Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
Har du en sånn mild hangover i dag, Sveinung? Enten den er av alkoholindusert art, eller den er sånn emosjonell? Finnes det positive hangovers, eller er det en sånn negativt ladet begrep fra sjøkomp? Ja, det er kanskje fått et ufortjent dårlig rykte. Den typen hangover vi har i dag, den er kanskje mer av den positive type. Ja, jeg vil si det er altså to dager med...
Kull nummer tre på bærekraftig business. Altid stas å være sammen i engen. I dag har vi en gjest, Lars Jakob, som jeg vil tørre å påstå er grenser av en jordmor for hele dette prosjektet. Ja, eller kanskje en type pasient null. Hvis jeg har lært mitt pandemispråk godt. Fordi alt startet jo et sted. Og den gangen jeg og du startet eksekutivprogrammet Bærekraftig Business, så...
Startet jo det også et sted. Det gjorde det. Vi hadde jo en idé om dette her, og ble spurt litt sånn internt på NOH om å gjøre det, og så synes vi jo på en måte at vi hadde nok på plakaten allerede. Men vi hadde jo løftet dette her, og snakket om det, og så var det spesielt en person som begynte å ringe og
og spørre, skal dere ha det? Når skal det begynne? Jeg er så klar. Takk og lov for det, for vi har kost oss nå i årevis med dette eksekutivprogrammet, og det akter vi å gjøre i mange, mange år til, til vi får både pasient 100 og pasient 1000 og mye mer. Og personen som vi snakker om, det er Michael Moe.
Den gangen hun ringte de i Sveinong, og fortsatt, så jobbet hun i Norsk Hydro. I dag er det et litt annet sted enn da vi først traff Mike-en, fordi nå har vel, hvis jeg husker rett, Mike-en tittet en sustainability specialist og jobbet med de mange bærekraftsambisjonene som Hydro har.
Det er en stor glede for oss å få pasienten Null inn i Bergkamps eventyrstudio for en prat om bærekraft og bærekraftskompetanse og bærekraftskarriere, men ikke minst alt det spennende bærekraftsarbeidet som Maiken får være med på og jobbe med i Hydro. Velkommen til oss, Maiken! Tusen hjertelig takk! Veldig hyggelig å få invitasjon til å bli med i denne folketaten med dere. Takk!
Det setter jeg pris på. Ja, det gjør vi også. Kan jeg få begynne med å spørre, hvis vi tar det litt sånn i bakspeire, hva var det som gjorde, for det var riktig sånn som jeg beskriver at du har hatt en reise dypere inn i bærekraften på et vis i din egen karriere, og hva var det som gjorde at du plukket opp telefonen en gang og bestemte deg for å fordype deg i bærekraftig business parallelt med alt som du driver med i Hydro?
Nei, helt riktig. Jeg jobbet i finans da jeg tok telefonen til Sveinung første gang. Det var noe som lå kvernet litt i bakhodet mitt etter studier, hvor jeg hadde hatt noen veldig spennende fag innenfor bærekraftsfeltet, og kjente at
Jeg kunne tenkt meg å bevege meg litt over i et annet fagfelt. Og så var jeg litt sånn på søkeren, ønsket jo at det skulle klaffe både med en institusjon på skole som man syntes det kunne vært spennende å gå på, og det å klare å balansere det med jobb i tillegg da. Ja.
Så så jeg dette kurset, og da tok jeg opp telefonen. Og deretter har jo egentlig bare den reisen gått dypere inn i bærekraftsfeltet, for det åpnet jo helt klart dører for meg internt, fra å da jobbe i finans til å få en mulighet til å, som dere sa i innledningen, jobbe som bærekraftsspesialist. Tilbake til...
Når var dette her da? Når hadde vi første kull? Du spør frem til det jeg går tilbake på. Var det 2021 kanskje? Ikke sant? Nei, vi hadde jo en del endringer som skjedde internt som gjorde at vi etablerte en ny enhet. En ny bærekraftsenhet. Så med det så kom det jo da en mulighet som jeg hoppet på og var så heldig å fikke sjansen til å gå inn i.
Og siden det så har jeg blitt i den rollen. Du hadde jo bakgrunn, som du sier, med noe bærekraftsfag i utdanningen din, og så tok du da den der modulen på 30 studiepoeng og møtte andre ledere i ulike typer virksomheter. Hvis du skulle satt ord på bærekraft fra den gangen du studerte det først, og din første nysgjerrighet rundt det inn i en sånn faglig...
og jobbsammenheng og til i dag? Hvordan har utviklingen vært? Jeg tror jo sånn, først og fremst så jeg på bærekraft mye mer fra et strategisk perspektiv, for å si det sånn. Og spesielt også ved å komme fra litt mer den finansielle siden, så var det jo mer på rapportering, mer på vesentlighetsanalyser, altså mer på det veldig overordnede strategiske.
hvor etter å ha jobbet med den en stund, man forstår ganske fort at det handler jo i grunn av hvordan du klarer å integrere de strategiene, og hvordan du leverer på de prosjekter, hva du gjør i hverdagen, hvordan du får det inn i
et bredt spekter av roller, ikke bare de som sitter ansvarlige for det. Så bærekraft for meg har jo blitt mye mer operasjonelt i den forstand. Det er interessant, for det er mange som gir uttrykk for at finans nå har kommet på banen, og regnskap, og at det blir mye snakk om compliance og lite innovasjon. Du har kommet inn fra dobbeltvesentlighet og finans og rapporteringssituasjon,
og så gått mer inn i det operative kjenner du deg inn i dette her? hvordan andre opplever det?
Ja, jeg tror jo at hele bærekraft inni finans, det er jo et ganske nytt fagfelt for mange. Og vi jobber jo internt også med å forstå nå hvordan integrerer man det i interne, mer sånn tradisjonelle finansielle kontrollfunksjoner, blant annet.
Hvordan integrerer man det i regnskap, i revisjon, i rapportering? Vi er jo veldig i den løypa vi også nå, vil jeg si. At man forsøker å få det integrert. Litt sånn både og. Jeg startet nok litt derfra fordi jeg hadde en interesse av det, heller enn at vi som organisasjon nødvendigvis var veldig modne på det.
Så for meg var det det å argumentere for at min rolle kunne være...
eller at bærekraft kan være relevant inn i det jeg drev med. Så jeg prøvde jo bare å finne litt overlapp og argumentere for at det var fornuftig å sende meg på dette eksektivkurset deres. Så det var nok litt mer personlig driv som gjorde at jeg startet fra den vinklingen.
Men også viser det seg at den kompetansen der trengs både for enkeltpersonen,
Mike, men også for virksomheten som sånn. Og vi vet jo at det er mange av dere i Hydro som har gått dypt ned i bærekraftsgrøten, fordi det trengs jo for den omstillingen dere står midt oppi. Og det er en fin artikkel på NOA sine nettsider som vi skal linke til i det som heter show notes, som handler om det arbeidet som du og dine kollegaer gjør i Hydro. Under overskriften jobber for null utslipp innen 2050. Og det er jo som alle som har forsøkt å komme seg til null utslipp, enten du driver en
et globalt konsern, eller du driver en liten vegetarisk kafé, så er jo det krevende å få til. Og det som jeg synes er spennende, som du setter godt ord på i denne artikken, det er jo både hvordan Hydro står midt i en omstilling av typen dere skal levere med grønne løsninger. Og
mange av kjærne produkter som dere tilbyr er jo nettopp viktige på en måte puslespillbrikker i en sånn type omstilling. Og så samtidig som dere er veldig åpne på og som
som følger jo helt naturlig av å være et selskap av ditt omfang og dine størrelser i din bransje, så har dere selvfølgelig også store fotavtrykk som dere jobber med å gjøre mindre. Kanskje du forteller oss litt om hvordan det er å drive grønn omstilling i et selskap som Hydro, og hva dere forsøker å få til, og hva dere opplever at dere får til, og hva som er krevende å få til.
Ja, jeg skal prøve. Som du så fint, så står vi nå midt i det grønne skiftet. Hele strategien vår går nå ut på å kutte utslipp, produsere aluminium til minst mulig fotavtrykk. Dette er for eksempel for at bilindustrien, byggeindustrien igjen kan få lavest mulig fotavtrykk. Vi ser at de som kunder er ekstremt fremoverlent. Her er fornybar energi helt sentralt.
som det er det forretningsområdet som jeg sitter i, og veldig spennende, og så er jeg midt oppi den utviklingen. Og så er det jo dette med å sikre at den omstillingen skjer på en rettferdig måte, både om for natur og om for samfunn. Så her kan jeg, du kan pysse på meg en tid, så kan jeg fortsette å snakke en helhet til, men jeg tror jo sånn at
Det er store spørsmål på det strategiske og på det operasjonelle. Som jeg var litt inne på innledningsvis, så tror jeg at det å levere på strategi når du først skal operasjonalisere det, at du ser at det krever helt andre måter å jobbe på.
Det krever at man har en fagekompetanse, i hvert fall på et minimumsnivå, blant veldig mange fagdiscipliner. Fordi det er ikke to personer som kan være til stede på absolutt alt som skjer.
Du har under business development tidlig fase av et prosjekt eller en eventuell ny investering, så er det noe med å koble på riktig menneske på det, men det er ikke alltid man har kapasitet til å koble på riktig menneske, så hvordan er det man kan sørge for at en organisasjon sitter med en minimum kunnskap rundt hvordan å vurdere investeringer i en tidlig fase, bare for å ta det som et eksempel.
Så jeg tror helt klart at det er når du først skal levere på deg at de utfordringene begynner å komme. Hydro står jo i en veldig heldig posisjon hvor man begynte å jobbe med aluminium med veldig, veldig lavt fotavtrykk for mange år siden. Da vi begynte med det var det ikke snakk om å få noe premium.
for de investeringene man gjorde. Men det ser man jo nå bare de siste to-tre årene at har eskalert fullstendig. Så man ser jo nå at det er, som jeg nevnte i sted, hele strategien går på å kutte disse utslippene, og man ser at det også nå er
kommersiellt bærekraftig, rett og slett. Jeg husker jo når du var med oss litt året på executive-programmet, så skjedde jo dette jobbskiftet, eller intern jobbskiftet, underveis. Og jeg husker jo det var litt sånn glimtsende, litt sånn stjerne i øynene, at du fikk lov å gå inn i noe, slik jeg hørte det den gangen, som var veldig spennende. Og jeg kan forestille meg i en stor virksomhet som
hydro, at det er ganske mange som kanskje har lyst til å gjøre dette skiftet. Vi hører det samme fra mange konserter, at hvor er det folk står og banker på døra og har lyst til å komme inn. Jo, det er i disse nye, grønne forretningsområder. Ser du en sånn dreining, nå tenker jeg litt på menneskesiden, at det er en appetitt hos
hos andre internter i Hydro i å gå samme retning? Eller er det mer sånn at på en vis hele skuta er i ferd med å flytte seg i den retningen? Så det spiller ikke så stor rolle om du er i hva de kaller i bærekraftsteam eller i et annet team. Om du skjønner spørsmålet. Jeg tenker litt på sånn å ta tempen på hva er det folk har lyst til og hvor er det energien i virksomheten er? Jeg tror kanskje at det er en perfekt koktel å bygge det litt.
at du har en kjempeinteresse for fagfeltet. Det ser man helt klart når man utlyser mye stillinger, eller generelt internt hvis det er
initiativer man ønsker at skal gå litt bredere enn kun innenfor de som sitter konkret og jobber med det, så er det mye engasjement rundt det, og det tror jeg er fordi det her er noe man kan resonere seg, eller kjenne seg igjen i, det er gjerne verdier som mange sitter på og kjenner på,
Både på at man er veldig glad i natur, man er glad i de omgivelsene man har rundt seg, og at veldig mange også er engasjert på et mer menneskelig perspektiv eller aspekt, som du var inne på. At man ønsker å kunne bidra med det man kan for å gjøre en forskjell, så klisjé som det kan høres ut. Så er det noe med at man føler at man bidrar
med noe litt mer enn bare seg selv og sin egen jobb. Og så ser man jo at andre fagdiscipliner er ekstremt åpne for litt nye måter å jobbe på også. Og at man ser at dette må integreres i flere ledd for i det hele tatt klare å levere på strategier og forventninger som man har. Så det er nok en kombinasjon. Hva er det du har for forventninger?
Når du er ute og treffer folk og så sier du at du jobber i Hydro, hva er det du gjør?
hva er på en måte heispitsen din nå? Jeg regner med at det er mange som ikke helt vet hva norsk hydro egentlig er. Altså sånn, og har noen bilder av hva det en gang var. Du nevnte et produkt som dere har laget lenge, men dagens norsk hydro er jo ikke bare det, er det det? Nei, absolutt ikke. Så
Jeg tror helt klart at det tradisjonelle bildet om at man er en aluminiumsprodusent, noe man er, og det er jo tyngden av verdikjeden vår, det er nok preg hos de fleste, eller mange som assosierer hydro med den industrien. Og som du sier har man jo hatt en ganske vanvittig utvikling i
hva man har gått inn i av både fornybare løsninger og andre forretningsområder, for å si det sånn. Siden
oppstart for 120 år siden. Men da var det jo også den tradisjonelle vannkraften som er fornybar, hvor hele Hydros historie startet oppe på rukene. Jeg kan jo for å ta tilbake til spørsmålet ditt, si noe om Hydro og Hydroenergi. Jeg jobber i energisittforretningsområdet som er
En av fire forretningsområder i Hydro, så har du boksitt og alumina, hvor du starter, og så har du energi, aluminiummetall og det som heter extrusions. Og videre i energi, så har vi jo også flere spennende områder og selskaper.
som vi per dags dato eier 100%, men hvor vi også har annonsert at det kommer til å komme inn nye eier hos et av selskapene, blant annet som heter HydroRain. I energi har vi et fornybar selskap, HydroRain. Vi har en batterienhet som jobber med investeringen i hele batteriverdikjeden. Og så har vi den klassiske vannkraften, hvor hele Hydros historie egentlig startet.
Og så har vi et hydrogenselskap som heter Havran. Og så har vi en prosjektorganisasjon
som alle hører inn under den energiforretningsenheten paraplyen. Det er der jeg sitter med et strategiansvar for sosial bærekraft på tvers av alle disse organisasjonene. Vi sitter på mange måter som en gruppefunksjon for de enheter vi har under i energi.
hvor vi er ansvarlige for governance og at man trekker seg i samme strategiske retning. Og så har disse selskapene selvfølgelig også sine strategier, og det er ulikt hva som er mest vesentlig, for eksempel blant disse enhetene, siden de jobber i såpass forskjellige typer teknologier.
Men ja, det var litt sånn om meg og energi og den rollen, så jeg tror nok at det er mange som sitter igjen med en tanke om at hydro er mye aluminium, og så
er man etter hvert blitt en del mer enn vi var alle mine. Og så er det kanskje en side ved det også da, at da blir både behovet for ulike typer kompetanse enda større, men også ulike typer, altså da tenker jeg spesielt på bærekraftskompetanse, for når du kikker rundt deg og ser bærekraftsarbeidet som skjer i en så stor virksomhet som Hydro, så går det ut ifra at det skjer på fryktelig mange måter, altså det skjer med deg som driver
i produksjonslært. Det skjer selvfølgelig med deg som driver produktdesign forut for at produksjon skjer i diverse steder. Det skjer med deg som skal forsøke å håndtere overskuddssurser og forsøke å kutte utslipp. Hvordan ser du på et vis, og det er kanskje et forhold
et sånn stort og abstrakt spørsmål å svare på, men jeg prøver likevel. Hvordan ser bærekraftsarbeidet ut i en virksomhet som er så omfattende og kompleks og har så mange forretningsområder? Hvordan liksom, hvis du står inne i hjertet av Hydro og peiker rundt det, og der er det noen bærekraftsjobbing som skjer der borte, og der er det en gjeng som holder på med sånn. Skjønner du hvor jeg er lille? Hvordan er det liksom litt det her
leves ut i det daglige? Alle disse voldsomt ambisjøse målene knyttet til nullutslipp og sirkulær økonomi og alle disse tingene som folk skal på til. Vi har jo en gruppefunksjon som er ansvarlig for alle forretningsområder. Ansvarlig for strategi og ansvarlig for å følge opp at de
Så målene og de styrede dokumentene som man også har, som sier noe om hva som er forventet innenfor bærekraft, de er ansvarlige for å følge opp det ut mot forretningsområdene. Og så er jo forretningsområdene igjen ansvarlige for å operasjonalisere det da.
På det strategiske har vi en gruppefunksjon, og vi har masse procedurer, styrende dokumenter, som skal sette en retning.
Men så vil jo det være veldig variert og forskjellig ut fra hvilken rolle man sitter i, hva slags teknologi man jobber med. Så da handler det i stor grad om å oversette de styrende dokumentene, nå høres det jo litt tørt ut her, og strategien til hvor man selv står, og hva som er relevant i den konteksten og i det fagdisciplinet man selv står.
Det vil jo variere veldig fra område til område. Hvor du er i en prosjektutvikling, for eksempel. Vi forsøker å få det integrert inn i alt av prosjekter om bøker. Når man jobber med større investeringer, så går du gjennom forskjellige beslutningsfaser. Det er sjekker og kriterier på bærekraften.
på bærekraft i disse beslutningsfasene på like linje som det er finansielle forventninger og andre forventninger som man tradisjonelt har lagt enda mer vekt på tidligere.
Så man forsøker på en måte en sånn fin balanse mellom hvordan skal man sette noen forventninger på gruppenivå, hvordan kan man forsøke å få dette ned på papir, og hvordan skal man da tilpasse det for å klare å levere på det. Da vi har hatt...
Samlinger i det siste og treffe folk i dette såkalte bærekraftsfeltet. Så blåser det å vinne litt frem og tilbake. Jeg nevnte så vidt i stad at noen opplever at det går veldig i finansielle retninger og veldig mot rapportering og at det blir mye governance og lite innovasjon for eksempel.
Og så over de siste årene så har vi absolutt forstått ganske bredt at vi trenger en energiomstilling, og du jobber jo med energi. Det var jo ikke så mange år siden det var helt legitimt på en nettside eller på en flyer om et bærekraftskurs eller en konferanse å sette opp et bilde av en vindmølle.
Bare som en illustrasjon, for det er jo et sånt område hvor det har kommet litt mer motstand, hvis jeg skal si det forsiktig, enn det det var før. Vi skjønner veldig godt at vi trenger fornybar energi. Samtidig så begynner vel folk også å oppdage at skal man få
nye energikilder, så vil det koste penger, det vil kanskje koste noe areal, det vil koste litt utsikt, og man er nødt til å finne noen avveinger mellom dette her. For du jobber jo på denne vindkraftstiden også, ikke sant? Mer spesielt dette sosiale ansvaret din for er å møte mennesker. Hvis du skulle prøve å ta...
pulsen eller ta temperaturen på dette, og hvordan er det det preger dere? Hva vil du si da? Nei, stort spørsmål, men først av alt så vil jeg bare påpeke at vi lærer jo fortsatt, og vi har ikke alle svarene. Og det gjelder jo, tror jeg jeg kan være så fremme på å si at det gjelder egentlig alle aktører og kraftutbyggere.
Og dette ser vi både i vindkraftprosjekter og generelt kraftutbygging da.
Hvor man jobber med å oppgradere for eksempel vannkraften. Men jeg tror som de viktigste lærdommene er tidlig og kontinuerlig involvering. At vi må være beredt til å gjøre ting utover det som er kallet standard prosjektutvikling, da. Eller hva som er pålagt av myndighetene. Og her er det en del prinsipper som vi jobber etter. For eksempel at prosjektene skal være koblet til industri. Viktigheten av lokal verdiskaping og andre ting. Og
Og så tror jo jeg også nå at vi må være veldig ydmykke, og jeg kjenner de dilemmaene som foreligger. Kraftutbygging, det har jo spesielt den siste tiden fått frem mye følelser hos folk. Og de følelsene må man ha respekt for. Og spørsmålene folk har må man ha respekt for. Vi må anerkjenne det, fordi det er jo legitimt.
En mulig fallgruve er at kraftutviklere tenker at man har alle svarene ved å bringe en del fakta på bordet. Det er ikke sikkert at det alltid fungerer, og det er ikke nødvendigvis alltid tillitslekkende heller.
Så vi må ha disse konstruktive debattene, men også anerkjenne at de motargumentene og møte folk der de er. Og det handler jo ikke bare om kraftutvikling, men som jeg nevnte også, det vi gjør innenfor vannkraft, oppgraderinger og solkraft, det er jo dilemmaer der også. Så det med lokal verdiskaping er veldig viktig for oss, og det er jo noe vi har egentlig jobbet for lenge med.
Og sånn helt generelt så er vi noe glad for at det har kommet nye skatteregler som gjør at verkskommunen nå får større inntekter fra vindkraft enn det man har gjort tidligere. Og så har vi sett at det kanskje ikke alltid nytter å lansere et fiksferdig prosjekt. Ofte så har
Så kan vi spille ballen over til kommunene, eller hvem som skal gjøre det. Hvilke områder og arealer er det dere mener er riktig og viktig for å utvikle og sikre kraft i industrien, arbeidsplasser, etc.? En del av utfordringen når vi lanserer en ambisjon med å utvikle kraft, er at mange vil ha
endelig svar på undersøkelser, utredninger, allerede i veldig, veldig tidlig fase av en prosess. Men de svarene har man jo ikke helt alltid. Egentlig veldig sjeldent. Så det er jo det som blir en del av det videre kartleggingsarbeidet. Det er en litt krevende skris vi ser at man står i.
Så er det en del eksterne driver som blant annet har vært endringer i plan- og bygningsloven som gjør at kommunene er de som godkjenner om man i det hele tatt skal få lov til å sende inn en melding om å gå videre med en konstitusjon.
Så vi har jo egentlig ingen makt i den forstand. Så det å da, som sagt, møte folk der de er og prøve å forstå hva slags behov
som ligger lokalt, for i det hele tatt få lov til å sende inn en melding. Det er jo helt essensielt, hvis ikke så kommer det da jo ikke videre. Det er veldig spennende, Marken, og du sa møte folk der de er, og det kan jo være krevende for et globalt konsern som Hydro, som hvis jeg husker rett, har virksomhet i mer enn 50 land. Vi hadde jo din sjef, som jeg har sagt, snart avtroppet etter sånn, det ble nettopp
offentlig tidligere denne uka, når det tar seg opp for lærert før helga, at Hilde Merete Åsheim nå går av som konsernsjef i selskapet. Jeg husker vi hadde hatt besøk på henne også. Hun var såkalt Rafto Challenge keynote speaker og snakket om menneskerettighetsutfordringer og hvordan Hydro jobber med det i mange krevende markeder rundt omkring i verden.
og jeg går ut ifra at dere må jo ha et ganske omfattende både team som jobber med, men også et omfattende sett av strategier, taktikker, tilnærminger på det å skulle forholde seg til alle mulige slags typer lokalsamfunn, for det er klart at det lokalsamfunnet dere møter her
Innerskjær, skal vi si, på hjemmebane, ser veldig annerledes ut enn der dere møter i Brasil og der dere møter andre steder. Dette må jo også være en stor og krevende del av, for det er så lett å tenke på den grønne delen av omstillingen, ikke sant? Utslippet og aluminiumet og i det hele tatt, men her er jo jagg jo en ganske betydelig sosialkomponent der også, oppe i hele denne omstillingen. Ja, nei, absolutt. Vi har jo, som du var inne på,
tilstedeværelse over alle kontinenter og ekstremt mange land. Det er jo helt forskjellige lokale behov hvor man trenger lokal kompetanse. Du trenger tilstedeværelse. Du nytter ikke å sitte fra Oslo og lansere et fiksferdig prosjekt i Brasil eller et annet sted eller nødvendigvis i en annen kommune i Norge. Det blir for fjernt. Det
Så det krever jo at du har både mennesker og tilstedeværelse lokalt for å forstå kontekst.
For å forstå hva de er oppsatt av, hvordan man kan minimere de negative påvirkningene man vil ha, for alle prosjekter har påvirkninger. Hvis du spesielt bygger et prosjekt som ikke allerede er på eksisterende industriområder, men et prosjekt som tar av areal hvor de ikke har blitt bygd noe tidligere,
så krever det helt andre måter å jobbe på. Så for oss er det kjempeviktig å ha lokal forståelse når man jobber med prosjekter. Jeg ville aldri vært en god ressurs og rolle til å sitte og skulle ta avgjørelser i et prosjekt som er i Brasil eller som er
et helt annet sted. Så det er klart at man jobber etter mye av de samme prinsippene, men hvordan de prinsippene utøves, det vil jo variere veldig.
Så vi har jo noen forplikkelser og retningslinjer til hvordan man skal gjøre dette her, hvordan du involverer. Da er det jo blant annet IFC som har noen gode retningslinjer på dette her. OCD har noen gode retningslinjer. Men settingen og hvordan man utfører det vil jo variere. Jeg tror bare den erfaringen man tar med seg er
Du må være til stede. Vi ser jo det i noen av de prosjektene vi har, at det er helt nøkkel at folk opplever at man har tilgang til oss som utbygger, at man har mulighet til å kunne komme med innspill, og at man klarer å skape tillit. Det klarer du ikke hvis du overhodet ikke forstår den lokale konteksten.
Du blir introdusert her i dag som jordmor og pasient null. Ja, det var interessant. I det minste søker nummer en på bærekraftig business. Du har jo en fordel som vi ikke har, og det er at du rent statistisk skal leve langt lengre på denne jordkloden enn oss. Så du har jo fremtiden foran deg.
Vi har litt fremtid igjen, men du har jo tross alt litt mer. Hvis du skulle satt opp en ønskeliste, gitt alt du vet nå, og sånn som du ser fremtiden, hvis det skulle vært et påbyggingsår på bærekraftig business 2.0, hva er det du skulle ønske at du...
kunne ha lært mer om. Jeg tror dette med, og det er jo bare litt preget av den rollen jeg sitter i, men interessant involvering og hvordan du jobber med interessenter, det er et så vanvittig, komplekst, stort og omfattende område.
Og der er vi fortsatt på et strategisk nivå. Jobbe med å forstå hvordan vi kan snakke bedre sammen, både internt og eksternt. Og mot partnerne som vi gjerne også har. Men jeg tror nok sånn, å finne gode arbeidsmetoder for å
for å snakke godt sammen på tvers av fagdiscipliner, på tvers av selskaper, er helt essensielt for å klare å oppnå lokal aksept og gode prosjekter, rett og slett. Prosjekter som ikke oppleves som tredd nedover hodet på lokalsamfunn, men hvor man opplever at man har hatt en seying i den utviklingen. Så jeg tror dette med prinsipp
generelle prinsipper for hvordan man gjør interessant involvering er noe jeg helt klart gjerne skulle tatt med meg og som vi også nå forsøker å forstå enda bedre da.
Du har public affairs, som gjerne er de som snakker med kommuner, som får på plass avtaler med grunneire. Du har kommunikasjonsavdeling. Og så har du de som jobber med bærekraft, som ønsker å bare hei, hold igjen. Her må vi gjøre dette her i forhold til disse prinsippene. Hvordan kan vi på en måte identifisere alle disse prinsippene fra forskjellige fagdiscipliner og finne gode måter å identifisere hvor det er
Hvor det er motstridende måter å jobbe etter. Hvordan skal vi håndtere det? Og så er det jo selvfølgelig dette med å ta med seg de erfaringene og den lærdomen man har hatt fra tidligere prosjekter. Man kan jo bli enda flinkere til å ta runder på hva har funket bra og hva har funket mindre bra. Det tror jeg vi alle har noe å lære når man først har levert en opplevelse.
en oppgave eller et prosjekt, så er det liksom, ok, tick off, da var vi ferdige med det. Men det å faktisk ta seg tid til å gå gjennom og se på hva funket, og hva funket mindre dårlig, det tror jeg også man kan virkelig få nytta i nytt arbeid og nye prosjekter som man kanskje er litt dårlig på å
og sette av tid til i dag, for da er det over på noe nytt. Vi får over på noe med et spørsmål som kan høres litt flåsett ut, men det er seriøst meint.
Blir det bare verre og verre å jobbe med bærekraft? Eller blir det på en måte bedre? Om du forstår hva jeg mener. For på et vis er problemer bare større. De er mer komplekse, de er mer sammenkoblet. Og så kommer jeg jo en storm av CSRB og andre reguleringer på toppen av alt, bare for å koke opp den gryta skikkelig. Og på en måte skulle jeg jo da tenke at det blir bare verre, og at det føles bare mer uoverkommelig. På en annen side så
Får du mer strategisk prioritering, blir det løftet mer opp, er det flere som jobber med det, er det flere som hever kompetansen sin på det. Litt sånn umulig spørsmål å svare på, men hvordan ser du på den utviklingen der gjennom de årene du nå har jobbet med bærekraft i idrott?
Nei, jeg synes definitivt at det bare blir bedre og bedre og mer spennende. Og så er det klart at det blir mer krevende, men det er jo spennende. Så at man får inn noe også, du var inne på CSRD, du har CS-trippel, du har åpnet loven.
Det er jo alle initiativer for å gå i riktig retning og for å hindre grønnvasking, rett og slett, blant selskaper. Så ja, det krever andre prosesser, det krever andre måter å jobbe på, det krever mye mer dokumentasjon enn det man kanskje har hatt fokus på tidligere. Og noen ganger så oppleves jo
Den tiden man bruker på prosess for å møte disse ekterne kravene kan føles ganske tungt, fordi man ønsker å bruke tiden sin der man ser at
Det er noe man ser at det månner, men det er nok helt nødvendig for å komme et steg videre, og spesielt for de middelstore selskapene som ikke har de enorme ressursene på bruk på dette. Det blir jo en veldig domino-effekt i hele bransjen, eller industrien, ser man selv da.
Så jeg synes helt klart at det går i riktig retning, og du begynner på å ha fått mye større oppmerksomhet. Det er jo for oss en helt essensiell del av strategien vår, så jeg synes jo bare det blir mer og mer spennende, og så synes jeg det er veldig spennende hvordan andre forretningsområder og disipliner også nå
har en interesse av det, for de ser at det omgår de også. Det er ikke bare den funksjonen som sitter på siden, som skal kreve ting, eller hvor man ser på det som litt pynt. Der er vi ikke, i det hele tatt. Og det er jo en spennende rolle det sitter. Så jeg synes helt klart at det er en positiv utvikling, og så
vil det kreve mer ressurser over tid. Og det er det jo ikke alltid man kanskje har tilgjengelig med en gang, og da blir det litt armer og bein og mye jobb. Men det er jo en del av det det også, at man har noen former som ikke er helt...
bestemt denne, som også er utrolig spennende. Høres ut som noen som dere er en aller torste, aller ivrigste eksekutiv deltaker på Berkant i Business, vil jeg si. Og musikk i våre ører, selvfølgelig. Vi er jo evig takknemlige, Maiken, for at du satt kne i ryggen på oss og krevde at vi gjorde alvor av det vi hadde halvveis lovet. Jeg husker ikke helt hvordan du hadde plukket opp dette her og hvordan vi var i prosessen, men Lars-Jakob spurte meg om hangover på
på begynnelsen her, ikke sant? Jeg prøvde å dra det mot en positiv hangover. Vi føler oss enormt privilegert som får lov til å jobbe med folk som deg over tid, og så er det jo litt vondt å ha dere tett på en stund, og så blir det litt fjernere. Så tusen takk for at du ville være med oss i studio og fortelle om hva du driver med, om studiet og veien videre.
Så hva skal han si, Lennart Kjønkopp? Takk for praten, og håper vi sees snart.
Ja, men det gjør vi. Takk selv for, som sagt, hyggelig imitasjon og podcast-debut for mitt vedkommende. Det var jo også en morsom opplevelse. Du har hørt på Bærekrafts eventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder.
og besøk jordgjensensvedersnord.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.