes sosiale problemer, om ting bare gleit på skinner, og alt det som handlet om bærekraft egentlig bare var noe vi ikke trengte. Da hadde vi gjort noe annet. Men det betyr jo ikke at vi skal gi opp av den grunnen. En skal kanskje ha favoritter blant sine barn, sier han, men av alle disse tingene som vi får lov til å holde på med da.

Vi begynte på revisjon her i starten av samtalen, så i forrige uke vi snakket om eksperimenter og valgarkitekturen, og så har vi snakket mye her om grannforretningsmodell og innovasjon, og forretningsstrategi. Så det er vel det siste her, noe av det som...

får blodtryksapparater våre til å skrangle nest av alt. Og derfor gleder vi oss mot å bruke denne uka under den grønne forretningsstrategien, forretningsmodellen Veststjerne. Til folkens der ute, dere som lytter på, uansett hvilken rolle dere har i hva slags type organisasjoner,

Så håper jeg dere går ut i denne uka med litt optimisme og fremtidstro og tanke på at kanskje vi ikke vet alt enda. Kanskje vi trenger mer data. Kanskje vi trenger enda mer erfaringer. Et annet type språk. Om det er restart 2.0 som skal gjøre den jobben eller noe helt annet. Unnskyld uttrykket blåser vi. Det er jo ikke derfor. Det var et kraftalt uttrykk. Ja, og nå blåser vi det.

Jeg ønsker deg alt vel, Lars-Jakob. Ha en god uke. Lykke med deg. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette