‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/25/2025

#JP178: Bærekraft og motstandskraft

Jørgensen og Pedersen diskuterer bærekraft og motstandskraft, inspirert av opplevelser i New York og Tyskland. De drøfter motstand mot bærekraftsinitiativer, inkludert DEI-strategier, og behovet for robuste forretningsmodeller. Samtalen berører motstandskraftens ulike fasetter, fra tilpasning til motstand mot politisk press, og behovet for langsiktig tenkning.

00:03

Podcasten utforsker motstandskraften i bærekraftige bedrifter og samfunn, med fokus på nåværende utfordringer og endringer innen feltet.

07:24

Diskusjonen dreier seg om motstandskraft i forretningsmodeller, bærekraftige løsninger og hvordan man skal navigere i dagens samfunnsutfordringer.

22:04

Talen fokuserer på viktigheten av langvarig tilpasning og å stå fast ved akademiske idealer i møte med politiske press.

27:54

Universiteter og organisasjoner står overfor utfordringer med å opprettholde verdier og motstandskraft i en politisk ustabil tidsalder.

37:31

Løsninger skaper ofte nye problemer, og vi må navigere i denne syklusen for å opprettholde rettferdighet og motstandskraft.

Transkript

Nevnt i episoden

Motstand mot bærekraft

Motstand mot bærekraftsinitiativer, DEI-strategier og FN observeres, særlig i USA. Dette illustreres med eksempler som Accenture og KPMG, samt et bilde av brennende FN-flagg.

Columbia University

Besøket ved Columbia Business School nevnes, og et skilt om 'Diversity, Equity, and Inclusion' diskuteres. Dette er relevant for samtalen om DEI-strategier.

Caroline Flammer

Verdensledende forsker på bærekraft, president for Alliance for Corporate Research on Corporate Sustainability og professor ved SIPA, Columbia University. Nevnes i kontekst av bærekraftsforskning.

Xavier Giraud

Verdensledende forsker innen finans, gift med Caroline Flammer. Nevnes i kontekst av diskusjonen om bærekraft og finans.

Florian Lideke-Freund

Verdensledende forsker på bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller. Nevnes i kontekst av workshop om bærekraftige forretningsmodeller.

Kaffeform

En oppsirkulerings-startup i Berlin som bruker kaffegrut til å lage produkter. Nevnes som case study i workshopen.

Sustainable Business Model Design 45 Patterns

Boken av Florian Lideke-Freund, nevnt i kontekst av diskusjonen om bærekraftige og motstandskraftige forretningsmodeller.

Nassim Taleb

Forfatter av «Antifragile», en bok om å bygge motstandskraft i systemer. Nevnes i kontekst av motstandskraft og anti-sårbarhet.

Johan Rockström

Nevnes i sammenheng med Stockholm Resilience Centre og forskning på planetens grenser. Relatert til motstandskraft og bærekraft.

Accenture

Amerikansk selskap som har avsluttet DEI-strategiene sine, noe som har ringvirkninger for Norge. Nevnes som eksempel på motstand mot DEI.

KPMG

Globalt selskap som har fjernet mangfoldsrelaterte rapporter fra sine nettsider. Nevnes som eksempel på motstand mot DEI.

Vegas

Forfatter av «Everything you love will burn», om framveksten av ny høyreekstremisme i USA. Nevnes i kontekst av motstand mot bærekraft.

KKR

Stort private equity selskap som har bidratt til et nytt bygg ved Columbia Business School. Nevnes som en sidekommentar.

Chelsea, New York

Nevnt i sammenheng med en diner og en opplevelse av mangel på motstandskraft i forhold til mat.

Berlin

Nevnt i forbindelse med et forskningsopphold og en workshop.

Hamburg

Nevnt i forbindelse med et forskningsopphold og en workshop.

USA

Nevnt som sted for opphold og observasjoner.

Harlem

Nevnt som område nær Columbia University.

Bergen Bounce

Et arrangement nevnt i forbindelse med en presentasjon om arkitektur.

Kulturhuset

Sted for Bergen Bounce-arrangementet.

London

Nevnt i forbindelse med historien om høye trapper i hus.

West Village

Område i New York nevnt i forbindelse med en samtale om arkitektur.

Fredrik Barth

Nevnt i forbindelse med en presentasjon om arkitektur.

Hillary Clinton

Nevnt som tidligere professor ved SIPA, Columbia University.

George W. Bush

Nevnt i kontrast til Hillary Clinton som en som ikke tok stilling.

Martin Luther King

Nevnt i forbindelse med sitatet "The arc of the moral universe is long, but it bends towards justice".

National Institute of Health

Nevnt i forbindelse med kutting av forskningspotter i USA.

USAID

Nevnt i forbindelse med kutting av forskningsmidler.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Kalman

Poeng

Det er ikke mye motstandskraft i kroppens vei nå, hvis du setter deg ned på en diner i Chelsea i New York.

Illustrerer utfordringen med å opprettholde motstandskraft i møte med fristelser og bekvemmelighet.

Hungry man breakfast. Hungry no more.

Kalmans beskrivelse av en stor frokost, som symboliserer mangelen på motstandskraft.

Bærekraft er under et voldsomt press.

Understreker de store utfordringene og motstanden som bærekraftsarbeidet møter.

Stand for something. If not, you will fall for anything.

Oppfordring til å ta standpunkt og ha klare verdier i møte med motstand.

The arc of the moral universe is long, but it bends towards justice.

Martin Luther Kings sitat om at rettferdighet vil seire til slutt, selv om det tar tid.

Påstander

Mange amerikanske selskaper har satt fyr på DEI-strategiene sine.

Påstand om en motreaksjon mot mangfold, likestilling og inkludering.

KPMG har valgt å slette alt mangfoldsrelaterte rapporter fra sine nettsider.

Eksempel på en bedrift som trekker seg fra bærekraftsrelaterte forpliktelser.

Det er en økende motstand mot FN.

Påstand om at noen grupper er kritiske til FNs rolle i bærekraftsspørsmål.

Universiteter er under press for å tilpasse seg dagens politiske korrekthet.

Påstand om at akademisk frihet kan være truet av politisk press.

Det er behov for å bygge mer robuste og tilpasningsdyktige forretningsmodeller.

Påstand om at bedrifter må forberede seg på usikkerhet og endring.

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er ikke mye motstandskraft i kroppens vei nå, hvis du setter deg ned på en diner i Chelsea i New York.

Tidlig om morgenen får kroppen din ned litt i jetlag, og så spør Kalman om du har lyst på en stabel med pannekake. Hvordan kalte han breakfasten? Han kalte frokosten hungry man breakfast. Hungry no more. Han hadde jo ambisjoner etter i går. Han tenkte liksom første dagen i New York så kan man tilate seg en sånn stabel med pannekaker og sirup og

og noen bekens tripper, men i dag så hadde jeg liksom ambisjoner, men jeg hadde ikke noen motstandskraft der, altså røyk på en tilgjent. Så det er jo litt sånn trøbbel det der med for oss som jobber med bærekraft å liksom ha motstandskraften som skal til, og kanskje er bærekraften i ferd med å gå over i en slags motstandskraft fase. Og det er jo det som er utgangspunktet for denne samtalen her, fordi og dette vi snakket en del om den siste uka, nei, det er jo fordi at på ulike måter så har

motstandskraftbegrepet i det store, og vi kommer til å belyse det fra litt ulike sider i denne samtalen, men det har poppet opp i samtalen vår igjen og igjen, både oss imellom, men også sammen med andre folk vi har truffet på vår vei, og

det er jo lett å tenke nokensitt allerede av drevne lyttere å tenke motstandskraftig og resilience. Og det er jo en side ved det, men her er det også andre sider ved denne motstandskraften eller motstandsdyktigheten som blir viktig. Det kan jo hende at vi trenger noen jenter på skaven snart. I gamle dager så var det jo gutter som dro dit, men bærekraft er under et voldsomt press. Vi kom...

som lytter og vet fra Berlin og Hamburg i forrige uke, og kjente på kroppen hva som var i ferd med å skje, og hva som rørte seg i Tyskland opp mot valget, men også i hele EU. Og så hadde tilfeldighetene seg at vi hadde et forskningsopphold her nå, bare en uke etter i New York. Så nå er vi skikkelig på bærekraftseventyr, Lars Jakob. Men det er jo et eventyr med...

et litt sånn negativt fortrinn. Vi kjenner jo på motstandskraften, altså mot bærekraftomdagen. Mange typer motstander. Begge veier. Alle veier. Men så har vi jo lyst til å snu litt på det da. Virksomheter, bedrifter, andre organisasjoner som skal jobbe med bærekraft

trengs det en sånn motstandskraft også i de virksomhetene, apropos gutter på skaven, jentene på skaven, ja, oppå å si det tredje kjønnet på skaven, eller det fjerde kjønnet, altså sånn, jeg mener så, hvordan skal vi stå imot en sånn

Ja, den kraften og det presset mot, det som mange, eller i hvert fall noen gir uttrykk for, er en sånn liberal uhygg som spres over disse glade oligarkene der ute, som ikke mener noe vondt annet enn å tjene penger. Ja, og en måte å bruke motstandsbegrepet på, hvis vi tar av meg kraften, men det er jo ikke motstand mot å være kraftomdagen, det er gammelt nytt og det er

Vi må få glade å vite at vi snakket nok om i denne serien i det siste. Og noen sider ved den motstanden er jo tydeligere her i de områdene av verden vi befinner oss i akkurat nå enn mange andre steder. Og det forteller jo kanskje litt at i går, da jeg og du ruslet rundt i det helt fantastiske nye bygget til Columbia Business School, Handelseskolen på Columbia University, der jeg har fått

en gave av en alumnus Kravis heter han, den første kånen i KKR, dette store private equity selskapet som holder til her

Han hadde betalt for Gilde med et fantastisk bygge til Columbia Business School. Det var en sidenote. Det som var poenget var at der er informasjon i at du på et tidspunkt tok opp mobiltelefonen din og tok bilde av et skilt som hang i korridorene hvor det sto noe i retning av «Diversity, Equity and Inclusion Office».

og da lo vi godt sammen med våre gode venner av spørsmålet, er det ikke noe som er skrudd ned i dette skiltet? Så var det ikke bare et office, Lars Jacob, nå må jeg dra opp i en bilde her og se. Dette bildet var jo av, hvis ikke jeg misforstod, så diversity, equity, inclusion, and restrooms.

Jeg trodde det var diversity, equity and inclusion, restrooms. Jo, men jeg ser på det. Du kan lese det på begge måter. Jeg tolker det som at det var et kontor for diversity, equity and inclusion, og at restrooms var samme vei. Men når du ser på skiltet nå, så er det faktisk umulig å vite om det er eller du som har rett. Ja, men det hørtes jo veldig rart at det...

ut at det skulle være et DEI restroom. Jeg trodde bare det var vanlig restroom som er tilfeldigvis plassert ved siden av DEI office. Men uansett da, hvis vi skal tolke det som du sikkert korrekt har tolket det, så var det et kontor der for

diversity, equity and inclusion. Vi ser jo mange virksomheter om dagen som går motsatt vei. En av de første som, eller ikke en av de første, det har vært fryktelig mange amerikanske baserte selskap som har

satt fyr på DEI-strategiene sine de siste ukene. En av de første som kom, som vel også fikk ringvirkninger for Norge, var jo Accenture, hvor det ble jo også tydelig, og en sak i det ene om det her, at DEI ikke lenger var gjeldende heller for norske Accenture, og så så vi noe, faktisk i det vi satt på fly over her, så kom

saken på forsida av dagens næringsliv for så vidt, men også alle globale finanspressen om at KPMG også hadde valgt å slette alt mangfoldsrelaterte rapporter og så videre på sine nettsider. Så det er jo liksom med en viss grunn at du tok bilder til skiltet, for det er jo en motstand mot særlig den delen av bærekraft som handler om de eierne.

Og vi er jo nå et område av verden hvor det har vært motstand mot FN. Det er jo ikke over hele fjøla. Det er jo noen sterke stemmer som har motstand mot FN, som opplever det provoserende. Vi så et bilde i boka til vår gode venn Vegas, som vi skal møte ute i Brooklyn i morgen, faktisk. Han har skrevet boka «Everything you love will burn», om framveksten av

den nye høyere ekstremismen i USA. Jeg mistenker at det kanskje kommer en liten episode om det snart, selv om vi kanskje ikke rekker å spille inn den i morgen, for vi har mange andre ting vi skal sammen med Vegas. Men i den boka som han skrev, som er jo en liten...

gikk jo som en kule når han kom for noen år tilbake igjen. Der er det jo et bilde av to herlige fyra som setter fyr på et FN-flag. Det er vel Ku Klux Klan, han fulgte jo disse grupperingene, enten de var nazister som dro på fest om 2012 omtrent, de fulgte sånne SS-uniforme

Har du det på kast, du? Nei, ikke på bilder i hvert fall. Det har jeg ikke. Og...

Kuklux-klan og andre grupperinger opp imot valget i 2016, og følger det også litt etter det, men det er altså noen karer i dressa opp fra toppsitt også som står og tramper på et brennende FN-flagg, så det er jo noen som har funnet provoserende akkurat som klimakrisen at den finnes, og at

vi skal bruke ressurser på å prøve å snu det problemet, og så forebygge det. Jeg oppleves provoserende, og så har du den der DI-problematikken som oppleves provoserende. Så ja, absolutt

motstand mot det vi gjerne kaller for bærekraft. Yes, og da var vi tilbake igjen ved start, fordi jeg tok jo en liten sånn detour her, og vi skal tilbake igjen til USA senere i denne samtalen, men dette ble litt sånn, husker du Super Mario Bros-spillet, når han liksom går ned i et sånt rør, og så går han inn på en sånn sidevei, og så kommer han til slutt tilbake igjen, Super Mario,

til der han var, og så løper han videre. Så dette ble en liten tur ned i kjelleren rundt akkurat dette med motstanden. Men motstandskraft, når vi en og du begynte å snakke om det igjen, for vi snakket mye om motstandskraft, det var jo når vi hadde med oss disse eksekutivstudentene våre til Hamburg og Berlin, som vi fortalte om i forrige episode, og hadde to fulle dager med vår gode venn Florian Lideke-Freund, som er verdensledende forsker på både

bærekraftige forretningsmodeller, sirkulære forretningsmodeller og så videre, og han kjørte disse eksekutivgjengene gjennom en workshop hvor de skulle designe en bærekraftig forretningsmodell for en startup som vi trodde en gang i Berlin som heter Kaffeform, som er en oppsirkulerings startup som bruker kaffegrut og den slags til å lage produkter så de satt i en sånn workshop en hel dag med han, men på vei inn i dette hadde vi en diskusjon rundt

konseptet av bærekraftige forretningsmodeller, hva vi vet og ikke vet og sånn. Og da kom jo Florian, som jeg skrev blant annet i en strålende bok som heter Sustainable Business Model Design 45 Patterns, hvis jeg husker rett. Så kom jo han inn på at selv om denne boka er helt ny, akkurat blitt trygt, så var her nå et betydelig press fra interessenter rundt den til å utvide boka med mer om

Det som han da kalte resilient business models, altså ikke sustainable business models, men resilient business models. Og der nettopp dette motstandskraftige, som har jo mer bærekraft og gjør bevares, men det er likevel en litt annen fasett, en litt annen vei. Det å bygge inn motstandsdyktighet i forretningsmodellene våre og inn i økonomien vår. Hva er det?

På et eller annet tidspunkt opplevde noen at det var et problem, og så ble dette bærekraftsfenomenet definert, og så har det blitt utviklet over tid, ofte som en bremse for

på en del ting. Når du leser bærekraftig business litteratur, så er det jo ofte litt sånn håndbrekk. Vi kan ikke bare ture frem. Det er noen begrensninger der ute, og virksomhetene skaper noen problemer for andre, som man må demme opp for

og da kommer man jo inn på problematikk som fordeling, fattig og rik for eksempel. Man kommer inn på betente problemstillinger knyttet til klima. Det er jo flere ting der som noen har tatt på en måte temperaturen på verden, på menneskene, på naturen, på økonomien, og så har sagt at her må det styres i en litt annen retning. Her kan ikke bare de som har mye fra før

ture frem. Her er man nødt til å få noen fordelingsmekanismer. Det er noen begrensninger med tanke på ressurser. Vi har hatt en enorm befolkningsvekst. Vi er nødt til å jobbe sammen på tvers av regioner, på tvers av land. Vi er nødt til å gjøre ting på en annen måte. Det er jo litt sånn, det vi har snakket om før, det er litt sånn

innestemme område. Et område med lite sort-hvitt og mye grått. Hva i verden skal man gjøre her? Denne motstanden som har dukket opp nå og manifestert seg i større og større grad mot flere av disse her

underpunktene under denne bærekraftsagendaen. Det har blitt veldig, det har blitt såpass sterkt. Men det betyr jo ikke at disse problemene er der fremdeles, og kanskje også vil, mest sannsynlig, tør jeg påstå, vil forsterke seg også hvis man går vekk ifra disse tiltakene. Klima...

er på en måte kommet for å bli. Sosiale problemer på grunn av urettferdig fordeling mellom fattig og rik på et globalt nivå vil kunne fortsette å føre til problemer, og så videre, og så videre. Så vi har jo bærekraft i utgangspunktet, fordi det er noen utfordringer som vi må forsøke å løse.

Det er vel ganske ukontroversielt å påpeke at klima antageligvis ikke bryr seg nok sånn nevn og verdig om hvorvidt vi har en skriftlig policy for hvordan vi skal håndtere forebygging av klimaendringer. Det er ikke på samme måte så bryr vi oss ikke om den systemiske diskrimineringen om hvorvidt vi brenner de i policyen og brenner FN-flagga vår eller hva det måtte være. Så problemer er jo der og de vil vedvare som du sier. Men det er jo et spørsmål da.

hvis en har disse policyene, hvis en har disse strategiene, hvis en driver og ruster forretningsmodeller for å bli mer værkraftige, eller kanskje mer motstandskraftige, ja, det får jo konsekvenser for hvordan disse problemstillingene utvikler seg, og dette er vi jo, det er jo mange av gjesterne våre som liker å ta opp dette poenget her, slår meg

plutselig at Peter Kjøs var inne på det mot slutten av samtalen vi hadde med han. Kanskje vi bør ruste oss med for en slags tilpassningslogikk. Og i denne samtalen vi hadde med Florian også, så var det sånn jeg hørte

spiriten i dine forventninger som interessenter rundt han hadde til forskningen, så er det litt med at we need more resilient business models hva er det som ligger i det? Jo, forretningsmodeller som tar innover seg at disse problemer er der disse problemer skjer, og vi må være robuste i møte med dem, og det er jo en litt sånn mange bærekrafts

ikke aktivister nødvendigvis, men entusiaster, mange bærekraftsentusiaster, synes jo at det er noe trist over ok, la oss gå for tilpassingslogikken, la oss gå for å bygge motstandskraft, la oss gå for å bygge robusthet inn i systemet sånn at vi kan fungere i en verden som ser slik ut. Vi nevnte det i forrige episode når vi snakket om bærekraftig logistikk, så snakket vi om bevegelsen fra just in time til just in case, på

perspektivet, altså at vi kunne bygge en av forretningsmodellene som var basert på en just-in-time-logikk, fordi at du kunne alltid forvente at ressursene kom for systemet var effektivt og politlig. Nå har en just-in-case, altså en har litt på laget for en vet at disse leverandørtidene er sårbare. Altså med andre ord, en bygge inn en resilience. Det er jo egentlig det det handler om. En bygge inn en motstandskraft mot

hva hvis plutselig det skipet som skulle komme med disse delene til det noen skal bygge, ikke kommer. Vi må være forberedt på at det kan skje. Og dine vendinger som Florian da var inne på i retning av en type resilient business model-tankegang,

tolker jo litt i den samme retningen hvordan må forretningsmodellene endre seg. En ting er for å forebygge alle disse problemer som vi ønsker å bli kvitt, eller å løse alle disse problemer som vi ønsker å bli kvitt, men den litt sånn triste sannheten er først, og kanskje nesten sånn ikke dypest, men så må vi i alle fall sørge for at vi klarer oss da. Stay in the game. Vi må ha forretningsmodeller som kan tåle de problemer som vi nå ser slå inn av oss.

Det er spennende å se fremover hvor dette går. Hvordan er det bedrifter og andre typer virksomheter kommer til å dreie

sine. Vi har jo sett en dreining nå i lengre tid mot mer bærekraft. Vi har sett regulatoriske endringer, særlig i Europa, men også i andre deler av verden, i retning bærekraft. Og så kommer det noen motkrefter, og disse bedriftene er jo stadig ute. Og så har vi sånne lytteposter der ute. Jeg ser for meg sånne indianer ute på ...

steppen, jeg tenker på steppen som ligger med ørene til bakken og hører... Det var ingen indianer på påskeøya. Nei, det er ikke som jeg kjenner noe. Men jeg kjenner jo ikke alle detaljene til historien om påskeøya. Bedriftene vil jo være en forsøk å fange opp hva er det som skjer til enhver tid, og så

praksis deretter, og nå har det jo vært en sånn ESG-press i mange år som har gått i retning mer

mer av det, mens vi nå opplever starten på det motsatte. Du har jo vært der, du har snakket om en ISG-backlash lenge, men ikke med caps lock, sånn som vi opplever nå. Hvordan vil det være fremover? For å forsøke å føle opp det du sier, Lennart Sjøkopp, hvordan kan man tenke seg at de da kan bygge kanskje mer resilient

business model som skal overleve i den verden som vi er i nå, og som vi ser konturene fremover. Jeg går tilbake til når resilience begrepet fikk sin litt sånn...

første bølge, i hvert fall i vår tid, jeg kan godt tenne begrepet at bølge før i tiden som jeg ikke er kjent med, men det var jo rundt Johan Rockstrøm og Stockholm Resilient Center sin forskning på planetens to levende og så videre. Og hvis jeg ikke husker feil, så var det omtrent på samme tida at Nassim Taleb, eller Taleb, Taleb,

skrev denne boka, han er jo kjent for Black Swan, men så skrev han denne boka etterpå som heter Anti-Fragile, som handler jo om å bygge, han er jo bakgrunn fra finans, han er rett ned i gata her faktisk, i Financial District i New York, hvor han vel tjente seg rik før han bare ble en...

Det er en synsemann. Skrev han hjemme her enn å synse, men han mener jo mye, og han mener hardt og sterkt for deg som følger han i sosiale medier. Men denne boka, Antifragile, den var jo basert på, eller informert av det som skjedde nettopp her nede i rundt 2008, når systemet krasja. Og da var det det her, men vi snakker om på den tiden, hvordan bygge en resilient

financial market, altså et finansmarked som kunne tåle disse smellene, disse krasjer, too big to fail og alt dette greiene her. Og da skrev han denne boka som heter Anti-Fragile, som er antisårbar. Og hvor logikken var jo basert på sånne forståtte teorier fra naturvitenskapen. Og jeg må jo alene om at ikke min sterke side, jeg var ikke blant deg som fordypet meg i biologi på det.

i unge år, for å si det veldig mildt, men sånn jeg forstår antifragility, så er det litt sånn, what doesn't kill you makes you stronger, logikken, altså at et system som får stadig sjokk, litt sånn, trauma på en vis, men klarer å motstå det, det systemet blir sterkere på en vis, så du skal ikke bare være robust, du skal ikke bare være resilient, nei, du skal enda et takk, du skal være antifragile, du skal være sånn at du nesten

litt sånn som fotballspillere som sier at det er like best å spille mot de beste spillere for da er det best selv sjokka gir systemet sterkere jeg vet ikke hva det er empiri han bygger på for jeg har ikke lest det men jeg tror du kan nok biologi til å kjenne til evolusjonsteorien hørt opp av og der sier man jo gjerne survival of the fittest og så blir jo ofte det forstått som the strongest og her er det jo en

kanskje noen nyanse mellom den motstandskraften på å stå imot. Det er adaptiv, ikke sant? Ja, altså, så det hevdes jo at Darwin da la vekt på ikke bare en slags motstandsdyktighet, men tilpassningsevne. Altså, den som er sterkest er den som er flinkest til å tilpasse seg. Og det er jo litt trist i en sånn organisasjonssammenheng og i en litt sånn politisk

sammenheng som vi ser nå er landene, regionene som bare tilpasser seg noen sånne flyktige trender er det de som overlever, eller er det de som faktisk står for noe de som nå da under et press sier at jo, så er inkludering og arbeid mot diskriminering og vi kommer til å få fekte og jobbe videre for en reduksjon av utslipp av klimagasser og

Fordi vi mener dette er viktig i langen. Dette er en long game for oss, det er ikke et short game, hvor vi til enhver tid skal ha sånne lytteposter ute og fange opp hva som skjer rundt oss, og så skal vi være sånne kameloner som bare endrer oss i takt med de politiske og andre typer skifte vi ser. Og det er jo litt spennende her, både bedriftsmessig, hva betyr tilpassningsdyktighet,

her og for land altså sånn, nå er det bare å snu kappen sin etter vinden er det det vi trenger, eller trenger vi og vil de bedriftene som klarer å stå for noe over tid som er knyttet til de faktiske problemene som er der og som tør kanskje å stå imot noe av det politiske presset for eksempel vi opplever nå, er det de som vil overleve

Og der dro du oss rett tilbake til Manhattan, hvor vi sitter akkurat nå. Og når vi i går gikk fra det gamle, fantastisk flotte Columbia University campuset, som er jo et eventyr,

Kan jeg avbryte deg litt der? For jeg vet at du er flink til å huske på det du skal si. Det er en del av min motstandsdyktighet. Den gamle, vil du skape en fantastisk by, så bygge et universitet og vente 200 år, og Columbia University som vi gikk gjennom i går hadde jo 250 års jubileum

for litt siden, og det er jo tufta på noe det samme, her ble det virkelig bygd opp noe fordi at man tenkte at dette ville gangne samfunnet og byen da, over tid og der skapte man også et sånt frirom hvor frittenkende akademikere kunne tenke underviset, og så ser man jo i dag da, at de er da under press

ikke nødvendigvis akkurat dette universitetet, men universitetet som fenomen, hvor det har blitt provoserende for noen, hvor disse systemene er avhengige av publikk funding som kan trekkes tilbake, at vi begynner å styre det som skjer innenfor disse institusjonene i en gitt retning, så det skal være...

dagens politiske korrekthet man snakker ofte om politisk korrekt som det motsatte ikke sant? men i det øyeblikket det blir politisk korrekt da og tenke på en annen måte skal da også skal da universitetet føie seg etter det og vil du få like fantastiske byer om 200 år med et føyelig universitet eller trenger man da et universitet som faktisk tør å mene noe og tenke fritt

jeg sa det jo da vi var der oppe i går for det sitatet du dro der er jo et av mine absolutte favorittsitat noe sa jeg meg at vi sikkert nevnte før i serien at

Et annet sitat som jeg er glad i, det er litt mer navlebeskudende, og det handler jo om det akademiske liv, men det var en amerikansk kollega av oss som sa om dette fenomenet som vi har som heter tenure, altså vi har jo faste stillinger som skal gjøre at det er fryktelig, det skal være fryktelig vanskelig å sparke oss da, kort sagt. Og det er jo for å beskytte den rolle som akademikere skal ha i å skulle være

være på en måte først og fremst kommittet til, hva er det, sannheten? For det er veldig flåskelaktig. Altså med andre ord, du skal ikke føle deg under press av å måtte mene noe som er det riktige å mene. Og denne kollegaen fra USA, han sa i, du var på Twitter en gang, for every day you're not pissing someone off, you're wasting your tenure. Altså med andre ord,

du kaster vekk det at du har en sånn jobbsikkerhet som du har da, som professor, hvis ikke du bruker den til å

tråkke makten på beina, kanskje mer enn tråkke nedover, for å si det sånn. Men det var vi inne på i går. Men jeg husker hvor vi var, for vi var på Columbia University og besøkte vår gode venninne Caroline Flammer, som er verdensledende forsker på bærekraftsfeltet, og er jo president for det såkalt Alliance for Corporate Research on Corporate Sustainability, og da professor på det som heter SIPA, som er School of International and Public Affairs, på

på kontoret i samme etasje som Hillary Clinton, for enkelhet skyld, hun var jo RS-professor der oppe. Så da var hun jo midt inne i den veldig universitetsaktige delen av Kalandia. Men så kom...

Vår gode venn Xavier Giraud, som er verdensledende forsker i finans og gift med Caroline. Og vi tok en liten rusletur med han fra det gamle campuset her, oppover og litt mer inn i Harlem. For dette ligger jo helt ved foten av Harlem. Og hvor dette veldig, veldig flotte nye handelseskolebrygget har blitt satt opp helt nede ved elva i Harlem.

I et område som, vel, vi må kunne si enda ikke har fått den der way-to-hundred-years-effekten. For her har det ikke vært noen universitet før, og han viste til Savie, nå er det masse fotnoter etter fotnoter der, men han viste til den såkalte agglomeration-litteraturen, som er sånn litteraturen av forskningen på hvor lang tid tar det før du begynner å se effekter av at noe etableres et sted. Obo setter opp en høyblokk på...

på å hasle, hvor lang tid tar det før du får butikker og kaféer rundt og da sa han at i snitt her pleier han å tenke at det skal ta ca 10 år og nå hadde dette bygget stått der i 5 år sa han, og forløpig så det jo ikke den effekten som det, da gleder han seg litt til, for rundt der var det ikke et veldig rikt gateliv, det var en og andre deler men det var ikke et sted hvor det var lyst til å være. Det var heller ikke et sted han nødvendigvis ville gå etter klokka 9 om kvelden alene

Så det gir dem noen utfordringer foreløpig. Ja, det er ikke sant. Men nå er jeg tilbake der vi var. For når vi gikk forbi bakkenivået på dette glassbygget,

fra den byen Business School, så hang der gatekunst inne, det er jo det eldste handelshøyskoletrikset i boka. Det er sånn, vi er liksom en sånn konservativ høybånd, la oss få noen gatekunst med her til. Vi har jobbet på en høyskjede. Nå hadde jo sin egen gatekunstepoke for noen år tilbake igjen, den har blitt malt over. Men sånn er det. I alle fall, der stod det på veggen på et sånt stort gatekunstmaleri inne i en slags studentkantine eller noe sånt.

Stand for something.

If not, you will fall for everything. Anything, unnskyld. Stand for something. If not, you will fall for anything. Og det var jo der du var. Disse bedriftene, disse organisasjonene, disse virksomhetene, som nå står i en litt krevende politisk spagat. Er det noe vi skal sette fyr på de IAI-strategiene våre? Er det noe vi skal si at det er net zero-målet vårt? Det driter vi, for det blir for dyrt. Er det noe en skal...

liksom samling i bånd og hva er i så fall effekten av det for alle mulige slags utfall som også ankommer denne belysten Nå er vi inne på dette med frittenkende universiteter hvor fritt har universitetene klart å tenke har man blitt fanget i noen sånne alternativt politisk korrekte korridorer i tankene sine og

mann klart å innleve med andre type tanker her og er det også behov

innenfor disse universitetene og andre tenkeområder av samfunnet og tenke breiere og dypere. Vi er jo på jakt etter en eller annen form for sannhet over tid, det er jo det vi holder på med, å være som er varig over tid. Det som du sier, eller Jacob, denne gatekunsten, tro på noe, eller så faller du for alt.

Klarer vi å utdanne kritisk tenkende studenter? Bidrar vi med forskning som tør å pirke og polke på begge sider? Du nevnte Hillary Clinton, han tog stilling der. George W. Bush var ikke det. Hvem er det man har klart å fange opp? Han er jo George Bush, han kan vi jo...

Sitter og maler? Nei, det kan jeg ikke si det. Men noen som vi kjenner godt, som har fått lov til å ha vært med inn og sett på han siste dager, for han har begynt å tegne av alle ting. Han tegner jo og maler immigranter.

og det er jo interessant i seg selv det er jo lov å lære over tid takk og lov for at folk gjør det det er en type motstandskraft i det også og apropos denne motstandskraften i at USA, og det er ikke bare et USA men nå er vi i USA akkurat nå og snakker med folk her og en kollega av oss da oppe på Columbia i går

Du sa noe i retning av at vil det nå lykkes i å fullstendig demontere disse institusjonene som har motstandskraften mot alt som er noe forsøket å rive ned, enten det er USAID eller forskningsgrants fra USAID.

som berører våre venner i veldig betydelig grad. Det var snakk om Medical School oppe på Columbia, som er veldig avhengig for sin

omfattende forskningsaktivitet på det medisinske fagområdet som vi alle sammen nyter godt av. Ja, de sitter selv i voksene fordi at nå slettes det forskningspotter i Øst og Vest gjennom hele det amerikanske systemet i The National Institute of Health og så videre, og så fønder store deler av dette. Men da sa han, og han kompisen vår der oppe, at håpet kan jo kanskje være

at nå er institusjonene i sjokk. Altså disse institusjonene som skal kjempe imot enten det er, når sagt, de juridiske institusjonene, om det er de politiske institusjonene, altså de litt sånn, de byråkratiske institusjonene som på en måte skal forvalte i svingende politiske bølger. Det er liksom...

i en viss forstand det består enda da. Nå er jeg nok i sjokk, men har deg motstandskraften, han brukte ikke det ordet da, men det var jo det han sa, har deg motstandskraften til å nå klare å samle seg, organisere seg, og respondere og beskytte på et vis, eller klare deg nå effektivt å slå ned nok av disse institusjonelle pilarene til at en ikke har den motstandskraften i systemet, for det vil jo være helt avgjørende for hvor

galt. Dette her kan jeg bli samlet seg til. Og vi hviler jo ofte på ganske gamle dokumenter, gamle lover, organisasjoner som har bygget for en viss tid, og samfunnet har utviklet seg, det har blitt

mer mennesker har kommet til andre institusjoner enn de som fantes da, som er veldig sterke. Jeg leser jo nå om presidenten som en CEO, og som en administrerende direktør. I have a deal for you! Ja, og trengs det nå da

en ny form for offentlighet, det er sagt. Trenger vi å lage nye lover, nye regler? Vi ser jo nå at vi har jo tatt det for gitt. Vi har tatt denne friheten for gitt, og det krever jo at man har tillit til disse institusjonene, og at...

At det er noe makt bak det, og at folk rett og slett bare tror på det og tar det på alvor. Men hvis dette her blir tomt for oss, det som ble kjempet fram for 200 år siden, 250 år siden, eller når disse konstitusjonene ble skrevet i sin tid og utviklet over tid, er det behov for å tenke nytt? Trenger vi noe annet i møte med AI, i møte med makt

kåte politikere i møte med noen ekstremt rike oligarker. Er det ferdig tenkt på en måte? Har vi hatt det litt for godt litt for lenge og tatt vår verdensorden for gitt for lenge? Og at vi har gått glipp av noen av disse viktige, lange trendene? Det er jo veldig lett å se på de endringene som

skjer fort og det hevdes jo det at vi blir så fanget opp av det at vi ikke ser de virkelig store endringene for de tar så lang tid, så hva er det som virkelig ligger under her, hva er de endringene som vi ikke klarer å observere men som virkelig pågår og spør deg og vi må tenke videre på det og vi skjærer på hva lyttere tenker også er bærekraft en sånn en kraft

som går over tid, som ikke kanskje små politiske krusninger, små endringer i bedrifters strategier, at ikke de klarer å jobbe mot det, at det er såpass sterkt allikevel at det vil overleve og vokse over tid. Der er et uttrykk...

som er omtrent The arc of the moral universe is long, her fant jeg en, but it bends towards justice. Det var Martin Luther King. Ingen annen tilgår. The arc of the moral universe is long, but it bends towards justice. Altså den arken til det moralske universet her.

veien. Han er lang, men han bøyer seg, han beveger seg i retning rettferdighet. Og det er jo en hypotese. Det er lange linjerne som du sier. Bare gi det nok tid, så vil ting bli mer rettferdig. Bare gi det nok tid, så vil vi få til bærekraften.

Men så er det et spørsmål, hvis vi hadde tegnet disse lange grafene, hvis vi kunne avdekke, rive ned gardinen og se bak, hvordan er universet egentlig ser ut? Så kan jo det hende det. Det kan godt hende at i år 2170 så har vi på en måte kommet til, da er det blitt rettferdig. Men så er det antageligvis noen sånne ting som bender rett vei over tid. Det er en lang bevegelse i en bestemt retning. Noen ting går sikkert feil vei over tid. Men så er det jo også de famøse pendelbevegelsene. Jeg føler jo at ofte de tingene som vårt

som anker vårt felt, der er det i alle fall på mellomlang sikt veldig sånne pendelbevegelser. Du er dessverre gammel nok til å ha vært med på et par runder med pendelen, og nå er det en veldig tydelig backlash på pendelen der. Men det er et interessant spørsmål. Er likevel den underliggende trajectoryen, den underliggende arken, bender mot at vi...

vi klarer å gripe disse tingene her an og dytte deg rett vei. Du kan ha mange sånne teorier om dette. En teori som jeg og du gikk og ruslet i går kveld og snakket om, det er jo det her med at alle problem

er jo svaret på et eller annet jeg prøver igjen alle ting som finnes, alle løsninger som finnes er jo svaret på et identifisert problem og så er det dessverre sånn som folk vet at disse løsningene er helt eneste å skape nye problemer og så må vi lage nye løsninger på de problemer som løsninger på de forrige problemer skapte og vi gikk og snakket om det i går når vi gikk gjennom

West Village, tror jeg. Og gikk og så på disse husene som vi omtrent ventet at Carrie Bradshaw skulle komme ut. De høye trappene som går opp, så henviste vi til vår gode venn Fredrik Barth.

i vill arkitektur som stod på scenen på Bergen Bounce-arrangementet vårt på Kulturhuset i november og snakket om noe som jeg aldri hadde hørt før. Det var veldig slående. Hvorfor de har disse høye trappene? Det begynte jo i London, visst nok. Og det var en respons på at det var så mye hestemøkk i gatene, så ble det bare mer og mer hester. Og da dro en slutning av at ja, men da blir det etter hvert bare mer og mer hestemøkk, så var jeg estimert at etter så mange år så ville det være så høyt.

at det derfor kom et pålegg om at alle hus måtte ha disse høye trappene som gikk opp, slik at de kunne komme seg både bokstavlig og bilhedlig opp av møkka. Og så kom det løsninger som gjorde at dette ikke skjedde. Vi fikk for eksempel biler, men så fanta om ikke disse bilene også begynte å skape noen problem for oss etter hvert, for folk døde i trafikken, og all eksosen som kom ut av av

Exos-røret og andre steder hvor Exos kommer ut, det skapte nok en problem som forsterket det som vi i dag tenker på som klimaendringene. Også har du det gående. Så når jeg våkner opp på natta er jeg litt redd for at vi er på vei inn i et oligarkisk diktatur. Og at det er den grunnen tenker jeg at vi må bygge høye trappler for å bruke bildet ditt.

så er det jo lov å håpe på at det er motstandskraft nok i denne lange bevegelsen mot rettferdighet som gjør det at vi ikke trenger disse høye trappene, men jeg tenker kanskje at de høye trappene blir

på sin tid bygd av en god grunn, og jeg tror faktisk at vi er nødt til å kjempe litt for det.

Jeg tror det. Jeg tror ikke dette her vil komme av seg selv uten at europeiske ledere går sammen og at modige bedriftsledere og andre også tenker at her må vi se de lange linjene. Disse bærekraftsproblemene, de er dessverre kommet for å bli. Vi er ikke farlige med å drukne i pakka. Nei, jeg tror ikke det altså. Og

står man med møkk til skuldrene, så er det jo jækla dumt å henge med hodet. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr krøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette