‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

1/10/2021

#JP009: Sløsesjokket spesial med Christian Strand

Jørgensen & Pedersen snakker med Christian Strand fra NRK om Sløsesjokket, en TV-serie om sirkulærøkonomi. Strand forteller om sin vei til å bli opptatt av sirkulærøkonomi, og hvordan de lager engasjerende TV-innhold. De diskuterer utfordringer og muligheter i ulike bransjer og trekker frem eksempler på sløseri og bærekraftig praksis. Strand mener at det offentlige må ta mer ansvar for å fremme sirkulærøkonomi, og at det er viktig å endre forbruksmønsteret.

01:39

Kristian forklarer hvordan hans fascinasjon for fart og økonomi førte til engasjement for sirkulær økonomi og miljø.

07:47

Sindre fokuserer på familieliv, økonomisk sparing og bærekraftige valg, samtidig som han ønsker inspirerende og ikke-moraliserende budskap.

18:42

Bærekraft krever samarbeid, innovasjon og politisk vilje for å redusere sløsing og fremme sirkulær økonomi.

38:55

Podcasten diskuterer nødvendigheten av adferdsendringer for en sirkulær økonomi, der tilgang og deling prioriteres over eierskap.

52:05

Podcasten diskuterer hvordan digital tilgang kan redusere behovet for eierskap, samtidig som det fokuseres på bærekraft og spesifikke målgrupper i fremtidige prosjekter.

Transkript

Nevnt i episoden

Sløsesjokket

En TV-serie om sirkulærøkonomi, laget av NRK

NRK

Norsk rikskringkasting, en offentlig kringkastingsorganisasjon

Senterpartiet

Et norsk politisk parti, Trygve Slagsvold Vedum er partileder

Jan Thomas

En norsk stylist, kjent fra TV-programmet «Skal vi danse»

Porsche

En bilmerke, Strand nevner at Jan Thomas har en elektrisk Porsche

Carl Lewis

En amerikansk friidrettsutøver, Strands forbilde

Santa Monica Track Club

En friidrettsklubb i USA

Hotel Cæsar

En norsk såpeopera, Strand var skuespiller i serien

BE

Forkortelse for Handelshøyskolen BI, Strand studerte økonomi der

Oslo Nye

Et teater i Oslo

Nasjonalteatret

Et teater i Oslo

Det Norske Teatret

Et teater i Oslo

Ipsos

Et markedsundersøkelsesfirma

Sindre 38

En fiktiv mann på 38 år, målgruppe for Sløsesjokket

Agenda Vestlandet

En sparebankstiftelse i Sparebanken Vest

Sparebanken Vest

En norsk bank

Nordic Circles

Et selskap som tar vare på gamle borrerigger og gjør om materialene til byggematerialer

Ellen MacArthur Foundation

En stiftelse som jobber for å fremme sirkulærøkonomi

Fretex

En organisasjon som samler inn og selger brukte klær

Hennes & Mauritz

En kleskjede

Varnergruppen

En norsk detaljhandelskonsern

Iselin Nybø

Norsk næringsminister

Berglund

Et klesmerke

Virke

En norsk interesseorganisasjon for næringslivet

Statsbygg

Et norsk statlig foretak som eier og forvalter offentlige bygg

Norges Handelshøyskole

En norsk handelshøyskole

KRF

Kristelig Folkeparti, et norsk politisk parti

Høyre

Et norsk politisk parti

Dagfinn Høybråten

Tidligere partileder i KRF

Ansgar Gabrielsen

Tidligere næringsminister fra Høyre

Jan Pettersen

Tidligere leder i Høyre

Greta Thunberg

En svensk klimaaktivist

Jenny Skavlan

En norsk programleder, kjent for sin interesse for bærekraft

Radikalbrokkoli

En gruppe som jobber for å fremme bærekraftig mat

Gunnil Stordalen

En norsk matblogger

Petter Stordalen

En norsk hotellgründer

Bergehans

En norsk klesbutikk

Orkla

Et norsk konsern

Platekompaniet

En norsk platesjapp

Akersmyk

Et kjøpesenter i Oslo

Vildenski

En norsk platesjapp

Veglista

En norsk hitliste

EBU

Den europeiske kringkastingsunionen

FDI

En norsk redaksjon, muligens forbundet med NRK

Jonsørket

Et sted der FDI-redaksjonen holdt til

Peder Snedergjøsen

En norsk journalist, kjent for sitt engasjement for bærekraft

Luksusfellen

Et norsk TV-program

I lomma på Silje

Et norsk TV-program

Deltakere

Host

Jørgensen & Pedersen

Guest

Christian Strand

Sponsorer

Agenda Vestlandet

Sparebanken Vest

Lignende

Laster

Musikk

For vi kan jo ikke fortsette å kaste ting som kan repareres. Skal vi få dommen? Jeg synes det. Ser dere at fremtiden er å reparere biler med brukte deler? Absolutt. Tommel opp. Dette er bærekraftig praksis, og dette ønsker vi mer av. Jeg er også veldig for at den reparerer flere produkter, og ikke minst flere elektriske biler, for det trenger vi mange flere av på i januar. Vi er veldig voldstremme til gjenbruk, men det må gjøres etter boka.

Kom nå. I denne episoden av Bærekrafts-eventyr med Jørgensen og Pedersen så har vi kommet inn i en ny fasesveien, for det er den første gangen vi har med oss en gjest i det som vi kanskje kan kalle slørssjokket spesialt. Og det er jo deilig da når man skal lage en gjestelyse at man kan gå og

Helt på toppen med en gang, og så få den første man spør til Rekopana og si ja, jeg blir med selv i en veldig hektisk produksjon og klippeperiode. Kristian Strand, velkommen til Bærekraftseventyr, og gratulerer med første visning av sløsesjokket, og hvor mange lyttere var det? Nei, ikke lyttere, det er det vi som opererer med. Hvor mange serer var det? Var det ikke oppi 800 000 serer? Helt vilt, du. Tusen takk for at jeg får være med, så dette har jeg gledet meg så mye til.

Men vi hadde jo premiere på onsdagen, og det å vise sirkulære økonomi på en morsom og underholdende måte, det fengte mye mer enn det jeg egentlig trodde. 801.000 benka seg enten linjært eller strømmete. Og det var også på en dag hvor Washington fikk kjenne det på kroppen.

Det skjedde litt andre ting i verden den dagen også, ja. Men nå har du gjort et desto bedre bilde på interessen for temaet her, og måten dere klarer å engasjere folk. Men vi må først få det store spørsmålet ut av veien, Kristian. Stemmer det at grunnen til at du i utgangspunktet initierte arbeidet med denne serien, egentlig kun var et påskudd for å få sitte på i guruporsja til Jan Thomas?

Jeg skjønner at dere har avslurt meg. Det var det. Jeg så han hadde kjøpt den sykeste Porsche ever. Ikke bare er den kul, men den er jo også elektrisk, så jeg ville jo bare kjenne på disse G-kreftene. Så da tenkte jeg, hvordan i all verden kan jeg få komme meg inn i den bilen, men samtidig på en måte få lov til å snakke om den. Jo, jeg lager et program om sirkulære for meg, om elbiler som rakes, og så fikk jeg lov til det. Ja, det er deilig.

Det begynner å bli en sunnsyn, men du løper jo nå inn i helsikker fort da du var litt yngre enn nå, så du har vel kjent på G-kreft omtrent fra egne bein, men du så jo ut i bilen her at du kjente litt på litt andre fartsopplevelser der og da. Jeg har alltid vært fascinert av fart egentlig, fra jeg var liten, enten om det er løping som du nevner det, for det var jo på en måte det jeg egentlig drømte om. Mange drømmer jo om mange ting, noen drømmer om musikk og TV og sånt, men jeg drømte om å løpe fort.

Jeg hadde Carl Lewis som løp for Santa Monica Track Club i USA. Han var mitt aller største forbilde. Så det å bli verdens raskeste mann var noe jeg satset på helt da jeg ble 22 år. Men samtidig så har jeg alltid elsket å stå på snowboard og kjenne den fartsfølelsen. Om jeg ikke fikk den da i løpet av

På løpebanen så var det andre steder. Så jeg tror jeg har vært fascinert av G-krefter, og nå blir det da mest Bergo-Dalbane med gutta egentlig, og jeg får virkelig kjenne på det, og jeg blir litt mer i kalm da jeg var ung på siden av mylt. Denne fascinasjonen, og nå er jeg inne på det, denne fascinasjonen for sirkulær økonomi, hvor er det det har kommet fra?

Jeg har jo studert økonomi på BE, det høres litt rart ut, men samtidig som jeg var skuespiller i Hotel Cæsar i 2000-2002, så gikk alle de andre skuespillere som jobbet på Oslo Nye, Nasjonalteatret og det norske teatret, de gikk jo og leste på alle andre ting mens vi gjorde Cæsar.

Og jeg hadde jo ikke noe å lese på, for jeg kom rett fra videregående skole. Så jeg fant ut at da må jeg jo studere et eller annet, så jeg også kan gå og lese på et eller annet i gangene.

Så jeg valgte å studere økonomi og har alltid vært fascinert av økonomi. Så det å gå inn i økonomien har fascinert meg lenge. Og så var det da jeg fikk barn, som er syv år siden, hvor jeg da skjønte at det å reparere ting, og det å få til at ting skal være lenger, det var ikke så lett som jeg trodde. For eksempel det å bytte ut dekket og slangen i guttungen min sin sykkel, det var...

dyrere enn å gå på en sportskjede og kjøpe en helt ny sykkel. Så når jeg skjønte det, så skjønte jeg at dette her må jo gi noen forferdelige ringvirkninger etter hvert. Og så har vi jo da i NRK over tid jobbet med miljø. Det har jo gått over tid. Så når man da på en måte har kommet inn i det at

ting kan ikke fortsette å være sånn som i dag, vi kan ikke kaste så mye som i dag, så har den interessen hos meg, som også er økonom da, bygget seg gradvis oppover. For jeg er jo interessert i å tjene og spare penger, så hvis man da også kan gjøre det med ting som kastes da,

vise at det er verdier i seg selv, og at man ikke kan kaste så tidlig, for dette er jo ting som må gå sirkulært, så ser jeg både penger i kassa og at det kan være et grønt avtrykk på noe.

Når vi traff deg første gang, Christian, så var det vel i forbindelse med at vi var med på et FBI live-sending på Gardermoen, hvor det var den gangen vi gjorde klima. Dere var veldig flinke til å, og vi fikk jo følge litt måten dere utviklet det her på, disse gode fortellingene rundt klima, og det som er så slående med sløsesjokket nå er jo at dere lykkes med å gjøre det samme med sirkulær økonomi, og

Og sånn sett kan dere jo gi fart til den sirkulære økonomiske bevegelsen i Norge, både ut mot hvermannsen som kanskje skal endre sin adferd, og kanskje også mot deg som skal regulere, lage lovgivning, det kan vi komme tilbake til. Men kan du fortelle litt om hvordan dere griper det an når dere skal forsøke å gjøre disse temaene her appellerende og forståelige og engasjerende for deg som sitter og ser på TV?

Jeg tror noe av det første vi gjorde var å se hvem er det i Norge som er de mest engasjerte på dette her, og det er Jørgensen og Pedersen. Det er sant, vi inviterte dere inn, dere holdt et foredrag for oss, dere fortalte og viste et sterkt engasjement. Vi skjønte fort at det var noe her som er visuelt, men som også på en måte ikke var tatt ut helt. Det er noe vi hele tiden tenker, vi er kreative og journalister samtidig, så vi må tenke hvordan i verden kan vi få ut

Ting som i utgangspunktet virker vanskelig og komplisert, men med en lettfattelig, enkel og innholdende form. Så vi prøver å pakke det inn, men på en måte la seerne bli informert, bli engasjert og bli nysgjerrig på noe nytt. Og så, samtidig som vi gjør det,

så dykker vi veldig raskt ned i en målgruppe. Vi tenker, hvem er det i denne målgruppen her som er de vi virkelig ønsker å nå? Vi ønsker jo ikke å nå menigheten, altså de som gjør dette her, som elsker dette her og som kan dette her. Vi ønsker jo nå kanskje de som

er, kall det, verst på det, men også som kanskje har minst tid til å tenke over det. Så vi valgte Sindre 38 gjennom Ipsos, så valgte vi Sindre 38. Vi ringte han, vi gjorde masse målgruppeintervjuer med han og mange andre menn 38. Dette er en serie som utgangspunktet skal treffe menn, mann 38. Vi gikk grunnlig tilverk, så du finner ut hvilke på behov er det Sindre egentlig har. Jo, det jeg fant ut, og det vi landet på, var at

Sindre i denne tiden her har vært ekstremt opptatt av å ta vare på familien sin. Det har liksom vært det aller viktigste. Samtidig som han er veldig opptatt av å spare penger. Det må være noe som gjør at lommeboken hans kan gå i pluss hver eneste måned.

Og så på toppen av det kommer på en måte det grønne. Han vil gjerne ta et grønt valg hvis noen kan hjelpe han. Og hvis vi på en måte summerte det inn i en serie, så må det ikke være en pekefingerserie. Det var helt avgjørende. Det må være håp, inspirasjon, og så må vi vise at det er noen der ute som gjør at når jeg går ut av døra, så må det være en grønn tankegang som ikke gjør at jeg får dårlig samvittighet gjennom alt jeg gjør da.

Og så er det et spørsmål etter hvert, hvilke mennesker skal vi ha med? Da hadde vi jo en svær vegg med 20 kjente mennesker. Hvem er det sindere helst du vil se? Og da pitcher jeg litt sånn, ok, Jan Thomas, hvis det handler om klær, nei, Jan Thomas og bil. Hæ, er han bilgall? Det visste jeg ikke. Jo, her er Porslands vis her, det vil jeg se, ikke sant?

så prøver vi, altså det er jo litt sånn kommersielt å gjøre, men vi prøver å finne og dra ut hva er det som trigger han hele veien. Så jeg pleier å være lakmustesten, at fatteren min, som er 75 år nå, veldig politisk engasjert, han skal kanskje ikke vite hvem alle gjestene er. Det er veldig viktig.

Men Jan Thomas strålte jo da. Han maket han til engasjement i denne episoden. Han klukket han opp i bilen til å gå inn på noe som er så kontrast, gå inn på dette her skrot. Hva heter det for noe? Bil...

Bilopphuggeriet. Tusen takk. Jeg som er oppe på Gjøvik, jeg burde vært bilopphugger. Jeg er jo Vaselina, vet du. Jo, jo, selvfølgelig. Jeg skammer meg. Men å gå inn der, og den kontrasten mellom den rålekkere bilen, og så inn i delene, og så går dere bort og ser nesten splitter nye biler som står der, og så øya hans. Dere tar jo både han, og deg, og oss med inn. Og jeg legger jo merke til, jeg kan ikke mye sånn filmteknikk, men du går jo der med...

håndholdt kamera. Vi er jo med inn der for litt sånn Helene Sjekkerinn følelsen. Ja, det er vi som har laget Helene Sjekkerinn også, så vi jobber jo mye med den måten å fortelle på. Men det vi også ser her er jo på en måte en litt sånn klassisk fish call name Wanda. Vi ønsker jo å ta noen ut fra en verden. Ja.

og inn i en annen, ikke sant? Det er jo det som er så fint her. Vi tar Jan Thomas, som er en kall den glamorøs kjendis som lever i Hollywood og elsker det, så tar vi han inn i en bakside. Og når du putter en karakter inn i en bakside, så vil han umiddelbart endre hele sin livsoppfatning. Og det er jo det som er så fint her, at vi kan vise sider av noe som egentlig er veldig positivt, nemlig at man kjører elbil, men likevel så finnes det noen ting som man kanskje ikke er så godt gjennomtenkt.

Du snakket litt om dette her med guttungeopplevelsen din, dette med å reparere, gjenbruk og sånn. Er dere flinke, eller? Åh, jeg vet nesten ikke om jeg tør å snakke om det. Vi kan komme tilbake til det, men jeg tenker litt sånn teoretisk.

Og når folk prater om sirkulær økonomien, så går det gjenbrukt. Det er så lett å si tilgangsøkonomi. Vi skal oppsirkulere fremfor å resirkulere eller nedsirkulere. Det er begreper som er der. Men så kommer dere ut der, og så står dere med nesten splitter nye biler, som da skal repareres. Som økonom ser du det som et regnestykke.

her er det en differanse, selvfølgelig er det mer lønnsomt å skrote disse her hvis man tenker sånn og sånn og sånn, men hvordan kan man tenke annerledes, hvordan var den opplevelsen for dere når dere gikk inn både her og i de andre programmene på å se at det avviker mellom disse flotte modellene i fine farver og med vindmøller og hvis det er populært, han har sagt og alt, bladet unge som sykler han har liksom ikke måte på hvor vakkert det er til den realiteten hvor man står inne på

høgger i da, og skal gjøre dette her. Fortell litt om den opplevelsen. Jeg tror det er helt avgjørende, i forhold til hvordan vi jobber, det er å tenke at de som skal motta dette budskapet, de som skal se på dette her, kan ingenting. Men samtidig så må vi også vise at

det er mange sider av saken. Når vi får presentert, sånn som vi har vært ute hos næringslivet nå, eller vært i fagmiljøer, eller vi har vært hos andre eksperter, så får vi som du sier, presentert masse modeller om hvordan ting fungerer, og hva som er bra, og hvilke steder det er flask og halser, og om det er sirkulært eller ikke sirkulært. Men så er det liksom, i bunn og grunn, så handler det liksom ned til

Vil denne tingen her leve lenger eller ikke? I hvilken grad og hvor i sirkelen vil denne skrotes? Det er det vi prøver å fortelle at det finnes og skjer kjempe mye bra på gjenvinning i dag. Det er masse som blir gjenvinnet også på en elbil. Allmest 95% av en bil på et eller annet nivå blir gjenvinnet. Men det er ikke noe vits å gjenvinne en bil etter ett år.

den skal gjenvinnes den dagen den ikke kan gå lenger eller kjøre lenger og da skal man være flink nok til å bruke alle delene og det er litt som man kan bruke man kan vise tilbake til en ku da det er ikke noe vits å drepe kuene etter å bare spise halen liksom du må klare å spise opp hele kjøttet og det er sånn

Vi tenker sånne ting i forhold til spesielt unge generasjoner som bare kjøper filet i butikkene. Vi sier det kommer jo fra et sted. Det kommer fra et dyr. Du må ha respekt for hele dyret. Du må kunne vite å spise alle delene. Og så må du da... Og det er jo det vi prøver her hele tiden å si at vi bruker opp så mye ressurser hele tiden på å produsere en ting at da må ting vare så lengst mulig. Og hvis man klarer på en måte å

Selv om jeg er økonom og tenker i økonomiske termer, så må man hele tiden prøve å være i øyehøyde med de som er mottageren, slik at de skjønner det. Hvis man ikke klarer det, så preacher man for ingen. Det er helt avgjørende også med denne serien. Vi var veldig redde for å bruke ordet sirkulær økonomi. Det er et fint og flott ord, men det er vanskelig å bruke det hele tiden og tenke på det.

hva er det som vil trigge sløsingen, det er egentlig i utgangspunkter veldig negativt ord, og så drar vi det inn i noe fint. Man må passe på hele tiden hvem er målgruppen, hvem skal vi treffe på et event for økonomer, så vil det jo sitte der, men jeg gjør jo noen ganger

Når jeg gjør foredrag om ting og hvordan vi jobber, så prøver jeg hele tiden å tenke hvem er det jeg prater til. Hvis jeg skulle snakket om sirkulær økonomi til kona mi, så hadde hun raskt vært ned på Instagram. Jeg må ta lakmestesten. Når er det hun som ikke er opptatt av økonomi kan finne dette interessant?

Men dette er jo interessant, både med hva budskapet er og hvem målgruppa er, og så er det disse ulike reaksjonene du får fra de ulike grupperne rundt deg. Det er interessant det du sier med disse bransjene, for jeg går ut ifra, du var jo inne på i sted at jeg absolutt ikke har lyst til å kommunisere her på en måte som er pekefinger og moralisme og sånn, så det er nok en sånn greie her. Og så er det jo en balans med alle sånne

kallet miljørelaterte tema, at dels en lyst til å kanskje inspirere eller motivere litt, som vi var inne på i sted, hvordan skal den 830 år gamle familiefaren kunne endre praksis i sin husholdning? Samtidig har jeg jo lyst til å provosere litt, gjerne. Kanskje en lyst til å provosere den bransjen det gjelder til å forbedre seg, kanskje en lyst til å provosere politikere til å ta grep. Hvordan er denne balansen mellom

Både hva dere forsøker å få til, men også hva slags type reaksjoner dere får tilbake igjen, enten det er fra seeren, fra bransjene dere bør høre, eller annet. Nei,

Journalistikken har jo på en måte de siste årene, hvis vi blir litt journalist-teknisk, men vi har jo på en måte den klassiske konfrontasjonsjournalistikken som debatten holder på med. Vi skal sette makten til vegg, så vi skal på en måte få dem til å svare direkte. For noen år siden begynte også danskene veldig tidlig med det som kalles for konstruktiv journalistikk, det er på en måte å finne en løsning og løsningsbasert journalistikk.

Den kastet vi oss på for fire-fem år siden, hvor vi da utviklet matsjokket i første runde, som på en måte var ta for oss matindustrien og det som der også ble kastet og ikke ble brukt som mat. Og det gjør vi også her, vi går konstruktivt inn, vi ser på en utfordring og et problem, og så vil vi ta tak i det og løse det.

Og det er det ikke så mange som på en måte har kastet seg på enda. Men vi ser at sånn som danskene og svenskene og vi da, treffer

med den type journalistikk med temaer som ikke har to streker under svaret. Og det er det med miljøet. Det er ikke alle som vet helt hvordan veien vil gå, hvordan man skal komme helt til mål. Det finnes mange teorier, det finnes mange fagmiljøer, alle er litt uenige. Men alle kan være enige om dette, at...

Vi må endre oss for å komme dit vi skal. Så det er på en måte det vi har valgt, at Jan Thomas og jeg er mye mer aktivister som journalister enn det vi noen gang, enn det andre er, på godt og vondt. Det skaper noen utfordringer også, fordi han og jeg tar en partisk rolle. Skal vi det? Skal vi være noen som skal

gå foran og mene noe tydelig. Det er ikke vanlig, ikke sant? NRK skal i utgangspunktet være ugilda, men nå velger vi å gå en vei og si at dette må vi som statskanal, dette er vårt samfunnsoppdrag, vi må være med og endre dette her.

dette her. Det er en parallell der til en forskerverden, for vi også skal egentlig stå ganske langt unna, så skal vi observere noe der borte og fortelle, hvis det gjør sånn, så skjer det, og hvis det gjør sånn, så skjer det noe annet. Så merker vi at vi blir jo dratt inn. Dette er jo verdier, det er bærekraft, det er mennesker, det er miljø, det er ting som brenner liksom. Og så skal man finne sin rolle, skal man da mene noe, og være kaldt normativ i dette her, eller skal man stå på utsiden og gi råd og være helt uanvektet? Og vi får jo kjeft noen ganger, vi får kjeft

fra begge sider. Vi får kjeft fra de som er liksom sånn helt mot det, mot miljøet og alt det der preiket der og bare suger en del i statskassa og sånne ting. Og så får vi kjeft fra de som er veldig idealistiske og som mener at vi...

økonomi og bærekraft, det kan man ikke si i samme setting, man bør ikke si det i samme setting men hvilken rolle skal vi ha da når vi da skal gå ut og, for vi ønsker jo å kommunisere nå, vi ønsker å endre praksis vi ønsker jo å være en aktiv party nå, og vi har jo gått ut da du spørte om vår egen praksis til reparasjon og vi er vel ikke sånn

flinke til å reparere vi heller, men det er litt på systemet rundt da. Kanskje ikke så himla handy, det er jo det ene, og så ligger jo systemet rundt og gjør det dyrt for oss. Men vi har jo gått inn for eksempel, jeg så du kommenterte i går på LinkedIn, vår venn Fredrik Barta i Vil i Bergen som sa, hei, fortell da, når du møter Kristian Sveinung, så fortell noe da om Nordic Circles, hvor vi har satt oss for å ta borrevigger og skip og gjøre om det til byggebygget.

byggematerialer. Ja! Vi skal bruke stålet som står og har gjort en kjempebra jobb for oss i flere ti år. Så står det stål i Nordsjøen som etter hvert skal brukes til noe annet. Skal det da sendes til Bangladesh og lages spikere av? Det er en gjenvinning. Det er flott, da får vi spikere tilbake. Eller kan vi bruke det i en form som er nærmere? Men dette her er jo ikke lagd, disse borreriggene er jo ikke lagd for å demonteres.

og de klippes opp, ikke sant, og rives i filmbiter, og så gjør man det om til ulike typer produkter. Dette merker jeg kommer til en kjempebra TV-episode på en slags da. Ja, det er jo bra på det. Og der har vi fått godt bestøttet av Agenda Vestlandet, som er en sparebankstiftelsen i Sparebanken Vest, som har finansiert dette her av en treårsperiode, og det er et håret til prosjekt å lage en industri for å

hvor folk som da ikke skal jobbe med den gamle økonomien skal inn i den nye økonomien, og så skal vi ta disse materialene og bygge broer, bygge skjørt som går da i forkant av ned i vannet, havner, hvor marint liv skal kunne vokse frem igjen, fasadeplater til hus, altså virkelig bruke disse tingene på nytt, men da kreves det en helt ny industri, det kreves at man skjønner hvordan man kan ta forover noen ting som ikke er lagd,

Det er å sveise seg sammen. Det er jo ikke langt for å ta ned moduler. Men det er jo samtidig så verdifullt, og det vil være så ressurskrevende å smelte dem, eller lage en nytt stål for å gjøre den samme jobben. Så der er vi inne sammen med arkitekter og advokater og folk fra oljebransjen, og fritenkere og noen gjerne professorer for å gå inn og gjøre det. Så vi står jo i det samme vi også, fra disse

nydelige modellene, som sommerfuglen til Ellen MacArthur, hvor alt ser så greit ut, det er bare å gjenbruke, det er så mange ting som skal være forklart, men å gå over i praktisk, sånn som dere har gjort her også, det er en viktig øvelse. Jeg tror det er veldig bra det du sier der med at dette håret til målet, det å vise at det faktisk lar seg gjøre,

Og det er noe av den tankegangen de også har hatt, ikke sant? Hva er det hårette målet? Jo, vi skal redde en elbil som skal i vraken. Så å ha det hårette målet, og så vise man underveis, som du forteller nå, med det sterke engasjementet du har, at dette også er gøy. Fordi hvis man klarer å vise et hårette mål, og vise der ute, fortelle der ute hvor gøy det kan være, men samtidig så kan man tjene penger og spare miljø for utslipp, så er det ikke sant? Alle vil være med på det. Ja.

Og så er det bare noen som må ta tak i det først, og være de første som gjør det, sånn som Bedersen og Jørgensen har gjort over tid. Og det tror jeg er sånn, når alle skjønner dette her, at det lønner seg, det er gøy, og vi sparer miljøet for utslipp og ressurser, så

så er det bare, ja ja, hvorfor har vi ikke gjort dette før? Og det er der bilbransjen på en måte har vært i den første episoden vår da, har virkelig vært vil jeg si sirumpa og

og konservative, fordi de har ikke skjønt at forretningsmodellen deres må endres. Ja, de pusher nye elbiler, men de må også se på at det finnes måter for dem å tjene penger på hele løpet.

Dere tar jo på dere flere store og viktige og spennende bransjer i serien. Altså bilbransjen, tekstil har vi jo vært inne på, møbel, elektronikk, og så også offentlig sektor gjennom det militære. Kan du fordele en eller flere eksempel på ting som sjokkerte deg eller overrasket deg når du begynte å grave deg under huda på disse forskjellige bransjene? Jeg synes jo for eksempel det med kontoremøbler var veldig rart.

Fordi jeg har jo, jeg kan nesten klokke inn 20 år, jeg er nå NRK, det burde jeg egentlig fått en resirkulert klokke på. Men jeg har klokka inn 20 år, og de møblene der er jo både nye og gamle, vi har byttet over tid. Men det vi så og fant ut gjennom den episoden, det er

hvor mye nesten nytt kontorutstyr og møbler som blir kastet hver uke. Og det er 40 lastebiler hver uke. Så jeg var jo med når gamle Oslo-bydel, altså NAV i Oslo som holder til på Tøyen, ikke så langt herifra, som da kastet. Og dette var helt fine ting jeg har med meg Trygge Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet,

som ser dette her sammen med meg, og ingen av oss skjønner at 200 flunkende, nesten nye designerstoler fra Danmark, som koster 900 per stykk, kastes i konteiner. Da sier vi litt sånn som vi gjorde med den elbilen, kan vi få ta med oss noen av disse stolene her? Gi de nytt liv hos noen som da ikke får penger av det offentlige for å pusse opp skolen sin.

Kan vi bruke alle disse her for å pusse opp noe? I utgangspunktet nei, men vi klarer jo så klart å få det til og få dratt ut noe. Og det sjokkerte meg på en måte at her, altså det offentlige er jo for så vidt vår og alles lommebok og sparepenger, men her så vi et ekstremt sløseri av helt sånne kontormøbler, sånn

Trygve sier jo i episoden at han ba om en ny stol på partikontoret hans på Stortinget, fordi den armlene var gått et stykke, så han ville at den skulle repareres. Og da hadde de sagt på Stortinget at de ikke reparerer stoler.

Så da, det var nesten ny da, så dagen etter da han kom tilbake, så var det forsvunnet, så var det kommet en helt ny stor da. Og så spurte jeg han da hvor er den havnet da, ja det vet jeg ikke, det skal jeg vise deg trygg med. Og så er vi i gang.

forsvaret da, det er jo så svært som innkjøper så går en del tonn stål gjennom det systemet der også. Ja, ikke sant, og det er jo også noe vi hadde lyst til, eller vi hadde veldig lyst til å se for skal du få til en sirkulær tankegang og et sirkulært løp på stor skala, så må du ha med noen som kjøper inn mye

Det er jo det offentlige som er den virkelig store kjøperen. Hvert år legger de ut anbud, enten om det er gjennom forsvaret eller andre steder. Men hvor står det i anbudsprosessen eller i anbudet generelt at det skal være en grønn tanke her?

Så vi har lest de forskjellige anbudene, og ingenting. Det står ingenting, og dette er snakk om millioner av kroner innkjøp. Og da tenkte vi, det kan jo ikke være sånn, hvis Norge skal bli inn 2025 så sirkulære som vi ønsker, så må jo det offentlige ta en del av ansvaret.

Så vi prøver virkelig å trykke på i denne episoden at det offentlige, som er en av de aller største som kjøper en klær, ski, mellombekledning til forsvaret, de må ta et grønt ansvar.

Jeg må jo snike inn en liten skryt av vår egen arbeidsgiver, Norges Handelseskole, som om tre dager flyttet inn i vårt renovert bygg. Og der er jo det aller meste av møblemanget hjembruk, og det var jo en beslutning som ble tatt sammen med statsbygd ganske tidlig i den prosessen. Og det burde jo være en enkel sak. Og jeg kunne jo sånn sett tenke meg å spørre deg om det også, fordi vi har vært inne på noen av de som

Du beskrev noen av disse bransjene som sier ompå, eller at de henger etter. Var det noen av disse bransjene dere var i kontakt med som utmerket seg ved den motsatte holdningen? Altså at de så at, ja, her trengs det faktisk å gjøre endringer, og her ser vi at vi kan få til noe.

Jeg synes jo egentlig at alle bransjene utenom bilbransjen har begynt å se på dette. Jeg synes jo elektronikkbransjen har vel kanskje de som har fått mest pes gjennom, skjønner at de må lage produkter etter hvert nå som kan la seg reparere.

og reparasjonene ikke må være så dyre og sånn. Så jeg synes jo både de og klesbransjen i den forstanden at de tar noe av ansvaret, men det gjenstår ganske mye da. De vil mye, og så klarer de å få til litt, men så er det på en måte det hele bildet. Det er litt som man går inn i plast. Man har klart mye med plast, man har klart å endre en del med

Med plassen, både hvordan plassen produseres og hvordan den brukes. Og der må man også gå mye mer igjen, for eksempel i produsentansvaret til de som produserer klær. Hvilket produsentansvar har de som produserer det? Også i siste leddet, eller er det bare Fretex som skal ta imot brukte klær for eksempel? De får inn 50 tonn bare i Oslo hver eneste dag med brukte klær. 50 tonn. Hvilket ansvar har hennes og Maurits Ginnertrekker og varnegruppen i Norge for

produsentansvaret. Så det vil jeg ta opp med Iselin Nybø, næringsministeren. Hvilket ansvar har hun? Og så er det andre bransjer som er mye mer elektronikk, elkjøp og alle som jobber på ja, vi selger brukte ting og sånn. Men igjen, de som produserer det, det er jo der det ofte er helt avgjørende at de er med på leken. Bare et spørsmål for å følge opp det du sa, minister, der. Hvordan opplever disse aktørene

reguleringene. Altså, hvordan opplever de som ønsker å gjøre noe, får de støtte gjennom reguleringene? Vi har jo vært borte i sånn som klesbransjene, og det var vel Berglund som måtte ha hjelp av Virke for å bli kvitt en eller annen hellerilov, for ellers fikk de ikke lov til å ta tilbake

brukte klær å reparere dem, for da var det det inngikk i en form for kriminalitet. Så da måtte den endres. Hvordan opplever dere, hva er deres inntrykk her av aktørene per i dag, og også det politiske? Og hva ønsker dere kanskje å få ut av programserien, også sånn rent politisk? Jeg tror at bransjen i seg selv er endringsvillig. Jeg opplever liksom at de veldig ønsker, mange av de ønsker virkelig, det kommer mange nye

unge mennesker nå som tar ledende posisjoner, som ser at dette er veien, virkelig veien å gå. Og så er det jo så klart hvilke rammevilkår og betingelser har de for å jobbe inn mot dette her. Og der er det jo sånn som, hvis vi nevner Bergens nå, som også er med oss i den siste episoden, at

Så ser de også at hvis de skal gjøre i stor skala, så må det ligge rammeverkår og kanskje noen krav, for eksempel fra det offentlige, om at de kjøper inn bærekraftig utstyr fra dem, eller at de skal gå med på en leasing av tal i stedet for å kjøpe inn og sånne ting.

Så jeg ser at næringslivet og aktørene, de virkelig vil det politiske på ett... Hva skal jeg si? Vi vet at denne sirkul... Det kommer noe nå. Vi vet jo at det jobbes med det. Det kommer jo en sirkulær strategi som skal fortelle noe mer om hvordan vi... Den er så klart utsatt litt, men den skal på en måte gi noen pekepinn. Det kan enda komme noe mer der.

Men jeg tror ikke at det politiske helt ennå har, de vet ikke helt hvordan de skal angripe det, og det er litt utfordrende, fordi vi har jo pekt på for eksempel det å redusere moms på reparasjon, som ville gjort, da slipper du 25% opp på produktet, og du får 20% bilder og sånt, men det er vanskelig

det er vanskelig å bare ta vekk en inntekt uten å på en måte få de samme inntektene tilbake til samfunnet. De har ikke helt tenkt det store bildet. Men vi må gi dem litt tid. Dette er jo ganske nytt sånn sett. Men at de vil, det tror jeg. Jeg synes at klima- og miljøminister Rotvaten er på ballen. Han er en ung fyr som vil nå, så håper jeg ikke at han liksom...

er nok ambisjøs. Det er jo det det går på. Det er jo det du sier med denne oljeriggen der ute. Man må være så ambisjøs, og så må man tåle at det svir litt. Man kan si hva man vil om Miljøpartiet i Grønne i Oslo og nærings- og bilpolitikken, men man må faktisk noen ganger være så ambisjøs at det svir litt. Og så tror jeg på en måte at når man skjønner at dette også er lønnsomt, så vil både aktører og politiske og hele pakka være med

Men det vi ønsker politisk er å peke på utfordringene, så vil vi fjule det med litt G-krefter, sånn at det virkelig kommer inn i stortingssalen, spørretimene, at det blir hevet opp og at regjeringen tar tak i det, enten det nå blir en blåbladet ny i 2021. Opplever dere at det er et politisk miljø, enten det er enkeltpersoner i partiet eller partier som sånn,

respondere på disse tingene dere setter på agendaen? Altså er det sånn at dere står i en enten direkte eller indirekte dialog med deg i forlengelsen av det her? Altså der ser du at det skapes et engasjement, det sitter 800 000 venner og ser på bilepisoden. Er det en sånn respons der som du skal ha? Ja, ja, ja. Det er en kjemperespons, og det ser vi også ut fra matsjokket når vi gjorde det. Altså vi endret jo både, var med å endre både sukkeravgiften og å få tilbake kjøkkenet

lam og sau fra fryselager som bare lå der og ikke ble brukt. Så vi merker at med en gang vi gjør noe, så skjer det endringer. Og så er det vår jobb da å gjennomskue om dette bare er grønnvasking i det korte løpet, eller om dette vil gi noen både politiske ringvirkninger og noen næringsliv og strukturelle. Men de er overraskende på, og jeg tror det er noe med det at alle har skjønt nå at de må

Man må endre seg. Så må man bare tenke hvordan skal vi som næringsliv og bedrift klare oss finansielt gjennom denne endringen. Og det er det som er utfordrende. Hvordan skal vår forretningsmodell som egentlig er «produser selvkast», «produser selvkast»,

Hvordan skal vi som brand da komme oss over i det sirkulære? Og da trenger man nye mennesker som kan peke på jo, det er denne måten, og gjennom det så bygger du brand, gjennom det så bygger du en bærekraftig næring og ikke minst, dere kommer til å tjene penger på det. Så der trenger man hjelp av sånne som dere, men samtidig også noen som i enhver bedrift

tar den stafettpinnen og virkelig vil, er ambisjøs. Og det burde man jo, hvem er de, dere kunne jo laget en sånn type rangering, hvem er de mest ambisjøse på dette her? Å heie de frem. Hvem er det som virkelig står på, sånn som man gjør ofte med gründere, med ledertalenter eller om det er med gazeller, hvem er det som virkelig står på toppen? Og de må vi heie frem. Det liker jeg veldig godt, for man skal være litt tøff som bedrift i dag og si noe som helst.

det er jo noen som er veldig vågne og sier at innen 2030 så skal det være null klimautslipp. Det er jo noen som går foran og er veldig ambisjøse, men det å begynne å kommunisere de tingene man har gjort, det er jo lett å bli oppfattet av som noen som grønnevasker for eksempel. Men det er jo også noe av det vi har gjort og prøvd å gjøre den våre, er å senke skuldrene. Først vil jeg peke på oss selv. Vi flyr vel mest i Norge. Ja.

Ja, bare for å starte med det. Da er det etablert. Ok, nå kan vi begynne å prate om dere. Hvor er det skontrykket? Hvilke negative ringvirkninger finnes på grunn av dere? Og hvor skal man begynne? Men det å...

det å premiere de som tørr og tørr, selv om de sier at nå er situasjonen at vi er ikke en del av den sirkulære økonomien, vi er ikke en del av den grønne økonomien, vi har ikke en god sosial profil, men vi har lyst til å gjøre det. Hvem andre er det som gjør det i dag? Hvem andre er det som premierer? Er det noen i det hele tatt som premierer at noen tørr og Petter Storland går ut og sier nei, skal bli frokosten skal være sånn og sånn, hotellet skal være sånn og sånn, for noen år siden.

Og du får jo mye pønk. Du har ikke gjort det enda. Men allikevel, ok, dette strekker vi oss etter. Så hvordan skaper rom for deg? Det likte jeg veldig godt, Kristian. Den skal vi tenke litt på fremover. Jeg hadde en hyggelig kaffe med Dagfinn Høybråten, tidligere partileder i KRF, og Ansgar Gabrielsen, tidligere næringsminister fra Høyre, da.

Jeg hadde en hyggelig kaffe med de her i dag, og jeg lurte på en ting, og det var da de tok det man kaller for upopulære beslutninger, altså typisk sånn, dere husker jo røykeloven med Dagfinn, ikke sant? Han sto jo i det. Han ville jo på en måte at det skal jo ikke være røyking på utsteder. I alle dager tenkte vi, og Ansgar Gabrielsen sa at det skal være, i styrene så skal kvinner være representert like mye som menn, ikke sant?

Og jeg snakket med dem, hvorfor er det ingen som tar de der virkelige, upopulære beslutningene lenger? Alt skal være konsensus da. Og det er det vi mangler litt nå. Jeg tror det er helt avgjørende nå, i dette her vi står i, at noen tør å ta den røykeloven og si at «Vet du hva, jeg orker ikke å gå inn fra byen lenger og lukte dritt. Nå har jeg makt og posisjon, jeg får med meg med Jan Pettersen, leder i Høyre på dette her».

vi skal slutte, jeg vet det kommer til å svi for alle som skal på byen, men det er så bra for de som jobber der. Og jeg tror det er noe av det vi må se, og noen må ta en litt sånn førerpinne på dette her, vi må ha en litt sånn Obama-fyr som liksom tør å stå litt sånn i det og si at det er

det er hit vi skal, ikke sant? Politisk ledelse, det er hit vi skal, det er hit jeg vil, og så skal på en måte mye av politikken som nå gjøres dreie seg om dette, og den veien til mål, da. Ikke bare som sånne, ja, og så skal vi gjøre noe der, og så skal vi gjøre noe der, men liksom hele tankegangen går inn der, og det var veldig gøy å høre med de, og de bare ventet på at den unge generasjonen, de sånn Greta-ish type norsk som kunne bare...

-smell i bordet og si denne ene til henne. -Det skiljer seg ut på dette bærekraftsfeltet. Hvis du tenker på de grønne influenseren. Jenny Skalden er blitt en betais og gjenbruk. Radikalbrokkoli-jentene på samme måte. Gunnil Stordalen på mat. Selv om alle disse får mye motfører fra deg som er glad i chatten.

likevel så er mye av måten de skal inspirere på, på en måte ved å gjøre ting attraktivt, gjøre det på en måte delikalt og elegant og det hele tatt. Men det er jo interessant det du er inne på her, at av og til trenger vi kanskje også den influenseren som gjør det vondt da. Det her kommer til å bli vanskelig, det kommer til å kreve at vi gir slitt på ting, og Sveinung ser ut som å ha en kommentar.

Vi har diskutert dette her med mange rundt sirkulæreøkonomien. Alt høres så greit ut, og alle er for. Og det er jo flott å kunne vise fram de positive sidene som dere viser frem her, for eksempel. Men samtidig så trenger man å se at jo, hvis jeg skal...

«Slutt å fly som min», for eksempel. Eller «Endre min atferd». Eller hvis jeg ikke kan få lov til å kaste den jakka, for den må repareres. Plutselig strammes det inn både for bedrifter og individer og organisasjoner, åpent, privat og frivillig.

Jeg tror kanskje ikke vi kommer oss i mål bare med glassakene og mulighetene. Vi må ha begge sidene på en gang. Og sirkulær økonomi, det er vel ikke bare lønnsomt heller, er det det? Nei, i hvert fall det man kan gjøre, som dere trekker frem noen fine profiler, jeg tror noe av det som dette her står på er at

at veldig få mennesker ønsker å gjenke på levestandarden sin. Det må vi tenke på. Unge jenter, Jenny Skavland og den gjengen der, som på en måte er født inn i den hverdagen de har gjort, de ønsker ikke å gjenke på hverdagen sin sånn sett, og levestandarden og levestilen skal ikke endres.

men fortidig kan de opprettholde det de gjør i dag på en måte som gjør at det er sirkulært og bærekraftig jo, man kan skape en leasing-metode gjennom teknologi som gjør at man kan ha de feteste klærne fortsatt

Det er det jeg ser hos veldig mange unge gründere, unge teknologer, unge innovatører, at de tar en utfordring og ser på det teknologiske. Hvordan kan jeg få til akkurat det jeg vil i dag, som er å se kulest ut når jeg drar på byen, uten at jeg trenger å kjøpe den kjolen? Jo, vi lager en måte som gjør at jeg kan låne den fra den aller kuleste jenta i gata.

samtidig som jeg får lånt den rimelig så får hun penger for at jeg låner det er jo sånne modeller som også kan gå inn på veldig mange områder som ikke bare dreier seg om de unge, pene jentene men også de som

kjøper inn offentlig også de som sitter i ledeposisjoner i næringsliv at modellene og måten man handler og forbruker på, den tror jeg vi må endre på

Jeg sitter jo her med to musikkfolk. Ja. Og dere har jo, Lars Jakob, han drev en platesjapp i Bergen da vi studerte sammen på Nå i sin tid. Den gikk jo skikkelig bra. Han burde jo holdt kurs i lønnsomhet rundt den platesjappa. Jeg tror at hvis du hadde fortsatt med den platesjappa i dag, så tror jeg det hadde vært kø utenfor, altså jeg kudder ikke. Fordi det savner jeg så sykt mye, å gå inn, putte inn en CD, ta opp med headphonesa, og faktisk stå der og lytte.

Men Christian, det gjør jo ikke det lenger. Tenk på de tonnevisene med CD-er og med plater og med kassetter og alt det andre som var rundt. Ja, men tenk den sirkulære, den sånn tilgangsøkonomi hvor vi i dag får tilgang til musikken. Og vi er ikke nødt til å eie den der lagringsenheten. Vi trenger ikke å leie den. Den er bakt inn i den bitte lille mobilen vår sammen med

kamera og skanneren og så mange andre ting, ikke sant? Men dere har jo levd i løpet av de siste 20-25 årene med den musikkinteressen, så har vi jo sett en på en måte en digitalisering og noe vi har gått av fra å eie til å ha tilgang på. Så det har jo veldig sånne sterke sirkulære økonomiske

Ja, virkelig. Min musikkinteresse har jo vært veldig lang. Men i 1999 ga jeg ut en egen låp også, som gikk til førsteplass på Veglista. Det er jeg veldig glad for, må jeg si. Men da skippet jeg jo seder fysisk. Jeg løpet mellom Akersmyk og Platekompaniet og signerte i Vildenski. Du kunne jo løpe, du kunne rekke over mange. Ja, ikke sant? Og det som var greia da, var at man fysisk nesten rapporterte inn til Veglista, hvor mange av Akersmyk-ski-storsenter solgte.

Og det er jo sin tid. Det var kjempebra å holde coveret inn, og føle på det lese tekstene og lyrikken og hele pakka. Men gutta mine, de strømmer jo alt nå, og deres nye hverdag er jo helt annerledes. Men musikkinteressen har jo ikke forsvunnet noe. Musikkinteressen for den nye generasjonen er like stor i dag, om kanskje mer, enn

enn da jeg vokste opp, ikke sant? Så man ser jo her at platebransjen har jo virkt, og filmbransjen og TV-bransjen jeg jobber i, altså, som virkelig har endret seg over fra å være noe som var virkelig fysisk og skulle holde og gikk ut og leide og skulle bunke opp i hylla og bruke like mye som bøker som liksom som intervjuer.

Så man har vært redd for at noe skal drepe noe ved å gå over og endre til en sirkulær måte å være på. Men det motsatte har jo skjedd. Vi har aldri strømmet så mye musikk. Vi har aldri sett så mye på TV. Vi har aldri fått så mye nye filmer som nå. Så det er et virkelig godt eksempel. Så er det kanskje noe som irriterer meg også litt med det, og det er jo så klart det at jeg merker at

merke at det å på en måte finne de nye artistene som man virkelig elsker på samme måte som jeg gjorde da, det er vanskeligere. Fordi det er så tilfanget er så stort hele tiden. Jeg så en forskningsartikkel her på leden som viste at det er helt klart å demonstrere at musikken du hører når du er 14, det er hvis den som gjør mest inntrykk på det, så klarer du aldri senere i livet å gjenskape den samme tilknytningen. Det er nok et sånt der...

Vi må nok bare se inn at det er et aldersproblem der også. Dette er jo noen bransjer som har endret seg dramatisk, og så får de gått på bekostning av noen. Det er jo noen som har tatt på det, og så er det noen som har vunnet på det. Men fra et forbrukerperspektiv, hvis du tenker på, og jeg er jo noen som har fylt opp huset mitt med fysiske plate, og liker å holde i det, og lukte på det, og snuter kylen godt inn. Men likevel så har jeg kommet til denne kjennelsen etter at jeg har gått

nesten fullt digitalt, altså jeg kjøper jo fysiske plater fortsatt, men i all hovedsak er det digitalt, i all hovedsak er søket mitt og utforskningen av ny musikk den skjer på helt andre måter enn før, og så er jo det da, når du er brydd deg om et type konsum da, som dette her jo er så er det en kjempe stor omstilling, og det krever liksom en

en sånn sakte prosess i å omfavne noe som er nytt, det er annerledes, men det kan være like bra. Og det er sånn kanskje en fin parallell til det vi snakket om her, at dette er sant når det gjelder bilerne våre, det er sant når det gjelder tekstilprodukter, møbler og så videre. Så det er jo disse adferdsendringene og endringene i liksom

eller innstillingen til hvordan vi skal leve. Og der er jeg veldig enig, at der har disse skavlene og flere igjen i skavlene, gjort en kjempeviktig jobb i å inspirere, spesielt av unge. Vi ser jo våre studenter på NOH som virkelig har omfavnet hele den tais eller stillen, om man bruker det som en proksy. Ikke sant? Jeg tror jo også at de nye generasjonene som kommer nå vil...

vil ønske akkurat det samme med de nye andre tingene. Altså jeg ser ikke for meg at bilbransjen når den blir tatt over av yngre folk at den vil fortsette å være på den måten der. Jeg ser ikke for meg heller at at de som sitter i offentlig innkjøp og anbud vil fortsette på den måten de gjør i dag. Men det krever litt et

Det er en stor endring som må til. Noen bransjer er yngre enn andre, sånn som musikkbransjen er yngre enn andre, og det er kanskje verdt det. Det er veldig mange som ønsker å gjøre endringer, og er på å være først på balen og sånn. Så ja, vi står overfor store endringer, tror jeg da. Du snakket om Sindre 38, og dere gjorde en skikkelig grunnig analyse av Sindre 38. Hvem vil han se? Hva er det for problemer? Jeg antar at Sindre 38 i dag strømmer musikk.

Altså den jevne 38 år gamle. Og TV og film. Ja, ikke sant? Hvilke andre ting strømmer Sindre i dag, og hva er det han kan strømme fremover? Vi har brukt strømmebegrepet, vi jobber jo i et forskningsprosjekt med Orkla for eksempel, knyttet til sånn.

Vi er vant til å kjøpe engangsbåler i plast som vi bruker, og så kaster vi dette på. Og hvis vi skal gjøre om det til en tjeneste, og begynne å strømme såpen, så må vi ha en påfyllingsordning som er bedre enn den vi har i butikken, for den funker ikke. Så det må skje et eller annet hjemme hos oss. Og så utvikler vi konsepter og tanker rundt det. Så da har vi brukt begrepet strømme såpe. Strømme musikk, strømme såpe. Og så har vi klærne, skal vi kunne...

gå til Bergehans etter hvert eller andre og kunne ha ettårsbakka, toårsbakka, treårsbakka i barnehagen. Vi vet at de ungene vokser sender tilbake og reparerer, så er det ikke sikkert at du får tilbake noe som er helt nytt, men du kan få noe som kanskje er brukt og reparert, ikke sant? Og Sindre 38, hva er det han strømmer i dag? Strømmer han drillen sin? Strømmer han bilen sin? Jeg regner med at det er ganske ubehagelig å

apropos programmet deres en uke her, går det å lukte på den nye bilen. Det her lukter jo faktisk greit, den bilen her. Selv om den var ferdig, så lukta den jo fremdeles greit. Og det er din egen bil. Men kan man tenke seg at

Sindre 38 kan begynne å strømme denne bilen, altså ha en mobilitetstjeneste. Så når det er fotballturnering i helgen, så tar han med jentungene og lager på 12 og får en minibuss eller en bil til det, og så får han en liten elbil til bybruk. Det skjer jo mye, og vi snakket jo med Sindre, det er jo som du sier, Sveinung, at TV, film og musikk, de har på en måte kommet langt, og det er enkelt, det ligger i lomma, og det er tilgjengelig til hver tid.

De andre tingene som han som barnefamilie, han var jo barnefar for to da, men det var sånn, han pekte litt på den banknæringen for eksempel, ikke sant? Det å gå i en bank før var ikke det samme som nå, nå gjør han jo alt bare, ikke sant, enkelt. Du snakker med en menneske, eller du trenger ikke å snakke med en menneske engang. De har klart på en måte å få til noen fintech-løsninger som funker.

Og så er det noen som har begynt å strømme mat. Du begynner å få litt mat, i hvert fall på Østlandet, som får mat levert hjem, også nå spesielt i koronatid, hvor det er mye mer aktuelt enn noen gang. Du sitter hjemme og har handlisten, og så pusher du den ut, og så får du det levert klokka syv om morgenen til en rimelig pris.

Og så er det jo, og Sindre sa jo på en måte at han er jo på en måte gjennom sine foreldre også opplært i at ting skal eies. Vi er jo mestre i å eie bolig, vi er mestre i å eie kytter, vi skal eie bil i motsetning til danskene for eksempel. Så jeg ser jo for meg at for eksempel både det med å eie et hus eller leilighet vil bli mye mer populært fremover. Fordi

hvis man skal se, altså nå er det helt ekssepsjonelt i Norge vi favoriserer jo på en måte kjøp av bolig, du får fradrag og det er jo prisvekst og gudhet men hvis man skal tenke sirkulært på det, tenke at skal vi ta opp mye ressurser, skal vi bygge så mye bla bla bla, så kan det enda at det må stimuleres mer til leie for eksempel og han var ikke han var ikke, jeg synes ikke det han måtte ikke i sin egen leilighet eller eie det før ganske lenge eventuelt

Og så var det det med bil. Bil er jo for en måte i Norge spørsmålet litt sånn hvor du bor da. Nå bodde han, jeg tror det var Linnane faktisk han holdt til. Noen ganger så må du faktisk ha en bil når du trenger det. Fordi du skal et eller annet og da må ting være så tilgjengelig. Så i det bilparkdelingsøkonomi innen bil er så strømlinjeformet at du ikke trenger å

som barnefar i det mest tekniske trenger å planlegge det to dager i forveien, så måtte det la det seg gjøre. Selvkjørende biler, la oss si det kommer da. Bilene blir etanom, og du kan trykke på en knapp, og så kommer Volvos nye bil utenfor oppvarmet. Du kan ta med barna til løpetrening, eller skitrening. Så vil dette her umiddelbart bare være en del av hverdagen. Det vil ikke være noe vi pusher eller må gjøre. Det er bare

Ja, men det står jo bare en bil der ute. Det er den vi hopper i, og den er så klart el, og den er plott den på akkurat så mye utslipp som jeg har i min pakke i løpet av et år. Og jeg tror at med alle disse løsningene som eventuelt vil komme, så tror jeg ikke Sinder38 har noe imot å strømme noe. Det er veldig lite ting jeg ser på meg at du må eie. Det er veldig... Og da vil du jo på en måte bruke den da.

være mye mer lønnsom. Vi pleier å stille studentene våre det spørsmålet til semester. For semester har vi ca. 200 som sitter i auditoriet. Vi spør deg

Gi oss eksempel på ting som aldri kan bli en tjeneste. Ting du aldri kan... Jeg husker at en av de tidligere var gifteringen. Sveinong, han mener jo at gifteringen burde vi nettopp av mange ulike grunner ha leie i morda. 50% skiller seg jo. Og så tenk å kunne bake inn, du skal fortsette å lage sjøkommet, men tenk å kunne bake inn at hvert femte år du holder så får du en diamant.

og da har du ikke lyst til å liksom på tredje året, fjerde året da har du ikke lyst til, da kanskje du orker en diamant til, og da har du aldri investert såpass mye i den, og så vil det dette her vil jo bare oppgraderes i pakka, ikke sant, så den jeg har tro på dette konseptet, altså jeg har av flere grunner, men den til siden av Jacob, du var på vei til et annet resonemang der

Det er jo færre og færre ting der jeg nevner som eksempel på ting som vi liksom må eie, og jeg tror jo at sånn sett er platsamling en god eksempel, for hvis noe som er så tett på identiteten til folk

kan gjøres opp en digital tilgangstjeneste, da kan det aller flest ting det. Og det er jo en av våre veldig tydelige spådom hos oss i mange år, er jo at vi kommer til å føle behovet for å eie mindre og mindre og mindre. Vi vil måtte vite at det er der, sånn akkurat som du betyr med den bilen, den må stå der når du skal på skitreninger, men å eie den er jo egentlig helt underordnet.

Hvis vi skal nærme oss kanskje en slik avslutning her, kommer det nye sjokk, Kristian? Kommer du nå til å bli sirkulær Kristian fremover? Eller hva er planene fremover?

Jeg tror jo NRK har miljøet veldig høyt på agendaen i 2021. Og det tror jeg gjør at vi kommer til å komme mange nye prosjekter, enten om det er innen TV eller nett eller podder. Så det kommer til å komme mange sjokk, men samtidig så

Så tror jeg også at vi kommer til å lage ting for spesifikke målgrupper. Det ser vi jo nå at dette slår veldig bredt. Men det kan være at vi kommer til å lage noe som er spesifikt for barn, for eksempel. I gammeldagen var jeg blekkulf, men vi kommer til å lage mer mot dem som gjør at de...

adopterer denne måten å leve på på tidligere stadier også kommer vi til å definere andre ting som kanskje kan være rett for eksempel for kvinne 32 det er sånn vi jobber nå hva er det kvinne 32 som kanskje det kan også være klær for eksempel men andre ting hvilke områder er det vi må sjokere de på sånn at de endrer sitt bruksmønster og sin adferd da

Så jeg er helt sikker på at det kommer mye, og så vil vi nok pushe litt mer på den der lønnsomhetssiden, for vi ser at

Vi ser at programmer som luksusfellen og i lomma på Silje, vi vet at folk, nå er det fortsatt så mange permitterte for eksempel, som har utfordringer i økonomien. Så vi ser at det å få ekstra ting, ekstra penger i lomboka ved at vi hjelper dem, det trenger de. Hvis man da klarer å både tenke grønt og tenke lombok, så er det bra. Så det kommer nye sjokk, så det er bare å

La seg sjokere!

Dagfinn Høybrotten og Jenny Skavlander. Og det å utforske begge disse sidene, det er jo det vi holder på med, og det er jo det vi gleder oss over å se at dere i NRK tar det på så stort alvor, og likevel med så stor underholdning og engasjement.

Men vi har lært av de beste, vet dere. Det vi har lært av Peder Snedergjøsen, ikke sant? Og det startet jo på mange år siden for vår del, og det tar tid for at vi også kommer med sånne programmer, og sånn tid vil det også ta for næringslivet offentlig. Men Christian, jeg husker det møtet vi satt der, det var et stort om, det var hele FDI-redaksjonen. Det var det på Jonsørket, vet du.

Og så snakket vi, og så opplevde vi at dere skakket på hodet og tittet på oss. Ja, det er greit dette her, men hvordan skal vi ta det derfra? Selv om vi tenker at vi kommer med mye eksempel, for vi jobber jo veldig tett på næringsliv og folk, ikke sant? Og dette er noen år siden, så vi var nok kanskje enda litt mer imot teoretisk enn vi gjør i dag, ikke sant? Og så skakket dere på hodet og så ja, men hvordan sånn, og hvordan slik, og hva vil det bety, og

For da var det opp mot klima, og det er jo superabstrakt. Det er et eller annet her i lufta som gjør et eller annet. Og så kom plast, og så gikk dere inn på mat, og så gikk dere inn på sirkulære økonomi, som er mer konkret og sånne ting. Og så er dere flinke til å pakke det inn og presentere det. Men dere begynte å stille oss spørsmål som hjalp oss veldig også. Og det var opp mot et program hvor vi var med på Gardermoen, en diger livesending.

med masse folk, og folk sto der med is, og det kokte der og pratet der. Ja, ja, ja. Og vi skulle jo ha en sånn svær livesending nå også, egentlig hadde det ikke vært korona nå, så hadde vi kjørt teppelagt siste sendingen med

med det da. Husker du hva som skjedde på Gardermoen på den lagsendingen? Akkurat da jeg hadde lagt sjakk opp at de som hadde introdusert oss, så gikk jo hele satellitten over hele Europa ned. Det er ganske vilt. Det er en av de få gangene i EBU sin historie hvor det har skjedd. Og det...

Sveinoms hypoteser var at det var sin karisma som smulet. Ja, det var det. Det var konene våre som sa at vi har for stort ego, at vi bare krasja satellitten. Så det var bare vår feil.

Men dette her har vært superinspirerende, Kristian. Tusen takk for praten. Jeg gleder oss til å fortsette praten i ulike kanaler og lære sammen med dere. For det er det som er poenget mitt her. Man lærer jo av hverandre i dette her, og vi forsker jo på et praksisfelt som også utvikler seg. Så for oss...

at dere gjør det dere gjør, det er viktig for oss og vår forståelse, også trigger oss på å kommunisere det vi driver med på en annen måte. Så dette er absolutt et samspill, så tusen takk for det. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.