Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Jeg liker godt sånne crime boards, vet du hva jeg mener? Ikke det helt. Du ser en film, og så er det en eller annen som er drept, og så er det noen som har en galskapsvegg på...
enten det er på et kontor hvis det er en politimann eller det er hjemme hos seg selv hvis det er litt mer sånn crazy person som skal finne ut av ting, og så er det masse sånne tråder med sånne røde streker, altså du drar deg ut fra bilde til bilde, så er du mistenkt og så er du hendelser og
Og greier. Jeg liker også veldig godt sånne crimeboard, nå som jeg vet hva det er. Ja, det er sant. Og jeg ser for meg at det kanskje er en sånn... Eller jeg er helt sikker på at i Lytterskaren til Barkas Eventyr så finnes det subkulturer, ikke sant? Og jeg ser for meg at det der er en sånn subkultur av folk som har sånne crimeboards som prøver å liksom...
tette den der spagaten mellom ulike typer tematikk som dukket opp i dine podcastserien, fordi jo da, det er jo mange sider av bærekraftsproblemer, det er mange fasetter av bærekraftig business og sånn, men her er det likevel sånn, hvis du virkelig var litt sånn mad professor type, som hadde et sånt der på soverommet ditt da,
Nå tenker jeg veldig høyt om oss her. Jeg tror ikke så mange sitter på soverommet sitt og tenker på denne podcast-serien, men vær med meg på metaforen da. Jeg har hørt en del som har brukt den på kvelden for å få sove. Det burde vi kanskje tatt betalt for, som en sånn akremium-variant.
Men det jeg prøver å si er at hvis du går dypere enn sånn, her er den episode om rapportering, og her er den episode om kundadferd, og her er den episode om CSRD, og her er den episode om...
sirkulær økonomi, så er det kanskje en liten spagat i tingene vi snakker om, og nå begynner jeg nærme meg et poeng her, tror jeg. Fordi dette er jo noe som lyttere har ikke konfrontert oss med på den negative måten, men har nevnt for oss i samtalen. Når vi har truffet folk som hører på denne podcastserien, så er det noe som poengterer det her med at vi er litt spennende mellom forretningsmodell
perspektivet på et vis på bærekraft og alt det som handler om omkalfatringen av en hel forretningsmodell som skal endres fra et eller annet til noe annet mens vi andre ganger kan snakke om helt sånn på en måte til synlatende små ting, hvordan endrer en bitteliten adferd, hvordan får noen til å kaste
pappkruset med plast inn i restavfallet hvor du hører hjemme heller enn i pappavfallet hvor de ikke hører hjemme fordi det er plast i det. Og det er spennende der, og det står jo vi i hver eneste dag, så dette er jo også på vårt eget crimeboard, så vet vi jo at det er sånn. Fordi at i vår egen forskning, i vår egen undervisning, og dermed også i samtalen vi har under podcastserien her, så prøver vi jo på en måte å forene litt ulike
perspektiver, en måte å si det på, eller ulike analysenivåer, om du vil, på dette bærekraftsproblemet. Fordi her er det noe mikro-makro, her er det noe med helheten og delene, og
Det var nok crimeboard-snakk for i dag. Jo, men helt seriøst, tenk å kunne laste opp, og det er vel mulig å få laste opp disse 130x-episodene opp igjennom intelligens, og så fått ut en sånn der ensider. Dette mener egentlig Jørgensen og Pedersen om bærekraftig business. Det hadde vært veldig interessant å se. Endelig intelligens i bærekraftseventyr.
Vi står jo et spenn, som du sier, fra mikroeksperimentering, forskning, jobbe med å finne disse mekanismene som styrer menneske og menneskelig atferd, helt opp til denne forretningsmodellen, men det er jo bare å ta veien opp i disse økosystemene som vi blir mer og mer interessert i, og lenge så tenkte vi at nei, vi er jo bedriftsøkonomer, så vi tilåter oss
Og så lenge å se på verden med bedriftsøkonomiske briller og også konsentrere oss primært om private virksomheter og over tid, så klarer vi jo ikke det. For her kommer det offentlig-privat samarbeid, her kommer det frivillige organisasjoner, her kommer det økosystemer som skal designes på tvers av verden.
ulike typer virksomheter, ofte i ulike typer land, med ulike typer reguleringer. Og så treffer vi spennende folk som utfordrer oss på hva med fagbevegelsen oppi dette her? Hvilken rolle kan de ha sammen med bedriften? Er det noe forskjell på de landene der hvor fagforeninger er sterke og representert i styrene, og som er mer inn i ledelsen kontra andre land? Ser vi mer bærekraft der? Så vi går jo fra disse store meterne
av spørsmålene, også helt opp i etikken, da, Jakob, og folk har da hørt oss på scener snakke om dette slør, uvitenhetens slør, hvis jeg husker det riktig på norsk, med roles, med hva slags type samfunn skal vi lage i dag, sånn at vi kan våkne opp i morgen i en hvilken som helst posisjon, enten om du er konge, eller om du var feier på slottet, og hva slags type samfunn
ville vi skapt av hvis vi ikke visste hva morgendagen ville bringe? Og vi som sitter med den myndigheten og makten vi har, og ofte de menneskene i den type posisjoner, på et metanivå, hva er det vi bør gjøre? Hva er det vi har et ansvar for å gjøre? Hva er det gode liv oppi dette her? Så ja, jeg føler meg dratt mellom mange ulike posisjoner her, og særlig en ting som jeg tror...
Og som jeg har fått et del spørsmål på det siste, hva er da koblingen mellom disse mikroeksperimentene dere gjør med vinmonopole, med brann på sortering av atferd, når dere går inn og ser på pay-as-you-throw-modeller i Bergensregionen, når dere skriver papere og forsker på hva har tillit å gjøre for...
bærekraft og tillit for kundene, men også da for bedriftene som da skal kommunisere bærekraft. Det er et spenn mellom disse mikro tingene vi ofte jobber med forskningsmessig og
av forretningsmodellene og disse økosystemene. Jeg tenker tilbake til forrige uke, Lars Jakob, hvor vi satt med workshop med 50 representanter fra ulike bedrifter for å forsøke å designe et økosystem for disse, men ikke minst lage en visjon, en felles visjon for en...
en udefinert klynge av ulike bedrifter som skal bevege seg fra mer eller mindre linjære forretningsmodeller over i disse sirkulære. Og hva har da disse mikroatferdene å si oppi det? Det får vi ofte spørsmål om. Og der dro du oss rett inn i grøten, så å si, fordi
Her skal vi trekke nok en linje fra ting vi har snakket om før. Vi har jo mange ganger fortalt om dette prosjektet som nå omsider er ekte i gang, oppsirkulering av Maritimt Metall, dette konsortiet av mer enn 20 bedrifter og andre organisasjoner som sammen skal lage en sirkulær verdikjede, eller i vårt språk et sirkulært økosystem for markasjoner.
og gjør det maritimestående om til nye grønne byggematerialer. Og som vi fortalte om i den nylige episoden med vår kollega Matthew Caffey, så planla vi for å bruke et av disse materialene
verktøy som Matthew har utviklet sammen med vår gode kollega Nancy Bokken, som kom til reisene fra Maastricht og trodde ikke sine egne øynene i det hele tatt når Bergen viste seg fra den siden som Bergen viste seg fra forrige uke, for det var litt annerledes enn forhåndsomtalen av dine byen. I tillegg så ble jo jo, jeg må jo nesten knegge i skjegget her av hvordan hun ble behandlet som som
Hun er jo en kjent forsker, men på et tidspunkt hørte jeg omtalt at det var som å treffe Michael Jordan. Så jeg hadde litt av en uke her i
hvor hun fikk treffe massevis av folk som er opptatt av sirkulær økonomi på denne Nordic Circular Conference 2024 som vi var med å arrangere ute på USF-verftet i Bergen. Og det var jo også der, Sveinung, at denne workshopen fant sted i en sånn forarrangement til konferansen hvor disse 20 bedriftene og ledere fra disse bedriftene, og ikke nær sagt hvilke som helst ledere, men veldig mange toppledere fra disse bedriftene, satt sammen sammen
rundt borda på verftet for å nettopp snakke om, som du sa, ditt økosystem. Og det er en viktig fellesnevner mellom det hun og de jobber med, og det vi jobber med. Det er jo mange fellesnevner. Det er jo innenfor...
bærekraft generelt, bærekraftig business, men også da, som jeg nevnte her i start, på tvers av ulike former for organisasjoner, om de er eid på den ene eller den andre eller den tredje måten. Men det er jo denne en, Lars Jakob, en som vi har behandlet i denne podcastserien og som står veldig sentralt for oss i Restart, denne en med rådgivning
eksperimentering for hva da jo redesign er i Restart, redesign av forretningsmodeller og mer og mer som vi har snakket om i det siste redesign av hele økosystemer ikke bare bedriften eller bedriften og dennes partnere i en forretningsmodell men også hele økosystemet på tvers
og hvordan dette skal designes, og denne ene, den er så brei, og når jeg hørte på dem, og de kjørte den workshoppen sammen med oss i forrige uke, denne eksperimenteringen med, så er jo ikke det nødvendigvis sånne AB-tester, sånne randomised control trials, som vi ofte jobber med, men det er mer
å utforske og få folk til å snakke sammen ved hjelp av disse verktøyene som Matthew Kaffey var og snakket med oss for et par tre podcastepisoder siden. Få folk til å jobbe sammen rundt noen spørsmål i noen verktøy for å løfte opp nye visjoner, for å løfte opp
konflikter, barriere, vi må også se hvilke muligheter har vi for å kunne samarbeide med denne en her. Den spenner fryktelig bredt. Og da er vi midt nede i charlen av dette her sveinene. Fordi
du brakte opp ordet sirkulære økosystem her, og i samtalen med Matthew for noen uker siden, så snakket vi om det her med utviklingen av sånne verktøy. Det er kanskje det aller mest kjente verktøyet dine typer har tatt veldig mange kjenne til, det er liksom Osterwalders Business Model Canvas, det er det veldig mange som har vært borte i, og Nancy og
og Matthew har sammen utviklet mange slike, og vi fikk jo være med på nettopp utviklingsprosessen av noe sånt, fordi et av disse verktøyene, som jeg har nå glemt det gamle navnet på det, det redesignet vi jo faktisk uka før denne samlingen, slik at det nå heter «The Circular Ecosystem Canvas».
Og det var dette vi da hadde med oss i store utprintet versjoner som vi rullet ut på borda ute på verftet, og hvor disse deltakerne i konsortiet da skulle sitte og jobbe med å utvikle, for dette er jo helt i startfasen av et stort grønt innovasjonsprosjekt, eller sirkulært innovasjonsprosjekt,
altså startfasen i betydning av at det er nå det starter som formelt forsknings- og innovasjonsprosjekt, og det er nå veldig mange av disse lederne for første gang treffer hverandre in person og skal sette seg ned og diskutere hvordan i all verden skal vi få dette her til de neste tre årene. Og når du da ser på den prosessen som vi dro disse lederne gjennom denne dagen, så jo, da handler det jo om, som du er inne på, det store bildet. Hvordan kommer seg til, altså hvordan
hvordan meisle ut en visjon for hvordan et sånt sirkulært økosystem skal se ut, og hva ens egen virksomhet sin plass i det økosystemet skal være. Men så når du begynner å bryte det ned, og nå skulle vi jo nesten, kunne vi hatt et crimeboard hengende på en vegg, og så kunne vi hatt et sånt canvas hengende på en annen vegg, og da ville vi jo sett at ditt canvas er jo brutt ned i en serie spørsmål rundt hva egentlig utfordringene består i,
Hvilke typer ressurser er det vi har å spille på for å løse den utfordringen? Hvilke typer interessenter er det vi kan støtte oss på? Og hvilke partnerer i dette økosystemet er det som er nødt til å endre sin anferd? Og der, liksom ding, ding, ding, der kommer poenget. At jo hvordan er det et økosystem blir til, og hvorfor presiserer vi, og dette har vi vært inne på i en annen episode, om nettopp økosystem, for en tid tilbake, forretningsmodell økosystem,
Jo, problemet med å skulle skape et økosystem er jo at du klarer ikke å gjøre det alene. Det er ikke nok at du sier, ja, nå skal jeg begynne å gjøre noe helt radikalt annerledes, fordi det som du ønsker å oppnå er også avhengig av at en rekke andre aktører er mer eller mindre uavhengige av deg, eller?
grader av uavhengig av deg, også må endre sin adferd for å skape dette samme økosystemet. Og for å prøve å sette ord på det litt mer konkret og praktisk da, hvis stål skal oppsirkuleres, så må de som eier stålet gjøre noe annet med det de pleide å gjøre før. De som
tar imot og bearbeider stålet videre, må gjøre noe annet med det. De må blant annet ikke sende det til smelteverket, for det skal ikke smeltes. Men andre ord må det sendes til noen andre som må gjøre noe annet med dette stålet, for at noen kan viderebearbeide det, før det på et eller annet tidspunkt må reguleres om til å kunne bli byggemateriale, slik at en byggeaktør må velge det stålet heller enn jomfrulig stål, og midt oppi alt dette her så må til og med finansinstitusjonene
være med på å finansiere dette kostbare oppsirkuleringsprosjektet, heller enn å bare midlertidig finansiere stål som er på vei til et eller annet smelteverk. Og der er økosystemet, men det som jeg beskrev, det var jo også kjeden av en rekke adfaller som må endres, og de må endres orkestrert, kuratert, samtidig. Mikro-makro-savisveidung på starten her, og her
Det er liksom den første inngangen til hva disse mikroadfarbene har med disse store sirkulære økosystemene. Den ligger...
Denne kanvasen ligger fremdeles på circularx.eu sin nettside under tools som Circular Collaboration Canvas et sirkulært samarbeids canvas eller lærrett. Der kan man se disse utfordringene ressursene og kundene og disse partnerne som er involvert og emitt
av denne versjonen så står det «craft your circular idea», altså komme frem til denne ideen på tvers. I workshopen vår så jobbet vi jo primært med visjonen, for her var det jo helt nye folk for hverandre, altså det
mennesker som ikke kjente hverandre nødvendigvis fra før, som skulle sette seg ned og komme opp med en visjon for et prosjekt som skal gå over flere år. Og så skal det følges opp med andre typer workshopper og andre typer eksperimenter, mer enn det på detaljert nivå, mellom en tre-fire partnere, ikke alle partnere i hele konsortiet, men noen få som sitter tettere på hverandre, som er nødt til å løse noen problemer for å utvikle det.
og apropos atferd Lars Jacob så ligger jo atferd bak dette her også når Nancy Bokken tok sin doktorgrad på University of Cambridge back in the days, hun viste oss da når hun var på besøk så viste hun hele de
et paper skrevet inn i doktorgraden sin, og der begynte hun å utvikle denne formen for verktøy. Går man på circularx.eu sin hjemmeside nå, så vil dere finne, som vi sier her på Google-ansvaren, Matt
av ulike sånne verktøy som kan brukes i ulike type situasjoner, enten nå som å utvikle et økosystem, eller for å utvikle en forretningsmodell og ideer knyttet til mer bærekraftige forretningsmodeller. Så her vil man se et sånt spenn, og vi viste også noen holdt foredraget vårt, som man kan finne holdt et foredrag hos oss, som det ligger en link til, som vi kan dele i show notes her,
så viste hun også til at hun hadde en idé i et ganske sent paper, sånn 2021, sammen med Samuel Short, om nesten en slags løk som gikk fra den indre delen av løken, eller den nederste delen av en slags hierarki, så var det sånn net zero samme vei.
vanskelig nok i seg selv å oppnå, men ikke så banebrytende rent bærekraftig-messig. Og oppover der så gikk det sirkulær økonomik litt bedre, det kan løse flere problemer, litt vanskeligere å oppnå, og så var det helt opp på toppen såkalt flourishing-ideer, hvor man da skal
utvikle forretningsmodeller som ikke nødvendigvis er profittorienterte, men som er velsorienterte mot det som er rundt oss. Og det ble jo en del av konklusjonen i det paperet om ubærekraftige forretningsmodeller, som vi har diskutert her før på denne podcasten. Og så var det noen som hadde plukket opp dette her og likte det veldig godt.
og så hadde de farvelagt de ulike delene av det, og så hadde de laget et spill rundt dette her også, en av doktoradstipendiatene, og dette spillet ble også utviklet sånn at grupper som har ulike typer utfordringer kan være internt i en bedrift,
på tvers av bedrifter og andre type organisasjoner, kan sette seg ned og gå gjennom detaljerte spill for å komme i diskusjonsform fra å forstå en nåværende situasjon til noe helt annet. Og i hennes doktorgrad fortalte hun at det da var en enkel, enkel design thinking tool, en type sprint som man kunne kjøre, som ble utviklet der. Og så kan man se da
all den atferden som ligger bak, for her er det jo mennesker, Lars Jacob, som har gjort ting. Hun har gjort ting, har skapt disse store sentrene, tatt med seg doktorer og stipendiater, tatt med seg kollegaer fra andre typer land, jobbet tett med næringslivet i hele verden for å utvikle bedre og bedre og bedre modeller, metoder, eller da...
sånne verktøy eller tools eller kanvasser for å kunne gå gjennom den prosessen og for å eksperimentere med de litt større ideene, men også ned på mer konkrete, håndterlige håndterbare problemstillinger og så her igjen design thinking, eksperimentet på det store hvordan tenke sammen, hvordan være kreativ, hvordan komme frem til ideer, og så er det jo det vi holder på da, Lars Jakob ofte
ned på sånn mikronivå atferd inni dette her. For vi jobber jo også med eksperimentering og er med i mange diskusjoner og sparer med styrer og holder foredrag og holder kurs for ulike typer næringer nettopp for å utvikle økosystemer og forretningsmodeller og nye bedrifter og andre måter å drifte bedriftene på for å bli mer bærekraftig og lønnsomme. Men vi jobber jo ofte da parallelt i forskningen vår
ofte i tett samarbeid med ulike typer organisasjoner, med eksperimenter på mikronivå. Og det er jo der vi begynte denne samtalen, og det er der vi får spørsmål noen ganger. Hva er egentlig koblingen mellom et eksperiment på Brandstadion, hvor dere tester hvorvidt denne form for gamification, at man premierer en eller annen type atferd, en sorteringsatferd, hva er koblingen mellom det og løse fotballens bærekraftsproblem, for eksempel?
Og der drar du opp en andre...
viktig sammenheng her da på dette crimeboardet vårt, fordi på en måte så begynte vi med den mest komplekse. Vi begynte med den her sammenhengen mellom enkelt valg, enkelt beslutninger til en eller annen leder i en virksomhet som blir meningsløse hvis ikke samtidig veldig mange andre ledere i andre virksomheter også endrer sin adferd. Og da er vi nødt til
å forstå alle disse adferdene og hvordan de henger sammen hvis vi ønsker å få til dette sirkulære økosystemet. Så det kan sitte en eller annen luring med 400 tonn stål og klippe deg opp i de størrelser vedkommende vil, men hvis ikke det er en verdikjede som tar imot dette stålet for å videreforedle det og bearbeide det og gjøre det om til oppsirkulert metall, så spiller det ingen rolle at denne første stålen
lederen valgte å gjøre noe annerledes, da kunne han jo like gjerne bare sendt et eller annet strand i Bangladesh, så hadde vi fortsatt med business as usual nær sagt, men den økosystemtanken der, den baserer seg jo nettopp på at veldig mange
i grader av avhengighet, endrer adferden sin slik at vi plutselig kan klikk, hoppe fra en virkelighet til en annen. Men det som du begynner å komme inn på nå, det er jo den andre og litt sånn enklere sammenhengen mellom, kall det mikro og makro her da, mellom adferdene og det store bildet. Og det handler jo på et vis mer om skalering. Og du brukte eksempelet med...
med fotballstadionet vår og kildesorteringen der oppe, og vi skal jo ikke late som etter hvor mange kamper har vi hatt nå, 15 i fjor og en håndfull, 5-6 kanskje hittil i år. Det er ganske mange kvelder vi har brukt av livet vårt nå på, ja, dagvis i forkant, men også kvelder vi har brukt på å aktivt sortere avfall i en kjelle, og du kan jo tenke, av og til føle at det er sånn for what, liksom
Det er relativt få kiloene. Det er tross alt det snakker om noen hundre kilo. Men om to dager i snakkende stund
så skal jeg steppe inn som oi fy flate, det hadde jeg aldri tenkt på før jeg skal steppe inn som reserve for Skivska jeg tenkte sikkert jeg kunne gjort det når hun spilte på landslaget men hun spiller ikke lenger på landslaget og det er ikke i den det er ikke ut på gressmatta jeg skal steppe inn som reserve jeg tror faktisk i sånn fotballmessig du hadde det så veldig gøy nei du, du kunne blitt røft for å se det på den måten
Men du, jeg hadde faktisk vært villig til å virkelig bli roastet ute på banen for å kunne oppleve akkurat den greia der. Men det var en digresjon. Jeg skal altså steppe inn som reserve for Siv i en helt annen fotballrelatert forbindelse, nemlig i et møte med UEFA.
hvor jeg skal presentere sluttrapportene, altså sluttresultatene for 2023-sesongen vår på Brandstadion, for det var jo UEFA som finansierte Gilde. I år er det våre gode venner i Handelsmiljøfond som finansierer den enda mer ambisjøse forlengelsen, og det er vi veldig takknemlige for. Sikkert når plastposen koster 10 kroner. Da blir det spennende. Da må du justere opp ambisjonene dine, Jørgensen.
Men i alle fall så skal jeg da treffe UEFA og fortelle om hva vi har funnet ut.
Og det som var litt interessant, det var jo at både når vi satt i sving dette prosjektet, men også når vi skulle levere denne sluttrapporten, så presiserte UEFA at de ønsket seg rapporten, ja, med alt sånt som en sånn rapport typisk vil inneholde. Hva er dere funnet ut? Hva betyr det? Hvordan burde det iverksettes? Og sånn. Men så ville de i tillegg ha et vedlegg som mer spesifikt presiserte rapporten.
hvordan kan disse resultatene rulles ut på andre... For så vidt, for det første, fotballkamper er UEFA sin regi, men også mer generelt. Det er jo ikke sånn at UEFA lever i en boble. De jobber jo sammen med FIFA, og de jobber sammen med alle mulige andre slags idretter også. Og formålet her, og grunnen til at de ga oss disse pengene in the first place, er jo at de ønsker å finne skalerbare løsninger for kildesortering på...
alle verdens sportsarena og andre arena, hvordan gjør det at alt avfallet der ute kan håndteres på ordentlige måter? Fordi det kan jo, og jeg kan forstå at det kan høres smått ut også, liksom, jeg...
341 lollipop-isa som ble solgt på Brannstadion i kampen mot Sandefjord på 16. mai ble puttet i plastspanne. Det høres jo på en måte idiotisk smått ut, men det er jo klart at grunnen til at vi gidder å bruke årevis av livet vårt på dette, grunnen til at disse finansieringskildene våre kastet millioner etter prosjektet,
grunn til at UEFA kaller inn til et møte for å forstå bedre hva disse resultatene er, det er jo nettopp fordi at de ønsker å si, dinne adferden kan skaleres, og hvis vi klarer å skalere den, vel lykka, men da kan vi gjøre et innhogg inn i deg, trommer vi vel, 750 000 tonner med avfall som går gjennom bare UEFA sin arrangement i løpet av ett år. Og det er kun UEFA, så har du alle disse andre fotball...
som det heter på godt utenlandsk, over hele verden, og alle mulige andre idretter også. Og det er jo det som er poenget. Det er jo det en forsøk å få til. Ikke akkurat at Ole Hansen fra Kronstad kastet lollipoppen sin i riktig sparen på Frydenbø Tribun. Kan jeg våge meg på å si at det er en
del av grunnen til at vi gjør det. For denne atferden der, akkurat da, rundt lollipoppen, den er jo viktig. Og når vi jobber med ledere i ulike typer virksomheter, både forskningsmessig og på andre måter, med å forstå nødvendigheten av å eksperimentere, nødvendigheten av å få data for å kunne gjøre informerte valg og beslutninger, så handler det jo også om å gi tilbakemelding til UEFA og si det at
Her har vi bøyd oss baklengs på så mange vis. Vi har testet ut veldig mange ulike varianter, men det kan faktisk bare bli så godt og ikke bedre enn det. Jo da, det er noen av disse nødsene som fungerer. Det å putte opp igjen matt med bossspann, altså supple-spann, eller sorteringsstasjoner rundt forbi, det har vi sett har en effekt. Da er det noe som kan iverksettes
der og da. Men i tillegg, Lars Jakob, så sitter vi også her da med gjengen i Brand som jobber med bærekraft mer generelt. Vi har en diskusjon med fotballforbundet og andre aktører der. Du skal ned nå og snakke med UEFA. Vi sitter der og diskuterer og jobber med
kiosken som leverer på brandstadion. Vi sitter og jobber med andre typer aktører i dette økosystemet rundt. Og da er det jo en linje da, i dette her crimeboardet ditt, altså bærekraftskriminalitetsbrettet, eller veggen, som er litt gøy da, med disse nye vennene våre på design-siden her, at de opererer i Miro. Så her kunne man virkelig ha laget et sånt digitalt
i Miro, kanskje de driver og jobber med det mens vi snakker her på morrakvisten men jo, denne koblingen fra denne lollipoppen
Og ja, hva kan man gjøre for å redusere disse 750 tonnene, eller i hvert fall de minste, for å sortere det bedre, men også hvordan kan man få redusert det til 650, 550, 350 til null ved å iverksette andre typer tiltak i hele verdikjeden. Så vi opererer jo også da fra mikro, zoomer inn på lollipopper og popcornbegere og snusbleier og...
bacon snacks, ikke sant? Og fra kamp til kamp til kamp til kamp for å se på hvordan vi kan atferdre, hvordan vi kan endre atferden. Men vi må jo også jobbe da med organisasjonen, vi må jobbe med forretningsmodellen, altså der hvor partneren er tett knyttet til. Vi må jobbe med leverandørskjeden, og vi må jobbe med hele økosystemet, og vi må jobbe med reguleringene rundt dette her. For når vi da
skal sette oss ned da, med norske myndigheter som vi også gjør rundt et sånt prosjekt som dette her, så må vi jo si, vi kan jo ikke holde på lenger å dytte dette ansvaret over på forbrukeren som skal ta et valg sammen med 5000 andre på vei ut i et ganske trangt område, så kan du putte opp hvor mange
boss-spann som helst, ikke sant? Du kan ha speidegutter som står med giv-akt og følger opp atverden til disse menneskene, men vi må jo også slutte å selge denne type ting. Vi må regulere dette på en annen måte, og kioskene og klubbene og UEFA og alle andre må jo også legge til rette
sånn at dette her blir løst på kiosknivå, at dette her blir løst på et helt annet nivå enn der hvor denne stakkars forbrukeren står og skal ta disse valgene i en stresset situasjon med folk som fysisk rent presser deg av gårde i en gang, så du kan ikke stoppe hele denne køen og stå der og finsortere sånn som man kan forvente hjemme. Vi har funnet måter å gjøre det bedre på, langt bedre enn
enn sånn det var, samtidig så hjelper jo disse eksperimentene og disse datene til å gjøre informerte valg om hvordan man skal jobbe med forretningspodellen, hvordan man skal jobbe med et økosystem, hvordan man skal jobbe med verdikjeden, og så videre og så videre.
Også selv om det er hakket mindre relevant akkurat for formålet av dinne samtalen, så må vi selvfølgelig også legge til før professor Skiv skal komme løpende ut igjen på gresset og to beint takle meg bakfra i knehøyde, så må vi selvfølgelig presisere også at vi naturligvis er en tredje viktig grunn til å gjøre dette, og en tredje viktig og for oss som forskere kanskje på et vis, ikke den viktigste til hvert fall, den av, ja...
Det er ikke viktig å arrangere, men selvfølgelig den mer generelle kunnskapsutviklingen som ligger i å forstå disse adferdene, den er jo også så utrolig viktig for å kunne mer generelt både skjønne enkeltadferder og sammenhengen mellom ulike typer adferder, og for dermed også i helt andre kontekster enn på fotballbane, helt andre kontekster enn i
i disse typerne settinger som vi studerer her, kunne pushe kunnskapen fremover for å endre praksis. For det er klart at noe av det som...
når de skal forsøke, hvis vi går helt til andre enden igjen, til å skulle lage disse økosystemene og få dem til å fungere, så var det noe Nancy Bokken sa som jeg likte veldig godt. Dette var vel på dag to på besøkende når hun holdt forskningsseminar ute på NOH, som også vil bli gjort tilgjengelig i videoform et eller annet sted på nettet etter hvert, kanskje på senteret vårt, sin nettside eller noe sånt. Så kom hun inn på dette her med
at det er så mye, hun jo jobber med sirkulær innovasjon med mange av de største aktørene i verden fra IKEA til Philips av de største som driver sirkulær innovasjon og flere andre, og hun sa jo det at det er så veldig mye sånne
to-melfingerregler assumptions som ledere har rundt dette med sirkulæret at den bare går ut ifra, at hvis vi gjør det sånn så er det bedre men så fortalte du om i stedet nevnte du dette brettspillet til din PhD-studenten som jeg tror heter Laura Nisen hvis noen kan ha lyst til å søke opp dette brettspillet og så har hun en annen doktoratstipendiat som heter Ankita Das som har utviklet noe som de kaller for the circular rebound tool og det er jo basert på forskning
og da er vi her i spennende fra mikro til makro igjen, basert på forskning rundt hva skjer
hvis du iverksetter en sirkulær løsning et sted, men som kan få såkalt rebound-effekter, altså at du endrer adferden din i en annen sammenheng. Det kan for eksempel være at, veldig enkelt sagt da, fordi at du blir flinkere til å sortere på kjøkkenet, så kjøper du deg en større dieselbil for å, for du føler at du kan litt sånn licensing-effekt. Men ulike sånne typer rebound som en vet at det finnes masse av, altså det er...
Anekdotisk har det vel vært dokumentert, om enn ikke i sånn knallhard forskning, at når folk begynte å reise med Airbnb, så begynte de å reise mer. Altså med andre ord, når du plutselig kunne bo hjemme hos folk, og du følte deg som litt mindre
formell ferieaktig, så førte det til at en del folk reiste mer. Det vil være et eksempel, hvis denne effekten er sånn, på en sånn type rebound. En utilsiktet konsekvens av noe som i utgangspunktet er positivt miljømessig. Ideen bak denne Circular Rebound Tool er å forsøke å kartlegge hvordan andre relaterte eller urelaterte adferder vil bli endret av dine sirkulære forbedringer.
Og det er jo et sånn annet eksempel på denne sammenhengen mellom adferdene og på en vis også økosystemet. Det er et mer heilhetlig perspektiv på hvordan vil bildet endre seg dersom vi gjør en forbedring.
her borte. Og dette var jo den siden inne på behovet for å forske mer systematisk på ikke bare hva skjer hvis vi fortsetter med eksempler, innføre Airbnb, vil folk bruke det mer enn hotell, vil det øke markedsandel, whatever, men også forstå adferdene i det tilstøtende systemet rundt adferden. Organisasjoner forstått som...
designet systemer som nettopp er laget på en spesiell måte for å oppnå bestemte mål. Altså gode gamle edsjoner, fritt oversatt og så verbalt her, altså det er ikke akkurat sånn den klinger, hans definisjon på en variumstasjon er, men den her forståelsen av sosiale systemer, som er at man har designet dette for å
nå noen bestemte mål, og det er jo i alle organisasjoner så er jo atferdskomponenten er så viktig, og det er jo lett å overfokusere, sånn som vi har vært inne på her, på denne sluttbrukeren som skal sortere noe, men det er jo mange, mange, mange, mange ledd her med organisasjoner, med mennesker som
noen mål, og som gjør ulike type aktiviteter for å oppnå disse målene. I forrige uke så skrev vi en kronikk i Teknisk Ukeblad, i den serien vår med kronikker som vi skriver der, så skrev vi at økonomi var jagguenklere før. Og vi begynte jo dagens samtale også med å peke litt tilbake til den tiden hvor vi på en måte kunne si at
jo, men vi er jo enkle bedriftsøkonomer som ser på bærekraft, ikke sant? Og så definerte vi oss i større grad oppleve enn vi gjør i dag som bedriftsøkonomer og samtidig så
Fordi jo hele det bedriftsøkonomiske fagfeltet også utfordrer hele tiden, så man kan ikke bare tenke sånn som man gjorde før, som vi fleiper med i den kronikken. Kjøp billig, selg dyrt. Er det rart vi savner de gamle, gode bedriftsøkonomidagene? Her vi sitter og forsøker å finne nye måter å drive business på, men...
breiere definert, også drive samfunnet på. Og det har jo vært noen gratis lunsjer der ute, det har vært fryktelig billig å forurene seg. Det har vært billig å bruke for mye ressurser, og det er det jo fremdeles. Det er for billig, og det er vondt å si det, velviten om at det er mange mennesker som både
ikke ha klær, eller ikke ha mat, eller ikke ha tilgang på andre ting vi tar for gitt. Men det har vært for billig, og det er for billig, å kjøpe en rekke varer som krever enormt med energi for å produseres og fraktes, og disse blir brukt i en alt for kort tid, og så blir de kastet. Så hva er det man skal gjøre da? Hvordan er det vi skal forstå den atferden som ligger bak, både på organisasjonsnivå og samfunnsnivå,
hvordan skal vi også da forstå dette her ned på brukernivå og hvordan er vi kan designe andre former for forretningspodeller hvordan er det man kan sette seg ned og eksperimentere sånn som jeg har fortalt her på tvers av virksomheter i et konsortium som skal gjøre om stål fra skip og borgerigger over til eiendomsstål hvordan skal vi designe
eventer, fotball i fremtiden. De som kjenner oss godt og har hørt på denne serien vet at vi er opptatt av vin og jobber med det. Hvordan man kan jobbe da med verdikjeder, hvordan kan man jobbe med det tilbudet som er til sluttkundene, hvordan kan man endre atferden på de ulike steder langs denne kjeden. Og det er jo der vi jobber, og det er der vi oppfordrer og trener opp ledere til å jobbe løs av seg opp. Hvordan er det vi kan trene opp
ledere til å tenke på denne måten, selv om de skal løse de store problemene, selv om de har et lønnsomhetskrav hengende over seg og de skal skrive kvartalsrapporter eller du sitter i en kommune og du har et politisk styre i kommunen eller kanskje du har en del av dette politiske styret og hvor du har velgerne hengende over deg, ja hvor det er man skal forstå atferden i de ulike delene av
hvilken atferd du er nødt til å endre, og hvis ikke du får endret den atferden, hvordan skal man da bygge systemer, hvordan kan man slutte å gjøre ting som man gjør per i dag, samtidig som man oppnår
kalle det like høy velferd i en kommune, eller at du klarer å tilfredsstille kundene dine på en sånn måte at de har betalingsvilje, at de kjøper ditt produkt heller som en tjeneste med noen form for påfyllsløsning, hvis det er det som er relevant her, og hvordan er det ledere kan eksperimentere kontrollert
hente inn data, gjøre bedre beslutninger på dette her, samtidig som de kan bli gitt verktøy, tools, kanvasser, sette seg ned på tvers av ulike typer aktører, hvor man skal da finne løsninger. Så igjen, denne en vår, Lars Jakob, den er brei. Fra pilotering, fra å finne en felles visjon, fra å
fylle ut ulike type kanvaser, helt ned til å studere det mikroatferden. Og det er jo her i dette spennende vi blant annet lever da, rundt dette å redesign bedrifter, redesign forretningsmodeller, redesign økosystemer og hele samfunnet for å gjøre det mer sirkulært, for å gjøre det mer sosialt, for å
bredt definert, bredt forstått, skape en mer bærekraftig utvikling. Tusen takk, Sveinung, for at du vekte meg i dag med en messengermelding hvor du foreslo å ta denne samtalen. Det kommer til å komme til nytte, også veldig praktisk, også utover det at denne samtalen nå finnes. For i morgen setter jeg meg på et fly til København, sammen med stipendiaten vår, Rikke, som skal ned og treffe
Dere flyr kollektivt? Ja, vi flyr kollektivt. Der tenkte jeg på, altså sånn, ved å fly kollektivt, så føler jeg at vi kan fly mer enn hvis vi hadde hatt, måtte ha startet egne private fly. Ja, det er sant. Men jeg lurer på hvordan det er når du eier ditt eget private fly, som Taylor Swift. Jeg tror ikke hun på en måte tenker så veldig...
Kan hende. Jeg tror faktisk det er fordi at nå blir jo dette her fullt med på, og folk ser jo hvor disse private flyene er, og det blir jo offentliggjort hvor mye de flyr. Sant, sant. Men du nødte du skulle til København, unnskyld? Ja, det er sant det. Jeg vet ikke om Taylor Swift er der, men det finner jeg ut.
Men det som derimot er der, det er et forskningsmiljø av mer sånn reindyrket adferdsforskere, noen adferdsøkonomer og noen sosialpsykologer som forsker sammen på bærekraftsrelaterte adferder, og disse forskerne skal da stipendiaten vår rikke.
sammen med fremover, og vi drar ned for å treffe deg. Og da vet jeg jo nettopp, og nå har jeg fått varme opp til den samtalen, for da vet jeg jo hvordan den samtalen som alle andre samtaler jeg har med folk både i forskning, i business, i livet, når jeg skal forsøke å forklare hva det er vi driver med, så blir det jo alltid litt sånn jo nei, nå skal du høre. På en måte så er vi jo adferdsforskere, og på en annen måte så driver vi jo egentlig å forsøke å forstå forretningsmodeller. Og i denne samtalen så har vi jo fått
tørre trene litt på hva som er den indre logiske sammenhengen, det indre crimeboardet i den spagaten der. Jeg har lyst til å gi deg en anbefaling på slutten, når du skal møte UEFA. Jeg synes ikke du skal kjøre det eksperimentet UEFA-mafia, UEFA-mafia. Det har ikke jeg råd til å betale deg. Jeg tror du rett og slett bare skal si kjære UEFA, takk for pengene.
Og så tror jeg du skal si Jeg elsker UEFA Og så tror jeg du skal si det at UEFA Skjerpings 750 000 tonn Med anfall Skjerpings Dette kan dere gjøre bedre
Mafia. Og her er det.
Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.