#JP185: Bærekraftig business etter Trump, Temu og TikTok
Denne episoden av Bærekraftseventyr diskuterer hvordan Trump, Temu og TikTok påvirker bærekraftig business. Gjennom eksempler som TikToks påvirkning og billige produkter fra Temu, utforsker de utfordringene og valgene knyttet til bærekraft i dagens verden. De diskuterer også EUs bærekraftsstrategier og behovet for nye forretningsmodeller.
00:03
Bærekraftig business er nå viktigere enn noen gang, men står overfor mange utfordringer i dagens samfunn.
14:39
Amerikanerne produserer flere biler lokalt, samtidig som økonomiske og sosiale endringer skaper debatt om bærekraft og inkluderende verdier.
21:24
Diskusjonen fokuserer på hvordan tollsatser påvirker priser, valg og den undervurderte tjenestedelen av økonomien.
25:10
Foredraget utforsker utviklingen av forretningsmodeller i en digital og bærekraftig kontekst, med fokus på asiatiske selskapers innovasjoner.
36:12
Vi står overfor behovet for en ny økonomi og samfunnsstyring i en tid med endrede verdier og digitale tjenester.
Transkript
Nevnt i episoden
Donald Trump
Tidligere president i USA, hans politikk nevnes som en faktor som påvirker global økonomi og bærekraft
Temu
En kinesisk nettbutikk med ekstremt lave priser, diskutert i lys av bærekraft og konsum
TikTok
En populær sosial medieplattform, diskutert i lys av avhengighet og påvirkning på konsum
Jared Diamond
Forfatter av boken "Våpen, pest og stål", nevnt som referanse
Våpen, pest og stål
Bok av Jared Diamond, nevnt som referanse
Stig Tenold
Forfatter av boken "Kollaps", nevnt som referanse
Kollaps
Bok av Stig Tenold, nevnt som referanse
Påskeøya
Nevnt som et eksempel på et samfunn som kollapset på grunn av ressursbruk
Elisabeth Holvik
Sjefsøkonom i Sparbank 1, hennes analyse av USAs økonomi nevnes
Sparbank 1
Bank som arrangerte et møte nevnt i podcasten
Trondheim
By hvor et møte om varehandel fant sted
Matthew Kaffey
En kollega som har skrevet om Trumps økonomiske politikk
Substack
Plattform hvor Matthew Kaffey publiserer sine tekster
Gro Harlem Brundtland
Nevnt i forbindelse med Brundtland-rapporten om bærekraftig utvikling
Brundtland-rapporten
Rapport om bærekraftig utvikling, nevnt som referanse
USA
Nevnt i forbindelse med handel, økonomi og politikk
EU
Nevnt i forbindelse med bærekraftsstrategier og politikk
Kina
Nevnt i forbindelse med teknologi, forretningsmodeller og bærekraft
CSR
Corporate Social Responsibility, nevnt i forbindelse med EUs reguleringer
CSRD
Corporate Sustainability Reporting Directive, nevnt i forbindelse med EUs reguleringer
Bagged
En virksomhet i Trondheim nevnt som eksempel på en som kombinerer fysisk og digital handel
Julia Ågaard
Person fra Bagged nevnt i podcasten
Eccentric People
Et selskap nevnt som eksempel på bruk av influensere
Julie Mabee Foss
Person fra Eccentric People nevnt i podcasten
Lauerhans Tufte
Person fra Eccentric People nevnt i podcasten
Alle Elsker David
En serie nevnt i sammenheng med Eccentric People
Ada Martini
Forfatter av boken "Green Glamour", nevnt i podcasten
Green Glamour
Bok av Ada Martini, nevnt i podcasten
Jonathan Haidt
Psykolog nevnt i forbindelse med Instagrams påvirkning på unge
Instagram
Sosial medieplattform nevnt i forbindelse med konsum
Ezra Klein
Nevnt i forbindelse med boken Abundance
Abundance
Bok nevnt i forbindelse med å tenke seg en annen virkelighet
Peter Thiel
Nevnt i forbindelse med Network Society og hans rolle i Facebook
J.D. Vance
Forfatter, nevnt i forbindelse med Peter Thiel
Sarah Wynne-Williams
Forfatter av boken "Careless People", nevnt i podcasten
Careless People
Bok av Sarah Wynne-Williams, nevnt i podcasten
Facebook
Nevnt i forbindelse med data, reguleringer og påvirkning
Zuckerberg
Nevnt i forbindelse med Facebook
Obama
Nevnt i forbindelse med møte med Zuckerberg
Brann
Fotballklubb nevnt i forbindelse med nye drakter
Bitcoin
Nevnt som eksempel på en ny valuta
Deltakere
Host
Jørgensen
Host
Pedersen
Poeng
Bærekraftig business har aldri vært viktigere, men heller aldri vanskeligere.
En sentral påstand i podcasten som understreker den komplekse situasjonen bedrifter står overfor.
"TikTok er for bra. Den kjenner deg for godt og vet akkurat hva du skal ha"
En ung persons observasjon om TikTok's evne til å målrette annonsering, og den potensielle negative effekten på forbruket.
Jobs before trees
Et sitat som illustrerer et potensielt kortsiktig perspektiv på bærekraft, hvor økonomisk vekst prioriteres over miljøvern.
Hvordan skal nasjoner og bedrifter operere i en verden preget av global usikkerhet, teknologisk utvikling og geopolitiske endringer?
Et sentralt spørsmål som podcasten forsøker å belyse.
Den tilbud- og etterspørseløkonomien vi vokste opp med, er ikke lenger tilstrekkelig i en verden med kryptovalutaer og private digitale valutaer.
En påstand om at tradisjonelle økonomiske modeller trenger en oppdatering i møte med nye teknologiske og økonomiske strukturer.
Påstander
Amerikansk handelsunderskudd er overvurdert på grunn av den betydelige verdien av amerikansk intellektuell eiendom (IP).
En interessant påstand som stiller spørsmål ved tradisjonelle målinger av økonomisk balanse.
Kinesiske selskaper bruker ansiktsgjenkjenning i butikker for å tilpasse reklame i sanntid.
En illustrasjon av den raske teknologiske utviklingen og dens implikasjoner for forbrukeratferd og markedsføring.
Facebook (Meta) har bevisst støttet ytterliggående høyre grupper i ulike land for å overkomme regulatoriske hindringer.
En kontroversiell påstand basert på en bok om Facebook's rolle i global politikk.
Digitalt konsum forsterker, i stedet for å erstatte, fysisk konsum.
En observasjon om en uventet konsekvens av den digitale utviklingen.
EU's forenklinger av CSRD-regelverket er et forsøk på å frigjøre bedrifters ressurser til sterkere satsinger på klima, sirkulær økonomi og energiproduksjon.
En tolkning av EU's politikk for bærekraft.
Lignende
Laster
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Bærekraftig business, sa jeg noen, det har aldri vært viktigere enn akkurat nå.
Ikke har det vært viktigere, og ikke har det vært vanskeligere. Og aldri har vi vel opplevd at de tingene vi har stått og snakket om i mange år, og forsket på, og forsøkt å hjelpe både bedrifter og andre type organisasjoner med, er den skriften på veggen. Den begynner å bli veldig tydelig. Ja, virkelig. Og en er jo ofte sånn at beskrivelser av verden i tre...
jeg skulle si i par av tre, men det finnes ingen par av tre, men i tripletta. En veldig kjent bok av Jared Diamond, som jeg husker du nevnte her for en dag på en episode, heter Våpen, pest og stål. Det er tre ting som preger vår tid, og
Akkurat nå kan det kanskje være litt sånn bærekraftig business i Trump, TMU og TikToks tid. Etter Trump, TMU og TikTok. Den stjal jeg fra deg, for det sa du til meg her en dag. Og det var jo fordi at vi hadde vært på en aldri så liten turné, hvor vi hadde på ulike måter blitt eksponert for verden etter Trump og TikTok.
Verden etter TMI på hver sine måter. Og så i tillegg så vet jeg at du hadde slettet din TikTok-konto. Så snakk om verden etter TikTok.
Ja, det er jo litt sårt. Jeg hadde dårlig samvittighet, og jeg har ikke vært der så lenge, men jeg vet at det ikke skal være. Overfor lederen i TikTok. Jeg husker da jeg meldte meg ut av Boeing-klubben da jeg var liten, så hadde jeg så dårlig samvittighet overfor deg i Boeing, så jeg følte at jeg burde skrive et brev og forklare hvorfor jeg meldte meg ut. Fikk du svar? Nei, jeg vet faktisk ikke om jeg noensinne sendte det brevet, men jeg husker levende at jeg skrev det.
For deg som ikke er gammel nok til å huske Boeing, så var det en fotballtegneserie på 80-tallet og kanskje 90. Men det var en side note. Apropos TikTok, så var det jo sønnen min på 21 som sa at han hadde slettet sin. Begrunnelsen til det var at han sa at TikTok er for bra.
den kjenner deg for godt og den vet akkurat hva du skal ha og i mitt tilfelle så traff den på politikk og på humor og på tennis og den ga meg bare en sånn der den ga meg sånn mittraljøse med ting jeg ikke har motstandskraft til
å stå imot, og så er det mye ting der som jeg allerede savner, for jeg lærte veldig mye av det. Det er overraskende mye bra, som filosofer legger ut, medievitere, som virker som analyser av ganske lange filmer, som fantastiske filmer som jeg gjerne skulle fulgt med på, og hun som gjør sånne litterære
og filosofiske analyser av politiske ledere, og trekker det tilbake til gresk filosofi og sånne ting. Sånne ting jeg aldri ville ha tenkt på selv, men hva slags type karakterer har man sett opp igjennom Shakespeare for eksempel, og hvordan kan vi se igjen de typene i dag og konsekvensene av det? Du dro opp Jared Diamond her, Lars Jakob.
Og det er jo en annen bok som jeg leste da jeg var student på NHH, og den ble satt opp som pensum i kurset på økonomisk historie, men det er Stig Tenhold som hadde den på pensum, og det er jo hans bok «Kollaps».
hvordan samfunn eller society choose to fail or survive, altså velger å overleve, omvendt da, å dukke under eller overleve, og den husker jeg greit meg veldig, og den ser jo tilbake i tid på ulike sånne store samfunn, som vi har sett, som vi fremdeles ser veldig opp til, altså den går inn i Inkanne, den går inn i Romerike, den går inn i, ja,
japanske herredømmer, og Japan er den som blir fremhevet, er noen som har klart å leve over tid, og hans argumentasjon i denne boken er at de societies, hjelp meg med, hva er det norske ordet? Samfunn. Samfunn, ja, det er jo et kjent ord. De samfunnene som har klart å overleve, også de samfunnene som har klart å ta vare på skogen og trærne,
og etter bildet den bruker. Og jeg håper jo ikke vi er der, men det kan jo kjennes sånn ut, det er jo bare å åpne en ekonomist eller en hvilket som helst nettside i disse dager, så er det jo blodrødt. Og den tar oss med ut på Påskeøya, den boka, og forteller historien til Påskeøya over
over flere hundre år, og hvordan sivilisasjonen der ble bygd opp, og hvordan de drev med oppdrett av kylling og drev og dyttet disse svære steinene rundt som de tilba og
Og så hvor mange mennesker var der, og hva slags type samfunn som var der, hvor de til slutt da hadde brukt opp alle ressursene, og begynte å kjempe mot hverandre, og kanskje spise hverandre. Og der er det en sånn bilde som Jared Diamond bruker på slutten, hvor den, hva tenkte den mannen, eller de som sto der og hugde ned det siste treet? Og da er det jo trees-
Jeg prøver igjen. Jobs before trees. Altså, vi må ha jobber foran trærne, men han sa det er jo det siste tegnet omtrent i den sivilisasjonen, for den gikk da under, og det var et valg, mener han. Så det er en veldig spennende analyse, en litt vond analyse, og overført til i dag. Hvilke valg er det vi
tar i dag, og hva er det vi driver med i dag, og hvilke konsekvenser er det det har fått, og hvilke konsekvenser er det det kan få fremover. Så ja, bærekraft har aldri vært viktigere enn i dag. Det føles jo som det der valget som du beskriver der, det føles jo litt som at vi står midt i en sånn valgt kollaps nå, og så er det jo på et vis ikke vi som velger, og samtidig så er det jo vi som velger.
fordi at de statslederne som tar valg på våre vegne nå, de er jo valgt inn av i hermetegn oss, ikke den som ble nevnt i tripletten da vi ikke har vært med å velge de amerikanske statslederne, men det er klart, dette er jo...
Dette er jo valgte ledere som tar noen valg nå som er av ekstremt dramatisk kaliber, som vi ser på børsene nå, som vi ser på økonomisk politikk knyttet til tolvmura og alt mulig som vi er ferdige med å bluse opp. Utmelding av internasjonale sammenslutninger som WHO og
og så videre. Og det som vi hørte her fra noen forleden dag snakket om bekymringer rundt USA sin
ikke veldig stilferdige tilbaketrekning fra 2030-agendaen til FN også, så får vi voldsomme konsekvenser. Det var den første T-en med Trump, da er det jo en valgt kollaps som vi alle sammen står for, som kanskje T-en her på et vis representerer. Det er fryktelig vanskelig, som du sa her i sted, det er fryktelig vanskelig å stå imot ting som er skikkelig bra,
Det er vel derfor folk blir avhengige av alkohol, for eksempel. Fordi det er jo svingått med et glass vin. Du har alltid lyst på et glass vin til. Det er jo åpenbart at det er ting som på en vis er addictive. Hvis du kan si society heller enn samfunn, så må jeg kunne si addictive heller enn avhengighetsskapende. Men i alle fall...
Der har vi den greia når ting er for bra. Jeg tror ikke det er problemet med TMU. Jeg tror snarere det er problemet når ting blir for billig. Sånn sett kan kanskje så tålmuren hjelpe å gjøre ting litt dyrere. Men vi står jo dels i den situasjonen vi står i fordi at vi alle sammen har vokst oss inn i et konsumsamfunn hvor tingene vi ønsker blir billigere og billigere. Til slutt blir det så billig at vi til og med kjøper ting vi ikke ønsker oss. Dette er så billig.
Og TikTok, den er vel også som du illustrerer godt her, det er jo også et valg vi tar. Vi eksponerer oss for disse tingene som er så gøy. La deg spise kake, som en fransk person sa i sin tid. Og spise kake, det er vi jo farlig mye glad i.
Litt sånn kontekst her. Vi var så heldige å bli invitert på næringsdriv for varehandelen i Trondheim i forrige uke. Det var Sparbanken 1.
som inviterte sammen med næringsforeningen i Trondheim. Og da var det jo varehandel som sto på plakaten, men hele møtet ble åpnet av Elisabeth.
Elisabeth Holvik, hun er vel da økonomisjef i Sparbank 1, hvis jeg husker det riktig. Sjefsøkonom, kan jeg stemme. Sjefsøkonom. Og dro da et bakbilde før alt dette begynte, apropos den TN Trump da. Hva er det som rører seg? Og det var veldig interessant. Det er jo ikke hun her selv til å hverken forsvare seg eller gi uttrykk for hva hun snakket om. Men det var fryktelig spennende å høre på. Hun ga en sånn sobert, eller en sånn overraskende...
ga en overraskende illustrasjon av hva som nå skjer, og en analyse av det. Og jeg opplevde den til å være litt sånn
Vi liker det ikke, men handelsunderskuddet til USA er så stort, statsselen deres er så stor, at de er nødt til å gjøre noen grep, og siden vi er avhengig av USA, så er vi nødt til å logre litt med halen. Det kommer til å bli lagd litt uro, det kommer til å være noen motstand rundt disse tariffene, men vi er avhengig av USA fremover, og kollektivt så bør vi da også...
ta konsekvensen av det og jobbe videre med det og det var en god diskusjon i salen etterpå hun la ikke noe imellom sånn som jeg opplevde det rundt Trump det var ikke noen hun hadde lyst til å inngå noe dypt partnerskap med for å bruke et sånt bilde samtidig så var det noe der både rundt han og også den
gjengen rundt med finansminister og andre, og hun åpna en litt sånn nysgjerrighet hos meg for å forsøke å forstå enda bedre hva som rørte seg bak der. Ja, det har jo vært en sånn, og hun er ikke for å forsvare seg som du sier, men hun har hennes synspunkt godt dokumentert i pressen, og var senest så jeg omtalt i nettavisen her for det rett før helga, tror jeg, der hun vel ga uttrykk for noe av det samme
samme perspektiv. Hvordan skal jeg si det? Vi er eksponert for at for mange ekokammerer er jo det av akademiske økonomer, mer eller mindre akademiske økonomer, altså folk som jobber i akademia eller bare folk som har økonomiutdannelser, som er generelt og jobber i andre kontekster. Det er vel sjeldent jeg har hørt
om noe som er så unisont faglig sabla ned som disse tolv valgene som Trump-regimen tar. Og det er jo derfor interessant når en får motstemmer. Nå er jo det blitt veldig lett å kritisere fordi det virker jo også så halvtygg når de ender opp med å
å offentliggjøre tolvsatser som skal ramme en australsk ubebodd landskap, en solid båttur ut fra det australske kontinentet, hvor du kun etter skigen er boet pingviner og fem andre...
type av pattedyr, så er det klart at det er lett å gjøre seg vittig på bekostning av det. Men samtidig så er det jo kritikken av det fra regns grunnleggende economics 101. Den er jo ganske unison. Men så driver det likevel å dukke opp nettopp sånne, på en vis nyanserende perspektiv. Enten det er nyanserende av typen
Ja, ok, det vurderes litt hen at USA må gjøre et eller annet, det er det som Holvik står for. Men så er vi med en god kollega, Matthew Kaffey, på senteret vårt, som har vært med i denne podcast-serien før, og som skal dykke opp snart igjen, det har jeg avtalt at jeg faktisk må gjennom å være lunsj i dag, så stay tuned for det, alle sammen. Men han har fått en sånn substack, hvor han skriver om
mangt om eget, og i den siste substecken som han slapp for en 3-4 dager siden, så gir han et ordentlig dyptykk i å forsøke å forstå Trump sine siste grep her, og det var mange ting der som var nye for meg. For en ting er den sånn førsteordens greia her,
en har dette handelsunderskuddet, en opplever da, sett fra, hvis en skal ta Trumps posisjon på alvor da, at her er det massevis av land som på et vis enten freerider på USA, eller som på den ene eller andre måten er med på å sparke beina under amerikanske arbeidsplasser, velge den innramningen du vil.
og derfor så, smekk, slenger vi på disse tolv satsene. Men i denne teksten til Matthew som er lang og grønn, så tar han for seg litt sånn, hvordan dette her er meint å funke, ikke bare som en sånn rent, hvis vi slutter å importere joggesko fra Tyskland, eller biler, så vil det
Folk kjøper mer amerikanske biler, og de amerikanske bilselskapene som ikke produserer bilene sine i Amerika per i dag, de vil begynne å produsere dette slik at vi får. Det er jo den enkle førsteordneseffekten som det finnes alle mulige slags motforstillinger mot. Og klart, da kan vi ikke en gang begynne å snakke om alle andre sånne ting som for eksempel å putte samme type tålsatser på bilen.
på produkter eller innsatsfaktorer som man faktisk ikke kan produsere i USA, eller som det produseres minimalt eller ingenting av, slik at man uansett ikke kunne brakt det tilbake igjen, altså ting som kunne produseres i tropiske klima, altså sånne greier, ikke sant? Men Matthew skriver i den her litt om den sjokktreatmenten her, hvordan det er
tenkt at det skal fungere som en slags kald restart av økonomien på en vis, og med ordentlig knuse egg for å lage omelett tankegang. Og igjen, en trenger jo på ingen måte å være i det hele tatt enig med Trump. Tvert imot så kan en mene at dette her er selvskading av høyeste...
Men likevel synes jeg det er interessant å forstå mer hva er rasjonale her. For det føles jo virkelig som at det ikke er et rasjonale. Ant en sånn rent fordommende ta skoen din og slå opp på TV-en når TV-en ikke funker skikkelig. Så du kan vel ikke slå på flat TV. Det er slutt på det greiene der, tror jeg. Kan du slå en flat skjerm på TV med en sko? Jeg tror ikke du kan det.
I gamle dager så var det lettere å treffe i hvert fall. Uavhengig av skolestøyrelse. Men i alle fall da, poenget mitt var, her er jo liksom, og vi har vel gått av disse nyanserende perspektiver, ikke for å si at, aha, Trump hadde rett likevel, men for å i det minste komme oss dypere inn i hva er det som er situasjonen her, og hvordan er det dette regimet tenker rundt å vikle seg ut av. Økonomisk vekst er jo integrert i et sånt
perspektiv på bærekraft. Altså sånn Gro Harlem Brundtland og Co. skrev rapporten i 1987, så var økonomisk vekst nevnt sammen med det sosiale og det miljømessige, og sånn isolert sett da rundt vår felles verdensøkonomi.
og det vestens økonomi, så er det jo noen som mener at det har vært stor behov for å gjøre endringer, og så ser vi akkurat nå noen som iverksetter en rekke tiltak, og så vil vi jo se hvordan dette her vil skje over tid. Jeg har hørt en sånn analyse av
at USA nå plutselig skulle begynne å produsere ting igjen, etter at de har blitt absolutt ledende på tjenester. De dominerer jo på tjenestesiden med finanstjenester og banktjenester og sosiale medier og AI og sånne ting, så jeg vet ikke hvordan det blir fanget opp i disse analysene. Det er så lett å tenke at man skal lage kapser og bildeler og flymotorer, at det er det som er den ekte økonomien, men det er også...
den nye tjenesteøkonomien hvor det er enorme summer i... Det tjenes jo mye penger, men det betales i liten grad skatt, og det ansettes i liten grad folk, og
Og mye av overskuddet det går til eierne som ikke nødvendigvis kjøper dynere og putter og andre forbruksvarer for dem, så det går utover økonomien. Så det er jo en interessant perspektiv her, tenker jeg, den der overgangen fra en sånn produktorientert økonomi til en serviceøkonomi.
Men blandet inn i dette her, blandet inn i den økonomiske delen her, så er det jo også noen andre sjokktiltak som sendes ut. Når vi satt der med departementet forrige uke, og kunnskapsdepartementet sitter med brev fra amerikanske myndigheter med disse rødt flagg på forskning som har fått støtte av amerikanske myndigheter knyttet til...
sånne ufyselige ting som kvinner og likeverd og andre ting som også har provosert veldig, så er det en annen sånn sjokkerende behandling for å få...
gjort noen endringer, så her er det sånn, det er noen, altså, værekraft og økonomi, der er det virkelig ting på spill, og så er det jo ting på spill her knyttet til det sosiale langs så mange dimensjoner, og så har du jo også dette presset på det miljømessige i tillegg, så det er jo en skikkelig sånn, ja...
vondt kinderegg av en pakke av tiltak som vi verksettes nå parallelt, som vi ikke vet om
hva vil føre til noe det kan føre til er jo en motereaksjon at det fører til at det er en samling i bånd at man ser at det er et behov her for å stå sammen og kjempe for noen verdier og når vi er oppsatt av bærekraft og bærekraftig business og bærekraftige organisasjoner så er det jo
Elementer er som å bakes inn i vesentlighetsanalysen, i dobbeltvesentlighetsanalysen til selskapene i risikovurderingen. Man er jo nødt her til å håndtere dette på et eller annet vis. Skal man bøye seg for overmakten og ta vekk, sånn som noen selskaper har gjort, hva er det som tar vekk det som har sånn DEI, det som handler om diversity, equity og inclusion, og sånn.
Det er jo mange selskaper som har bøyd seg og tatt vekk det, mens andre tør å stå imot og velger å stå imot. Det er noen valg her på bedriftsnivå, akkurat som det er noen valg på landnivå og regionnivå.
Så er det noen valg som gjøres her, og det kan jo hende at pendelen vil gå hardt tilbake. At man ser her må man jobbe mye mer for frihandel, og mye mer for å opprettholde det økonomiske systemet som vi har bygd opp over mange, mange år. Vi er nødt til å ta vare på det sosiale, og vi er nødt til å jobbe med miljøet, enten det handler om klima eller forurensning, eller andre miljømessige aspekter.
Så her er jo noen interessante sammenhenger her som på et vis strømmer ut av disse, det er jo på et vis samfunnsøkonomiske valg, det er sånn som drysser ned på bedriftsøkonomiske valg. Og det er jo noe av det som alle våre kollegaer som jobber med dette som samfunnsøkonomer, grunnen til at de er så anti-tål, anti-tariff,
Det er jo nettopp på grunn av måten dette har drysset ned på valg som bedriftene tar i møte med det, som igjen drysser ned på kundene som det blir dyrere for, eller som ender opp med å ta valg som ifølge mange er mindre gode. Jeg bare har lyst til å ha en siste lille dårlig skikk og hoppe tilbake igjen i diskusjonen, men det er klart at vi må gå tilbake på det du sa med
produktkontra tjenester for det er jo helt rett som du sier at tjenestedelen av økonomien blir under vektlagt, det er så lett å snakke om dette her og så snakke igjennom disse bilerne og disse bildelene som skal flytte seg frem og tilbake over de kanadiske og meksikanske grensene hvis vi snakker om en amerikansk bilprodusent jeg så en breakdown av iPhone 16, hvor mye mer den ville nå koste
på grunn av deler som krysser grenser som nå har tålmura mange ganger, og det er jo allerede før. Det vil jo antageligvis komme retaliatory tariffs, det er et godt norsk ord for det, altså hevntåler, eller reciprokale tåler, er det en måte å si det på, som vil gjøre det tørende av hver, ikke sant? Fordi da vil du få det andre veien også når ting går på krysset tvers.
Men jeg leste en veldig interessant greie som en amerikansk økonom skrev om at han mente at det amerikanske handelsunderskuddet var overvurdert. Og en ting er som du sa, produktkontraktjenester, men han mente at det er et tredje nivå. Og at den største eksporten i hermetegn USA driver med er
IP, altså den intellektual property som bedrifter har, som går gjennom kjeden i et multinasjonalt selskap til da
Det er jo ikke sånn at det er en amerikansk selskap som er hovedkontoret i Irlanda for eksempel av skattemessige grunner, og så beskatter jeg stedet avværet og så er det det gode med det. Og han mente at hvis du på en vis tar med ditt i betraktninger og lager et sånt kallet nettohandelsoverskudd, underskudd, så vil bildet se helt annerledes ut.
enn det det gjør. Men et annet poeng som er kommet opp, fordi du snakket nettopp om disse sosiale og miljømessige
konsekvensene av dette her og noen av deg er jo negative og noen er positive det var jo løftet frem, jeg tror ikke det var i Matthews sub-stack, men det var en av artiklene jeg leste, det er så mye sånne long reads nå om tollsituasjonen vi står i, men det var noen som skrev at en interessant bivirkning av disse nye tollene er at det er et sånt
Han har voldsomt med norwenglish i dag, men at loophole, hva er det da? Det er et smutthull. Det er et smutthull i...
i amerikanske importregler som nå tettes som handler som rammer spesifikt aktører som Temu som vil gi Temu sine produkter mye dyrere i USA jeg vet ikke om du har fått med deg denne her og det handler om at det er en eller annen, hvis jeg forstod det rett så importerer de disse veldig billige produktene under et eller annet smutthull som gjør at de slipper å fortåle
det enkelte produkt når det koster mindre enn et eller annet altså det var en eller annen cutoff og det tettes nå så nå vil plutselig alle TMI sine produkt måtte fortålles på en måte som det ikke har vært nødt til før og dette mente da vil rett og slett føre til en betydelig
fordyring av disse produktene. Dette var da spesifikt inn mot amerikanske markeder. Jeg vet ikke hvordan det vil slå ut andre veier, men det kan jo være en silver lining oppi alt som ellers er relativt mørkt i blodrøde børser og sånne investorforventninger som stuper ned som en omtrent 100% bratt negativ stigning på grafen de siste dagene og ukene.
Husker du når vi skrev Ansvarlig og lønn som Lars Jakob? Var du mentalt i stedet i livet da? Jeg eksisterte, det kan jeg begrepe det. Vi ga den ut i 2013, så da begynte vi å hekte oss på litteraturen og begynte å forske på det selv og så på hva som rørte seg på forretningsmodellfronten og prøvde å koble det
finne ut muligheter for å både være ansvarlig og lønnsom på. De som har fulgt oss en stund vet at de gikk over i restart, både på norsk og på engelsk, og mye annet arbeid. Og hele den veien her så har vi jo jobbet med å forsøke å forstå
dagens forretningsmodeller og praksis, men også tenke fremover hva slags type forretningsmodeller er det som kan utvikles. Og jeg må innrømme at jeg satt med haka godt ned på bryst og kjente meg jo mye igjen i dette her, men samtidig også veldig mye ny kunnskap som ble dyttet i fleisen min i Trondheim. Jeg satt og hørte på Kristoffer Ockels, en
en danske fra noe som heter PEI-gruppen, P-E-J-gruppen, som jobber da mot varehandel, men både forstå og forsøke å predikere og gi støtte til de selskapene som skal håndtere dette her. Og da er vi dypt inne i den situasjonen
de to andre T-ene der, altså inn i TikTok og inn i TMU. Så jeg legger litt den der tariffdelen av dette her til siden og ser på hvordan asiatiske selskaper har utviklet teknologi og forretningspodeller og hva slags omsetting de klarer å få til live på TikTok ved å selge...
sminke og klær og topper, og hvordan Temu jobber, og den der vanvittige fremveksten av teknologi som skjer mens vi snakker. Han viste hvordan kinesisk ansiktsgjenkjenning kunne bli brukt inn i butikkene. Så hvis du så at du fikk flere menn i en viss aldersgruppe, eller flere unge mennesker,
eller en blanding, så kunne du da endre teksten og også videoen som sto på hyllene, varehyllene. Så hele tiden da drev du og balanserte mellom hvem som var i butikken og hvordan du reklamerte for dette her. Han snakket om fremveksten av disse hybride forretningsmodellene midt i mellom det digitale og det...
fysiske og hva er det som må gjøres her og der satt jo norske kjempeflinke aktører, blant annet så satt Bagged der, en virksomhet i Trondheim med Julia Ågaard som var på scenen til slutt og viste da hvordan de jobbet med
influensere og bakte det inn, og dette er jo en 150 års historie bak deres klesforretning i Trondheim, og hvordan de nå har hekta på en mye større digital del der, og hvordan de samarbeider med
med influensere, og rett før der igjen så var Eccentric People på besøk med Julie Mabee Foss og Lauerhans Tufte, og fortalte hvordan de har bygd opp da Eccentric People. Flest kjenner dem kanskje gjennom Alle Elsker David, som...
jeg vet mange har sett på, selv om de nekter så er det tall som dokumenterer at den serien er det mange som følger med på og så har de da et team da med influensere som de jobber med og den der kombinasjonen da, for en ting er TikTok og Temu og
I tillegg til TikTok selvfølgelig, Snapchat og Instagram og andre plattformer. Men dagens forretningsmodeller, innovasjonen knyttet til det, om du er en liten aktør i en mindre norsk by eller om du konkurrerer internasjonalt.
for å henge med der om dagen, helt uavhengig av Trump og helt uavhengig av tariffer, så er det jo en enorm fart, og det dyttes altså inn produkter i rakettfart, så vi ikke putter alt dette her under skjære og
over en kam med alle de menneskene jeg nå snakket om, og flere av dem jeg har lyst til å invitere her på podcasten for å snakke mer om. Dette er dagens forretningsmodeller og fremtidens forretningsmodeller. Det var ikke så mange år siden vi kunne sitte der med sirkularitet og tjenester, og så var det mange ting som gikk opp
Altså det for bedrifter å tenke mer i allianser, i samarbeid med ulike typer aktører, tenke nytt om tjenester, altså hvordan kan man leie ut lys type Philips kontra det å selge det, hele den der bevegelsen rundt delingsøkonomi på hus og hekkesakser og sparkesykler.
Så det var mange ting der som kanskje knyttet sammen bærekraft og business på en måte, men det var i den konteksten der. Så jeg sier ikke at dette her er over, men vi ser jo nå en enorm utvikling på veldig, veldig kort tid, hvor bedrifter som da skal forsøke å være konkurransedyktige i en global verden, og det griper jo langt inn i USA også, de må jo kjenne på det og
Hvis man skal gå bak og grave seg inn i den løken som du beskrev i stedet, hva er det som ligger her innerst inne? Hva er det man egentlig er redd for, og hvordan er det man opplever konkurransen? Så vet man jo i dag at Asia mot Kina og mange andre land har teknologi og er
å bruke denne teknologien, og selv om det snakkes om det grønne skiftet i Kina for eksempel, så vet vi også samtidig at her er det veldig mange krefter som går i motsatt retning, både når det gjelder den sosiale dimensjonen og miljøet,
altså overkonsum og sånne ting. Og så vet vi også økonomisk, apropos starten med Elisabeth Holvik, at her har det vært noen aktører som åpent har, som hun sa, juksa når de har spilt poker, og da er det jo lurt å spille poker med dem. Så å prøve å forstå dette her globalt sett, psykologisk sett,
inni forretningsmodellene, inni bærekraften, og du begynte jo med det podcasten i dag, der du sa at bærekraft har aldri vært viktigere enn nå, og begge to sier rett og slett at det har heller ikke vært vanskeligere. Hvordan er det bedrifter skal operere her? Hvordan er det nasjoner skal operere? Hvordan er det
Du var på NOVA-styremøtet i forrige uke og chatta med meg litt underveis. Unnskyld til dere andre som var på samme møte, men du holdt meg oppe og sa at det var folk der inne som sa det vi har sett fra EU nå, og det er litt snakk om at det har vært litt sånn...
litt sånn omnibus og litt kjøligere på et vis, men du fortalte jo også om at her ligger jo noen grunnleggende ideer og en grunnleggende politikk og bevegelse bak der, som er et godstog som bare har så vidt begynt å bevege seg. Og det skal jo også bedrifter forstå midt oppi dette her, midt oppi alt det kommersielle i teknologien, i tariffer og krig og...
høye renter og andres underskudd og alt det andre så skal bedriften også skjønne hvordan er det vi skal tolke det som skjer rundt oss i dag, hvordan er det vi kan bruke den teknologien på en måte som fremmer lønnsomheten vår eller effektiviteten vår men samtidig da hvordan i all verden er det vi skal bli mer bærekraftige ikke bare på økonomisiden men også sosialt og miljømessig. Er det mye å bite i det du sa i nåsverden om en
Takk og lov. Den må spises i små biter. Jeg skal prøve å spise den i tre biter. Det første skal jeg late som at jeg husker godt. Det gjør jeg jo ikke. Du har sett meg klaske på post-it-lapper på alt jeg er i et forsøk på å huske hva som er det neste som skal skje i livet mitt. I episode nummer to ...
episode JP002 av Bergkrasj-eventyr. Så på en måte den første episoden for episode 1, det var jo bare en sånn velkommen til Bergkrasj-eventyr. Mens episode 2, den heter Det grønne og digitale skiftet, og den slapp vi hjul av
2021? Det året vi begynte. Det er ikke så farlig. Nå har jeg allerede rotet meg vekk, så nå skal jeg ha til en post-it-lapp for å huske hva jeg skulle si. Men jeg husker tilbake igjen til denne episoden, for jeg tror det er der vi snakket om
Fordi jeg synes det er veldig interessant det som du sier, at hvis vi går tilbake litt i tid, det var så mye optimisme rundt sirkulære forretningsmodeller, det var mye optimisme rundt delingsøkonomien, det var mye optimisme rundt tilgangsøkonomien, og veldig mye i frontenden av det første, jeg kaller det 50 episode andet.
av denne serien var jo mye rundt den typen sånn grønnere forretningsmodeller, massisk lørdere forretningsmodeller, delingsbaserte, tilgangsbaserte og så videre. Og på en måte i det lå det jo en litt sånn kikk inn i spåkula på hvor er vi på vei hen. Og da husker jeg en ting, Refte, som du var inne på med denne skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale med hybridøkonomien
Så husker jeg at det var veldig mye snakk om på den tiden der at en så for seg at mye mer av konsumet skulle bli digitalt. Jeg husker vi refererte til en bestemor vi hadde pratet med som hadde spurt barn og barna sine hva de ønsket seg til jul, og så var hun så bestyrta over at de ville jo bare ha klær til dataspillfigurerne sine, sånne skins. Og så synes hun at det går ikke an, du må jo ønske deg noe fysisk. Jeg må jo gå på lekebutikken og kjøpe en eller annen dings.
og så snakker vi om hvordan kanskje kan dette her være i vårt overkonsumunivers da være liksom sporet til
noe positivt i fremtiden, kanskje blir det mindre av fysisk konsum og mer av det digitale. Og så er vel kanskje litt sånn, og nå spekulerer jeg litt, men litt i hermeteng med fasit i hånd, så er vel kanskje det som er skjedd nesten verre, altså på et vis, fordi det som er skjedd er at ja, vi har et helt enormt digitalt konsum, altså vi konsumerer digitale tjenester og eksponeres for digital univers,
Men da jeg har vel om noe, og jeg vet du leser i boken om Silicon Valley om dagen, da har jeg jo om noe blitt brukt for å stimulere mer fysisk forbruk, sånn at du får nesten som en sånn, det blir ikke akkurat en rebound-effekt som miljøøkonomer ville snakke om, men du får en sånn paradoksal effekt da, hvor konsumet av de mer digitale tjenesterne,
forsterker det allerede store konsumet av fysiske ting, sånn at vi ender opp med å kjøpe enda mer fysiske ting. Ja, det var en krokete måte å si det på, men jeg håper folk forstod hva jeg mente. Sånn at, litt sånn med fasit i hånd i hermetengen, så kan jo det se ut som at dette her om noe nesten er blitt litt grann verre. Og at de forhåpningene som en hadde om en sånn
digital, dematerialisert fremtid. Jeg husker vi trakker inn også der Andy McAfee sin bok om dematerialisering og frakobling av vekst og CO2 og alt dette greiene her. Den har trua på at kanskje nå skal vi slutte med alle disse greiene og så er det bare blitt mer greier. Vi har kanskje en greieøkonomi, ikke sant? Det har vært snakk om den der overgangen til
mer tjenester og forståelsen av en tjenestøkonomi og ja, vi har jo lang tid diskutert både faglig og i andre settinger så har vi diskutert dette med en åpen økonomi og at noen skal produsere det de har et komparativt fortid på i forhold til andre og at dette vil gangne oss alle sammen men
Hva er det som har skjedd nå i løpet av de siste 40 årene? Hva er det vi ikke har klart å fange opp av disse gamle systemene våre? Tenk på noe så gammelt som den amerikanske grunnloven, konstitusjonen, som man har trodd på og kjempet for, men hva skjer i det øyeblikket folk sier at den kan vi ikke ta hensyn til lenger? Når man ikke tar hensyn til landegrenser, når man ikke tar hensyn til det man har tatt for gitt, da?
og når tilliten blir borte i disse systemene på tvers av land og på tvers av bedrifter.
på tvers av mennesker, trengs det da en helt annen type økonomi, trengs det en helt annen type samfunnsstyring? Er det den gamle måten å gjøre dette på i en verden hvor man kunne telle og veie ting og ta tollen? Hvordan tar toll på Facebook-tjenesten? Hvordan tar skattetjenesten?
på dette her, hva er egentlig verdien av disse datene som de har om oss og hvem er det som eier det og hvilke folk er det de ikke ansetter så det er jo tydelig at vi trenger nå en økonomi for en ny tid at den tilbud- og etterspørseløkonomien som vi
vokste opp med når du fikk en stigning i tilbud og det hadde en effekt på etterspørsel og så justerte det renta litt tenk på en sånn ting som vi tok for gitt for noen få år siden når vi var studenter så var det ingen som snakket om der at jo, hva skjer hvis en privat gruppe lager en egen valuta
Altså det var jo knyttet til et land, det var knyttet til en bank, og det var valutareserver, og det ble diskutert sånn og sånn, og da hadde man i hvert fall noen knapper man kunne trykke på, da man visste at hvis det blir foroppetet sånn og sånn, da må vi ta de og de tiltakene.
Og hvis sånn og sånn mellom land gjør slik og slik, da må man gjøre sånn og sånn for å finne balansen igjen i dette systemet. Men bare en sånn ting som bitcoin og alle disse andre nye valutene. Og vi vet jo bak der så spekuleres det i network-
Vi snakket om det i forrige uke, der Jacob. Network society. Ja, ikke sant? Society er det brusamfunn, forresten. Ja, takk skal du ha. Nei, men det er jo drømmen som noen har om å bruke rikdommen sin til å lage land som ikke lenger er land, men som kan vel så gjerne være på utgangspunktet
på utlandscorporations som leder seg en CEO og som har som ikke opererer som et land da men som et område på en helt annen måte og det er mange som drømmer opp, og så kan man si at det høres ut som et mareritt, ikke sant, for veldig veldig mange men for noen så kan man tenke at dette her er jo noe vi kunne ønske oss noen kunne til og med kanskje si at det er den bærekraftige måten å leve på fremover for landene har i stor grad utspilt sin rolle og
og valutaene, og samarbeid på tvers, og global handel, og FN, WHO, Parisavtalen, alt dette her, det hjelper jo ikke likevel, så det er jo bedre at man bruker makten sin til å tenke som en bedrift, og ha landområdet, og lage sine egne områder, som ikke bare er som et sånt pensjonisthelvet, unnskyld, i USA.
Florida liksom, men også virkelig større områder som kan ha paramilitære eller militære grupper, sin egen politi, sine egne lover, og som melder seg ut av det samfunnet. Og bak der da, du nevnte at jeg drev å høre på en bok på Facebook, jeg har lyttet på Careless People av Sarah Wynne-Williams, som begynte å jobbe der i 12-13 og beskriver seg selv som en idealist som kom inn der med diplomat bakgrunn, så hun hadde jo bakgrunnen sin fra FN og
fra New Zealand, og så begynte hun å jobbe da sammen med en lille gruppe i Facebook, og hun beskriver jo det fra hennes synspunkt at de skjønte ikke helt hvem de virkelig var i verden, og de var veldig umodne når de hadde å forstå nettopp land og regioner og hva slags type reguleringer som de ville finne. De sleit med å komme seg inn i Brasil og møtte mye motsann der. Tyskerne fikk mye motsann av tyskerne, de ville ikke gi bort datene til de folkene som levde der, og så
beskriver hun da hvordan de jobbet seg inn for å komme seg i posisjon, men dette her var kjempevanskelig, og de opplevde reguleringer. Og så beskriver hun et styremøte, sånn 2015 omtrent, og der sitter jo en gjeng vi leser mye om, også rundt denne Network Society og sånne ting. Peter Thiel, ikke sant? Sponsoren til J.D. Vance. Sitter, søker bare der, så sitter den der gjengen der, og så påstår hun at på det møtet,
så skjønte jeg at måten de kunne få gjennomslag på å overkomme alle disse hindringene som disse landene ga dem, det var jo å begynne å støtte yttre høyre mennesker
i disse landene. Hvis de kunne få yttre høyre på plass, så ville det være mye mer fritt frem. Og så forteller hun også hvordan de etter hvert begynte å jobbe sammen med Kina og ga bort veldig mye mer data til kinesiske myndigheter enn de ga noen andre, og hvilken rolle de hadde i Myanmar, i opprøret der, og
og hvordan de nekta å ta ned poster som var åpenbar fake news, fordi at de postene fikk jo enorme diskusjoner, og enorme visninger, og da var det veldig store reklameinntekter. Så de begynte å demre for dem, for Zuckerberg, sånn som hun beskrev det, så hadde møte med Obama og opplevde det, altså en veldig nærhet til den delen av politikken.
men over tid så ble det en dreining mot det vi nå forstår,
i større grad ser i dag hvor disse tech-bros og sikkert noen søstre allierer seg med andre krefter enn de tradisjonelt har gjort og hennes analyser at dette her skjedde da bevisst for at de skjønte at her for å virkelig få verdensherredømme og flere følgere og tjene mer penger så måtte man bryte i større grad med de kalde liberaldemokratiske verdiene.
Tusen takk til våre teknologiske overlords. Vi får jo sånne Lex Luthor vibes av hele greia. Jeg blir litt redd når jeg sier disse tingene høyt. Så kan du få se mappa di i Silicon Valley. Men jeg er jo faktisk...
Jeg er så dum at jeg lar dette bli tatt opp. Post-itene mine, det er ingen som finner for det er mentalt. Jeg hadde jo to post-its igjen, og det skal jeg faktisk hekte på en god gammeldags segway, fordi vi er jo nå i den tredje t-en på at vi har tatt TikTok, eller med andre ord alt det som disse digitale tjenestene, spesielt de sosiale mediene, men også tilstøtende tjenester.
informasjons- og desinformasjonsverktøy som er så sterke at folk finner ut at det er best å slette deg som du var inne på i sted så er jo det den der kraften
Og det peker tilbake igjen da til det som jeg var inne på med dette digitale og grønne skiftet som ikke ble så grønt likevel. Jeg tenker tilbake på en annen samtale vi har hatt som jeg husker som veldig interessant var når vi hadde Ada Martini på besøk i en tidligere episode som, nå har du skrevet inn en bok av Green Glamour, hvor de jo jobbet som
modell i mange år, og jeg husker hun fortalte om den der plutselige effekten av at hun kom på sånne photoshoots, så skulle hun ta bilder av
ikke bare ett plagg lenger, men kanskje var det fire, og så neste gang var det åtte, og så var det 16, og så var det 32, og så i tillegg så var det en akselerering også på det at det pleide å ta lang tid for at det ble tatt et bilde før dette kom ut i et vogue eller et eller annet sånt, men så gikk det over til at i et knips så var bildet ute på nettet, gjerne samme dag eller dagen etterpå, og produktet var til salg med en gang. Og der tror jeg jo også noe av den der litt sånn mørke effekten som dette digitale har
Jeg tenker på det med en sånn ting som er en pussy greie, for jeg er underlig immun mot det, selv om jeg blir veldig påvirket av det. Jeg elsker sånne fotballdrakt-drops. Nå kom Brann med sin nye bortedrakt som er helt nydelig. Det kom en sånn Instagram-drop forrige uke, og jeg bare ser for meg hvordan det ville vært.
hvis jeg var 15 da, eller noe sånt for da hadde jeg sikkert ikke klart å motstå å dra kjøpene med en gang, men jeg bare ser hvor kraftfull det er, så er det ikke bare en drakt lenger, sånn som det var før en hjemmedrakt, en bortedrakt, nå er det en tredjedrakt og en championsleagdrakt og en treningsdrakt og alt sånt, jeg føler jo mange sånne
disse insta og sånt kjenner jo meg godt, så jeg får sånne ting opp i feeden min hele tiden, fordi jeg alltid stopper opp og ser, oi, Venetia har fått ny bortedrakt, den var jævlig lekker og så sitter jeg og ser på det, og da får jeg jo bare mer og mer av det her, og jeg bare tenker på den
liksom aggregerte effekten av det der da. Det er jo nevnt i denne boka, som jeg ikke selv har lest, jeg har bare hørt den diskutert på podcast selv, men der snakker det om dette aha-i-blikket som psykologen Jonathan Haidt er så sint for med Instagram, når Instagram
folk fant ut hvordan de skulle treffe, spesielt unge jenter når de var på sitt mest sårbare, og da vise de sminke og klær og you name it på akkurat disse tidspunktene her fordi da ville det føre til mer sjalg så det var den der greia som også er en funksjon av disse digitale tjenestene som dessverre tror jeg kan ha denne
konsumøkende greier selv, så at det ikke substituerer digitalt konsum for fysisk konsum, men at det gjensidig selv forsterker at mer digitalt konsum også fører til mer
fysisk konsum. Det er en deprimerende teken på det da. Men min tredje mentale post-it fra ditt lange gode resonemang i stad, og kanskje det er da vi kommer til å avslutte denne samtalen både med litt grann optimisme og med oppspill til det som må bli minst en separat episode i ukene som kommer. For akkurat som du sa så var jeg i et styremøte hvor jeg fikk presentert og forelagt en slags statusrapport fra Bryssel på
på hva som skjer med EU sine strategier og policies og direktiv og regulativ rundt alt det grønne. Og i det siste har vi jo vært med på å tømme kaldt vann i den kollektive kaffen egentlig, jeg og du der siste uken, for det har vært veldig sånn omnibus-fokus med disse forenklingene i CSRD, og så har vi jo vinket, det er litt som en sånn, ah,
sakte tilbaketrekninger vi er jo liksom vi offrer bærekraften på konkurransekraftens alter og alt det her men der fikk jeg en litt selv om det skal ikke til forkleinelse for våre gjester som vi snakket om for jeg synes da har jeg vært veldig nyansert og fokusert på både plussene og minusene både hvor
Våre to gode venner, Ibrahim og Ronny fra Deloitte, som vi snakket med dere om først, og så vår gode venninne Sissel fra Revisoforeningen, som vi snakket med fra et revisjonsperspektiv. Så for deg som ikke har hørt de to episoderne, er begge to for øvrig veldig high performing i vår digitale verden, hvor vi kan telle og måle og veie alt. Så det er mange som tydelig har hørt og
Jeg har vært interessert i de episoderne, og det oppfordrer jeg deg som ikke har hørt til å gjøre. Men da synes jeg det er viktig, Sveinong, å peike mot det her at kanskje det har vært litt for mye pessimisme rundt statusen i Bryssel om dagen. Fordi i alle fall den rapporten jeg fikk fra en person som følger det arbeidet veldig, veldig tett,
gikk jo i retning av at her er jo på ingen måte en oppremsing i bærekraftsarbeidet og satsinger og strategiene og handlingsplanene til EU. Tvert imot så kontekstualiseres jo nå denne omnibuspakken og forenklingene av CSRD som et forsøk på å rebalansere porteføljen litt på en sånn måte at den vil frigjøre bedriftene sine ressurser til å gå enda sterkere inn i både
klimasatsinger, men også sirkulære økonomisatsinger og energiproduksjonssatsinger av den enkle grunnen, ikke bare enkle, men en av grunnene sammen med konkurransekraftperspektivet, også av et beredskapsperspektiv, altså at EU og Europa og hva kaller det,
Både kontinentet og den økonomiske zonen må, og da er vi tilbake full circle til den første t-en, Trump og alt som skjer der borte, må rett og slett i lyset av det geopolitiske og globaløkonomiske bildet sørge for seg selv i kald og positiv forstand.
drive energiproduksjon av grønn type, sikre sirkulære økonomiske løsninger slik at de i varetar knapper ressurser og spesielt knapper råvare som er av strategisk viktighet og på den måten sørge for konkurransekraften til de bedriftene i Europa som kan lykkes med å
bidra til de målsettingene så jeg kom ut av denne kalde oppdateringen fra en person som følger ditt arbeid veldig tett og både leser rapporterne og møter opp på møter og nær sagt suger til seg all din informasjon så kjente jeg at jeg fikk litt sånn fan heller trua igjen på at ting beveget seg i riktig retning så bare kraftig business sa vi i starten jeg sa først at det aldri ble viktigere enn noe
Og så sa du at det aldri har vært vanskeligere enn noe. Jeg tror begge deler er sant, men jeg tror kanskje også at vi kan legge til at det rent sett aldri har vært mer vektlagt enn noe. Da fikk vi tre V-er også. Viktigere, vanskeligere og mer vektlagt. For oppi all tristessen om dagen, så skjer det jo også masse greier. Det gjør det ikke. Jeg sitter og tenker mens du drar avslutning, så er det så mange her at vi er
Ja, jeg fortalte om ansvarlig lønnsom som et restart, og så lurer jeg på om vi burde bruke litt tid i sommer på å skrive restart revisited på utenlandsk. En restart. For det var jo behov for en restart da vi skrev den i 2016, men kanskje av annen
andre grunner om og andre virkemidler enn i dag, at vi er nødt til å se oss selv og verden i speilet på en litt annen måte, men å designe de forretningspodellene, de økosystemene, de private og offentlige samarbeidene, og prøve å drømme fram noen samfunn som ikke nødvendigvis betyr at oligarkene finner seg noen hjørner av verden, hvor de kan være helt fri fra avstand,
alle andre, men at vi drømmer fram et annet type samfunn. Jeg sitter og leser Ezra Klein om dagen, Abundance, og litt av det du sier der, det må begynne å tenke seg en annen virkelighet der fremme, og samles for å jobbe mot den. Det tror jeg trengs. Så kanskje en restart-
Tone Høl, Lars Jakob i det minste. Tusen takk for praten, og så blir det mange prater rundt dette her i de neste episoderne.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.