‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

10/7/2022

#JP063: Bærekraft i banknæringen med Guro Elgheim Sivertsen

Jørgensen og Pedersen snakker med Guro Elgheim Sivertsen, bærekraftsdirektør i SR-bank, om bærekraft i banknæringen. De diskuterer ESG, risikovurdering, grønne lån, og hvordan banken jobber med å hjelpe bedrifter med å bli mer bærekraftige. De snakker også om viktigheten av å måle positive fotavtrykk og om utfordringene med å ta mer risiko for å finansiere bærekraftige prosjekter. De diskuterer også rollen til kvinner i finansnæringen og viktigheten av å inkludere sosiale aspekter i ESG-vurderinger.

01:42

Finansbransjen opplever nå betydelige endringer mot bærekraft, med økt fokus på kompetanseheving og grønne kunder.

11:17

Mindre bedrifter har begrensede ressurser til bærekraft, men kan få hjelp gjennom enkle guider og miljølån for energitiltak.

16:45

Banker kan bidra til bærekraftige valg for kunder, og det er spennende muligheter innen bærekraft i næringslivet.

20:42

Bærekraftsdirektører må navigere mellom regulatoriske krav og forretningsmuligheter for å skape innovasjon innen bærekraft.

29:00

Nytt team på plass fokuserer på bærekraft og forretningsutvikling, og skaper entusiasme for muligheter i endringene.

Transkript

Nevnt i episoden

ESG

ESG er et akronym for miljø (Environment), samfunn (Social) og god forvaltning (Governance).

SR-bank

SR-bank er en sparebank som er en del av Sparebank 1-gruppen. De er en viktig aktør i norsk finansnæringen.

EUs taksonomi

EUs taksonomi er en klassifikasjonssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter som skal hjelpe investorer å identifisere bærekraftige investeringer.

Bærekraftig Finans

Bærekraftig Finans er et konsept som handler om å investere i og finansiere aktiviteter som er bærekraftige og som bidrar til en grønnere fremtid.

NOH

NOH er en utdanningsinstitusjon som tilbyr kurs og utdanning i bærekraftig finansiell analyse.

Finansstilsynet

Finansstilsynet er en norsk tilsynsmyndighet for finansnæringen.

ONS

ONS er en internasjonal oljemesse som arrangeres i Stavanger, Norge.

Vinnmonopolet

Vinnmonopolet er et statlig monopol som har enerett på salg av alkoholholdige drikkevarer i Norge.

Kvinner i Finans Charter

Kvinner i Finans Charter er et initiativ som jobber for å øke antall kvinner i lederposisjoner i finansnæringen.

Bream Outstanding

Bream Outstanding er en internasjonal sertifisering for bærekraftige bygg.

Klimanettverket

Klimanettverket er et nettverk av bedrifter og organisasjoner som jobber for å redusere klimagassutslipp.

Microsoft

Microsoft er et amerikansk multinasjonalt selskap som utvikler og selger datamaskiner, forbrukerelektronikk, programvare og personlige tjenester.

FNB-segmentet

FNB-segmentet er en betegnelse på små og mellomstore bedrifter i Norge.

EU

EU er en politisk og økonomisk union av 27 europeiske stater.

Sør-Afrika

Sør-Afrika er et land i sørlige Afrika.

Vanger

Vanger er en by i Rogaland, Norge.

Twitter

Twitter er en sosial medieplattform.

Facebook

Facebook er en sosial medieplattform.

LinkedIn

LinkedIn er en sosial medieplattform for profesjonelle.

YouTube

YouTube er en videoplattform.

jørgensenpedersen.no

jørgensenpedersen.no er nettsiden til podcasten Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen.

Sparebank 1

Sparebank 1 er en gruppe av sparebanker i Norge.

Olje- og gassverksomhet

Olje- og gassverksomhet er en bransje som utvinner olje og gass.

CO2-fangst

CO2-fangst er en teknologi som brukes til å fange karbondioksid (CO2) fra atmosfæren.

Karbonfangst og lagring

Karbonfangst og lagring (CCS) er en teknologi som brukes til å fange karbondioksid (CO2) fra atmosfæren og lagre det trygt under jorden.

Bunns mineraler

Bunns mineraler er mineraler som finnes på havbunnen.

Seismikk

Seismikk er en metode for å kartlegge jordens indre ved å sende lydsignaler gjennom bakken.

ESG-rapportering

ESG-rapportering er en type rapportering som fokuserer på en organisasjons miljømessige, sosiale og styringsmessige ytelse.

Bærekraftsrapporteringsdirektivet

Bærekraftsrapporteringsdirektivet er et EU-direktiv som krever at selskaper rapporterer om sin bærekraftige ytelse.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven er en norsk lov som krever at selskaper rapporterer om sin bærekraftige ytelse og om sine tiltak for å bekjempe menneskerettighetsbrudd i sin leverandørkjede.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Guro Elgheim Sivertsen

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I denne episoden av Bærekraftseventyr skal vi inn igjen i den spennende jungelen som heter Bærekraftig Finans. Der har vi jo vært før sammen med Tinas Altved som snakket om EUs taktonomi i en tidligere episode. Vi har vært der med vår kollega Aksel Mjøs som snakket om Bærekraftig Finans fra et faglig finansperspektiv.

Vi har vært der med Lena Hodge og snakket om klimainvesteringer og med flere andre som jeg glemmer nå. Men i dag er første gangen vi har en vaskeekte bærekraftsdirektør i en bank som gjest. Og den som jeg snakket om er selvfølgelig Guro Elgheim Sivertsen som er bærekraftsdirektør i Sparebank 1 SR Bank. Velkommen til oss, Guro.

Tusen takk. Veldig kjekt å få lov å være med her. Jeg lurer alltid på når du drar sånne metaforer, om jungler og sånn. Hva slags dyr ville du og jeg vært i denne uka? Men jeg tror vi skal la det ligge. Det vi ikke skal la ligge er at jeg tror at vårt første møte med deg, Guro, var på kurset Bærekraftig finansiell analyse, et eksekutivprogram på NOH.

og nærleggende å spørre hva som skjer i finansverden om dagen, som gjør at folk i denne bransjen stiller seg kø for å være med på kurs i bærekraft. Ja, er det ikke fantastisk?

Nei, hva er det som skjer? Det skjer jo veldig mye. Og det tror jeg er grunnen til at folk stiller seg i disse køene, er jo at de ser rundt seg at det her skjer masse på det regulatoriske, masse ute i markedet, kundebevissthet. Uansett hvor en snur seg, så får en spørsmål om bærekraft. Og så er det mye

nytt tema på en måte, i hvert fall i den finansielle settingen, og dermed tror jeg kanskje mange føler på at kompetansen strekker ikke helt til, eller at det hadde vært veldig mye lettere å snakke om dette hvis jeg hadde litt mer kompetanse. Og det har jo da utdanningsinstitusjonene åpenbart plukket opp, og dermed så ser jeg jo at det er veldig mange flere kurs- og utdanningsmuligheter forbi fagområdet.

Det er jo mange som er skeptikere til alt som har med varekraft å gjøre i den forstanden at ting er veldig lett for å bli...

plassert sånn grønnvaskingsetiketter på, og det er ikke ekte endring når disse bedriftene sier at de gjør noe. Hva er ditt eget blikk på det som skjer i bank og finans nå? For inntrykket fra utsida er jo at det har blitt mobilisert lenge, men kanskje spesielt etter taksonomin, at her begynner ting å skje. Hvordan ser dette ut fra innsida? Opplever du at

banknæringen virkelig flytter seg nå, at ting virkelig endrer. Så i så fall, hvor er det endringene begynner, og hvor er det vi er på vei? Og så innser jeg det, og stiller etter spørsmålet at dette skal vi bruke resten av episoden på å snakke om. Men la oss begynne et sted.

La oss begynne et sted. Jeg kan jo begynne med det at jeg har vært i Esabank i snart fire år nå, og kom inn i bærekraftsteamet i 2018. Og hvordan det har endret seg på de fire årene, synes jeg er helt fascinerende å se. Da det i første omgang handlet mye om retningslinjer, styrende dokumenter, rapportering,

Men innholdet i rapporteringen har endret seg veldig mye. Og det som nå har blitt noe som er mye mer integrert i forretningen, det er jeg ikke ved siden av. Og det er jeg ikke først så gjør med bærekraft og så gjør med de andre tingene. Og nå sier ikke jeg at vi er i mål med det, for det tror ikke noen er, men vi er så enige om at det er det vi skal, det er det vi prøver å få til.

Og det tror jeg jo er det, derfor jeg ser at det er faktisk endring i finansbransjen nå, fordi at de aller fleste sitter og jobber med akkurat det. Hvis vi skal bare plukke litt videre på det, og nå er jeg ordentlig nysgjerrig, altså i en bank da, låner du ut penger, investerer penger?

Som hovedaktivitet, og så er det mange andre ting rundt deg, fra forsikring til hele pakka. Hvis dette virkelig begynner å bli integrert, hvilke konkrete ting er det du ser rundt deg? Vi har jobbet veldig mye på bedriftsmarkedssiden, Bjørn.

Det er vel det for oss, fordi vi ser at det er kanskje der vi har størst potensiale for å gjøre en forskjell. Både positiv og negativ kan vi si at det er der vi har størst eksponering. Og så er det på utlånsprosessene våre. Vi har utarbeidet blant annet det vi kaller for ESG due diligence. Veldig flott norsk ord.

bærekraftsvurderingen kanskje bedre, for som vi gjør bruk i kundesammenheng, der en går gjennom spørsmål knyttet til bærekraft i tillegg til alt det andre en sjekker i kredittarbeidet.

Så det betyr at når en bedriftskunde setter seg ned på kontoret til Særbank i dag, så blir det en ... Det har jo alltid blitt gjennomlyst. For det er klart at en ting dere er flinke på, det er å vurdere risiko. Hvor stor er risikoen tvitet til å gi et lån, enten det er stort eller lite, til denne bedriften? Men nå gjennomlyser dere fra enda flere vinkler og med enda flere lommelykter, skulle jeg snarere ha sagt. Så det er en annen typ.

er det riktig å si at dette her i stor grad knyttes an først til en slags risikovurdering? Her er jo mange ulike innganger til det her, men er det en viss forstand i den enden dere begynner? Når vi foretar risikovurdering av kunder og investeringer og hva det måtte være, så legger vi et lag av ESG på toppen av de typerne vurderinger vi historisk har gjort.

Ja, det vil jeg si at det var utgangspunktet. Og så begynte vi jo med dette for et par-tre år siden, og det er jo klart at dette er en prosess som er under utarbeidelse, som stadig blir endret på, fordi det skjer ganske mye på dette området.

men ja, risikovurderingen var nok det som stod i første rekke, og det å kunne evaluere vår portefølje på litt mer overordnet nivå var også noe av det vi var på jakt til å få til. Men så ser vi jo også at dette spørreskjemaet er ganske nyttig i sånn kundedialog sammenheng, fordi det gir på en måte en inngang for kunder, og de var til snakke med kundene om akkurat disse tingene. Jubler kundene da, eller?

Og hurra! Det er en fin dag for betaling av skatte. Det er en fin, fin dag. Jeg har ikke sovet inn. Jeg tror det kommer litt an på hvem du spør, selvfølgelig. Mange av kundene våre jobber veldig mye med dette, lenge før banken har spurt dem om noe som helst, og synes det er stas å få vise frem og fortelle om de tingene de har gjort, for det er de stolt av. Ja.

noen synes kanskje det er litt krevende, og her skal dere også begynne å spørre om dette her. Men jeg tror at det blir stadig færre av de da, fordi at du skal jo liksom, du skal ikke lese veldig mange aviser før du skjønner at dette er noe du som bedriftsleder og bedriftsleier må ta tak i.

Det er jo reelt sett sånn at noen bedrifter har jo et forsprang, for å si det på den måten. Det er jo noen bedrifter som gleder seg til å sette seg ned i sånne møter fordi de opplever at de er flinkere enn de andre til å levere på disse tingene. Og da er det kanskje det neste spørsmålet å stille seg, er jo da

Det er lett å tenke på dette som, altså tenke på inngangen i en viss forstand negativt ladet da, altså i betydning av her sitter en bedrift og de har drevet med massevis av utslipp og forurensing og you name it, og nå skal vi i helmeteng straffe deg med dårligere utlånsvilkår, eller vi skal vifte foran deg et grønt lån, men det kvalifiserer ikke dere til, så det får noen andre få. Men det er jo noen andre som får det grønne lånet, og i nær sak er det

er det sikkert at dere også har den her inngangen der med både gullrot og pisk på et vis da, altså det å identifisere disse kundene som nettopp er i den grønne enden av ringen for å bruke en boksmetafor

Ja, jeg tenker jo at det kan være nyttig å se på en utlånsportefølje i sånn tre segmenter på en slags skala. Der en har i den ene enden de brune, for å si det sånn, de som gjerne har utfordringer knyttet til omstilling og de som du liksom refererte litt til her nå, og

Det er den ene enden, og så i den andre enden så har du jo de grønne, som er de som åpenbart kvalifiserer til grønn finansiering og taxonomi og alt er veldig flott. Og så har du de midten, som kanskje er de viktigste her, som vi som bank tenker at vi skal være med og legge til rette for å pushe dem i retning av det grønne. Og de tre segmentene krever litt forskjellig tilnærming da.

Det er jo veldig spennende, og en liten oppfølging på det grønne. Opplever du at det i dag begynner å bli nesten en slags konkurrans om de grønne kundene? Altså i den forstand, taksonomien gjør jo at det vil være fordelaktig for dere å ha flere grønne kunder i porteføljen dere, ikke sant? Er det slik at det er et kappløp for å si at der borte er den nye grønne vekstraketten, der må vi få inn i vår kundeportfølje? Ja, absolutt. Det har det vært en stund.

Og jeg ser det internt hos oss også, at det er stolthet knyttet til å bringe inn grønne kunder. Det henger nok litt sammen med at vi har satt oss et mål om at vi skal bidra til å finansiere 50 milliarder i bærekraftige aktiviteter innen 2030. Så det er et veldig konkret mål å

og det er engasjement i organisasjoner rundt dette målet, og det å kunne være med og bidra til å levere på det, er noe som skaper litt stolthet internt. Sånn er det for flere av de andre bankene, ser jeg også, og da blir det jo kamp om disse kundene, som forhåpentligvis fører til at det blir flere av dem.

Når jeg og Lars-Jakob har stått på en scene, eller holdt et kurs, eller selv om vi føler at vi har stått og pratet om en pølsekiosk på hjørnet, eller et regnskapskontor på et lokalt sånn, så kommer det alltid en hånd. Altid en hånd som spør om små og mellomstore bedrifter.

Selv om vi liksom føler, og nå har vi virkelig funnet noen gode eksempler på det, så er det et eller annet der, og så vet vi at de aller fleste, de er små og mellomstore.

dine refleksjoner og deres erfaringer rundt det å møte dem, for det vi ofte møter er som ja, de har ikke ressursene det er ikke så viktig for dem, de har ikke så stort fotavtrykk det er egentlig begrenset hva de kan gjøre de er veldig avhengige av hva kundene ønsker Det er kjempe relevant spørsmål i Norge som har en veldig stor andel av små og mellomstore bedrifter i Esabank sin portfølje og de aller fleste kundene våre er inn i den kategorien

De er ikke rapporteringspliktige under de store bærekraftsregelverkene, i hvert fall ikke enda. De er gjerne ikke børstnoterte, så de har ikke investorer som står og banker på og skal ha ESG-rapportering. Og de har ikke ressurser til å gjøre den jobben per verkstator, men samtidig kjenner de nok på at de må gjøre noe

Og det er jo, da tenker jeg jo akkurat denne dialogdelen av vår strategi kommer inn, og dermed kan bidra til å kanskje belyse noen muligheter og stille noen krav for å kunne hjelpe dem litt på vei. Og nå fikk jeg lyst til å drive litt reklame for et lite prosjekt som vi holder på med i forbindelse med klimanettverkeskift.

som dere gjerne har hørt om, som SR Bank er medlem i, og i en arbeidsgruppe der akkurat nå så holder vi på å utarbeide en slags guide eller sjekkliste for SMB-bedrifter for hva konkret de kan gjøre. Fordi vi

ser at det ofte er disse veiledningene litt sånn søvende, litt krevende for SMB'er. Og vi tenker at det kan være nytte i å lage bare sånne der helt sånne enkle ting, sånn

bruke elektriske transportmidler, ha en bevissthet for hvor mye man drar ut og flyr,

Ha en bevissthet mot energieffektivitet i de byggene de bruker. Kanskje de ikke trenger å være så vant. Avfallshåndtering, matsvinn i kantinen og sånne ting som en kan i hvert fall være med og føle at den kommer i gang. På mulighetssiden har dere jobbet litt der over det for å vise disse selskapene. Vårt argument er ofte at disse små selskapene kan løse problemer for de store eller løse problemer for privatkundene sine og de kan jo være

Har dere jobbet litt på mulighetssiden også? Ja, vi har nok det, men kanskje det er litt mer umodent.

Men vi setter jo opp nå et miljølån. Det er jo veldig i tiden, nå hopper vi litt over på personmarkedssiden, et miljølån der vi tilbyr et lån med gunstige betingelser for personkunder som ønsker å gjøre energitiltak på sin bolig. Og

Og måten vi gjør det på er å knytte til oss lokale leverandører, eller et nettverk av leverandører som kan levere varmepumpe, installere solceller og gjøre disse tingene for å prøve å skape et økosystem der da.

Jeg kan ikke huske om dette var på det kullet på eksekutivprogrammet i bærekraftig finansiell analys, som du var på, Guro, eller om det var et annet kull. Men jeg husker det kom opp en veldig spennende diskusjon der, jeg tror han var finansanalytiker, han som tok ordet, og så sa han at han syntes at det vanskeligste, men kanskje viktigste nå, var å kunne begynne å måle og vurdere

positive fotavtrykk like mye som negative. Og da brukte han eksemplet som jeg husker om det var Microsoft eller om det var i alle fall et eller annet IT-selskap hvor disse digitale tjenesterne de tilbyr gjør at folk ikke har fysiske printerer og scannerer og hva det måtte være. De har gjort at ting blir dematerialisert. Så i realiteten deres digitale tjenester de fører til at vi slutter å kjøpe fysiske ting.

Så mente han at hvis vi skal ta det selskapet sitt fotavtrykk på alvor, så må vi jo finne en eller annen måte å måle det derpå. Altså at det at dette selskapet finnes og tilbyr sine tjenester gjør at folk et annet sted ender opp med å ikke kjøpe noe som de ellers ville ha kjøpt. Og det er selvfølgelig vanskeligere å måle, og det er vel kanskje en parallell til det som vi er inne på her, at

det er vel lettere for dere å sette dere ned med en kunde og si, vi ser at dere har så og så høyt CO2-utslipp, eller at dere har så lite energieffektiv bygg, eller hva det måtte være, så la oss forsøke å hjelpe dere å gjøre mindre av de tingene som er dårlige. Men den andre siden av det, det er å fange opp at dere er faktisk en aktør som installerer solceller, eller dere er en aktør som gjør andre typer grep

for både dere sine bedriftskunder eller dere sine husholdningsprivatskunder som medfører at de får et lavere fotavtrykk. Og der har vi vel kommet kortere på et vis i å tallfeste og fange opp og evaluere de der typene. Hva er det positive eksternaliteten? Ja, jeg tror nok kanskje det, og særlig inn mot personen, kunden, så er det jo litt...

lite enda på det, kanskje, men jeg synes allikevel det er et veldig spennende område å se på hvordan vi som bank og for øvrige andre i næringslivssektøret også kan være med å bidra til

at kundene våre kan ta mer bærekraftige valg da. For det er jo flere og flere sånne undersøkelser som viser at personer, privatpersoner, ønsker å ta mer bærekraftige valg. De vet at vi har et forbruk som er for høyt, og at det er ting vi livsstil må, som ikke holder seg i det lange løpet, og vi vil på en måte gjøre noe med det, men vi

synes at alternativene per nå er for dårlige. Så hva muligheter ligger for en bank i det området der, det synes jeg er veldig spennende å se på at vi skal utforske fremover. Jeg synes det er ganske modig å ha titel bærekraftsdirektør.

Altså det der bare å si B-ordet inni bølgen. Jeg føler jo mer prester som er på fest, ikke sant? Noen som kommer og tapper på skulderen og skal si noe om gjerningen deres hele tiden. Og bærekraft, det er

Det er jo litt sånn alt det gode her i verden, ikke sant? Ja, ja, ja. Og vi var og besøkte dere her i våre, som jeg ikke husker helt feil, i Stavanger, det vakre trebygget deres, og så en film med deg. For du har jo gått litt foran også, apropos dette med privatmarked og privat... Hva man kan gjøre selv. Og du har også...

Forrige uke så jeg deg sist på nyhetene med de interne tiltakene dere har gjort for å drive husrydding i eget selskap. Kan du fortelle litt om dette?

Jo, det har jo vært på en måte litt praktisk at jeg har gått og investert i en elektrisk transportsykkel som jeg bruker til å fakta meg selv og mine to yngste barn i barnehagen, som jeg synes fungerer helt topp.

Men da i tillegg når det skal lages en sak på hvordan ansatte i Esabank har endret sine reisevaner betydelig og gått ifra noe sånn som 65 prosent bilandel til 37 prosent på et par år, så er det jo veldig praktisk å være en av de som har gjort det samme selv. Men jeg synes jo det er ganske flott å se da, hvordan man har fått til det, og

Og vi bygde jo nytt hovedkontor som stod klart rett før pandemien, så vi fikk lov å være her i tre måneder eller noe sånt, så alle ble sendt på hjemmekontor. Men det var i hvert fall når det var ferdig. Norge er Europas største kontorbygg i tre, så det er jo veldig synlig bærekraftig for å si det sånn. I tillegg til at det er jo Bream Outstanding-sertifisert og disse forholdene,

kravene som er knyttet til det. Men jeg tror det er noe med den synligheten for de ansatte da, at når du går inn på jobb i et så åpenbart værekraftig bygg, så gjør det noe med de beslutningene du tar selv. Det er jo en studie som viser at den største prediktoren for om noen har solceller på taket sitt, det er om naboen har det. En studie fra USA. Så vi vet at det er en sånn sosial smitt.

i disse typerne aktivitet opplever du deg sammen ringene i vannet rundt deg selv for så vidt, både på jobben for det er klart at du har jo en posisjon på jobben som en som representerer bare kraft internt, men for den delen også i livet mer generelt, ser du at disse kalte grønnere praksisene blir plukket opp av andre når en ser at de er tilgjengelige og at de kan være attraktive

Ja, det tror jeg nok absolutt på samme måte som at jeg blir inspirert av andre som jeg ser gjør smarte ting når det kommer til bærekraft. Og så skal han jo være veldig forsiktig, tenker jeg, å sette seg opp på en pitstall i denne sammenhengen. For her er det jo virkelig ingen som er perfekter, og man kan alltid gjøre ting bedre. Men der har jeg jo...

Jeg synes ikke man skal miste mot av det. Jeg tenker at alle valgene kan være et positivt valg, og at en ikke skal snakke det ned fordi en ikke er perfekt. At en tar imot de mulighetene en får. Jeg og Sveinang prøver jo å være motvekten som...

i en episode tidligere fra Brasil hvor vi forteller om at vi spiste kjøtt med begge hender og vi tør ikke å si høyt hvilken farge det er på eurobonus kortet vårt så vi tar den djevelske enden av bildet her som skrek av gru men jeg har et spørsmål til om du er bærekraftsdirektør Ola Guru, fordi

Jeg og Sveinom har jo gleden av i veldig mange år å utdanne folk på NHH som nå har endt opp med å bli bærekraftsdirektører. Vi har jo alltid litt sånn medfølelse med det, for det kan i og med være tøffe jobber å ha. Vi kjenner mange av disse folkene som vi ikke har utdannet, som er bærekraftsdirektører i flyselskap, og det er bærekraftsdirektører i store retailaktører. Og det kan jo i og med bli svett av mindre enn å tenke på de utfordringene en står overfor.

I en bank er det kanskje litt, jeg skal ikke si at det er mindre vanskelig, men det er kanskje en litt annen type oppgave i den forstand at dere er jo drivende dyktige i finansnæringen til å forholde dere til reguleringen. Og så kommer det en regulatorisk, om ikke storm, så i alle fall det kommer veldig mye regulering. Og du nevnte taksonomin og det andre ting også.

Er det på et vis en takknemlig inngang å kunne gå denne regulatoriske og litt sånn compliance-aktige veien inn, eller kan det av og til være en sånn kule rundt hoten som det hadde i fengsel i gamle dager? Hvordan oppleves det at så mye av ESG og bærekraftsarbeidet kommer fra et regulatorisk hold?

Nei, altså det kan jo være. Det er praktisk i noen sammenhenger da, sant? Hvis ikke du vil høre på meg, så hører du vel i hvert fall på Finansstilsynet. Det virker. Men nå er vi ikke akkurat der, altså. Men det er jo et poeng da, at vi får drahjelp av det regulatoriske når det kommer til å sette bærekraftsagendaen. Det er jo ikke tvil om det. Og så kan man jo gjerne få litt sånn...

av alt det som kommer på det regulatoriske, for det er jo ikke akkurat små ting vi blir bedt om å gjøre og rapportere på i årene som kommer. Så jeg er jo spent på å se hvor noe av det der ender.

En annen ting som jeg synes er veldig viktig å dra fram når vi snakker om akkurat dette, og det er jo det at når det kommer til bærekraftsstrategi i finans, så mener jeg at det er veldig viktig å ha med seg begge deler. Så det skal ikke bare være compliance med det regulatoriske. En må også se på de forretningsmessige mulighetene som ligger i bærekraftsskiftet og det som skjer nå. Og begge de delene er viktige.

Vi har jo en tidligere episode sagt at du kan ikke stave ESG uten I. Så god er vi i staving. Og I'en der, den spiller jo på innovasjon. Og det er jo litt av det vi snakket om på litt siden her også. Kjempespennende og viktig å arbeide rundt skift der, og få satt opp alle disse SMB-situasjonene.

disse små og mellomstore bedriftene faktisk kan gjøre. De som føler at de ikke har så stort fotavtrykk. Hvordan er det man faktisk kan gå inn og gjøre noen grep der? Og så er det en allmenn utfordring i dag å tenke hvordan kan man få til disse innovasjonene

som kan gjøre at man kan hjelpe andre til å gjøre sitt fotavtrykk lavere. Og du snakket tidligere også om de som er i bevegelse, kompetanse i banken, det å være en rådgiver. Er dere med i noen sånne type innovasjonsprosjekter hvor dere er i litt sånn langsiktig

i samarbeid med en bedriftskunde som sier ok, vi er ikke der helt i dag, altså vi er en tradisjonell bransje, altså vi er brune mot litt sånn, mot

De som vil være i bevegelsen, vi er liksom ikke født grønne. Det er ikke et selskap her som er born green, men som er med i den dreiningen over tid, som kanskje har en høy risiko per i dag, for man ser i fremtiden så kan man ikke ha så mye CO2-utslipp, for eksempel, i selskapet. Det kommer det til å bli straffet for.

Har dere noen konkrete eksempler hvor dere setter dere med disse bedriftene åpent og sier, ok, helt greit, vi vet ikke helt hvor dere er nå og hvilken vei dere skal gå, men vi har lyst til å være partner. Er det noe dere snakker om? Hvordan får vi inn denne I-en i ESG?

Jeg vil jo si at veldig mange av våre kunder har med den type samtaler med. Vi er jo en bank med hovedkontor i Stavanger og stor markedsandel på Vestlandet. Så det er jo klart at mange av våre bedriftskunder er tett knyttet opp mot olje- og gassverksomhet. Og ser jo at det er

gir noen utfordringer fremover. Og vi er jo interessert i hva selskapene tenker om det. Og for å ta et konkret eksempel, så var jeg med på et kundemøte for noen uker siden med et selskap som driver inn forbi seismikk.

med alt det som det innebærer. Og de er jo veldig åpne på utfordringene de har, men også ser for eksempel muligheter både i forbindelse med CO2-fangst, karbonfangst og lagring,

Og har bunns mineraler og utforskning knyttet til hva som finnes der. Og det er jo veldig lærerikt for oss også å høre fra kundene hvordan de jobber med disse tingene og hva de ser for seg fremover.

Så vi har masse sånne samtaler. Jeg får jo ikke anledning til å være med på alle, selvfølgelig. Men jeg tror denne omstillingskompetansen, det er noe av det viktigste som vi skal

Jeg skal jobbe for å tilegne oss fremover, og dette med kompetanseløft for de ansatte er et av de viktigste strategiske tiltakene vi har på blokkene om dagen. Fordi vi ønsker å ha en ambisjon om å være kundens allierte i bærekraftskiftet, og gi våre medarbeidere en verktøykasse for å kunne føle seg trygge i den kundedialogen. Kjempeviktig.

Og dette med kompetanse, det kommer jo ofte opp, og det er jo et av spørsmålene vi ofte blir stilt, både når vi er ute og treffer folk, men også av lyttere til denne episoden, spør jo om kompetanse, enten det som Sveinung var inne på i stedet for SMB-ene, som sa hva slags kompetanse er det vi trenger for å gjøre dette, eller er det da store, kall det mer profesjonelle

nesten byråkratisk store bedriftene som har store avdelinger som jobber med det. Der skjer det også et spørsmål til kompetansegapet som er der, og som vi startet med å snakke om i denne samtalen med tanke på videreutdanning i bærekraftig finansiell analyse og så videre.

Og jeg vet, Guro, for jeg leser Finansfokus, så jeg vet at i et intervju med deg i forleden så stod det at du var i prosess med å ansette fire nye til din avdeling, og de fire er kanskje ansatt allerede. Så det er mer, en ting er de fire, men hvis du skulle ansette to til, hva er det slags kompetanse du ser at dere trenger fremover, og hva slags type opplevelse

Hvilken oppgave er det som må løses når dere skal få til disse tingene? Dere skal både tiltrekke disse grønne kundene i den enden som du veier på, dere skal dytte disse gule kundene midt mellom det grønne og det brune i en grønnere retning og hjelpe dem å omstille seg, og dere skal kanskje til og med, dels med pisk og dels med gulerot, få disse bruneste til å bevege seg i den riktige retningen også. Og hva er kompetansebehovet du ser fremover da?

Ja, jeg har lyst til å bare si kort om det teamet som jeg nå er ferdig med å få på plass. For å fortelle litt om hvordan vi jobber med dette. Det kommer inn fire nye medarbeidere veldig snart, som jeg gleder meg veldig til. Og to av de skal jobbe med

Bergkraft internt hos oss, rapportering, orden i eget hus, kompetanse og opplæring, disse tingene her. De to andre rollene er spesifikt ut mot forretningsdivisjonene. Strategisk rådgiver, businesspartner ut mot storkunde, SMB og personmarkedsdivisjonene.

Så jeg håper og tror at vi kan rigge oss for å kunne gjøre både compliance-jobben og forretningsutviklingsjobben innenfor by- og bærekraftsområdet. Og når det kommer til kompetanse, så er det jo, som jeg ser det, en fordel av å ha erfaring fra næringslivet. Å ha jobbet i en bedrift og vite litt om hvor skoene trykker, eller hvilke utfordringer og hvilke løsninger som finnes

Men samtidig så tror jeg det handler også veldig mye om nysgjerrighet og evnen til å lære seg nye ting. Fordi her skjer det jo nye ting hver eneste uke, og det er jo bare en må jo bare henge på. Hva er det du har for utfordringer?

Vi var jo hos dere i våres, og da var det vel en slags bærekraftsuke, hvor dere hadde satt bærekraft på agendaen, og det var vel også den uka, eller i hvert fall den, hvis jeg husker det riktig, da dere kom tilbake etter covid, og skulle begynne å fylle huset skikkelig og bruke det skikkelig, og det som ble satt på agendaen da, var bærekraft, og sammen med deg så fikk vi ha en liten workshop etter et foredrag, hvor folk satt i grupper og jobbet med ulike problemstillinger, og

det er jo gøy da, når folk som har jobbet 20-30 år, og har hatt liksom hele virksomheten til den mainstream tradisjonelle bankvirksomhet, begynner å skakke på huet og så sier, oi, her kan det jo være noen muligheter, ikke sant?

Er dette bærekraft? Kan du beskrive litt den veien fra du kom inn i 2018 til 2022, hvor du nå får et team rundt deg til å jobbe med dette her? Det har vært en veldig stor utvikling internt.

der en ser at folk nå begynner å se de mulighetene og ta det til seg, og gjerne ser på bærekraft som relevant for deres jobb. At gjerne det er en av de viktigste endringene som har skjedd de siste fire årene, at før så var det noe som kanskje føltes som at nå kommer de og skal tre dette her ned over hodet på meg mens jeg holder på å gjøre jobben min.

så er det liksom en sånn forståelse av at det er en del av jobben min, og det å kunne se muligheter i det skiftet, det er på en måte det noe folk blir motivert av. Og det var jo litt det vi forsøkte med denne her Bergkast-uken, eller Bergkast-festivalen, som vi faktisk kalte det, å ha...

en del motivasjonsseminarer og presentasjoner og foredrag for forskjellige vinklinger innenfor de bærekraftene, slik at vi kunne få en felles forståelse av at dette er mye mer enn bare energiomstilling, som gjør at vi ofte havner i noen spørsmål om dette.

Også er jo alle mynt av to sider, som vi vet, og for hver entusiast er det en skeptiker, og for hver ting folk blir nærmest inspirert av, så er det noe de blir bekymret for. Og et møkkelord i enhver finansinstitusjon er selvfølgelig risiko, og vi har snakket om risiko før.

Og jeg, som du skjønner, har gjort hjemmelekser. Jeg har ikke bare lest Finansfokus, jeg har lest det mange råtene da også. Og der var du intervjuet etter ONS, jeg vet ikke om dette var i år eller i fjor, og du var inne på dette her med at skal vi få til det grønne skiftet, og skal vi som finansinstitusjon være en partner og en katalysator for det grønne skiftet, så må vi være villige til å ta en slags fond på grønn risiko. Var du inne på det? Og så vet vi at...

i riktig dose, det er jo bra. Den skal jo ta risiko. Men hvordan er, som jeg har sagt, det er ikke stemningen, men tenk ikke bare på i din bank, men i bransjen generelt. Altså den her balansegangen mellom at jo, skal vi lykkes med det her, så må vi være villige til å ta den risikoen. Det er kontra på den andre siden, det vi skal være særlig flinke på er jo å verne oss mot all den risikoen. Hvordan er den

den miksen der? Ja, det er jo et nøkkelspørsmål i dette her, og jeg merker jo det at når jeg sier at bransjen må utfordre seg selv når det kommer til å ta mer risiko inn mot begrenner, så skal jeg være veldig forsiktig for ikke legge meg ut med risikoavdelingen, fordi jeg forstår jo at det er jo kompliserte modeller og veldig masse arbeid som inngår i en bank sin risikovurdering, og det er klart at det tar vi ikke lett på.

Men det er klart at hvis vi skal være den driveren for omstilling som vi både ønsker selv, opplever jeg, og det blir fortalt oss at vi skal være, så må vi kanskje tenke på ting litt annerledes. Og si at risikoen knutter til for eksempel omstillingsrisikoer innenfor byklima,

Den er jo reell, og den er kanskje noe undervurdert. Vi trenger i hvert fall verktøy til å vurdere den. Per i dag sliter vi med det, fordi vi ikke har oversikt over utslippene fra utlandsportføljen og karbonutslippene fra utlandsportføljen. Det har vi ikke per i dag data på. Da er det vanskelig å si noe konkret om hva den risikoen er.

Steike, det er jo litt av en tid vi står i også. Det er jo ikke så lenge siden. Jeg spørte deg 2018 kontra 2022. 2018 før pandemien, ikke sant? 2018 før en energikrise som vi kjenner på kroppen. Og hvor kaldt skal vi ha det i europeiske klasserom og sykehus før vi sender av gårde så langt nord vi kan og borre etter all den oljen vi kan finne.

eller i gassen, eller begynner å grave opp gamle gullgruver igjen. Så ja, omstillingsrisikoen her, og

og det som har gått fra å være en sånn hypotetisk noe som kan skje der fremme til noe som vi kjenner nå, noe folk blir mest engte for, er når jeg drar opp risikovurderinger som Lars Jakob har fortalt meg fra styrmøtet i Vinnmonopolet om ulike vindmarkeder i Italia og Frankrike. Da er det sånn ekte svette i panna på folk, for den vinden der. Det er sånn at de begynner å lure på om de skal lagre. Må jeg begynne å lagre? Kan jeg leve uten?

Svar om jeg kjøpte seg på et godt lag. Det er jo noe vi kjenner på kroppen nå, med beredskap, med krig, med energikrise, med varme, med enda mer uvær. Så det er vel noen av de tingene

som man måtte presse inn her for å skjønne at det var viktig. Vi får litt mer gratis på et vis, men samtidig er det jo gratis med et veldig stort alvor. Det er jo ikke lett å finne de reelle løsningene på de problemer vi står oppi. Nei, herlighet, det er jo ikke det. Og det er jo veldig komplekse svar på disse tingene her. Men jeg tenker en av de tingene som jeg faller med her i Norge...

har blitt mer bevisst på er jo hvor mye strøm jeg har blitt vant til å bruke uten å stille spørsmålstegn med det.

Og hvor lett det er å forbedre det, og gjøre effektiviseringstiltak som gjør at vi bruker mindre strøm, og dermed gjør strømmen tilgjengelig for andre viktige elektrifiseringsprosjekter som vi jo vet er på trappene i årene fremover. Så det kan man jo si er en slags positiv effekt av det da.

Det er jo sånn at man lærer en naken kvinne å spinne, men det er jo ikke så utrolig fett å være naken alltid. Nei, sant. Og når man er naken, og når man er fattig og virkelig ikke har ressurser, så er det veldig vanskelig å være kreativ og innovativ. Så det å sette i gang disse innovasjonsprosjektene nå, fremdeles på mulighetssiden, men vi merker jo det at det blir et mer større press nå på at dette er vi bare nødt til å gjøre, selv om det gjør vondt da.

Og vi har vel også brent mye gass og mye olje og mye kull, som kanskje ikke har vært nødvendig. Så vi kan jo håpe på at når den kniven blir satt på den strupen, at vi kan gjøre reelle tiltak knyttet til det. Jeg har lyst til å spinne litt videre, for vi snakker jo her om grønne og brune, og så sa jeg ESG og I, men det er i hvert fall vanskelig å stave ESG uten S.

Vi fikk låne deg litt i dag, og du kom rett fra et seminar internt i banken som var et sånt S-aspekt, kvinner i finans. Kan du fortelle litt om det?

Jo, det var faktisk ikke et bankinternt arrangement heller. Det var i forbindelse med rapportlanseringen til kvinner i Finans Charter, som er et initiativ som har fått ganske bred oppslutning i norsk finansliv som veldig mange har knyttet seg til, som handler jo om det det høres ut som, å løfte rollen til kvinner i finans og få kvinner

data opp i dagen for å se hva det er vi står overfor her. For vi vet jo at selv om Norge er et land som har kommet mye lenger på likestilling enn veldig mange andre land, så er det fortsatt utfordringer, og kanskje finansbransjen har særlig utfordringer. I alle fall er det områder der vi vet at vi må ta tak i det. Så det er jo også en del av ESG å være aktive innenfor dette.

Og kanskje hvis vi drar det tilbake igjen til det som vi snakket om i stedet med hvordan dere gjennomlyser dere sine egne kunder på ESG, så har vi jo vært inne på at dere er fryktelig flinke i bank og finans med GE generelt, Governance i hvert fall, og Compliance og alt det der. En

Environment-delen av VSG har dere kanskje kommet lengst på, vil jeg gjette. Jeg vet at dere som del av det du var inne på i stedet for spørsmålene dere stiller, er jo blant annet en form for klimarisikoscreening. Men hvordan er det med S-en? Nå har vi jo nettopp fått oss en åpenhetslov som

begynner å bite i disse dager. Og her er jo selvfølgelig andre indikatorer også på hva kaller det sosiale fotavtrykker til bedriftene. I hvor stor grad er ES en del av den screeningen dere gjør når dere setter dere ned med en bedriftskunde? Jeg mener jo absolutt at åpenhetsloven har vært med å løfte

S-en i SG på agendaen. Vi har vel hatt med oss et spørsmål om menneskerettigheter i den SG-diligensen hele veien, men det er jo løftet på en litt annen måte nå. Vi er tydeligere i hvordan vi spør, og vi forventer jo at de kundene som vi tror for åpnhetsloven selvfølgelig har tilbud.

ting på stell ut ifra det. Og så er det jo med å bevisstgjøre oss selv. Vi skal jo også ha kontroll på vår egen leverandørskjede, for eksempel. Så det med menneskerettigheter har jo kommet mer på banen og blitt satt mer i systemet da.

som jo er veldig viktig. Og det er jo kanskje noe der med S'en som er litt sånn, ok, er det noen ting som er opplest og vet at dette her med kjønnsbalans i ledelse for eksempel, har jo begynt å bli såpass akseptert som tema, at det er en sånn ting som er naturlig å ta opp, men skrettigheter er så grunnleggende fra sånn bare gulv av ting som må være på plass, altså at vi når sagt skal la deg som jobber for oss etterhåndsstede i leverandørskjeden i

i det minste leve på et minimum av rettigheter knyttet til de tingene som menneskerettighetene handler om. Men hvordan er det med andre områder av S? Min følelse er at kanskje en del ting der er mer

Jeg mener ikke nødvendigvis kontroversielle, men det kan kanskje være mindre opplest å vite at jo, vi må ha mindre CO2-utslipp, og vi må ivareta naturmangfold bedre, og vi bør helst ikke forurense så mye direkte rett ut i elva. Altså det er liksom en del sånne...

på en av ISG som kanskje er litt lettere å bare sette opp en liste over at disse tingene her kan vi enes om. Nå tror jeg det er noen nye ting som kommer som sirkulerer akkurat om vi er sånn. Hvordan tenker du rundt det på S? Hvilke ting er det rimelig å stille krav til og nær sagt gjennomlyse en kunde på?

Nei, og det har det med jo litt utfordringer knyttet til måling og KPI'er da, som gjerne er en finansbruke. For hva skal du måle? Det må jo være noe, det menneskelige er jo ikke alltid litt sånn to streker under et svar og et tall. Men selv om

Vi har kommet et godt stykke når det kommer til likestilling i større bedrifter i Norge, så vet vi jo at innenfor FNB-segmentet er det mange bedrifter som fortsatt har en del igjen når det kommer til det, av ulike årsaker. Så der tenker jeg jo at det vil være en rolle for en bank for eksempel å stille spørsmål. 2018, 2022, 2030, det er ikke så fryktelig lenge til.

Hvordan ser finansnæringen ut i 2030-Guro?

Nei, jeg sier det. Det er jo veldig spennende. Jeg lurer på hvordan finansnæringen ser ut i 2025. Jeg håper vi har fått plass til bedre verktøyformåler. Ting som karbonutslipp i portføljen og mer data som gjør at vi kan ta denne her med bærekraftsapporteringen til å bety...

noe enda litt mer da. For det som vi ser komme med det nye bærekraftsrapporteringsdirektivet fra EU er jo en integrasjon av bærekraft og finansiell rapportering. Og her vi står i dag så er ikke kvaliteten på bærekraftsrapporteringen i tall god nok til at det kan dras de parallellene så enkelt. Så her må det skje mye.

Og på bakgrunn av det så vil vi jo også kunne ta bedre beslutninger, tenker jeg, og se enda tydeligere de mulighetene som ligger foran oss. Det skal ikke være lenge i kommentarfeltet i sosiale medier før man leser, å, nå skal Norge løse dette problemet, men så er jo egentlig verden.

Og dere sitter jo her med disse norske kundene, norske bedrittskundene også. Jeg spørte litt hvordan de reagerer, og jeg fleipet litt med deg i sted og spørte om de jublet når dere kom. Men Norge i verden, får dere noen sånne

gode refleksjoner fra kundene om det. Hvordan er det de opplever det fra denne lille utposten på jordkloden? Dette er gjerne litt på siden av spørsmålet, men jeg hadde en prat med en...

Bransjekollega som jobber i Sør-Afrika er en tilsvarende rolle i en bank på størrelse med Esabank med ESK-ansvar. Vi har snakket lenge om utfordringer knyttet til klimariskovurdering, kunder og grannfinansiering. Jeg tenkte at vi er i samme båt. Meg og deg har de samme utfordringene.

Og så kommer han til slutt inn med en kommentar, ja, og så har vi jo det der med å holde kundene våre ut av fattigdom, og gi folk et sted å bo, og prøve å sørge for at de ikke blir drept på gata, mer eller mindre.

som har en sånn herlighet at jeg klarte å være og tenke på det men altså det er jo i verden der ute vi er jo privilegierte sånn sett som får lov til å så nærmest skumme av fløten i bærekraftsarbeidet her i Norge og det tror jeg det er viktig at vi husker på av og til at vi har det utrolig godt men også fordi at vi har det utrolig godt så har vi jo tenker jeg et større ansvar altså

Vi må jo gjøre det vi har anledning til å gjøre, og det er å ta ansvar for å være en del av løsningen her. I 2030, Guro, da er barna dine blitt så store at de går til skolen selv, og da har du ledig plass fremme på den der sitteplassen fremme på sykkelen din. Så da kommer jeg og Sveinung til Vanger, og da kan vi sitte der og sykle utover fjorden og diskutere hvordan...

Norge har klart seg i disse årene frem til 2030, og i mellomtiden så kommer vi til å følge nøye med den viktige jobben du gjør i EFN Bank sammen med kollegaene dine. Og vi ønsker dere lykke til med roller som katalysator i kanskje en av de viktigste regionene i landet i den omstillingen som vi står oppi nå. Tusen takk for at du ble med på Berka's eventyr med oss. Tusen takk for meg, og dere er hjertelig velkomne på besøk.

Både før og etter. Takk for det. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.